Emneplan for flerkulturell forståelse i tolking (15 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for flerkulturell forståelse i tolking (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Multicultural Perspectives in Interpreting (15 ECTS) Deltidsstudium over ett semester Emneplanen er godkjent av rektor 22. desember Siste revisjon er godkjent av prodekan på fullmakt 25. juni Redaksjonelle endringer foretatt 17. april Innledning Flerkulturell forståelse i tolking er et deltidsstudium på 15 studiepoeng med undervisning over ett semester. Studiet skal bidra til refleksjon og bevissthet om tolken som individ og yrkesutøver i et flerkulturelt samfunn, samt tolkefunksjonen i den institusjonelle samtalen og i et bredere samfunnsperspektiv. Studiet skal bidra til å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i yrkesutøvelsen for tolker. Opptakskrav Opptakskravet er bestått eksamen i Tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) eller tilsvarende. Det tas opp studenter med ulike tolkespråk. Nærmere informasjon om rangering av kvalifiserte søkere finnes i Vedlegg 1 på side 5. Målgruppe Målgruppen for studiet er tolker som arbeider for offentlig sektor i Norge. Læringsutbytte Etter gjennomført studium har studenten følgende læringsutbytte: Kunnskap - har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle feltet - har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst Ferdigheter - har evne til å anlegge et flerfaglig helhetsperspektiv på praktiske og teoretiske problemstillinger vedrørende tolkens yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst Generell kompetanse - kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer og gjennomføre reflekterte vurderinger - kan gi en skriftlig refleksjon over en eller flere utfordringer knyttet til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle feltet 1

2 Innhold Det legges vekt på å skape forståelse for sentrale begreper og temaer innen flerkulturell forståelse. Refleksjonen knyttes til begreper som har særlig relevans for tolkens yrkesutøvelse. Studiet består av tre hovedtema, som henholdsvis danner basis for tre samlinger: 1. Sentrale begreper Identitet, status og rolle Individ, kultur og habitus Stigmatisering, stereotypier og etnosentrisme 2. Identitetskonstruksjon i et flerkulturelt samfunn Selvpresentasjon og livspolitikk Livsløp og utdanningsnivå Profesjonsidentiteter Religion og migrasjon 3. Profesjonsspesifikk kommunikasjon og diskurser Persepsjon, fordommer, tabuer og tillit Språklige registre; gester, signaler, slang og fagspråk Kompetanse og danning Tabuer og uuttalte tema Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert med basis i 3 samlinger á 2 eller 3 dager på Høgskolen i Oslo og Akershus. Samlingene er fortrinnsvis lagt til ukedager, eller alternativt til en kombinasjon av ukedager og helg. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger, seminarer, diskusjonsgrupper, øvingsoppgaver og plenumsdiskusjoner. I studiets læringsaktiviteter inngår også deltakelse i forumdiskusjoner på den nettbaserte læringsplattformen Fronter, samt at det tilbys veiledning av refleksjonsnotater. Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning, nettbaserte forumdiskusjoner og refleksjonsnotatene. Læringsaktivitetene vil være konkrete og skal knytte lærestoffet til tolkenes yrkeshverdag. Studiet skal bidra til at flerkulturell bevissthet og refleksjon blir sentrale elementer i tolkernes yrkesutøvelse. Det legges vekt på at tenkningen og forståelsen er så konkret, yrkesnær og praktisk gjennomførbar som mulig. Derfor vil studentene arbeide med refleksjonsnotater basert på observasjoner og erfaringer i forbindelse med yrkesutøvelsen. Samlingene ledes av lærere fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidskrav e skal levere to refleksjonsnotater til oppgitte frister. Notatene inngår i studentens eksamensmappe. e skal delta på alle forumdiskusjonene på høgskolens nettbaserte læringsplattform med minimum ett selvstendig innlegg og tre kommentarer hver gang. Det kreves et minimum av 75 % deltakelse i de organiserte læringsaktivitetene. En vesentlig grunn til kravet om obligatorisk deltakelse er at den enkelte studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner regnes som en viktig læringsressurs i studiet. 2

3 Vurdering Mappeinnlevering Avsluttende vurdering har form av en mappeeksamen. Mappen skal inneholde to refleksjonsnotater, hvert på 2000 ord (+/- 10 %). Mappen skal også inneholde veileders kommentarer på refleksjonsnotatene, samt en kort tekst som redegjør for hvordan studenten har forholdt seg til veileders kommentar på disse ( ord). Mappen skal leveres innen fastsatt frist. Mappen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Mappen vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier Betegnelse Vurderingskriterier Bestått dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser god forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. viser et godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene. Ikke bestått dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser liten forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. viser ikke tilstrekkelig refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene. Ny/utsatt eksamen Dersom mappen vurderes til ikke bestått, leveres en omarbeidet versjon til første påfølgende ny/utsatt eksamen. Tilsvarende gjelder for studenter med gyldig fravær. Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Pensum omfatter ca sider. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og være godkjent av instituttleder. Bøker Båtnes, P. I. og S. Egden, (red.) 2012: Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk (ca. 300 s.) Eriksen, T. H. og T. A. Sajjad, 2011: Kulturforskjeller i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk (258 s.) Artikler og bokkapitler* Båtnes, P.I. 2006: «Å forvalte sin kunnskap i kulturelt utsatte posisjoner om formidling av frimodighet», i Greek, M. og K. M. Jonsmoen, (red). Utfordringer i flerkulturell formidling. HiO rapport nr. 30. (12 s.) Døving, C. A. 2006: «Tryggheten er et annet sted», i Eriksen, T. H. (red.). Trygghet. Oslo, Universitetsforlaget (24 s.) 3

4 Døving, C. A. 2010: Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering. Oslo, Norges forskningsråd (33 s.) Felberg, T. R. og H. Skaaden, 2012: «The (de)construction of culture in interpreter-mediated medical discourse», i Linguistica Antverpiensia, New Series Themes in Translation Studies, nr. 11 (18 s.) Giddens, A. 1999: «Livspolitikkens frembrud», i Selvet og samfunnet under sen-moderniteten.. København, Hans Reitzels Forlag (24 s.) Goffman. E. 1992: «Innledning», i Vårt rollespill til daglig. Oslo, Pax. (13 s., hele boken er anbefalt lesning) Grimen, H. 2008: «Profesjon og tillit», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget (20 s.) Gule, L. 2014: «Krenkelser», i Klassekampen 8. mai 2014 (1 s.) Gule, L. 2008: «Profesjon og flerkulturalitet», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforlaget (18 s.) Mauss, M. 2004: «Kroppsteknikere», i Kropp og person to essays. Oslo, Cappelens upopulære skrifter (33s.) Nilsen, A. B. 2011: «Tolkemedierte samtaler makt og avmakt i offentlig sektor», i Norsk Filosofisk Tidsskrift, nr. 1. (23 s.) Nilsen, A. B. og T. R. Hitching, 2011: «Tolkemedierte samtaler: Et gjensyn med lingvistikken», i Sosiologisk tidsskrift, nr. 3. (18 s.) Parsons, T. 1968: «Professions», i D. Sills (red.). International Encyclopedia of the Social Sciences, nr. 12. New York, The Free Press (11 s.) Qureshi, N. A. 2009: «Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse», i Eide, K., N. A. Qureshi, M. Rugkåsa, og H. Vike (red.). Over profesjonelle barrierer. Oslo, Gyldendal Akademisk (24 s.) Scollon, R. og W. Scollon, 2001: Intercultural Communication. Oxford, Blackwell, Kap. 1-3 og kap. 7 (98 s.) Sørheim, T. A. 2008: «Kjønnsperspektivet i omsorg for funksjonshemmede i familier med etnisk minoritetsbakgrunn», i Grimen, H. og B. Ingstad (red.). Kulturelle perspektiv på sykdom og helse. Oslo, Universitetsforlaget (22 s.) Varvin, S. 2008: «Tolken som formidler av mening og kultur», i Flyktingpasienten. Oslo, Universitetsforlaget (12 s.) Wikan, U. 1994: «The Politics of Culture», i Generous Betrayal Politics of Culture in the New Europe. Chicago og London, The University of Chicago Press. (20 s.) Wilken, L. 2008: «Bourdieus begreper», i Pierre Bourdieu. Trondheim, Tapir Akademisk Forlag (20 s.) Ørvig, K. 2009: «Lost in Translation i møte med det offentlige», i Sosiologisk Tidsskrift, nr. 4 (19 s.) * Artiklene og bokkapitlene gjøres tilgjengelige på høgskolens nettbaserte læringsplattform. 4

5 Vedlegg 1 Rangering av søkere ved opptak til flerkulturell forståelse i tolking (15 studiepoeng) Poengberegning Det beregnes poeng på grunnlag av karakter(er) fra tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng). Karakteren(e) Bokstavkarakter Tallkarakter gir følgende poeng: Poeng 10 A B C D E Bestått = 6 poeng Det beregnes gjennomsnittspoeng av karakter på deleksamener forholdsmessig ut fra hvor mye de teller. Dersom én av karakterene er bestått, vil gjennomsnitt regnes ut på grunnlag av de graderte karakterene. Dersom det ikke er oppgitt andel i studiepoeng, regnes 50/50. Utdanning som gir tilleggspoeng Tilleggspoeng for autorisasjon: Institusjon Utdanning Poeng UiO Statsautorisasjon Tolk i 10 tolkespråket Tilleggspoeng for høyere utdanning: Utdanning Høyere utdanning over ett år utover opptaksgrunnlag Påbygningsenhet i tolking Poeng 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 3 poeng 1 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng Det gis to tilleggspoeng for søkere som står oppført i Norsk tolkeregister. Utenlandsk utdanning må være forhåndsgodkjent av NOKUT eller annen høyere utdanningsinstitusjon i Norge. 5