Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Godkovane 3 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Godkovane, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Kvinnherad Inventør: GGA Kartblad: 1215 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 80% (ca 260daa) sørboreal 20% (ca 60daa) Areal: 323 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Godkovane er et småkupert skogsområde i nordvestre del av Kvinnherad, innnefor det lavtliggende skoglandskapet som preger ytre deler av denne halvøya delt mellom Kvinnherad og Fusa. Selv om området bare er plassert i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, så viser en del artsfunn at fuktighetsforholdene her er gode og betingelsene for utvikling av regnskogsmiljøer godt til stede. Samtidig er berggrunnen her relativt kalkrik, med fyllitt og glimmerskifer. Det avgrensede området har til dels en ganske god arrondering, der det vurderes som hensiksmessig å trekke ut noe av utredet areal i sørøst som følge av overveiende fattig og/eller ung skog av liten biologisk verdi. Samtidig er det klart at det også finnes potensielt interessant skog mot vest og sørvest som ville gitt større totalareal, bedre variasjonsbredde og økt samlet verdi. Og ikke minst er det nødvendig å se området i sammenheng med regnskogsmiljøer på Hatledalsåsen rett nord for utredningsområdet, men noen av de best utviklede rike regnskogsmiljøene og flere andre kvaliteter. Vegetasjonen er noe varierende, men stedvis ganske artsrik og kalkkrevende. Fattig lyngfuruskog og myrkantmark er vanligst i øst og høyereliggende deler, mens det blir mer blåbærskog og dels småbregneskog, samt mindre areal med svak lågurtskog og lågurtskog i vestre deler. I tillegg småflekker med myrkantmark og myrflate av til dels intermediær karakter. Samtidig noe kalkrike til intermediære bergvegger. Artsmessig dominerer furu, men det er også en del lauvtrær, inkludert sparsomt med varmekjære treslag som eik, ask, lind, svartor, hassel og kristtorn. I feltsjiktet forekommer lokalt flere edellauvskogsarter og på bergvegger enkelte kalkkrevende arter, samt at hinnebregne forekommer. En del typiske noe kalkkrevende mosearter vokser på bergveggene, samt at regnskogstilknyttede arter som dvergperlemose og småhinnemose finnes sparsomt. Av lav er det lite busk- og bladlav av interesse, mens det finnes flere krevende og dels rødlistede skorpelav. Dette inkluderer regnskogsarter som Arthonia ilicina, Arthonia lirellans, kystkantlav og gul pærelav. Antall rødlistearter er ikke spesielt høyt, det er bare snakk om at fire slike er funnet så langt (ei karplante og tre lav, deriblant en sterkt truet art), men flere av de påviste skorpelavene er aktuelle kandidater for revidert rødliste og det er potensial for ytterligere rødlistearter her. Tre naturtyper er avgrenset i området, alle med verdier særlig knyttet til regnskog og alle har fått verdien svært viktig - A, delvis fordi de må sees på som en stor enhet. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Godkovane får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Hvis en trekker inn skogsmiljøer som området henger mer eller mindre direkte sammen med, så er det sannsynlig at området derimot utgjør en del av et kanskje nasjonalt verdifullt område. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av formiddagen Området er småkupert og generelt interessant, og det ble derfor nødvendig å gå litt på kryss og tvers gjennom det for å fange opp kvalitetene. Særlig viktig ble småkløfter, søkk og litt produktive lisider ansett å være. På tross av ganske høy dekningsgrad er området såpass godt egnet for interessante arter og miljøer at en ikke skal utelukke flere småkvaliteter også utenfor arealet som ble oppsøkt i Tidspunkt og værets betydning Det var pent og ganske varmt vær under feltarbeidet og gode forhold for å fange opp de fleste aktuelle organismegrupper, inkludert hekkende fugl. Det var mindre egnet for sopp, men denne gruppa vurderes heller ikke som spesielt potensielt viktig her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Miljødirektoratet som del av deres arbeid med å forbedre kunnskapen om naturverdier i fuktige kystfuruskogsmiljøer i Norge. Et område på 340 dekar ble avgrenset på sørsiden av Brothølen i Håvikvatnet, i nordvestre del av Kvinnherad kommune. Tidligere undersøkelser Området ser ikke ut til å ha vært omfattet av naturfaglige undersøkelser tidligere. Verken på Artskart (Artsdatabanken 2015) eller i Naturbase ligger det inne opplysninger som tyder på det. Førstnevnte kilde har riktignok et funn av fiskemåke (NT) plassert her, men det bør i beste fall egentlig vært lokalisert til selve insjøen.

2 Beliggenhet Området ligger nord for Håvik, inn mot kommunegrensa mot Fusa i nordvestre del av Kvinnherad kommune. Det er snakk om et noe avrundet nes på nordenden av en langstrakt åsrygg som her går ned til et smalt sund som skiller mot Fusa. Avgrensningen blir dermed mot ferskvann i nord og dels øst. Mot sør går det gradvis over i mer påvirket skogsmarkk, mens det fortsetter med mer eller mindre intakt og dels fuktig skog mot sørvest. Naturgrunnlag Topografi Landskapet er litt småkupert med et par litt trange smådaler og mindre lisider med ulik eksposisjon. Den nordligste knausen har en slik trang dal på sørsiden og også noen småkløfter på nordsiden. I tillegg går det er par mindre smådaler oppover ryggen mot sør. I vest er det lisider med innslag av litt bergvegger og deretter noe roligere terreng lengst vest. Geologi Berggrunnen skal for en stor del bestå av fyllitt og glimmerskifer. Dette gir potensial for frodig og noe kalkkrevende vegetasjon, og det da også flere steder i området funnet kalkkrevende arter. Det ser ellers ikke ut til å være så mye løsmasser her. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 80% (ca 260daa) sørboreal 20% (ca 60daa). I følge vegetasjonsatlaset så skal området ligge i klart oseanisk seksjon og ut fra karplantefloraen kan nok dette virke korrekt. Men ut fra lavfloraen virker det mer riktig å plassere området i sterkt oseanisk seksjon. Klima Helt lokalt er det i begrenset grad spesielt fuktige delområder her, men artsmangfoldet viser at det mer generelt må værer ganske gode forhold for regnskogsarter og tilhørende miljøer. Vegetasjon og treslagsfordeling Blåbærskog og lyngskog er nok arealmessig viktige skogtyper innenfor området på grunntypenivå, men noe småbregneskog finnes også. Samtidig er det mindre, men viktige innslag av lågurtskog og svak lågurtskog, særlig i den vestvendte lisida. Det finnes også mindre partier med rike fuktsig (fragment av svak kildeskog dels) og overganger mot intermediær myrkanskog. Det er samtidig grunn til å trekke fram bergveggene som gjennomgående dels er intermediære, men der det også er en del kalkrike bergvegger. Generelt er de øvre og østligste delene fattigst med mye mosaikk mellom fattig myrkantskog og fattig og fuktig lyngfuruskog. Stedvis i vestre deler finnes åpen myrkantmark og dels åpne myrflater med intermediære trekk. Skogstruktur og påvirkning Det er overveiende skog i sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase innenfor området. Det har ikke vært hogst i nyere tid, så ungskog og hogstflater mangler. Samtidig har nok området vært en god del mer utnyttet tidligere, så det er dårlig med biologisk gamle, seintvoksende trær og dødt trevirke. En askestubbe i sørvest antyder gammelt styvingstre (bedre eksempler på slike ble funnet lenger sør), men ellers var det også sparsomt med spor etter tidligere ekstensiv bruk. Skogen er ikke særlig storvokst og stedvis nokså glissen og oppbrutt av bergvegger og små kløfter. Det er enkelte litt mer grove og høye trær her, bl.a. av osp, mens det er forholdsvis lite slike av furu, noe som nok kan være en delforklaring til manglende skogsdrift i nyere tid. Eika er bare halvgammel, med ikke mer enn tendenser til hulrom ennå. Fremmede treslag mangler, dvs det ble ikke funnet noen granplantefelt her. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Godkovane. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Godkovane midtre Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 32daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Godkovane, en åsrygg som strekker seg nordover mot sundet mellom Brothølen og Håvikvatnet, nordvest i Kvinnherad kommune. Avgrenset lokalitet består av noen nordvendte småkløfter og ei nordvestvendt liside. For det meste er det snakk om naturlige grenser mot mer eksponert og fattigere lyngskog med få regnskogsarter på alle kanter, men generelt er terrenget og tettheten av slike arter såpass høy her at det blir noe skjønnsmessig inndeling av området (en kunne også ha slått sammen flere områder til en stor). Berggrunnen består for en del av fyllitt og glimmerskifer og dette vises flere steder på innslag av kalkkrevende planter. Små bergvegger finnes flere steder. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er overveiende blåbærskog her, men lokalt også klart rikere med til dels lågurtskog og

3 rike fuktsig. I tillegg er flere av bergveggene nokså kalkrike. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (over 50%), men det forekommer også litt lauvtrær. Dette omfatter særlig bjørk og spredt med rogn, men i tillegg innslag av bl.a. litt hassel og enkelte kristtorner, så vidt gråor, svartor, osp og eik. Karplantefloraen i feltsjiktet er gjennomgående fattig til middels rik, men stedvis med god kontakt med berg eller vannsig opptrer krevende arter som grønnburkne og loppestarr, samt kranskonvall og sanikel. Også litt hinnebregne finnes. På bergvegger forekommer også flere krevende mosearter, inkludert spindelmose, holeblygmose og krusfellmose, samt kammose, dronningsmose og putevrimose. På trær vokser også dvergperlemose. Lungenever-samfunnet er ganske dårlig utviklet, uten funn av spesielle arter. Derimot er det relativt bra med krevende regnskogsarter av skorpelav, inkludert flere funn av både kystskriftlav (VU), gul pærelav (NT), Arthonia ilicina og Arthonia lirellans (flere funn av begge arter). I tillegg kommer jevnt med mengdearter som vanlig rurlav, gammelgranlav og kattefotlav. Det er potensial for flere krevende arter her, både av lav og moser. Bl.a. ble kystkantlav (EN) funnet rett øst for lokaliteten. En kvitryggspett ble hørt, sikkert på næringssøk gjennom området. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er jevnt over ikke særlig grov eller høyvokst, men vurderes å være i en tidlig gammelskogsfase, og enkelte trær begynner nok å bli seintvoksende samt halvgrove eiker i vest (et med tendenser til hulrom). Det er sparsomt med dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer i nærområdet, så lokaliteten er absolutt en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (32 daa), middels til høy vekt på artsmangfold, lav til middels vekt på skogtilstand og middels vekt på topografi. Samlet sett gir verdien viktig - B, på grensa mot svært viktig - A. Som følge av nærhet til andre verdifulle regnskogsmiljøer settes her verdien opp til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge helt i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Skulle fremmede arter komme inn er det derimot viktig å få fjernet dem. 2 Godkovane nord Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 7,8daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Godkovane, en åsrygg som strekker seg nordover mot sundet mellom Brothølen og Håvikvatnet, nordvest i Kvinnherad kommune. Avgrenset lokalitet består av et nordvestvendt lite søkk, skjermet av noen bergvegger og en knaus mot sør. Lokaliteten avgrenses dels av mer eksponert skog ut mot sundet i nord og mot berghammeren i sør, samt mer eksponert skog også i øst og vest. Dels er det nok også litt snakk om grense mot åpent parti tilknyttet kraftlinje i sørvest. Berggrunnen består for en del av fyllitt og glimmerskifer, men dette gir seg ikke så tydelig utslag her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er overveiende blåbærskog her, men lokalt også litt rikere med svak lågurtskog. Litt intermediær myrkantskog ned mot vatnet. Bergveggene virker intermediære. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (over 50%), men det forekommer også litt lauvtrær. Dette omfatter særlig bjørk og spredt med rogn, men i tillegg innslag av bl.a. litt hassel, eik, svartor og osp. Også hegg forekommer. Karplantefloraen i feltsjiktet er gjennomgående fattig uten spesielle arter, men litt hinnebregne finnes. Av særlig interesse er regnskogstilknyttede lav på trær, med funn både av gul pærelav (NT), Arthonia ilicina og antatt kystkantlav (EN). På osp forekommer grynfiltlav og kystfiltlav. Ellers arter som gammelgranlav og vanlig rurlav. I tillegg kommer dvergperlemose. Av andre moser også litt putevrimose, krusfellmose og glansperlemose på berg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, med enkelte større trær av osp og bjørk. Det er sparsomt med dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer i nærområdet, så lokaliteten er absolutt en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (8 daa), middels til høy vekt på artsmangfold (avhengig av om kystkantlav er korrekt bestemt), lav til middels vekt på skogtilstand og lav til middels vekt på topografi. Samlet sett gir verdien viktig - B. Som følge av nærhet til andre verdifulle regnskogsmiljøer settes her verdien opp til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge helt i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Skulle fremmede arter komme inn er det derimot viktig å få fjernet dem. 3 Godkovane vest Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal: 29,3daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Godkovane, en åsrygg som strekker seg nordover mot sundet mellom Brothølen og Håvikvatnet, nordvest i Kvinnherad kommune. Avgrenset lokalitet består av den nordvestvendte lisida her. Det er innslag av flere mindre bergvegger her og litt trapptrinnform på terrenget (dvs litt tendenser til brede hyller). I tillegg ei lita kløft i søndre del. Berggrunnen består for en del av fyllitt og glimmerskifer, og dette gjenspeiles på en til dels ganske frodig flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En del blåbær- og småbregneskog finnes, men her er det nok kanskje like mye av både svak lågurtskog og rein lågurtskog. Bergveggene virker intermediære til ganske kalkrike. Lokaliteten er under litt tvil ført opp med viktigste delnaturtype rik regnskog, men en del av artene viser at det her er snakk om en overgang mot fattig deltype. I tillegg er det en del kvaliteter knyttet til rik edellauvskog her. Artsmangfold: Furu er vanlig treslag (men under 50%), men det forekommer også en del lauvtrær. Dette omfatter ikke bare bjørk og rogn, men også noe osp og mye hassel, samt litt svartor, noen eiketrær og noen asketrær (NT) og enkelttrær i sør av lind. Stedvis er feltsjiktet samtidig ganske rikt, med ulike edellauvskogsarter som junkerbregne, skogsvingel, taggbregne, kusymre og myske. I tillegg kommer grønnburkne og kantkonvall i berghamre. Av moser opptrer arter som krusfellmose, kammose og putevrimose på berg, samt ett sted også

4 småhinnemose. Sparsomt med dvergperlemose på trær. I fuktsig ble dronningmose funnet og også grannkrekmose forekommer. Av lav er ikke lungenever-samfunnet særlig godt utviklet. Derimot opptrer en del mer eller mindre regnskogstilknyttede skorpelav på lauvtrærne. Dette inkluderer spredt med gul pærelav (NT), Arthonia lirellans, Arthonia ilicina og Arthonia stellaris (VU). I tillegg kommer typiske mengdearter som gammelgranlav og vanlig rurlav. Det er potensial for flere krevende lav og mosearter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase. Ei ask stod som en litt grov høgstubbe her (trolig tidligere styvingstre). Det er sparsomt med dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer i nærområdet, så lokaliteten er absolutt en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (29 daa), middels til høy vekt på artsmangfold (delvis basert på potensial), middels vekt på skogtilstand og middels vekt på topografi. Samlet sett gir verdien viktig - B. Som følge av nærhet til andre verdifulle regnskogsmiljøer settes her verdien opp til svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge helt i fred for inngrep, inkludert alle former for skogsdrift. Skulle fremmede arter komme inn er det derimot viktig å få fjernet dem. 4 Storhaug vest Naturtype: Rik edellauvskog - Or-askeskog BMVERDI: B Areal: 12,2daa Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning og basert på eget feltarbeid Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på vestsiden av Storhaug, en åsrygg som strekker seg sørover fra sundet mellom Brothølen og Håvikvatnet og ned mot sjøen vest for Håvika, nordvest i Kvinnherad kommune. Avgrenset lokalitet ligger i en bratt vestvendt skråning med innslag av litt bergvegger og dels preg av skogkledt rasmark. To små og trange kløfter forekommer samtidig i denne lia, dels med små bekkesig i. Det er fattigere furuskog i overkant og fattigere, overveiende fuktigere skog i nedkant (dels myrkantskog). Berggrunnen består for en del av fyllitt og glimmerskifer, og dette gjenspeiles på en til dels ganske frodig flora. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det mest rik edellauvskog som nok kanskje helst er av lågurttype, men dels overgang mot høgstaudeskog). I tillegg kommer det inn noe litt kalkrike bergvegger. Enkelte artsfunn vitner samtidig om et fuktig miljø med klare tendenser til regnskog. Artsmangfold: Ask (NT) er ganske vanlig treslag og det er mye hassel. Ellers boreale lauvtrær som rogn og bjørk, samt at det finnes litt kristtorn og svartor. I feltsjiktet opptrer arter som skogfredløs, myske, falkbregne, kusymre og lundgrønnaks. Ellers arter som taggbregne, kranskonvall og ett sted også hinnebregne. Av moser krusfellmose og kammose. På ask ble også regnskogsarten gul pærelav (NT) funnet sparsom og det er nok potensial for flere oseaniske, fuktkrevende lav og moser her. Av mer vanlige arter ble buktporelav og grynfiltlav funnet innenfor lungenever-samfunnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i en tidlig gammelskogsfase, men det forekommer også gamle styvingstrær av ask her (minst 4 stykker sett, dels hule). Hasselkrattene er ganske kraftige. Det er sparsomt med dødt trevirke. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer i nærområdet, så lokaliteten er absolutt en del av et nettverk av slike miljøer. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for rik edellauvskog fra desember 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (12 daa), middels vekt på rødlistearter (delvis basert på potensial) og kjennetegnende arter, samt habitatkvalitet. Samlet sett blir verdien viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge stort sett i fred for inngrep, inkludert alle former for kommersiell skogsdrift. Derimot ville det trolig vært positivt om en begynte å styve enkelte unge til middelaldrende asketrær igjen. Skulle fremmede arter komme inn er det derimot viktig å få fjernet dem. Artsmangfold Furu er dominerende treslag, men det finnes også en del lauvtrær her. Bjørk er vanligste lauvtre. I tillegg kommer spredt med rogn og stedvis innslag av osp av boreale arter. Også selje, hegg, trollhegg og gråor opptrer sparsomt. Når det gjelder varmekjære treslag så er det særlig i den vestvendte lia stedvis noe hasselkratt og det finnes også sparsomt med eik, ask (NT), svartor og kristtorn. Feltsjiktet er ofte nokså artsfattig, men stedvis opptrer også en del krevende arter. På bergvegger er bl.a. grønnburkne og taggbregne funnet flere steder, ett sted i sørvest ble kantkonvall funnet og i fuktige kløfter/bergvegger vokser lokalt hinnebregne. I fuktsig finnes også arter som loppestarr og enghumleblom. I den rikere skogen i vest opptrer edellauvskogsarter som kusymre, junkerbregne, sanikel, skogsvingel og myske. I intermediær myrkantmark og dels myrflater forekommer bl.a. tvebostarr spredt. Det opptrer en del fukt- og kalkkrevende moser på bergvegger i området. Ganske vanlige og utbredt er krusfellmose, putevrimose, glansperlemose og kammose, og mer sparsomt finnes også spindelmose og holeblygmose. Av oseaniske arter så er det nok spredt med dronningmose i fuktsig, mens dvergperlemose virker sparsom på lauvtrær og småhinnemose ble funnet et sted på berg i vest. Ellers noe gullhårmose og storstylte. Mest interessante organismegruppe er nok lav. Verken busk- eller bladlav virker særlig spesielle her, bl.a. er det lite av arter i lungenever-samfunnet, bare sparsomt med et par av de mest vanlige og det er også lite strylav på trærne. Derimot forekommer flere typiske regnskogstilknyttede glattbarkslav. Både gul pærelav (NT) og Arthonia lirellans virker ganske utbredt på hhv hassel og rogn, og Arthonia ilicina litt mer sparsom på hassel. Også Arthonia stellaris (VU) ble funnet på hassel, samt at det ble gjort to funn av antatt kystkantlav (EN) på rogn. For øvrig kan nevnes en kvitryggspett på næringssøk og det er mulig arten hekker i dette området. Ellers arter som toppmeis, trepiplerke, løvsanger, bokfink og gjerdesmett.

5 Tabell: Artsfunn i Godkovane. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Dendrocopos leucotos hvitryggspett Karplanter Asplenium viride grønnburkne 1 3 Hymenophyllum peltatum hinnebregne Polystichum braunii junkerbregne 3 Polystichum lonchitis taggbregne 3 4 Ilex aquifolium kristtorn 1 4 Tilia cordata lind 3 Sanicula europaea sanikel 1 Primula vulgaris kusymre 3 4 Galium odoratum myske 3 Fraxinus excelsior ask NT 3 4 Polygonatum odoratum kantkonvall 3 Carex pulicaris loppestarr 1 Brachypodium sylvaticum lundgrønnaks 4 Festuca altissima skogsvingel 3 Lav Pannaria conoplea grynfiltlav 2 4 Pannaria rubiginosa kystfiltlav 2 Sticta sylvatica buktporelav 4 Arthonia ilicina Arthonia leucopellaea kattefotlav 1 Arthonia lirellans 1 3 Arthonia stellaris VU 3 Graphis elegans kystskriftlav VU 1 Lecanactis abietina gammelgranlav Lecanora cinereofusca kystkantlav EN 1 2 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Moser Ctenidium molluscum kammose 1 Hookeria lucens dronningmose 1 3 Neckera crispa krusfellmose 1 2 Seligeria donniana holeblygmose 1 Cololejeunea calcarea spindelmose 1 Lejeunea cavifolia glansperlemose 2 Lepidozia pearsonii grannkrekmose 3 Microlejeunea ulicina dvergperlemose Plagiochila punctata småhinnemose 3 Avgrensing og arrondering Isolert sett er avgrensningen av området ganske god, da det er er naturlige grenser mot ferskvann i nord og dels øst. I sør blir det grenser mot mer påvirkeet skog, men samtidig er det også snakk om mer naturlig eksponert skog med mindre potensial for regnskogsmiljøer og det virker heller ikke som om det er særlig grunnlag for spesielt rik skog i denne sørøstvendte lisida. Mot vest/nordvest fanger avgrenset område opp et mer fattig parti rundt ei lita kolle, uten at den tilfører særlig mye kvaliteter til området. På den andre siden er det snakk om et større område med intakt naturlig skog her, som også fortsetter videre vestover utenfor undersøkelsesområdet. Mot sørvest fortsetter lia med til dels fuktig og rik skog sørover. Dels blir det ennå rikere utenfor undersøkelsesområdet med partier med bedre utviklet edellauvskog, samtidig som frekvensen av regnskogsarter avtar, nok delvis som følge av litt mer eksponert skog. NB! Det er grunn til å framheve at selv om det forsåvidt er naturlig grense mot nord, så er skogområdet rett på nordsiden av sundet (Hatledalsåsen) samtidig en av de best utviklede regnskogene i Fusa og regionen og disse områdene må derfor ses i sammenheng. De topografiske forskjellene gjør at de utfyller hverandre en del, samtidig som de også har en del

6 artsmessige likhetstrekk. Samlet sett snakker en her om et av de mest artsrike og viktige regnskogsområdene i regionen (og dermed for boreonemoral regnskog også i norsk sammenheng). Andre inngrep Ei kraftlinje skjære gjennom nordre del av området, med tilhørende rydding av kraftgata. Ellers ble det ikke sett nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Godkovane er et småkupert skogsområde i nordvestre del av Kvinnherad, innnefor det lavtliggende skoglandskapet som preger ytre deler av denne halvøya delt mellom Kvinnherad og Fusa. Selv om området bare er plassert i klart oseanisk vegetasjonsseksjon, så viser en del artsfunn at fuktighetsforholdene her er gode og betingelsene for utvikling av regnskogsmiljøer godt til stede. Samtidig er berggrunnen her relativt kalkrik, med fyllitt og glimmerskifer. Det avgrensede området har til dels en ganske god arrondering, der det vurderes som hensiksmessig å trekke ut noe areal i sørøst som følge av overveiende fattig og/eller ung skog av liten biologisk verdi. Samtidig er det klart at det også finnes potensielt interessant skog mot vest og sørvest som ville gitt større totalareal, bedre variasjonsbredde og økt samlet verdi. Og ikke minst er det nødvendig å se området i sammenheng med regnskogsmiljøer på Hatledalsåsen rett nord for utredningsområdet, men noen av de best utviklede rike regnskogsmiljøene og flere andre kvaliteter. Vegetasjonen er noe varierende, men stedvis ganske artsrik og kalkkrevende. I tillegg finnes flere krevende mosearter og en del krevende og dels rødlistede lavarter. Antall rødlistearter er ikke spesielt høyt, det er bare snakk om at fire slike er funnet så langt (ei karplante og tre lav, deriblant en sterkt truet art), men flere av de påviste skorpelavene er aktuelle kandidater for revidert rødliste og det er potensial for ytterligere rødlistearter her. Tre naturtyper er avgrenset i området, alle med verdier særlig knyttet til regnskog og alle har fått verdien svært viktig - A, delvis fordi de må sees på som en stor enhet. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, dvs den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Godkovane får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Hvis en trekker inn skogsmiljøer som området henger mer eller mindre direkte sammen med, så er det sannsynlig at området derimot utgjør en del av et kanskje nasjonalt verdifullt område. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Godkovane. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Godkovane midtre 2 Godkovane nord 3 Godkovane vest Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 * * * *** ** ** ** *** - *** ** * 0 * * 0 ** ** ** ** *** - ** *** * 0 * * * ** ** ** ** ** - ** 4 Storhaug vest *** * 0 0 * ** ** ** * *** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** * 0 * * * ** ** ** ** ** * ** 3

7 Godkovane (Kvinnherad, Hordaland). Areal 579daa, verdi 3 åse B hølen Godkovane mN 194 Storhaug Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Håvikegga Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

8 Bilder fra området Godkovane Halvrik lauvskog med hasselkratt i vestre del. Foto: Geir Gaarder Arthonia ilicina på svartor, et uvanlig substrat for arten. Foto: Geir Gaarder Arthonia lirellans på rogn. Foto: Geir Gaarder Berghammer med grov kristtorn. Foto: Geir Gaarder