Emneplan for Flerkulturelt helsearbeid (30 studiepoeng)

Transkript

1 HH Emneplan for Flerkulturelt helsearbeid (30 studiepoeng) Multicultural Health Care (30 ECTS) Studieprogramkode: FKFHA Emnekode: FKFH6000 Deltid Emneplanen ble godkjent av rektor 20. august 2009 og revidert av studieutvalget 15. januar 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 1

2 Innledning Emnet Flerkulturelt helsearbeid har et omfang på 30 studiepoeng og er et deltidsstudium som går over ett studieår. Overordnet fokus er refleksjon over yrkesutøvernes rolle i en flerkulturell helseinstitusjon. Sentralt er velferdsstaten som kontekst for interaksjon mellom brukergrupper og helsepersonell. Studiet skal fremme kompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn og bidra til å videreutvikle yrkesutøveres teoretiske og analytiske kunnskap fra handlingsberedskap til handlingskompetanse i et flerkulturelt miljø. Studentene skal: skaffe seg innsikt i kulturelt betingede begrepsforskjeller knyttet til helse, sykdom og behandling bli bevisst på ansvar og roller som yrkesutøver i et flerkulturelt helsevesen tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i veiledning og kommunikasjon i et flerkulturelt fagog arbeidsmiljø Mål for studiet er videre at denne forståelsen skal gjenspeiles i studentenes praksis slik det kommer til uttrykk i to refleksjonsnotat som skrives i løpet av studiet. Målgruppe Studiet er utviklet for å møte behov hos yrkesutøvere som arbeider med flerkulturelle spørsmål knyttet til helse, sykdom og behandling i et flerkulturelt helsevesen. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse. Læringsutbytte Etter endt studium har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle feltet har kunnskap om yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst har kunnskap om veiledning i et flerkulturelt arbeidsmiljø Ferdigheter Studenten har evne til å veilede kolleger i flerkulturelle problemstillinger kan analysere flerkulturelle problemstillinger og gjennomføre reflekterte vurderinger Generell kompetanse Studenten kan reflektere over egen rolle som veileder har evne til å anlegge et flerfaglig helhetsperspektiv på praktiske og teoretiske problemstillinger vedrørende yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst 2

3 Innhold Studiet har fire hovedtemaer som integreres gjennom de fire samlingene: 1. Folkehelse i et migrasjonsperspektiv Sentrale begreper: kultur, identitet, samfunn, diskurs, marginalisering Immigrasjon i Norge Medisinsk antropologi Reproduktiv helse 2. Migrasjon som offentlig anliggende Migrasjon og integrering Livsløps- og migrasjonsprosesser Religion i diaspora og i kritiske situasjoner Makt og ansvar i offentlig sektor den skandinaviske velferdsmodell i møte med en flerkulturell brukergruppe. 3. Yrkesutøvelse i et flerkulturelt helsevesen ansvar og roller Profesjonsdiskurser drøftet opp mot et flerkulturelt brukerperspektiv Profesjoner som premissleverandører til flerkulturelle brukergrupper, system og individ i samspill Formell og uformell kompetanse: Konsekvenser for inkludering i arbeid, utdanning, helse og samfunn Implementering av flerkulturell kompetanse i helseinstitusjoner 4. Veiledningskompetanse i et flerkulturelt fag- og arbeidsmiljø Veiledning og flerkulturell kommunikasjon ansvar og roller Majoritets- og minoritetsstemmer i den offentlige debatt Flerkulturell kompetanse som danningsprosess: kunnskap, holdning og handling Organisering og arbeidsmåter Studiet er preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle problemstillinger. Siden det er et hovedmål for studiet å fremme kompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn, vil det bli lagt betydelig vekt på studentenes arbeid og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper. Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen, gruppearbeid og refleksjonsnotater. Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene tar med seg fra eget praksisfelt. Det skal videre være et mål at man finner fram til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid. Fordi deltidsstudenten i stor grad arbeider alene, legges det et stort ansvar på den enkelte for egen læring, arbeidsinnsats og selvdisiplin. Studiet er organisert på følgende måte: a) Selvstudier med bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, ulike medier samt veiledning ved lærer/fagperson i forbindelse med refleksjonsnotatene (se nedenfor). 3

4 b) Kollokviegrupper som studentene oppfordres til å starte opp og drive selv for å få maksimalt utbytte av studiet. Dette anbefales både i forbindelse med å diskutere pensum og skrive refleksjonsnotater. c) Samlinger med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. Det er fire samlinger à tre dager i løpet av studiet. I et holdningsskapende studium som flerkulturelt helsearbeid er det viktig at det utvikles en kullidentitet, og at samlingene åpner for direkte kontakt mellom faglærere, forelesere og studenter, samt studentene i mellom. Dette er også begrunnelsen for kravet om tilstedeværelse (se nedenfor). d) Veiledning gitt av lærer/fagperson. Veiledning kan gis til enkeltstudenter på digital læringsplattform. Studentene kan ta opp så vel faglige som pedagogisk-metodiske spørsmål. Hensikten med veiledningen er å hjelpe studentene til å utnytte og koordinere de ulike komponentene som inngår i studiet, slik at de får størst mulig utbytte av opplegget som helhet. Når det gjelder veiledning knyttet til refleksjonsnotatene, understrekes det at det er studentene selv som har det hele og fulle ansvar for utforming av innhold og ferdigstilling av notatet. Veileder kan komme med ideer og forslag under arbeidet, men har ikke ansvar for resultatet. Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om tilstedeværelse Arbeidskrav Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før mappeeksamen kan avlegges: 1. To refleksjonsnotater innlevert til veiledning innen fastsatte frister, hvert på ca ord (+/- 10 %). Det er innleveringen som skal godkjennes, vurderingen skjer først når notatene er lagt i mappe til eksamen (se under Vurdering). 2. Deltakelse i fire forumdiskusjoner på Fronter med minst ett selvstendig innlegg og tre kommentarer til medstudenters innlegg. 3. Innlevering av selvvalgt pensum til faglærer for godkjenning innen fastsatt frist. Sykemelding fritar ikke for arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist én gang. Ny frist for innlevering av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent når arbeidskravet er utført. Faglige aktiviteter med krav om tilstedeværelse 1. Studenten har 80 % tilstedeværelsesplikt totalt på de fire samlingene. Hvis studenten har mer enn 20 % fravær, kan vedkommende ikke gå opp til eksamen. Sykemelding fritar ikke for dette kravet. Vurdering Mappeinnlevering De to refleksjonsnotatene med tilbakemeldingene fra fagperson samles i en mappe. Studenten sørger selv for å gjøre eventuelle justeringer/forbedringer i de enkelte notater. Disse må være utført før innleveringsfrist av mappen. Mappen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor leser et uttrekk av mappene og samhandler med intern sensor på en slik måte at ekstern sensur kommer alle studentene i gruppen til gode. 4

5 Karakterregel Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og F Ikke bestått Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Dersom mappen får karakteren F ved ordinær eksamen, leveres en omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Ved tredje eksamensforsøk må helt ny mappe leveres. Pensum Pensum er på 1500 sider. I tillegg kommer ca. 300 sider selvvalgt litteratur som godkjennes av faglærer. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og være godkjent av studieleder. Bøker Berg, B., Lauritsen, K. (2009). Eksil og livsløp. Universitetsforlaget (207 s.) Brodtkorb, E., Rugkåsa, M. (red). (2008). Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Gyldendal Akademisk, Oslo. (319 s.) Bøhn, H., Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Fagbokforlaget, Bergen (166 s.) Eriksen, T.H., Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal Akademisk, Oslo. ( - kap. 9, kap. 17, og tillegg (214 s.) Horntvedt, T. (2015 in press) Flerkulturelt helsearbeid. Vett & Viten. Oslo (125 s.) Kumar, B.N., Viken,B. (red.)(2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Fagbokforlaget. Bergen. (304s.) Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten. Universitetsforlaget (207 s.) Artikler Ahlberg, N. (2007). Når smerten får livssynsmessig betydning I: Aambø, A. (red). Smerter. Cappelen Akademiske Forlag. Oslo (14 s.) 5

6 Berg, B. (2011). «Lost in translation». Om kulturell brobygging og bruk av tolk som kommunikasjonshjelpemiddel. I: Berg, B. og Ask, T.A. (2011). Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Universitetsforlaget. (22s.) Berg, B., Sõderström, S. (2012). Bruk av tolk i vanskelige kommunikasjonssituasjoner. I: Berg, B. (red) (2012) Innvandring og funksjonshemming. Universitetsforlaget. (16 s.) Bergheim, B. (2014). Den tause kunnskapens ubehag. I: (Ohnstad. A., Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. (red.) Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk. Oslo (17 s.) Døving, C.A., Kraft, S.E. (2013) Den kristne kulturarven om verdier, norskhet og politikk. I: Døving, C.A., Kraft, S.E. Religion i pressen. Universitetsforlaget. (23 s.) Døving, C.A. (2006). Trygghet er et annet sted. I: Eriksen, T.H. (red). Trygghet. Universitetsforlaget, Oslo. (24 s.) Gule, L. (2008): Profesjon og flerkulturalitet. I: Molander, A., Terum, L. I., (red): Profesjonsstudier. Universitetsforlaget, Oslo (18 s.) Hattar, H. (2011). Kulturelle aspekter på smerte. Smertebiblioteket, Mundipharma. (31 s.) Heyerdahl-Larsen, J., Popova, B., Obilie, J. (2014). Å møte ubehaget gjennom kritisk refleksjon. I: (Ohnstad. A., Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. (red.) Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk. Oslo (15 s.) Ohnstad, A. (2014). Ubehaget som kunnskapskilde. I: (Ohnstad. A., Rugkåsa, M., Ylvisaker, S. (red.) Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk. Oslo (17 s.) Qureshi, N.A. (2009). Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse. I: Eide, K., Qureshi, N. A. I: Rogstad, J., Solbrække, K.N. (2012). Velmenende likegyldighet. Konflikt og integrasjon i et flerkulturelt sykehus. I: Sosiologisk tidsskrift nr. 4, 2012, årgang Universitetsforlaget (23 s.) Rugkåsa, M., Vike, H. (red): Over profesjonelle barrierer. Gyldendal Akademisk, Oslo (24 s.) Rugkåsa, M. (2011) Mellom omsorg og politikk I: Leseth, A. og Solbække, K.N. (red) Profesjon, kjønn og etnisitet. Cappelen Damm Akademiske (14 s.) 6