Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Lykling, Nordfjella nord 5 Referanse: Fjeldstad H., Gaarder G Naturverdier for lokalitet Lykling, Nordfjella nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 204. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 204 Kommune: Bømlo Inventør: GGA, HFJ Kartblad: 4 III Dato feltreg.: , H.o.h.: 25-70moh Vegetasjonsone: boreonemoral 00% (2370 daa) Areal: 2372 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Området ligger ved Lyklingvatnet sør på Bømlo i Bømlo kommune. Terrenget er småkupert med små koller, daler og mange myrer. Små bergvegger forekommer spredt sammen med flere fattige myrtjern. Berggrunnen er overveiende kalkfattig. Blåbærskog og fattig lyngskog er vanligste vegetasjonstyper. Det er i tillegg mindre områder med småbregneskog og fattig sumpskog/myrkantskog. Bergveggene er for det meste fattige, det er også myrene. Det er overveiende skog i sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase her, med lite dødt trevirke. Skogen er overveiende småvokst og gamle trær er det lite av. Det er plantet en del gran utenfor området, men noe sekundærspredde graner finnes også i utkanten av området. En traktorveg ble registrert i nordøst, forøvrig er området lite påvirket. Furu er dominerende treslag. I tillegg litt boreale lauvtrær, særlig bjørk og rogn. Hassel finnes noen få steder mens andre edelløvskogarter ser ut til å mangle. Feltsjiktet er dominert av vanlige arter. Mosefloraen er relativt fattig, men dvergperlemose finnes spredt i regnskogsmiljøene. I tillegg ble kysttvebladmose registrert sparsomt. Størst interesse knytter seg til lavfloraen og da regnskogslav. Lungenever-samfunnet forekommer sparsomt. Blant skorpelav forekommer flere typiske regnskogsarter hist og her. I alt ble det påvist 7 rødlstede lav i området under befaringen, inkludert to sterkt truede regnskogslav, samt en nær truet karplante. Det ble utskilt 8 mindre kjerneområder, tre med verdi svært viktig A og fem med verdi viktig B. Det er potensiale for noen flere rødlistearter, som brunskjene, som ble funnet lengre sør i Døsvikdalen. Området er en naturlig fortsettelse av naturreservatet Sagvatnet i sør. Sammen med dette blir det et større sammenhengende skogsområde med boreonemoral regnskog. Området omfatter en rekke rødlistede arter som er spesialister innfor regnskogssegmentet. Tilleggsområdet er overveiende noe fattigere enn Sagvatnet NR. Det ble avgrenset 8 nye kjerneområder der de fleste er ganske fattige, svake varianter av regnskog. Disse utgjør bare en liten del av totalarealet. Avgrensing av området bør utvides noe mot nord for å fange inn en lokalitet langs utløpsbekken av Lykningvatnet. I tillegg er det tidligere registrert et par regnskapslokaliteter i som naturlig henger sammen med verdiene i reservatet og i undersøkelsesområdet. Mot øst inkluderer man et fattig furuskogsområde som til tross for lite artsfunn utgjør en naturlig sammenheng med resten av områdene. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Isolert sett er dette et område av en klar regional verdi - 3 poeng, men som en utvidelse av et ganske stort, etablert reservat er det en klar del av et nasjonalt verdifullt område (5 poeng), og om en også trekker inn store skogsområder i sørover helt ned mot Andal har en her et samlet sett unikt stort kystnært regnskogsmilijø som sannsynligvis må betegnes som nasjonalt verdifullt og svært viktig - 6 poeng. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført over to dager i august (-2. August). Det ble også lagt inn en tur i Sagvatnet NR i sør for å fange opp eventuelle kjerneområder der og for å få et sammenligningsgrunnlag. Det ble lagt vekt både på å få en viss totaloversikt over området, men ikke minst å undersøke fuktige lisider og søkk med særlig potensial for regnskogsmiljøer, samt de potensielt rikeste skogspartiene innenfor utredningsområdet.østre del av området er litt mindre godt dekket, men potensialet virket forholdsvis svakt i denne delen av undersøkelsesområdet som er ganske fattig, har til dels en noe mindre gunstig topografi og er gjennomgående grunnlendt. Tidspunkt og værets betydning Mens været var lettskyet og pent den, ble det regn- og vindfullt den 2. Mye knott i området gjorde registreringsforholdene mindre gode på regnværdagen, men det antas at de verdifulle områdene i stor grad er fanget opp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med kartlegging av kystfuruskog, og undersøkelsesområdet var på forhånd definert til et areal på ca 2507 daa. Området ser ikke ut til å ha vært naturfaglig kartlagt tidligere, men slik kartlegging har vært utført sør, øst og nord for dette området. Området ligger inntil Sagvatnet naturreservat mot sør

2 Tidligere undersøkelser Området ser ikke ut til å ha vært spesielt registrert før. I artskart ligger det inne tilfeldige opplysninger om fugler (senest fra 203) samt en gammel observasjon av hvitmyrak i Døsvikdalen (Artsdatabanken 205). Det er likevel mulig at fagfolk har vært inne i deler av området, primært Døsvikdalen, i forbindelse med registreringer knyttet til verneområdet rett på sørsiden. Beliggenhet Området ligger rett øst for Lykling på den sørlige del av Bømlo og grenser mot Sagvatnet naturreservat i sør. Naturgrunnlag Topografi Landskapet er småkupert med små koller, søkk, myrflater og noen få tjern. En del mindre bergvegger finnes. Døsvikdalen deler området i to. Geologi Berggrunnen er vulkansk og virker forholdsvis kalkfattig, men i sprekker/dalsøkk er det innslag av noe mer kalkrikt berg. Løsmassedekket er beskjedet med noe morenemateriale og ur i fordypninger i terrenget, samt torvlag på de mange myrområdene. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 00% (2370 daa). Boreonemoral sone, sterkt oseanisk seksjon, vintermild underseksjon Klima Det kommer mellom mm nedbør i året og det er døgn over 0, mm nedbør i året. Potensialet for regnskogsmiljøer er derfor generelt høyt og mye av den skogkledte, litt produktive delen av området kan nok betegnes som svakt utviklet regnskog (C-verdier). Vegetasjon og treslagsfordeling Røsslyng-blokkebærfuruskog - kyst-utforming (A3c) dominerer i område på topper og eksponerte steder sammen med kalkfattige bergknauser og overganger mot kalkfattig, naturlig åpen mark. I lisider og søkk er det stort innslag av blåbærskog (A4) og her kommer det også sparsomt inn med småbregneskog (A5) og fattig sumpskog (E) og helt lokalt overganger mot svak lågurtskog. Myrene er dominert av fattigmyrvegetasjon (K). Begveggene er er for det meste kalkfattige, men med intermediære trekk øst for Eriksvatnet og til dels litt kalkrike trekk lokalt i Døsvikdalen. Skogstruktur og påvirkning Skogen er i sein aldersfase. Over store områder er skogen såpass glissen at den kan betegnes som tresatt impediment, men mer produktiv, sluttet og storvokst skog finnes også, særlig nede i Pistadalen og Døsvikdalen, samt lokalt i nordøstlige deler av området. Dødt trevirke er for det meste fraværende. Rene granplantefelt ble ikke funnet i området, men sekundærspredde graner finnes noen steder. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lykling, Nordfjella nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Gråkufjellet Areal: 6,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i dalsøkket nord for Gråkufjellet rett øst for Lykling på den sørlige del av Bømlo. Dalsøkket strekker seg opp mot Dyretjørnstjern. En liten bekk går delvis i ur i bunnen av søkket. Berggrunnen er vulkansk og virker forholdsvis kalkfattig. Den avgrensede lokaliteten grenser til fattigere skog i øst, sør og og myr i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste blåbærfuktskog (T23-6 i NiN) og flere mindre fattige bergvegger mot sørøst (T20-5). Mot nord inngår noe fattig myrkant (V7-2). Artsmangfold: Dominerende treslag er furu, samt mye bjørk og rogn. Feltsjiktet er mest fattig, men med sparsomt innslag av kranskonvall, hengeving og taggbregne i nord og hinnebregnes på bergvegg i sør, her ble også gulstarr registrert. På furu ble det registrert strylav av kyststrygruppa (NT-VU). Av lav ble det registrert kystskriftlav (VU), gul pærelav (NT) og Arthonia illicina (NE) på rogn. I tillegg vanligere skorpelav som rurlav, gammalgranlav og kattefotlav samt kysttvebladmose..

3 Fremmede arter: Kun hvis aktuelt Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 får lokaliteten middels vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (6,8 daa) og middels verdi på habitatkvaliteter. Samlet sett gir dette en verdi som viktig B. 2 Sætravatnet nordøst Areal:,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i dalsøkket nordøst for Sætravatnet på Gråkufjellet, rett øst for Lykling på den sørlige del av Bømlo. Søkket strekker seg ned mot nedenforliggende myrområde. Berggrunnen er vulkansk og virker forholdsvis kalkfattig. Den avgrensede lokaliteten grenser til fattigere skog i sør, og nord og myr i nordøst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste småbregnefuktskog (T23-7 i NiN) og flere mindre fattige bergvegger mot sørøst (T20-5). Mot nordøst inngår noe fattig myrkant (V7-2). Artsmangfold: Dominerende treslag er furu, samt mye bjørk og rogn. Feltsjiktet er mest fattig med småbregnemark. På furu ble det registrert strylav av kyststrygruppa (NT-VU). Av lav ble det registrert kystskriftlav (VU), arthonia illicina og gul pærelav (NT) på rogn. I tillegg vanligere skorpelav som rurlav. Fremmede arter: Kun hvis aktuelt Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 får lokaliteten middels vekt på artsmangfold, lav vekt på størrelse (,9 daa) og middels verdi på habitatkvaliteter. Samlet sett gir dette en verdi som viktig B. 3 Kulateigen Areal:,5daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et nordvendt dalsøkk sør for Lyklingvatnet på den sørlige del av Bømlo. I bunnen av dalsøkket renner en liten bekk. Berggrunnen er vulkansk og virker forholdsvis kalkfattig. Den avgrensede lokaliteten grenser til fattigere skog og mer eksponert skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste blåbær fuktskog (T23-6 i NiN) og flere mindre fattige bergvegger mot sør (T20-5). Artsmangfold: Dominerende treslag er furu, samt mye bjørk og rogn. Feltsjiktet er mest fattig med blåbærlyng. Noe blåtopp og småbregner kommer inn ved bekken, for øvrig spredt med einer. Av lav ble det registrert kystskriftlav (VU), gul pærelav (NT) og rurlav på rogn. I tillegg ble dvergperlemose registrert på bjørk. Fremmede arter: Kun hvis aktuelt Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 får lokaliteten middels vekt på artsmangfold, lav vekt på størrelse (,4 daa) og middels verdi på habitatkvaliteter. Samlet sett gir dette en verdi som viktig B. 4 Døsvikdalen Naturtype: Regnskog - Rik boreonemoral regnskog BMVERDI: A Areal:,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en vendt skråning av Døsvikdalen øst for Lykling på den sørlige del av Bømlo. Lokaliteten strekker seg ned mot nedenforliggende myrområde. Berggrunnen er vulkansk men noe rikere omrking lokaliteten. Den avgrensede lokaliteten grenser til fattigere skog i sør, nord og øst og myr i. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en middels rik boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste svak lågurtskog og noe blåbærfuktskog(t23-3/t23-6 i NiN) og flere fattige bergvegger mot øst (T20-5). Mot inngår noe fattig myrkant (V7-2). Artsmangfold: Dominerende treslag er furu, samt bjørk, rogn og hassel. Feltsjiktet er mest fattig med småbregnemark. Av lav ble det registrert stjernerurlav (EN) og kystskriftlav (VU) på hassel, og Arthonia illicina (NE) på rogn. Fremmede arter: Kun hvis aktuelt

4 Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 får lokaliteten høy vekt på artsmangfold, lav vekt på størrelse (,2 daa) og middels verdi på habitatkvaliteter. Samlet sett gir dette en verdi som svært viktig A. 5 Lyklingvatnet Areal: 8,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert i av Helge Fjeldstad og Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et nordvendt bekkedal for Lyklingvatnet på den sørlige del av Bømlo. I bunnen av dalen renner utløpsbekken fra Lyklingvatnet. Berggrunnen er vulkansk og virker forholdsvis kalkfattig. Den avgrensede lokaliteten grenser til mer eksponert skog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste blåbær fuktskog (T23-6 i NiN). Artsmangfold: Dominerende treslag er furu, samt mye bjørk og rogn. Ved bekken noe innslag av hassel og ørevier. Feltsjiktet er mest fattig med blåbærlyng, for øvrig spredt med einer. På furu ble det registrert strylav av kyststrygruppa (NT-VU). Av lav ble det registrert kystskriftlav (VU) på bjørk, gul pærelav (NT) på hassel og kattefotlav og gammelgranlav på furu. I tillegg ble dvergperlemose registrert på bjørk. Fremmede arter: Kun hvis aktuelt Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 får lokaliteten middels vekt på artsmangfold, middels vekt på størrelse (8,5 daa) og middels verdi på habitatkvaliteter. Samlet sett gir dette en verdi som viktig B. 6 Døsvikdalen BMVERDI: A Areal: 8,daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid sammen med Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Det er ser ikke ut til å ha vært gjort konkrete undersøkelser her tidligere. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 200. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Døsvikdalen sør for Lyklingvatnet på søndre del av Bømlo. Den omfatter den østvendte lisida til indre deler av dalen, rett nord for Døsvikvatnet. Det er innslag av enkelte bergvegger i lia. Lokaliteten grenser nokså skarpt mot myrskog i dalbunnen og mot fattigere og mer eksponert skog mot. Der er litt mer diffuse grenser mot fattigere skog både i sør og nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste blåbærskog (anslag 75%) og litt småbregneskog i partier (anslag 20%) og på det rikeste overgang mot svak lågurtskog (anslag 5%). Til dels kalkutfelling i berg vitner om intermediær til svakt kalkrike slike. Artsmangfold: Dominerende treslag er bjørk (ca 50%), men det er også en del furu (anslag 30%), samt noe osp (5%) og litt rogn, samt noen hasselkratt. Også noen småbusker av kristtorn. Feltsjiktet er ikke særlig rikt. Svartburkne i berget var det mest krevende. Av moser bare sparsomt med dvergperlemose, samt selvsagt bl.a. noe storstylte. På trær forekommer litt lav i kyststrygruppa (VU-NT). Lungenever-samfunnet er bare sparsomt forekommende, med grynfiltlav, kystfiltlav og lungenever og kystnever på hassel (sistnevnte bare ett funn). På hassel forekommer derimot flere regnskogslav, inkludert Thelotrema macrosporum (EN) ett sted, samt ellers spredt med gul pærelav (NT), Arthonia ilicina og mulig rødflekklav Arthonia cinnabarina (VU). Også antatt kystvortelav (VU) ble funnet på rogn. Ellers en del av mengdearter som vanlig rurlav, gammelgranlav og kattefotlav. På myra inntil ble for øvrig kongeøyenstikker observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må primært betegnes for å være i aldersfase. Det er lite dødt trevirke og mangel på biologisk særlig gamle eller grove trær. For øvrig ingen fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Regnskogsmiljøer finnes spredt i dette landskapet, inkludert flere andre lokaliteter også i dette dalføret. Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 for regnskog oppnår lokaliteten middels vekt (på grensa mot høy vekt) for størrelse (8 daa), høy vekt på artsmangfold, mens det er lav vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, der funn av en sterkt truet art er avgjørende. Verdien opprettholdes ikke minst fordi den ligger i et landskap med mange andre verdifulle regnskogsmiljøer. 7 Børøyklampen BMVERDI: A Areal: 2,7daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid sammen med Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Det er ser ikke ut til å ha vært gjort konkrete undersøkelser her tidligere. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 200. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på østsiden av Døsvikdalen og på siden av Børøyklampen sør for Lyklingvatnet på søndre del av Bømlo. Den ligger i ei lita gryte vendt mot sør. Det er innslag av en del bergvegger her. Lokaliteten grenser til fattigere skog, myrkantmark og berghamre på alle kanter, og ligger som ei lita lomme med sluttet produktiv skog i et fattigere landskap.

5 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste blåbærskog. Artsmangfold: Dominerende treslag er furu. Lauvtrær som rogn og bjørk opptrer i tillegg sparsomt. Det ble ikke funnet spesielle arter i feltsjiktet. På lauvtrær ble det derimot påvist flere arter regnskogslav, både stjernerurlav (EN), gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må primært betegnes for å være i aldersfase. Det er lite dødt trevirke og mangel på biologisk særlig gamle eller grove trær. For øvrig ingen fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Regnskogsmiljøer finnes spredt i dette landskapet, inkludert flere andre lokaliteter også i dette dalføret. Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 for regnskog oppnår lokaliteten lav vekt for størrelse (2,5 daa), høy vekt på artsmangfold, mens det er lav vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, der funn av en sterkt truet art er avgjørende. Verdien opprettholdes under tvil, framfor alt fordi den ligger i et landskap med mange andre verdifulle regnskogsmiljøer. Den er så liten og heller ikke særlig artsrik, at hadde den vært mer isolert burde verdien vært satt ned. 8 Eriksvatnet øst Areal: 7,4daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Det er ser ikke ut til å ha vært gjort konkrete undersøkelser her tidligere. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 200. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av en liten åskolle mellom Eriksvatnet og Børøysundet, litt nord for brua over til Børøya. Det er snakk om en overveiende sørvendt, litt bratt skråning med en del mindre bergvegger i et lite østvendt dalsøkk. Berggrunnen virker fattig til middels rik. Lokaliteten grenser for det meste mot fattigere skog uten særlig krevende arter på alle kanter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtype er en fattig boreonemoral regnskog. Lokaliteten har for det meste blåbærskog og svak lågurtskog. Artsmangfold: Dominerende treslag er furu. Boreale lauvtrær som rogn og bjørk opptrer i tillegg sparsomt, og det er også innslag av mer varmekjære arter som hassel og kristtorn, samt ei lind og to eiketrær. Et ospeholt i kant, men ganske ungt og uten spesielle arter. Det ble ikke funnet spesielle arter i feltsjiktet. Litt lav i kysttrygruppa (VU-NT) på furu. På lauvtrær ble det derimot påvist flere krevende arter. Dette inkluderer både regnskogslavene gul pærelav (NT) og Arthonia ilicina, samt også funn av Pachyphiale carneola (VU) på hassel. For øvrig arter som vanlig rurlav, gammelgranlav og kattefotlav. Det er potensial for enkelte flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må primært betegnes for å være i aldersfase. Det er lite dødt trevirke og mangel på biologisk særlig gamle eller grove trær. For øvrig ingen fysiske inngrep. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Regnskogsmiljøer finnes spredt i dette landskapet, så lokaliteten må betegnes som del av et større nettverk. Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 for regnskog oppnår lokaliteten middels vekt for størrelse (7 daa), middels vekt på artsmangfold, mens det er lav vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien viktig - B. 9 Askedalen BMVERDI: A Areal: 3daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid sammen med Helge Fjeldstad. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med kystfuruskogskartlegging i Hordaland og Rogaland. Det er ser ikke ut til å ha vært gjort konkrete undersøkelser her tidligere, men siden lokaliteten tross alt ligger innenfor et naturreservat så bør en regne med at enkelte registreringer har vært foretatt. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av 200. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i dalføret mellom Lyklingvatnet i nord og Sagvatnet i sør, dvs nokså sentralt innenfor Sagvatnet naturreservat. Det er snakk om ei litt sørvendt gryte i dalen nord for Askedalstjørna. Lokaliteten grenser for det meste mot fattigere skog på alle kanter, med furuskog på knausene i øst og, myrskog og myr i nord og fuktskog ned mot tjernet i sør. Berrggrunnen er middels rik. Det er innslag av litt bergvegger her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Dette er en regnskog, men da en overgangsform mellom fattig og rik boreonemoral regnskog, der den under litt tvil her er ført til førstnevnte. Noe blåbærskog finnes, men det er nok mer lågurtskog og svak lågurtskog her. Til dels er det fragment av kildeskog bl.a. nær bekken. Artsmangfold: Furu er nok dominerende treslag, men det finnes også en del hasselkratt, enkelte eiketrær og også lind og noen barlinder (VU). I tillegg boreale treslag som selje, bjørk og rogn. Feltsjiktet inneholder flere vanlige edellauvskogsskogsarter. Særlig på hasseltrærne, men også dels på rogn er det en ganske rik forekomst av regnskogstilknyttede skorpelav. Både stjernerurlav (EN), Arthonia ilicina, A. cinnabarina (VU) og A. stellaris (VU) er vanlige og til dels tallrike. I tillegg forekommer kystskriftlav (VU) på rogn. Det er potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase. Det er lite dødt trevirke og biologisk spesielt gamle eller grove trær. Barlindene er til dels ganske store, men virker ikke spesielt gamle. Ingen fysiske inngrep ble observert. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Regnskogsmiljøer finnes spredt i dette landskapet, så lokaliteten må betegnes som del av et større nettverk. Verdivurdering: På basis av faktaark fra høsten 204 for regnskog oppnår lokaliteten middels vekt for størrelse (3 daa), høy vekt på artsmangfold, mens det er lav vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen stå i fred for inngrep. Siden den er del av et naturreservat må en forvente at forvaltningsplanen for området sikrer verdiene her.

6 Artsmangfold Furu er dominerende treslag. Boreale treslag kommer inn i første rekke i søkk og lier. Dette er i første rekke bjørk og rogn. Selje og osp er mindre vanlige. Hassel ble funnet sparsomt enkelte steder bl.a. i Døsvikdalen og nordøst for Eriksvatnet. I sistnevnte område forekommer også så vidt svartor, eik og lind. Også kristtorn finnes sparsomt enkelte steder. Feltsjiktet er fattig, men det ble gjort enkeltfunn av noe mer krevende arter som taggbregne og i enkelte sørvendte skråninger vokser pupurlyng (NT) samt lokalt hinnebregne i nordvendte skråninger. I rikmyrsig ble sparsomt med gulstarr registrert og mer intermediære partier hadde enkelte steder arter som trådstarr og takrør. For øvrig mer typiske fattigmyrsarter, inkludert hvitmyrak. Mosefloraen er relativt fattig, men dvergperlemose finnes spredt i regnskogsmiljøene. I tillegg ble mer suboseaniske arter som storstylte, rødmuslingmose og kysttvebladmose registrert sparsomt. Lav fra kyststrygruppa (rødlistestatus VU eller NT) finnes spredt til jevnt utbredt i området på nordvendte og mindre eksponerte steder. Av skorpelav forekommer typiske regnskogsarter som gul pærelav (NT), kystskriftlav (VU) og Arthonia ilicina noen steder, samt arter som gammelgranlav, vanlig rurlav og kattefotlav. I Døsvikdalen ble det også registrert regnskogslavene antatt kystvortelav (VU) Thelotrema macrosporum (EN) og stjernerurlav (EN), samt muligens den suboseaniske arten rødflekklav Arthonia cinnabarina (VU). Den suboseaniske skorpelaven Pachyphiale carneola (VU) ble i tillegg påvist øst for Eriksvatnet. Det ble ikke gjort spesielle funn av sopp og potensialet er svakt. I Døsvikdalen ble kongeøyenstikker registrert. Tabell: Artsfunn i Lykling, Nordfjella nord. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Hymenophyllum peltatum hinnebregne Polystichum lonchitis taggbregne Corylus avellana hassel 4 5 Sorbus rupicola bergasal Erica cinerea purpurlyng NT Lav Usnea flammea ringstry NT Usnea fragilescens kyststry VU 2 Arthonia cinnabarina rødflekklav VU 6 Arthonia ilicina Arthonia leucopellaea kattefotlav 5 Graphis elegans kystskriftlav VU Lecanactis abietina gammelgranlav 5 Pachyphiale carneola VU Pertusaria multipuncta kystvortelav VU 6 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav Thelotrema macrosporum EN 6 Thelotrema petractoides stjernerurlav EN 4 7 Moser Microlejeunea ulicina dvergperlemose 3 5 Scapania gracilis kysttvebladmose Øyenstikkere Cordulegaster boltoni kongeøyenstikker Avgrensing og arrondering Området ligger inntil Sagvatnet naturreservat og er en naturlig utvidelse av dette. I er grensene noe unaturlige og bør omfatte de to registrerte naturtypene for området slik at hele åsen her kommer med. I nord bør grensene trekkes ned til utløpsbekken fra Lyklingvatnet slik at registrert regnskogslokalitet kommer innenfor avgrensningen. For øvrig kan Lyklingvatnet i nord fungere som en grei og naturlig avgrensning her. Mot nordøst er det ikke registrert vesentlige verdifulle områder og området er skrint med lite løsmasser og flekkvis med fattig furuskog. Den nordligte delen av området kan eventuelt tas ut selv om det utgjør en naturlig fortsettelse av hele verneområdet og er lite påvirket av granplanting.

7 Vurdering og verdisetting Området er en naturlig fortsettelse av naturreservatet Sagvatnet i sør og ligger i et hovedsakelig nordvendt, noe småkupert skogsterreng. Sammen med dette blir det et større sammenhengende skogsområde med boreonemoral regnskog. Området inneholder en god del rødlistede arter som er spesialister innfor regnskogssegmentet. Tilleggsområdet er overveiende noe fattigere en Sagvatnet NR. Det ble avgrenset 8 nye kjerneområder der de fleste er ganske fattige regnskogsutforminger. Disse utgjør bare en liten del av totalarealet. I alt 8 rødlistearter ble funnet, hvorav 7 er lavarter. De fleste av disse er regnskogsarter, men et par har en videre suboseanisk utbredelse, og to av artene har status sterkt truet. Det er potensiale for noen flere rødlistearter som bl.a. brunskjene som ble funnet lengre sør i Døsvikdalen. Avgrensing av området fanger opp flere viktige regnskogsmiljøer, særlig knyttet til Døsvikdalen. Den svekkes litt bl.a. som følge av at grensa ikke er trukket fram til og med utløpsbekken fra Lylklingvatnet, der det bl.a. er registrert en regnskogslokalitet. I tillegg er det tidligere registrert et par regnskapslokaliteter i som naturlig henger sammen med verdiene i reservatet og i undersøkelsesområdet. Mot øst inkluderer man et større, fattig furuskogsområde som til tross for få artsfunn utgjør en naturlig sammenheng med resten av områdene. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog, samt forekomst av rødlistearter og da særlig regnskogsarter. Isolert sett er dette et område av en klar regional verdi - 3 poeng, men som en utvidelse av et ganske stort, etablert reservat er det en klar del av et nasjonalt verdifullt område (5 poeng), og om en også trekker inn store skogsområder i sørover helt ned mot Andal har en her et samlet sett unikt stort kystnært regnskogsmilijø som sannsynligvis må betegnes som nasjonalt verdifullt og svært viktig - 6 poeng. Kjerneområde Gråkufjellet 2 Sætravatnet nordøst 3 Kulateigen 4 Døsvikdalen 5 Lyklingvatnet Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lykling, Nordfjella nord. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * * * * 0 * ** * * ** - ** ** * * * * 0 * ** * * ** - ** ** * * * * 0 ** ** * * ** - ** ** * * * * * ** ** ** ** *** - *** ** * * ** * * ** ** ** ** ** - ** 6 Døsvikdalen *** * 0 * 0 0 ** ** ** ** *** - *** 7 Børøyklampen 8 Eriksvatnet øst *** * 0 * * * ** ** * ** - ** *** * 0 * * 0 ** ** ** * ** - ** 9 Askedalen *** * 0 * * * ** ** ** ** ** - *** Samlet verdi Samlet vurdering ** * * * * 0 * ** * * ** ** ** 5

8 Lykling (Bømlo, Hordaland). Areal 2.372daa, verdi 5 26 Liarnuten 98 Storho Litle krokavatnet 7 Kjosen 76 Krokavatnet 25 Lyklingvatnet 8 25 Lykling 90 Eriksvatnet Myra Pistadalen 06 Gråkufjellet Sætravatnet 4 Døsvikdalen 7 79 Børøysåta Børøyklampen Nausts 24 tnet Vardane vatnet tle- 23 Sætrafjellet Godalen Litlåsen Askedalen Tverrfjellet Døsvik- 29 Kvitefjellet 3 Nonshøgd Langestraumen Døsvika Straumøya vatnet Stemmevatnet Smikketjørnane Askedalstjørna Pikatjørna 4 50 Tjong mN 99 ne 20 Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 204 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning Pri. naturtype Mørkatjørna Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 204) Målestokk : Ekvidistanse 20m Rutenett km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Døvika Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

9 Bilder fra området Lykling, Nordfjella nord Øst i lokaliteten sett mot sørøst Foto: Helge Fjeldstad Blåbær og røsslyng i feltsjiktet Foto: Helge Fjeldstad Gunnlendt men med noe rikere vegetasjon, her kranskonvall Foto: Helge Fjeldstad Lokaliteten grenser ned mot en fattig myr Foto: Helge Fjeldstad