Programrapport 2018 Kultur og

Transkript

1 Programrapport 2018 Kultur og mediesektoren/kulmedia Sammendrag 2018 var siste år i KULMEDIAs femårige programperiode. Kulturdepartementet besluttet i fjor å videreføre forskningssatsingen i fem nye år fra Aktiviteten i programmet har det siste året dels vært knyttet til de igangværende prosjektene med gjennomføring av programseminar og konferanse, og dels til arbeid med planlegging av ny forskningssatsing for kommende femårsperiode. KULMEDIA bidrar med kunnskap om digitaliseringsutfordringer i kultur- og mediesektoren, og sikrer ny forskning innenfor flere av Kulturdepartementets ansvarsområder. Programmet bidrar også til å styrke forskningskapasitet og kompetanse innenfor disse områdene. Forskningen har særlig gitt økt kunnskap om medie- og kulturbruk, mangfold, deltakelse, ulike samfunnsgruppers forhold til informasjonsfrihet og offentlighet, endrede roller for kulturinstitusjoner, men har også belyst problemstillinger knyttet til politikkutvikling og endringer i økonomiske vilkår. Programmets midler er konsentrert til store forskerprosjekter som har bidratt til å bygge opp forskningsmiljøer og øke rekrutteringen til forskning som er relevant for de to sektorene. Programmets seks prosjekter fordeler seg nokså jevnt på kultur- og mediefeltet, og omfatter samarbeid som bidrar til å styrke koblingen mellom institusjoner, fag og sektorer, både nasjonalt og internasjonalt. Brukere og aktører i sektorene er involvert i flere av prosjektene. Dette bidrar til at forskningen blir relevant, at den når målgruppene og at resultatene blir brukt. Det har vært et mål å få best mulig forskningsmessig dekning av programplanen, men det har ikke vært mulig å dekke hele bredden i programmet gjennom seks prosjekter. Det er fortsatt behov for forskning om digitaliseringens konsekvenser i kultur- og mediesektoren, og særlig problemstillinger knyttet til økonomi. Kulturdepartementet besluttet i fjor å videreføre satsingen på forskning om kultur- og mediesektoren for fem nye år fra Et planutvalg har utarbeidet ny programplan for perioden , som danner grunnlag for utlysning i Programmets overordnede mål og formål KULMEDIA skal gi økt kunnskap om sammenhengene mellom kulturlivets og medienes samfunnsrolle og endrede økonomiske og teknologiske betingelser for dette. Hovedmålet er å få bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming i lys av det infrastrukturansvaret for offentligheten som Grunnlovens paragraf 100 pålegger staten. Programmets skal bidra til kunnskap om de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold, kunst og kulturuttrykk av alle slag, og for etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring og formidling av samlinger i institusjoner som museer, arkiv og bibliotek landets kulturelle hukommelse. Programmet skal også gi kunnskap om hvordan kulturog mediepolitikken selv påvirker områdenes vilkår og samfunnsrolle. Det er et mål å bidra til økt forskningskapasitet og -kompetanse på programmets områder, gjennom langsiktig forskning med relevans for sektoren, rekruttering, samarbeid både nasjonalt og internasjonalt og involvering av brukere. 1

2 Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter 2018 var siste år i KULMEDIAs femårige programperiode. Programmets siste utlysning var i 2017, og med det var programmets midler fordelt. Fjorårets aktiviteter var til dels knyttet til de igangværende prosjektene, med gjennomføring av programseminar og konferanse. Forskningen i programmet er konsentrert til seks større forskerprosjekter, de første kom i gang sent i 2015, det siste ved årsskiftet 2017/2018. Prosjektene varer minst 3-4 år, og ingen av dem er avsluttet ennå. Prosjektene tar opp sentrale digitaliseringsutfordringer på kultur- og mediefeltet. Ett av programmets mål er nettopp å bidra med kunnskap om digitaliseringens konsekvenser for produksjon, distribusjon og bruk. Spesielt brukerperspektiv står sentralt i forskningen, og belyses gjennom alle prosjektene. Det er gjennomført studier av hvilken rolle medier og kulturelle arenaer har for mangfold og deltakelse i offentligheten, det er gjort undersøkelser av mediebruk og analyser av bibliotek, bokbransjen, museum, film, mediebransje/lokalaviser, samt musikkindustrien. Forskning om medie- og kulturbruk Mediebruk, kultur og tilknytning til offentligheten: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder" (MeCIn) viser blant annet svært sammensatte og varierte bruksmønstre, på tvers av alder og sosiale grupperinger i samfunnet, men med tydelige klasseforskjeller som også omfatter folks relasjoner til det politiske systemet og tilknytning til offentligheten. Slike forskjeller, i samspill med andre faktorer som utdannelse og yrkesområde, samvirker til å skape inkluderende og ekskluderende mekanismer. Et annet eksempel er prosjektet Digitalisering og mangfold - muligheter og utfordringer for mangfoldet i kultur- og mediesektoren, som har undersøkt hvordan offentlige og private digitaliseringsinitiativ påvirker mangfoldet i sektoren, konsentrert om bokbransjen og biblioteker, museum, film, og pressen/lokale medier. En studie av lokalaviser har belyst strategier og forretningsmodeller. Svakere økonomi truer lokale medier, noe som kan bety demokratisk underskudd. Samtidig ble det påvist at lokalmediebrukere også benytter NRK, og at nyhetsdekning i lokalmedier og NRK utfyller hverandre. Et prosjekt som startet i fjor, Music on demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kultursektor, forener forskning på medier, musikk, økonomi og opphavsrett i tverrfaglige analyser av hvordan artister og organisasjoner ivaretar sine økonomiske interesser og rettigheter i møtet med nye medietjenester. Forskningen i programmet bidrar også med kunnskap om digitalisering knyttet til etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring og formidling i kulturarvinstitusjonene. Dette er tema i flere prosjekter, blant annet om digitale kunnskapspraksiser, formidling, forvaltning og tilgjengeliggjøring i museer og arkiver. Det er også gjennomført studier av nye roller for bibliotek og arkiv, og undersøkelser av brukernes preferanser mht. digitale tjenester i bibliotek og museer. Eksempelvis har prosjektet Kunnskap, kommunikasjon og kulturarv (Cultural Heritage Mediascapes) studert endringer i forvaltning, videreutvikling og formidling av kunnskap i museer og arkiver i lys av digitalisering, og hvordan nye publikumsgrupper bidrar til og lærer av denne kunnskapen. Det er blant annet gjennomført studier av citizen science/folkeforskning, som viser hvordan dette kan åpne opp for flere og nye former for deltakelse i kunnskapsproduksjonen. Prosjektet ABM-feltet, digitalisering og offentlighet (ALMPUB) bidrar med kunnskap om hvordan digitalisering og nye sosiale rammebetingelser påvirker bibliotek, arkiver og museers offentlige rolle. Prosjektet belyser blant annet hvordan institusjonene kan øke sine digitale ressurser og styrke sitt samfunnsoppdrag gjennom brukerdeltakelse. 2

3 Kultur- og mediepolitikken tematiseres i flere av prosjektene. Prosjektet Disruptiv endring og ny mediepolitikk analyserer effekter av mediepolitiske tiltak og konsekvenser for mangfold og kvalitet, gjennom komparative internasjonale studier med historisk perspektiv gjennom siste 20 år. Prosjektet gir en empirisk beskrivelse av hvordan digitalisering og globalisering påvirker dagens mediesystemer både på felt-, organisasjons- og individnivå. Resultater fra prosjektet vil bidra til å reise grunnleggende spørsmål om potensialet for offentlig mediepolitikk i en situasjon med eksponentielt tiltagende nyhetstilbud, der feltet har åpnet seg opp for en rekke nye aktører. Samlet sett har programmet en god måloppnåelse. Programmet bidrar med forskning som utvider kunnskapsbasen innenfor flere av Kulturdepartementets sentrale ansvarsområder, og som bidrar til å styrke forskningsmiljøer og kompetanse på disse områdene. Prosjektene har også levert relevant kunnskap som vil være nyttig for aktører i sektorene, eksempelvis museer og bibliotek, og som kan føre til nye tiltak og aktiviteter i kulturinstitusjonene. Videreføring av forskningssatsingen Kulturdepartementet besluttet i fjor å videreføre forskningssatsingen om kultur- og mediesektoren i fem nye år fra En stor del av aktiviteten i fjor høst var knyttet til arbeidet med å forberede og planlegge neste programperiode. Det ble i oktober oppnevnt et programplanutvalg som besto av seks forskere, hvorav to fra det sittende programstyret, to brukerrepresentanter, samt en representant fra finansierende departement. Utvalget leverte et utkast til programplan for perioden , som ble godkjent av Divisjonsstyret for samfunn og helse i Forskningsrådet i desember I tråd med oppdraget fra Kulturdepartementet, bygger programplanen for perioden på hovedtemaer og -mål fra første programperiode, men med justering av tematiske, faglige og strukturelle prioriteringer. Programplanutvalget ble bedt om å ta hensyn til viktige utviklingstrekk innenfor feltene de senere årene, samt hvilke tematiske områder som i mindre grad har blitt belyst gjennom forskningen så langt. Den nye programplanen legger fortsatt vekt på at forskningen skal ha høy kvalitet og være relevant for politikkutvikling, forvaltning og aktører i feltene, og har disse tre prioriterte temaområdene: 1) Digitalisering, 2) Økonomiske endringstrekk, 3) Kultur- og mediepolitikk. Disse temaene er beskrevet hver for seg, men må sees i sammenheng. Programmet skal fortsatt stimulere til samarbeid på tvers av fag og metodiske tilnærminger, bidra til å styrke og løfte forskningsmiljøer, og legge til rette for forskning som er internasjonalt orientert. I programmets første periode til og med 2018 ble det satt i gang flere prosjekter som studerer hvilken innvirkning endringene i medie- og kultursektoren har for offentligheten og for publikum. Programplanen for den neste perioden, , legger sterkere vekt på produksjonsprosesser, produsenter og rammebetingelser, og på betydningen av teknologisk, økonomisk, og kultur- og mediepolitisk utvikling. Med bakgrunn i den nye programplanen ble det besluttet å lyse ut 40 mill. kroner til forskerprosjekter i 2019 innenfor hele bredden av programplanen. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Prosjektporteføljen er forholdsvis jevnt fordelt på kultur- og mediefeltet, og omfatter mange tverrgående temaer. Digitalisering berører begge områdene, og det vil være glidende overganger mellom kultur og medier. Sektorene har ulike utfordringer med digitalisering, men også tydelige fellestrekk. Det gjelder blant annet problemstillinger knyttet til samfunnsrolle og offentlighet, som 3

4 har stått sentralt i programmet. Forskningen har faglig hovedtyngde i samfunnsvitenskap, inkludert utdanningsvitenskap, men også humanistiske fag er representert i prosjektporteføljen. Porteføljen omfatter fag som medievitenskap, museumsstudier, bibliotekvitenskap, pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap, økonomi, opphavsrett, litteratur, arkitektur/design, musikkvitenskap. Prosjektene har utstrakt tverrfaglig samarbeid. Forskningskapasitet Programmet har bidratt til å bygge kompetanse og forskningsmiljøer innenfor programmets områder gjennom å finansiere store forskerprosjekter som omfattet rekrutteringsstipend. Det har styrket forskningskapasiteten på flere områder som er sentrale for sektorene, ikke minst innenfor medie- og ABM-feltet. Rekruttering er godt ivaretatt gjennom prosjektene, og omfatter i alt seks doktorgradsstipendiater og fem postdoktorstipendiater. Det er to kvinnelige og fire mannlige prosjektledere, mens det blant stipendiatene er flest kvinner (åtte kvinner, tre menn). Sett under ett er det imidlertid god kjønnsbalanse. Samlet deltar 66 forskere og stipendiater i prosjektene, hvorav 36 kvinner. Forskningskvalitet Programmet bidrar til å styrke langsiktig forskning om kultur- og mediesektoren. Det er lagt vekt på at prosjektene skal ha høy kvalitet og være relevante for utfordringene i sektorene. Prosjektene tilfredsstillende forskningskvalitet gjennom vitenskapelig publisering. Prosjektene hadde 18 vitenskapelige publikasjoner i 2018, hvorav to monografier (i realiteten fra fem av prosjektene, da et prosjekt startet opp i 2018), mens det året før var registrert 22 vitenskapelige artikler. Programmet kan vise til høy aktivitet i formidling rettet mot prosjektenes målgrupper, med i alt 90 bidrag i form av foredrag, rapporter, artikler, og i tillegg ti populærvitenskapelige utgivelser. Dette er en gledelig økning fra året før, og en indikasjon på at forskningen i programmet er relevant og når brukere. Internasjonalt samarbeid Programmet har lagt vekt på internasjonalt samarbeid og komparative prosjekter. Dette bidrar til å kaste lys over norske forhold og til økt kvalitet i forskningen. Prosjektene har utstrakt samarbeid med utenlandske forskere (i alt 17), både som prosjektdeltakere, i referansegrupper og nettverk. I alt syv utenlandske FoU-institusjoner inngår som samarbeidspartnere i prosjektene. Gjennom prosjektbevilgningene er det gitt støtte til ti utenlandsstipend og ni gjesteforskerstipend, noe som er svært tilfredsstillende. Forsknings- og innovasjonssystemet KULMEDIA er et forholdvis lite program, og midlene som har stått til rådighet har blitt konsentrert til seks forskerprosjekter, de største på inntil 15 mill. kroner. Det har bidratt til å bygge forskningskompetanse og -miljøer, og styrket forskning med høy kvalitet og relevans for sektorene. Prosjektene omfatter samarbeid mellom UH-sektoren og instituttsektoren. Også flere kulturinstitusjoner deltar, som Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket. To av prosjektene ledes av Universitetet i Oslo, ett av Universitetet i Bergen, ett utføres ved OsloMet, ett ved Handelshøyskolen BI, og ett prosjekt ledes av Institutt for samfunnsforskning/isf. I tillegg er det samarbeid med andre forskningsmiljøer, både ved Universitetet i Tromsø, NTNU, Høgskolen Innlandet, Høgskulen på Vestlandet. FoU-samarbeidet mellom mange miljøer og institusjoner bidrar til å styrke forskningen på kultur- og mediefeltet nasjonalt. Samarbeid mellom forskjellige typer institusjoner i prosjektene bidrar til å styrke koblingen mellom grunnforskning og anvendt forsking, og til å utvide perspektivene og relevansen i forskningen. 4

5 Kommunikasjon og rådgivning Det årlige programseminaret har fungert som en god møteplass for forskerne i prosjektene, programstyret og deltakere fra Kulturdepartementet seminaret løftet fram temaet Kontinuitet endring, der forskerne ble bedt om å reflektere over hvor radikale digitaliseringsendringene er i de områdene prosjektene studerer, etter en innledning av Aslak Sira Myhre, Nasjonalbiblioteket. Programmet arrangerte også en åpen konferanse 21. mars, med tittel Medie- og kulturbruk: Et nytt kulturelt klasseskille? Konferansen, som samlet rundt 80 deltakere, stilte spørsmål om det har oppstått nye sosiale og kulturelle skillelinjer knyttet til medie- og kulturbruk, til informasjonstilgang og muligheter for deltakelse i kultur- og samfunnslivet. For øvrig har kommunikasjon, rådgivning og formidling av forskningen foregått i regi av prosjektene, både allmennrettet og gjennom tiltak for målgrupper i sektorene. Formidlingstiltak rettet mot prosjektenes målgrupper har økt til et høyt nivå, med i alt 90 rapporter, notater, artikler og foredrag i 2018 (fra 76 i 2017). Flere av prosjektene har samarbeid med institusjoner og aktører i sektoren, og har lagt opp til møteplasser og kontakt. Et eksempel er prosjektsamarbeid mellom Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet om digitalisering i kulturarvsinstitusjoner, der det holdes jevnlige workshops om formidling og utstillingsplanlegging. Også Nasjonalbiblioteket er partner i to prosjekter. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av forskningens resultater. Et av prosjektene på mediefeltet har levert en egen rapport til Medietilsynet, og to av prosjektene har samarbeidet med Medietilsynet om en workshop for mediebransjen. Prosjektene har jevnt over høy aktivitet på dette feltet og bidrar aktivt inn mot sektorene. Inntekter og overføringer Programmet har vært finansiert av KUD med mill. kroner årlig. Midlene for femårsperioden er fordelt gjennom tre utlysninger, og det er satt i gang prosjekter til en samlet sum av 76,8 mill. kroner. Prosjektene varer imidlertid til 2019, 2020 og 2021, og det ble derfor satt av midler for å dekke prosjektbevilgningene etter programmets avslutning. Inntekten har vært stabil, på samme nivå gjennom hele programperioden. Forbruket har vært etter planen. Overføringer mellom år skyldes først og fremst etterslep fra starten, ved at programmet mottok midler for 2014, og at det samme år skulle utarbeides programplan og deretter lyses ut midler, slik at de første prosjektene først kom i gang sent i Programmet har hatt mål om å få dekket sentrale deler av programplanen. Samtidig er programplanen omfattende, utfordringene i sektorene store, og det har ikke vært mulig å dekke alle temaer og problemstillinger gjennom seks prosjekter. Det er fortsatt behov for forskning om utfordringer knyttet til digitalisering i kultur- og mediesektoren, og programstyret har særlig pekt på behov for forskning om problemstillinger knyttet til økonomifeltet. Programmet med visse justeringer blir videreført i fem år fra 2019 med samme finansiering fra Kulturdepartementet. Programmets planlagte inntekter vil kunne imøtekomme noen av de kunnskapsbehovene som den nye programplanen trekker opp, men ikke på alle. 5

6 Nøkkeltall 6

7 7

8 Programstyre Rolle Navn Sektor Leder Jostein Gripsrud UoH Medlem Jostein Rosfjord Askim UoH Medlem Trine Bille Utland Medlem Tine Damsholt Utland Medlem Geir Engen Øvrige andre Medlem Øyvind Prytz Øvrige andre Medlem Elisabeth Stavem Øvrige offentlige Varamedlem Göran Bolin Utland Varamedlem Tove Laurhammer Tennbakk Øvrige offentlige 8