Atferdsaktivering for depresjon
|
|
- Gudrun Marthinsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atferdsaktivering for depresjon Martin Ø. Myhre, Eimund F. Arnesen og Jon Magnus Eilertsen NAFO 2019
2 Målet med workshopen Gi dere en kort og praktisk innføring i atferdsaktivering for depresjon med fokus på kjernekomponentene i behandlingen
3 Disposisjon Introduksjon Teoretisk utgangspunkt/behandlingsrasjonale Oversikt over behandlingen Selvmonitorering Kartlegging av verdier (og mål) Planlegging av aktiviteter Tilpasninger av behandlingen til personer med psykisk utviklingshemming
4
5 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Øke engasjement i adaptive aktiviteter Dimidjian et al. (2011)
6 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Redusere engasjement i aktiviteter som opprettholder eller øker risikoen for depresjon Dimidjian et al. (2011)
7 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Løse problemer som begrenser tilgang til forsterkning eller som opprettholder eller øker aversiv kontroll Dimidjian et al. (2011)
8 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: 1 Øke engasjement i adaptive aktiviteter 2 Redusere engasjement i maladaptive aktiviteter som opprettholder eller øker risikoen for depresjon 3 Løse problemer som begrenser tilgang til positiv forsterkning eller øker aversiv kontroll
9 Atferdsaktivering Er en avgrenset (inntil 10 økter) og strukturert behandling av depresjon Atferdsorienterte behandling av depresjon har sterk empirisk støtte (Cuijpers et al. 2007) Evidensgrunnlaget gjelder også for alvorlige depresjoner (Dimidjian et al., 2007) Behandlingen kan tilpasses en rekke typer tilleggsproblematikk uten å endre kjernekomponenter eller utforming Behandlingen kan gjennomføres av 3-årig helsepersonell uten omfattende opplæring med ekvivalent effektivitet (Ekers, 2015, Richards, 2016) Myhre
10 Behandlingsmanualen Hovedelementene for hver økt presenteres først Kapitlene per økt følger samme struktur Hver økt avsluttes med oppgaver
11 Behandlingsmanualen - anvendelse Ta deg tid til å lese gjennom økta i behandlingsmanualen før du starter Bruk manualen aktivt Sett inn eksempler i margen Bruk markeringstusj Ta med deg manualen inn i samtalen (men bruk den minst mulig) Gi pasienten ett eksemplar av behandlingsmanualen
12 Teoretisk forståelse av depresjon Følelser = respondent atferd Interaksjon mellom respondent og operant betinging sentralt i den affektive lidelsen depresjon Lav forekomst av positiv forsterkning (og en høy grad av aversive kontroll) Unngåelsesatferd fører til en reduksjon i positiv forsterkning Fravær av forsterkning mer sentralt enn tilstedeværelse av staff (environmental suppressors)
13
14 Atferd Tanker Følelser
15 Depressive og sunne atferdsmønstre Sunne atferdsmønstre Atferd som fører til økt livskvalitet Fornøyelig på kort sikt Betydningsfull på langt sikt I tråd med pasientens mål og verdier Depressive atferdsmønstre Atferd som ikke fører til økt livskvalitet Sunne atferdsmønstre vil være uforenelige med depressive atferdsmønstre
16 Oversikt over BATD modellen ATFERDSAKTIVERING DEPRESJON Høy forekomst av unngåelse fører til reduksjon og begrensninger i positiv forsterkning Depressive atferdsmønstre Selvobservasjon Kartlegging av verdier og mål Planlegging av aktiviteter Tilrettelegging for sosial støtte MÅL Reetablere kontakt med positiv forsterkning Sunne atferdsmønstre
17 En ond sirkel Krevende situasjoner og stress Mestringsstrategier som øker stress på langt sikt Automatiske negative følelser Folke (2016)
18 OVERSIKT OVER BEHANDLINGEN
19 BATD komponenter (Lejuez, 2001/2011) Økt 1 Økt 2 Økt 3 Økt 4 Økt 5 Psykoedukasjon Orientering mot behandling X X Selvmonitorering X X X X X Kartlegging av verdier (og mål) X Planlegging av aktiviteter X X X Aktivitetshierarki X (Tilrettelegging av sosial støtte) X
20 Psykoedukasjon/behandlingsrasjonale Psykoedukasjon Informasjon om symptomer, betydning av behandling etc. Forklaring av at atferden gir «mening» ut ifra læringshistorien normalisering Behandlingsrasjonale Fokus på opprettholdende faktorer; ikke årsaker Bruk atferd for å endre følelser Sunne/usunne atferdsmønstre Strukturen i behandlingen
21 Daglig monitorering
22 Daglig monitorering - Eksempel Sov Våknet, lå i senga og grubla Sto opp og dusja Så på God morgen Norge, drakk kaffe La meg igjen, fikk ikke sove Lå i senga Fikk besøk av mor, drakk kaffe Lå på sofaen og tenkte Tok oppvasken Gikk en tur 4 6 Lå på sofaen 3 0
23 HVA ER VERDIER? HVORFOR SKAL VI BRUKE DET I BEHANDLING?
24 Eksempler Verdi Mål Aktivitet Være en tilstedeværende far Se på fotballtrening en gang i uka Se på fotballtrening torsdag Være aktiv Gå tur minst en gang i uka Gå tur sammen med Lars på lørdag Være en engasjert fagperson Lese relevant faglitteratur Lese første del av «forebygging av selvmord i primærhelsetjenesten» Være en oppmerksom venn Samle kompiser til sosiale aktiviteter en gang i måneden Ikke se på telefonen min når jeg er sammen med venner Ha et sunt kosthold Lage mat fra bunnen av fem ganger i uka Koke ertesuppe på tirsdag, side 24
25 Kartlegging av verdier (og mål) Livsområder - Relasjoner - Utdanning/karriere - Rekreasjon/interesser - Sinn/kropp/spiritualitet - Daglig ansvar
26 Livsområder, verdier, og aktivitetsinventaret - Eksempel Være en tilstedeværende far Følge Ola på fotballtrening Spise middag sammen hver dag Dra på fisketur med Ola Hjelpe Ola med leksene Ta med Ola og Jens på kino, side 26
27 Topp 10 suksessfulle verdier 1. Være en lojal venn, familie, gruppe 2. Nyte mat og drikke 3. Være trygg fra farer 4. Ha genuine og nære venner 5. Være ærlig 6. Opprettholde tryggheten og sikkerheten til mine nærmeste 7. Gjengi tjenester og ikke stå i gjeld til andre 8. Vise respekt til foreldre og eldre 9. Ha et forhold med kjærlighet og hengivenhet 10.Sette pris på musikk, kunst og eller kultur
28 Øvelse - verdikartlegging Gå sammen to og to En spiller terapeut og: Bestem dere for et livsområde det skal kartlegges verdier for Identifiser minst en verdi for det valgte livsområdet Identifiser minst to aktiviteter som hører til verdien Bytt roller
29 «Outside-in actions» Få pasienten til å handle i tråd med en plan, et mål, eller en verdi, fremfør følelser eller andre fluktuerende tilstander
30 Planlegging av aktiviteter Kartlegging av usunne (og sunne) atferdsmønstre Daglig monitorering Kartlegging ønskede, sunne atferdsmønstre Mål og verdikartlegging Øke forekomst av sunne atferdsmønstre Planlegging av aktiviteter - Oppdeling - Gjennomføring - Ferdighetstrening
31 , side 31 Planlegging av aktiviteter II Terapeuten jobber for å fasilitere endring gjennom: Sørge for at aktivitetene er realistiske Bidra til å forenkle Strukturere Sørge for at aktivitetene er konsistente med pasientens verdier og mål Stille spørsmål til pasienten som kan utløse forslag til aktiviteter Foreslå aktiviteter Gradvis gi pasienten mer og mer ansvar
32 Strategier for planlegging av aktiviteter Kartlegging av aktivitetsnivå Kartlegging av mål og verdier Valg av prioriterte aktiviteter Rangering av aktiviteter etter vanskelighetsgrad Oppdeling av aktiviteter i mindre bestanddeler Strukturert planlegging Planlagt håndtering av hindre Bruk av sosial støtte
33 Dimensjoner ved planlegging Frekvens Hvor ofte? Varighet Hvor lenge? Intensitet Hvor mye/hvor intenst? Situasjoner Hvor? Tidspunkter Når? Sosial støtte Med hvem?
34 Planlegging - Før Få besøk av mor Drikke kaffe Gå en tur
35 Planlegging - Etter Sov Våknet, lå i senga og grubla Sto opp og dusja Så på God morgen Norge, drakk kaffe La meg igjen, fikk ikke sove Lå i senga Få besøk av mor - Drikke kaffe Lå på sofaen og tenkte Tok oppvasken Gå en tur 4 6 Lå på sofaen 3 0
36 Øvelse Planlegging av aktiviteter Gå sammen i de samme parene En spiller terapeut og: Avklarer hvilken aktivitet som skal planlegges Planlegger gjennomføring av aktiviteten Bytt roller
37 Planleggingssirkelen Evaluere Monitorere Gjennomføre Planlegge
38 Planlegging av aktiviteter
39 Tilrettelegging for sosial støtte
40
41 Funksjonelle analyser Ikke formelt vektlagt, men en essensiell del av behandlingen Indirekte (primær ustrukturte) funksjonelle analyser gjennomføres i hver eneste økt Allerede i psykoedukasjonsdelen i første økt starter man å forklare atferd som «forståelig» ut ifra læringshistorien til individet Kan ved behov gjennomføres strukturert (FAKanalyser/kjedeanalyser)
42 Oversikt over BATD modellen ATFERDSAKTIVERING DEPRESJON Høy forekomst av unngåelse fører til reduksjon og begrensninger i positiv forsterkning Depressive atferdsmønstre Selvobservasjon Kartlegging av verdier og mål Planlegging av aktiviteter Tilrettelegging for sosial støtte MÅL Reetablere kontakt med positiv forsterkning Sunne atferdsmønstre
43 Litteraturtips Artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening Behandlingsmanualen på norsk
44 Ett siste råd: K I S eep t imple (S) tupid
45 Referanser Cuijpers, P., van Straten, A., & Warmerdam, L. (2007). Behavioral activation treatments of depression: a meta-analysis. Clinical Psychology Review, 27, doi: /j.cpr Dimidjian, S., et al. (2006). "Randomized trial of behavioral activation, cognitive therapy, and antidepressant medication in the acute treatment of adults with major depression." Journal of Consultion and Clinical Psychology 74: Dimidjian, S., Barrera, M., Jr., Martell, C., Munoz, R. F., & Lewinsohn, P. M. (2011). The origins and current status of behavioral activation treatments for depression. Annual Review of Clinical Psychology, 7, doi: /annurev-clinpsy Ekers, D., Richards, D., McMillan, D., Bland, J. M., & Gilbody, S. (2011). Behavioural activation delivered by the non-specialist: phase II randomised controlled trial. British Journal of Psychiatry, 198(1), doi: /bjp.bp Lejuez, C. W., Hopko, D. R., & Hopko, S. D. (2001). A brief behavioral activation treatment for depression - Treatment manual. Behavior Modification, 25, doi: / Lejuez, C. W., Hopko, D. R., Acierno, R., Daughters, S. B., & Pagoto, S. L. (2011). Ten year revision of the brief behavioral activation treatment for depression: revised treatment manual. Behavior Modification, 35, doi: / Kanter, J. W., et al. (2010). "What is behavioral activation? A review of the empirical literature." Clinical Psychology Review 30: Martell, C. R., et al. (2001). Depression in context - Strategies for guided action New York, NY, Norton & Company Inc. Myhre, M., & Eilertsen, J. M. (2015). Atferdsaktivering for depresjon En klinisk evaluering med et AB design. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 42(2), Retrieved from Hentet fra: Myhre, M. and B. Strømgren (2015) Atferdsanalytisk forståelse og behandling av depresjon Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 42, Richards, D. A., Ekers, D., McMillan, D., Taylor, R. S., Byford, S., Warren, F. C.,... Finning, K. (2016). Cost and Outcome of Behavioural Activation versus Cognitive Behavioural Therapy for Depression (COBRA): a randomised, controlled, non-inferiority trial. The Lancet. doi: /s (16)
46 BATD tilpasset for mennesker med psykisk utviklingshemming Depresjon og psykisk utviklingshemming Muligheter og begrensninger Integrering med målrettet miljøarbeid
47 Depresjon hos mennesker med psykisk utviklingshemming - forekomst 6,6% (punktprevalens) av populasjonen (n=1023) hadde en affektiv lidelse. (Cooper et al. 2007) Noe høyere forekomst hos kvinner (8%) enn hos menn (5,5%) Noe høyere forekomst hos respondenter med moderat til dyp psykisk utviklingshemming Forekomsten synes å være den samme som hos normalpopulasjonen.
48 Forskjeller fra normalpopulasjonen Man ser sjeldent eller i mindre grad Skyldfølelse Suicidale tanker Selvmordsforsøk Uttalte følelser av verdiløshet Man ser oftere eller i større grad Ferdighetstap Gråtelabilitet Økning/oppblomstring av irritabilitet Økning eller oppblomstring av problematferd Reduksjon av verbal funksjon Økt somatisering (Smiley & Cooper, 2003)
49 Diagnostisk overskygging (Reiss et al., 1982) Er symptomene på en depresjon skjult av symptomene på psykisk utviklingshemming? Ser vi symptomer på depresjon der det egentlig er psykisk utviklingshemming?
50 Diagnostisk overskygging (Reiss, et al., 1982) Utfordrende atferd Diagnostisk overskygging Symptomer på depresjon (IS 1561/2009)
51 Konseptuelle rammeverk innen tjenestene Utfordrende atferd og opprettholdende miljøbetingelser krever systematisk arbeid. Løse problemer som begrenser tilgang til positiv forsterkning eller øker aversiv kontrol. =
52 Hva betyr dette? Flere forhold gjør det vanskelig å vite om forekomsten av depresjon er større eller mindre i denne populasjonen. Mindre eller større, det er verdt å behandle.
53 Fiktiv kasusbeskrivelse Aktiv mann bor i egen leilighet tilknyttet en personalbase. Vedtak på 30 timer praktisk bistand i uka. Aktiv på fritiden og jobbet 100% i VTA. Fast inventar på sosiale arrangementer i regi av kommunen. 1 år senere har han nesten mistet arbeidsplassen, blitt sykmeldt. Reiser ikke på fritidsaktiviteter, ønsker kun å snakke med foreldre, lukker ikke opp for personalet.
54 Jahoda, et al., 2017 N=141 Tilpasset manual til BATD. Gitt navnet Beat-It. Målt effekt opp mot en kontrollgruppe som ble gitt en «hjemmesnekret» behandling (Step-Up). Denne bestod for det meste av psykoedukasjon og en satt mengde rådgivning fra en behandler. Like resultater Lite kunnskap om atferdsanalyse
55 Hvorfor atferdsaktivering som en behandling for denne gruppen? Omhandler ikke endringer av kognisjoner Omhandler ikke bearbeiding av forholdet til foreldre Den må ikke gjennomføres av en psykolog Den er atferdsrettet
56 Todeling av populasjonen Lett til moderat psykisk utviklingshemming Alvorlig til dyp psykisk utviklingshemming Språklige evner tilstrekkelig til å følge en tilpasset behandling Kan nyttiggjøre seg en terapi-setting Vil kunne planlegge og gjennomføre aktiviteter med bistand/veiledning Liten til ingen språklig fungering Vil i liten grad kunne nyttiggjøre seg av en terapi-setting Vil ikke kunne planlegge eller gjennomføre aktiviteter selv
57 Generelle tilpasninger Språk Kortere setninger Mer konkrete eksempler Unngå metaforer, idiomer (hoppe etter wirkola) og billedspråk (mellom barken og veden)
58 Forarbeid Indirekte analyser benytte seg av familie og nærstående personer i tjenesteapparatet. Utredningsrapporter om man har tilgang
59 Den terapeutiske konteksten Finne nivået, ta seg tid. Tilpasse språket Kortere setninger uten «fyllord» som Konkrete eksempler Unngå metaforer, idiomer og billedspråk Øvelse: Les utdelt tekst til hverandre og tilpass fortløpende underveis mens dere tar hensyn til foregående punkter.
60 Person 1: Hei, der er du jo, snakker om sola så skinner n! Person 2: Beklager, jeg måtte ta en annen buss da den første gikk før tiden så jeg rakk ikke den. Person 1: Bedre sent enn aldri. Fint at du er her nå hvertfall. Person 2: Hvordan var filmen du sa du skulle på sist gang? Person 1: Synes ikke den var like bra som den eneren, blir jo litt som å hoppe etter Wirkola. Regissøren dreit jo på draget med slutten også. Men samme det, hvordan går det med eksamenslesingen? Fortsatt sommerfugler i magen? Person 2: Ja, men føler vel at jeg har hodet over vannet, men tenker jo mye på det så du får bare bære over med meg. Person 1: Det skal nok gå helt fint skal du se. Men sist vi snakket sammen sa du at du på en måte følte deg ganske nedfor. Hvordan er tilstanden din nå? Person 2: Det åpnet virkelig øyene mine når vi gravde i verdiene mine og fikk definert de. Nå synes jeg at det er mer håndterbart å gjøre sunne ting hver dag, ikke bare dasse rundt i leiligheten. Det var spesielt fint fordi jeg også fikk sett hvordan jeg unngikk vanskelige situasjoner med familien. Person 1: Det er jo veldig bra! Det som er viktig å huske på nå er at du må ta musetrinn og ikke være for ambisiøs. Du har all tid i verden, så bruk skjemaene og verktøyene du har fått så vil du fort føle deg bedre.
61 Den terapeutiske konteksten KEEP CALM AND PROMPT ON
62 Daglig monitorering Mulige utfordringer ved daglig monitoreringsskjema Vanskelig å skåre med tallverdier Hva kvalifiserer som en aktivitet, over- eller underbeskriving Tid Selvmonitorering via miljøpersonal
63 Daglig monitorering Utfordring Klokke Skriftlig beskrivelse av aktivitet Tilpasning Færre tidspunkter, bruke «morgen, formiddag, ettermiddag, før middag, etter middag etc», bilde av klokka Bistand av andre, pictogrammer, bilder fra telefon Skåre på tall-skala eller, + eller -, emoticons, ja/nei
64 Verdier Mindre adjektiver, rundere adjektiver «Jeg ønsker å være en engasjert og faglig sterk kollega» «Jeg vil være en god kollega» «Jeg vil være en god og omsorgsfull datter» «Jeg vil være snill med mamma og pappa» «Jeg vil være en god og pålitelig venn» «Jeg vil være snill» Finner du ikke en verdi, ta et stort mål «Jeg vil ha en morsom og avkoblende fritid» «Jeg vil bli god i playstation» «Jeg vil være et kunnskapsrikt menneske» «Jeg vil vite alt om NOKASranet»
65 ATFERDSAKTIVERING DEPRESJON Høy forekomst av unngåelse fører til reduksjon og begrensninger i positiv forsterkning Depressive atferdsmønstre Selvobservasjon Kartlegging av verdier og mål Planlegging av aktiviteter Tilrettelegging for sosial støtte MÅL Reetablere kontakt med positiv forsterkning Sunne atferdsmønstre
66 Hvilken annen støtte kan benyttes for å nå målet? Målet er reetablering av kontakt med positive forsterkere. Også viktig for godt målrettet miljøarbeid Integrere aktiviteter i eventuelle eksisterende forsterkningsprosedyrer (dagsplanstyring, tegnøkonomi, atferdsavtaler)
67 Evaluering bit.ly/2vjairm
68 Kilder Cooper, S-A., Smiley, E., Morrison, J., Williamson, A. and Allan, L. (2007). Mental ill-health in adults with intellectual disabilities: prevalence and associated factors. The British Journal of Psychiatry, Volume 190 (1), pp Meins, W. (1995). Symptoms of major depression in mentally retarded adults. Journal of Intellectual Disability Research, Volume 39 (1), pp Smiley, E. & Cooper, S-A. (2003). Intellectual disabilities, depressive episode, diagnostic criteria and Diagnostic Criteria for Psychiatric Disorders for Use with Adults with Learning Disabilities/Mental retardation (DC-LD). Journal of Intellectual Disability Research, Volume 47 (1), pp Taylor, J. L., Lindsay W. R., Hastings, R. P. & Hattone, C. (2013) Psychological Therapies for Adults with Intellectual Disabilities
69 Depresjon hos mennesker med psykisk utviklingshemming hvor er det annerledes Det er uenighet om diagnosekriteriene for depresjon er gyldige for mennesker med psykisk utviklingshemming. Det er flere symptomer som viser seg hos mennesker med psykisk utviklingshemming som man ikke finner i normalpopulasjonen. (Meins, 1995)
Atferdsaktivering ved depresjon. Nikita Løyland, Psykolog Else Saksvik Wilhelmsen, Fagansvarlig sykepleier NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Atferdsaktivering ved depresjon Nikita Løyland, Psykolog Else Saksvik Wilhelmsen, Fagansvarlig sykepleier NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hva er depresjon? Nedstemthet og håpløshet som vedvarer
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon En opplevelsesbasert workshop
Atferdsaktivering for depresjon En opplevelsesbasert workshop Martin Ø. Myhre, Eimund F. Arnesen, Fredrik Kottmann, & Stian Sehm-Larsen m.o.myhre@medisin.uio.no F31/F32 Depresjon Grunnsymptomer Depressivt
DetaljerIn-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter. Stian Sehm-Larsen
In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter Stian Sehm-Larsen Inntaksposten - Pasientgruppe med 180.000 innbyggere - Tjenestene består av kortvarig stabilisering,
DetaljerDepression for deprimerte pasienter i
Brief Behavioral Activation Treatment for Depression for deprimerte pasienter i akuttpsykiatrisk døgnbehandling Martin Ø. Myhre 1, 2, 3, Børge Strømgren 3, Eimund Arnesen 2, Martin Veland 2 1 Nasjonalt
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon
Atferdsaktivering for depresjon Atferdsaktivering kan være vel så effektivt for depresjon som andre mer tidkrevende behandlingsformer. TEKST Martin Myhre PUBLISERT 3. mai 2017 Depresjon er en hyppig forekommende
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon
466 SUNN ATFERD Målet med atferdsaktivering er å øke forekom sten av sunne atferdsmønstre. Aktiviter må være i tråd med pasientens egne verdier og mål, skriver Martin Myhre. FOTO: SHUTTERSTOCK Faglig innspill
DetaljerAgenda. Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør?
Tore Korsgård Fagkonsulent Ecura Bo og Habilitering AS Agenda Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør? Korsgård 2019 1 Hva er atferdsaktivering? En atferdsorientert
DetaljerØke engasjement i adaptive aktiviteter. Atferdsaktivering for depresjon En praktisk og opplevelsesbasert workshop. Mål. F31/F32 Depresjon.
Atferdsaktivering for depresjon En praktisk og opplevelsesbasert workshop Martin Myhre Eimund Arnesen Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Mål Gi deltagerne en introduksjon til en atferdsorientert
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon workshop NAFO-seminaret 2015. Martin Myhre Eimund Arnesen Jon Magnus Eilertsen. Lovisenberg Diakonale Sykehus
Atferdsaktivering for depresjon workshop NAFO-seminaret 2015 Martin Myhre Eimund Arnesen Jon Magnus Eilertsen Lovisenberg Diakonale Sykehus https://kahoot.it side 2 Mål Gi deltagerne en introduksjon til
DetaljerRevised Behavioral Activation Treatment for Depression. Revised. Behandlingsmanual
1 Revised Behavioral Activation Treatment for Depression Revised Behandlingsmanual Lejuez, C. W., Hopko, D. R., Acierno, R., Daughters, S. B., & Pagoto, S. L. (2011). Ten year revision of the brief behavioral
DetaljerAtferdsanalyse av depresjon
Atferdsanalyse av depresjon Konseptualisering og behandling" Martin Myhre maomy@lds.no Lovisenberg diakonale sykehus/ Høgskolen i Oslo og Akershus Depresjon" u Livsløp prevalens: 178 % u En av de største
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerBeskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mishandling Christoffer Fodstad Eng - Sykehuset Innlandet HF Thea Olstad
DetaljerTre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO
Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Klinisk atferdsanalyse En undergren av anvendt atferdsanalyse Fokuserer på verbale intervensjoner
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerTerje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerHvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?
Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Børge Strømgren, 2015 Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient? Utgangspunktet er utviklingen av standarder
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
Detaljerifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke
DetaljerSamarbeid og involvering. Et pårørendeperspektiv
Samarbeid og involvering Et pårørendeperspektiv MICHAEL J. LINDHOLM Hvem er de, og hva lurer de på? -16 år, noe er ikke som det skal. -25 år, full fart mot den sikre avgrunn og jeg får ikke gjort en forbanna
DetaljerEffekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities)
Effekter av ABA trening for barn med utviklingshemming (Intellectual Disabilities) Svein Eikeseth og Sigmund Eldevik Høgskolen i Oslo og Akershus EIBI (Early and Intensive Behavioral Intervention) Pioner:
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerTF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen
TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen BUP SJØVEGAN Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sjøvegan en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Eget flyktningteam.
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerPsykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus
Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerPsykolog Morten Anker
KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerGlennes Kurskatalog 2018
Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog
DetaljerAktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME
Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med
DetaljerEt annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog
Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!
Detaljerifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
ifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon Styrket oppfølging av mennesker med depresjon og suicidal atferd gjennom strategier utviklet gjennom EAAD Erlend Mork, Hilde Thomassen,
DetaljerUtredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018
Utredning og behandling av PNES ved SSE Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Disposisjon Pasientens bakgrunn før henvisning til SSE Utredning og oppfølging ved SSE Videre behandlingen
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerOle Kristian Storli og Einar Tryti
Ole Kristian Storli og Einar Tryti Vernepleier 193 cm høy Klarer ikke å sove hvis han drikker kaffe Psykolog 178 cm høy Klarer ikke å drikke kaffe hvis han sover Presentere hvorfor det er viktig med grundig
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerMetakognitiv terapi ved depresjon
Metakognitiv terapi ved depresjon I stedet for å jobbe med innholdet i den deprimerte personens tanker, sikter metakognitiv terapi mot å redusere selve grubleprosessen. TEKST Odin Hjemdal Roger Hagen PUBLISERT
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerAtferdsanalytisk forståelse og behandling av depresjon
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2015, 42, 79-90 Nummer 2 (VINTER 2015) 79 Atferdsanalytisk forståelse og behandling av depresjon Martin Myhre 1, 2, Børge Strømgren 2 1 Lovisenberg Diakonale Sykehus,
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerMålrettet miljøarbeid og arbeid
Målrettet miljøarbeid og arbeid Chris Safari Arbeidsleder Vernepleier m/ master i Folkehelsevitenskap NAFO-Seminaret 2019 Innhold Fossheim; Avd. Aktiv Hverdag Casepresentasjon Arbeidsplan, atferdsavtale
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerHva er en verdi? Verdier i klinisk endringsarbeid. Mål. Normative elementer
Verdier i klinisk endringsarbeid Martin Myhre, M.Sc. Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Mål Introdusere deskriptive og normative dimensjoner ved endringsarbeid Introdusere verdikonseptet
Detaljer«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum
«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner
DetaljerCONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials
CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden
DetaljerEffektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)
Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS) Camilla Løvvik, PhD Førsteamanuensis Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen [Helse / Stress, helse og rehabilitering] [Helse / Stress, helse og
DetaljerBehandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerKompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi
Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerHvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?
Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerNAFO-seminaret 2018 BILDESTYRING SOM STØTTE FOR ØKT AKTIVITETSNIVÅ. Miljøterapeut Liv Holtan-Hartwig. Disposisjon
NAFO-seminaret 2018 BILDESTYRING SOM STØTTE FOR ØKT AKTIVITETSNIVÅ Miljøterapeut Liv Holtan-Hartwig Disposisjon Bakgrunn Registreringer og forberedelser før oppstart Selve bildestyringen Resultater; aktivitetsnivå
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerKropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen
Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon En klinisk evaluering med et AB design
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2015, 42, 91-95 Nummer 2 (VINTER 2015) 91 Atferdsaktivering for depresjon En klinisk evaluering med et AB design Martin Myhre 1, 2 og Jon Magnus Eilertsen 1, 2 1 Lovisenberg
DetaljerGod helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland
God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerFundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen
Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen Vi har møtt vernepleier og nå ansatt som seniorrådgiver og leder for et veiledningsteam i EFF enhet for funksjonshemmede i Sandnes kommune
DetaljerCGAS Children s Global Assessment Scale
CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer - Atferdsanalyse November 2014
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer - Atferdsanalyse November 2014 En atferdsanalytisk tolkning av depresjonsbehandling Martin Ø. Myhre Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap ATFERDSANALYSE
DetaljerPSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED
PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerHjernen er ikke alene
Hjernen er ikke alene I all begynnelse det bor en makt, som skjermer oss og hjelper oss å leve. Utdrag fra Trinn av Hermann Hesse 1 Hjernen og emosjoner Tenkehjernen Cortex Kognitive fungering kognitiv
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerTilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon
Tilknytningspsykologene Kunnskapsformidling og klinikk Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytning - en dypfølt forbindelse. Ainsworth, 1973 Psykologspesialistene Brandtzæg og Torsteinson
Detaljer«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN
«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap
DetaljerUtviklingshemming, autisme Angst og depresjon
Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk
Detaljer