Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Transkript

1 Sygnefest-Brossvika 3 Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Sygnefest-Brossvika, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog 2015 Kommune: Gulen Inventør: JKL H.o.h.: 0-160moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 705 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Kartblad: 1117 II Dato feltreg.: Sammendrag Sygnefest-Brossvika er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Området har en overordnet nordvendt eksposisjon. Terrenget er relativt slakt i nedre og øverste deler, mens midtre deler er noe brattere nordvendt. Bergvegger opptrer nesten ikke. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer. Det er avgrenset ett kjerneområde/ naturtypelokalitet, og det er presentert et velarrondert forvaltningsareal rundt dette. Kjerneområdet er kartlagt som regnskog (fattig boreonemoral regnskog), mens arealet rundt har svakere affinitet til regnskog, men bærer likevel preg av høy og ganske stabil luftfuktighet. Av skogtyper dominerer røsslyng-blokkebær-furuskog, men det er også betydelig forekomst av blåbær-smyle- og småbregne-bjørkeskog. Mye av furuskogen på lavere høydenivå er til dels forsumpet eller oppbrutt av myrflekker. Med hensyn til frekvensen av trær og busker i området, så er det mest furu, bjørk og einer. Rogn opptrer også ganske frekvent. Ellers er det moderat innslag av ørevier, mens det lengst øst i området inngår litt osp. Skogen er generelt betydelig flersjiktet/fleraldret, relativt gammel, og stedvis temmelig storvokst. Furuskogen utenom kjerneområdet har dominans av trær i alderen år, men det er ikke uvanlig med innslag av furu på ca 200 år. De største og eldste furutrærne er 45(-50) cm dbh. Det inngår også en del relativt storvokst bjørk på 35-40(-45) cm dbh. Dødvedelementer opptrer temmelig frekvent og stedvis rikelig. Boreale løvtrær dominerer (mest bjørk), men dødved av furu finnes også spredt til lokalt frekvent Dødvedkontinuiteten er tolket som lav til moderat god. Liggende dødvedelement har trolig generelt liten betydning for vedlevende arter fordi bakkelevende moser raskt dekker over. Flere relativt krevende arter er påvist, inkludert enkelte diagnostiske for temperert/boreonemoral regnskog. De fleste likevel kun i beskjedne mengder. Mangfoldet av oseaniske moser er begrenset grunnet få/nesten mangel på bergvegger. Lobarion-samfunn forekommer bare meget sparsomt. Lokaliteten er f.ø. ikke uttømmende undersøkt, og det er potensial for flere krevende regnskogstilknyttete arter. I alt er 5 rødlistearter påvist (i hht utgaven). Hele arealet har relativt høy naturverdi, både grunnet affiniteten til regnskog, den relativt høye skogalderen, den høye dekningen av produktive skogsmiljø og det samlet sett relativt store arealet av slik kvalitet. Sygnefest-Brossevika vurderes på dette grunnlag å være regionalt verdifullt (3 poeng). Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet. Dette gjelder: 1) kystfuruskog (middels grad). Feltarbeid Området er undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i juli Undersøkelsesområdet anses tilfredsstillende undersøkt i forhold til å fange opp de viktigste prioriterte naturtyper, samt presentere et forvaltningsområde egnet for langsiktig ivarretakelse av naturverdiene innenfor (eventuelt også tilgrensende) undersøkelsesområdet. Feltarbeidet har også gitt godt nok grunnlag for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Tidspunkt og værets betydning Vær og tidspunktet var tilfredsstillende med hensyn til kartlegging av alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, jord- og vedboende sopp), men kanskje litt tidlig ifht jordfungaen. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Registranten kjenner ikke til om det evt er foretatt naturfaglige undersøkelser i området tidligere. Søk i Naturbase og Artskart gav ingen relevante treff. Det ser heller ikke ut til å ha vært gjort MiS-kartlegging i området, ifølge Kilden (Nibio 2016). Beliggenhet Området ligger mellom Sygnefest (i vest) og Brossvika (i øst), nordvest i Gulen kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Området har en overordnet nordvendt eksposisjon. Terrenget er relativt slakt i nedre og øverste deler, mens midtre deler er noe brattere nordvendt. Det inngår noen skrenter og bergvegger lengst vest i området, og lengst øst i området er det en ganske markert, men liten sprekkedal. Geologi Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Området ligger i sin helhet i boreonemoral vegetasjonssone, men har nesten ingen boreonemorale trekk. Vegetasjon og treslagsfordeling Av skogtyper dominerer røsslyng-blokkebær-furuskog, men det er også betydelig forekomst av blåbær-smyle- og småbregne-bjørkeskog. Mye av furuskogen på lavere høydenivå er til dels forsumpet eller oppbrutt av myrflekker. Med hensyn til frekvensen av trær og busker i området, så er det mest furu, bjørk og einer. Rogn opptrer også ganske frekvent. Ellers er det moderat innslag av ørevier, mens det lengst øst i området inngår litt osp. Lengst vest i området står det noen få grantrær (innplantet). Av NiN-grunntyper i skog dominerer lyngskog (inkludert lungfuktskog), fattig sumpskog/ myrkantskog, blåbærskog og svak lågurtskog (småbregneskog). Det inngår også litt bærlyngskog. Tilknyttet myrflekker og myrsig inngår bl.a. tepperot, flekkmarihånd, torvmyrull, molte, slåttestarr og (sjeldnere) lyssiv. I blåbærskog inngår bl.a. linnea, og i småbregneskog bl.a. gjøksyre, kystmaure og (sjeldnere) revebjelle og trollurt. I lyng-furuskog inngår bl.a. kysteinstape, bjørnekam og litt småtveblad. Skogstruktur og påvirkning Skogen er generelt betydelig flersjiktet/fleraldret, relativt gammel, og stedvis temmelig storvokst. Furuskogen utenom kjerneområdet har dominans av trær i alderen år, men det er ikke uvanlig med innslag av furu på ca 200 år. De største og eldste furutrærne er 45(-50) cm dbh og trolig 200(-250) år. Det inngår også en del relativt storvokst bjørk på 35-40(-45) cm dbh. Et fåtall bjørk viser dessuten klare tegn på svært høy alder (til bjørk å være). Løvdominerte parti er f.ø. ofte noe svakt aldersspredd og dominert av halvgamle, moderat dimensjonerte trær på ca 20 cm dbh. Dødvedelementer opptrer temmelig frekvent og stedvis rikelig. Boreale løvtrær dominerer (mest bjørk), men dødved av furu finnes også spredt til lokalt frekvent Dødvedkontinuiteten er tolket som lav til moderat god. Liggende dødvedelement har trolig generelt liten betydning for vedlevende arter fordi bakkelevende moser raskt dekker over. Selv om området er dominert av eldre naturskog finnes det parti med ungskog og små hogstflater; hovedsaklig i nærheten av grusveien som strekker seg inn i området, men også ned mot sjøen i nordvest. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sygnefest-Brossvika. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sygnefest NØ Naturtype: Regnskog - Fattig boreonemoral regnskog BMVERDI: B Areal: 167,7daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i forbindelse med kartleggingsprosjektet kystfuruskog i juli 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og Norsk rødliste for naturtyper Verdisettingen følger DN-håndbok 13 med støtte i nye faktaark utarbeidet i Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger mellom Sygnefest og Brossvika i Gulen kommune. Lokaliteten har en nordvendt eksposisjon og ligger ganske sjønært. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer. Avgrensingen er omtrentlig grunnet gradvis overgang til mer trivielle skogutforminger (mindre stabil luftfuktighet og dels lavere skogalder). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Etter nye faktaark vurderes hele lokaliteten å kvalifisere som (gammel) fattig boreonemoral regnskog grunnet innslag av regnskogsarter. Tresjiktet er dels dominert av bjørk, dels av furu. Einer danner ofte busksjikt. Ellers inngår en del rogn og litt ørevier. Dominerende NiN-grunntyper er blåbær- og bærlyngskog (inkludert røsslyng-blokkebær-furuskog). Blåbærskogen er ofte dominert av smyle, og einstape og hengeving er vanlig. Mindre parti er forsumpet (fattig myrkantskog/sumpskog). Artsmangfold: En rekke oseaniske, og til dels krevende regnskogstilknyttete arter er påvist, men i relativt beskjedne mengder. Mangfoldet av oseaniske moser er begrenset grunnet få/nesten mangel på bergvegger. Lobarion-samfunn forekommer bare meget sparsomt. Nevneverdige funn er: grå buktkrinslav (VU), (hode)skoddelav (NT), kyststry (VU), Hypogymnia incurvoides (DD), Pertusaria multipuncta (VU), lungenever, Micarea alabastrites, Mycoporum antecellens, Bacidia caesiovirens og grynfløyelslav. Lokaliteten er ikke uttømmende undersøkt, og det er potensial for flere krevende regnskogstilknyttete arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er generelt betydelig flersjiktet/fleraldret, relativt gammel, og stedvis temmelig storvokst. De største og eldste furutrærne er 45(-50) cm dbh og trolig opp mot 200 år. Det inngår også en del relativt storvokst bjørk på 35-40(-45) cm dbh. Et fåtall bjørk viser dessuten klare tegn på svært høy alder (til bjørk å være). Dødvedelementer opptrer temmelig frekvent og stedvis rikelig.

3 Boreale løvtrær dominerer (mest bjørk), men dødved av furu finnes også spredt. Dødvedkontinuiteten er tolket som lav til moderat god. Liggende dødvedelement har trolig generelt liten betydning for vedlevende arter fordi bakkelevende moser raskt dekker over. Verdivurdering: Lokaliteten er ganske stor og lite berørt av negative inngrep i nyere tid. Skogalderen er forholdsvis høy og skogen strukturrik og tydelig preget av stabilt høy luftfuktighet. Dette sammen med forekomst av en rekke uvanlige oseaniske arter, inkludert regionalt sjeldne rødlistearter, gjør at lokaliteten vurderes som (i øvre sjikt av) viktig. Beskjedne populasjonsstørrelser av de mest krevende artene begrenser verdivurderingen noe. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er knyttet til høy/stabil luftfuktighet og skoglig kontinuitet. Naturverdiene ivaretas derfor best ved fri utvikling uten inngrep. Artsmangfold Flere relativt krevende arter er påvist, inkludert enkelte diagnostiske for temperert/boreonemoral regnskog. De fleste likevel kun i beskjedne mengder. Mangfoldet av oseaniske moser er begrenset grunnet få/nesten mangel på bergvegger. Lobarion-samfunn forekommer bare meget sparsomt. Lokaliteten er f.ø. ikke uttømmende undersøkt, og det er potensial for flere krevende regnskogstilknyttete arter. I alt er 5 rødlistearter påvist (i hht utgaven). Interessante/ nevneverdige funn og frekvenstrekk omfatter: Karplanter: Ingen spesielle påvist (dårlig potensial). Moser: Eneste funn av noe interesse er krusfellmose og kysttvebladmose. Larvemose og rødmuslingmose opptrer rikelig på læger, og storstylte er stedvis vanlig i skogbunnen. Lav: Av krevende/rødlistete epifytter er bl.a. funnet grå buktkrinslav (VU), (hode)skoddelav (NT), Hypogymnia incurvoides (DD), kyststry (VU), narrepiggstry, lungenever, grynfiltlav, Pertusaria multipuncta (VU), Micarea alabastrites, M. cinerea, M. xanthonica, Mycoporum antecellens og Megalaria pulverea. Kattefotlav opptrer frekvent. Vedsopp: Phlebia segregata (på furu) er eneste litt krevende vedsopp påvist, og potensialet for mer krevende arter vurderes som dårlig. Ellers inngår bl.a. knivkjuke, knuskkjuke og valkildkjuke. Jordsopp: Ingen spesielle påvist og potensialet er nok svakt, men elementet er i liten grad undersøkt og må betraktes som dårlig kjent. Tabell: Artsfunn i Sygnefest-Brossvika. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopper Phlebia segregata kvaevoksskinn Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Lav Hypogymnia incurvoides DD 1 Hypotrachyna laevigata grå buktkrinslav VU 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Menegazzia terebrata skoddelav NT 1 Micarea xanthonica Usnea fragilescens kyststry VU 1 Usnea glabrescens hårstry 1 Usnea wasmuthii narrepiggstry Megalaria pulverea grynfløyelslav 1 Micarea alabastrites Micarea cinerea Mycoporum antecellens 1 Pertusaria multipuncta kystvortelav VU 1 Avgrensing og arrondering Et velarrondert forvaltningsområde for Sygnefest-Brossevika er presentert. Arealet fanger opp de kjente naturverdiene i området på en god måte. Muligens er det likevel betydelig utvidelsespotensial mot øst. Den aller vestligste delen av undersøkelsesområdet er ekskludert grunnet preg av kulturmark og ingen skoglige kvaliteter. Andre inngrep En grusvei strekker seg inn i sentrale deler av forvaltningsområdet. Det er hogd noe skog i nærheten av denne, men ingen store hogsflater. Ei hytte har beliggenhet sentralt i området og nær veien.

4 Vurdering og verdisetting Innenfor forvaltningsområdet er det avgrenset én relativt stor naturtypelokalitet, og denne som fattig boreonemoral regnskog. Affiniteten til regnskog er imidlertid ikke påfallende (med relativt få kjenntegnende arter), men noe annet er heller ikke å forvente i denne relativt nordlige regionen. Også skogarealet rundt kjerneområdet bærer preg av høy og ganske stabil luftfuktighet med spredt forekomst av oseaniske kryptogamer, men utvalget og frekvensen av slike er for sparsomt for at også dette skulle bli tolket som regnskog. Hele arealet har likevel relativt høy naturverdi, både grunnet affiniteten til regnskog, men også den generelt relativt høye skogalderen, den høye dekningen av produktive skogsmiljø og det samlet sett relativt store arealet av slik kvalitet. Sygnefest-Brossevika vurderes på dette grunnlag å være regionalt verdifullt (3 poeng). Området vil kunne bidra til oppfylling av viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Dette gjelder: 1) kystfuruskog (middels grad). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sygnefest-Brossvika. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Sygnefest NØ Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** ** * * ** 0 * ** * 0 ** - ** ** ** * ** ** 0 * ** * 0 ** * *** 3 Samlet verdi

5 Sygnefest-Brossvika (Gulen, Sogn og Fjordane). Areal 709daa, poeng 3 Ospeneset Grimhellervika 77 Torskeberget Lia 1 efest Almskardet Sygnefest Svartetjørna Svartetjørnhaugane Kjerin mN Naturfaglige registreringer av kystfuruskog 2015 heiane Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) mE Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Kringletjørn mE Bjørnd

6 Bilder fra området Sygnefest-Brossvika Lyngfuruskog og strandlinje øst i området. Foto: Jon T. Klepsland Vest i ko 1. Parti med stor treslagsblanding og mye rogn. Foto: Jon T. Klepsland Dels forsumpet bjørkeblandet furuskog i sentral del av området. Foto: Jon T. Klepsland Gamme bjørkeskog i nordhelling, ko 1. Foto: Jon T. Klepsland