Tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen - skoleåret

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2019/2941 Arkiv: Saksbehandler: Monica Elstrøm Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen - skoleåret Rådmannens forslag til vedtak: I behandlingen av tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen har politisk skoleeier følgende å bemerke: Tilstandsrapport for kvalitet i lierskolen - skoleåret

2 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (dialogmøte) Organisasjonene Skoler Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen X X X X X Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Dybdelæringsundersøkelsen Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Motivasjon og trivsel Praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring Digital kompetanse Resultater Nasjonale prøver på barnetrinnet, 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Gjennomføring i videregående opplæring (etter 5 år) Grunnopplæring for voksne Spesialpedagogisk innsats System for oppfølging Konklusjon...45 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. 2

3 1. Sammendrag Tilstandsrapporten for skolene i Lier kommune viser mange gode resultater. Tilstandsrapporten viser kun resultater på kommunenivå. Innholdet i tilstandsrapporten er mer omfattende enn det som Kvalitetsplanen har som mål. Tall og grafer er hentet fra Skoleporten hos utdanningsdiretoratet, og fra Insight, levert av Conexus. I Insight kommer resultatene med fargekode som indikerer om resultatet er meget godt (grønn), greit (gul) eller for dårlig (rød). Skoleporten viser resultater på elevundersøkelsen kun på 7. og 10. trinn, mens vi i Insight har valgt å se samlet på resultatene fra 5. til 10. trinn. Dette fordi målene i kvalitetsplanen for skole «Læring og livsmestring» omfatter 5. til 10. trinn. Systematisk arbeid med kommunens utviklingsområder gir gode resultater. Tilstandsrapporten for kvalitet i lierskolen har blitt til ved en prosess og hører sammen med meldinger som GBK-utvalget har behandlet gjennom året. Skolene analyserer sine resultater og presenterer dem for samarbeidsutvalgene på skolene. Resultatene med analyser og tiltak presenteres også for oppvekstsjefen i møter med skolene. Skolene lager en oppsummerende rapport over sine resultater. Disse blir diskutert med elever, foreldre, politikere og skolens ansatte i dialogmøter i skolekretsene. Vedlagt ligger referat fra dialogmøtene. Andelen undervisningspersonell med godkjent utdanning ligger i Lier ligger omtrent likt med kommunegruppe 13, buskerud fylke og nasjonalt snitt. Mange lærere i lierskolen får nå videreutdanning. Lærertettheten i ordinær undervisning i Lier ligger en god del lavere enn for landsgjennomsnittet og de kommunene vi sammenligner oss med. Dybdelæringsundersøkelsen (levert av Conexus) er gjennomført på alle trinn i lierskolen. Resultatene viser at barnetrinnet bør rette større fokus mot arbeidemetoder som bygger opp under elevenes kritiske tenkning. Undersøkelsen ble i år gjennomført for tredje gang i lierskolen og på ungdomstrinnet viser resultatene en positiv utvikling knyttet til kategorien «lærernes oppmuntring til kreativitet» i opplæringen. Mellomtrinnet skårer gjennomgående bedre enn småskoletrinnet. I følge elevene er læringsmiljøet i lierskolen meget godt og skolene skårer høyt på trivsel. Elevundersøkelsen viser at lierskolens resultater ligger omtrent på landsgjennomsnittet innenfor alle de fem hovedkategoriene på 7. og 10. trinn. Analysen av resultatene viser at barnetrinnet må sørge for å i enda større grad gi elevene faglige utfordringer. Ungdomstrinnet må fortsette arbeidet med god vurderingspraksis. Lierskolen jobber systematisk med å øke elevenes motivasjon for læring gjennom en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning. Elevundersøkelsen viser per nå ingen positive resultater av denne satsningen. Lierskolen har et kontinuerlig fokus på krenkelser og mobbing. Fire barnehager og fire skoler i Lier deltar sammen i Utdanningsdirektoratets satsning «Inkluderende barnehage- og skolemiljø». Gjennom denne satsningen utarbeides det en plan for inkluderende barnehageog skolemiljø som blir en viktig del av ny kvalitetsplan for barnehage og skole gjeldne fra

4 Nasjonale prøver for 5. trinn viser resultater på landsgjennomsnittet i lesing, like over landssnittet i regning og like under landssnittet i engelsk. Det er meget stor variasjon i resultatene skolene imellom. Resultatet i lesing er tilsvarende som i fjor og lierskolen har få elever på mestringsnivå 1. Resultatet av nasjonale prøver i regning på 5. trinn er forbedret, mens engelskresultatet har gått ned sammenlignet med fjoråret. Det er for mange elever på mestringsnivå 1 i engelsk både på 5. og 8. trinn. Lierskolens 8. trinn ligger på landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk. Resultatene er de samme som foregående skoleår i regning og engelsk, mens resultatet i lesing som lå høyt i Lier har hatt en nedgang de to siste årene. På 9. trinn ligger elevene like over landsgjennomsnittet i lesing og like under landsgjennomsnittet i regning. Eksamensresultatene i lierskolen er gode. På eksamen ligger lierskolen på landsgjennomsnittet i norsk, godt over landsgjennomsnittet i matematikk og like over i engelsk. Sammenlignet med i fjor viser eksamensresultatene en svak nedgang i norsk og engelsk og en betydelig oppgang i matematikk. Eksamensresultatene gjelder våren Resultatene for 2019 kommer i egen melding høsten Elevene i lierskolen som gikk ut av 10. trinn våren 2018 hadde 43,8 i grunnskolepoeng. Dette er over landsgjennomsnitt som lå på 41,7, og over snittet for fylket og kommunegruppe ,4 % av fjorårets 10.-klassingene i lierskolen begynte på VG1. Dette er gode tall som har vært stabile over tid. Lier ligger like over snittet for kommunegruppe 13, burskerud fylke og nasjonalt snitt. 75,6 % av elevene lierskolen sender over i videregående utdanning har fullført og bestått innen fem år. Andelen av elever som har enkeltvedtak om spesialundevising er nå på 8,6 %. Det jobbes kontinuerlig med å bedre det ordinære opplæringstilbudet, slik at noen færre elever vil ha behov for spesialundervisning. Det er fortsatt realistisk å nå målet om å ligge på 8,0% i

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Antall elever og lærerårsverk Lier kommune skoleeier, fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 274,5 284,5 282,7 288,5 296,1 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 95,7 96,0 96,1 97,2 96,0 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 5

6 Antall elever og lærerårsverk Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud fylke Nasjonalt Antall elever Årsverk for undervisningspersonale Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 296, , , ,3 96,0 96,7 95,6 95,8 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i lierskolen har økt med 41 elever siste skoleår. Økningen i elevtallet, samt at lierskolen er blitt tildelt tidlig innsatsmidler siden høsten 2015 har gitt utslag i flere årsverk for undervisningspersonale. Antall årsverk har økt med 7,6 dette skoleåret. Andel undervisningstimer gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning har hatt en positiv trend til og med i fjor, men en svak negativ endring på 0,8 siste skoleår. Ser vi på årsverk fordelt på elevtall har Lier 11,7 elever per årsverk for undervisningspersonale. Dette er omtrent de samme tallene som for kommunegruppe 13 (11,3), Burskerud (11,2) og nasjonalt (10,67) Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. 6

7 Lærertetthet Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk Lier kommune skoleeier, fordelt på periode Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn 14,9 14,4 14,4 14,1 14,2 Lærertetthet trinn 14,6 14,8 15,6 16,4 15,7 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,4 17,9 18,3 18,2 18,3 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Tallene for lærertetthet sier oss hvor mange elever det er per lærer i skolen. Det er viktig å merke seg at i tillegg til ordinære undervisningstimer inkluderer tallene all form for spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle rettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning gir et bedre bilde på opplevd lærertetthet. Lierskolen har lavere lærertetthet enn både kommunegruppe 13. Buskerud fylke og nasjonalt snitt. Dette gjelder på trinn og på trinn. Tallene for lærertetthet i ordinær undervisning viser at det i gjennomsnitt er 18,3 elever per lærer i lierskolen. Dette er hele 1,9 7

8 elever mer per lærere enn landsgjennomsnittet. Selv om lærertettheten ikke er bedret totalt sett i lierskolen ser vi en positiv økning i lærertettheten på ungdomstrinnet som er tilbake på nivå. Lærertetthet i ordinær undervisning på de ulike lierskolene Lier kommune skoleeier, sammenlignet med egne skoler Indikator og nøkkeltall Offentlig Lier kommune skoleeier 18,3 Egge skole 15,4 Gullaug skole 17,8 Hallingstad skole 17,4 Hegg skole 16,8 Heia skole 17,4 Hennummarka skole 19,0 Høvik skole 20,2 Lierbyen skole 20,9 Nordal skole 9,8 Oddevall skole 13,5 Sylling skole 16,7 Tranby skole 20,7 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er stor variasjon mellom skolene i Lier, fra Nordal med en lærertetthet i ordinær undervisning på 9,8 til Lierbyen som ligger på 20,9. Dette er i hovedsak knyttet til skolestørrelse og hvordan elevantallet på hvert trinn går opp med antall klasser. 8

9 2.2 Dybdelæringsundersøkelsen Dybdelæring handler om læring og defineres som gradvis utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Dybdelæring handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dette innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring for så å konstruere en varig forståelse. Lokale mål Effektmål: Elevene i lierskolen skal utvikle god og varig forståelse og kunne bruke det de har lært. De skal kunne overføre det de har lært fra en situasjon til en annen og bruke kunnskap og ferdigheter til problemløsning i kjente og ukjente sammenhenger. Resultatmål: Positiv trend hvert år og grønt i Resultater av dybdelæringsundersøkelsen (samlet svarprosent på 83 %) Indikator trinn trinn trinn Kritisk tenkning 2,6 4,0 4,1 Samarbeid og samhandling 2,7 4,4 4,3 Lære å lære 2,6 4,1 3,9 Lærerens oppmuntring til kreativitet 2,7* 4,2 3,6 Mestringsforventning 2,7 4,4 4,1 Helse og livsmestring 2,9 4,3 3,8 Svarprosent 70 % 88 % 92 % * et mål på hvor kreative elevene er 9

10 Diagrammet viser ungdomsskolelærernes oppmuntring til kreativitet de tre siste årene: Skoleeiers egenvurdering Resultatene av dybdelæringsundersøkelsen er omtrent de samme som forige skoleår. Elevene blir bedre på kritisk tenkning jo høyere opp de kommer i læringsløpet. Det er viktig at elevene allerede i småskolen trener på å tenke kritisk, ta bevisste valg og se sammenhenger mellom handling og konsekvenser. Resultatene viser at elevene i lierskolen samarbeider og samhandler. Dette er en viktig kompetanse i arbeidslivet som må trenes i skolen, i tillegg til at samarbeidslæring kan bidra til bedre og varig forståelse av lærestoffet. Middels resultat på å «lære å lære», mens «lærerens oppmuntring til kreativitet» er meget god på mellomtrinnet. Dette er det eneste område i dybdelæringsundersøkelsen vi ser en signifikant endring, og den er positiv. Tabellen viser at elevene har høy mestringsforventningen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Resultatene innen «helse og livsmestring» er svært gode på barentrinnet, men litt lavere på ungdomstrinnet. Samlet sett ser vi at det er mellomtrinnet som ligger nærmest målet om grønn fargekode i

11 2.3 Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent. Elevundersøkelsen Lier kommune skoleeier, fordelt på periode, 7. trinn Indikator og nøkkeltall Støtte fra lærerne 4,4 4,4 4,4 4,4 4,3 Vurdering for læring 3,9 3,8 4,0 3,9 3,8 Læringskultur 4,1 4,1 4,2 4,1 3,9 Mestring 4,2 4,2 4,1 4,2 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,8 3,8 3,9 4,0 3,8 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn 11

12 Elevundersøkelsen Lier kommune skoleeier, fordelt på periode, 10. trinn Indikator og nøkkeltall Støtte fra lærerne 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,4 3,2 3,2 Læringskultur 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 Mestring 4,1 4,0 4,1 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,2 3,1 3,4 3,3 3,3 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Elevundersøkelsen på 7. trinn viser stabile gode resultater over tid, med kun små variasjoner fra år til år. Resultatene av elevundersøkelsen på 10. trinn har også vært stabile, men her er resultatene kun middels. På indikatorer som «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medvirkning» er resultatene for lave. Nærmere analyser av tallene viser at resultatene på ungdomstrinnet er meget gode på 8. trinn, men synkende gjennom læringsløpet og dårlingst på 10. trinn. 12

13 Elevundersøkelsen Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 7. trinn 13

14 Elevundersøkelsen Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 10. trinn Fra dialogmøtene våren 2019: Vi vil vekk fra prøver som eneste vurderingsform og elevene bør ha påvirkningskraft på valg av vurderingsform. Elever, ansatte og politikere fikk spørsmålene: - I hvilken grad har elevene medvirkning på valg av vurderingsform i dag? - På hvilken måte kan elevene få være mer delaktige i valg av vurderingsform? - Hvordan tenker dere man kan gå frem for å variere vurderingsformene i større grad? 14

15 «Elevene ønsker å kunne velge hvordan prøven kan tas, muntlig eller skriftlig. Vil også gjerne ha prøver digitalt og skriftlig. Fint å bli vurdert i det å lese inn lydfiler, lage film, vise fra prosjekt og bruke Power Point» (Sylling krets, ). «Elevene bør få lov til å velge å bruke muntlig vurderingsform/fagsamtaler for å vise hva de kan. At elevene får lov til å komme med egne forslag til hvordan man kan vurdere hvor god man er faglig. Det må være i lærerens interesse at eleven blir best mulig. Eleven må tas med på hvordan han/hun kan bli bedre finne kriteriene. Bruke læringsgrupper som sammen finner frem til de riktige svarene. Viktigere å finne frem til kunnskapen enn bare å kunne reprodusere den» (Høvik krets, ). «Vi kunne fått være med å bestemme hvordan vi skal gjøre det når kapittelet er slutt. Eller velge hvordan vi skal jobbe for å lære stoffet. Vanskelig å bestemme hva som er best, det kommer an på faget. I kunst og håndverk viser vi fram de vi har laget, som animasjonsfilm. Bruket en app til å gjøre det. Kan også lese inn tekst også hører læreren det. Eller å kunne forklare ulike begrep i matematikk. De som går i andre klasse leser inn tekster masse. Vi bruker Read Theory i engelsk. Da kan engelsklæreren se hvordan vi gjøre det. Den sjekker leseforståelse også» (Tranby krets, ). «I hvilken grad har elevene medvirkning på valg av vurderingsform i dag? Liten grad på 8+9.trinn, 10.trinn i større grad. Mer inkludert, blir mer morsomt, påvirker. Forventer ikke at man alltid skal kunne velge, men i variasjon. Barneskolen melder tilbake at de har liten påvirkning på vurdering. Noen ganger gjennomført prøver uten å få tilbakemelding. Elevene savner tilbakemelding for å kunne gjøre det bedre. Karakterer på ungdomsskolen- vet litt mer hvordan man ligger an faglig. Mye sammenligning mellom elevene. Stress» (Tranby krets, ). «På hvilken måte kan elevene få være mer delaktige i valg av vurderingsform? Liste rundt i klasserommet med alternativer (eks. muntlig eller skriftlig), hver elev kan velge individuelt hvilken vurderingsform man selv skal ha. Må ligge noen føringer fra lærer, men variert. Lydfil, video, presentasjon, lage spill, tegneserie, fagsamtaler med lærer, skuespill, innlevering, prøve. Mest variasjon i det muntlige» (Tranby krets, ). Skoleeiers egenvurdering Det er ingen signifikante forskjeller i resultatene på 7. trinn mellom Lier og kommunegruppe 13, Buskerud og nasjonalt snitt. Lier sitt beste resultat sammenlignet med kommunegruppe 13, Buskerud og nasjonalt snitt er innen kategorien «mestring», mens resultatet i lierskolen er litt dårligere i kategoriene «vurdering for læring» og «læringskultur». Resultatene på 10. trinn ligger også jevnt med kommunegruppe 13, Buskerud og nasjonalt snitt. Også her er det beste resultatet innen kategorien «mestring». Lierskolen ligger like under nasjonalt snitt innen kategoriene «støtte fra lærer», «vurdering for læring» og «elevdemokrati og medirkning», men forskjellene er ikke signifikante. Ungdomstrinnet må rette et spesielt fokus mot en bedre vurderingspraksis. 15

16 2.3.2 Mobbing på skolen Lierskolen har nullvisjon og nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolene jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet. Skolene har gode rutiner i forhold til forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Elever og foreldre er informert om den lovfestede retten til et godt skolemiljø, og de vet hvor de skal henvende seg dersom de mener at retten ikke er oppfylt. «Beredskapsteam mot mobbing» bistår skolene i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø og kan veilede i enkeltsaker. Sosiale medier er en naturlig del av barne- og ungdomskulturen. Digital mobbing er blitt et økende problem som kan gå ut over elevenes helse, trygghet, trivsel og skoleprestasjoner. Skolen har ansvar for å sikre at elevene har godt nettvett, som innebærer god digital dømmekraft og en sunn og kritisk holdning til bruk av sosiale medier. Skolen oppmuntrer og hjelper elever til å bruke teknologi for faglig og sosial interaksjon på en positiv måte. Lokale mål Mobbing blant elever: Grønn fargekode hvert år. Resultat viser gjennomsnittet for elevene i lierskolen på trinn (skalapoeng) Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Lier kommune (18-19) Gul 4,77 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Oransje < 4,7 4,7 <= Gul < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 Skoleeiers egenvurdering I følge elevene forkommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er på gult pluss (4,75) som vil si at mobbing blant elever i lierskolen er nærmere grønn fargekode ( 4,9) enn rød. Lierskolen ligger samlet sett på gult, og målet er grønn fargekode hvert år. Resultatet er uendret sammenlignet med forrige skoleår. Det jobbes kontinuerlig med trygge og gode skolemiljø i alle lierskolene. Fokus ligger på å forebygge, avdekke og håndtere krenkende atferd og mobbing. Fire skoler og fire barnehager er med i den nasjonale satsingen «inkluderende barnehage- og skolemiljø», pulje 2. Dette arbeidet skal spres til til de andre barnehagene og skolene i Lier. 16

17 Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen elever på skolen som har blitt mobbet av andre elever viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere av andre elever. Andelen elever som opplever mobbing på skolen av andre elever er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 7. trinn Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 10. trinn Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser at elevene på 7. trinn opplever mindre mobbing enn elevene i kommunegruppe 13, Burskerud og nasjonalt snitt. Andelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger eller ofterer er redusert de siste årene fra 4,9% skoleåret , til 4,5% forige 17

18 skoleår og nå til 4,2%. Dette er meget gode resultater, og alle ansatte i lierskolen må jobbe for at denne positive trenden fortsetter. På 10. trinn har lierskolen bedre resultater enn kommunegruppe 13 og nasjonalt snitt, men kommer noe dårligere ut enn snittet for Buskerud. Færre av årets 10.- klassinger sier de opplever mobbing (4,2%) sammenlignet med fjorårets resultat på 5,5%. Likevel var resultatet i bedre da kun 3,7% av elevene på 10. trinn sa de ble mobbet 2-3 ganger eller ofterer. Så et middels resultat og arbeidet for et inkluderende skolemiljø fortsetter Motivasjon og trivsel Motivasjon for læring Elevenes manglende motivasjon for læring er en av skolens store utfordringer. Vi registrerer en synkende motivasjon gjennom læringsløpet, noe som resulterer i at vi sender fra oss for mange elever med lav motivasjon for læring over til videregående opplæring. Statistiske tall viser hvor avgjørende gjennomført videregående opplæring er for ungdommers fremtid. Som ungdomsskolemeldingen «Motivasjon Mestring Muligheter» påpeker, er motivasjonen lavest på ungdomsskolen, noe vi også ser i Lier. Vi støtter oss til stortingsmelding 22 ( ) som viser til at praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring skal øke elevenes motivasjon for læring. Lokalt mål; motivasjon Positiv trend hvert år og grønn fargekode i Resultatet viser gjennomsnittet for elevene i lierskolen på trinn: Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Lier kommune (18-19) Oransje 3,76 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Oransje < 3,8 3,8 <= Gul < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 18

19 Skoleeiers egenvurdering Lierskolens resultat ( trinn) har gått fra gul fargekode i fjor til oransje i år, men endringen er ikke signifikant. Det vil si at noen elever i utvalget viser interesse for å lære, men at det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Motivasjon for læring er et hovedsatsningsområde for lierskolen og det jobbes systematisk med å gjøre opplæringen mer praktisk, relevant, utfordende og variert (PRUV). Selv om linjediagrammet ser dramatisk ut, varierer resultatene fra 3,76 til 3, 96 siste tre årene. Her burde imidlertid lierskolen hatt en positiv utvikling. Trivsel Resultatet viser gjennomsnittet for elevene i lierskolen på trinn: Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Lier kommune (18-19) Grønn 4,32 1,0 <= Rød < 3,7 3,7 <= Oransje < 3,9 3,9 <= Gul < 4,1 4,1 <= Grønn < 5,1 19

20 Skoleeiers egenvurdering Lierskolens resultat ( trinn) har grønn fargekode. Elevene sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Spesielt gledelig er det at resultatet på nesten alle skolene i Lier viser grønn fargekode, både på trivsel og på et godt skolemiljø. Sammenhengen mellom trivsel og motivasjon for læring Lokale mål; trivsel og motivasjon for læring Mer enn 65% av elevene i lierskolen skal trives og være motiverte for læring. Dvs. at den grønne sirkelen oppe til høyre skal være på 65% eller høyere. Mindre enn 10% av elevene i lierskolen skal befinne seg i kategorien "verken trives eller motiverte for læring". 20

21 Skoleeiers egenvurdering Lierskolen har et uforløst potensiale når det kommer til motivasjon for læring. Lierskolen burde hatt bedre resultater nå dersom målet i 2020 skal være innen rekkevidde. Den grønne sirkelen som viser andelen elever som trives og er motiverte for læring er redusert fra 56,37% forrige skoleår til 48,79 dette skoleåret. Resultatene varierer stort mellom skolene fra den laveste andelen på 39,81% til den høyest på 56,05% (73,81% på Nordal). Målet om at mindre enn 10% av elevene i lierskolen skal befinne seg i kategorien "verken trives eller motiverte for læring" kan være innen rekkevidde, men vi er ikke fornøyde med en negativ utvikling fra i fjor (11,07%) til i år (13,83%) Praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring Vi i grunnskolen kan bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom å sende fra oss elever som er motiverte for læring. Stortingsmelding 22, Motivasjon Mestring Muligheter viser til at en mer praktisk, variert, utfordrende og variert undervisning øker motivasjonen for læring. Vi ønsker oss engasjement og deltakelse, heller enn likegyldighet og 21

22 passivitet. Elevaktive læringsmetoder fordrer deltakelse. Skolen har tradisjonelt favorisert elever som forstår teoretisk opplæring, noe som har vist seg å gi jentene en fordel fremfor guttene. I lierskolen er vi opptatt av variasjon og et vidt spenn av arbeidsmetoder og elevenes valg innenfor disse. Opplæringen må oppleves relevant for å skape mening og forståelse. Fokuset på femtidens kompetanser bidrar til en mer relevant opplæring. Gjennom praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning skal elevene fordype seg i fagkunnskapen og utvikle en forståelse som gir en nyttig og varig kompetanse. PRAKTISK: deltagende, utforskende, undersøkende RELEVANT: mening, nytteverdi, forstå hvorfor UTFORDRNEDE: engasjerende, inspirerende, kompleks, sammensatt VARIERT: ulike metoder, valgmuligheter, bruke styrker og utfordre svakheter Lokale mål; praktisk, relevant og variert opplæring Positiv trend hvert år og grønn fargekode i 2020 Lokale mål; faglige utfordringer Positiv trend hvert år og grønn fargekode i 2020 Resultatene viser gjennomsnittet for elevene i lierskolen på trinn: Gjennomsnitt Lier kommune (18-19) Praktisk opplæring 3,29 Relevant opplæring 3,71 Faglig utfordring 4,16 Variert opplæring 3,82 22

23 Praktisk opplæring, samlet gjennomsnitt for lierskolen trinn siste fire år: Relevant opplæring, samlet gjennomsnitt for lierskolen trinn siste fire år: 23

24 Faglig utfordring, samlet gjennomsnitt for lierskolen trinn siste fire år: Variert opplæring, samlet gjennomsnitt for lierskolen trinn siste fire år: Skoleeiers egenvurdering Resultatene viser små nyanser og ingen signifikante endringer siste fire år. Det er kun elevene på trinn som svarer på spørsmål angående praktisk, variert og relevant opplæring. Ungdomstrinnene jobber for en mer praktisk og variert opplæring, og dette fokuset må fortsette. Selv om resultatene innen motivasjon for læring fortsatt ligger innenfor rødt område, er det gledelig at utviklingen er positiv. Det er spesielt barnetrinnet som må fortsette fokuset på å gi elevene tilstrekkelige faglige utfordringer. 24

25 2.4 Digital kompetanse I lierskolen kartlegges elevenes digitale kompetanse på våren på 4. trinn. Prøven er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, og er obligatorisk å gjennomføre i Lier. Denne prøven har vi ikke årets resultater på ennå. Elevene i lierskolen har tre tilleggsspørsmål i elevundersøkelsen (T14) som omhandler digitale ferdigheter. Følgende påstander graderes: 1) På skolen lærer jeg å være kritisk til informasjon jeg finner på Internett. 2) På skolen lærer jeg å tenke over hvordan jeg bruker informasjon fra Internett. 3) På skolen bruker vi digitale verktøy for å lære (digitale verktøy er for eksempel datamaskin, nettbrett og interaktiv tavle). Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Lier kommune (18-19) Grønn 4,39 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Oransje < 3,8 3,8 <= Gul < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 25

26 Fra dialogmøtene våren 2019: Elever, ansatte og politikere fikk spørsmålet: hvordan kan digitale verktøy bidra til å nå de høye læringsmålene i kvalitetsplanen? «Elevene er flinke til å bruke læringsbrettet på en god måte, de får tilgang til mer informasjon via nettet enn via læreboka. Bra med delingsfunksjon og kunne samskrive i gruppearbeid. Godt verktøy for de som har utfordringer med å lese. Elevene kan bruke digitale verktøy til koding og de kan lage musikk. Enklere å kommunisere med lærere. Lettere å tilpasse opplæringen uten at det blir så synlig for andre elever. Gjør fagene mer morsomme, kan variere med f.eks. spill. Kan sende lydopptak så læreren få r høre deg lese uten at alle andre hører på. Et fint resultat gir økt motivasjon» (Høvik krets, ). «Lettere med ordbok, særlig i fremmedspråk, lettere å skape en god tekst når man kan slå opp digitalt. Det er lettere å levere lekser og innleveringer til læreren. Mindre rot i sekkene og mere læring» (Sylling krets, ). «Bøkene våre er gamle, naturfagsboka er fra 2006, det året vi ble født. Lettere å ta med ipad hjem. Ja, lærer mer av ipad for vi kan finne nyere informasjon. Forskjellige apper gjør det bra. Lettere å åpne lekser osv hjemme, når man ikke behøver å finne bøker. Lettere å vurdere, synes elevene. Får raskere tilbakemelding da kommer an på læreren. Greit å bruke bøker av og til, kanskje lærer deler det i 50/50. Det er bra å lese på ipad. Spill kan gjøre en mer motivert. Kan komme seg fort ut, bli distrahert. Det er bra med ordbok/skrivestøtte på ipad. Fint med smart øving og tilpasset oppgaver. Fint med samskriving og deler dokument. Det er mer effektivt. Vurdering av lesing, det å lese inn tekst på f. eks. Showbie, så hører man forskjell på lesingen. Det blir god jobbing med kildekritikk, samtidig som det er tidkrevende. Enklere å få til god variasjon og mange flere muligheter. Motiverende for mange» (Tranby krets ). Elever fra flere av ungdomsskolene påpeker at de ønsker seg PC i stedet for ipad på ungdomstrinnet da ipad ikke egner seg til produksjon av lange tekster. Skoleeiers egenvurdering Elevene i lierskolen har ifølge elevundersøkelsen gode digitale ferdigheter, da kommunen samlet sett ligger innenfor grønt nivå. Ekstra gledelig er det å se at alle skolene ligger innenfor grønt nivå, noe som tyder på at forskjellene mellom skolene er små. Linjediagrammet viser en positiv utvikling og en signifikant positiv endring de siste årene. Alle elevene på barnetrinnet har fått ipad (samt ungdomstrinnet på Sylling) og resultatene viser at den digitale satsningen i lierskolen allerede gir resultater. 26

27 2.5 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver på barnetrinnet, 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk 27

28 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Gjennomsnittet for skolene i Lier kommune skal ligge over landsgjennomsnittet. Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 5. trinn Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud Nasjonalt fylke Lesing Regning Engelsk Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver 5. trinn, Offentlig, , Trinn 5, Begge kjønn 28

29 Nasjonale prøver, lesing Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 5. trinn Nasjonale prøver, regning Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 5. trinn 29

30 Nasjonale prøver, engelsk Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 5. trinn Skoleeiers egenvurdering Lierskolens 5. trinn ligger på landsgjennomsnittet (50) i lesing, like over landssnittet i regning (51) og like under landssnittet (49) i engelsk. Målet i kvalitetsplanen er kun nådd i regning. Resultatene over tid viser at lierskolen ligger på eller like over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing og regning, mens resultatene i engelsk ligger like under eller på landssnittet. Resultatet i lesing ligger på samme nivå som er fjor. Variasjonen mellom skolene er veldig stor, fra skolen med lavest resultat på 46 til skolen med høyest resultat på 55. Resultatet i regning er hevet fra å ligge på landssnittet de to siste årene til nå å ligge like over landssnittet. Variasjonen mellom skolene er også her stor, fra 45 på skolen med lavest resultat til 56 på skolen med høyest resultat. Resultatet i engelsk som lå på landsgjennomsnittet i fjor, er nå nede igjen på like under landsgjennomsnittet. På skolenivå varierer resultatene fra 40 på skolen med lavest resultat til 58 på skolen med høyest resultat. De store forskjellene på skolenivå understreker viktigheten at deling og samarbeid på tvers av skoler. I lesing har lierskolen færre elever på mestringsnivå 1 enn kommunegruppe 13, Buskerud og nasjonalt snitt. I regning har lierskolen færre elever på både mestringsnivå 1 og 2, og signifikant flere på nivå 3 enn både kommunegruppe 13, Burskerud og nasjonalt snitt. I engelsk har derimot lierskolen langt flere elever på mestringsnivå 1 og færre på nivå 2 og 3 enn kommunegruppe 13, Buskerud og nasjonalt snitt. 30

31 2.5.2 Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 31

32 kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Gjennomsnittet for skolene i Lier kommune skal ligge over landsgjennomsnittet. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 8. trinn Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud Nasjonalt fylke Lesing Regning Engelsk Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 8, Begge kjønn 32

33 Nasjonale prøver, lesing Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 8. trinn 33

34 Nasjonale prøver, regning Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 8. trinn 34

35 Nasjonale prøver, engelsk Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 8. trinn Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 9. trinn Indikator og nøkkeltall Lier kommune skoleeier Kommunegruppe 13 Buskerud Nasjonalt fylke Lesing Regning Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver ungdomstrinn, Offentlig, , Trinn 9, Begge kjønn 35

36 Skoleeiers egenvurdering Lierskolens 8. trinn ligger på landsgjennomsnittet i både lesing, regning og engelsk. Resultatene er de samme som foregående skoleår i regning og engelsk, men resultatet har gått ned fra 51 til 50 i lesing. For to år siden var resultatet 52. Lierskolen ligger samlet sett likt med kommunegruppe 13 og Buskerud fylke i både lesing, regning og engelsk. Variasjonen mellom skolene er ikke like stor på ungdomstrinnet som på barnetrinnet. I lesing varierer resultatet fra 50 til 51, i regning fra 47 til 52 og i engelsk ligger alle skolene på 50. Ser vi på hvordan elevene fordeler seg på de fem mestringsnivåene i lesing, ser vi at Lier har omtrent like mange elever på nivå 1 til 4 som kommunegruppe 13, Buskerud og landsgjennomsnitt, men at lierskolen har en god del flere elever på mestringsnivå 5, noe som er veldig bra. I regning har lierskolen omtrent like menge elever på mestringnivå 1 og 3 som kommunegruppe 13, Burskerud og nasjonalt snitt, mens lierskolen har færre elever på nivå 2 og flere på nivå 5. Alt i alt ligger lierskolen ganske likt med de vi sammenligner oss med. I engelsk har lierskolen for mange elever på mestringsnivå 1, og hovesutfokus må ligge på å løfte disse. På 9. trinn ligger elevene i Lier like over kommunegruppe 13, Buskerud og nasjonalt snitt i lesing. I regning ligger lierskolen likt med Burskerud, men like under kommunegruppe 13 og nasjonalt snitt. Resultatene er en del lavere enn i fjor og det er viktig å påpeke at dette ikke er de samme elevene. Elevene som gjennomførte nasjonale prøver på 8. trinn i fjor har hevet sin kompetanse fra 51 i lesing og 50 i regning på 8. trinn til 54 i lesing og 53 i regning på 9. trinn. Dette viser en progresjon på 0,3. Forventet progresjon er 0, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 36

37 Lokale mål Lierskolens mål for skriftlig eksamen i norsk, matematikk og engelsk er å ligge over landsgjennomsnitt. Fra «Læring og livsmestring» kvalitetsplan for lierskolen Effektmål: NORSK-opplæring Elevene i lierskolen har en lese- og skrivekompetanse som gjør dem i stand til å bruke ulike læringsstrategier i sin videre utvikling. Ved å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv, har elevene en språklig trygghet og identitet som gir en forståelse av det samfunnet de lever i. Elevene kan kommunisere et faglig budskap, egne tanker, meninger og vurderinger. Effektmål: MATEMATIKK-opplæring Elevene i lierskolen har en positiv holdning til faget og en solid matematisk kompetanse som gir et godt grunnlag for livsmestring, livslang læring, videre utdanning og deltakelse i yrkesliv og samfunn. Effektmål: ENGELSK-opplæring Elevene i lierskolen forstår og bruker det engelske språket i muntlig og skriftlig kommunikasjon. De opplever glede ved å kunne et annet språk og ha kulturell innsikt, noe som fremmer økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. 37

38 Karakterer i norsk, matematikk og engelsk Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 10. trinn Eksamensresultat Lier kommune skoleeier, fordelt på periode, 10. trinn Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,6 3,8 3,6 3,6 3,5 Norsk hovedmål standpunkt 4,1 4,0 3,9 4,0 4,1 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 2,8 3,4 3,3 3,8 Matematikk standpunkt 3,7 3,7 3,7 3,7 4,0 Engelsk skriftlig eksamen 4,2 3,9 3,7 4,0 3,8 Engelsk skriftlig standpunkt 4,2 4,0 4,0 4,1 4,2 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn 38

39 Skoleeiers egenvurdering Eksamenskarakterer og standpunkt gjelder våren Resultatene for 2018 kommer i egen melding høsten Det er verdt å merke seg at når det gjelder eksamen er det kun grupper av elever som har hatt eksamen i de ulike fagene. Alle elever har kun ett skriftlig eksamensfag. Standpunktkarakterer gjelder for alle elever i alle fag (med unntak av noen svært få elever som er fritatt vurdering med karakter i enkeltfag). På eksamen ligger lierskolen på landsgjennomsnittet i norsk, godt over landsgjennomsnittet i matematikk og like over i engelsk. Dette er jenvt over gode resultater. Sammenlignet med i fjor viser eksamensresultatene en svak nedgang i norsk fra 3,6 til 3,5, en betydelig oppgang i matematikk fra 3,3 til 3,8 og nedgang i engelsk fra 4,0 til 3,8. Denne nedgangen kommer etter et særdeles godt resultat i fjor. Målet for lierskolen er nådd i matematikk og engelsk, men ikke i norsk for skoleåret Eksamensresultatene for lierskolen ligger ganske jevnt med snittet for Buskerud og kommunegruppe 13 i norsk og engelsk, mens lierskolen gjør det bedre i matematikk enn de vi sammenligner oss med. Standpunktkarakterer i de skriftlige fagene ligger også over landsgjennomsnittet. Dette er meget gode resultater. Differansen mellom eksamenskarakter og standpunktkarakter er litt høy i norsk akkurat dette året, men ellers innenfor det akseptable. Eksamensresultater over tid: Resultatene i norsk hovedmål viser et synkende resultat siden Det er deriomot gledelig å se oppgangen i matematikkresultatene siden da snittet i lierskolen lå nede på 2,8 til nå å ligge på 3,8. Dette kan henge sammen med endringen av undervisningspraksisen i matematikk, mot større fokus på forståelse og sammensatte oppgaver og en mer undrende og utforskende tilnærming i møte med matematiske utfordringer. Lierskolen har jevne og gode resultater i engelsk, med unntak av et dårligere resultat i Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Grunnskolepoeng 39

40 Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk, 10. trinn Skoleeiers egenvurdering Grunnskolepoengene gjenspeiler resultatene på eksamen og standpunkt. Kommunen ligger godt an sammenlignet med både fylke, kommunegruppe 13 og nasjonalt. 2.6 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Tabellen viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lier kommune skoleeier, sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Lier kommune skoleeier 98,3 98,1 97,5 98,7 98,4 Kommunegruppe 13 98,5 98,3 98,6 98,1 98,1 Buskerud fylke 98,1 98,1 98,1 98,0 97,3 Nasjonalt 98,3 98,3 98,4 98,1 98,0 Lier kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Alle eierformer og Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn 40

41 2.6.2 Gjennomføring i videregående opplæring (etter 5 år) Tabellen viser andelen elever som har fullført og bestått henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 eller fag-/svenneprøve. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående skole. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole. Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har Lier kommune (13-14) Lier kommune (12-13) Lier kommune (11-12) Lier kommune (10-11) Lier kommune (09-10) fullført og bestått Vg1 89,0 86,4 86,0 92,0 81,6 fullført og bestått Vg2 84,7 86,4 83,5 85,1 81,6 fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) 75,6 78,4 76,5 83,1 79,8 Skoleeiers egenvurdering Prosentandelen for elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnsklen ligger på 98,4%. Resultatet ligger over både kommunegruppe 13, Buskerud fylke og nasjonalt snitt. Tabellen over gjennomføring i videregående opplæring etter fem år viser at elevene fra lierskolen i høy grad gjennomfører. Av de elevene som avsluttet grunnskolen i har 75,6 % fullført og bestått videregående utdanning. Sammenligner vi tallene med SSB sine tall for gjennomføring (også etter fem år, oppgir de et frafall på 19% for elever fra lierskolen i Denne gjennomføringen er ikke lav, men det jobbes målrettet for å øke gjennomføringen da vi vet at ungdom som faller utenfor videregående opplæring havner i en risikogruppe. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter, samt en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring skal gi elevene mestringstro og motivasjon for læring. Dette som et ledd i å heve gjennomføringen i videregående opplæring. Kvalitetsplanens fokus på livsmestring skal også sette elevene i bedre stand til å gjennomføre VGO. 41

42 2.7 Grunnopplæring for voksne Grunnskole for voksne Antall elever som fullførte og avla grunngrunnskoleeksamen: Våren 2018: 33 elever Våren 2017: 14 elever Våren 2016: 11 elever Våren 2015: 6 elever Antall deltakere i voksenopplæringen på grunnskolens område for skoleåret Totalt 48 deltakerer, hvorav 22 er menn og 26 er kvinner. Antall deltakere med kun ordinær grunnskoleopplæring etter 4A-1 48 Antall deltakere med enkeltvedtak om spesialundervisning etter 4A-2, der all opplæring gis som spesialundervisning Antall deltakere med enkeltvedtak om spesialundervisning etter 4A-2, som både mottar ordinær grunnskoleopplæring og spesialundervisning 17 0 Totalt antall deltakere i voksenopplæringen Spesialpedagogisk innsats Lier kommune arbeider kontinuerlig med å forbedre spesialundervisningen og å få ned antall elever med enkeltvedtak ved å bli bedre på tilpasset opplæring og tidlig innsats. Andel elever som mottar spesialundervisning: ,1 % 10,0 % 9,8 % 8,8 % 8,1 % 8,6 % Skoleeiers egenvurdering Selv om andelen som elever som mottar spesialundervisning viser en liten økning dette året ser vi en reduksjon fra 2013 og frem til idag. Tallet for 2017 på 8,1% er ikke helt liktig (for lavt). Dette skyldes at at elevene fra Hundremeterskogen ikke ble tatt med i statestikken dette året. Dvs. at det har vært en jevn nedgang i antall timer til spesialundervisning. Dette er en 42