Innledning. Målet med boka

Transkript

1 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 11 Wednesday, September 22, :21 PM Innledning Målet med boka Denne boka er først og fremst rettet mot helsefagstudenter og helsepersonell, men andre yrkesgrupper kan også ha nytte av den. Vi legger mest vekt på forebyggende og helsefremmende perspektiver i folkehelsearbeidet, blant annet ved å peke på risikofaktorer for helse blant ulike etniske grupper og virkemidler for å styrke helsetilbud, mestring og brukermedvirkning. Siden målgruppen er helsefagstudenter og helsepersonell, har vi valgt å fokusere på helsetjenesten, men det er viktig å være klar over at folkehelsearbeidet foregår på mange ulike arenaer i samfunnet. Norge har i flere år på rad blitt rangert som et av verdens beste land å bo i. Likevel skaper sosiale ulikheter store forskjeller i helsetilstanden i befolkningen. I Stortingsmelding nr. 16 ( ) legges det vekt på at det er en utfordring å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Norge er i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn, særlig etter at innvandring fra land utenfor Europa startet på 1970-tallet. I Stortingsmelding nr. 49 ( ) framhever myndighetene også betydningen av mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Fagredaktørene er av den mening at det ikke bør gis «oppskrifter» for hvordan helsepersonell skal arbeide i forhold til ulike etniske grupper, men vi viser til redskaper, erfaringer og forskning som kan tas i bruk i folkehelsearbeidet. Vi vil framheve at en åpen tilnærming og oppmerksomhet om kulturelle likheter og forskjeller må ligge til grunn for dette arbeidet. Målet med boka er ikke å fokusere på kulturelle forskjeller mellom «oss» og «dem», men å ta et bredere perspektiv i forhold til helse og helsetjenester.

2 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 12 Wednesday, September 22, :21 PM 12 Folkehelse i et migrasjonsperspektiv Begrepsmangfold Folkehelse dreier seg om helsetilstanden i en befolkning og befolkningsgrupper. Ifølge NOU 1998:18 Det er bruk for alle er folkehelsearbeid «samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon.» (s. 12). I denne boka vil vi ta for oss folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Migrasjon betyr en hvilken som helst forflytning av mennesker fra et sted til et annet, ofte over lange avstander og i store grupper, og kan være frivillig eller ufrivillig. Et migrasjonsperspektiv innebærer fokus på alle faser av migrasjonsprossesen. Det vil si at det også dreier seg om samfunnsmessige endringer som er et resultat av migrasjon. Folkehelsearbeid omfatter både behandlende, pleiende og rehabiliterende virksomhet samt helsefremmende og forebyggende arbeid. I retningslinjer fra myndighetene legges det vekt på at det forebyggende perspektivet må komme mer fram. Helsetjenesten må i større grad framstå med helhetstenking og samhandling for den enkelte pasient. Målsettingen i folkehelsepolitikken er at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang på helsetjenester. Vi ønsker en bevisstgjøring rundt begrepsbruk, fordi de ordene vi bruker, verken er statiske eller gitt en gang for alle. Endringer i begrepsbruk gjenspeiler både tiden vi lever i og brukernes behov. I denne boka kan det virke som om det er en inkonsistent bruk av noen nøkkelbegreper. Dette skyldes at det er anvendt ulike begreper i forskning og litteratur. De enkelte forfatterne har beholdt begrepene som er brukt i referansene deres, selv om noen av begrepene er «gått ut på dato», for eksempel ikke-vestlige innvandrere. Begrepene migrasjon, etnisitet og kultur vil bli diskutert i den første delen av boka. Etnisitet handler om kontakt mellom grupper hvor medlemmene anser seg som kulturelt annerledes. Innen forskjellige fagfelt kan man legge vekt på ulike sider ved dette begrepet. Epidemiologen Raj Bhopal definerer etnisitet som en mangesidig egenskap som viser til den gruppen mennesket tilhører, og/eller er antatt å tilhøre på grunn av visse felles karaktertrekk, deriblant geografisk tilhørighet og slektskap, kulturtradisjoner og språk. Antropologen Thomas Hylland Eriksen framhever at etnisitet er sosialt og kulturelt definert, og at det ikke viser til objektive kulturforskjeller, men til den sosiale kommuniseringen av kulturelle forskjeller. Det vil si at forskjellene gjøres relevante i samhandling. «Rase» er et historisk begrep som bygger på ideen om at det finnes fysiske, biologiske forskjeller mellom ulike grupper av mennesker. Forskere hevder

3 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 13 Wednesday, September 22, :21 PM Innledning 13 at rase ikke eksisterer som et biologisk begrep, men at det er sosialt konstruert. Da blir det ikke vesensforskjellig fra etnisitet, og fellesbegrepet rase/etnisitet blir også brukt i forskningslitteraturen. Rase/etnisitet er viktige deler av identitet i samfunn hvor ulike grupper lever sammen. Selv om bruk av rase kan være av en viss verdi i helseforskning og helsearbeid, kan det også lede til stereotypisering og rasisme. Før var det forskere eller myndigheter som kategoriserte mennesker ut fra såkalt rasemessige forskjeller, men i dag er det vanligere at mennesker selv beskriver sin egen tilhørighet. Bhopal sier at ved å reflektere over både sin egen og andres tilhørighet til rase eller etnisk gruppe, kan man forstå svakheten og styrken i begrepene. Det er derfor viktig å overveie om det er flere fordeler enn svakheter med å bruke dem. Kultur er et sentralt begrep i arbeid med mennesker fra ulike etniske grupper, men kultur er heller ikke entydig eller klart avgrenset. Kultur er tidligere beskrevet i mange bøker for helsearbeidere. Hvis man legger til grunn en definisjon av kulturbegrepet som framhever at kultur er dynamisk og i stadig endring, er det et godt utgangspunkt for folkehelsearbeid med ulike etniske grupper. Begrepene tverrkulturell, interkulturell, krysskulturell og transkulturell blir ofte brukt i litteraturen, og gjenspeiler ulike faglige ståsted. I psykiatri og sykepleie brukes gjerne transkulturell, som betegner arbeid på tvers av kulturell bakgrunn. Tverrkulturell og interkulturell brukes hovedsakelig i teori om kommunikasjon. Svakhetene med disse begrepene er at de viser til to avgrensede kulturer, mens dette ikke alltid gjenspeiler det kulturelle mangfoldet. Flerkulturell og multietnisk betegner samfunn med ulike befolkningsgrupper. Derfor bør disse ikke brukes om enkeltindivider. I engelskspråklig litteratur brukes begrepet acculturation om tilpasning til et nytt samfunn. I denne boka har vi valgt å bruke kulturell tilpasning og ikke «akkulturasjon». Dette kan innebære ulike tilpasningsformer som integrering, assimilering og segregering. I denne boka beskrives etniske minoriteter der minoritetene er innvandrere og deres etterkommere, og ikke nasjonale minoriteter (som for eksempel samer). Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrere som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Vi benytter begrepet innvandrere både om arbeidsinnvandrere og de som har kommet til Norge som flyktninger og asylsøkere. Barn født i Norge av innvandrere (to utenlandsfødte foreldre) betegnes som etterkommere eller norskfødt med innvandrerforeldre. Begrepet andregenerasjons eller tredjegenerasjons innvandrere bør ikke brukes i forskning eller statistikk. Kategorisering av etniske minoritetsgrupper er ikke enkelt, og må være relevant i forhold til bruken. Tidligere har SSB brukt ikke-vestlige innvandrere om personer med bakgrunn fra Øst-Europa

4 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 14 Wednesday, September 22, :21 PM 14 Folkehelse i et migrasjonsperspektiv samt Asia, Afrika og Latin-Amerika, men den inndelingen er nå forlatt. I denne boka har vi, utenom direkte referanser, brukt uttrykket personer fra lav- og middelinntektsland for å betegne innvandrere som tidligere var betegnet som ikke-vestlige. Arbeidet med denne boka har vært en lang og grundig prosess. Dette skyldes delvis at fagfeltet er omfattende, og at det eksisterer mange ulike tilnærminger og oppfatninger. Å holde en rød tråd har derfor vært en utfordring. Alle forfatterne har jobbet hardt for å skape et helhetlig produkt. Bidragsyterne har ulik fagbakgrunn og ståsted. Deres erfaringer og varierte kulturelle bakgrunn har bidratt til mangfoldet i boka. Kapitlene tar for seg ulike aspekter ved helse blant etniske minoriteter i det norske samfunnet, inndelt i temaområder og livsløp. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn I del I presenteres basiskunnskap og grunnleggende teorier om folkehelse blant ulike etniske grupper. Kapittel 1 gir innsikt i migrasjonsprosesser og faser i en innvandrerkarriere, og skal gi leseren en bedre forståelse for forskjeller mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Kapittel 2 tar for seg for migrasjonsteorier og hvordan endringer ved migrasjon har konsekvenser for helse. Leseren skal få kjennskap til begrepene flerkulturell, rase og etnisitet, og innsikt i relasjonene mellom etnisitet, migrasjon og helse. Kapitlet innholder også statistikk om innvandrere i Norge og aktuelle folkehelseutfordringer. Kapittel 3 drøfter ulike sider ved kulturbegrepet og sammenhenger mellom kultur, helse og sykdom, og gir innsikt i dialogens betydning og en kultursensitiv tilnærming i helsearbeid. Nytten av å bruke profesjonell tolk vektlegges også. Aktuelle folkehelseutfordringer I del II tas det opp relevante folkehelseutfordringer. Kapitlene tar for seg fysiske og psykiske helseaspekter. De drøfter også ulike virkemidler og tiltak for å oppnå et likeverdig helsetilbud. Kapittel 4 viser at belastninger som følger av migrasjonsprossesen, kan gi stress med negative konsekvenser for helsen. Det gir også innsikt i at tverrfaglig samarbeid, aktiv inkludering og respektfullt samarbeid med dem det gjelder, er særlig viktig i forbindelse med migrasjonsrettet helsearbeid. Kapittel 5 tar for seg lovverk som regulerer

5 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 15 Wednesday, September 22, :21 PM Innledning 15 smittevernarbeidet, og gir leseren kunnskaper om tuberkulose og andre smittsomme sykdommer samt forebygging av disse. Det tas også opp at smittsom sykdom kan føre til stigmatisering. Kapittel 6 gir innsikt i diabetesepidemien og etniske forskjeller i diabetesforekomst, og en forståelse for forebygging av diabetes og strategier som er nødvendige for å begrense denne epidemien. Kapittel 7 beskriver fysisk inaktivitet som folkehelseutfordring og ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Det gir innblikk i strategier for å fremme fysisk aktivitet overfor enkeltindivider og grupper. I kapittel 8 er det fokus på kosthold blant etniske minoriteter i Norge. Leseren får innsikt i endringer i kosthold ved migrasjon samt forståelse for hvordan man takler kommunikasjonsutfordringer og gir tilpasset veiledning. Kapittel 9 handler om barrierer for likeverdige helsetjenester, og gir innsikt i tilpasning av helsetjenester til mangfoldet i befolkningen. Livsløpsperspektiv Del III omhandler et livsløpsperspektiv i folkehelsearbeid. Kapittel 10 tar for seg betydningen av kulturelle og sosiale ulikheter i helse i arbeidet med familier fra etniske minoriteter. Leseren skal få kunnskap om å kommunisere og samhandle på en måte som gir trygghet og tillit for barn og foreldre. Et viktig aspekt er forståelse for hva som skal til for å bevege seg fra en ekspertrolle til en hjelper-/veilederrolle. Kapittel 11 viser spesielle utfordringer innvandrerungdom møter som deltakere i to kulturer. Her gis det oversikt over hvilke faktorer som kan bidra til dårlig psykisk helse, og hvilke som kan virke beskyttende. Kapittel 12 setter fokus på et ømtålig tema i helsearbeid med minoriteter, nemlig hvordan migrasjon påvirker seksualatferd og familiedannelse. Det er betydelige kulturelle forskjeller i synet på seksualitet og seksualmoral, og dette er relevant for seksualopplysning. Kapittel 13 tar opp en av framtidens store utfordringer. Det gir kunnskap om eldre innvandrere og forståelse for nye utfordringer for helsepersonell og samfunnet. Leseren skal bli bevisst betydningen av kulturell kompetanse og kjenne til virkemidler, tiltak og tilbud for eldre innvandrere. Møter med annerledeshet Et gjennomgående tema i boka er betydningen av sosiale og kulturelle forhold i møte med annerledeshet. Folkehelse i et migrasjonsperspektiv inne-

6 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 16 Wednesday, September 22, :21 PM 16 Folkehelse i et migrasjonsperspektiv bærer både samfunnsmessige tiltak og tiltak rettet mot individer og grupper. Samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter/brukere fra etniske minoriteter må bygge på en gjensidig respekt for hverandres oppfatninger og væremåte. Ved å bygge på strategier om empowerment og deltakelse kan helsepersonell overføre makt til brukerne og la dem få komme til orde med sine synspunkter. Det innebærer også å sette brukerne i stand til å mestre faktorer som påvirker egen helse. I folkehelsearbeidet er det viktig å påpeke at det finnes mange ressurser blant etniske minoriteter som av ulike grunner ikke blir benyttet, og som det er viktig å få fram. En helsefremmende politikk må gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er et behov for strukturelle tiltak innen forebyggende og helsefremmende arbeid på ulike samfunnsarenaer. Takk Vi takker forlaget og Liv Tønjum for et spennende og viktig oppdrag. Anne Myhrene skal takkes for tillit og utholdenhet som gjør at boka utgis. Vi setter stor pris på et godt samarbeid med bidragsyterne, og takker dem for tålmodighet i en lang og utfordrende prosess. Vi vil også takke fagfolk i dette feltet som har delt sine erfaringer fra praksis. Andre som fortjener takk, er Nina Foss og Jørgen Moltubak for gode råd og innspill underveis. Sist, men ikke minst, vil vi takke alle innvandrere som har bidratt i utviklings- og forskningsprosjekter.