Flerkulturelle virkeligheter i et monokulturelt helsevesen hvilke utfordringer for migrasjonshelse som fagutviklingsfelt?

Transkript

1 Flerkulturelle virkeligheter i et monokulturelt helsevesen hvilke utfordringer for migrasjonshelse som fagutviklingsfelt? Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet, 26. april 2013 Inger Daae-Qvale Høgskolelektor Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

2 Flerkulturell kompetanse i profesjonsutøvelse - noen premisser for håndtering av mangfold 1. Flerkulturell befolkningsgruppe (her: ikke-etniske minoriteter) - Mønstre av likhet og variasjon - Generasjonsløp alder og kjønn strukturerer samspill og posisjoner - Migrasjon som prosess gjennom tid og sted oppbrudd, vinning og tap 2. Minoritet/majoritet i samspill (Vi/De): Kulturell kvalifisering vs. kulturell diskvalifisering - Manglende identifikasjon kontrasterende atferd Definisjonsmakt relasjon og situasjon (makt-avmakt-motmakt) 3. Helse, sykdom og behandling som kulturelle system (diskurs/aktør) Kunnskapssystem lært og sosialisert disponerer for variasjon i atferd og uttrykk 4. Oversettelsesproblematikk Fortolkning av innhold og mening: Hvilken forventet atferd mellom profesjon og bruker? Løsningsorientering eller opphopning av avmaktssituasjoner?

3 Flerkulturell kompetanse som tema i profesjonsdanning/utøvelse Begrep til å reflektere og analysere flerkulturalitet på individ- gruppe- og samfunnsnivå Bevisstgjøre profesjonell selvforståelse i håndtering av flerkulturalitet Selvrefleksjon i profesjonsutøvelse forstå oss selv i møte med den andre Håndtering av «annerledeshet» i fagfelt evne til gjenkjennbarhet og relative fortolkninger (Daae-Qvale 2009)

4 Flerkulturell kompetanseutvikling sett i lys av institusjonelle og faglige rammer Likeverdige tjenester en tvetydig rettesnor? Ulik behandling for å oppnå likeverd? Lik behandling gir likeverdig opplevelse? Likhet skaper problem med forskjellighet? Forestilt likhet kan underkommunisere forskjeller gjøre forskjeller irrelevant? Normalitet vs. avvik? (Gullestad 2002) Minoritetsgrupper: Likeverdig behandling i helsespørsmål: å bli møtt ut i fra egne forutsetninger i et etablert norsk helsevesen? Forskjeller er relevant og komplekst ikke nødvendigvis kompliserende Metodisk relativisme som teoretisk og praktisk tilnærming. Manglende flerkulturell kompetanse i en fortolkende kontekst? Compliance non-compliance? Interseksjonalitet: Forsterkende variabler i samspill. Pasienters forhandlingsposisjon med profesjonene (makthierarki og maktrelasjon)? Minoriteter som kategori av religion, etnisitet eller kultur hvilke konsekvenser for muligheter til å identifisere seg og å bli identifisert?

5 Kropp og helse som kulturell kommunikasjon autonomi, gruppe- og samfunnskontroll? Frihet til? Frihet fra? Kontroll over egen kropp? Kontrollert av andre?

6 Kroppens symbolske betydning sosialt og kulturelt definerer samtidig moralske implikasjoner (ære/skam) Ærbarhet vs. skam, krenkelse, vanære som individ eller representasjon for et «alle» Kropp som et system fra omgivelser - gjennom atferd og kleskoder Kroppen som grunnsymbol for avgrensning av innside og utside (Douglas 1997, Solheim 1998)

7 Det monokulturelle vs. det flerkulturelle - noen eksempler Statlige institusjoner: Kvalifiseringsarenaer for likeverd Institusjonalisert samfunnspraksis, helsegevinster er definert Inkluderer gjennom bearbeiding av annerledeshet (alle skal med) Medisinske systemer som kulturelle konstruksjoner Naturalistiske, personalistiske, naturvitenskapelige som relative kunnskapsunivers ofte med parallelle løp Noen perspektiv: Tro, skjebnetro som grunnleggende forklaringer på hvorfor sykdom oppstår? Sykdom som tabu eller stigma? Kommunikasjon om sykdom: Åpenhet (ord forløser) vs. lukkethet (ord befester)? Helsepersonell som eksperter og autoriteter? Kommunikasjon av helse sykdom og behandling i Norge (også et ritual?) Egenomsorg og selvregulering sykdom som rasjonelle forklaringer Å regulere seg selv er å bære et moralsk ansvar? Bruk av begreper og fagterminologi i en vestlig, naturvitenskapelig kontekst Åpenhet og autonomi som fokus Dialogbasert kommunikasjon Anamnesens struktur i Norge: fakta, følelser og relevans Hvilken konsekvens for en flerkulturell befolkning mht: Klassifikasjon Kvalitetssikring, (tillit mistillit - risiko)? (Petersen 1996, 1997)

8 Premiss: Mangfold og likeverd som politisk dagsorden Offentlig ansatte: Aktøransvar i etnisk likestillingsarbeid (St. meld 49, ) og (St.meld.6, ) Visjon: mangfold som ressurs (kompleksitet?) Praksis: Forskjeller som problematisk (kompliserende?) Ressursorientering konvertering til norskhet Bli som oss mister kulturelle attributter Usynliggjøring ignorering Ta skikken dit de kommer Problemorientering kompliserende Hører ikke på oss, gjør ikke som vi sier, møter ikke opp, trekker rasismekortet Daae-Qvale 2009, )

9 Konstruksjon av minoritetsdiskurs i helsesektoren Utfordringer knyttet til samsvar mellom visjoner, handlinger og holdninger? Eks I: Minoritetspasienter oppleves ikke problemfylt samspill med minoritetspasienter går bra - Evne til metodisk relativisme - Flerkulturell kompetanse som fagutvikling og felles ansvar Eks II : Minoritetspasienter som problemfylt tilskrives gjennom negative kategorier Negativ stereotypisering av minoriteter: Patriarkalske menn, undertrykte kvinner Kommer de nå igjen jeg er lei av den gruppen der Det lukter fremmedkulturelt her «De» bråker og bærer seg så fort det er noe Eks III: Helsepersonellets diskursive felt (teori og praksis) trues Her skal det ikke være mer teori her skal vi være praktiske (= følge prosedyrer) VI opplever en testing av grenser De respekterer ikke alltid vårt system Personalet som offer for andres utillatelighet: Hvor mye skal vi tåle av den gruppa der? Hvor mye skal vi kunne? Må vi kunne alt om «Dem»? «De» trekker rasisme- og religionskortet Eks IV: Helsepersonell kompenserer for manglende handlingskompetanse v/rigiditet Likeverdighet = likedan: Her skal alle behandles likt «De» får innrette seg «De» må ikke tro de skal ha noen fordeler bare fordi (manglende språk, manglende evne til å forstå/innrette seg.. osv) (Daae-Qvale, feltarbeid, upublisert 2012)

10 Institusjonelle rammer for flerkulturell fagutvikling noen premisser eller begrep å arbeide ut i fra: Iscenesetting av endrings- og omstillingsprosesser Profesjonsutøvelse aktør/diskurs? Språk og sosiale handlinger i påvirkning: Vedlikehold eller endring? Institusjonspraksis ildsjeler/ felles forpliktelse? Ressurser av tid, kunnskap og personell? Status for flerkulturelt fagfeltet høy/lav? Flerkulturelle samfunn som en sosial dimensjon (relasjon, situasjon og prosess) (Daae-Qvale 2006, 2009,2012, Vike 2004)

11 Flerkulturell profesjonsutøvelse aktør og diskurs Når likhet som premiss utfordres: Annerledeshet i fagfelt Opplevelse av Usikkerhet manglende handlingskompetanse Asymmetri manglende gjenkjennbarhet Institusjonelle rytmeforstyrrelser slik gjør vi ikke her Praksisregulerende prosedyrer de praktiske handlingene er kommunikasjon sårbar/immun for kritikk Informasjonsvegring og tap av data, kunnskap Posisjonsforskyvelse Profesjonsutøver ikke brukere/kolleger i fokus Profesjonsutøver får et problem ved å skulle hanskes med et problem (brukere/kolleger) (Daae-Qvale 2006, 2009)

12 Lederansvar og flerkulturell kompetansebygging Synlige ledere Involverer seg Ansvarliggjør alle medlemmer Ledere som visjonære pådrivere Ingen felles forpliktende strategier for institusjonens flerkulturelle liv? Konsekvens: Ansatte får trekke i forskjellige retninger (tekst og undertekst polarisering og gråsoner) Subkulturer undergraver og undergraves Desentralisering av institusjonens flerkulturelle liv (ressurser og dilemmaer) (Daae-Qvale 2006, 2009, 2012) 12

13 Profesjonspraksis - roller, posisjon og makt hva slags profesjonell selvforståelse? Synlige uniformerte i det offentlige rom Forventninger knyttet til rolle Ekspertkunnskap autoritet og makt Utsatt for risiko Ansikt til - ansiktrelasjon en viss avstand Tilskuere handlinger kan iakttas, (positiv/negativ tilbakemelding) Selvforståelse i refleksjon av egen praksis Læringsaspekter som kritikk, snarere enn kritisk blikk mot egen praksis? Immunisering av praksis? «Det jeg gjør er den jeg er» (Goffman 1992, Grimen 2008, Daae-Qvale 2009)

14 Flerkulturell profesjonsutøvelse aktører og diskurs Portvokter Bevare, reprodusere etablert profesjonsutøvelse? Definisjonsrett over fagfelts innhold/praksis (eierskap)? Marginalisering av flerkulturelle brukergrupper Egenmarginalisering i profesjonsfelt/utøvelse Portåpner Bevisstgjøre faglig selvforståelse Våge kritisk blikk mot eget fagfelt hvilken risiko og dilemmaer? Tåle å stå i usikkerhet - endring av praksis og roller? Håndtere lojalitetsutfordringer Utfordre pendling mellom ulike meningssystem (Båtnes 2006, Vike 2004) 14

15 Konsekvenser ved å ignorere flerkulturelt aktør- og fagansvar Pasienters/brukergruppers eksistensielle erfaringer blir ikke kjent Pasienters/brukergruppers demokratiske deltakelse reduseres/opphøres Fravær av offentlige profesjonsdiskurser

16 Fra visjon til forpliktende virkelighet ting tar tid resultater synliggjøres: "Kommunikasjon med innvandrere handler ikke bare om tolketjenester. Kommunikasjonsproblemer kan skyldes for eksempel ulik sykdomsforståelse. Det er derfor behov for å tenke nytt og bredt for å utvikle verktøy som kan bidra til bedre kommunikasjon. Ett eksempel er Oslo universitetssykehus som i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus har lagt til rette for at deres ansatte kan videreutdanne seg til «kulturelle veiledere». (St.meld.6, :66. Helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap)

17 Litteratur Bourdieu, P. (1995): Distinksjonen. Pax forlag A/S. Båtnes, P.I. (2006): Å forvalte sin kunnskap i kulturelt utsatte posisjoner om formidling av frimodighet. I: Greek, Jonsmoen (red): Utfordringer i flerkultrell formidling HiO rapport nr. 30. Daae-Qvale, I (2006): Ønske det, ville det, gjøre det med Om forankring av flerkulturell kompetanse i offentlig sektor. I: Greek, Jonsmoen (red): Utfordringer i flerkulturell formidling HiO rapport nr. 30. Daae-Qvale, I (2009): Minoritetselever i videregående skole ressursorientering, usynliggjøring og problemfokus I: Eide, Qureshi, Rugkåsa, Vike (red): I: Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk. Douglas, M. (1997): Rent og urent. En analyse av forestillinger omkring urenhet og tabuer. Pax forlag A/S. Eriksen, T.,H., Sørheim, T. A. (2006): Kulturforskjeller i praksis. Gyldedal Akademisk. Foucault, M. (1971): Diskursen orden. Spartacus Forlag A/S Goffman, E. (1975): Stigma. Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag A.S., Copenhagen Gullestad, M: (2002): Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget. Grimen, H. (2008): Profesjon og kunnskap. I: Molander, A., Terum, L.I. (red) (2008): Profesjonsstudier. Universitetsforlaget Helman C. (2007). Culture, health and illness. John Wrights & Sons, Bristol. Ingstad, B. (2007): Medisinsk antropologi. En innføring. Fagbokforlaget. Petersen, A (1996): Risk and the regulated self:the discourse of health promotions as politics of uncertainy. Aust N Z Sociol (119: 1-16). Petersen, A (1997): Risk, governance and the new public health. I: Petersen, A., Bunton, R.(red): Foucault, health and medicine. London, Routledge. Scollon, R. & Scollon, S. (2012): Intercultural Communication. Wiley-Blackwell. Ltd. Solheim, J. (1998): Den åpne kroppen. Om kjønnssymbolikk i moderne kultur. Pax Forlag Sollund, R.A. (2007). Tatt for en annen. Gyldendal Akademisk Stortingsmeldin nr. 6. ( ): En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Stortingsmelding nr. 49. ( ) :Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Vike, H. (2004). Velferd uten grenser. Akribe.