Emneplan for Flerkulturell fagkompetanse 1 (30 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for Flerkulturell fagkompetanse 1 (30 studiepoeng) Intercultural Professional Competence 1 (30 ECTS) Studieprogramkode: FKF1 Emnekode: FKF6100 Deltid Emneplanen er godkjent av styret for Høgskolen i Oslo 28. august 1997 Siste revisjon godkjent av prodekan på fullmakt 25. juni 2012 Gjeldende fra høstsemesteret 2013 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 1

2 Innledning Flerkulturell fagkompetanse tilbys som videreutdanning i tre påfølgende nivåer kalt Flerkulturell fagkompetanse 1, 2 og 3. Flerkulturell fagkompetanse 1 har vært tilbudt som videreutdanning fra høsten 1997 (fram til våren 2013 med navnet Flerkulturell forståelse 1). Målgruppe og opptakskrav Flerkulturell fagkompetanse 1 er et deltidsstudium over ett studieår. Deler av studiet kan etter søknad erstattes med tidligere studier med omfang på minimum 15 studiepoeng. Studiet er utviklet for å møte behov hos profesjonsutøvere som blir konfrontert med flerkulturelle problemstillinger i sine arbeidsmiljøer. Studiet gir en innføring og problematisering av sentrale begreper som gjelder forholdet mellom individ, samfunn og kultur. Ulike faktorer som påvirker den individuelle yrkes- og profesjonsutøvelsen i en flerkulturell sammenheng blir drøftet. For opptak kreves det minst tre års relevant høgre utdanning og to års yrkeserfaring. Søkere med minst 15 studiepoeng fra annen relevant utdanning innen det flerkulturelle feltet kan etter søknad få godkjent disse eller deler av dem som en del av studiet. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det flerkulturelle feltet har kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og identitet i det flerkulturelle samfunns- og arbeidsliv har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst Ferdigheter Studenten mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører fagområdet og kan bruke disse faglige ressursene i refleksjon over egen praksis eller eget ståsted har evne til å anlegge et faglig helhetsperspektiv på aktuelle problemstillinger som angår profesjonsutøvelse i ulike flerkulturelle kontekster i samfunnet Generell kompetanse Studenten kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre kan gi skriftlige presentasjoner og vurderinger relatert til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle samfunnet viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger 2

3 Innhold Studiet består av fire hovedtema gjennomført som fire samlinger: 1. Livsløpsprosesser og identitet Identitetshåndtering i et flerkulturelt samfunn drøftes gjennom følgende begrep: kultur og etnisitet individ og kollektiv status, rolle og kjønn minoritet og majoritet dikotomisering og stereotypisering, fremmedfrykt og fordommer 2. Mobilitet og migrasjon Migrasjon, mobilitet og globale endringsprosesser drøftes gjennom følgende: migrasjon før og nå stat, nasjon, samfunn kolonialisme, imperialisme, orientalisme, og postkolonialisme integreringspolitikk, assimilering og segregering kompleks tilhørighet, diaspora, transnasjonalitet 3. Kommunikasjon og integrasjon Kommunikative utfordringer drøftes opp mot: konstruksjon av diskursive systemer diskursive systemer og kryssende lojalitet i forhold til kjønn, generasjon, status diskurser om de andre det etnosentriske syndrom kultur og kommunikasjon dialog og monolog kulturrelativsime, postmodernisme og nasjonalisme 4. Danning og kompetanse Sosialisering og profesjonsvirksomhet drøftes gjennom begrepene danning og kompetanse: profesjonsutøvelse aspekter av danning og kompetanse medbrakt og ervervet kompetanse formell og uformell kompetanse profesjonenes og profesjonsutøvernes syn på egen og andres kompetanse Organisering og arbeidsmåter Studiet vil være preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er integrert til en helhetlig forståelse av flerkulturelle spørsmål. Det er et hovedmål for studiet å fremme kompetanse for profesjonsutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Det vil derfor bli lagt betydelig vekt på studentenes arbeid og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Studiet legges opp etter prinsippet om problemorientert læring, både fordi handlingselementet er så sentralt i studiet, og fordi denne tilnærmingsmåten vil stimulere studentene til å finne gode handlingsalternativer. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper. Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonsnotatene. Eksemplene skal hentes fra konkrete erfaringer som studentene tar med seg fra eget praksisfelt og fra 3

4 andre relevante erfaringer i eget liv. Det skal videre være et mål at man finner fram til eksempler som krever tverrfaglig samarbeid. Fordi deltidsstudenten i stor grad arbeider alene, har den enkelte et stort ansvar for egen læring, arbeidsinnsats og selvdisiplin. Læremidlene skal sammen med forelesninger, gruppesamtaler og veiledning danne et allsidig grunnlag for studenten eget læringsarbeid. Forelesningene er ikke ment å skulle dekke pensum, men må snarere sees som supplementer og komplementer. I studiet inngår fire konsentrerte undervisningssamlinger av varighet på tre dager. Samlingene foregår på virkedager. Studiet er organisert på følgende måte: a) Selvstudier med bruk av pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, ulike medier samt veiledning ved lærer/fagperson i forbindelse med refleksjonsnotater. b) Samlinger med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. I et holdningsskapende studium som flerkulturell forståelse er det viktig at det utvikles en kullidentitet, og at samlingene åpner for direkte kontakt mellom faglærere, forelesere og studenter, samt studentene i mellom. c) Faglig forum på Internett/Fronter. Fire kvelder der hver student bidrar med minst ett selvstendig innlegg og minst to kommentarer til andres innlegg. d) Innleveringer. Studentene skal levere minst to refleksjonsnotater til veiledning. Notatene er relatert til samlingene og det gis tilbud om veiledning fra fagansvarlig når notatene leveres innen oppgitte frister. e) Veiledning kan gis enten gjennom datakommunikasjon (Fronter), over telefon eller som samtaler ansikt til ansikt. Veiledningen tilbys i forbindelse med skrivingen av refleksjonsnotater. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Det skal skrives refleksjonsnotater relatert til innholdet på hver av de fire samlingene. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - Utkast til to av de i alt fire refleksjonsnotatene skal leveres for kommentarer eller veiledning fra fagansvarlig. (Notat 2 og 4 til veiledning. Studentene oppfordres til å søke kollegaveiledning på de to øvrige notatene.) Studentene vil få tilbakemeldinger på læringsplattformen (LMS) eller i form av veiledningssamtaler når notatene er levert innen fristen. Studentene må selv ta initiativ til å avtale tid for veiledningssamtale. Det gis tilbud om en ekstra veiledning i forbindelse med ferdigstilling av vurderingsmappen med tre notater. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye 4

5 innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det kreves et bestemt minimum av deltakelse i de organiserte læringsaktivitetene det vil si tilstedeværelse og deltakelse i 75 % av den totale samlingstiden og deltakelse i 75 % av tiden på elektronisk læringsmiddelplattform. Grunnen til kravet om deltakelse er at den enkelte studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner regnes som en viktig læringsressurs i studiet. Vurdering Mappevurdering Studenten velger tre av refleksjonsnotatene som leveres til eksamenskontoret i en mappe til oppgitt frist. Hvert refleksjonsnotat skal være på 3000 ord (+/-10 %). Mappen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor benyttes til å foreta stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert av intern sensor. Karakterskala Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene. Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene. Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål. Ny/utsatt eksamen Dersom mappen får karakteren F (ikke bestått), leveres en omarbeidet og forbedret versjon av mappen til påfølgende ny/utsatt eksamen. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på bestått eksamen, må velge nye temaer for de tre refleksjonsnotatene. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. 5

6 Pensum Pensum er på ca sider. Eventuelle endringer i pensum skal foreligge innen første samling og være godkjent av studieleder. Barth, F. (1969). Introduction i Barth, F. Ethnic Groups and Boundaries, s Universitetsforlaget, Oslo (30 s.) Bryn, S. (2005) Fra en dialogarbeiders dagbok i Sørlie Røhr, H. (red) Dialog mer enn ord. Jubileumsskrift for Nansen Dialog , s Norsk Humanistisk Akademi. Lillehammer. (21 s.) Båtnes, P.I. og Egden, S. red. (2012). Flerkulturell forståelse i praksis. Gyldendal Akademisk (250 s.) Cleven,, E. (2005). Between stories and faces: Facilitating dialogue through narratives and relationship building i Sørlie Røhr, H. (red) Dialog mer enn ord. Jubileumsskrift for Nansen Dialog , s Norsk Humanistisk Akademi. Lillehammer. (14 s.) Døving, C. A. og Kraft, S. E. (2013). Religion i pressen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3 (25 s) Eidheim, H. (1971) When Ethnic Identity is a Social Stigma i Eidheim, H. Aspects of the Lappish minority Situation, s Universitetsforlaget, Oslo (18 s.) Engen, T. O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene. I Lund, A. B. (2010). Nasjonale minoriteter I det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. (22s) Eriksen, T. Hylland, Sørheim, T.A. (2006) Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal Akademiske (290 s.) Eriksen, T.L. (2006). Globalt apartheid? Ti spørsmål om globalisering i Marsdal, M.E. (red) Økonomisk apartheid. Nyliberalismens verdensorden., s Attac/Solidaritet. (40 s.) Essed, P. m.fl. (red.) (2004). Introduction: Refugees, Agency and social Transformation og kap.1: Refugeehood, Loss and Social Change: Eritrean Refugees and Returnees i Essed, P., Frerks, G. & Schrijvers, J. (red.) Refugees and the transformation of societies. Agency, Policies, Ethics and Politics, s Berghahn Books, New York. (29 s.) Danielsen, A. (1998) Kulturell kapital i Norge i Sosiologisk tidsskrift (31 s.) Fuglerud, Ø. (2004) (red). Innledning i Fuglerud, Ø. (red.) Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge, s Pax Forlag. Oslo. (16 s.) Giddens, A. (1991) The Contours of High Modernity and Tribulations of the Self i Giddens, A. Modernity and Self-Identity, s og s Cambridge Polity Press (50 s.) Gressgård, R. (2002). Kjønnsproblematikk i et flerkulturelt samfunn i Gressgård, R. Dilemmaet mellom likeverdighet og særegenhet som ramme for flerkulturell dialog, s Doktoravhandling, Sosiologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Universitetet i Bergen. (29 s.) Gule, L. (2008). Profesjon og flerkulturalitet i Molander A. og Terum L.I. Profesjonsstudier, s Universitetsforlaget, Oslo (17 s.) 6

7 Gule, L. (2006). Kapittel 4: Islam og demokrati i Gule, L. Islam og det moderne, s Abstrakt forlag. Oslo. (22 s.) Gullestad, M. (2002). Den intellektuelle og den politiske eliten. i: Gullestad, M. Det norske sett med nye øyne, s Universitetsforlaget, Oslo. (45 s.) Hundeide, K. (1995). Kulturell variasjon og oppdragelse av barn i Tidsskrift for norsk psykologforening. Vol. 32, nr. 8, s (9 s.) Jacobsen, K.A. (red). (2001). Verdensreligioner i Norge. Universitetsforlaget. Oslo. (280 s.) Josefsen, E. (2006) Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge. Norut NIBR rapport 2006:3 orter_selvopplevd_diskriminering.pdf (43 s.) Kjelddstadli, K (2010). Fra innvandrere til minoriteter. I Lund, A. B. (2010). Nasjonale minoriteter I det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. (18 s) Kolshus, T. (2013). Når ord blir virkelighet. Kronikk Aftenposten Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction. Oxford University Press, Oxford (138 s.) Lehmann, W. (2006). Det etnosentriske syndromet en vedvarende utfordring for flerkulturelle samfunn i Greek, M. og Jonsmoen, K.M. (red.) Utfordringer i flerkulturell formidling Formidling og internalisering av flerkulturell kunnskap i ulike fagfelt. HiO rapport 2006 nr 30, s (14 s.) Prieur, A. (2004). Balansekunstnere. Betydning av innvandrerbakgrunn i Norge. Pax forlag. Oslo (182 s.) Roald, A.S. (2012). Muslimske reaksjoner på norsk sekularisme og sekularisering. I Sekularisme med norske briller. Bangstad, Leirvik og Plesner (red.) Oslo: Unipub. (20 s) Scollon & Scollon. (2001). Intercultural communication. Second edition. Til kap. 8. Blackwell. Oxford. (175 s.) Seeberg, M.L. (2006). Kap. 8: En flerkulturell skole der alle er like i Brock-Utne, B. og Bøyesen, L. (red) Å greie seg i utdanningssystemet i nord og i sør. Innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling., s Fagbokforlaget, Oslo. (10 s.) Sluzki, C.E. (1979). Migrasjon og familiekonflikt i Family Process, 18(4), s (18 s.) Standbu. Å. (2004). To jenters fortellinger om trening, og problemer med noen rådende syn på kjønnsidentitet i Fuglerud, Ø. (red.) Andre bilder av de andre. Transnasjonale liv i Norge, s Pax Forlag. Oslo. (20 s.) Thorbjørnsrud, Berit (2001). "Innledende essay". i Said, E. W Orientalismen: Vestlige oppfatninger av Orienten. s. VII-XLIII. De norske bokklubbene, Oslo. (37 s.) Thorbjørnsrud, Berit (2008) Kritikk av relativismekritikken i Samtiden (7 s.) 7

8 I tillegg bør studentene sette seg inn i følgende offentlige dokumenter: St. meld. Nr 6 ( ). En helhetlig integreringspolitikk mangfold og fellesskap. Statistisk sentralbyrå Levekår blant innvandrere i Norge 2005/ St. meld. nr. 37 ( ) Om beboere i statelige asylmottak som kan utgjøre en risiko. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 8