Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Transkript

1 Gripakletten 3 Referanse: Gaarder G Naturverdier for lokalitet Gripakletten, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland NaRIN faktaark. Bio- Fokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Kommune: Meland Inventør: GGA Kartblad: 1116 II, 1116 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (580 daa) Areal: 576 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Gripakletten ligger på sørsiden av Storavatnet sentralt på Holsnøya i Meland kommune, dvs et par mil nordvest for Bergen. Området ligger i boreonemoral sone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon. Berggrunnen er overveiende kalkfattig og terrenget småkupert med flere små åskoller med tilhørende søkk og lisider. Samlet dominerer fattige vegetasjonstyper og variasjonsbredden må sies å være noe begrenset. Skogen er til dels gammel og det er innslag av noe grov og storvokst furuskog, men samtidig virker området klart preget av tidligere hardere kulturpåvirkning. Det er bare svake innslag av varmekjære arter i floraen, mens det er et relativt godt utviklet element av arter knyttet til fattig boreonemoral regnskog, noe av det beste som er kjent nord for Bergen. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype i skog og rikere skogtyper dekker bare små areal. I tillegg finnes noe fattig tuemyr og myrkantmark. Furu er dominerende treslag, men det opptrer også en del boreale lauvtreslag, samt sparsomt med enkelte varmekjære arter. I alt ble det funnet 5-6 rødlistearter i området, alle regnskogstilknyttede lav og en til to med status sterkt truet (funnet av kystkantlav er litt usikkert) samt en sårbar art. Det ble avgrenset 4 kjerneområder innenfor foreslått forvaltningsområdet (samt en i utredningsområdet på utsiden, og ytterligere en ble funnet utenfor utredningsområdet), alle regnskogsmiljøer, der tre har fått verdien viktig og en verdien svært viktig - A. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da primært regnskogsarter. Gripakletten får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av en feltdag Det ble fokusert på de mest lovende områdene for regnskogsmiljøer, dvs kløfter og nordvendte lisider. De sørvendte, gjerne mer påvirkede delene ble derfor lavere prioritert. Samtidig ble det også rettet fokus mot de delene som har vært minst undersøkt tidligere, dvs vestre deler. Tidspunkt og værets betydning Det var ganske pent vær under feltarbeidet, samtidig som det var fuktig i skogen etter tidligere regnfall. Dette gav gode forhold for å registrere bl.a. kryptogamer og tidspunktet var også godt egnet for karplanter. Tiden på året tilsier mulighet for sopp, men sesongen var ikke den beste og potensialet er her samtidig trolig svakt. Det var for seint til å fange opp hekkende fugl. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Miljødirektoratet som del av deres arbeid med å forbedre kunnskapen om naturverdier i fuktige kystfuruskogsmiljøer i Norge. Et område på 786 dekar ble avgrenset på sørsiden av Storavatnet på Holsnøy i Meland kommune. Tidligere undersøkelser Det har vært enkelte tidligere besøk her. Hele den østlige hoveddelen av området er kartlagt tidligere i forbindelse med skogvernarbeider av Bjørn Moe og ligger inne som et stort område i Naturbase (ID BN ), basert på Hegland (2002) og Moe (2001). Omtalen der er slik; Naturskog dominert av furu i røsslyng-blokkebærskog og blåbærfuruskog, rundt og på den karakteristiske forhøginga Gripakletten. Lokaliteten omfattar også dei ombotrofe myrpartia rundt. Området er grundig inventert av Bjørn Moe i 1985, og kartfesting med alle opplysningar er henta frå Moe (2001). Lokaliteten ligg i eit forholdsvis lunt område med ei frodigheit som står i kontrast til dei elles fattige, oseaniske heiane i ytre delar av Nordhordland. Terrenget er svært kupert. Bergrunnen består av fattige anortosittar på sørvestsida og meir næringsrik amfibolitt i nordaust. Dette skiljet ser ein tydeleg att på vegetasjonen. Det mest særmerkte ved området er den relativt opprinnelege karakteren, men det er relativt lite død ved her, noko som tyder på at alderen på bestandet neppe strekkjer seg over fleire tregenerasjonar. Sjølv om trea mange starer er storvaksne treng dei ikkje vere spesielt gamle, truleg år, sjølv om ein del tre er eldre. Det oseaniske kryptogamelementet er godt representert på nordsida av Gripakletten og elles i dei nordvendte sidene av kollane i området. Området er ein av dei få naturskogane av furu på god bonitet i Meland og vart under arbeidet med verneplan for barskog vurdert som meget verneverdig, sjølv om området til slutt vart tatt ut av verneplanen. Noterte karplantar: Furu Pinus sylvestris Osp Populus tremula Hassel Corylus avellana Rogn

2 Sorbus aucuparia Svartburkne Asplenium trichomanes Sisselrot Polypodium vulgare Fagerperikum Hypericum pulchrum Skogfiol Viola riviniana Jordnøtt Conopodium majus Nikkevintergrøn Orthilia secunda Mjølbær Arctostaphylos uva-ursi Mannasøtgras Glyceria fluitans Myrhatt Potentilla palustris Kystmaure Galium saxatile Skjoldbærer Scutellaria galericulata Gullris Solidago virgaurea Maiblom Maianthemum bifolium Småtviblad Listera cordata Knerot Goodyera repens Hengjeaks Melica nutans Bleikstorr Carex pallescens Bråtestorr Carex pilulifera Stolpestorr Carex nigra Grønstorr Carex demissa Oseaniske mosar og lav: Småhinnemose Plagiochila punctata (nordgrense) Kystkorallav Bunodophoron melanocarpum (mindre ennboverntmindre enn/bover) Pertusaria multipuncta Pyrenula neglecta. Dette er den største og best utvikla furuskogen i Meland. Ein opprinneleg karakter med til dels store tre (nokre er også gamle) og artsfunn innanfor det oseaniske kryptogamelementet, gjer at lokaliteten blir vurdert som viktig (B). Ut over dette har det vært gjort spredte registreringer av fuglelivet i området. Beliggenhet Lokaliteten ligger på sørsiden av Storavatnet nokså sentralt på Holsnøy i Meland kommune. Den avgrenses mot innsjøen i både nord, vest og øst og litt mer gradvis mot mer påvirket og biologisk mindre interessant skog i sør. Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten er småkupert med flere lave, men markerte åskoller og søkk og smådaler mellom disse og ned mot vatnet. I sørkant og dels østre deler også flatere og mer myrlendt terreng, inkludert et gjengroende myrtjern. Bergvegger finnes flere steder, men er sjelden særlig høye. Det er lite vassdrag, bare noen små bekkedrag. Geologi Berggrunnen består av gneis (Ragnhildstveit & Helliksen 1997) og virker stort sett ganske kalkfattig, men trolig er det innslag av litt bedre berg hist og her (berggrunnskartet nevner at det skal være overgang mot amfibolitt). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (580 daa). Moen (1998) angir at skillet mellom vintermild og humid underseksjon går omtrent over Holsnøy ved denne lokaliteten, men ut fra artsmangfoldet er det nok helst den vintermilde seksjonen som gjelder her. Klima Lokalklimaet virker ganske fuktig i de nordvendte søkkene og små lisidene, vesentlig tørrere i sørvendte skrenter. Økologisk variasjon Det er litt økologisk variasjon her, uten at den kan betegnes som særlig stor. Vegetasjon og treslagsfordeling Fattige vegetasjonstyper er dominerende. Særlig er det mye blåbærskog i lisider, mens det på flatene blir en del fattig myrkantskog og dels åpen fattig tuemyr. Også småbregneskog finnes det litt av i frodigere lisider, og lokalt i sør- til vestvendte lier opptrer svak lågurtskog, samt på Gripakletten i vest også mer klart utviklet lågurtskog. På nordvestsiden av Gripakletten forekommer også overganger mot storbregne- og dels høgstaudeskog. Bergveggene er for det meste fattige til svakt intermediære. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Gripakletten. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kletten nordaust BMVERDI: B Areal: 33,7daa er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det meste av lokaliteten har tidligere vært en del av en stor forekomst av kystfuruskog i Naturbase (ID BN ), basert på kartlegging av Bjørn Moe i 1985 (Moe 2001, Hegland 2002), men denne er nå foreslått splittet opp i fire mindre delområder. Hans data lar seg samtidig ikke tilbakeføre detaljert til denne nye lokaliteten. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Storavatnet sentralt på Holsnøy. Den omfatter ei øst til svakt nordøstvendt li ned mot ei bukt i vatnet. Avgrensningen er mot mer påvirket skog i sør, delvis mot innsjøen i øst, fattigere, myrlendt og mer eksponert skog i vest, samt et lite granplantefelt i nord. Berggrunnen er ganske kalkfattig og består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fuktig blåbærskog dominerer her, dels overgang mot småbregneskog. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag i øvre deler (samlet helst 60% dekning), mens det er mer lauvtrær ned mot vatnet. I tillegg finnes noe bjørk (anslag 25%) og litt rogn (vel 5%) og et hasselkratt. Feltsjiktet virker gjennomgående trivielt. Derimot opptrer enkelte regnskogstilknyttede kryptogamer på trærne. Kyststry-gruppa (antatt helst ringstry NT) er spredt utbredt på furu og dels lauvtrær. På

3 rognetrær i nord ble kystvortelav (VU) funnet og på bjørk spredt med dvergperlemose. Ellers sparsomt med kattefotlav, særlig på rogn og på berg ble skrukkelav funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er til dels storvokst og gammel furuskog her, i gammelskogsfase. Det er likevel lite dødt trevirke og da primært ferskt, noe som tydelig vitner om hardere utnyttingsgrad tidligere. Fremmede arter: Granplantefelt i nord. Del av helhetlig landskap: Det er flere mindre forekomster av regnskogsmiljøer her på sørsiden av Storavatnet. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (34 daa), middels vekt på artsmangfold og skogtilstand, mens det er lav vekt på topografi. Samlet gir dette verdien viktig - B. fremmede treslag. 2 Kletten nord BMVERDI: A Areal: 23,9daa er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Lokaliteten har tidligere vært en del av en stor forekomst av kystfuruskog i Naturbase (ID BN ), basert på kartlegging av Bjørn Moe i 1985 (Moe 2001, Hegland 2002), men denne er nå foreslått splittet opp i fire mindre delområder. Hans data lar seg samtidig ikke tilbakeføre med sikkherhet til denne nye lokaliteten, men det virker svært sannsynlig at noen av hans funn av regnskogsarter (småhinnemose og kystkorallav) ble gjort nettopp her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Storavatnet sentralt på Holsnøy. Den omfatter ei nordvendt li med noen små søkk ned mot vatnet. En del bergvegger finnes. Avgrensningen er noe diffus mot litt tørrere og mer eksponert skog på flere kanter, men granplantefelt i øst. Berggrunnen er ganske kalkfattig og består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fuktig blåbærskog dominerer her, bare svak overgang mot småbregneskog. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (ca 60%). I tillegg finnes en god del bjørk (ca 30%) og litt rogn. Feltsjiktet virker gjennomgående trivielt. Derimot er det ganske bra (i det minste til å ligge nord for Bergen) forekomst av typiske arter for fattig boreonemoral regnskog her. Kyststry-gruppa (helst ringstry NT, uten at en også skal utelukke andre arter) er spredt til vanlig. Av særlig interesse var funn av grå buktkrinslav (EN) på 6-7 bjørketrær og sparsomt på berg. Dette er en sørlig regnskogsart som bortsett fra et funn på Svanøy i Flora tidligere ikke var kjent nord for Os kommune. I tillegg ble det gjort flere funn av kystvortelav (VU) på rogn, kystkorallav (NT) på et berg og trolig Micarea alabastrites på furu. Sparsomt med vanlig rurlav og kattefotlav. Av moser opptrer samtidig de to typiske regnskogsartene småhinnemose på en bergvegg og dvergperlemose sparsomt på trær. Det kan være potensial for flere krevende arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er for det meste furuskog i gammelskogsfase, men også partier med mer preg av sein aldersfase. Det er likevel lite dødt trevirke og da primært ferskt, noe som vitner om hardere utnyttingsgrad tidligere. Fremmede arter: Granplantefelt i øst. Del av helhetlig landskap: Det er flere mindre forekomster av regnskogsmiljøer her på sørsiden av Storavatnet, men der dette kanskje er det best utviklede. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (24 daa), så vidt høy vekt på artsmangfold og middels på skogtilstand, mens det er lav vekt på topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A. Lokaliteten må generelt sett sies å være i lavere sjikt for denne verdiklassa, men verdien vurderes her likevel å være klar fordi dette er en av svært få ganske artsrike og tydelig godt utviklede fattige boreonemorale regnskoger som er kjent nord for Bergen. fremmede treslag. 3 Onnedalen BMVERDI: B Areal: 3,7daa er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det meste av lokaliteten har tidligere vært en del av en stor forekomst av kystfuruskog i Naturbase (ID BN ), basert på kartlegging av Bjørn Moe i 1985 (Moe 2001, Hegland 2002), men denne er nå foreslått splittet opp i fire mindre delområder. Hans data lar seg samtidig ikke tilbakeføre detaljert til denne nye lokaliteten. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Storavatnet sentralt på Holsnøy. Den omfatter deler av ei vestvendt li innenfor ei lita bukt i innsjøen. Den grenser dels diffust mot litt mindre fuktig skog i nord og mer tydelig mot mer påvirket og tørrere skog i sør. Berggrunnen er ganske kalkfattig og består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Her er det nok mest småbregneskog og svak lågurtskog. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag. I tillegg finnes noe bjørk og litt rogn samt et par hasselkratt. Feltsjiktet virker gjennomgående trivielt. Derimot opptrer enkelte regnskogstilknyttede lav på trærne i form av gul pærelav (NT) på både bjørk og rogn, samt på rogn også kystvortelav (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i sein aldersfase til tidlig gammelskogsfase. Det er lite dødt trevirke. Fremmede arter: Kun hvis aktuelt Del av helhetlig landskap: Det er flere mindre forekomster av regnskogsmiljøer her på sørsiden av Storavatnet. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (3,5 daa), middels vekt på artsmangfold og skogtilstand, mens det er lav vekt på topografi. Samlet gir dette verdien viktig - B. fremmede treslag.

4 4 Gripakletten vest BMVERDI: B Areal: 9,1daa er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det meste av lokaliteten har tidligere vært en del av en stor forekomst av kystfuruskog i Naturbase (ID BN ), basert på kartlegging av Bjørn Moe i 1985 (Moe 2001, Hegland 2002), men denne er nå foreslått splittet opp i fire mindre delområder. Hans data lar seg samtidig ikke tilbakeføre detaljert til denne nye lokaliteten. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Storavatnet sentralt på Holsnøy. Den ligger i den vestvendte bratte lia til Gripakletten, en liten åskolle på østsiden av Skralevika. Det er innslag av bergvegger vendt både mot sørvest og vest her. Lokaliteten grenser mot granplantefelt i sørøst og ellers stort sett mot fattigere og tørrere skog samt mot sjøen i vest. Berggrunnen er ganske kalkfattig og består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har litt svak lågurtskog i overgang mot lågurtskog helt i sør. Ellers er det nok mest blåbærskog, men med lokale innslag av storbregneskog i nord og svak lågurtskog i sentrale deler. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag. I tillegg finnes noe bjørk og litt rogn, selje og osp samt litt hassel. Også enkelttrær av lind og eik og i sør svartor. Feltsjiktet virker gjennomgående trivielt, men i sør litt kusymre og i nord høgstauder som vendelrot og mjødurt. På berg i nord ble enkelte arter i lungenever-samfunnet funnet, som kystvrenge og kysthinnelav og i sør grynfiltlav på osp. På hassel i sentrale deler vokser regnskogsarten gul pærelav (NT) sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende i sein aldersfase og har til dels grov og storvokst furu. Det er lite dødt trevirke. Fremmede arter: Gran er plantet inntil i sør og har så vidt begynt å spre seg inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det er flere mindre forekomster av regnskogsmiljøer her på sørsiden av Storavatnet. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (9 daa), lav vekt på artsmangfold og knapt middels på skogtilstand og dels topografi. Samlet gir dette verdien viktig - B. fremmede treslag. 5 Oneset nordvest Naturtype: Store gamle trær - Lind BMVERDI: C Areal: 1,1daa er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Storavatnet sentralt på Holsnøy, i ei lita vestvendt li ved vestre del av vatnet. Lokaliteten omfatter i praksis bare et tre i en lav berghammer med litt rik skog helt inntil. Berggrunnen er gjennomgående ganske kalkfattig og består av gneis, men muligens med litt rikere innslag her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har antagelig mest lågurtskog og dels svak lågurtskog. Bergveggen virker intermediær. Artsmangfold: Det er snakk om et lindetre med litt småskog av mest rogn inntil. På treet vokser bl.a. noe kystnever, mens det på rognetrær ble funnet buktporelav og lungenever. Bruk, tilstand og påvirkning: Lindetreet er ganske grovt og virker gammelt, men uten synlige hulrom av betydning. Skogen inntil er bare i ungskogsfase til tidlig aldersfase. Fremmede arter: Ingen observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes rike skogsmiljøer bl.a. i lisidene sør for Gripen noe lenger øst, men lokaliteten må sies å ligge litt isolert til. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for store gamle trær fra høsten 2014 oppnår lokaliteten antagelig bare lav vekt på både treegenskaper og det blir lav vekt også på rødlistearter og landskapsøkologisk sammenheng. Verdien settes derfor til lokalt viktig - C. fremmede treslag hvis slike vandrer inn. 6 Onesåsen sør BMVERDI: A Areal: 11,5daa er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet som ledd i deres kunnskapsoppbygging om kystfuruskog i Norge. Det er ikke kjent tidligere undersøkelser av betydning her. Rødlistestatus for arter følger norsk rødliste av Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger like sør for Storavatnet sentralt på Holsnøy, i den sørvestvendte lia til Onesåsen. Det er bare så vidt innslag av små bergvegger i øvre deler. Lokaliteten grenser mot granplantefelt i øst, ungskog, myr og traktorveg i sør og dels vest, samt fattigere skog i nord Berggrunnen er gjennomgående ganske kalkfattig og består av gneis. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har antagelig mest svak lågurtskog og litt blåbærskog. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag, mens det er en del hassel i busksjiktet og ellers sparsomt med bjørk og enkelttrær av rogn og eik. Ingen spesielle arter ble funnet i feltsjiktet. På hassel er det derimot en ganske rik forekomst av skorpelav typisk for regnskogsmiljøer og fuktige oseaniske hasselkratt. Mest interessante funn var stjernerurlav (EN) på et hasselkratt som her har en av sine svært få kjente forekomster nord for Bergen. I tillegg opptrer gul pærelav (NT) spredt. Av litt svakere regnskogstilknyttede arter finnes både Arthonia stellaris (VU), Pachyphiale carneola (VU) og sølvpærelav. For øvrig svært sparsomt med lungenever. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ikke mer enn i aldersfase, uten særlig dødt trevirke eller trær av grove dimensjoner. Enkelte av hasselkrattene er ganske kraftige.

5 Fremmede arter: Gran er plantet nær inntil og virker å være i spredning inn i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes flere regnskogsmiljøer her på sørsiden av Storavatnet, men disse er av en noe annen karakter (bl.a. lite hassel), og nærmeste sammenlignbare miljø ligger noe nord for Storavatnet, samt er generelt sjelden i distriktet. Verdivurdering: Med grunnlag i faktaark for regnskog fra høsten 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (11 daa), høy vekt på artsmangfold samt lav vekt på skogtilstand og topografi. Samlet gir dette verdien svært viktig - A, og da som følge av forekomsten av stjernerurlav. Siden arten er så sjelden nord for Bergen opprettholdes verdien også ut fra skjønnsmessige betraktninger. gran i og inntil lokaliteten. Artsmangfold Furu er helt klart dominerende treslag, men stedvis er det også en del bjørk. I tillegg opptrer rogn ganske frekvent i lisidene. Ut over dette finnes både svartor og hassel sparsomt enkelte steder, samt at det lokalt rundt Gripakletten er registrert eik og lind. Feltsjiktet virker gjennomgående trivielt uten spesielle arter. Kusymre var mest næringskrevende art, påvist på sørvestsiden av Gripakletten. Bjørn Moe nevner flere funn av knerot fra området. Mosefloraen er til dels noe triviell med noe av suboseaniske arter som storstylte og rødmuslingmose. I tillegg spredt med regnskogsarten dvergperlemose og ett sted forekommer også småhinnemose. Når det gjelder lavfloraen så er lungenever-samfunnet ganske dårlig utviklet og forekommer knapt i området. Det er derimot noe bedre med glattbarkstilknyttede skorpelav, inkludert flere regnskogsarter. Både kystvortelav (VU) og gul pærelav (NT) opptrer et par steder og innenfor et kjerneområde i nord finnes også noen grå buktkrinslav (EN) og en bergvegg med kystkorallav (NT). I tillegg nokså jevnt spredt med kyststry-gruppa på trær, primært furu og antagelig er det snakk om ringstry (NT). Det ble også gjort et litt usikkert funn av Micarea alabastrites på furu og av kystkantlav (EN) på hassel, samt at mengdearter for regnskog som vanlig rurlav, gammelgranlav og kattefotlav opptrer spredt. Samlet sett er dette en av de klart beste lokalitetene for regnskogstilknyttede kryptogamer nord for Bergen på Vestlandet. Ellers ble det ikke gjort spesielle funn av sopp eller fugler under feltarbeidet. Enkelte artsregistreringer ute på Artskart kan indikere ornitologiske verdier i området, med registreringer av skogsnipe (kanskje helst det gjengroende myrtjernet i sør) og storlom (meget sjelden hekkefugl i regionen) på Storavatnet. Tabell: Artsfunn i Gripakletten. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Tilia cordata lind 5 Lav Primula vulgaris kusymre 4 Bunodophoron melanocarpum kystkorallav NT Hypotrachyna laevigata grå buktkrinslav EN Leptogium palmatum kysthinnelav 4 Lobaria pulmonaria lungenever 5 6 Lobaria virens kystnever 5 Nephroma bellum glattvrenge 4 Pannaria conoplea grynfiltlav 4 Platismatia norvegica skrukkelav 1 Sticta sylvatica buktporelav 5 Usnea flammea ringstry NT Arthonia leucopellaea kattefotlav 1 2 Arthonia stellaris VU Micarea alabastrites Pachyphiale carneola VU Pertusaria multipuncta kystvortelav VU Pyrenula laevigata sølvpærelav 6 Pyrenula occidentalis gul pærelav NT Thelotrema lepadinum vanlig rurlav 2 Thelotrema petractoides stjernerurlav EN Moser Microlejeunea ulicina dvergperlemose Plagiochila punctata småhinnemose 1 2 1

6 Avgrensing og arrondering Sammenlignet med oppgitt undersøkelsesområde er aktuelt forvaltningsobjekt avgrenset til den østlige halvdelen av området, i all hovedsak i samsvar med tidligere avgrenset naturtypelokalitet. I vest blir det for oppsplittede areal, samtidig som det var sparsomt med påviste kvaliteter der, og selv om det også der fantes innslag av grov furuskog så var det samtidig mer ungskog i denne delen. Det avgrensede forvaltningsområdet må sies å ha en ganske god arrondering, siden det grenser mot innsjøen på tre kanter. Det er vanskelig å sette noen presis grense mot sør, som følge av økende påvirkningsgrad kombinert med mer trivielle naturtypemiljøer med dårlig potensial for regnskog. De sentrale og sørlige delene øker derimot variasjonsbredden i naturtyper, da en også får med mer tørre og dels søreksponerte areal, samt myr og myrskog. Vurdering og verdisetting Gripakletten er ikke spesielt stort eller variert, men det er et ganske godt arrondert skogområde sentralt på Holsnøya. Berggrunnen er ganske kalkfattig og terrenget småkupert med lave åskoller og en del søkk og nordvendte lisider. Miljøet virker gjennomgående fuktig/humid og det forekommer da også flere typiske regnskogstilknyttede lav og moser i området. Samlet er området i så måte en av de beste fattige boreonemorale regnskogene som er kjent på Vestlandet nord for Bergen (enkeltområder i Lindås og Gulen kan vise til noe av det samme, samt at Svanøy i Flora må betegnes som ennå bedre). I alt ble det funnet 5-6 rødlistearter i området, alle regnskogstilknyttede lav og en til to med status sterkt truet (funnet av kystkantlav er litt usikkert) samt en sårbar art. Det ble avgrenset 4 kjerneområder innenfor foreslått forvaltningsområdet (samt en i utredningsområdet på utsiden, og ytterligere en ble funnet utenfor utredningsområdet), alle regnskogsmiljøer, der tre har fått verdien viktig og en verdien svært viktig - A. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad mf.l. 2002, 2003) så fanger området opp en del kvaliteter knyttet til sterkt oseanisk furuskog og den rødlistede naturtypen temperert kystfuruskog, samt forekomst av rødlistearter og da primært regnskogsarter. Gripakletten får ut fra dette tre poeng og vurderes som regionalt verdifullt. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Gripakletten. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Kletten nordaust Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** * 0 ** * ** ** * * ** - ** 2 Kletten nord *** * 0 * * ** ** ** * ** - ** 3 Onnedalen *** * 0 * * 0 ** * * ** * - * Samlet verdi 4 Gripakletten vest 5 Oneset nordvest 6 Onesåsen sør Samlet vurdering *** * 0 * * 0 ** ** ** ** * - ** ** * * ** * * ** * - * ** * 0 * 0 0 ** * ** ** *** - ** ** * 0 * * 0 ** ** * * ** ** *** 3

7 Gripakletten (Meland, Hordaland). Areal 579daa, verdi 3 La holmen 22 Storavatnet Gripen Holsnøy mN 10 Bjørndal Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2014 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ avgrensning dsvatnet Pri. naturtype Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2014) Bjørndalsvatnet Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

8 Bilder fra området Gripakletten Berghammeren sett fra sørvest. Foto: Geir Gaarder Kystvortelav ble lokalt funnet ganske rikelig på enkelte rognetrær. Foto: Geir Gaarder Parti innenfor lokaliteten dominert av boreale lauvtreslag. Foto: Geir Gaarder Grå buktkrinslav på en bjørkelåg. Foto: Geir Gaarder