Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Faste vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl 1500.

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Faste vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 83/12 PS 84/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen, 2011/12 Invitasjon til deltakelse i intensjonsavtale for etablering av et utviklingsselskap for Nye Sveberg i Malvik kommune 2012/ /3355 Mulig ettersendelse av sak om døgnplasser øyeblikkelig hjelp. Målsetting om presentasjon av Handlingsplan med økonomiplan på møtet. Mulig andre saker. Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Saksframlegg Arkivnr. A20 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 24/ Kommunestyret 83/ Saksbehandler: Gunn Bergmann Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen, 2011/12 Dokumenter i saken: 1 X Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen, 2011/12, hefte 2 S Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen, 2011/12 Vedlegg 1 Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen, 2011/12, hefte Saksopplysninger Bakgrunn: Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2011/12 er utarbeidet på bakgrunn av krav fastsatt i opplæringsloven Skoleeier er forpliktet til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at skolene følger gjeldende regelverk og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, kunne påpeke eventuelle regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det også utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa, med fokus på læringsresultater og læringsmiljø. Midtre Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved skolene, og danner grunnlag for rapporteringen til politisk ledelse. Alle resultatdata gjelder skoleåret 2011/12, og telledato for nøkkeltall er Dokumentet vil også være utgangspunkt for dialog mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen og innad i enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål og når dem i stadig større grad. Side6

7 Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn i rapporten relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitetsstandarden lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring, læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I perioden 2008 til 2011 er særlig tre områder fra Kvalitetsstandarden vektlagt: Ledelse, fysisk miljø og organisering av opplæringen. I tillegg vektlegger skolene og oppvekstutvalget hvert år kvalitetsområder knyttet til kjernevirksomheten i den enkelte enhet, slik som opplæring og organisering av opplæring. Mål knyttet til disse områdene er vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan for det enkelte år, og er uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen. Mål og hensikt med rapporten: Tilstandsrapporten som er utarbeidet for skoleåret 2011/12 er den første som legges fram, og et omfattende dokument. Det skal lages en tilsvarende rapport for hvert år. De områdene som er presentert i denne rapporten vil kunne suppleres med nye områder, og områder kan tas ut, avhengig av hva som er aktuelt å belyse det enkelte år. Det må vurderes om hele rapporten skal legges fram til politisk behandling hvert år, eller om bare utvalgte områder skal behandles. Det viktigste er at rapporten blir et utgangspunkt for dialog mellom pedagoger og skoleadministrasjon om tiltaksområder og mål når det gjelder utviklingsarbeidet i skolen. Vurdering: Elevenes læringsutbytte Nasjonale prøver er avholdt fra og med skoleåret 2007/08 for 5. og 8. trinn i lesing, regning og lesing på engelsk. Det foreligger prøveresultater for 9.trinn fra 2010/11 og 2011/12. Prøvetidspunktet er hvert år i september og oktober, og alle landets elever gjennomfører prøven for sitt trinn. Det foreligger nå prøveresultater for to årskull som har gjennomført prøvene både i 5.og 8.trinn. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere elevenes læringsresultater over tid. Elevene i Midtre Gauldal oppnår resultater noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Når vi ser på resultater for jenter og gutter hver for seg, oppnår jentene resultater over fylkes- og landsgjennomsnittet i alle fag og guttene under. Denne forskjellen finnes i hele landet. Mer spesielt er at det er flere elever i Midtre Gauldal enn i landet for øvrig som ligger på det laveste mestringsnivået (nivå 1) i fagene. I 2009 ble det igangsatt spesielle tiltak for å øke lesemestringen for alle elevene. Det ble innført obligatoriske kommunale kartleggingsprøver for lesing i 1. til 4.trinn, og lærernettverk for lesing ble opprettet. Alle skolene tok i bruk verktøyet Leseutviklingsskjema (LUS,) og lesetrening heime fikk sterkere fokus. PP-tjenesten har prioritert veiledning og oppfølging av lærerne og lærernettverkene. Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2011/12 viser god effekt av tiltakene for økt lesemestring. Langt færre elever får resultater innenfor nivå 1. Resultatene viser at de samme elevene som har fått forbedret lesemestring, fortsatt sliter med å oppnå tilstrekkelige ferdigheter i regning og lesing på engelsk fram til 5.trinn. Side7

8 Det blir derfor svært viktig å komme i gang med tiltak på disse områdene, samtidig som skolene fortsetter tiltakene for lesing. Tidlig innsats og fokus på overgangene Tiltak for at elevene skal nå høyere nivå i basisferdighetene lesing og regning inngår i begrepet tidlig innsats. Tidlig innsats i Midtre Gauldalskolen er også tiltak for å bedre elevenes læringsmiljø i småskolen, og å gjøre overgangen mellom barnehage og skole lettere. Et tidlig fokus på språkferdigheter og atferdsproblemer hos barnehagebarna, og tett samarbeid mellom skole og PP-tjeneste om tiltak for barn som trenger spesiell hjelp, har stor effekt for det enkelte barn og for læringsmiljøet i skolen senere. Førskolelærere og lærere samarbeider om å utarbeide progresjonsplaner for 4 til 8 åringene i lesing og regning. Et annet tiltak er at PP-tjenestens psykolog veileder førstetrinnslærerne i arbeidet med å etablere gode læringsmiljø i klassene. Rektorene prioriterer de laveste klassetrinnene ressursmessig, slik at voksentettheten blir større der. Når vi sammenligner mestringsnivået ved nasjonale prøver for 5.trinn i 2007/08 og 2008/09 med resultatene for 8.trinn i 2010/11 og 2011/12, så ser vi at disse to årskullene oppnår dårligere resultater ved starten av ungdomsskolen enn de hadde i 5.trinn. Dette viser at det også er utfordringer knyttet til overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Et aktuelt tiltak er å etablere faste samarbeidsgrupper for lærere på mellom og ungdomstrinn, slik at de kan få kunnskap om læreplaner, metodevalg og vurderingsformer, og bli kjent med læringsmiljøet på de to hovedtrinnene. Resultatene for 9.trinn både i 2010 og 2011 viser at de to første årskullene som har gjennomført nasjonale prøver, henter inn igjen nivået sitt fra 5.trinn på dette klassetrinnet. I ungdomsskolen deltar elever som har utilstrekkelige basisferdigeter i den landsomfattende satsingen Ny Giv. Det siste halvåret i 10.trinn arbeides det intensivt i små grupper med å forbedre lese - og regneferdigheten hos elevene med lavest mestringsnivå. Denne satsingen skal bedre gjennomføringsgraden i videregående skole. Elevenes læringsmiljø Læringsmiljø handler om hvordan elevene trives med hverandre og med lærerne, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for at den enkelte eleven skal få best mulig læringsutbytte. Resultatene av Elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn gir et bilde av læringsmiljøet i Midtre Gauldalskolen. Resultatet av undersøkelsene viser at elevenes trivsel er som gjennomsnittet i fylket og landet ellers, både med hverandre og med lærerne. Andelen elever som oppgir at de blir mobbet på skolen er tilnærmet lik gjennomsnittet for fylket og landet. Det er likevel enkelte elever, særlig gutter, som sliter med læringsmiljøet også i våre skoler. Skolene har lyktes med å hjelpe enkeltelever gjennom å trene på ferdigheter i kommunikasjon og problemløsning i faste grupper en time hver uke. PP-tjenestens psykolog har veiledet lærere som har ansvar for å lede disse gruppene. Det er opprettet slike grupper ved de tre største skolene. Når det gjelder elevenes oppfatning av i hvilken grad de opplever mestring, får tilstrekkelig faglig utfordring og veiledning fra læreren, viser undersøkelsen at Midtre Gauldal får dårligere resultat enn gjennomsnittet for fylket og landet. Dette er resultater som har holdt seg stabile over tid, men med en svak forbedring i siste års undersøkelse. Det nasjonale programmet Vurdering for læring, som skolene har deltatt i fra 2010 til 2012, skal videreføres. Programmet handler om Side8

9 hvordan læreren skal veilede og gi råd om hvilke mål eleven skal sette seg for å oppnå økt utbytte og mestring i det daglige arbeidet med fagene. Lærerne starter denne høsten implementering av LP-modellen. Modellen er et verktøy som skal hjelpe personalet til å forbedre læringsmiljøet gjennom samarbeid og pedagogisk analyse. Med systematisk arbeid to timer hver annen uke i tre år, skal lærergruppene hjelpe hverandre til å forbedre egen atferd som klasseledere og som ansvarlige for læringsmiljøet til elevene. Modellen bygger på resultatene fra nyere skoleforskning om lærerens rolle og læringsmiljø, som viser seg å være de to faktorene som har størst betydning for elevens læringsutbytte. Spesialundervisning Senere års forskning viser at spesialundervisningen i vårt land ikke gir resultater som står i forhold til de ressursene som brukes. Spesialundervisningen starter for sent i skoleløpet, og er ikke intensiv nok i starten. (Stortingsmelding /07: -og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.) Også i Midtre Gauldalskolen har antallet elever med vedtak om spesialundervisning økt i siste del av mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Fra skoleåret 2010/11 har skoleeier, rektorene og PP-tjenesten arbeidet med å øke innsatsen og kanalisere ressursene til småskoletrinnet. Det prøves ut alternative tiltak som erstatter spesialundervisning for de elevene som ble tilrådd fra to til fire uketimer. Spesialundervisning for denne gruppen, som har moderate eller små vansker, har vist seg å gi spesielt liten effekt. Elever med sosio-emosjonelle vansker kan oppnå bedre resultater med andre typer hjelpetiltak enn spesialundervisning. (Jfr. Grupper som trenes i kommunikasjon og problemløsning.) Skolene prøver også ut tiltak for læring av basisferdigheter gjennom praktisk tilnærming. Gruppetilbud med verkstedarbeid på Korsen er et slikt tiltak. For elevene med spesielt store spesialundervisningsbehov er det etablert et felles kommunalt tilbud to dager pr. uke. Dette gjelder elever som har lite utbytte av opplæring i klassen. Konklusjon Reduksjonen i antall elever med spesialundervisning er markant i perioden Tiltakene som erstatter slik opplæring har vakt interesse hos Fylkesmannen og i andre kommuner. Resultatene fra nasjonal prøve i lesing for 5.trinn i 2011 viser større grad av lesemestring enn tidligere år. Disse to forhold er de tydeligste og mest positive resultatene av skolenes utviklingsarbeid. Midtre Gauldalskolen har fortsatt mange og store utfordringer å arbeide videre med. I de nærmeste årene er hovedutfordringen å gjennomføre tiltak som forbedrer resultatene i regning og lesing på engelsk for 5.trinn. Rådmannens innstilling: Skolevurdering og tilstandsrapport 2011/12 tas til orientering. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Tilleggsforslag fra et enstemmig OK-utvalg: Side9

10 Utvalget ber skolene spesielt rette oppmerksomheten mot hjemmets betydning for elevenes læringsutbytte. Det forventes at resultater fra nyere forskning på dette området benyttes. Utvalget ber om at det iverksettes tiltak ved alle skolene som bidrar til at antallet elever på det lavest mestringsnivået i basisfagene halveres. Det gis en tilbakemelding om iverksatte tiltak i neste års tilstandsrapport. Rådmannens forslag med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak Skolevurdering og tilstandsrapport 2011/12 tas til orientering. Utvalget ber skolene spesielt rette oppmerksomheten mot hjemmets betydning for elevenes læringsutbytte. Det forventes at resultater fra nyere forskning på dette området benyttes. Utvalget ber om at det iverksettes tiltak ved alle skolene som bidrar til at antallet elever på det lavest mestringsnivået i basisfagene halveres. Det gis en tilbakemelding om iverksatte tiltak i neste års tilstandsrapport. Side10

11 Forord Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2011/12 er utarbeidet på bakgrunn av krav fastsatt i opplæringsloven Skoleeier er forpliktet til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at skolene følger gjeldende regelverk og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, kunne påpeke eventuelle regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det også utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa, med fokus på læringsresultater og læringsmiljø. Midtre Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved skolene, og danner grunnlag for rapporteringen til politisk ledelse. Alle resultatdata gjelder skoleåret 2011/12, og telledato for nøkkeltall er Dokumentet vil også være utgangspunkt for dialog mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen og innad i enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål og når dem i stadig større grad. Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitetsstandarden lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring, læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I perioden 2008 til 2011 er særlig tre områder fra Kvalitetsstandarden vektlagt: Ledelse, fysisk miljø og organisering av opplæringen. I tillegg vektlegger skolene og oppvekstutvalget hvert år kvalitetsområder knyttet til kjernevirksomheten i den enkelte enhet, slik som opplæring og organisering av opplæring. Mål knyttet til disse områdene er vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan for det enkelte år, og er uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen. Støren, 6. september 2012 Bodil Brå Alsvik, assisterende rådmann Midtre-Gauldalskolens visjon: Med røtter til å vokse og vinger til å fly 1 Side11

12 1. Organisering av opplæringen (opplæringslovens kap. 8) 1.1 Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Organisering av elevene i grupper Fag- og timefordeling Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen (opplæringslovens kap. 9) 2.1 Ledelse Fysisk miljø IKT-satsing Tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning (opplæringslovens kap. 1 og 5) 3.1 Tilpasset opplæring Spesialundervisning Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. 4.trinn Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/grunnskole, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole Psykososialt miljø og læringsmiljø (opplæringslovens kap. 9A) 4.1 Uønskede hendelser Læringsmiljø Mobbing i skolene Elevfravær Hjem/skolesamarbeid (opplæringslovens kap. 11) 5.1 Rådsorganene Utviklingssamtaler og foreldremøter Møtet med skolen og lærerne Skolens personale (opplæringslovens kap. 10) 6.1 Ansatte Tilsetting: Intervju og prøvetid Arbeidsmiljø og sykefravær Medarbeidersamtaler og medvirkning Læringsutbytte og pedagogisk innhold (forskrift til opplæringsloven, kap 3) 7.1 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Kommunale kartleggingsprøver Sluttvurdering, grunnskolepoeng etter 10.trinn Gjennomføring, overgang fra grunnskole til videregående skole Nasjonal satsing: Vurdering for læring Kommunale satsingsområder Side12

13 8. Skolefritidsordningen (opplæringsloven 13-7) Organisering av opplæringen Ettersom kommunen rapporterte lav lærertetthet og store klasser i enkelte skoler for et par år siden, har ressursfordelingsmodell, gruppestørrelser og lærertetthet hatt sterkt fokus. 1.1 Lærertetthet Nasjonale krav: Kap.8 i opplæringsloven, merknader nr. 126 til 8-2. Kvalitetsstandarden om lærertetthet: Skolen er organisert på en måte som gjør det mulig å tilpasse opplæringen til den enkeltes forutsetninger og behov. Elever får utfordringer, støtte og hjelp når de trenger det. Skalaforklaring: Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Status/tilstand Fra GSI for skoleåret 2011/12: Indikator og nøkkeltall Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Lærertetthet 1.-7.trinn: 11,6 13,5 12,9 Lærertetthet trinn 16,9 14,7 14,4 Lærertetthet i ordinær 16,7 16,9 16,9 undervisning 2010/ /12 Budal skole 9,5 9,1 Singsås skole 12,8 11,1 Soknedal skole 8,3 10,3 Støren barneskole 13,6 13,9 Støren ungdomsskole 18,1 16,9 Hvordan vurderer rektor lærertettheten for 2011/12? Rapport og vurdering Singsås og Budalsrektorene rapporterer at den kommunale fordelingsmodellen er slik at fådelte skoler kommer dårlig ut. Budal fikk i ekstra midler til gruppedeling i basisfag i Støren barneskole har hatt store spesialundervisningsbehov, og den individuelle retten sluker 3 Side13

14 ressurser som ellers kunne vært brukt til deling av klasser i basisfag. Ved Støren ungdomsskole er lærertettheten lav sammenlignet med fylket og landet for øvrig. Alle skolene melder om at gjesteelevsrefusjonene bidrar til at lærertettheten økes. Refusjonen er spesielt høy ved Soknedal skole, og fører til at indikatoren for lærertetthet gir et skjevt bilde av skolens egentlige ressurssituasjon. Rektorene i fådeltskolene har som mål å kunne fulldele i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Rektor ved Støren barneskole rapporterer at spesialundervisning vil organiseres på tvers av klassetrinn i større grad enn før. Skolen har etter drøftinger med PPT meldt færre behov for spesialundervisning, og vil gi elevene tilpasset ordinær undervisning under veiledning fra personale fra PPT. Ungdomsskolens rektor har som mål å kunne øke lærertettheten fra 17 til 15 elever pr. lærer i snitt. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens Antall elever og lærerårsverk Nasjonale krav: Som over Kvalitetsstandarden: Som over Indikatoren for elevtall opplyser om skolebarn som er registrert ved skolene per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne som får grunnskoleopplæring. Indikatoren for antall lærere gjelder årsverk for undervisningspersonalet. Status/tilstand: fra GSI for skoleåret 2011/12. Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Talet på skolar Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon Talet på lærarar Midtre Gauldal kommune, Grunnskole, Elevar, lærarar, skolar Hvordan vurderer rektor utviklingen i lærertetthet ved skolen? Rapport og vurdering Rektorene i fådelte skoler ønsker endringer i fordelingsmodellen. Alle rapporterer at de synes utviklingen går rett veg. Særlig er det tilfredsstillende at mottaksklassen på Støren kunne 4 Side14

15 etableres. Rektor i Soknedal rapporterer at spesielt mange gjesteelever fører til at lærertettheten blir forsvarlig. Budal skole vil bestrebe seg på å organisere smartere. Rektor på Støren barneskole har som mål å øke lærertettheten i småtrinnet slik at alle elever er funksjonelle lesere etter 2. skoleår. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens Organisering av elevene i grupper/klasser Nasjonale krav Opplæringslovens 8-2 Kommunale kvalitetskrav: Hver skole skal ha skriftlige retningslinjer for organiseringen i henhold til kravene i opplæringsloven. Enhver gruppe skal settes sammen i tråd med fastlagte rutiner ift følgende områder: Gruppestørrelse, sosial tilhørighet, faglig nivå, kjønn, etnisitet og enkeltelevens behov for tilpasset opplæring Status/tilstand: A. Hvilke skriftlige rutiner har skolene etablert, og hvor er de publisert? B. Hvordan sikrer rektor at personalet kjenner lovkravene? C. Hvordan sikrer rektor informasjon til foresatte og rådsorganer? D. På hvilken måte blir kravet om gruppetilhørighet for elever med spesialundervisning ivaretatt? E. Hvordan dokumenteres det at rutinene blir fulgt? Rapport og vurdering A. Skolene har skriftlige rutiner (kjønn, etnisitet og læreforutsetninger blandes i klassene). B. Rutinene finnes i HMS-perm som revideres jevnlig. Alle ansatte ved flere skoler har egen perm som gjennomgås i plenum ved skoleårets start. C. Foresatte får informasjonshefte ved skolestart i 1. trinn. Alle rådsmedlemmer (FAU) får heftet. Overgangsplaner, fra barnetrinn til ungdomstrinn, blir informert om i foreldremøter. D. Skolene tilstreber at mest mulig av spesialundervisningen skal gis i klasse. E. Dokumentasjon finnes i: Klasselistene, HMS-perm, møtereferater og informasjonshefte til foresatte. Skolene vil gjennomføre årlige gjennomganger for foresatte og rådsorganene. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens Side15

16 1.4 Fag- og timefordeling Nasjonale krav Opplæringsloven Læreplanen Kunnskapsløftet, 2006, om fag- og timefordeling Kommunale krav Kvalitetsstandarden: Opplæringen planlegges på grunnlag av elevenes forutsetninger og behov, og etter læreplanens innhold. Midtre Gauldalskolens fag- og timefordeling følger minstekravet (som ordinær fag-og timefordeling). Ordinær* fag- og timefordeling i grunnskolen i Midtre Gauldal Årstimer som 60 min.enheter Fag årstrinn årstrinn Sum grunnskole Sum RLE Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk/språklig fordypning Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Elevrådsarbeid Utdanningsvalg Fleksibel time Fysisk aktivitet *Skoleeier har lov til å tilpasse fag- og timefordelingsplanen til lokale forhold, både gjennom tilleggstimer til fag/emner og gjennom endringer i inntil 25 % av timerammen. Status/tilstand: På hvilken måte holder rektor oversikt over at elevene får den vedtatte fag-og timefordelingen? Rapport og vurdering Ledelsen ved skolene har ansvar for at den vedtatte fag og timefordeling blir fulgt. Planen blir utdelt til lærerne ved skoleårets start. Timeplanene gir rektor oversikt, og i fådeltskolene er det i tillegg planer for rullering mellom trinn i fag. 6 Side16

17 Støren barneskole tilstreber en dynamisk timeplan som skal være til det beste for elevenes læringsutbytte. Lærerne oppfordres til å undervise i temaer og bolker der det er formålstjenlig. 1. Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen 2.1 Ledelse Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-1 Kvalitetsstandarden om ledelse: Lederne er mål - og resultatorienterte, bruker økonomiske ressurser på en målrettet og effektiv måte, har evne til å motivere medarbeiderne, har evne til samarbeid og samspill, har evne til endring og nytenkning, delegerer oppgaver og myndighet. Kommunalt krav: Lederne har møteplikt i rådmannens enhetsledermøte og i skolenettverket. Det gjennomføres dialogmøter mellom rådmannen og enhetene, og ledersamtaler mellom rådmannen og enhetslederne. Status og tilstand (Fylles ut av rådmannen) Ledere og mellomledere deltar i lederutviklingsprogrammet Relasjonsledelse, finansiert ved hjelp av skjønnsmidler.. I skoleledernettverket har det vært læringsfokus på innføring av intervju før ansettelse, og målrettet og systematisk bruk av prøvetid. Rapport og vurdering Skjer gjennom ledersamtalen/utviklingssamtalen med rådmannen og den enkelte enhetsleder, og gjennom det løpende arbeidet i skoleledernettverket, som har møter hver måned. : Rådmannen vil ha økt fokus på pedagogisk ledelse. 2.2 Fysisk miljø Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-5 Kvalitetsstandarden om fysisk miljø: Enheten oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet, renholdet er tilfredsstillende, det arbeides systematisk for at bygg og rom tilpasses varierte pedagogiske aktiviteter, elever og ansatte har tilgang på det utstyret som planverket forutsetter, elevene har trygg skolevei, ute-og innearealer er tilpasset alle typer brukere og er innbydende og utfordrende. Kommunale krav: Midtre Gauldal kommune skal ha godkjente skolebygg. 7 Side17

18 Status og tilstand Alle skolebygg og barnehager er i godkjent stand når Budal skole og barnehage har fullført rehabilitering og tilbygg høsten Formell godkjenning av Singsås skole, Støren ungdomsskole, Soknedal skole og Budal skole og barnehage utføres høsten Trafikksikkerhetsplanene rulleres. En grend i Soknedal fikk slik skyss innvilget i IKT-satsing Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-3: Skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene. (Læreplanen Kunnskapsløftet 06.) Kvalitetsstandarden om utstyr: Elever og ansatte har tilgang på det utstyret som læreplanverket forutsetter. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolens handlingsplan for IKT: Tiltakene i handlingsplan for IKT i skolene gjennomføres. Status/tilstand: Tiltak fra IKT-planen for Midtre Gauldal som er gjennomført: Skoler Infrastruktur Lærerpcer Budal Kablet Alle nettverk har Singsås Trådløst Alle nettverk har Soknedal Trådløst Alle nettverk har Støren Trådløst Alle barneskole (lærerne) og har kablet nettverk Støren ungdomsskole (elever) Trådløst nettverk Alle har Elev-pcer Its`learning Kompetanseutvikling (læringsplattform) Som plan Innført. Følger IKT-planen. Som plan Innført. Følger IKT-planen. 55bærbare Innført. Følger IKT-planen. 93 bærbare Under implementering. Oppstart høsten Følger IKT-planen. 200stasjonære Innført. Følger IKT-planen. Rapport og vurdering Budal har 7 digitale/ interaktive tavler, Singsås 2, Soknedal 11 og Støren barneskole har i 8 Side18

19 alle arealene. Ungdomsskolen har ikke interaktive tavler. Lederne mener Open Office er lite egnet i skolen, og ønsker MS-Officepakke. Særlig problematisk er Open Office i forbindelse med eksamen, nasjonale prøver og sensorarbeid. Støren barneskole skårer under landssnittet for bruk av IKT.(Elevundersøkelsen.) Alle lederne har som mål at kommunens IKT-plan følges opp. Mål for Midtre Gauldalskolen: IKT skal være en naturlig del av læringsarbeidet, og det skal synes i elevenes ukeplaner og gjennom aktiviteten på It`s Learning. 2. Tilpasset opplæring: Ordinær opplæring og spesialundervisning Nasjonale krav: Opplæringsloven kap. 1.1 og 1.3 om ordinær tilpasset undervisning. 5-1 om retten til spesialundervisning, 5-3 om sakkyndig vurdering, 5-4 om saksbehandling, 5-5 om unntak, 5-6 om PPT. Kvalitetsstandarden om tilpasset opplæring og spesialundervisning: Personalet kjenner elevenes forutsetninger og behov. Elevene får utfordringer som er tilpasset deres nivå. Elevene tilbys varierte arbeidsmåter som tar hensyn til at de har ulike læringsstiler. Personalet, elevene og de foresatte evaluerer opplæringen. Skolen har konkrete mål for læringsutbytte. Midtre Gauldalskolens forståelse av begrepet tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring, der eleven utfra evner og forutsetninger søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i et område mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne. (Lindbâck og Strandkleiv, 2010.) Alle elever skal få tilpasset undervisning i form av ordinær undervisning (Læreplan 06 og sentrale kompetansemål), og/eller spesialundervisning (innenfor sentrale kompetansemål, med bare individuelle kompetansemål, eller en kombinasjon av sentrale kompetansemål og individuelle mål.) Kommunale krav: Håndbok for spesialundervisning i Midtre Gauldal, årshjul og rutinebeskrivelser skal følges. (Revidert håndbok for 2011.) Utredningshefte fra arbeidsgruppe for Midtre Gauldalskolen i 2011 om tilpasset opplæring og årshjul for kartlegging er retningsgivende for skolenes arbeid. (Årshjulet for kartlegging er vedlagt.) Status/tilstand: 9 Side19

20 Fra Elevundersøkelsen 2011/12 Skalaforklaring: Skala er 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Indeksene viser i hvilken grad elevene opplever at de får god veiledning og forstår det læreren forklarer. De forteller også noe om i hvor stor grad elevene får vite hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav til arbeidet som blir stilt. For 7.trinn: n For 10.trinn: A. Er det utviklet tradisjon/rutiner for å vurdere og følge opp praksis med tilpasset opplæring i skolen? ( Jfr. Rapport fra arbeidsgruppen for tilpasset opplæring. ) 10 Side20

21 B. Hvor mange periodearbeidsplaner (arbeidsplan/ukeplan) finnes i gjennomsnitt pr. klasse i din skole? C. Vurderes opplæringen av enkeltelever i forhold til disse elevenes faktiske resultater (Jfr.Årshjul for kartlegging.)? D. Er det satt fokus på personalets forståelse for elevens læreforutsetninger og personlighet? E. Har skolen brukt ulike gruppeinndelinger (kurs, klinikk, verksted, stasjonsundervisning) som metode for tilpasset opplæring? F. Har skolen egne målkrav ift klasseledelse? G. Har lærerteamene evaluering av tilpasset opplæring/vurdering for læring som fast post på dagsorden i sine møter? Rapport og vurdering A. Det gjennomføres jevnlig personalmøter og trinnmøter der tilpasset opplæring er tema. PPT er tidvis tilstede, og de veileder lærer/e ift enkeltelever og klasser. Resultatene fra kartleggingsprøver er gjenstand for drøfting mellom rektor og læreren, og i plenumsmøter. B. Skolene rapporterer at det er gjennomsnittlig fra to til fire ulike arbeidsplaner i klassene. C Resultatene fra kartlegginger og nasjonale prøver kommuniseres til elev og foresatt før elevsamtalen og foreldresamtalen. Ut fra disse samtalene blir man enige om tiltak. Gjennom prinsippene i Vurdering for læring øver lærerne seg på å bli bedre i den daglige elevvurderingen som foregår i klassen. D. Relasjonsfokuset (lærerens forståelse for elevens personlighet og forutsetninger): Alle barneskolene har hatt deltakere i Webster Stratton-kurs hvert år, og relasjonsperspektivet er sentralt som tema for veiledning fra PPT. Også Vurdering for læring -programmet har dette fokuset. (Alle lærere har deltatt.) E. Alle skolene bruker ulike organiseringsformer, både i og utenfor klassen, for å tilpasse opplæringen. F. Rektorene kjenner Kvalitetsstandardens målkrav og kommunens stillingsbeskrivelse for lærere. Rektorene rapporterer at de har skoleinterne stillingsbeskrivelser for kontaktlærer, og disse også beskriver krav til klasseledelse. G. Alle rektorene rapporterer at tilpasset opplæring ofte er tema i personalmøter. Alle skolene har hatt lærere på etterutdanningskurs om TP i regi av Gauldalsregionen, og fokuset er blitt sterkere også av den grunn. Rektorene vil satse videre på intensive lese- og regnekurs på alle nivå, språkverksted og praktisk innfallsvinkel til læring (Korsen). Skolene vil også videreføre Vurdering for læring -programmet. Nytt tiltak er innføring av LP-modellen, som er et verktøy for arbeid med læringsmiljø gjennom en pedagogisk analysemodell ved alle skolene. Treårsprogrammet starter høsten Mål: I Midtre Gauldalskolen skal vi se resultater av forbedret tilpasset opplæring ved at tallet 11 Side21

22 på elever med behov for spesialundervisning går ned, og resultatene ved nasjonale prøver og kartleggingsprøver forbedres. 3.1 Spesialundervisning Kommunale mål: Det skal systematisk avholdes møter i Ressursteam (fagpersoner fra Helse/familie og skolene) med fokus på forebyggende tiltak for enkeltelever. Plan for sosial ferdighetslæring utarbeides for barnetrinnet for å systematisere og effektivisere forebygging av atferdsvansker hos elever. Bruk av alternative arenaer skal styrke og tilrettelegge den ordinære opplæringen slik at færrest mulig elever vil trenge spesialundervisning. Gjennom stadig bedre ordinær opplæring skal antallet elever med behov for spesialundervisning reduseres. Status/tilstand: Elever med spesialundervisning i skolene i Midtre Gauldal, utvikling Skoler Trinn Antall elever Elever med Spes.und. Antall elever Antall elever Antall elever Elever med Spes.und. i % Antall elever Elever med Spes.und. Elever med Spes.und. i % Budal , , , , , ,52 Singsås , , , , , ,63 Soknedal , , ,43 Støren , , , , , ,87 MG , , , , , ,68 Norge , , , , ,99 10,35 12 Side22

23 Skoler Trinn Antall elever Antall elever m.spes.und Antall elever m spes.und i % Antall elever Elever med Spes.und. Elever med Spes.und. i % Antall elever Elever med spes.und Elever med spes.und. i % Budal , , ,91 Gj.elever 1 1 Singsås , , ,29 Gj.elever 1 2 Soknedal , , ,23 Gj.elever 6 6 Støren , , ,28 Gj..elever , , ,30 Gj.elever Midtre Gauldal , , ,74 Gj.elever , , ,30 Gj.elever 4 3 Nasjonalt , , , ,26 A. Hvor mange elever har fått opplæring i alternative arenaer, og i hvor mange skoledager dette skoleåret? B. For hvor mange elever er det avholdt møter i Ressursteam siste skoleår? C. Er plan for sosial ferdighetslæring for barnetrinnet utarbeidet, og er den kjent i din skole? D. Hvor mange elever er meldt til leksehjelp etter ny ordning, og hvor mange har leksehjelp gjennom barnevern? E. Hvor mange timer brukes assistent alene i spesialundervisningen? F. Hvor mange samarbeidstimer pr. uke er øremerket (eller timeplanlagt) for lærer/assistent-samarbeid på din skole, og for hvor mange elever med spesialundervisning er det etablert slikt samarbeid? 13 Side23

24 Rapport og vurdering A. Totalt 18 elever har fått deler av sin opplæring på Korsen eller i felles deltilbud. På Korsen har elevene deltatt i fra 6 til 30 dager i løpet av året. Elevene med flest dager har dette prosjektet som del av sin spesial-undervisning. Begge tilbudene bør videreføres. Det er ønskelig at Korsenprosjektet kan utvides med en ukedag, fra to til tre dager. Felles deltilbud er to dager pr. uke felles spesialundervisning, og del av elevenes individuelle opplæringsplan. B. Det er avholdt totalt tre møter i ressursteam. Målet om økt bruk er ikke nådd. To skoler har utarbeidet plan for sosial ferdighet. I to skoler er slik plan under utarbeidelse. Skolene som har ferdig plan evaluerer den årlig. C. 84 elever fikk leksehjelp på skolene etter ny ordning høsthalvåret elever fikk leksehjelp gjennom barnevernet. Totalt var det langt færre elever med leksehjelp i vårhalvåret med unntak for skolestartergruppen. Her ser det ut til å bli en økning utover høsten. D. Ingen av skolene rapporterer at assistent brukes alene i spesialundervisningen. Unntak er assistenter som arbeider med elever med særlig store ressursbehov (multifunksjonshemmede). Disse arbeider under veiledning av en lærer. E. I Singsås, Budal og Soknedal er det lagt ut en time pr. trinn/uke til samarbeid mellom assistent og lærer. Støren barneskole har ikke slike timer. På Støren ungdomssskole ligger det tre samarbeidstimertimer pr.uke i planen. Støren barneskole ønsker å utvide Korsentilbudet for elever i mellomtrinnet fra en til to dager i uka. Rektor i Singsås vil videreføre samme tilbud en dag i uka. Mål for Midtre Gauldalskolen: Vi skal se resultater av forbedret tilpasset opplæring ved at tallet på elever med behov for spesialundervisning går ned, og resultatene ved nasjonale prøver og kartleggingsprøver forbedres. 3.2 Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. til 4. trinn Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-3, andre ledd. Stortingsmelding 16/2006/07: --og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kommunale mål: Den ordinære opplæringen i de første skoleårene skal styrkes for å forebygge behov for spesialundervisning senere i skoleløpet. Status/tilstand: Resultater fra Nasjonale prøver 2011/12 Skalaforklaring: Grafene baserer seg på tall fra resultatene av Nasjonal prøve for 5. trinn i skolene. Indeksene for mestringsnivå 1 viser andel elever som ligger under kritisk grense i lesing og regning. Ønskelig resultat er høye tall på mestringsnivå 2 og 3, og lavest mulig på nivå 1. Tendensen i utviklingen er uttrykk for virkninger av Tidlig innsats -tiltak og utviklingen av tilpasset opplæring på barneskolene. Det må tas høyde for årskullsvariasjoner, særlig i de små skolene. 14 Side24

25 Budal skole Lesing Budal skole Regning 15 Side25

26 Singsås skole Lesing Singsås skole Regning 16 Side26

27 Soknedal skole Lesing Soknedal skole Regning 17 Side27

28 Støren barneskole Lesing Støren barneskole Regning 18 Side28

29 Alle 5.trinnselever i Midtre Gauldal Lesing Alle 5.trinnselever i Midtre Gauldal Regning 19 Side29

30 Hvordan har din skole disponert/prioritert ekstra timetall for trinn? Rapport og vurdering Ved Budal, Singsås og Soknedal skole er 1.klasse styrket med 1 t/u. Ved Støren barneskole er norsk og matematikk styrket med 6,5 timer pr.uke for trinn. Denne skolen har også lagt inn 2,25 t/u til fysisk aktivitet. Ved Støren barneskole skal man samarbeide tettere med foreldre og PPT for å redusere omfanget av spesialundervisning, slik at en større del av skolens ressurser kan bukes til tilpasset opplæring. Mål for Midtre Gauldalskolen: Hver enkelt skole skal ha stadig færre elever som får resultat under kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver, og færre elever på nivå 1 på nasjonale prøver for 5.trinn. 3.3 Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn Status/tilstand: Skole Antall elever påmeldt Budal 15 Singsås 24 Soknedal 9 Støren b. 57 A. Hvordan vurderer rektor antallet som har tatt imot tilbud om leksehjelp, sett i forhold til totalt antall elever i småskoletrinnet? B. Hvor mange lærere gir leksehjelpen? C. Brukes andre enn lærere som leksehjelpere? Rapport og vurdering A. Antallet elever med leksehjelp har gått ned i 1.trinn, med unntak av i Soknedal. Det er generell nedgang i Budal og Singsås etter at det ble innført egenandel på skyss. Ellers påvirkes deltakelsen i leksehjelp av hvorvidt eleven går i SFO. Deltakelse i leksehjelp medfører redusert foreldrebetaling i SFO. B og C. Skolene bruker assistenter som leksehjelpere. (Ingen lærere) Skolene skal undersøke ulike måter å organisere leksehjelp på, og prøve ut noen av dem. 20 Side30

31 3.4 Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/barnetrinn, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole Kommunale mål: 6-åringene i Midtre Gauldal skal oppleve overgangen til skole som enkel og positiv. Elevene skal oppleve en så enhetlig skole som mulig, og de skal være fortrolige med ulikheter og likheter mellom grunnskole og videregående opplæring. Status/tilstand: Rapport og vurdering Det etablert faggrupper av lærere og førskolelærere som skal utvikle felles progresjonsplaner i basisferdigheter for 4-8 åringene. På Støren har 4.klassen ukentlig samarbeid med barnehagen like ved. Fagforum for mellomtrinn/ungdomstrinn er ikke etablert. Overgangsplanene fungerer. En kommunal plan for overgangene skal følges. De foresatte informeres ved at de får en brosjyre som informerer om overgangene. Det skal gjennomføres minst et årlig samarbeidsprosjekt skole-barnehage i alle enheter. I Budal gjennomføres et prosjekt om tilpasning av læringsmiljøet med tanke på helhet og sammenheng, ettersom de har samlokalisering og felles enhetsleder. Det etableres felles fagforum for mellomtrinnslærere og ungdomsskolelærere for utarbeidelse av felles vurderingskriterier i basisferdighetene, og for informasjonsog erfaringsutveksling om elever, læreplaner, læremateriell og metodevalg i de respektive hovedtrinn. Samlokaliseringen av ungdomstrinn og videregående skole i GSK skal gi effekt i form av mer enhetlig elevsyn, læringssyn og vurderingssyn i begge skoleslag, slik at overgangen mellom skoleslagene oppleves mer helhetlig. Prosjekt Effekt er igangsatt. Mål for Midtre Gauldalskolen: Lærere i mellomtrinn og ungdomstrinn skal bli kjent med hverandres læreplaner, lærestoff, vurderingskultur og metoder. 3. Psykososialt miljø/læringsmiljø Nasjonale krav: Opplæringsloven 9a-1 om retten, 9a-2 om rutiner og 9a-3 om handlingsplikt. Forskrift til opplæringsloven 2-3. Forvaltningslovens kap.iv. Rundskriv Udir Kvalitetsstandarden om læringsmiljø: Den enkelte elev blir sett og tatt på alvor. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å forebygge og få slutt på mobbing blant elever. Hverdagen preges av godt humør og glede. Elever får støtte og hjelp når de trenger det. I skolen gjelder tydelige normer og regler som alle respekterer. Kommunale krav: Skolene følger kommunens Retningslinjer for praktisering av 21 Side31

32 opplæringslovens 9A om elevenes psykososiale miljø. Kommunale mål: Uønskede hendelser skal registreres og dokumenteres i henhold til kravene i 9a-3 for å kunne arbeide systematisk mot tilfeller av vold og mobbing i skolene. Rutine: Loggskjema for uønskede hendelser. Skoleeier, eleven og de foresatte skal sikres forsvarlig saksbehandling og dokumentasjon ved enkeltvedtak gjennom at det utarbeides en rutinebeskrivelse for saksbehandling i henhold til lovkravene. 4.1 Uønskede hendelser Opplæringslovens 9a-3: Det psykososiale miljøet Uønskede hendelser defineres som tilfeller der elever blir utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Status/tilstand: Registrering av uønskede hendelser (Fellesskjema, Zeroskjema) 2010/ / /13 Skole Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Elever som utsetter andre for uønskede hendelser Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Budal skole Singsås skole 1 1 Soknedal skole Støren barneskole Støren ungdomsskole Elever som utsetter andre for uønskede hendelser Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Elever som utsetter andre for uønskede hendelser A. Hvordan sikres at lærerne har tilstrekkelig informasjon om opplæringslovens 9-a og forskriften? B. Hvordan sikres at alle hendelser blir registrert? C. Hva er situasjonen ved skolene ut fra registreringene? D. Gjør rektor enkeltvedtak i saker om vold og mobbing? E. Hvordan informerer skolen foresatte om innholdet i 9a? F. Hvordan informeres foresatte om rutinene kommunen har for oppfølging av 9-a? G. Hvordan sikrer rektor at rutinene følges? Rapport og vurdering A. Eget hefte om 9-a er utdelt til ansatte og FAU-medlemmer. Innholdet er gjennomgått. B. Støren barneskole bruker Zeroprogrammets skjema for rapportering og oppfølging. De andre skolene har egne rutiner. 22 Side32

33 C. Alle skolene melder om få episoder, men rektorene i de største skolene erkjenner at underrapportering kan forekomme. D. Ikke alle rektorene skriver enkeltvedtak vedr. uønskede hendelser, men det lages notat som legges i elevmappe. E. Rektorene gir informasjonsbrosjyre til skolestarternes foreldre, i tillegg til at det informeres spesielt på første foreldremøte om høsten. F. I informasjonsbrosjyrene redegjøres det for oppfølging i noen grad. Det informeres også om dette på foreldremøter. G. Rutiner sikres ved at disse drøftes og vedtas i personalgruppen, og ved oppfølgingssamtaler med ansatte. Ledelsen må ha hyppigere påminnelser til personalet om skolens rutiner på dette området. Det må pålegges rapportplikt gjennom egne skjema/zeroskjemaene. Skjema skal arkiveres i elevmappe med kopi til rektor. Rektor må føre samleoversikt over alle uønskede hendelser. Skoleeier reviderer rutinehåndboken Retningslinjer for praktisering av opplæringslovens 9A om elevenes psykososiale miljø. Mål: Det skal ikke forekomme uønskede hendelser i Midtre Gauldalskolen Læringsmiljø Status/tilstand: Fra Elevundersøkelsen 2011/12: Sosial trivsel, trivsel med lærerne, mestring og faglig utfordring Indeksene viser elevenes opplevelse forholdene på skolen i undervisning, med lekser og i arbeid og fritid på skolen. Skalaforklaring: Skalaen er 1 til 5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene med unntak for mobbing.når det gjelder mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. 23 Side33

34 7. trinn (snitt for alle 7-trinnselever i Midtre Gauldal): For 10.trinn: 24 Side34

35 A. Hvordan er resultatene av undersøkelsene behandlet ved din skole? B. Hvilke tiltak har skolen gjort for å bedre forholdet mellom lærer og elev? Rapport om og vurdering av indikatorene Sosial trivsel og Trivsel med lærerne A. Resultatene drøftes i personalmøter i skolene og i FAU, elev- og foreldresamtaler. B. Tiltak i skolene: Sosiale handlingsplaner, klasse/trivselsregler, Webster Strattonprogrammet, prosjektet Det er ditt valg og gjennom personalsamtaler/saker og i samarbeidsmøter med foreldre. Midtre Gauldalskolen skårer under /på snittet for nasjonen og fylket. Nytt tiltak for å styrke læringsmiljøet igangsettes høsten 2012: Implementering av LPmodellen, en analysemodell for læringsmiljø og pedagogisk refleksjon for personalet i alle skolene. Mål: Midtre Gauldalskolen skal oppnå samme eller bedre resultat i Hvilke tiltak har skolen gjort for å bedre resultatene? Rapport om og vurdering av indikatorene Mestring og Faglig utfordring Tiltak i skolene: Vurdering for læring-programmet, sterkt fokus på tilpasset opplæring og Tidlig innsats. Midtre Gauldalskolen har for lav skåre på indikatoren Mestring og Faglig utfordring. Arbeidet med Vurdering for læring og forbedret tilpasset opplæring skal videreføres. Implementering av LP-modellen starter høsten Mål: Midtre Gauldalskolen skal oppnå bedre resultat i Mobbing i skolene Status/tilstand: Mobbing på skolen Indeksen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Fra Elevundersøkelsen 2011/12 For 7.trinn: 25 Side35

36 For 10.trinn: A. Hvordan er resultatene fra undersøkelsen behandlet i din skole? B. Hva er skolens tiltak for forbedring? Rapport og vurdering A. Resultatene drøftes med personalet, i elevrådene og i FAU. B. Tiltak som er rapportert: Sosiale handlingsplaner, trivselsregler og trivselstiltak, alternative dager med aldersblandede grupper, Zerotiltak (fra program mot mobbing) som elevpatrulje og fadderordning, klassemøter om temaet, holdningsprogrammet Det er ditt valg. Midtre Gauldalskolen ligger 0,1 over nasjonalt og fylkessnitt på 7.trinn, og på snittet for 10.trinn dette året. Revidert rutinehåndbok for skolenes håndtering av 9-a om elevenes psykososiale miljø utarbeides. Mål for Midtre Gauldalskolen: Mobbing skal ikke forekomme. 4.4 Elevfravær Status/tilstand; Skoler Antall elever med ugyldig fravær fra undervisningen (fravær som ikke er meldt/signert av foresatt, eller som ikke er gyldig fraværsgrunn iflg. lov og forskrift) Grad av ugyldig fravær fra undervisningen under 5 t 5t 5dager over 5 t 5d Budal 1 1 Singsås 0 Soknedal 0 Støren barneskole 0 26 Side36

37 Støren ungdomsskole A. Er alt fravær dokumentert (registrert i protokoll for hver enkelt elev, av kontaktlærer) i din skole? B. Har skolen en kritisk grense der fravær utløser tiltak? C. Hvilke tiltak benyttes? Rapport og vurdering A. Alt fravær er dokumentert. B. Skolene har ingen fast grense, men vurderer fraværsmengde fra sak til sak. C. Tiltak som rapporteres: Samtaler med elev og foreldre, drøfting med PPT, melding til barnevern. Støren barneskole vil tilstrebe at ingen elever skal få innvilget mer enn 14 dager permisjon pr. skoleår. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal følge retningslinjer for permisjoner, utarbeidet i skolenettverksmøte i september Hjem/skolesamarbeid Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-1, 13-3d og 11-1, 11-1a, 11-4, 11-7 og 11-9 Forskrift til opplæringsloven 20-1, 20-2, 20-3 Kvalitetsstandarden: Skolene samarbeider med foreldre/foresatte om elevenes utvikling, og trekkes med i skolens utviklingsarbeid. Foreldre evaluerer opplæringen Den enkelte forelder blir sett og tatt på alvor. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og å gi og motta tilbakemeldinger. Kommunale mål: 60 % av foreldre/foresatte skal delta i foreldreundersøkelsen. 5.1 Rådsorganene Foreldreråd og arbeidsutvalg (FAU) Skolemiljøutvalg Samarbeidsutvalg Kommunalt foreldrerådsutvalg (KFAU) Status/tilstand: Er alle utvalg etablert innen rimelig tid etter oppstart av nytt år i din skole? 27 Side37