Atferdsaktivering for depresjon En opplevelsesbasert workshop
|
|
- Axel Olafsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Atferdsaktivering for depresjon En opplevelsesbasert workshop Martin Ø. Myhre, Eimund F. Arnesen, Fredrik Kottmann, & Stian Sehm-Larsen
2 F31/F32 Depresjon Grunnsymptomer Depressivt (senket) stemningsleie Manglende interesse eller glede av lystbetonte aktiviteter Nedsatt energi Tilleggssymptomer Dårlig selvtillit, skyldfølelse, tanker om død og selvmord, nedsatt konsentrasjonsevne, lite initiativ, forandret matlyst og søvn, psykomotorisk retardasjon eller agitasjon Ingen Lett Moderat Alvorlig,
3 Depresjon En affektiv følelsesmessig - lidelse Metaforisk paraplybegrep for et sett lignende lidelser som kjennetegnes av depressivt stemningsleie Heterogen og kompleks tilstand Den vanligste psykiske lidelsen (sammen med alkoholavhengighet) Ca. 20 % oppfyller kriteriene for en alvorlig depresjon i løpet av livsløpet i Oslo Hovedsakelig episodisk av natur Psykososiale stressorer særlig interpersonlige blant de vanligste utløsende faktorene til en depresjon,
4 Depresjon og selvmord Selvmordsrisiko er individuell og avhengig av Affektive lidelser er blant de største risikofaktorene for selvmord Tanker om død og selvmord ett SYMPTOM på depresjon Hos deprimerte pasienter er risikoen økt ved (Hawton, et. al, 2013): tidligere selvmordsforsøk eller selvskading (OR = 4.84) følelse av håpløshet (OR = 2.2) alvorlighetsgrad av depresjonen (OR = 2.2) Tilgang til og kvalitet på behandling av psykiske lidelser er et sentralt selvmordsforebyggende tiltak
5 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Øke engasjement i adaptive aktiviteter Dimidjian et al. (2011)
6 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Redusere engasjement i aktiviteter som opprettholder eller øker risikoen for depresjon Dimidjian et al. (2011)
7 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Løse problemer som begrenser tilgang til forsterkning eller som opprettholder eller øker aversiv kontroll Dimidjian et al. (2011)
8 Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: 1 Øke engasjement i adaptive aktiviteter 2 Redusere engasjement i maladaptive aktiviteter som opprettholder eller øker risikoen for depresjon 3 Løse problemer som begrenser tilgang til positiv forsterkning eller øker aversiv kontroll
9 Brief Behavioral Activation Treatment for Depression (BATD) Avgrenset, strukturert, og atferdsorientert behandling av depresjon Atferdsorienterte behandlinger av depresjon har sterk empirisk støtte, jf. Chambless et. al. (1998) Fordeler Få komponenter Krever mindre trening og veiledning enn andre tilnærminger Relativt enkel å implementere Kostnads- og tidseffektiv Kompatibel med andre behandlingsformer Myhre - HIOA
10 Hvem er atferdsaktivering aktuelt for? Atferdsaktivering er en empirisk støttet behandling for DEPRESJON Særlig lovende i forhold til alvorlige depresjoner Depresjon og tilleggsproblematikk (som rusproblemer, angstlidelser etc.) Negative symptomer ved schizofreni Bredere grupper av psykopatologi, f. eks i døgnavdelinger
11 Ulike utforminger og settinger UTFORMINGER Individuell terapi Gruppeterapi Smarttelefon basert SETTINGER Poliklinikk Døgnbehandling Rusomsorg Alderspsykiatri 1. linjetjeneste
12 Terapeutisk stil Utforskende «Hva.?, Hvordan.? Atferdsorientert konkret Atferd som er fokuset i terapi Endringsorientert Målet er konkrete endringer i atferd Åpen, direkte, og ikke-dømmende Tolerer ubehag, tør å gi tilbakemeldinger Strukturert Balansere progresjon og formidlingsbehov «Kontrollert avsporing»
13 Samtaleteknikker Åpne spørsmål «Hva, Hvordan, Hvor» Utforsker og tilfører informasjon Lukkede spørsmål «Har du mindre energi enn vanlig?, Føler du deg trist?» Bekrefter/avkrefter Oppsummering «Har jeg forstått det rett når.., Er det slik at» Samler informasjon Refleksjon «Jeg tenker at, Kan X og Y ha en sammenheng?» Tilfører ny informasjon fra terapeuten
14 Hva er utgangspunktet for behandlingen? TEORETISK UTGANGSPUNKT
15 Atferdsanalyse og følelser Den essensielle komponenten ved depresjon er en vedvarende følelse av TRISTHET Hva er en følelse? Hvordan forstår atferdsanalyse følelser?
16 Atferd Tanker Følelser
17 Respondent/operant betinging Operant betinging Atferdsfrekvens Lite initiativ, tilbaketrekking fra sosiale situasjoner, lite variabilitet Respondent betinging Ofte emosjonelle responser Følelse av nedstemthet, gråt, angst
18 Utgangspunkt Foranledning Atferd Konsekvens Mistet jobben: Tenker intenst at jeg er ubrukelig Ringer venn for å prate om det Venn lytter og støtter; ubehaget reduseres noe Forekomst av atferd økes Forekomst av atferd reduseres Stimulus tilføres Stimulus fjernes Positiv forsterkning Negativ forsterkning Positiv straff Negativ straff Cooper et. al (2007)
19 The crying baby problem (Epstein, 2012) En baby gråter. I et forsøk på å stoppe gråtingen klasker omsorgsgiveren til barnet. Da gråter barnet høyere. Igjen, i et forsøk på å stoppe gråtingen, klasker omsorgsgiveren babyen. Gråtingen blir høyere. Eventuelt gir omsorgsgiveren opp og etter en stund slutter babyen endelig å gråte. Er gråtingen operant eller respondent atferd? Er klasket en forsterker? Hvis klasket ikke er en forsterker, hva er det?
20 En ond sirkel Krevende situasjoner og stress Mestringsstrategier som øker stress på langt sikt Automatiske negative følelser Folke (2016)
21 Oversikt over BATD modellen ATFERDSAKTIVERING DEPRESJON Høy forekomst av unngåelse fører til reduksjon og begrensninger i positiv forsterkning Depressive atferdsmønstre Selvobservasjon Kartlegging av verdier og mål Planlegging av aktiviteter Tilrettelegging for sosial støtte MÅL Reetablere kontakt med positiv forsterkning Sunne atferdsmønstre
22 Hva er utgangspunktet for atferdsaktivering? BEHANDLINGSRASJONALE
23 Definisjon av aktivitet Målbar Observerbar (Brutt ned i minste bestanddel) (Rot i verdi),
24 Depressive og sunne atferdsmønstre Sunne atferdsmønstre Atferd som fører til økt livskvalitet Fornøyelig på kort sikt Betydningsfull på langt sikt I tråd med pasientens mål og verdier Depressive atferdsmønstre Atferd som ikke fører til økt livskvalitet Sunne atferdsmønstre vil være uforenelige med depressive atferdsmønstre
25 Tap og stressende livshendelser Behandlingen retter seg mot opprettholdende variabler, ikke årsaker til opphavet Nå og fremtids fokus; i nuet man kan gjøre endringer Ved behov; sett av tid En strukturert behandlingsform,
26 Oversikt over BATD modellen ATFERDSAKTIVERING DEPRESJON Høy forekomst av unngåelse fører til reduksjon og begrensninger i positiv forsterkning Depressive atferdsmønstre Selvobservasjon Kartlegging av verdier og mål Planlegging av aktiviteter Tilrettelegging for sosial støtte MÅL Reetablere kontakt med positiv forsterkning Sunne atferdsmønstre
27 Hva gjør du? DAGLIG MONITORERING
28 Daglig monitorering Kartlegging av hva som gjøres hver dag til ulike tidspunkter Støtteintervensjon som sier noe om: Atferdens funksjon på kort og langt sikt Kartlegger depressive og sunne atferdsmønstre Progresjonen i behandlingen,
29 Daglig monitoreringsskjema (skjema 1),
30 Rangeringer Fornøyelse Hvor mye glede gir aktiviteten deg når du utfører den? Rangeres fra 0 (veldig lite) til 10 (veldig mye) Betydning Hvor viktig er denne aktiviteten for deg inne i hjertet ditt? Rangeres fra 0 (veldig lite) til 10 (veldig mye) Skjemaet bør fylles ut daglig for å få presis informasjon,
31 Daglig monitorering - Eksempel Sov 7 7 Våknet, lå i senga og grubla 0 0 Sto opp og dusja 2 4 Så på God morgen Norge, drakk kaffe 2 2 La meg igjen, fikk ikke sove 1 0 Lå i senga 0 0 Fikk besøk av mor, drakk kaffe 3 6 Lå på sofaen og tenkte 0 0 Tok oppvasken 0 5 Gikk en tur 4 6 Lå på sofaen 3 0
32 Hva gir deg et rikt og meningsfylt liv? KARTLEGGING AV VERDIER,
33 HVA ER VERDIER? HVORFOR SKAL VI BRUKE DET I PSYKOTERAPI?,
34 SPESIFIKKE TILFELLER AV ATFERD ATFERDSMØNSTRE MÅL VERDIER
35 Eksempler Verdi Mål Aktivitet Være en tilstedeværende far Være aktiv Være en engasjert fagperson Være en oppmerksom venn Ha et sunt kosthold Se på fotballtrening en gang i uka Gå tur minst en gang i uka Lese relevant faglitteratur Samle kompiser til sosiale aktiviteter en gang i måneden Lage mat fra bunnen av fem ganger i uka Se på fotballtrening torsdag Gå tur sammen med Lars på lørdag Lese kapittel 2 i Depresjonsveilederen Be kompisene på FIFA kveld lørdag 5. Koke ertesuppe på tirsdag,
36 Livsområder, verdier, og aktivitetsinventaret (skjema 2),
37 Livsområder, verdier, og aktivitetsinventaret (skjema 2) Være en tilstedeværende far Følge Ola på fotballtrening Spise middag sammen hver dag Dra på fisketur med Ola Hjelpe Ola med leksene Ta med Ola og Jens på kino ,
38
39 Demonstrasjon Kartlegging av verdier
40 Hvordan skal du gjøre endringer i livet ditt? PLANLEGGING AV AKTIVITETER
41 Å tenke er enkelt, å handle er vanskelig, og å sette tanker ut i handlinger er noe av det vanskeligste i verden Goethe,
42 «Outside-in actions» Få pasienten til å handle i tråd med en plan, et mål, eller en verdi, fremfør følelser eller andre fluktuerende tilstander
43 SPESIFIKKE TILFELLER AV ATFERD ATFERDSMØNSTRE MÅL VERDIER
44 Planlegging av aktiviteter Kartlegging av usunne (og sunne) atferdsmønstre Daglig monitorering Kartlegging ønskede, sunne atferdsmønstre Mål og verdikartlegging Øke forekomst av sunne atferdsmønstre Planlegging av aktiviteter - Oppdeling - Gjennomføring
45 Oppdeling av aktiviteter Oppdeling motvirker «sort-hvitt» tenkning Tenk shaping Gradvise suksessive tilnærminger mot en målatferd Oppmerksomt tilstede i aktivitetene: Gjør at det ikke bare er sluttproduktet som er viktig, men opplevelsen i seg selv
46 Øvelse Oppdeling av aktiviteter Gå sammen i parene igjen Velg ut en aktivitet dere kartla sammen under verdikartleggingen Sammen, jobb for å dele opp denne aktiviteten i mindre, målbare bestanddeler Husk at alle delene skal i prinsippet være observerbare Vær kreative!
47 Fra passiv...
48 ...til aktiv I should give him a call.
49 Planlegging av aktiviteter I Hoved intervensjon for å øke aktivitetsnivået Start smått, men konkret Utgangspunkt i pasientens mål, ønsker og verdier Pasienten skal samtykke til alle aktiviteter som planlegges Pasienten skal ha mest mulig ansvar for å velge aktiviteter I starten kan det være lurt å fokusere på aktiviteter som er tilstede i repertoaret,
50 Planlegging av aktiviteter II Terapeuten jobber for å fasilitere endring gjennom: Sørge for at aktivitetene er realistiske Bidra til å forenkle Strukturere Sørge for at aktivitetene er konsistente med pasientens verdier og mål Stille spørsmål til pasienten som kan utløse forslag til aktiviteter Foreslå aktiviteter Gradvis gi pasienten mer og mer ansvar,
51 Strategier for planlegging av aktiviteter Kartlegging av aktivitetsnivå Kartlegging av mål og verdier Valg av prioriterte aktiviteter Rangering av aktiviteter etter vanskelighetsgrad Oppdeling av aktiviteter i mindre bestanddeler Strukturert planlegging Planlagt håndtering av hindre Bruk av sosial støtte
52 Dimensjoner ved planlegging Frekvens Hvor ofte? Varighet Hvor lenge? Intensitet Hvor mye/hvor intenst? Situasjoner Hvor? Tidspunkter Når? Sosial støtte Med hvem?
53 Planlegging - Før Få besøk av mor Drikke kaffe Gå en tur
54 Planlegging - Etter Sov Våknet, lå i senga og grubla Sto opp og dusja Så på God morgen Norge, drakk kaffe La meg igjen, fikk ikke sove Lå i senga Få besøk av mor - Drikke kaffe Lå på sofaen og tenkte Tok oppvasken Gå en tur 4 6 Lå på sofaen 3 0
55 Veien videre Fortsette med monitorering og planlegging av aktiviteter. Fading av terapeutfeedback Introdusere aktivitetshierarki Introdusere kontrakter,
56 Oversikt over BATD modellen ATFERDSAKTIVERING DEPRESJON Høy forekomst av unngåelse fører til reduksjon og begrensninger i positiv forsterkning Depressive atferdsmønstre Selvobservasjon Kartlegging av verdier og mål Planlegging av aktiviteter Tilrettelegging for sosial støtte MÅL Reetablere kontakt med positiv forsterkning Sunne atferdsmønstre
57 Spørsmål eller kommentarer? Takk for oppmerksomheten og deltagelsen!,
58 Referanser Cooper, J. O., Heron, T. E., & Heward, W. L. (2007). Applied Behavior Analysis (2nd ed.). New Jersey: Pearson Education. Epstein, R. (2012). Crying babies. Journal of Contextual Behavioral Science, 1(1 2), doi: Ferster, C. B. (1973). A functional anlysis of depression. American Psychologist, 28, Hentet fra: Hayes, S. C., Strosahl, K. D., & Wilson, K. G. (2012). Acceptance and Commitment Therapy - The Process and Practice of Mindful Change (2nd ed.). New York, NY: The Guilford Press. Hawton, K., Comabella, C. C., Haw, C., & Saunders, K. (2013). Risk factors for suicide in individuals with depression: a systematic review. Journal of Affective Disorders, 147(1), Herrnstein, R. J. (1970). On the law of effect. Journal of the Experimental Analysis of Behavior, 13, doi: /jeab Jacobson, N. S., Dobson, K. S., Truax, P. A., Addis, M. E., Koerner, K., Gollan, J. K.,... Prince, S. E. (1996). A component analysis of cognitive-behavioral treatment for depression. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 64, doi: / X Lejuez, C. W., Hopko, D. R., Acierno, R., Daughters, S. B., & Pagoto, S. L. (2011). Ten year revision of the brief behavioral activation treatment for depression: revised treatment manual. Behavior Modification, 35, doi: / Lewinsohn, P. M., Sullivan, J. M., & Grosscup, S. J. (1980). Changing reinforcing events: An approach to the treatment of depression. Psychotherapy: Theory, Research & Practice, 17, doi: /h Lejuez, C. W., Hopko, D. R., & Hopko, S. D. (2001). A brief behavioral activation treatment for depression - Treatment manual. Behavior Modification, 25, doi: / Kanter, J. W., Busch, A. M., Weeks, C. E., & Landes, S. J. (2008). The nature of clinical depression: symptoms, syndromes, and behavior analysis. The Behavior Analyst, 31, Retrieved from Kohlenberg, R. J., & Tsai, M. (2007). Functional Analytic Psychotherapy - Creating Intense and Curative Therapeutic Relationships. New York, NY: Springer. Plumb, J. C., Stewart, I., Dahl, J., & Lundgren, T. (2009). In search of meaning: values in modern clinical behavior analysis. The Behavior Analyst, 32(1), ,
Øke engasjement i adaptive aktiviteter. Atferdsaktivering for depresjon En praktisk og opplevelsesbasert workshop. Mål. F31/F32 Depresjon.
Atferdsaktivering for depresjon En praktisk og opplevelsesbasert workshop Martin Myhre Eimund Arnesen Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Mål Gi deltagerne en introduksjon til en atferdsorientert
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon workshop NAFO-seminaret 2015. Martin Myhre Eimund Arnesen Jon Magnus Eilertsen. Lovisenberg Diakonale Sykehus
Atferdsaktivering for depresjon workshop NAFO-seminaret 2015 Martin Myhre Eimund Arnesen Jon Magnus Eilertsen Lovisenberg Diakonale Sykehus https://kahoot.it side 2 Mål Gi deltagerne en introduksjon til
DetaljerAtferdsaktivering ved depresjon. Nikita Løyland, Psykolog Else Saksvik Wilhelmsen, Fagansvarlig sykepleier NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Atferdsaktivering ved depresjon Nikita Løyland, Psykolog Else Saksvik Wilhelmsen, Fagansvarlig sykepleier NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hva er depresjon? Nedstemthet og håpløshet som vedvarer
DetaljerTre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO
Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Klinisk atferdsanalyse En undergren av anvendt atferdsanalyse Fokuserer på verbale intervensjoner
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon
Atferdsaktivering for depresjon Martin Ø. Myhre, Eimund F. Arnesen og Jon Magnus Eilertsen NAFO 2019 Målet med workshopen Gi dere en kort og praktisk innføring i atferdsaktivering for depresjon med fokus
DetaljerIn-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter. Stian Sehm-Larsen
In-vivo atferdsaktivering Strukturert støtte i gjennomføring av utfordrende aktiviteter Stian Sehm-Larsen Inntaksposten - Pasientgruppe med 180.000 innbyggere - Tjenestene består av kortvarig stabilisering,
DetaljerAtferdsanalyse av depresjon
Atferdsanalyse av depresjon Konseptualisering og behandling" Martin Myhre maomy@lds.no Lovisenberg diakonale sykehus/ Høgskolen i Oslo og Akershus Depresjon" u Livsløp prevalens: 178 % u En av de største
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon
466 SUNN ATFERD Målet med atferdsaktivering er å øke forekom sten av sunne atferdsmønstre. Aktiviter må være i tråd med pasientens egne verdier og mål, skriver Martin Myhre. FOTO: SHUTTERSTOCK Faglig innspill
DetaljerAtferdsaktivering for depresjon
Atferdsaktivering for depresjon Atferdsaktivering kan være vel så effektivt for depresjon som andre mer tidkrevende behandlingsformer. TEKST Martin Myhre PUBLISERT 3. mai 2017 Depresjon er en hyppig forekommende
DetaljerRevised Behavioral Activation Treatment for Depression. Revised. Behandlingsmanual
1 Revised Behavioral Activation Treatment for Depression Revised Behandlingsmanual Lejuez, C. W., Hopko, D. R., Acierno, R., Daughters, S. B., & Pagoto, S. L. (2011). Ten year revision of the brief behavioral
DetaljerHva er en verdi? Verdier i klinisk endringsarbeid. Mål. Normative elementer
Verdier i klinisk endringsarbeid Martin Myhre, M.Sc. Psykiatrisk klinikk Lovisenberg Diakonale Sykehus Mål Introdusere deskriptive og normative dimensjoner ved endringsarbeid Introdusere verdikonseptet
DetaljerAgenda. Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør?
Tore Korsgård Fagkonsulent Ecura Bo og Habilitering AS Agenda Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva gjør vi? Er begrepet dekkende for det vi gjør? Korsgård 2019 1 Hva er atferdsaktivering? En atferdsorientert
DetaljerDepression for deprimerte pasienter i
Brief Behavioral Activation Treatment for Depression for deprimerte pasienter i akuttpsykiatrisk døgnbehandling Martin Ø. Myhre 1, 2, 3, Børge Strømgren 3, Eimund Arnesen 2, Martin Veland 2 1 Nasjonalt
Detaljer«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum
«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner
Detaljerifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke
DetaljerLæringspsykologi for DBTterapeuter
Læringspsykologi for DBTterapeuter Martin Ø. Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 5. Nasjonale konferanse om Dialektisk atferdsterapi Oslo, 17.04.2018
DetaljerKontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?
Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
Detaljer«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp
«Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak
DetaljerMetakognitiv terapi ved depresjon
Metakognitiv terapi ved depresjon I stedet for å jobbe med innholdet i den deprimerte personens tanker, sikter metakognitiv terapi mot å redusere selve grubleprosessen. TEKST Odin Hjemdal Roger Hagen PUBLISERT
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerKONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD
MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerInnhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerGeneralisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.
DetaljerMetakognitiv terapi ved depresjon
Fra praksis Kan bli bedre: Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen ved depressive lidelser, men kun halvparten blir friske fra sin depresjon etter endt behandling. Og etter 18 måneder
DetaljerMASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer - Atferdsanalyse November 2014
MASTEROPPGAVE Læring i komplekse systemer - Atferdsanalyse November 2014 En atferdsanalytisk tolkning av depresjonsbehandling Martin Ø. Myhre Fakultet for helsefag Institutt for atferdsvitenskap ATFERDSANALYSE
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerNår livet blekner om depresjonens dynamikk
Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerAtferdsanalytisk forståelse og behandling av depresjon
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2015, 42, 79-90 Nummer 2 (VINTER 2015) 79 Atferdsanalytisk forståelse og behandling av depresjon Martin Myhre 1, 2, Børge Strømgren 2 1 Lovisenberg Diakonale Sykehus,
DetaljerHva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender
Karsten, 16 år Stille, men skiller seg ikke veldig ut fra de andre. Aldri noe problemer med han. Hva er det med Karsten? Angst og depresjon Gro Janne Wergeland, Barne- og ungdomspsykiater, PhD Klinikk
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerTerje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering
Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering Agenda Definisjoner og avgrensninger Noe nøkkelinformasjon Generelt om kartlegging Caser (som alle kan få til ) Avslutning/diskusjon Bestilling
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerDepressiv grubling. Å gruble seg fast, og hvordan komme videre
Depressiv grubling Å gruble seg fast, og hvordan komme videre Martin Aker Psykolog, ph.d-stipendiat Psykologisk institutt, UiO martin.aker@psykologi.uio.no Oversikt 1. Hva er depressiv grubling 2. Konsekvenser
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerTre generasjoner klinisk atferdsanalyse
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2018, 45, 71-85 Nummer 2 (VINTER 2018) 71 Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse Martin Øverlien Myhre 1, Anita Johanna Tørmoen 1, Børge Strømgren 2,
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerHverdagsaktivitet når livet røyner på.
Hverdagsaktivitet når livet røyner på. Irmelin Smith Eide Disposisjon. Bakgrunn. Betydning av aktivitet Årsaker til begrensninger Offentlige føringer. Metoder og redskap. Fra kurs i mestring av belastning/depresjon,
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerPSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST
PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerKognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter
Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerNFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli
NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerInnlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017
Kan prinsipper fra kognitiv terapi hjelpe i en krevende arbeidsdag? Innlegg på TID-konferansen på Hamar 15. juni 2017 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske helseplager
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerMADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten
DetaljerHvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerLitteraturliste PROPSY312b Høsten 2018
Litteraturliste PROPSY312b Høsten 2018 Tema 1. Familieterapi Anbefalt litteratur er på 170-200 sider. Det som er blitt foreslått er: Familieterapi: Lennart Lorås, Paolo Bertrando & Ottar Ness (2017): Researching
DetaljerPer Sjöberg Psykolog/fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen Vest. Even Bjoarvik Mental trener Olympiatoppen Vest
Per Sjöberg Psykolog/fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen Vest Even Bjoarvik Mental trener Olympiatoppen Vest «Skade» = som skaper redusert trening eller prestasjonsevne over en viss tid (http://www.ikgrand.no/?at_id=8&a_id=2160)
DetaljerIvaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland
Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerArbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)
Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT) Dette heftet 2 er laget for å brukes når du og din behandler jobber med problemløsning. Du kan ha nytte av å gå gjennom heftet med din behandler eller et familiemedlem.
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerFolkehelsen i Norge er generelt god
Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for
DetaljerFaktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag
Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag
DetaljerBarnepleierkonferanse 2013
Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?
DetaljerMindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB
Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer
DetaljerHukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013
Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerVelkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
DetaljerMADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE SA Montgomery, M Aasberg. Br J Psychiatr 1979;134:382-89 Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik Malt. MH Kalfoss. Scand J Caring
Detaljer