Økonomiplan DEL I VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2012-2015 DEL I VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1!"

Transkript

1 Økonomiplan DEL I Innhold! VEST-AGDER EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1! Fylkesrådmannens forord 1! Sammendrag 2! Bakgrunn for økonomiplanen 4! Strategisaken 2011 (FT 24/11) 4! HOVEDOVERSIKTER 5! Økonomiplan ! Investeringer ! Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for ! Langtidsbudsjettet 10! Investeringer 11! Finans 11! UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 13! Klima: Høye mål lave utslipp 13! Det gode livet: Agder for alle 14! Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 17! Kommunikasjon: De viktige veivalgene 18! Kultur: Opplevelser for livet 19! RAMMEOMRÅDENE 21! Utdanning 21! Investeringer innen utdanning 28! Tannhelse 30! Investeringer innen tannhelse 32! Regionale tjenester 33! Veiinvesteringer 40! Fellesfunksjoner 46! Vest-Agder fylkeskommune

2 Vest-Agder en drivkraft for utvikling Fylkesrådmannens forord Dette er den andre økonomiplanen som legges frem etter at Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i juni Regionplanens følgende fem hovedsatsingsområder legger klare føringer for vårt arbeid: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Det er lite som tyder på at det blir noen vekst i fylkeskommunenes økonomi de nærmeste årene. Utfordringen er derfor å holde driften på et stramt nivå for å få rom til de tiltak som prioriteres. Vest-Agder fylkeskommune holder fortsatt en offensiv kurs uten de store endringene. Vårt kvalitetsarbeid i videregående opplæring fortsetter med samme styrke og med samme oppmerksomhet overfor dem som står i fare for ikke å gjennomføre. Det er satt i gang et arbeid innen tannhelse med mål om å øke kvaliteten og produktiviteten. Prosjektet kommer til å fortsette i Kilden åpner januar 2012, og vi har økt våre tilskudd til drift av Kilden i tråd med den statlige økningen. Det er store forventninger om at Kilden vil bety mye for hele regionen i årene som kommer. Nivået på tilskuddet til kollektivtrafikken opprettholdes fra fylkeskommunens side, men det vil bli utfordringer på driftsnivået dersom de statlige belønningsmidlene faller bort allerede i Det er ikke funnet rom for å beholde dagens nivå på investeringer til fylkesveier, men det foreslås likevel investeringer utover midlene vi fikk tildelt gjennom statsbudsjettet. Nybygget på Vennesla videregående skole fullføres i Når de store veiprosjektene Listerpakken, Vågsbygdveien og Hidra landfast er gjennomført, så er det rom for å gjennomføre planlagte investeringer på Mandal videregående skole. Gjennom disse prioriteringene klarer Vest-Agder fylkeskommune å beholde den handlefriheten som er en forutsetning for å ivareta den viktige rollen som regionalutviklingsaktør. Det trengs god økonomi for å imøtekomme de forventninger kommunene, næringslivet, universitets- og forskningsmiljøer og frivilling sektor har til Vest-Agder fylkeskommune. Det er i dette samspillet vi utvikler regionen videre i tråd med regionplanen. Økonomiplan balanserer på en god måte mellom drift, investeringer og frie midler til prosjekter sammen med andre aktører. Tine Sundtoft Fylkesrådmann 08. november 2011 Vest-Agder fylkeskommune 1

3 Sammendrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan (FT 65/10), strategisaken 2011 (FT 24/11) og statsbudsjettet for I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Oppfølging av arbeidet med Regionplan Agder, med utarbeidelse av Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP Agder). Fortsatt fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Bevilgningen til vei reduseres fra 2010-nivået. Likevel ligger fylkeskommunens veisatsing i 2012 på 4 pst. mer enn en prisjustert bevilgning ifm. forvaltningsreformen. I perioden har Vest-Agder fylkeskommune satset ca. 73 mill. kr (12 pst.) mer enn det som er tildelt til veiformål i forvaltningsreformen, Fortsatt fokus på utvikling av kvalitet og kvalitetssystemer i videregående opplæring. Oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle. Videreføre det økonomiske handlingsrommet i regional utvikling. Intern ramme øker for å minimere virkningene av reduksjon av øremerkede midler. Opprettholdelse av nivået på tilskuddet til kollektivtrafikken. Kvalitetsutvikling og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten. Fortsatt høyt nivå på driftsfinansiering av flere investeringsprosjekter. Vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Årets budsjett viderefører aktivitet og driftsnivå fra 2011, og utover dette er områdene generelt sett styrket for å dekke økte kostnader til renter og avdrag. Alle driftsområder er styrket minimum med den lønns- og prisvekst som ligger i statsbudsjettet. Innenfor utdanningssektoren er budsjettet for 2012 styrket forholdsmessig mer, fordi elevvekst forutsetter opprettelse av flere grupper i skolene. Lønns-og prisjusteringen i statsbudsjettet vekter lønnsøkning med 2/3 og prisøkning med 1/3. Budsjettet til de videregående skolene består gjennomsnittlig av 95 pst. lønnskostnader. Videregående opplæring må derfor styrkes med mer enn lønns-og prisjusteringen i statsbudsjettet, for å opprettholde dagens tilbud og driftsnivå. Antallet lærlinger i egen virksomhet er økt, som forutsatt i strategisaken. I 2011 og 2012 er det største byggeprosjektet innenfor utdanningssektoren, nybygget på Vennesla videregående skole. Bygget skal stå ferdig senhøstes 2012, og mesteparten av anslått totalkostnad på 31 mill. kr, vil påløpe i Det er ikke funnet rom for å videreføre nivået på fylkesveiinvesteringer på samme nivå som Likevel har fylkeskommunen funnet rom for å avsette 100 mill. kr, mer enn dobbelt så mye som er tildelt til investeringer i statsbudsjettet (46,3 mill. kr). Rammen til investeringer i vei ble i statsbudsjettet for 2012 redusert med 15,1 mill. kr. Beløpet tilsvarer anslått merverdiavgift i 2009, knyttet til bompengeprosjekter som ville vært kompensasjonsgivende for fylkeskommunene. I strategisaken er det vedtatt at fylkeskommunens driftsfinansiering av investeringer skal holdes på minst samme nivå som i Dette har det ikke vært mulig å gjennomføre i 2012, men nivået foreslås økt i årene Fylkeskommunens investeringsrammer i økonomiplanen for er justert i forhold til fylkestingets vedtak om å ikke øke fylkeskommunens lånegjeld utover nivået i Begrunnelsen for å fryse gjeldsnivået, er å bremse den sterke kostnadsøkningen i driftsbudsjettet i forbindelse med økte renter og avdrag. Fra og med årsbudsjettet for 2011 er det tatt grep om dette, og det er lagt opp til at låneopptak skal være på samme nivå som eller lavere enn, budsjetterte avdrag. På denne måten holdes fylkeskommunens gjeldsnivå konstant. Selv om lånerenten nå er på et lavt nivå, ventes en gradvis renteøkning. Omtrent 2/3 av Vest-Agder fylkeskommune 2

4 fylkeskommunens låneportefølje er bundet i obligasjons- og fastrentelån. Driftsrammen for 2012 er stram, og medfører behov for å fokusere på videreføring av dagens aktivitet fremfor nye prosjekter og aktiviteter. Driftsbudsjettet for 2012 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2011: Utdanningssektoren får en økning i total driftsramme på 41,7 mill. kr. Av dette utgjør ca. 27,5 mill. kr lønns- og prisvekst (3,25 pst.). Rammen er også økt med 4,4 mill. kr som følge av økning i pensjonskostnadene. I tillegg kommer ca. 3,8 mill. kr i forbindelse med økt aktivitet i de videregående skolene på grunn av elevvekst og økt antall grupper. Rammen til tekniske fagskoler er økt med 0,8 mill. kr på grunn av økt elevtall. Ut over dette har det vært nødvendig å øke rammen med ytterligere 5,2 mill. kr for å dekke økte kostnader til blant annet spesialundervisning, eksamenskontoret og karrieresentrene. Regionale tjenester har fått en rammestyrking på 23,5 mill. kr. Av dette utgjør 16,6 mill. kr lønns- og prisvekst (3,25 pst.). I tillegg er budsjettrammen økt med 1 mill. kr for å dekke økningen i pensjoner. Rammen er også justert med 3,4 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden. Ut over dette er rammen økt med 2,7 mill. kr blant annet til prosjekter i kommunene, TT-transport og kulturminnevern. Tannhelse har fått en styrking på ca. 3,6 mill. kr i forhold til I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,3 mill. kr (3,25 pst.), er rammen økt med 1,2 mill. kr for å dekke økte pensjoner. Regionalutvikling: Rammen er økt med1,5 mill. kr i forhold til Området stabsenheter og fellesfunksjoner er økt med 5,5 mill. kr. Av dette utgjør 3,1 mill. kr lønns- og prisvekst (3,25 pst.), og 1,2 mill. kr økning i pensjoner. I tillegg er rammen økt med 1,2 mill. kr som blant annet skal dekke prosjektkostnader ved nytt intra-/internett og etablering av felles post- og dokumentmottak. Antallet lærlinger i fylkeskommunen økes med fem fra Politisk område er redusert med 1,5 mill. kr i Agderrådets bevilgning er flyttet til Regionalutvikling, for å følge opp de forpliktelser fylkeskommunen har i forhold til inngtte avtaler. I tillegg er valgbudsjettet redusert da det ikke er valg i I tillegg er det lagt til lønnsog prisvekst på vel 0,5 mill. kr (3,25 pst.). Investeringene innen skolesektoren er i hovedsak videreført som forutsatt i økonomiplanen for Miljøtiltak skolebygg videreføres på samme nivå som Nytt bygg på Vennesla videregående skole vil bli ferdigstilt i 2012, med en investeringsramme på 31 mill. Av rammen vil 5 mill. kr påløpe i 2011 og 26 mill. kr i Det er ført opp 13 mill. kr for oppstart av byggeprosjektet ved Mandal videregående skole. Prosjektet ivaretar planlagte tiltak fra 1996, samt blant annet sanering av bygg med asbestproblematikk og ivaretakelse av funksjoner som lå i bygget som brant. Det avsatte beløpet er ikke tilstrekkelig for full oppstart av prosjektet. Dersom det ikke kan settes av mer driftsmidler til dette prosjektet ved årsavslutning for 2011, må oppstarten utsettes til Det er ikke økonomisk rom for å igangsette byggeprosjekt ved to videregående skoler samtidig i økonomiplanperioden. Derfor er prosjektet ved Søgne videregående skole utsatt, med planlagt oppstart i Investeringer i fylkesvei er videreført med 100 mill. kr i Dette er betydelig mer enn det som er tildelt til investeringsformål i statsbudsjettet, men 20 mill. kr lavere enn fylkeskommunens investeringsramme for Dette er i tråd med signaler som ble gitt i økonomiplanen for , da det ble klart at det høye lånefinansierte nivået ikke kunne videreføres. Reduksjonen måtte tas tidligere enn planlagt, fordi overføringene fra staten ble kuttet 15,1 mill. kr i Vest-Agder fylkeskommune 3

5 Bakgrunn for økonomiplanen Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier: Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse. Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet. Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplanen og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden , samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget. Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget. Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker. Organisering av arbeidet med økonomiplanen Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. De fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for Det har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønn og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene Strategisaken 2011 (FT 24/11) I strategisaken ble det gjort følgende vedtak: Strategisaken er retningsgivende for høstens arbeid med årsbudsjett 2012 og økonomiplan for Dette innebærer følgende: 1. Det budsjetteres med positive driftsresultat i hele økonomiplanperioden. 2. Det legges opp til minst like stor andel driftsfinansiering av investeringsprosjekter som inneværende budsjettår. 3. Fylkeskommunen følger opp vedtatte mål i Regionplan Agder 2020, og utarbeider regional planstrategi. 4. Fylkeskommunen prioriterer oppfølging av samarbeidsavtalene med kommunene. 5. Fylkeskommunen skal beholde sitt fokus på fylkesveier og være en bedre veieier enn staten. 6. Kvalitetssystemer skal implementeres på alle videregående skoler. 7. Fylkeskommunen skal intensivere satsing på økt gjennomføring i videregående skole. 8. Byggeprosjektet ved Vennesla videregående skole prioriteres i Antall lærlingplasser i egen virksomhet økes. Lærlingplasser i kommunal sektor tas opp med kommunene under drøfting av samarbeidsavtalene med kommunene. 10. Elevombudstillingen vurderes økt fra 50 pst. til 100 pst. fra Det forberedes et arbeid for å få frem status på utvikling av levekårene i landsdelen. En slik statusrapport legges frem hvert år slik at man kan finne riktige tiltak for å bedre situasjonen. 12. Fylkeskommunen må opprettholde et høyt bevilgningsnivå for kollektivtransporten. 13. Budsjettpost til sikring av friluftsområder som legges ut til frivillig salg økes. 14. Fylkestinget ønsker ikke at rushtidsavgift skal være en del av AKTs finansiering. Vest-Agder fylkeskommune 4

6 Hovedoversikter Økonomiplan Mill. kr Felles inntekter 2011 *) Frie inntekter , , , , ,9 Konsesjonskraft -23,9-22,0-20,0-20,0-20,0 Mva-kompensasjon investeringer **) -48,8-58,7-44,1-35,6-32,9 Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -9,7-11,4-13,3-15,0-16,6 Sum fellesinntekter , , , , ,4 Utgifter Folkevalgte styrings- og kontrollorgan 19,0 17,5 18,3 17,5 18,3 Utdanning 967, , , , ,3 Tannhelse 78,5 82,1 82,0 82,0 81,7 Regionale tjenester 530,0 552,8 556,2 564,4 560,4 Regional utvikling 12,0 13,5 13,0 13,0 13,0 Stabsenheter og fellestjenester 117,0 122,5 117,8 116,7 116,7 Sum driftsutgifter 1 723, , , , ,4 Fordelte kapitalkostnader -110,8-107,5-109,3-121,9-119,8 Brutto driftsresultat -194,5-188,7-197,0-211,9-213,8 Finansutgifter/-inntekter 101,8 98,5 100,3 112,9 110,8 Netto driftsresultat -92,7-90,3-96,7-99,0-103,0 Overføres til investeringsbudsjettet 43,0 31,0 51,0 62,0 69,0 Mva-komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 48,8 58,7 44,1 35,6 32,9 Avsetning disp. fond 1,0 0,6 1,6 1,4 1,1 *) Opprinnelig budsjett 2011 **) Mva-kompensasjonen skal brukes til avkorting av låneopptak vedr. investeringer Vest-Agder fylkeskommune 5

7 Investeringer Sum ramme ) Renteforutsetning 4,0 3,9 4,0 4,4 4,8 Mill. kr Utdanning Miljøtiltak skolebygg 10,0 10,0 5,0 5,0 Vennesla videregående skole nybygg 31,0 5,0 26,0 Mandal videregående skole prosjekt 229,3 1,0 13,0 46,0 110,0 59,3 Søgne videregående skole prosjekt 197,2 1,0 48,0 Sum utdanning 17,0 49,0 51,0 115,0 107,3 Tannhelse Nye tannklinikker 2,8 3,0 1,0 Sum tannhelse 2,8 3,0 1,0 Regional Listerpakken 2) 1 326,0 108,5 189,0 40,2 Samferdselspakken kristiansandsregionen/vågsbygdveien 2) 1 888,5 355,0 379,0 270,0 83,3 77,0 Hidra landfast 2) 350,5 17,0 168,0 151,5 13,0 Fv 45 i Sirdal (fylkeskommunens andel) 20,0 15,0 Øvrige veiinvesteringer 47,5 38,0 36,0 14,0 24,0 Sum regional 528,0 774,0 512,7 110,3 101,0 Sum fylkeskommunen 547,8 823,0 566,7 226,3 208,3 Finansiering: Mvakompensasjon 14,6 18,3 19,3 31,4 29,9 Mva-komp bomp.fin. investeringer 32,6 40,4 24,8 4,2 3,0 Bompenger mv. 3) 408,0 674,0 413,2 70,3 50,0 Driftsmidler 43,0 31,0 51,0 62,0 69,0 Lån i lånefondet 49,7,0 59,3 58,4 58,4 56,4 Sum finansiering 547,8 823,0 566,7 226,3 208,3 Avdrag 59,5 59,3 58,2 58,5 56,4 Total gjeld 1 242, , , , ,1 1) Budsjett 2011 er justert i forhold til antatt forbruk og finansiering frem til behandling av økonomiplan ) Samlet økonomisk ramme er ikke prisjustert til 2012-kroner, herunder også fylkeskommunens andel 3) Omfatter også fergetilskudd i prosjektet Hidra landfast, samt kommunetilskudd Vest-Agder fylkeskommune 6

8 Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 Mange land i Europa sliter med voksende statsgjeld, svak økonomisk vekst og budsjettinnstramminger som rammer innbyggernes velferd. Arbeidsledigheten i Europa er nær 10 prosent. Norge er svært godt stilt, men det er viktig å understreke at krisen i europeisk økonomi også angår oss. Vi må ta særlig hensyn til konkurranseutsatte næringer. Disse næringene er sårbare for fall i eksportprisene og en sterkere krone. Lavere etterspørsel etter våre produkter fra utlandet kan føre til økt ledighet også hos oss. Kommunal- og regionaldepartementet mener det samlede budsjettopplegget for 2012 legger til rette for en balansert økonomisk utvikling, men handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset. Pengebruken må holdes igjen i statsbudsjettet Konkurranseutsatte næringer kan påvirkes negativt av økt rente og sterkere krone. Petroleumsformuen må komme både nåværende og fremtidige generasjoner til gode. I 2012 er det en sterk vekst i pensjonsutgiftene i folketrygden som bidrar til å redusere handlingsrommet i budsjettpolitikken. Dersom renten øker med 1 pst., får kommunesektoren merutgifter på vel 1 mrd. kr på sikt. Om lag 32 pst. av sektorens låneportefølje har fastrente med bindingstid på over ett år. Regjeringen uttaler at kommunesektoren er prioritert i forslaget til statsbudsjett. Inntektsveksten fortsetter i 2012, i tråd med signal i kommuneproposisjonen. Dette skal legge til rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Det foreslås særskilte satsinger innen oppvekst, skole, helse, omsorg og samferdsel. Samhandlingsreformen iverksettes i Gjennom lokale initiativ og samarbeid har kommunene gjennom mange år utviklet gode løsninger innen helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil i samhandlingsreformen bygge videre på kommunens rolle som lokal utvikler og tilbyder av velferdstjenester. Dette er en stor tillitserklæring til kommunene. I gjennomsnitt var den årlige aktivitetsveksten (inkludert investeringer) i perioden på 3,4 pst. Først og fremst skyldes aktivitetsveksten høy vekst i sysselsettingen, men også den svært sterke investeringsveksten har bidratt. Investeringer er en forutsetning for å bygge ut tjenestetilbudet, men fører til økte avdrag og til dels økte renteutgifter i kommunebudsjettene. Til sammenlikning anslås den gjennomsnittlige reelle inntektsveksten i perioden til 2,7 pst. per år, altså lavere enn aktivitetsveksten. På denne bakgrunn er det forståelig at mange kommuner melder om en stram økonomisk situasjon. På kort sikt er det ikke nødvendigvis noe problem at aktivitetsveksten overstiger inntektsveksten, når årsaken er sterk vekst i investeringene. Over tid må det imidlertid være samsvar mellom inntektsvekst og aktivitetsvekst. Tall for 2010 viser en lavere aktivitetsvekst enn de foregående år. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og over tid tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Innenfor knappe rammer må arbeidet med omstilling og effektivisering prioriteres. Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder Barnehager Barnevern Opprusting av skole- og svømmeanlegg Valgfag i ungdomsskolen Utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger Tilbud for demente Fylkeskommunale veier Kommunesektorens inntekter i 2011 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2011 anslo en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 4,5 mrd. kr, hvorav 0,6 mrd. kr var frie inntekter. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2011 vil kunne bli om lag 1 mrd. kr høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Av disse tilfaller om lag 200 mill. kr fylkeskommunene. I tråd med vanlig praksis blir disse inntektene ikke videreført til Kommunal- og regionaldepartementet bemerker at dette betyr at skatteveksten ikke bør gå til å Vest-Agder fylkeskommune 7

9 finansiere ordinære driftsoppgaver, men brukes til å styrke den økonomiske situasjonen, for eksempel nedbetale gjeld. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 (deflatoren) anslås til 3,4 pst., samme anslag som i revidert nasjonalbudsjett Realveksten i de frie inntektene anslås til 1,6 mrd. kr, tilsvarende 0,6 pst. Kommunesektorens inntekter i 2012 Regjeringens budsjettforslag for 2012 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2011 til 2012 er anslått til 4,6 pst., regnet fra anslått inntektsnivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2011 økt med 1 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Beregnes veksten med utgangspunkt i nåværende anslag på regnskap 2011, anslås veksten fra 2011 til 2012 nominelt til 4,2 pst. Ved fordeling av skatteinntekter for 2012 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning fremskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene. Beregnet ut fra anslag på regnskap er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2012 anslått til 1 pst. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2012 på 3,25 pst. Veksten i frie inntekter i kommunesektoren i 2012 regnet i forhold til statsbudsjettet for 2011, vil beløpe seg 3,75 mrd. kr. Veksten er fordelt med 3,15 mrd. kr til kommunene og 600 mill. kr til fylkeskommunene. Dette er i tråd med signalene i kommuneproposisjonen. 400 mil. kr av veksten til fylkeskommunene er begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. For fylkene anslås skattens andel av samlede inntekter uendret på om lag 38 pst. Dette utgjør om lag 45,8 pst. av frie inntekter i Den fylkeskommunale skattøre holdes uendret på 2,65 pst. Vekst i skatteinntekter for fylkeskommunene anslås til 2,3 pst. for Pensjonskostnadene for kommunesektoren er beregnet å øke med 600 mill. kr i 2011, noe som må dekkes innenfor økningen i frie inntekter. Lønnsveksten for 2011 er anslått til 4 pst. og prisveksten på varer til 2 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3,25 pst. Vekst Vekt Lønnsvekst 4 pst. 2/3 Varepriser 2 pst. 1/3 Deflator 3,25 pst. 1 Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Rammetilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2011 legges til grunn. Utvikling i frie inntekter fra 2011 til 2012 Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 pst. i 2012, i forhold til Revidert nasjonalbudsjett Dette er 0,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4,5 prosent. Vest- Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,4 pst. regnet fra anslag regnskap 2011, dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet på 4 pst. Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen, til økte Vest-Agder fylkeskommune 8

10 pensjonskostnader og til satsing på fylkesvei. Finansielle indikatorer Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2010 et netto driftsresultat på 9,7 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 8,8 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på kr per innbygger. Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen: Mill. kr Innbyggertilskudd inkl. overgangsordninger og 937,0 941,7 utgiftsutjevning Skjønnstilskudd 9,1 9,1 Rammetilskudd 946,1 950,8 Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning 779,1 836,3 Sum frie inntekter 1 725, ,1 Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2011 ble oppjustert med 10,4 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og vil bli ytterligere oppjustert med 10 mill. kr ved fremleggelsen av statsbudsjettet for Det er imidlertid det vedtatte budsjett for 2011 som gjengis over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år. Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 61,9 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for Av dette utgjør lønns- og prisvekst 56,1 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3,25 pst. Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på ca. 20 mill. kr til dekning av demografikostnader og nye oppgaver. Tilskudd med særskilt fordeling Innenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei i forbindelse med forvaltningsreformen, midler til fagskoler m.m. Disse midlene er i budsjettet for 2012 gitt en økning i forhold til deflatoren på 3,25 pst. Fagskolene Ansvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling i 2010 og Det er foreslått at tilskuddet for 2012 også blir fordelt særskilt, basert på rapporterte studenttall. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i ,8 mill. kr, en økning på 1,3 mill. kr. Andre endringer innen utdanning Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2011 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 0,7 mill. kr som følge av dette. Dette er 0,2 mill. kr lavere enn i 2011, noe som gir en budsjettøkning på 0,2 mill. kr. Mva-kompensasjon på veiinvesteringer finansiert av bompenger I budsjettåret 2010 ble det ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene får mva-kompensasjon for bompengefinansiert utbygging på fylkesveinettet. Derfor blir det trukket ut 125 mill. kr fra fylkeskommunenes rammetilskudd i Reduksjonen tilsvarer anslått merverdiavgift i 2009 knyttet til bompengeprosjekter som ville vært kompensasjonsgivende for fylkeskommunene. Beløpet blir fordelt prosentvis mellom fylkeskommunene etter faktisk forbruk av bompenger på fylkesveier i Fylkeskommunene vil ikke bli trukket for mvakompensasjon som er gitt i 2010 og For Vest-Agders vedkommende vil det bety et trekk i investeringsrammen for fylkesveier på 15,1 mill. kr. Ut fra signaler i statsbudsjettet om at faktisk forbruk av bompenger vil ligge til grunn for fordelingen mellom fylkene, er Vest-Agders andel av nasjonalt trekk beregnet til 20 mill. kr i 2013 og For 2015 er det innarbeidet et trekk på 15 mill. kr. Trekket gir direkte utslag på nivået for veiinvesteringer i planperioden. Vest-Agder fylkeskommune 9

11 Mvakompensasjonsordningen - regnskapsføring Fra og med budsjettåret 2010 ble budsjettog regnskapsforskriftene endret. Kommunesektoren plikter i en overgangsperiode å overføre en stadig større andel av mvakompensasjonen på investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal alle inntekter fra merverdiavgift på investeringer føres i investeringsregnskapet. Vest-Agder fylkeskommune praktiserer allerede en slik ordning, og den sentrale endringen i regelverket vil dermed ha liten praktisk betydning for budsjetteringen fremover. Tabellarisk oppsummering Mill. kr Frie inntekter ,2 Lønns- og prisvekst 56,1 Økt studenttall fagskole 0,8 Friskoler 0,2 Reduksjon i investeringstilskudd til fylkesveier (mva.komp. bomp.) -15,1 Rest til dekning av økte demografikostnader mm 19,9 Ramme ,1 Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 Disse midlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling, tilpasset regionale forutsetninger. For 2012 reduseres bevilgningen med om lag 92 mill. kr. Reduksjonen ses i lys av budsjettsituasjonen. Regjeringen foreslår en bevilgning til Vest- Agder på om lag 34,7 mill. kr (37 mill. kr i 2011) til regional utvikling på kapittel 551, post 60. Bevilgningen inkluderer midler til kommunale eller regionale næringsfond. Inkludert er også en skjønnstildeling til å dekke den statlige deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg). Midlene til dette formålet er likt fordelt mellom fylkeskommunene som deltar i det enkelte program. Regjeringen har fra 2007 gjeninnført ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. De områdene som ikke har fått gjeninnført 2003-satsene fullt ut, blir kompensert. Fylkeskommunen får derfor tildelt kompensasjonsmidler på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene blir fordelt i første kvartal 2011 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Langtidsbudsjettet Mill. kr Sum inntekter , , , ,4 Sum utgifter 1 797, , , ,4 Brutto driftsresultat -188,7-197,0-211,9-213,8 Netto finans 98,5 100,3 112,9 110,8 Netto driftsresultat -90,3-96,7-99,0-103,0 Finansiering av investering 89,7 95,1 97,6 101,9 Årets resultat -0,6-1,6-1,4-1,1 Avsatt fond 0,6 1,6 1,4 1,1 Hovedtrekk Langtidsbudsjettet er fremlagt i 2012-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. Av dette er 171,3 mill. kr mva-kompensasjon på investeringer, som skal benyttes til avkorting av låneopptak. Ytterligere 213 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av veiinvesteringer. De midlene som budsjetteres avsatt til disposisjonsfond bør benyttes til avkorting av låneopptak, slik at en kan sikre et forsvarlig driftsnivå i senere budsjettperioder. Dette er også en klar anbefaling fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år. Inntekter Frie inntekter Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn en forutsetning om realvekst for Vest-Agder fylkeskommune 10

12 fylkeskommunene på 200 mill. kr i året, samt en nominell skattevekst på 2 pst. Konsesjonskraftinntekter Med virkning fra tredje kvartal 2010 har Ishavskraft overtatt forvaltningen av fylkeskommunens konsesjonskraft. Ut fra den kjennskap vår forvalter har til markedet, valuta og hydrologiske forhold mv. tilsier at prisene skal ned i Det er i årsbudsjettet for 2012 lagt et forventet netto salg på 22 mill. kr. Fra 2013 og resten av økonomiplanperioden har man anbefalt å redusere inntektene ytterligere, til 20 mill. kr. Det vil i 2012 iverksettes en gjennomgang av foreliggende avtaler om disponering av konsesjonskraft fra Sira Kvina fra Sirdal kommune, Kvinesdal kommune og fylkeskommunen til Eramet (Øye Smelteverk) i Kvinesdal. Disposisjonsretten utgjør årlig 210 GWh. Det er for tidlig å si noe om hvilket potensiale for fylkeskommunen som ligger i endret oppgjørsform for denne disposisjonsretten, som vil inntre fra og med 1. juli Rentekompensasjonsordning for skoleog svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen utnytter rentekompensasjonsordningene for skolebygg og transporttiltak fullt ut, og det er budsjettert med 9,7 mill. kr i I 2012 er det lagt opp til en utvidelse av hver av ordningene med 2 mrd. kr. Samlet er det for 2012 budsjettert med 11,6 mill. kr i kompensasjon. Det er i økonomiplanen forutsatt at ordningen rettet mot transporttiltak videreføres på samme nivå, dvs. 69 mill. kr i årlig låneramme. Kompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til en hver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Driftsutgifter I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett. Generelt har rammeområdene fått et tillegg på 3,25 pst., som tilsvarer beregnet lønnsog prisvekst i statsbudsjettet for Det er ikke lagt inn tillegg for lønns- og prisvekst i resten av økonomiplanperioden. Investeringer Mill. kr Utdanning 49,0 51,0 115,0 107,3 Fylkesvei 774,0 512,7 110,3 101,0 Tannhelse 3,0 1,0 Sum 823,0 566,7 226,3 208,3 Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, mva-kompensasjon, bompenger, tilskudd, salg av anleggsmidler og aksjer, samt overføringer fra driftsregnskapet Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning. Det er vedtatt at løpende mva-kompensasjon på budsjetterte investeringer skal gå til å redusere låneopptaket, og samlet er denne beregnet til ca. 171,3 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 80,6 mill. kr mvakompensasjon på skoleinvesteringer. Finans Fylkeskommunens innlån til finansiering av investeringer er pr oktober 2011 på mill. kr. For 2012 er det lagt opp til at gjelden fryses på samme nivå. Innen samferdsel er det flere større investeringer som belaster regnskapet i 2012; Listerpakken, Samferdselspakke I i kristiansandsregionen og Hidra landfast. Innen utdanning er det nybygget på Vennesla videregående skole, som utgjør den største lånefinansierte investeringen i I tillegg løper prosjekter knyttet til miljøtiltak skolebygg. Investeringsprosjektene finansieres med bompenger, tilskudd, lån og driftsmidler. Låneopptaket er i 2012 beregnet å utgjøre omlag 59,3 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune 11

13 ,-../01/ Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden Tabellen er utarbeidet basert på forutsetningen om at mvakompensasjon fra investeringene skal medgå til finansiering av investeringene. Videre er det forutsatt et rentenivå på 3,9 pst. i 2012 og i etterfølgende år en økning opp mot 4,6 pst. Budsjettert rente ligger over nåværende rentemarked. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til fastrente. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investeringsog rentenivå, øke fra 104,1 mill. kr i 2010 til 126,2 mill. kr i i prosent $%'** $%"** $%*** #** &** '** "** * && &' &" &* +# +& +' +" +* '# '& Innlån, renter og avdrag, mill. kr!"# $%"'" $%"'" $%"'( $%"'" $%"'" $%"'$ $%$&& #) $*+ $*( $*! $*# $*! $"" $"* "**# "**! "*$* "*$$ "*$" "*$( "*$' "*$+ &( &$ +) +& %69:.; <:58:1%=6%4>;146 "**# "**! "*$* "*$$ "*$" "*$( "*$' "*$+ Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For tidligere år er gjeldsbelastningen beregnet ut fra regnskapstall. År +& ++ +' +( som det er en forventning til at driftsrammene øker. Dette vil medføre at fylkeskommunens relative gjeldsbelastning reduseres. Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Langsiktig gjeld eksklusive formidlingslån, utgjør i begynnelsen av økonomiplanperioden mill. kr. Andelen av flytende lån utgjør 33 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2011 vært noe stigende, og finansmarkedet forveter fortsatt stigning i rentene. Likviditetsutvikling Fylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Likviditeten i 2011 har vært god. Med store utbetalinger ved årets begynnelse og tidlig høst, er det nødvendig å ha tilfredsstillende likviditetsbeholdning. Konsernkontoen ligger per oktober 2011 på omkring 350 mill. kr. Beholdningen av finansielle omløpsmidler forvaltet av finansforvalter, ligger på om lag 203 mill. kr. Beholdningen består av obligasjoner i norske banker og i pengemarkedsfond. Gjennom året foretas justeringer mellom hva slags fond og obligasjoner finansielle omløpsmidler er plassert i. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten fare for tap av betydning. Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi betalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes en nedgang i likvide midler de kommende måneder, grunnet utbetalinger til planlagte investeringsprosjekter, spesielt innen fylkesvei. Utbetalingene er normalt høyere enn innbetalingene i årets siste måneder. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 2,7 pst., mens den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på 3 pst. Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stigende. Det er budsjettert med omtrent uendret lånegjeld de neste årene, samtidig Vest-Agder fylkeskommune 12

14 Utviklingstrekk i Vest-Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Klima: Høye mål lave utslipp Nedgang i klimagassutslippene Klimagassutslippene i Norge økte i 2010 etter to år med nedgang. Dette skyldes i hovedsak økt metallproduksjon og økt transport. Totalt økte utslippene med 4,8 pst. fra 2009, som innebærer utslipp på 53,7 mill. tonn CO 2 ekvivalenter. På fylkesnivå foreligger utslippstallene imidlertid bare frem til Generelt økte klimagassutslippene i Vest-Agder mellom 2000 og 2005, for deretter å synke frem til Utslippene fra transportsektoren fortsatte imidlertid å stige frem til 2008, og veitrafikken var den kilden som økte mest. Utslippene fra industrien har sunket betraktelig de siste årene, særlig etter Industrien i fylket står for tilnærmet halvparten av utslippene, og har bidratt mest til at det totale klimagassutslippet i fylket er blitt redusert fra år til år. Til tross for at den kraftintensive industrien i landsdelen er den reneste og den mest energieffektive industrien i global sammenheng, er den hovedgrunnen til at Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder klimagassutslipp per person. Utslipp av metan fra jordbruk og avfallsbehandling gir også et visst bidrag til klimagassutslippene i Vest-Agder. Avfallsdeponigass er imidlertid blitt vesentlig redusert siden begynnelsen av 1990-tallet som følge av at metan fra større avfallsfyllinger samles opp og utnyttes til energiproduksjon. I Vest-Agder gjelder dette blant annet deponiet på Støleheia, som er et av landets største avfallsanlegg. Redusert energibruk I 2009 var samlet energibruk i Norge i underkant av 300 TWh. Både nasjonalt og i Vest-Agder gjenspeiles finanskrisen i redusert produksjon i energiintensive næringer, og således redusert energibruk. Denne reduksjonen kan også knyttes til strukturelle endringer, teknologisk utvikling, høyere energipriser og energieffektivisering. Den langsiktige trenden for energibruk følger naturlig nok tendensene for klimagassutslipp der drivstoff til transport og elektrisitet til energisektoren øker, mens energibruken i øvrige sektorer flater ut. B8> *"" )"" ("" '"" &"" %"",-./0123!45! ! :2;-0<421 =8235!/10>3<< $"" #"" " $""" $""' $""* $""+ Vest-Agder fylkeskommune 13

15 B8>-0.-56%4> '""" &'"" &""" %'"" %""" $'"" $""" #'"" F1;0G4-H2! /9I!,-./0123!45! !JI8I F1;0G4-H2! /9I! K/0L4> !A64>3572!M! #""" '"" " $""' $""( $"") $""* $""+ Kilde: SSB Energibruken i husholdninger har hatt en flat utvikling fra 2005 til 2008, med en svak økning i Denne utflatingen, etter mange år med vekst, skyldes ifølge Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), blant annet varmere klima, høyere energipriser, varmepumper samt mer energieffektive bygninger. Vest-Agder tar klimautfordringen på alvor I 2011 har fokuset på fornybar energi og klimautfordringene vært prioritert høyt i fylkeskommunen og mange initiativ er kommet i gang. Mange av regionens aktører innenfor maritime og offshore næringer retter seg inn mot offshore vindleverandørindustrien, og det er store fremskritt knyttet til solenergi. Basert på Regionplan Agder 2020 er nettverket Ventus Offshore etablert, med formål å fremme og markedsføre den kompetanse og kunnskap som Agderregionens aktører besitter mot større operatører i markedet, samt organisere møteplasser. Det gode livet: Agder for alle Innvandring hoveddrivkraft for befolkningsveksten Ved inngangen til 2011 besto Vest-Agders befolkning av personer. Dette er en økning i antall innbyggere på personer fra For første gang på fire år har befolkningen i Vest-Agder vokst mindre enn landsgjennomsnittet, men gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært høyere i Vest-Agder enn for hele Norge. Nettoinnflyttingen i 2010 har gått ned på tredje år på rad, særlig på grunn av en sterk økning i antall utflyttere fra Vest-Agder. Uten innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå, hadde nettoflyttingen i Vest-Agder vært negativ. Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2010 var på personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen år. Per 1. januar 2011 bodde det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som Vest-Agder fylkeskommune 14

16 tilsvarer en andel på 11 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst- Europa. Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landgjennomsnittet. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper, målt med en indeks som setter folketallet i 2010 lik 100. Vi ser at aldersgruppen 67 år og eldre vil vokse sterkest frem mot De yngste aldersgruppene (0-15 år) vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten, og aldersgruppen år vil synke. Dette indikerer at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år. To tredjedeler av befolkningen i fylket bor i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og Songdalen. Befolkningen har konsentrert seg i økende grad i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. #&" N:D= A1=65=7:%"***G"*"* #%" M5;:07 #$" ##" #"" +" "D#'!Q2 #(D#+!Q2 $"D((!Q2 ()!45!7>.27 F/J!8;>517!;>.27 *" R3>.7S!T;-.; Litt lavere yrkesdeltakelse H5;:.%7O77:.7488:%$+G)'%P1%EA1=7:58I% )' )" (' (" $""' $""( $"") $""* $""+ $"#" Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger Andelen sysselsatte i Vest-Agder i aldersgruppen år var på 68,2 pst. i Dette var en nedgang for andre år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte likevel steget med rundt 740 personer fra 2009 til 2010, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Nedgangen i andel sysselsatte registreres i samtlige aldersgrupper, men er også i 2011 størst i aldersgruppen år. Vest-Agder fylkeskommune 15

17 Etter Aust-Agder er Vest-Agder det fylket i landet med lavest andel kvinner i heltidsjobber. I 2010 jobbet bare 50,6 pst. av sysselsatte kvinner i Vest-Agder 30 timer eller mer per uke. Landsgjennomsnittet er på 60,2 pst. Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av august 2011 på 2,9 pst., noe som er litt høyere enn landsgjennomsnittet (2,8 pst.). Arbeidsledigheten var høyest i Farsund kommune med 4 pst. og lavest i Audnedal kommune med 1 pst. Ser vi på utviklingen i Vest-Agder som helhet fra januar til august, i forhold til samme periode i fjor, gikk arbeidsledigheten ned med 210 personer, eller 8 pst. Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (14,6 mot 9,3 pst.). På den annen side er det relativt få som jobber i forretningsmessig tjenesteyting (7,6 pst. mot 9,6 pst. for hele landet). Den sterke eksportbaserte industrien på Sørlandet er grunnen til at Vest-Agder fremdeles er det fylket med høyest eksport av bearbeidede varer. Hvis en ser på vareeksporten totalt, dvs. inkludert råvarer, brenselsstoffer og matvarer (inkl. fisk), er Vest-Agder landets fjerde største eksportfylke. Vest-Agder er en gründerregion. Med unntak av Oslo finnes det ikke noe annet fylke med så mange nyregistrerte foretak i forhold til befolkningstallet. I 2010 ble nye foretak registrert i Vest-Agder, en økning på nesten 16 pst. sammenlignet med i fjor. Til sammen fantes det ved utgangen av registrerte foretak i Vest-Agder. Målrettet levekårs- og folkehelsearbeid Vest-Agder har betydelige utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår, og dette er viktige tema i det regionale strategi- og utviklingsarbeidet. Ny lov om folkehelsearbeid er vedtatt og trer i kraft 1. januar Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Regionplan Agder 2020 og Felles plan folkehelse og levekår i Agder underbygger innholdet i den nye loven. Hovedmål mot 2013 er å gjøre folkehelse og levekår til et politisk satsingsområde gjennom god planforankring, lokal mobilisering og målrettet innsats. På grunn av metodiske svakheter har Statistisk sentralbyrå fra og med 2009 sluttet å publisere sin levekårsindeks. Vest-Agder fylkeskommune har i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune og Agderforskning, utviklet en regional monitor som dekker sentrale innsatsområder i helse- og levekårsarbeidet for Agder. Monitoren indikerer en landsdel i vekst. Dette gir gode muligheter for reduksjon i levekårsutfordringer og bedring i folkehelse. Det er imidlertid behov for tverrfaglige debatter med hensyn til oppvekst, levekår, arbeidsmarked, uføretrygd og likestilling. Det er også behov for bedre nasjonalt statistikkgrunnlag, kombinert med regionale fordypningsanalyser for et målrettet levekårs- og folkehelsearbeid. Vest-Agder fortsatt relativt lite likestilt Tall fra Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks 2010 og Likestillingsmonitoren fra Senter for likestilling befester stort sett bildet av Vest- Agder som lite likestilt. Likestillingsindeksen deler landets kommuner i grupper etter hvor likestilte de er, det vil si hvor stor eller liten forskjell det er mellom kvinner og menn i kommunen på en rekke områder, blant annet barnehagedekning og kjønnsforskjeller i arbeid, inntekt og politisk deltakelse. En gjennomgang av Agder-regionen i likestillingsmonitoren gir følgende oppsummering: Regionen kommer dårligst ut der det handler om kvinners og menns lokale tilpasninger. Det vil særlig si når vi måler deltakelsen i arbeidsstyrken, fordelingen av inntekt, bruken av deltidsarbeid og andelen av kvinnelige ledere. Lav er også Agder-kommunenes utslag på indikatoren for uttak av fedrepermisjon og sammensetningen av Vest-Agder fylkeskommune 16

18 kommunestyrene, mens det er mindre utslag på indikatoren som måler utdanningsforskjeller. Agder-kommunene gjør det bedre der det handler om struktur; dvs. kjønnsbalanse i næringene, i offentlig og privat sektor og i utdanningsprogrammene. Agder skårer mindre bra på den strukturelt orienterte indikatoren som går på barnehagedekning. Her er imidlertid forskjellene mellom regionene blitt stadig mindre. Et illustrerende eksempel på forholdet mellom struktur og lokale tilpasninger er Kristiansand, som er eneste kommune på Agder som tilhører firedelen av de mest likestilte kommunene i landet, men som samtidig tilhører firedelen med minst likestilling i forhold til kvinners inntekter. Målt statistisk er likevel Agder en mer likestilt landsdel i 2010 enn Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Flere tar universitets- og høgskoleutdanning Tabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en tydelig økning i andelen av befolkningen som har opp til fire års universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning. Samtidig er andelen med lengre universitetsutdanning blitt lavere fra 2009 til 2010, og andelen av befolkningen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har økt. Dermed ligger Vest- Agder fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder utdanningsnivå. Utfordringene i forhold til likestilling på Agder har mobilisert til flere tiltak. Et av tiltakene er prosjektet Fritt valg 10- årssatsingen for likestilling på Sørlandet, som drives av de to fylkeskommunene. Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år) Vest-Agder Norge Grunnskolenivå Videregående skole Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang* Kilde: SSB *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning ,5 29,0 29,8 29,4 46,7 43,6 42,9 42,7 20,2 24,2 20,8 21,1 4,6 3,2 6,5 6,7 Et attraktivt universitets- og høgskolemiljø Vest-Agder har fire utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUT-akkrediterte; i tillegg til Universitetet i Agder, er det de tre private høyskolene BI Kristiansand, Ansgar teologiske høgskole og Mediehøgskolen Gimlekollen, som alle sammen er lokalisert i Kristiansand. Universitetet i Agder er den største av institusjonene. Høsten 2010 var det studenter ved UiA i Kristiansand. I tillegg holder over studenter til på UiA Campus Grimstad. Dermed har studenttallet på UiA økt med nesten 40 pst. siden Universitetet tiltrekker seg flere og flere studenter fra andre deler av landet og fra utlandet. Andel nye studenter ved UiA som ikke kommer fra Agderfylkene har økt fra 29 pst. i 2001 til 41 pst. i UiA tilbyr i dag mer enn 40 bachelorstudier og 30 masterstudier, pluss ni PhD-utdanninger innenfor et bredt fagfelt, fra informasjons- og kommunikasjonsteknologi og mekatronikk, til litteraturvitenskap og utøvende rytmisk musikk. Vest-Agder fylkeskommune 17

19 BI Kristiansand hadde høsten 2010 ca. 350 studenter, Ansgar teologiske høgskole rundt 190, og Mediehøgskolen Gimlekollen ca. 150 studenter. UiA og BI er også viktige aktører i forhold til etter- og videreutdanningstilbud til næringslivet på Agder. I tillegg er både Universitetet og de private høyskolene viktige arbeidsgivere i regionen, og hadde til sammen anslagsvis ansatte i Økt fokus på forskning og utvikling Agder kommer i flere sammenhenger lavt ut på forsknings- og utviklingsstatistikker (FoU). Midler brukt til forskning og utvikling per innbygger i begge Agderfylkene til sammen, er bare halvparten av landsgjennomsnittet. Et kjennetegn for Agder er at størsteparten av FoU utføres av næringslivet, med 70 pst. av ugiftene (landsgj.: 24,5 pst.). Universitetsog høyskolesektoren står for 17,5 pst. (landsgj.: 32 pst.), og instituttssektoren for 12,5 pst. (landsgj.: 24,5 pst.). Flere bedrifter på Agder har den senere tid økt fokuset på FoU, ansatt egne FoUansvarlige og opprettet egne FoUavdelinger. Det har i tillegg blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia når det gjelder forskning og utvikling. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Regionale forskningsfond skal støtte denne utviklingen for på den måten å bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Pendling øker sterkt på Agder I forbindelse med forvaltningsreformen overtok fylkeskommunene fra 1. januar 2010 ansvaret for store deler av riksveiene. Det førte til at det fylkeskommunale veinettet i Vest-Agder økte fra til km (ca. 52 pst. av det totale offentlige veinettet i fylket). Den siste utgaven av Statens vegvesens veitrafikkindeks viser at veitrafikken i Vest- Agder fortsatt går ned. Mellom januar og juli 2011 var det 0,3 pst. færre kjøretøy som passerte de 12 tellepunktene i fylket enn i samme periode i fjor. Åpningen av den nye firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009, har bidratt til en kraftig økning i pendlingen mellom Vest- og Aust-Agder. Mens pendlingen fra Aust-Agder økte med 6,4 pst. i 2010, steg pendlingen til nabofylket med hele 19,2 pst. Absolutt sett var økningen nesten helt lik på ca. 290 personer i begge retninger. De største forandringene ser vi naturlig nok på aksen Kristiansand-Lillesand- Grimstad-Arendal. Disse tallene viser at den nye veien har stor betydning for det regionale bo- og arbeidsmarkedet, ettersom den har redusert reisetiden mellom viktige byer på Agder betydelig. Når det gjelder trafikkulykker ser vi en positiv utvikling. Mellom januar og august 2011 ble antallet drepte personer på veier i Vest- Agder halvert fra seks til tre personer i forhold til samme periode i fjor. Store utfordringer for jernbanen Tall fra NSB for første tertial 2011 viser at passasjertrafikken på strekningen Kristiansand-Oslo økte med tre pst., mens regiontogene mellom Kristiansand og Stavanger hadde uendret antall passasjerer sammenlignet med året før. Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger har tydelige utfordringer når det gjelder punktligheten. Mens punktligheten for langdistansetog på hele strekningen var på 90 pst. i 2005, har den gått ned kontinuerlig og var på bare 77 pst. i Sørlandsbanen var dermed den banen med lavest punktlighetsgrad av alle strekninger i Norge. En annen utfordring er utvikling i reisetid. For persontog var reisetiden mellom Oslo og Stavanger kortest i 2005 med 7,34 timer. I 2009 var den økt til 7,49 timer. Reisetiden for godstog har også økt de seneste årene, og var på 8,23 timer i Disse tallene viser at det er investeringsbehov for Sørlandsbanen hvis den skal være et konkurransedyktig skyssmiddel fremover. Vest-Agder fylkeskommune 18

20 Positiv passasjerutvikling i kollektivtrafikken Passasjerutviklingen i kollektivtrafikken i Vest-Agder viser fortsatt en positiv utvikling. I 2010 reiste 11,4 mill. passasjerer med buss. Dette er en økning på 1,4 pst. og ny rekord. I motsetning til den positive utviklingen på fylkesnivå er passasjertallene i kristiansandsregionen på vei ned: I 2010 reiste 8,8 mill. passasjerer med buss i byområdet Kristiansand (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen). Dette var en nedgang på 4,5 pst. i forhold til rekordåret 2009 og laveste passasjertall siden Til tross for dette, er innbyggerne i kristiansandsregionen ivrige brukere av bussen. Bare byområdene Oslo, Trondheim og Bergen har flere bussreiser per innbygger. Negativ utvikling for Kjevik i ferd med å snu Antallet passasjerer til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik har gått ned i 2010 sammenlignet med året før. Kjevik følger dermed ikke fremgangen til de fleste andre store flyplassene her i landet. Nesten passasjerer reiste til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik i Dette tilsvarer en nedgang på 0,7 pst. I gjennomsnitt har Avinors flyplasser i Norge hatt en passasjervekst på litt over fire pst. i Den negative utviklingen for Kjevik skyldes i hovedsak færre passasjerer på charterfly til og fra utlandet, men også en nedgang i antall passasjerer på innlandsruteflyging. I 2011 ser utviklingen derimot ut til å ha snudd, og frem til august var det en kraftig økning, både når det gjelder flypassasjerer innenlands (+14,4 pst.) og utenlands (+ 15,6 pst.), sammenlignet med samme periode i fjor. Kristiansand havn igjen landets nest største ferjeknutepunkt I 2010 har Kristiansand havn gått forbi Sandefjord og igjen tatt rollen som landets nest største ferjeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Dette skyldes en passasjerøkning på hele 10,4 pst., som er et direkte resultat av at selskapet Fjord Line startet opp ruten til Hirtshals i 2010, i tillegg til Color Lines helårsrute. Alle de fem havnene i Vest-Agder hadde en positiv utvikling i godstrafikken i Godsmengden i fylkets havner økte med over 13,4 pst., og det var Kvinesdal havn som bidro mest til den positive utviklingen. Flere syklister Pålitelig statistikk på sykkeltrafikk er vanskelig å få tak i. Ifølge målinger på to tellepunkter i Kristiansand har sykkeltrafikken i fylkeshovedstaden økt med 9,5 pst. i Reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2009 viser også at syklingen i Kristiansand øker. Sykkelandelen økte fra sju til ni pst. mellom 2005 og Undersøkelser fra SINTEF og TØI viser økt sykkelbruk mellom 2006 og 2010, også for Mandal. Areal- og transportutvalget vedtok en sykkelhandlingsplan for kristiansandsregionen i mai Denne har som mål å doble sykkelandelen innen 2020, slik at 11 pst. av alle reiser blir gjort på sykkel. På vei mot den digitale allemannsretten Andelen husholdninger som har tilgang til internett via bredbånd har steget raskt de seneste årene. For fem år siden hadde 58 pst. av husholdningene i Agder og Rogaland bredbånd, mens andelen i 2010 var på 81 pst. Kultur: Opplevelser for livet Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kulturog idrettsliv, basert på både frivillig sektor, profesjonelle institusjoner og andre utøvende miljøer. Viktige kulturelle kompetansesentre er Agder kunstnersenter med sitt nettverk av mer enn 200 profesjonelle billedkunstnere og kunsthåndverkere, og SØRF Kompetansesenter for rytmisk musikk. Landsdelen er også kjent for sine mange festivaler og er en viktig reisedestinasjon for både nordmenn og utlendinger. Et synlig tegn på kultursatsingen på Sørlandet, er nye kulturbygg med spennende arkitektur i mange kommuner. Vest-Agder fylkeskommune 19

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Utviklingstrekk i Vest-Agder

Utviklingstrekk i Vest-Agder Utviklingstrekk i Vest-Agder I det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2013-2016 Dette hefte er inndelt slik DEL 1: ØKONOMIPLAN 2013-2016 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2013 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2013 67 Økonomiplan 2013-2016 DEL I:

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2011-2014 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2011 2014 1 Del II Årsbudsjett 2011 48 Del III Fordelt årsbudsjett 2011 54 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2011-2014 Økonomiplan

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2014-2017 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 52 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 60 Økonomiplan

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1

Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder fylkeskommune 1 Økonomiplan 2014-2017 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 66 Økonomiplan 2014-2017 DEL I:

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 Arkivsak-dok. 15/05256-41 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 ÅRSBUDSJETT 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018

Vest-Agder fylkeskommune. Økonomiplan 2015-2018 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2015 66 Økonomiplan

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Vest-Agder fylkeskommune 1 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2018 Økonomiplan 2015-2018 Dette hefte er inndelt slik DEL I: ØKONOMIPLAN 2015-2018 1 DEL II: ÅRSBUDSJETT 2015 55 DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Trond Nerdal Fylkesrådmann 31. oktober 2011 FT-vedtak sak 40/11 Arbeidet med økonomiplan 2012-2015 skal baseres på følgende premisser : 1. Det er et mål for Rogaland

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Dette hefte er inndelt slik

Dette hefte er inndelt slik Økonomiplan 2010-2013 Dette hefte er inndelt slik Del I Økonomiplan 2010 2013 1 Del II Årsbudsjett 2010 53 Del III Fordelt årsbudsjett 2010 69 Vest-Agder fylkeskommune Økonomiplan 2010-2013 Økonomiplan

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2013 2016 ÅRSBUDSJETT 2013

ØKONOMIPLAN 2013 2016 ÅRSBUDSJETT 2013 1 ÅRSBUDSJETT 2013 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Kommunestyre INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Kommunens rammebetingelser... 5 a) Befolkningsutvikling...

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer