Trener III-oppgave 2010/2011. Stian Lund

Transkript

1 Trener III-oppgave 2010/2011 Stian Lund Sammenhengen mellom antall touch ved scoring og sjanser, og om sjansen for scoring øker, jo færre touch spilleren bruker? En analyse av angrepsspillet til Strømsgodset TF Sesongen 2010 Tippeligaen Drammen, 30. januar 2011

2 Forord Jeg startet på oppgaven høsten Jeg kom forholdsvis seint i gang og problemstillingen min endret seg noe underveis. Det tok lang tid å bestemme seg for tema da det var flere fotballfaglige ting jeg ønsket å undersøke og belyse. Jeg har noe erfaring med oppgaveskriving fra skoleverket og vet at både tema og problemstilling kan endres i starten på en slik prosess. Sommeren 2010, da jeg var på første samling av UEFA lisenskurset i Porsgrunn var Reidar Vågnes min veileder. Ved evalueringssamtalen med Vågnes oppsummerte han at jeg har sterke pedagogiske evner samtidig som jeg er god til å formidle et budskap. Han mente samtidig at for min utvikling som trener så burde jeg velge en fotballfaglig problemstilling, som var et av mine utviklingsmål. Jeg synes derfor at valget av dette temaet og problemstilling er relevant i forhold til min videre utvikling som trener. Jeg hadde en diskusjon med Ronny Deila om hva som kunne være hensiktsmessig for klubben å få økt kompetanse om, i tillegg til mine interesser som fotballtrener. Denne samtalen inspirerte meg og jeg kom inn på temaet jeg har belyst. Jeg føler jeg har lært veldig mye underveis og arbeidet har vært spennende og interessant. Spesielt innsamlingsdelen, hvor jeg så samtlige av Strømsgodsets Tippeligakamper om igjen var spennende, selv om til og med jeg må innrømme at jeg ble litt lei på slutten når jeg spolte frem og tilbake på sjanser og scoringer. Målet for denne oppgaven har vært læring, og jeg har alltid vært åpen og sulten på å øke kompetansen min. Jeg har forsøkt å ikke være forutinntatt og subjektiv i oppgaven. Dette er ikke alltid like enkelt fordi man kanskje ønsker å finne data som underbygger sine påstander og antakelser. Dette har jeg har tatt for meg nærmere i metodedelen. Det har vært en utfordring å ferdigstille oppgaven i tide, da klubbens analyse PC ble stjålet fra klubbens lokaler høsten 2010, og mange av mine registreringer ble borte. Jeg måtte da gjøre deler av datainnsamlingen på nytt, noe som bød på store motivasjonsmessige utfordringer. Da jeg først kom i gang på nytt, gikk det dog unna. 2

3 Jeg vil gjerne takke trenerteamet rundt A-laget til Strømsgodset med Ronny Deila, Bjørn Petter Ingebretsen og Håkon Lunov i spissen, i tillegg til Sportssjef Jostein Flo. Jon Røgeberg og Harald Johannessen som jobber med spillerutvikling har også bidratt til gode diskusjoner og kommet med gode innspill. Til slutt vil jeg også takke min samboer Astrid Nagelhus for støttende samtaler, oppmuntrende ord og ikke minst korrekturlesing. Drammen, januar 2011 Stian Lund 3

4 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR OPPGAVEN PROBLEMSTILLINGER TEMA PROBLEMSTILLING UNDERPROBLEMSTILLINGER OPERASJONALISERING AV SENTRALE BEGREPER I PROBLEMSTILLINGENE SENTRALE BEGREPER I OPPGAVEN TEORI FOTBALLENS EGENART FOTBALLFERDIGHET DIMENSJONENE AVHENGIGE AV HVERANDRE DEN INDIVIDUELLE DIMENSJON DEN RELASJONELLE DIMENSJON DEN STRUKTURELLE DIMENSJON KAMPDIMENSJON METODE KAMPANALYSE KVANTITATIV ANALYSE KVALITATIV ANALYSE FEILKILDER DEFINISJON AV SJANSE RESULTATER / DISKUSJON HVORDAN SPILTE STRØMSGODSET? KATEGORISERING AV DE 51 SCORINGENE KVANTITATIV ANALYSE AV SCORINGER OG SJANSER STRØMSGODSET STATISTIKK 2010 DEL SEVILLA STATISTIKK DEL STRØMSGODSET STATISTIKK 2010 DEL STRØMSGODSET STATISTIKK 2010 DEL FEM UTVALGTE SCORINGER ANALYSE ANALYSE ANALYSE ANALYSE ANALYSE KONKLUSJON OPPSUMMERING AV ANALYSEN KJENNETEGN LITTERATURLISTE SAMMENDRAG

5 1 Innledning I startfasen på oppgaven hadde jeg en samtale med Jostein Flo som i dag jobber som sportssjef i Strømsgodset. Han uttalte følgende på spørsmål om antall touch ved avslutningene. Jeg øvde alltid på å sette ballen i mål på 1 touch. Det var det eneste som gjaldt. Om jeg ikke benyttet 1 touch var det for seint og sjansen spolert. Jostein Flo, tidligere Stryn, Molde, Lierse, Sogndal, Sheffield United og Strømsgodset. (53 landskamper og 11 mål, på spørsmål om antall berøringer når han skulle avslutte). 1.1 Bakgrunn for oppgaven Antall touch i angrepsspill er temaet i denne oppgaven. Dette er noe mange er opptatt av i dagens fotball, hvor man ofte forventer at man skal spille offensiv og underholdende fotball med få touch for å utvikle ferdigheter. Når jeg snakker om angrepsspill mener jeg først og fremst når laget har ballen. Jeg har valgt å konsentrere meg om de 3 siste involveringene før enten en scoring eller sjanse, både fordi jeg synes det er mest spennende, men også fordi det er lett målbart. Angrepsspillet i seg selv er en essensiell del av fotballen, noe jeg har blitt mer og mer opptatt av etter at jeg kom til Strømsgodset for over 4 år siden. Fotball for meg handler om å score mål (selv om det lønner seg å unngå å slippe inn mål også). Enten så har laget ditt ballen, eller så har motstanderlaget ballen. Målet for oppgaven er å få en bedre oversikt over emnet, først og fremst for å optimalisere min egen tilnærming til spillerne ute på feltet. I hverdagen har jeg ansvar for å følge opp spillerne i G-19 troppen både i trening og kamp, og når de hospiterer med A-laget, noe som stort sett skjer daglig. Jeg er også med på Drammen Toppidretts treninger når fotballinja har økter. Dette er for å følge opp spillerne som er i G-19 troppen til Strømsgodset. Det er ingen hemmelig trylleformel eller snarveier for å bli god til noe i dag, man må rett og slett øve på det, noe som er opplest og vedtatt i dagens toppidrettskultur. Skal vi utvikle offensive spillere med gode ferdigheter så må vi jo legge forholdene til rette og jobbe med å utvikle slike typer. Som spillerutvikler rundt vårt A-lag har jeg fulgt opp unggutter som har lykkes i stor grad med å greie seg på seniornivået i Tippeligaen. Men jeg har også opplevd unggutter som sliter veldig med å ta nivået. Dette er selvfølgelig en meget sammensatt utfordring jeg trekker opp 5

6 her nå, men jeg synes at de spillerne som evner å bruke få touch, har betraktelig større forutsetninger for å lykkes på det nivået. Hva må de mestre, hvor mange touch er hensiktsmessig i hvilke situasjoner, osv. Disse utfordringene er ting jeg håper å få økt kompetanse om. Hva betyr dette for utviklingen av de unge guttene i Strømsgodset? Hvilke krav stiller Tippeligaen til ungguttene når det gjelder antall touch i angrepsspillet? Dette vil ha stor betydning for måten vi jobber med guttene på i det daglige treningsarbeidet. Hvilke situasjoner skal vi sette guttene i for å stimulere til best mulig utvikling og best mulig forberedelse til det som kommer i fremtiden? I denne oppgaven handler det da om de 3 siste involveringene før sjanse / scoring. Jeg er av den oppfatning at våre unggutter skal beherske ferdigheten det er å bruke så få touch som mulig, men ikke om det går på bekostning av presisjon i valget. Viktigheten av å bruke få touch og kort tid med ball ble understreket av Tysklands trener Joachim Löw før VM i Sør Afrika 2010 hvor han ble spurt om hva som er den største forskjellen på spillestil mellom Tyskland nå og tidligere. Svaret var, de hadde gått ned fra 2,8 sekunder pr. spiller i 2005 til 1,8 sekunder i EM Dette var hans forklaring på endringene i spillestilen til det tyske landslaget. Tallene fra VM - sesongen 2010 forteller til og med at tallene til det tyske landslaget er helt nede i 1,1 sekunder pr spiller. (intervju i nettavisen 6

7 2 Problemstillinger Med utgangspunkt i problemfeltet utformes det en problemstilling ut i fra forskerens forestillinger, egne erfaringer og tidligere forskning (O. Hellevik, 2002). Jeg vil forklare en problemstilling ut fra spørsmål om faktiske forhold som jeg ønsker å belyse. Jeg har valgt 1 hovedproblemstilling og 3 underproblemstillinger. 2.1 Tema En analyse av sjanser og scoringer til Strømsgodset TF, sesongen 2010 i Tippeligaen. Utgangspunktet er antall berøringer hos spilleren som scorer, antall berøringer hos han som slår den målgivende pasningen og antall berøringer hos han som slår pasningen til spilleren som slår den målgivende pasningen (kalt tredjepasset i oppgaven). 2.2 Problemstilling Sammenhengen mellom antall touch ved scoringer og sjanser, og om sjansen for scoring øker, jo færre touch spilleren bruker. 2.3 Underproblemstillinger Hva kreves av spillerne som er involvert i sjanser og scoringer, både i scoringsfasen, og i målgivende og tredjepasset. Hva kjennetegner antallet touch hos spilleren som scorer. Hva kjennetegner antallet touch hos spilleren som slår den målgivende pasningen Hva kjennetegner antallet touch hos spilleren som har ballen før den målgivende pasningen. 2.4 Operasjonalisering av sentrale begreper i problemstillingene Med sammenhengen, mener jeg å se på likheter og eventuelle forskjeller når jeg har kategorisert scoringene og sjansene. Er prosentandelen hvor målscoreren benytter 1 touch høyere enn der avslutteren bruker 1 touch ved sjansene? Ved kjennetegn ser jeg etter fellestrekk eller mønstre ved spilleren som scorer målene, i forhold til antallet touch han bruker. Jeg vil også se på kjennetegn i forhold til de 4 dimensjonene både ved scoringen, målgivende og tredjepasset. 7

8 2.5 Sentrale begreper i oppgaven: Scoringen: - Spilleren som er involvert i selve scoringen. Spilleren som er sist på ballen før den ligger i nettet. Målgivende: - Spilleren som slår den målgivende pasningen, før scoring. Tredjepasset - Spilleren som er involvert før den målgivende pasningen. Jeg har valgt å ikke ta med konsekvenser studien fører til ute på treningsfeltet i etterkant. Hvordan det bør trenes, hvilke øvelser osv, selv om jeg delvis kommer innom viktige momenter underveis i diskusjonsdelen. 8

9 3. Teori 3.1 Fotballens egenart På slutten av 1800 tallet ble denne leken (fotball) plukket opp i ulike institusjoner og etter hvert satt i system og videreutviklet. Spillflate, antall spillere på banen, hvordan vi forholder oss til ballen, samt medspiller og motspillere definerer rammene for aktiviteten. Spillerne vil således i en gitt spillsituasjon forme ulike formasjoner (Ronglan, 2008). Spillet er stadig i bevegelse og spillerne vil bevege seg i forhold til hverandre på ulike måter og med ulik hensikt. Å score mål / hindre mål er den grunnleggende motsetningen, og kommer til uttrykk som iboende spenninger mellom angrepslag og forsvarende lag i spillets gang. I tillegg til delmålene underveis, som er: å skape gjennombrudd / hindre gjennombrudd, skape eller utnytte rom / nekte å dekke rom, skape / utnytte ubalanse (overtall i angrep) og opprettholde balanse (kontradekning i angrep) / opprettholde balanse (i forsvar) samt skape overtall (i forsvar), spillbarhet / hindre spillbarhet (Ronglan, 2003). Fotballkampen kan beskrives som en kontrollert konflikt, preget av stadig nye situasjoner i angrep eller forsvar, eller i gråsonen mellom disse, der ingen av lagene har kontroll. Interessekonflikten og de stadige situasjonsendringene i spillet, er drivkraften for formasjonsendringen av lagene og kalles spillsituasjoner (Larsen, 1992). 3.2 Fotballferdighet Fotball i dag kan sammenlignes med skoleverket. Uansett hvem man snakker med så har de en mening om skolen eller fotballspillet. Dette er stort sett basert på erfaring, da de fleste som vokser opp i dag har en eller annen erfaring med både skole og fotball, og derfor ønsker de å framstå som om de har greie på det. Det virker som om mange fortsatt forbinder fotballferdighet med teknikk. Dette er selvfølgelig bare en liten del av sannheten. Når jeg skal skrive en oppgave om fotball og om antall touch ved scoringer og sjanser er det naturlig å ta utgangspunkt i begrepet fotballferdighet. Jeg velger derfor å ta utgangspunkt i Morisbak, Dreier og Skarsfjords God fotballferdighet. Lær taktikk teknikk fra I boka er forfatterne opptatt av at spillerens muligheter til å mestre de ulike situasjonene i kamp, avhenger av spillerens fotballferdighet, den taktisk-tekniske helhetssammenhengen: oppfatte vurdere bestemme handle. 9

10 I boka representerer begrepet taktikk spillerens handlingsvalg eller det spilleren velger å gjøre i den enkelte situasjon. Handlingsvalget spilleren gjør, avhenger da av evnen til å oppfatte, vurdere og bestemme. Teknikk i denne forståelsen knyttes da til selve handlingen, eller måten spilleren løser oppgaven på. God fotballferdighet framstiller sammenhengen på følgende skjematiske måte: Figur 1: Fotballferdighet framstilt som den taktisk-tekniske helhetssammenhengen (fra Morisbak, Dreier, og Skarsfjord, 1986 s. 11) I fremstillingen til Morisbak, Dreier og Skarsfjord er det enkeltspilleren som er i sentrum i tillegg til spillerens evne til å utføre en løsning i situasjonen som avgjør om han lykkes eller ikke. Fremstillingen i seg selv er ikke nok når vi skal omtale begrepet fotballferdighet. Når vi diskuterer eller drøfter begrepet fotballferdighet hører vi ofte om underbegreper som f. eks pasningsferdighet. Dette er forholdsvis vanlige begreper i dagens fotball, og vi kan si at spilleren skaper og utnytter spillsituasjoner til lagets fordel ved å velge å utføre en pasning til en medspiller. Vi kan kalle denne pasningsferdigheten for en delferdighet. Pasningsferdigheten hos spilleren er da en del av denne spillerens totale fotballferdighet. Allerede i 1967 kom briten Alan Wade ut med en bok som fikk stor innflytelse på utviklingen av norsk fotball. Boka het F.A Guide for Training and Coaching. Britiske Wade systematiserte en modell for angreps- og forsvarsspill. Wade hadde i tillegg et fokus på valget en spiller må ta i ulike situasjoner. Summen av valg og utførelse er det vi i dag kaller fotballferdighet. 10

11 Figur 2: Definisjon på fotballferdighet (Fra Bergo, Johansen, Larsen, Morisbak, 2003) Wades spilleprinsipper kan illustreres på denne måten: Angrep: Gjennombrudd, bredde, bevegelse, improvisasjon, skape rom Forsvar: Oppholde, konsentrere, balanse, tålmodighet, nekte rom. Wades spilleprinsipper ser ut til å ha inspirert mange sentrale aktører i norsk fotball. Han var bl.a. opptatt av å skape og utnytte rom i angrepsspillet, noe jeg mener er svært sentralt i denne oppgaven, hvor det handler om angrepsspill, og ikke minst skape og utnytte rom. Fotball handler jo ikke minst om å skape sjanser for å få scoringer, hvor motpolen selvfølgelig er å hindre scoring. 11

12 I nyere litteratur har Wades spilleprinsipper blitt modifisert av Larsen, Olsen, Semb, Figur 3: Wades spillerprinsipper, modifisert av Larsen, Olsen og Semb, 1994 (Fra Bergo, Johansen, Larsen, Morisbak, 2003). Denne spilleprinsippmodellen deler spillet i to deler, angrep og forsvar men det er også (som tidligere nevnt) deler av spillet hvor det er vanskelig å definere hvem som angriper og hvem som forsvarer seg, f.eks når ballen er høyt oppe i været eller i tette dueller på midtbanen. Nils Arne Eggen kom i 1999 ut med boka Godfoten. Essensen i denne boka var betydningen av den relasjonelle dimensjonen og om å være gode sammen. Rosenborg er uten tvil det mest suksessrike norske klubblaget, selv om den relasjonelle dimensjonen alene ikke er forklaringen på suksessen. Eggen er som meg, utdannet pedagog, og han var veldig opptatt av å bevisstgjøre og påvirke gjennom læringsteori. I tillegg var han opptatt av helheten og ikke minst å dyrke de ulike rollene i laget. 3.3 Dimensjonene er avhengige av hverandre Min erfaring med barn og unge, både fra skoleverket og fotballen, tilsier at man ofte opplever at de er ekstremt opptatt av egne handlinger. Etter hvert som de blir eldre utvikler de seg til å være i stand til å inkludere både medspillere og motspillere. Når spillerne når et juniornivå, vil de forhåpentligvis mestre å inkludere flere medspillere og motspillere i sine handlinger, ved å slå på andrebevegelser osv. Vi kan derfor slå fast at jo høyere utviklingsnivå man befinner seg på, jo dyktigere blir man til å utnytte sine delferdigheter i forhold til både motstanderen og medspillere. Den helhetlige og flerdimensjonale fotballforståelsen blir presentert i boka Ferdighetsutvikling i fotball - handlingsvalg og handling,

13 Figur 4: Ulike dimensjoner ved fotballferdighet og sammenhengen mellom faktorer som påvirker spillerens fotballferdighet (Fra Bergo, Johansen, Larsen, Morisbak, 2003) Den individuelle dimensjon i forhold til fotballferdigheten handler om enkeltspillerens evne til å ta gode valg og deretter å utføre handlingen så godt som mulig til fordel for eget lag. I denne oppgaven handler det om å skape og utnytte rom, i tillegg til å se muligheter og ikke minst sette ballen i mål på det antallet touch som er hensiktsmessig for å overliste motspillere og keeper Den relasjonelle dimensjon handler om å være gode sammen. Det å gjøre medspillerne gode er essensielt i et lag. Det handler om å sette hverandre i situasjoner de er gode i så ofte som mulig. Vi snakker om å ha relasjonelle ferdigheter, og da spesielt i forhold til posisjoner i nærheten av hverandre på banen. En back og en kant for eksempel kan ha relasjonelle ferdigheter når de skaper og utnytter hverandres rom slik at de ofte kommer til innlegg. Vi kan si at de utnytter hverandres styrker, og er gode sammen i tillegg til å skape situasjoner til fordel for eget lag. 13

14 3.3.3 Den strukturelle dimensjon handler om hvordan laget opptrer samlet. Det er viktig med klare retningslinjer både i angreps- og forsvarsspillet, først og fremst for å forenkle spillernes valgmuligheter og for lettere å kunne utnytte feil og svakheter hos motstanderen. Det er også viktig i forhold til å nekte motstanderen sjanser og mål. Om man ikke har noen retningslinjer for angrepsspillet kan det fort bli kaos og lite effektivt angrepsspill. Diskusjonen vil alltid være der når det gjelder hvor faste slike rammer skal være Kampdimensjonen er det de fleste forbinder med fotballferdigheten, men det er viktig å huske på at de ulike dimensjonene henger nøye sammen for å forstå begrepet fotballferdighet. Det må trenes på individuelle, relasjonelle og ikke minst strukturelle ferdigheter. Samtidig må vi huske på at det er kampen vi øver for, vi trener på å mestre de ulike ferdighetene i kamp. Disse forskjellige ferdighetene henger derfor nøye sammen. Vi må trene på å skape og utnytte rom, og derfor tror jeg vi vil mestre å bruke de ulike rommene i løpet av kampen. Det kan være bakrommet, mellomrommet, frispilling, vending av spill osv. Vi kommer derfor ikke utenom kampdimensjonen når vi skal diskutere fotballferdighet. Ved spill og motspill handler det selvfølgelig også om det motsatte, nemlig å nekte rom, hindre mål, takle, markere osv. Det er stor forskjell på hvordan trenere utvikler sine lag. Noen tar f.eks. utgangspunkt i lagets felles retningslinjer for å forbedre prestasjonene. Disse trenerne prioriterer de strukturelle dimensjonene ved fotballferdighet, mens andre er mindre opptatt av dette. Jeg mener i aller høyeste grad at de fire dimensjonene er avhengig av hverandre. Det er fotballkampen vi øver til, og derfor er det viktig at vi øver på spill og motspill så ofte som mulig. I tillegg må de ulike spillerne få øve seg i de rollene de har på laget. Dette for å øve mest mulig på det de skal mestre i kamp, ref. spesifisitetsprinsippet.(bergo, Johansen, Larsen og Morisbak, s.79 Ferdighetsutvikling i fotball) Vi kan på bakgrunn av de ulike figurene nevnt over, tydelig presisere at den individuelle dimensjon, den relasjonelle dimensjon, den strukturelle dimensjon i tillegg til selve kampdimensjon er viktig i forhold til å utvikle fotballferdigheten. I forhold til kampdimensjonen er det en ting jeg ikke synes vi i Norge er så opptatt av, nemlig de ulike fasene i spillet. I den portugisiske trenerutdanningen f.eks. er en stor del av utdanningen viet til faser i spillet (i følge den portugisiske G-19 treneren La Manga 2010). Hvilke handlingsvalg gjør spilleren i de ulike fasene? Med fase menes både tidspunktet i kampen og hva stillingen er, i tillegg til om det ene laget f.eks. er redusert til 10 mann. Endrer f.eks. antallet touch seg om det er det første kvarteret eller om det er det siste kvarteret? Dette er 14

15 interessante spørsmål jeg har valgt å ikke ta med i oppgaven, men det kunne vært interessant og sett på mine problemstillinger i forhold til fasene i spillet. Andre faktorer som påvirker spillet, som psykologiske, fysiologiske og sosiale ressurser har jeg valgt å ikke ta med i denne oppgaven, da jeg har valgt å begrense meg innenfor det temaet jeg skriver om. 15

16 4. Metode Metodekapittelet har til hensikt å vise hvordan jeg som forsker kommer fram til de data som foreligger i undersøkelsen. På denne måten skal en annen forsker kunne gå inn å undersøke omtalte fenomen med samme framgangsmåte. I tillegg vil metodekapittelet vise troverdigheten ved undersøkelsen, altså om den er valid. Med kvantitativ metode menes i følge Hellevik (1991): "Framgangsmåter der forskeren først systematisk skaffer seg sammenlignbare opplysninger om flere undersøkelsesobjekter av et visst slag, så uttrykker disse opplysningene i form av tall, og til slutt foretar en analyse av mønsteret i dette tallmaterialet." 4.1 Kampanalyse Det var i ulike idretter i USA hvor man begynte å bruke objektiv kampanalyse. De brukte datateknologi allerede på -60 tallet til å tallfeste prestasjoner i idretter som basketball, ishockey og amerikansk fotball. I Europa gjorde engelskmannen Charles Reep i perioden et pionerarbeid innen kampanalyse hvor han analyserte 3213 kamper for bl.a. å identifisere hvor effektive angrep startet; hvilke rom som var sentrale for å oppnå avslutning, målsjanse og scoring. I Norge var det Egil Roger Olsen som virkelig systematiserte kampanalysen. Temaet er viet et eget kapittel i boka Effektiv fotball, 1994 (Larsen, Olsen og Semb). Egil var en frontfigur i Norge som brukte systematisk kampanalyse som et viktig virkemiddel i sin evaluering og planlegging av eget lag og motstandere. Boka anbefaler dog en kombinasjon av kampanalysen i videoformat og ikke minst den live kampanalysen hos fotballtreneren selv. I samtaler med Nils Arne Eggen (trenerteamet i Strømsgodset) på La Manga i februar 2010, var han klokkeklar på at videoanalyse må være et supplement, men at en fotballtreners viktigste verktøy er hans øyne på sidelinjen. Som fotballtrener har jeg alltid vært tilhenger av kampanalyse på video/dvd. Gjerne i samband med et analyseverktøy som for eksempel Interplay. Det gjør det enklere å systematisere, noe som igjen gjør bruken betraktelig enklere. Trenerteamet jeg er en del av har god nytte av det, men også for bruk inn mot lagdeler eller enkeltspillere. Det utfordrende her er selvfølgelig bruken av det overfor spillerne. Hvor mye skal man vise? Hvor ofte skal man gjøre det? Hvor stor del skal være gode bilder eller bare bilder av dårlige 16

17 handlingsvalg? Dette synes jeg er den store utfordringen rundt bruken av videoanalyseverktøyet, selv om ikke dette er noe stort tema i selve oppgaven. I min oppgave har jeg valgt data fra Strømsgodset sin sesong i Tippeligaen Dette i forhold til at det er relevant for min jobb som trener i Strømsgodset, men også fordi Tippeligaen er det høyeste konkurransenivået i norsk fotball Kvantitativ analyse Ut i fra min problemstilling, mener jeg at en kvantitativ måling med registreringsskjemaer av tilstrekkelig mange variabler, ville være en gunstig metode for en vitenskapelig undersøkelse. Ved bruk av den kvantitative metoden er det en klar styrke at jeg til enhver tid vet hva jeg måler når jeg gjør registreringer. Man kan si at registreringene er veldig målbare. Når et visst antall scoringer kommer på 1 touch er det ganske sannsynlig at laget også produserer sjanser på samme måte som ikke omsettes i mål. Norges A-landslag scorer eksempelvis på 1 av 5 sjanser (Kilde: Ø. Larsen) mens Strømsgodset i sesongen 2010 scorer på ca 1 av 3 målsjanser. En viktig ting å huske på her er at dette er tall både fra nasjonalt nivå og tall fra internasjonalt nivå. Jeg har valgt å bruke en kvantitativ metode når jeg har analysert alle scoringene til Strømsgodset, 51 i tallet på 30 Tippeligakamper. Hensikten er å systematisere antall touch hos spillerne som er involvert i scoringene. Jeg vil også ta for meg spilleren som er involvert i den målgivende pasningen og spilleren som er involvert før den målgivende pasningen, kalt tredjepasset i oppgaven. Den kvantitative analysen i denne oppgaven er å finne ut hvor stor prosentandel av scoringene og sjansene hvor spilleren bruker 1, 2 og flere berøringer. Denne analysen viser derfor på bredt grunnlag samtlige scoringer og sjanser (se definisjonen på sjanse), og antall berøringer i forkant av scoringen. Jeg har derfor sett samtlige av Strømsgodsets kamper i Tippeligaen om igjen og registrert sjanser og scoringer i et eget registreringsskjema i papirformat. Jeg har periodevis måttet stoppe og spole frem og tilbake gjentatte ganger for nøyaktig å registrere antall touch i de ulike situasjonene. Kildene jeg har brukt er først og fremst TV2 s Livesenter både på nett og via Altibox sine TV tjenester, i tillegg til klubbens DVD er mottatt av TV2. Når det gjelder scoringene fra La Liga har jeg brukt nettsider med TV bilder for å registrere scoringene. 17

18 Når det gjelder scoringene til Sevilla og La Liga har jeg brukt nettadresser som youtube og footytube. Det har vært vanskelig å analysere de 3 siste involveringene da en del av scoringene kun har vist selve avslutningen. Derfor har jeg ikke fått sammenlignet i det to fasene før scoring. 4.3 Kvalitativ analyse Jeg har også valgt å bruke en kvalitativ metode i oppgaven. Her har jeg har sett på kjennetegn ved selve involveringen, i tillegg til ferdigheten den enkelte spilleren bruker i de ulike fasene, men dog ikke i samme omfang som i den kvantitative metoden. Jeg har plukket ut 5 scoringer i den kvalitative delen av oppgaven. 1. Strømsgodset Viking (2-1) 1-1 scoringen på Marienlyst, Jo Inge Berget scorer etter veggspill med Markus Pedersen. 2. Strømsgodset Start (3-1) 2-1 scoringen på Marienlyst, Fredrik Nordkvelle scorer etter en dribling gjennom forsvaret. 3. Strømsgodset Vålerenga (1-0) 1-0 scoringen på Marienlyst, Markus Pedersen scorer etter en overgang, hvor Jo Inge Berget spiller han alene med keeper. 4. Kongsvinger Strømsgodset (0-2) 0-1 scoringen på Gjemselund, Petar Rnkovic scorer etter en overgang på bakre stolpe. 5. Sandefjord Strømsgodset (0-3) 0-1 scoringen på Komplett.no Arena, Krister Aunan scorer etter et flott angrep mot etablert. Ved disse 5 scoringene har jeg sett på hva som skjer i forhold til de 4 dimensjonene, og da spesielt i forhold til antall touch som en del av den totale fotballferdigheten. Jeg tar for meg disse 5 scoringene og beskriver hva som skjedde, gjennom en kvalitativ analyse av de 3 siste involveringene. Fokuset vil her være på antallet touch spilleren bruker i forhold til fordel for eget lag. Hvorfor jeg har valgt ut disse scoringene er først og fremst fordi målene er veldig forskjellige og representerer ulike dimensjoner, i tillegg til at de er scoret av forskjellige målscorere. 18

19 4.4 Feilkilder Når det brukes mange variabler og gjøres mange registreringer kan en fort gjøre feiltolkninger. Når man skal registrere og tolke stilles det store krav til konsentrasjon i kontakt og omgang med mange data (Holme & Solvang, 1991). Ved registreringer og overføringer av data fra TV bildene og ned på skjemaet kan jeg ha notert feil eller lagt riktig data inn i feil kolonne (antall touch). Det er nesten umulig å måle omfanget av slike feilregistreringer, selv om jeg var nøye med å skille mellom kampene. I etterkant var jeg også inne og sjekket registreringene enda en gang. Selv om jeg ikke gjorde det på hver eneste kamp tror jeg dette kan ha redusert faren for feilkilder. I den kvantitative undersøkelsen er det fare for feilkilder. Dette er uavhengig av om det er scoringen, målgivende og tredjepasset. Ved en av scoringene har jeg et eksempel på en feilkilde slik jeg ser det. Noen ganger er det litt vrient å se antallet berøringer når spilleren fører ballen i veldig høy fart, har ballen tett inntil kroppen og det kanskje i tillegg er en eller flere motspillere i nærheten. Et eksempel her er scoringen til Mohammed Keita borte mot Hønefoss. (se under) Keita mottar ballen ute på vår venstreside, drar seg forbi backen med en tunnel, vinner en duell med stopperen, og skyter hurtig i det lengste hjørnet. Her er det to situasjoner som er diskutable i forhold til feilkilder. I den første situasjonen ser det ut til at han treffer forsvarsspilleren, Figur 5: Keitas 1 0 mål borte mot Hønefoss BK mens ballen spretter opp i kneet hans. Er det registrert som touch eller ei? Det samme skjer i neste situasjon hvor det ser ut som en duell, hvor begge er likt på ballen og Mohammed får den med seg videre. Spørsmålet er derfor om han bruker 5, 6 eller 7 touch. Allikevel er det kanskje ikke det viktigste (i oppgaven) om han bruker nettopp 5, 6 eller 7 touch, men at han 19

20 bruker flere enn 5. Her er altså feilkilden i forhold til TV bildene og ikke i forhold til min registrering. Når det gjelder sjansene kan det også forekomme feilkilder. Jeg ser bl.a. at VG opererer med 139 sjanser til Strømsgodset, mens jeg har registrert 96. Dødballene er som tidligere nevnt i oppgaven ikke tatt med i regnestykket. Når jeg har sett på kampene og registrert målsjanser jeg gått ut fra følgende definisjon av målsjanse. 4.5 Definisjon av sjanse En spillsituasjon hvor spilleren etter en kvalitativ vurdering er i en avslutningsposisjon hvor sannsynligheten for mål er stor i avslutningsøyeblikket (Ø. Larsen og E. Sigmundstad 1998) Her er det viktig å ta hensyn til følgende variabler: 1. Avstand og vinkel til mål 2. Alternative muligheter 3. Motstanders press, sikring og markering / dekking av rom (balanse) 4. Vinkel / posisjon i forhold til ball angriper må ikke nødvendigvis avslutte Dobbeltsjanse teller som 2 sjanser i oppgaven. Det kan selvfølgelig være subjektive vurderinger i forhold til sjansene som gjør at en annen person ville kommet fram til et annet tall. Kategoriseringen i forhold til hva som er sjanse og hva som bare blir sett på som en avslutning har vært vrien. Jeg har forholdt meg til definisjonen nevnt over, men det vil alltid være tvilstilfeller i forhold til dette. 20

21 5. Resultater / diskusjon 5.1 Hvordan spilte Strømsgodset? Før jeg presenterer tallene i analysen vil jeg gi en kort redegjørelse for de viktigste retningslinjene i det offensive spillet til Strømsgodset Strømsgodset spilte mye gjennom størstedelen av sesongen, men var også innom og formasjonen formasjonen ble først og fremst brukt i noen av hjemmekampene hvor man ønsket et enda mer offensivt lag, ettersom man regnet med å styre mange av kampene. I tillegg ble denne formasjonen noen ganger valgt når vi møtte lag. Her kan man se en mye brukt oppstilling fra sesongen Figur 6: En vanlig lagoppstilling for Strømsgodset, sesongen Mot etablert ønsker man å oppnå gjennombrudd ved hjelp av tempo i pasningsspillet. Virkemidlene skulle være vending av spill, spille bort deres frontledd i form av frispilling slik at en av stopperne ble ballfører framover i banen. Deretter skulle man utfordre deres sentrale midtbanespiller for å skape et overtall mot en av sidene. Videre derfra var det ønskelig å dyrke de relasjonelle ferdighetene mellom back, kant, indreløper variert med gode spissbevegelser. Dette skulle også varieres med tidlig bakrom og vinklede pasninger i bakrommet ut mot kantspillerne som ofte skal starte. I overgangsfasen ønsker man å bruke få berøringer i lengderetningen, og da helst beholde ballen sentralt i banen så lenge som mulig 21

22 for å ha muligheter å få gjennombruddet både til høyre og venstre. Her har jeg skissert de offensive retningslinjene og valgt å utelate de defensive da de ikke er relevante i oppgaven. 5.2 Kategorisering av de 51 scoringene: Når man skal analysere scoringene kan det være vrient å vurdere hva som er overgang og hva som er angrep mot etablert forsvar. Jeg har valgt og ikke benytte meg av Dag Riisnæs sin definisjon med delvis etablert forsvar, ettersom jeg mener dette ikke er essensielt i problemstillingen. Det kan hende at noen andre ville kommet fram til andre resultater, men jeg har gjort dette i tett samarbeid med trenerteamet og analyseansvarlig for 2010 Bjørn Petter Ingebretsen. Det skal også sies at jeg hadde gjort jobben på slutten av sesongen, men analyse PC en ble stjålet fra Strømsgodset sine lokaler og jeg måtte derfor gjøre jobben på nytt. I etablert angrep Etter overgang: Etter dødball: 22 mål = 43,1 prosent 13 mål= 25,6 prosent 16 mål= 31,3 prosent Om jeg skal sammenligne tallene til Strømsgodset opp mot internasjonalt nivå har jeg tallene fra siste VM-sluttspill i Sør-Afrika (Kilde: VM prosjektet til NTS v / Mathias Haugaasen). Her er tallene fra siste VM i 2010: I etablert angrep 62 mål = 42,8 prosent Etter overganger 40 mål = 27,6 prosent Etter dødball 43 mål = 29,6 prosent Tallene ser ut til å være bemerkelsesverdig like og ser ut til å være i samsvar med annet tallmateriale. Jeg synes personlig det er gledelig at Strømsgodset ligger helt oppe på 43 % av målene mot etablert, noe som kan tyde på at laget har klart å styre mange av kampene, samtidig som kanskje flere av motstanderne har lagt seg lavere i etablert forsvar. 22

23 5.3 Kvantitativ analyse av scoringer og sjanser Denne analysen vil gi svar på problemstillingen i oppgaven og det vil si: Sammenhengen mellom antall berøringer ved scoringer og sjanser, og om sjansen for scoring øker, jo færre berøringer spilleren bruker? Strømsgodset scoret 51 mål denne sesongen, hvor 22 var mot etablert, 13 etter overgang og 16 etter dødball. Dette er ikke knyttet direkte til hovedproblemstillingen, men jeg synes det er relevant i forhold til temaet angrepspill. I tillegg var Strømsgodset et av Norges mestscorende lag sesongen Kun Vålerenga med 69, Rosenborg med 58 og Start med 57 scoret flere enn Strømsgodset. Når det gjelder scoringene og målsjansene har jeg tatt bort dødballene, da de skiller seg mye fra de andre når det gjelder antall berøringer. I venstre kolonne nedover finner man scoringene og i den høyre kolonnen finner man sjansene helt ned til tredjesistepasset. 5.4 Strømsgodset statistikk 2010 (del I): SCORINGER Scoringer mot etablert og på overgang 35: 1 touch = 57 % (20 ganger) 2 touch = 14 % 3 touch = 9 % 4 touch = 6 % 5 touch eller flere 14 % MÅLSJANSER Målsjanser mot etablert og på overgang 96: 1 touch = 56 % (54 ganger) 2 touch = 25 % 3 touch = 8 % 4 touch = 4 % 5 touch eller mer = 7 % Det første man legger merke til når man ser på tallene og problemstillingen er at tallene for scoringene og sjansene er bemerkelsesverdig like. Forskjellene når det gjelder tallene for scoring og sjanser kan derfor se ut til å være ubetydelige. Det er derfor ikke sikkert at antall touch er avgjørende for om spilleren scorer eller ei, derimot ser det ut til at spilleren må beherske ferdigheten det er å bruke få touch. For å få en større uttelling må man i aller høyeste grad øve mye på den tekniske avslutningsteknikken på 1 og 2 touch. 23

24 Konklusjon nummer 1: Jo nærmere mål man kommer, jo færre touch må man bruke for å score mål. Når man ser på tallene for 2 touch på sjansene er den på 25 %, mens for scoringene er den på 14 %. Jeg har et klart blide av at enkeltspillere og da spesielt Ola Kamara har flere sjanser hvor han benytter 2 touch. Hadde han i noen av disse situasjonene mestret å avslutte på 1 touch ville han garantert ha scoret flere mål. Dette vil være et utviklingsmål for Ola framover. Dette er altså et eksempel hvor spilleren ikke mestrer å avslutte på få nok touch. En viktig presisering her er at dette kun er mine antakelser utifra de TV bildene på noen av sjansene. Jeg har ikke gjort noen grundig undersøkelse her. Av sjansene som ikke ble mål, var 56 % av avslutningene gjort ved 1 touch, mens 25 % var utført på 2 touch. Til sammen en prosent ved 1 og 2 berøringer på hele 81 %, noe som virker veldig høyt. Hvorfor denne er 10 % høyere enn ved scoringene har jeg vanskeligheter med å forklare. Det som kan være interessant her, er de 25 % hvor det er brukt 2 touch. Dette kan virke noe høyt og kan kanskje forklare hvorfor ikke flere av disse har endt i scoringer. Spesielt hos Ola Kamara (som nevnt over) har jeg registrert flere slike situasjoner, hvor han faktisk mest sannsynlig hadde scoret om han hadde brukt 1 touch i stedet for 2. Det virker som det først og fremst er den individuelle dimensjon som er viktig i forhold til antall touch spilleren bruker, og om han mestrer delferdigheten med å sette ballen i mål på 1, 2 eller 3 touch. I forhold til den målgivende pasningen til scoringen og pasningen til sjansene, kan det se ut til at det er brukt litt for mange touch i enkelte faser ettersom det varierer fra 23 % på 2 touch, mens det går fra 11 % på 3 touch via 16 % på 4 touch opp til 17 % på 5 touch og mer. Etter å ha sett på tallene en stund ser det ut til at noen av sjansene ikke har lykkes fordi det er brukt for mange touch i fasen før, noe som igjen har gjort avslutningen vanskeligere. Som sagt er dette ingen konklusjon, men mulige antakelser i forhold til tallmaterialet. Jeg føler meg dog trygg på å konkludere med følgende: Konklusjon nummer 2: Skal man score mål må du beherske delferdigheten med å sette ballen i mål på få touch. 24

25 5.5 Sevilla statistikk 2010 / 11 (La Liga) Scoring: Scoringer: 30 hvor 11 på dødball = touch = 42 % 2. touch = 32 % 3. touch = 21 % 4. touch = 5 % 5. touch eller flere = 0 % Tallene for Sevilla var litt lavere når det gjelder scoring på 1 touch, men det er vanskelig å konkludere med noe annet enn det som er over. Hvorfor prosenten for scoring på 1 touch er på 42, mens den i Strømsgodset ligger på 57 kan ha mange årsaker, det kan handle om spisstyper og måten å spille fotball på, eller tilfeldigheter. Andelen hvor de bruker 2 og 3 touch er jo betraktelig større igjen. Sevilla har ikke scoret mål hvor de bruker flere enn 4 touch. Tallene kan da tyde på at om man skal score mål i den spanske ligaen kontra den norske, er man avhengig av å bruke færre touch. Dette er jeg dog usikker på, og de målbare tallene er et tynt grunnlag og definitivt ingen garanti for at dette faktisk er tilfelle. Men allikevel, det kan være en tendens. En annen ting man legger merke til, er om man legger sammen 1 og 2 touch og ser på prosenten av scoringer. Hos Strømsgodset ligger den på 71 % mens den hos Sevilla ligger på 74 %. Dette er så å si like tall som kan tyde på at det å sette ballen i mål på 1 og 2 touch er essensielt uavhengig av hvilken liga du spiller i og omfatter ca 2/3 av scoringene. 25

26 5.6 Strømsgodset statistikk 2010 (del II): MÅLGIVENDE Målgivende til scoring: 1 touch = 28 % 2 touch = 28 % 3 touch = 16 % 4 touch = 10 % 5 touch eller flere 9 % gj.vinning før scoring = 9 % MÅLGIVENDE (TIL SJANSE) Målgivende til målsjanser: 1 touch = 31 % 2 touch = 23 % 3 touch = 11 % 4 touch = 16 % 5 touch eller mer = 17 % gj.vinning før sjanse = 2 % Ved målgivende og tredjepasset er det ikke essensielt å bruke så få touch som mulig, men mer riktig antall touch for å oppnå et gjennombrudd og dernest en sjanse eller mål. Her spiller også de ulike dimensjonene inn i forhold til om man lykkes eller ikke. De individuelle og relasjonelle ferdighetene er viktig i den målgivende fasen, mens i tredjepasset er i tillegg den strukturelle og kampdimensjonen viktig for hvilke situasjoner som oppstår. 5.7 Strømsgodset statistikk 2010 (del III) TREDJESISTEPASSET Tredjesistepasset før scoring: 1 touch = 25 % 2 touch = 14 % 3 touch = 14 % 4 touch = 7 % 5 touch eller flere 22 % gj.vinning før målgivende = 14 % igangsetting fra keeper = 4 % TREDJESISTEPASSET (sjanse) Tredjesistepasset før målsjanser: 1 touch = 24 % 2 touch = 21 % 3 touch = 9 % 4 touch = 6 % 5 touch eller mer = 11 % gj.vinning før sjanse = 13 % igangsetting = 1 % dødball (kun hurtig frispark/kast) =14 % 26

27 En gledelig ting ved analysen rundt tredjepasset er at vi har tatt noen raske frispark og innkast som har ført til sjanser, i tillegg til en scoring etter et raskt frispark (hjemme mot SK Brann). Dette er et effektivt virkemiddel for å overraske motstandere som er sene i omstillingen. Tallene viser at min hovedproblemstilling; sammenhengen mellom antall touch ved scoring og sjanser, er tilnærmet lik. Det er altså ingen merkbar forskjell på antall touch ved sjanser og scoringer. Man vil derfor ikke nødvendigvis få et høyere antall scoringer om man avslutter oftere på 1 touch. Det er dog essensielt (som tidligere nevnt) å beherske ferdigheten av å avslutte på 1 og 2 touch. Det som blir viktigere er jo kvaliteten på de avslutningene man har. Spissene må mestre enda bedre delferdigetene av å avslutte på få touch, hvor det er viktig å øve på det tekniske repertoaret (teknikken), hurtigheten (tidsperspektivet) og stabiliteten (hvor ofte) man kan avslutte med kvalitet. 5.8 Fem utvalgte scoringer Utgangspunktet for denne analysen er de fire dimensjonene som påvirker fotballferdigheten. Denne analysen vil gi svar på de tre underproblemstillingene i oppgaven. Hva kreves av fotballferdighet i de ulike situasjonene som fører til gjennombrudd og scoring? Hva kjennetegner målscoreren, spilleren som slår den målgivende pasningen, i tillegg til spilleren som slår tredjepasset når gjennombruddet er et faktum. - Hva kreves individuelt? - Hva kreves relasjonelt? - Hva kreves strukturelt? - På hvilken måte spiller kampdimensjonen inn? Jeg har valgt å konsentrere meg om 5 scoringer og situasjonene som oppstår før scoring. Jeg har ikke tatt med hele angrepet fra enten gjenvinning, frispilling eller starten på det etablerte angrepet, da dette ikke er essensielt for oppgaven. 27

28 5.8.1 Analyse 1: Figur 7: Strømsgodsets (i rødt) 1 1 scoring mot Viking på Marienlyst Beskrivelse Strømsgodset spiller mot etablert og Viking ligger godt inne på egen halvdel. Komlan Amewou spiller en pasning med høy risiko over til høyre stopper Sætra. Han tar av press i mottaket og avanserer inn på Vikings halvdel. Et vinklet oppspill til Markus Pedersen som bruker to berøringer og legger igjen ballen til Jo Inge Berget. Berget utfordrer og spiller opp Markus igjen på et veggspill. Jo Inge stikker og får ballen tilbake på en touch av Markus. Berget rykker og mellom to stoppere, delvis alene med Jarstein får han med seg ballen på en, før han med utsiden av foten slår tunnel på keeper til 1 1. Individuelt Sætras evne til å ta av press med et kamuflert mottak fremover i banen. Hans evne til å føre ballen fremover. Et godt valg av Markus som legger igjen til Jo Inge. Hans vurdering tilsier at han har mann i rygg og er presset. Markus vurderer også at Jo Inge har bedre tid enn han selv, derfor velger han 1 touch. 28

29 Jo Inge Bergets ferdighet i form av å komme først inn i rommet etter pasning, hans medtak og oppfattelsen av at han her kun har en mulighet og det er å sette den mellom beina på keeper. Noen ville valgt å forsøke et vanskelig skudd på direkten etter veggspillet, men Jo Inge vurderer også at ved å ta med meg ballen passerer han forsvarsspillerne. Relasjonelt Vurderingen til Markus og Jo Inge som oppfatter at det her er klima for gjennombrudd med virkemiddelet veggspill. Det er også et stort rom mellom deres stopper og back på den siden, noe Jo Inge oppfatter. Han ser straks at det her er rom bak stopperen for gjennombrudd. Han venter dog på riktig tidspunkt til han får lurt ut den ene spilleren som er i nærheten av å dekke rommet. Når han kommer i press er tiden inne for veggen og temposkiftet. Samhandlinga er god og timing og presisjon i veggspillet er perfekt. Markus sin evne til å lese veggspillet og forståelse for den relasjonelle dimensjonen for å utnytte rommet som skapes bak stopperen. Strukturelt Formasjonen til Strømsgodset tilsier at relasjoner mellom spiss og hengespiss / offensiv midt er viktige faktorer i angrepsspillet. Her vil det ofte være dybde i angrepsspillet slik at både kombinasjoner mellom disse og vinkler mot kantspillerne vil være mulig. Her er det retningslinjer med kanter som starter (gjør seg spillbare), i tillegg til vinkler og avstander som gjør slike kombinasjoner mulig. Backene hos motstanderen må alltid forholde seg til både kantene (bredde) og kombinasjonsspill inne i banen som ved scoringen. I tillegg ønsker Strømsgodset å angripe med både 1 og 2 indreløpere, som i dette tilfellet. Balansespilleren er en av de sentrale i tillegg til 3 stk. i den bakre firer. Her har venstrebacken kommet høyt i banen, men det er en brukbar balanse allikevel, da Viking forsvarer seg med mange på rett side. Det skal dog sies at Komlan Amewou spiller et sjansespill med sin pasning til Sætra, som med sine individuelle ferdigheter tar av press. I den situasjonen er balansen dårlig. Kampdimensjonen I denne perioden etter pause (målet kommer i det 56. minutt) har Strømsgodset spilt Viking lavt og spillet foregår stort sett inne på banehalvdelen til Stavangerlaget. Viking leder på dette tidspunktet 1 0 på bortebane. Viking har nok folk på rett side av ballen, men de kommer ikke skikkelig oppi som 1F. I tillegg er det for store avstander i deres B4 som gjør at det er 29

30 mulig å få gjennombruddet mellom back og stopper. Strømsgodset er flinke og utnytter dog rommet Viking etterlater seg bak midtstopperen. Det må også nevnes at Strømsgodset ofte angriper på kantene, noe som kanskje kan være årsaken til at høyrebacken ligger bredere enn han burde. Det gode presset på Godsetspillerne lar vente på seg og det virker som Viking spillerne frykter bakrommet mot kantene og Markus Pedersen. Godset klarer da ved hjelp av god utførelse av 1A i tillegg til gode valg og bevegelse å utligne stillingen til 1-1. Antall touch Målscorer Jo Inge Berget bruker 2 touch. Hans evne til å ta med seg ballen med innsiden, og sette den mellom beina på keeper med en kjapp touch med utsiden av foten. Målgivende Markus Pedersen bruker 1 touch Hans evne til å oppfatte rommet og bevegelsen, samtidig som han skjønner at om de skal utnytte rommet må han bruke 1 touch. Tredjepasset Jo Inge Berget hvor han bruker 2 touch Hans evne til å utfordre, oppfatte muligheten og ikke minst slå en presis ball til Markus som får ballen på riktig fot i forhold til veggspillet. 30

31 5.8.2 Analyse 2 Figur 8: Strømsgodset (i rødt) scorer 2-1 målet på Marienlyst mot IK Start Beskrivelse Strømsgodset spiller mot etablert når André Hanssen spiller tilbake til Adam Larsen. Han slår på direkten over midten mot høyre hvor Ola Kamara taper hodeduellen. André Hanssen vinner andreballen, spiller tilbake til Kamara. Han fører oppover, vender hjemover igjen og finner Hanssen på nytt i støtte. (Der kommer illustrasjonen inn ovenfor). Hanssen spiller så inn i banen til Fredrik Nordkvelle som er god og heldig med 1. touchen sin, og lurer både Owello og Bolanös med 1 touch. Så går han rett på stopperne Borgersen og Goodson hvor ingen er tydelig 1F og lar seg lett passere med gode driblinger. Touchen ut av driblingen er perfekt og han kan skyte direkte på neste touch. Høyrebacken Freeman kommer inn fra siden, men han rekker ikke å blokkere. Keeper Høie kommer ut på 6 meter, men har ingen mulighet til å redde skuddet som går nede i det venstre hjørnet. 31

32 Individuelt André Hanssens evne til å ta ned andreballen uten å miste den. Ola Kamaras evne til å holde på ballen, selv om han kunne brukt backen Aunan som kommer på overlapp. Mottaket og pasningen til André Hanssen som ligger i støtteposisjon. André har holdt av rommet og kommer ikke for tidlig fram. Fredrik Nordkvelle er god på persepsjon og søker etter informasjon flere ganger, posisjonerer seg der hvor mellomrommet er før han mottar ballen. Hans evne til å ta av press i første berøringen, i tillegg til selve driblingen. Kvelles evne til å utfordre i tillegg til å bruke begge bein i driblingen, hvor han avslutter med en klinisk avslutning med høyrefoten. Balansen i selve driblingen er også perfekt samtidig som han utnytter antall touch maksimalt til fordel for eget lag. Relasjonelt Isolert sett er dette en klar enkeltmannsprestasjon, men jeg mener at etter den første dragningen hvor Fredrik Nordkvelle utfordrer Goodson og Haraldsen kan det se ut som han skal slå en vegg med Jim Johansen som har en fin posisjon for et veggspill. Måten Goodson også går inn på kan virke som om han forventer et veggspill. Sånn sett tror jeg den relasjonelle dimensjonen bidrar til at Nordkvelle lykkes med gjennombruddet. Når det gjelder antall touch hos Nordkvelle er han veldig heldig på den første touchen. Han får den med seg rundt Owello på 1. touchen, men selve finta i etterkant er trenger han å bruke det antallet touch han gjør. Fredrik velger å gå for gjennombruddet på egen hånd, og derfor bruker han det antallet han må, for å klare gjennombruddet. Strukturelt Nordkvelle har posisjonert seg som Jo Inge Berget gjorde på det første målet jeg har analysert. Når spissen er flink til å strekke blir det ofte et rom foran, noe Nordkvelle her utnytter. Han bekler den offensive midtbaneposisjonen (også kalt hengespiss) hvor han meget aktivt posisjonerer seg riktig i rommet. Det er god bredde på høyrekanten, men venstrekanten kunne kanskje med fordel ha ligget enda lengre ut for å skape enda mer rom sentralt. Kampdimensjonen Stillingen var 1 1 til pause hjemme på Marienlyst. Strømsgodset hadde styrt det meste i førsteomgang og start utlignet på sitt første skudd på mål. Kampbildet fortsetter med at Strømsgodset styrer spillet og presser Start lave. Start har mer enn nok folk på riktig side, selv om de har sideforskyvet vel mye i denne situasjonen. Strømsgodset har mange folk i angrep, 32