Emneplan for Flerkulturell fagkompetanse 2 (30 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for Flerkulturell fagkompetanse 2 (30 studiepoeng) Intercultural Professional Competence 2 (30 ECTS) Studieprogramkode: FKF2 Emnekode: FKF6200 Deltid Emneplanen er godkjent av styret for Høgskolen i Oslo Siste endring godkjent av studieutvalget ved LUI Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 1

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Forkunnskapskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 3 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse... 5 Vurdering... 5 Pensum

3 Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus har siden høsten 1997 tilbudt videreutdanning i Flerkulturell fagkompetanse 2 (fram til våren 2013 med navnet Flerkulturell forståelse 2). Videreutdanning i flerkulturell fagkompetanse tilbys som to påfølgende nivåer kalt Flerkulturell fagkompetanse 1 og 2 (FKF1 og FKF2). FKF2 er et deltidsstudium som går over ett studieår og gir 30 studiepoeng. Tematikk for studiet FKF2 Mål for studiet er å fremme kompetanse for yrkes- og profesjonsutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Fokus er velferdsstaten som samhandlingsarena mellom yrkes- og profesjonsutøvere og flerkulturelle brukergrupper. Studiet er preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Det vil derfor bli lagt betydelig vekt på studentenes personlige og yrkesmessige erfaring. Målgruppe Studiet er utviklet for å møte behov hos profesjonsutøvere som arbeider med flerkulturelle problemstillinger. Opptakskrav For opptak til FKF2 kreves fullført og bestått FKF1 eller tilsvarende utdanning på minst 30 studiepoeng. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har analytisk kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, forskning og metode innen det flerkulturelle fagfeltet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå har analytisk kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst Ferdigheter Studenten har evne til å håndtere flerkulturelle problemstillinger i sin yrkesutøvelse - gjennom refleksjon av egen og andres virkelighetsforståelse - gjennom tverrfaglig samarbeid Generell kompetanse Studenten har evne til både muntlig og skriftlig analyse av flerkulturelle problemstillinger har evne til å veilede kolleger og brukergrupper i flerkulturelle problemstillinger har evne til å ta initiativ til å forklare og håndtere flerkulturelle problemstillinger i sin yrkesutøvelse Innhold Studiet består av fire hovedtema, gjennomført som fire samlinger: 3

4 1. Internasjonalisering og flerkulturalitet som et offentlig anliggende Internasjonale og nasjonale menneskerettigheter og lovverk knyttet til migranter, urfolk og nasjonale minoriteter Makt og ansvar i offentlig sektor den skandinaviske velferdsmodell i møte med en flerkulturell brukergruppe Migrasjon og integrering: perspektiv på individ-, gruppe- og samfunnsnivå (mikro-, meso- og makronivå) 2. Profesjonsutøvelse og flerkulturelt ansvar Profesjonsdiskurser drøftet opp mot et flerkulturelt brukerperspektiv Spesialisering av samfunnstjenester - hvilke konsekvenser for et flerkulturelt samfunn Profesjoner som premissleverandører til flerkulturelle brukergrupper, system og individ i samspill 3. Livsløp og migrasjon i lys av subjektposisjoner Migrasjonsprossesser og livsritualer Migrasjon og konstruksjon av sted og rom (place and space) Migrasjon alder, kjønn, roller og posisjon Kompetanse og marginalitet: Konsekvenser for inkludering i arbeid, utdanning, helse og samfunn 4. Flerkulturell formidling kunnskaper og handlinger Flerkulturell kompetanse som danningsprosess: kunnskap, holdning og handling Institusjonell forankring av flerkulturell kompetanse kollegarelasjoner og lederansvar i spenningsfeltet mellom mot og motstand Majoritets- og minoritetsstemmer i den offentlige debatt aktører, tradisjoner, premisser diskurs og retorikk Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper. Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonsnotatene. Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene tar med seg fra eget praksisfelt. Det skal videre være et mål at man finner fram til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid. FKF2 tilbys som deltidsstudium over to semester. I studiet inngår fire konsentrerte undervisningssamlinger. Samlingene går over tre dager og foregår på virkedager. Fordi deltidsstudenten i stor grad arbeider alene, legges det et stort ansvar på den enkelte i forhold til egen læring, arbeidsinnsats og selvdisiplin. Studiet er organisert på følgende måte: a) Selvstudier med bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, ulike medier samt veiledning ved lærer/fagperson i forbindelse med refleksjonsnotater. b) Kollokviegrupper som studentene oppfordres til å starte opp og drive selv for å få maksimalt utbytte av studiet. Dette anbefales både i forbindelse med å diskutere pensum og å skrive refleksjonsnotater. 4

5 c) Samlinger med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. I et holdningsskapende studium som FKF2 er det viktig at det utvikles en kullidentitet og at samlingene åpner for direkte kontakt mellom faglærere, forelesere og studenter, samt studentene i mellom. d) Veiledning kan gis både til enkeltstudenter og til kollokviegrupper gjennom telefon, e-post, skriftlig eller som samtaler ansikt til ansikt. Studentene kan ta opp så vel faglige som pedagogisk-metodiske spørsmål. Hensikten med veiledningen er å hjelpe studentene til å utnytte og koordinere de ulike komponentene som inngår i studiet, slik at de får størst mulig utbytte av opplegget som helhet. Når det gjelder veiledning knyttet til refleksjonsnotatene, understrekes det at det er studentene selv som har det hele og fulle ansvar for utforming av innhold og ferdigstilling av notatene. Veileder kan komme med ideer og forslag under arbeidet, men har ikke ansvar for resultatet. Tilbakemeldingene skal beskrive styrker og svakheter ved notatene. Studentene kan arbeide videre med de enkelte notatene helt til fristen for innlevering av mappen med begge notatene. Mappen danner grunnlag for vurdering. Faglig og pedagogisk ansvarlige for studiet vil være ansvarlig for veiledningen, men veiledningsressurser fra lokale fagmiljøer kan trekkes inn. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før mappeeksamen kan avlegges: 1. To refleksjonsnotat innlevert til veiledning innen fastsatte frister, hvert på ca ord (+/- 10 %). Notatene er relatert til samlingene og det gis veiledning fra fagansvarlig når notatene leveres innen oppgitte frister. 2. Deltagelse i tre forumdiskusjoner på Fronter med minst ett selvstendig innlegg og tre kommentarer til medstudenters innlegg. Faglærer formulerer en gitt problemstilling som studentene skal diskutere. Studentene anvender pensumlitteratur i diskusjon av problemstillingen. 3. Innlevering av selvvalgt pensum til faglærer innen fastsatt frist. Sykemelding fritar ikke for arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Krav om tilstedeværelse: Studenten har 80 % tilstedeværelsesplikt på samlingene. Studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Det er derfor krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter. Studenten må ha gyldig grunn for fravær, dokumentert ved legeerklæring, eller at arbeidsgiver dokumenterer krav om tilstedeværelse på arbeidsplassen. Vurdering Mappeinnlevering Mappen består av de to refleksjonsnotatene med tilbakemeldingene fra faglærer/veileder. Studenten sørger selv for å gjøre eventuelle justeringer/forbedringer i de enkelte notater. Disse må være utført før innleveringsfrist av mappen. 5

6 Mappen vurderes av intern og ekstern sensor. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Eventuelle markerte avvik mellom intern og ekstern sensors vurdering drøftes på samsensurmøtet. Det faglige resultatet av denne diskusjonen tar intern sensor hensyn til ved sensureringen av alle eksamensbesvarelser. Karakterskala Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Ny/utsatt eksamen Dersom mappen får karakteren F (ikke bestått), leveres en omarbeidet og forbedret versjon av mappen til påfølgende ny/utsatt eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på bestått eksamen, må velge nye tema for de to refleksjonsnotatene. Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Pensum Pensum omfatter 1727 sider, i tillegg kommer 300 sider som skal være selvvalgt litteratur. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og være godkjent av studieleder. Selvvalgt litteratur, 300 sider til refleksjonsnotater. Litteraturen til denne delen av studiet velges av studentene selv, men den må godkjennes av veileder i forbindelse med skriving av notatene. 6

7 Obligatoriske bøker: Berg, B., Ask,T. (red.) Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Universitetsforlaget. (219 s) Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring? Universitetsforlaget (130 s.) Eide, K., Qureshi, A.N., Rugkåsa, M., Vike, H. (2008). Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk (224 s.) Fuglerud, Ø. og Eriksen, T.H. (red.). (2007). Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Pax forlag, Oslo. (310 s.) Høstmælingen, Njål. (2007). Hva er menneskerettigheter. Universitetsforlaget (120s.) Rugkåsa, M. (2012). Likhetens dilemma. Om sivilisering og integrasjon i den velferdsambisiøse norske stat. Gyldendal Akademisk. (183 s.) Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten. Universitetsforlaget. (180 s.) Valgfrie alternativer på pensum studenten kan velge en av disse 4 bøkene, og setter opp 200 sider i boken som pensum: Andersson, M., Jacobsen, C.M., Rogstad, J., Vestel, V. (2012). Kritiske hendelser Nye stemmer. Politisk engasjement og transnasjonal orientering i det nye Norge. (200 s.) Berg, B. Innvandring og funksjonshemning. (2012) Universitetsforlaget (200 s.) Eide, K. (red). (2012). Barn på flukt.. Gyldendal Akademisk. (200s.) Leseth, A. og Solbrække, K.N (red.). (2011). Profesjon, kjønn og etnisitet.. Cappelen Damm Akademisk, Latvia. (200 s.) Artikler: Berg, B., Fladstad, T. og Lauritsen, K. (2006). Fra fortelling til fortolkning. I Kvinneliv i eksil. Gyldendal Akademisk, Oslo (9s.) Båtnes, P. I. (2006). Å forvalte sine kunnskaper i kulturelt utsatte posisjoner om formidling og frimodighet. I Greek, M. og Jonsmoen, K.M. (red) Utfordring i flerkulturell formidling. HiO-rapport nr. 30.(15 s.) Danielsen,K., Moen, B. og Helset, A. (2004). Transnasjonale og nasjonale eldreliv. En studie av stedets og hjemmets betydning i eldre år. I Øivind Fuglerud (red.) Andre bilder av De Andre. Pax forlag A/S; Oslo. (30s.) Døving, C.A., Kraft, S.E. (2013) Den kristne kulturarven om verdier, norskhet og politikk. I: Døving, C.A., Kraft, S.E. Religion i pressen. Universitetsforlaget. (23 s.) Gressgård,R. og Jacobsen, C. (2008). Krevende toleranse: Islam og homoseksualitet. I Tidsskrift for kjønnsforskning 32(2). (30s.) Kjeldstadli, K. (2008). Klasseallianse og kulturmangfold. I Sammensatte samfunn. Pax forlag A/S, Oslo. (20s.) 7

8 Moen, B. (2004). Omsorg og ansvar for minoritetsetniske eldre. I Randi Nord, Grethe Eilertsen og Torhild Bjerkreim (red.) Eldre i en brytningstid. Gyldendal Akademisk, Oslo (10 s.) Turner, V. M. (1999). Midt i mellom. Liminalfasen i overgangsriter. S forord s I Gennep van: Rites de pasage. Overgangsriter. Pax Forlag A/S, Oslo. (24 s.) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 8