Midtre Gauldalskolens visjon: Med røtter til å vokse og vinger til å fly

Transkript

1 Forord Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2013/14 er utarbeidet på bakgrunn av krav fastsatt i opplæringsloven Skoleeier er forpliktet til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at skolene følger gjeldende regelverk og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, kunne påpeke eventuelle regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det også utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa, med fokus på læringsresultater og læringsmiljø. Midtre Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved skolene, og danner grunnlag for rapporteringen til politisk ledelse. Alle resultatdata gjelder skoleåret 2013/14, og telledato for nøkkeltall er Dokumentet vil også være utgangspunkt for dialog mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen og innad i enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål, og når dem i stadig større grad. Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitetsstandarden lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring og læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I årene etter 2010 har kommunen hatt en jevnt stigende tilvekst av minoritetsspråklige elever. Midtre Gauldalskolen gleder seg over denne tilveksten, fordi den styrker mangfoldet i skolemiljøene våre og holder elevtallet oppe. Skolene arbeider med å kvalifisere personalet for undervisning av flerspråklige, og å gjøre skolemiljøet raust og inkluderende. I perioden 2010 til 2014 har skolenes kjernevirksomhet, opplæringen av elevene, vært tema for kommunale målsettinger og satsinger. Kvalitetsområder knyttet til tidlig innsats og tilpasset opplæring, læringsmiljø og læringsutbytte er uttrykt som mål og tiltak i handlingsprogram med økonomiplan for det enkelte år, og er uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen. Støren, 11. november 2014 Bodil Brå Alsvik, assisterende rådmann Gunn Bergmann, skolefaglig rådgiver Midtre Gauldalskolens visjon: Med røtter til å vokse og vinger til å fly 1

2 1. Organisering av opplæringen (opplæringslovens kap. 8) 1.1 Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Organisering av elevene i grupper Fag- og timefordeling 5 2. Ledelse, funksjoner, skyss, utstyr og læremiddel i skolen (opplæringslovens kap. 7 og 9) 2.1 Ledelse Fysisk miljø IKT-satsing 8 3. Tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning. (opplæringslovens kap. 1, 2, 5 og 6) Undervisning av flerspråklige. 3.1 Tilpasset opplæring Spesialundervisning Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. 4.trinn Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/grunnskole, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole Psykososialt miljø og læringsmiljø (opplæringslovens kap. 9A) 4.1 Uønskede hendelser Læringsmiljø og psykososialt miljø Elevfravær Hjem/skolesamarbeid (opplæringslovens kap. 11) 5.1 Rådsorganene Utviklingssamtaler og foreldremøter Møtet mellom foreldre og skolen Skolens personale (opplæringslovens kap. 10) 6.1 Ansatte Tilsetting: Intervju og prøvetid Arbeidsmiljø og sykefravær Medarbeidersamtaler og medvirkning Læringsutbytte og pedagogisk innhold (forskrift til opplæringsloven, kap 3) 7.1 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Kommunale kartleggingsprøver Sluttvurdering, grunnskolepoeng etter 10.trinn Nasjonal satsing Kommunale satsingsområder Skolefritidsordningen (opplæringsloven 13-7) 28 2

3 1. Organisering av opplæringen Ettersom kommunen har rapportert lav lærertetthet og store klasser i enkelte skoler i perioden , har ressursfordelingsmodell, gruppestørrelser og lærertetthet hatt sterkt fokus. Ungdomsskolen fikk i 2012 tilskudd fra regjeringen til tre ekstra lærerstillinger på grunn av lav lærertetthet og svake resultater. 1.1 Lærertetthet Nasjonale krav: Kap.8 i opplæringsloven, merknader nr. 126 til 8-2. Kvalitetsstandarden om lærertetthet: Skolen er organisert på en måte som gjør det mulig å tilpasse opplæringen til den enkeltes forutsetninger og behov. Elever får utfordringer, støtte og hjelp når de trenger det. Skalaforklaring: Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatorene inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Status/tilstand Fra GSI pr 1/10-14: Indikator og nøkkeltall Midtre Gauldal Kommune (gjennomsnitt for skolene) Sør- Trøndelag fylke Nasjonalt Lærertetthet trinn: Lærertetthet 5. 7.trinn: Lærertetthet trinn 10,1 9,4 11,6 10, ,3 Utvikling Budal skole Singsås skole Støren barneskole 2010/ / / / / / trinn 1.-7.trinn 1.-4.trinn 5.-7.trinn 1.-4.trinn 5.-7.trinn 9,5 9,1 8,9 9,2 8,8 11,2 12,8 11,1 10,1 8,3 10,3 9,7 13,6 13,9 13,7 17,2 12,3 8,9 Soknedal skole 8,3 10,3 9,2* 10,6* 9,1 7,9 * 3

4 Støren ungdomsskole 2010/ / / /14 18,1 16,9 17,9 11,6 ** *Soknedal skole har svært mange gjesteelever. Mange av dem har mange timer spesialundervisning som er betalt av elevens hjemkommune. Dette timetallet påvirker lærertettheten, og særlig i trinn som har flere gjesteelever med spesialundervisning. ** Støren ungdomsskole har fått 3 ekstra stillinger betalt av staten, fordi skolen har for lav lærertetthet og svake resultater. I prinsipp bør trinn ha bedre lærertetthet enn mellomtrinnet, fordi det gir et bilde av tidlig innsats. Når mellomtrinnet har flere elever med spesialundervisningsressurser enn trinn kan dette gi inntrykk av at lærertettheten i småtrinnet er for dårlig. Det er derfor vanskelig å vurdere gjennomsnittsverdier uten å kjenne til antallet elever med spesialundervisning. Rektorene peker i sine rapporter på at de har for svak styrking i 1.-4.trinn spesielt, men er fornøyd med lærertettheten i 2013/14 generelt. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens 8, og følge statlige føringer for satsing på tidlig innsats. 1.2 Antall elever og lærerårsverk Nasjonale krav: Som over Kvalitetsstandarden: Som over Indikatoren for elevtall opplyser om skolebarn som er registrert ved skolene per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne som får grunnskoleopplæring. Indikatoren for antall lærere gjelder årsverk for undervisningspersonalet. GSI / Skoleporten, utvikling Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall flerspråklige elever Antall skoler Antall kontaktlærere Antall lærere Elevtallsnedgangen er størst i ungdomstrinnet, totalt har skolen 15 færre elever i 2014 sammenlignet med skoleåret før. Enhetslederne påpeker at ressurssvingningene fra år til år er et problem. Det blir vanskelig å ha stabil bemanning i klassene, og de greier ikke å holde lærertettheten oppe. Økende antall flerspråklige elever krever flere grupper for opplæring i 4

5 særskilt norsk, og flere lærere må disponeres til slik undervisning slik at styrking i ordinær undervisning faller bort. : Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens 8-2, og følge statlige føringer for satsing på tidlig innsats. Skolene skal ha stadig færre elever med resultater på laveste nivå ved kartleggingsprøver i 1.-4.trinn Organisering av elevene i grupper/klasser Nasjonale krav Opplæringslovens 8-2 Kommunale kvalitetskrav: Hver skole skal ha skriftlige retningslinjer for organiseringen i henhold til kravene i opplæringsloven. Enhver gruppe skal settes sammen i tråd med fastlagte rutiner ift følgende områder: Gruppestørrelse, sosial tilhørighet, faglig nivå, kjønn, etnisitet og enkeltelevens behov for tilpasset opplæring. A. Skolene har skriftlige rutiner (kjønn, etnisitet og læreforutsetninger blandes i klassene). B. Rutinene finnes i HMS-perm som revideres jevnlig. Alle ansatte ved flere skoler har egen perm som gjennomgås i plenum ved skoleårets start. C. Foresatte får informasjonshefte ved skolestart i 1. trinn. Alle rådsmedlemmer (FAU) får heftet. Overgangsplaner, fra barnetrinn til ungdomstrinn, blir informert om i foreldremøter. D. Skolene tilstreber at mest mulig av spesialundervisningen skal gis i klasse. E. Dokumentasjon finnes i: Klasselistene, HMS-perm, møtereferater og informasjonshefte til foresatte. Skolene skal gjennomføre årlige gjennomganger for foresatte og rådsorganene. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal oppfylle lovkravet i opplæringslovens Fag- og timefordeling Nasjonale krav Opplæringsloven Læreplanen Kunnskapsløftet, 2006, om fag- og timefordeling Kommunale krav 5

6 Kvalitetsstandarden: Opplæringen planlegges på grunnlag av elevenes forutsetninger og behov, og etter læreplanens innhold. Midtre Gauldalskolens fag- og timefordeling følger minstekravet (som ordinær fag-og timefordeling). Ordinær* fag- og timefordeling i grunnskolen i Midtre Gauldal Årstimer som 60 min.enheter Fag årstrinn årstrinn Sum grunnskole Sum RLE Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Fremmedspråk/språklig fordypning Samfunnsfag Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving Elevrådsarbeid 0 0 Utdanningsvalg Valgfag Fleksibel time Fysisk aktivitet *Skoleeier har lov til å tilpasse fag- og timefordelingsplanen til lokale forhold, både gjennom tilleggstimer til fag/emner og gjennom endringer i inntil 25 % av timerammen. Ledelsen ved skolene har ansvar for at den vedtatte fag og -timefordeling blir fulgt. Planen blir utdelt til lærerne ved skoleårets start. Timeplanene gir rektor oversikt, og i fådeltskolene er det i tillegg planer for rullering mellom trinn i fag. Skolene har fått anledning til å gjøre lokale tilpasninger for et antall timer i småtrinn, mellomtrinn eller ungdomstrinn. Flere skoler har valgt å legge inn styrking av basisfag ved å øke timetallet i faget. Flere valgfag er innført i ungdomsskolen. Lokale læreplaner for valgfag utvikles i Lokale læreplaner i alle fag revideres etter som skolene rekker det. Lokale læreplaner i lesing, regning og engelsk prioriteres. Det arbeides i lærernettverk for basisfagene på tvers av skoler. 6

7 1. Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen 2.1 Ledelse Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-1 Kvalitetsstandarden om ledelse: Lederne er mål - og resultatorienterte, bruker økonomiske ressurser på en målrettet og effektiv måte, har evne til å motivere medarbeiderne, har evne til samarbeid og samspill, har evne til endring og nytenkning, delegerer oppgaver og myndighet. Kommunalt krav: Lederne har møteplikt i rådmannens enhetsledermøte og i skolenettverket. Det gjennomføres dialogmøter mellom rådmannen og enhetene, og ledersamtaler mellom rådmannen og enhetslederne. Status og tilstand Kommunal lederskolering i relasjonsledelse er fullført dette året. Ledergruppen er stabil, men en assisterende rektor har flyttet og er erstattet med ny. En leder har fullført «Rektorskolen» i skoleledelse, en av inspektørene har fått plass i videreutdanning «Ledelse i skolen». Ny assisterende rektor på Støren barneskole har mastergrad i skoleledelse. Skjer gjennom ledersamtalen/utviklingssamtalen med rådmannen og den enkelte enhetsleder, og gjennom det løpende arbeidet i skoleledernettverket, som har møter hver måned. : Rådmannen vil ha økt fokus på pedagogisk ledelse. 2.2 Fysisk miljø Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-5 Kvalitetsstandarden om fysisk miljø: Enheten oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet, renholdet er tilfredsstillende, det arbeides systematisk for at bygg og rom tilpasses varierte pedagogiske aktiviteter, elever og ansatte har tilgang på det utstyret som planverket forutsetter, elevene har trygg skolevei, ute-og innearealer er tilpasset alle typer brukere og er innbydende og utfordrende. Kommunale krav: Midtre Gauldal kommune skal ha godkjente skolebygg. Status og tilstand Alle skoler har nybygg og/eller nyrehabiliterte bygg som er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern vinteren Trafikksikkerhetsplanene rulleres. Etter at AtB har tatt over administrasjonsansvaret for skoleskyssen har omlegging av ruter ført til at flere søker kommunen om sikkerhetsskyss. Noen av rektorene uttrykker bekymring for det fysiske skolemiljøet på grunn av reduserte vaktmesterstillinger. 7

8 2.3 IKT-satsing Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-3: Skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene. (Læreplanen Kunnskapsløftet 06.) Kvalitetsstandarden om utstyr: Elever og ansatte har tilgang på det utstyret som læreplanverket forutsetter. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolens handlingsplan for IKT: Tiltakene i handlingsplan for IKT i skolene gjennomføres. Tiltak fra IKT-planen for Midtre Gauldal som er gjennomført: Soknedal Støren barneskole Støren ungdomsskole Trådløst nettverk Trådløst (lærerne) og kablet nettverk (elever) Trådløst nettverk Alle har Alle har Alle har Skoler Infrastruktur Lærerpcer Budal Kablet Alle nettverk har Singsås Trådløst Alle nettverk har Elevpcer Som plan Som plan 47 bærbare Its`learning (læringsplattform) Innført. Innført. Kompetanseutvikling Følger IKT-planen. Følger IKT-planen. 55bærbare Innført. Følger IKT-planen. 93 bærbare 2/3 av elevene har egen bærbar pc. Innført. Innført. Følger IKT-planen. Følger IKT-planen. : IKT-planen er fulgt, om enn med en noe lavere oppgraderingstakt for maskinvare enn planlagt. Utskifting av pcer på Støren barneskole er svært forsinket. (Økonomiske prioriteringer.) Skolene trenger nytt administrasjonsprogram som er integrert med kommunens lønns og personalprogramvare, og barnehagenes programvare. Prosjektgruppe er etablert. Denne skal vurdere behov og innhente tilbud. (Representanter fra IKT-avdeling, skoler og barnehager.) Ledernettverket vurderer for tiden prioritering mellom ulike elektroniske kanaler. For tiden må lederne forholde seg til en «blekksprut» av ulike kanaler der de skal ut med informasjon. IKT-området er svært kostnadskrevende. 8

9 Alle lederne har som mål at kommunens IKT-plan følges opp. IKTplan.no, som er direktoratets læreplan for digitale ferdigheter (nettbasert), innføres som Midtre Gauldalskolens lokale læreplan for digital ferdighet. Arbeidsgruppe er nedsatt med ansvar for implementering. Mål for Midtre Gauldalskolen: IKT skal være en naturlig del av læringsarbeidet, og det skal synes i elevenes ukeplaner at IKTplan.no sin progresjon følges. 3.Tilpasset opplæring: Ordinær opplæring, spesialundervisning og undervisning av flerspråklige. Nasjonale krav: Opplæringsloven kap. 1.1 og 1.3 om ordinær tilpasset undervisning. 5-1 om retten til spesialundervisning, 5-3 om sakkyndig vurdering, 5-4 om saksbehandling, 5-5 om unntak, 5-6 om PPT. Kvalitetsstandarden om tilpasset opplæring og spesialundervisning: Personalet kjenner elevenes forutsetninger og behov. Elevene får utfordringer som er tilpasset deres nivå. Elevene tilbys varierte arbeidsmåter som tar hensyn til at de har ulike læringsstiler. Personalet, elevene og de foresatte evaluerer opplæringen. Skolen har konkrete mål for læringsutbytte. Midtre Gauldalskolens forståelse av begrepet tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring, der eleven utfra evner og forutsetninger søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i et område mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne. (Lindbâck og Strandkleiv, 2010.) Alle elever skal få tilpasset undervisning i form av ordinær undervisning (Læreplan 06 og sentrale kompetansemål), og/eller spesialundervisning (innenfor sentrale kompetansemål, med bare individuelle kompetansemål, eller en kombinasjon av sentrale kompetansemål og individuelle mål.) Kommunale krav: Håndbok for spesialundervisning i Midtre Gauldal, årshjul og Rutinebeskrivelser skal følges. (Revidert håndbok for 2011.) Utredningshefte fra arbeidsgruppe for Midtre Gauldalskolen i 2011 om tilpasset opplæring og årshjul for kartlegging er retningsgivende for skolenes arbeid. (Årshjulet for kartlegging er vedlagt.) 9

10 3.1 Tilpasset opplæring og undervisning av flerspråklige Det er satset spesielt på utvikling av tilpasset opplæring og tidlig innsats i perioden Kommunens mål er å ha 5 %-nivå for spesialundervisning. For å nå og holde dette nivået må skolene fortsette arbeidet med å forbedre den tilpassede opplæringen for alle elever. Ny Givmodellen og kompetansen Ny Giv-lærerne har fått, må spres videre. Vurdering for læringtiltak og PPTs gode tiltak i barnehagen (Stein på stein) og med 1.klasselærerne (Bo i skole) må fortsette. Implementeringsperioden for LP-modellen er drøyt halvveis i treårsløpet. Skolelederne har fastslått at modellen skal benyttes som organiseringsstruktur for Skolebasert utviklingsarbeid, som Midtre Gauldalskolen skal i gang med fra LP-modellen og PPTs veiledning er sterke virkemiddel i forbedringen av læringsmiljøet. Elevgrupper for mestringsutvikling har bidratt til å gjøre elever mer mottakelig for læring. «Korsentilbudet» for mellomtrinn og ungdomstrinn bidrar til mer praktisk opplæring, og forhindrer frafall i videregående skole. For elevene med særskilt behov for tilpasning (spesialundervisning) fungerer «Regnbuen» godt. De fleste skoler har svært få i denne elevgruppen, så samkjøringen i Midtre Gauldalskolen og samarbeidet med videregående skole (lokalisering på GSK) skaper et utviklingsmiljø både for elever og personale. Utfordrende overganger mellom skoleslagene elimineres også. Det er 56 flerspråklige elever i grunnskolen i Midtre Gauldal. Nesten alle tilhører Størenskolene. Skolene har egne grupper med innføringsnorsk (aldersblandet), men alle nyankomne blir knyttet til en klasse med en gang. Der deltar de som regel i kroppsøving og praktiske fag. Etter hvert som elevene behersker norsk stadig bedre, får de mer av opplæringen i klassen. De fleste vil få vedtak om særskilt norsk i et antall timer i uka i flere år. Det er imidlertid et mål at flerspråklige elever skal kunne motta det meste av opplæringen i klassen etter et år. Et lærernettverk for alle som underviser flerspråklige elever i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring er i arbeid. Fra høsten 2014 er de to Størenskolene i gang med en statlig satsing «Kompetanse for mangfold», for å utvikle opplæringen og inkluderingen av de flerspråklige. Det ser ut til at Midtre Gauldalskolen lykkes med å stabilisere spesialundervisning på 6 %- nivå så langt. Mer gledelig er det at dette skjer uten at andelen elever som skårer under kritisk grense på nasjonale prøver har økt vesentlig i tidsrommet. Vi ser at vi noen år får dårligere resultat, men over år er utviklingen positiv er et slikt år da resultatene er dårligere enn de foregående år. Mål: I Midtre Gauldalskolen skal vi se resultater av forbedret tilpasset opplæring ved at tallet på elever med behov for spesialundervisning går ned, og resultatene ved nasjonale prøver og kartleggingsprøver forbedres. 10

11 3.1 Spesialundervisning Kommunale mål: Det skal systematisk avholdes møter i Ressursteam (fagpersoner fra Helse/familie og skolene) med fokus på forebyggende tiltak for enkeltelever. Plan for sosial ferdighetslæring er utarbeidet for barnetrinnet for å systematisere og effektivisere forebygging av atferdsvansker hos elever. Bruk av alternative arenaer skal styrke og tilrettelegge den ordinære opplæringen slik at færrest mulig elever vil trenge spesialundervisning. Gjennom stadig bedre ordinær opplæring skal antallet elever med behov for spesialundervisning reduseres. Elever med spesialundervisning i skolene i Midtre Gauldal, utvikling Skoler Trinn 2007/ / / / / / /14 elever med spes.und. i % Elever med Spes.und. i % Elever med Spes.und. i % Elever med Spes.und. i % Elever med Spes.und. i % Elever med Spes.und. i % Elever med Spes.und. i % Budal ,58 8,70 6,35 8,93 10,71 10, ,39 9,52 9, Singsås ,86 9,47 9,76 10,81 7,69 11, ,95 21,28 11, Soknedal ,89 14,69 12,43 18,49 13,91 12,23 6,90 Støren ,43 11,59 13,06 12,89 9,39 7,28 2, ,43 13,64 7,87 12,45 5,28 6,30 7,45 MG ,37 11,67 11,57 13,77 10,72 9,74 5, ,15 14,75 8,68 12,45 5,28 6,30 7,45 Norge ,61 6,15 6,99 7,23 7, ,15 9,65 10,35 11,02 11,26 Prosent elever med spesialundervisning vil forhåpentligvis stabilisere seg mellom 5 og 7 %, uten at læringsutbyttet går ned. (Vises ved at andel elever som skårer under bekymringsgrense ved nasjonale prøver ikke øker.) Det må tas høyde for årskullsvariasjoner. 11

12 Mål for Midtre Gauldalskolen: Vi skal se resultater av forbedret tilpasset opplæring ved at tallet på elever med behov for spesialundervisning går ned, og resultatene ved nasjonale prøver og kartleggingsprøver forbedres. 3.2 Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. til 4. trinn Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-3, andre ledd. Stortingsmelding 16/2006/07: --og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kommunale mål: Den ordinære opplæringen i de første skoleårene skal styrkes for å forebygge behov for spesialundervisning senere i skoleløpet, og for å sikre at alle elever tilegner seg basisferdighetene som kreves for å lære i det videre skoleløpet. Resultatet fra nasjonale prøver i 2013 viser at antallet elever som ligger på nivå 1 (laveste nivå) er høyere i dette årskullet enn foregående. Årskullsvariasjoner er normalt, men vi håper at den positive tendensen fortsetter neste år. Nye tiltak for regning og engelsk startet opp høsten Personalet har satt et kritisk søkelys på lærebøkene i disse fagene. (Gutter blir lettere avledet av mange bilder, tegninger, farger og figurer. De må ha et sterkere oppgavefokus i læreboka.) En sterkere bevissthet om læreplanen istedenfor læreboka er på sakte innmarsj i personalet. Arbeid med lokale lærerplaner bidrar til dette. Ungdomsskolen har arbeidet mest med lokale læreplaner. Barneskolene arbeider på tvers av skolene i nettverksgrupper med utarbeidelse av lokale planer i lesing, regning og engelsk. Etter en ny modell for begynneropplæring i lesing, skriving og regning (jf. Rogalandsskolen) prøver Støren barneskole og Budal skole ut nye metoder og didaktiske grep. Psykolog i PPT veileder lærere. «Å bo i skole» er et tiltak for å utvikle 1.klassingenes skole/læringsforståelse og motivasjon tidligere og mer effektivt. PPT veileder lærere i 1.trinn i denne metodikken. Kjønnsskillet mellom gutters og jenters prestasjoner starter allerede i barnehagen, og kommer til uttrykk i de første kartleggingsresultatene i kommunens skoler. Skolene arbeider med å vri undervisningsorganisering og metode mot det som forskerne sier virker bedre for guttene. Elevsamtaler i grupper av gutter etter en fast metode videreføres.(mestringsgrupper.) PPT veileder spesielt egnede lærere i metoden. Imidlertid ser vi en økende tendens til at vi får et omvendt bilde i regning sammenlignet med lesing og engelsk. Det er flere jenter enn gutter på laveste nivå i regning dette året. Det må tas høyde for årskullsvariasjoner, særlig i de små skolene. Skoleåret 2013/14 avviker negativt for kommunen totalt sett, spesielt for regning og engelsk. 12

13 Resultater fra Nasjonale prøver 2013/14 Skalaforklaring: Grafene baserer seg på tall fra resultatene av Nasjonal prøve for 5. trinn i skolene. Indeksene for mestringsnivå 1 viser andel elever som ligger under kritisk grense i lesing og regning. Ønskelig resultat er høye tall på mestringsnivå 2 og 3, og lavest mulig på nivå 1. Alle 5.trinnselever i Midtre Gauldal Lesing Alle 5.trinnselever i Midtre Gauldal Regning 13

14 Alle 5.trinnselevene i Midtre Gauldal Lesing på engelsk Alle 5.trinnselever, fordelt på kjønn 14

15 : Lærerne skal utvikle lokale læreplaner og undervisningsstandarder i basisferdighetene for å få mer konsistente prøveresultater fra år til år. Det igangsettes nye tiltak for regning og engelsk gjennom lærernettverk for 1.-4.trinn. Lederne skal rekruttere flere lærere med spesialutdanning i regning og engelsk, og kanalisere flere lærerressurser til småtrinnet Tiltakene for lesing videreføres. Mål for Midtre Gauldalskolen: Hver enkelt skole skal ha stadig færre elever som får resultat under kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver, og færre elever på nivå 1 på nasjonale prøver for 5.trinn. Resultatet for guttene skal bli bedre, uten at jentenes resultater blir dårligere. 3.3 Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn Skole Antall elever påmeldt Budal 15 (11) Singsås 15 (8) Soknedal 13 (6) Støren b. 48 (37) Skolene bruker assistenter som leksehjelpere, og hjelpen organiseres i tilknytning til SFO-tid og SFOs lokaler. Få elever som ikke har SFO-tilbud, har leksehjelpstilbud, men antallet som får gratis leksehjelp stiger i alle skolene. Fjorårstallene er angitt i parentes. Enhetslederne har ønsket å flytte leksehjelpstilbudet opp i mellomtrinnet når lovendringen er gjennomført, og de vil gjerne bruke lærere som leksehjelpere. Dette er imidlertid et spørsmål om prioritering av pengebruk. Fortsette dialogen med foreldre for å øke deres bevissthet om betydningen holdninger til skole og lekse har for elevens læring. 3.4 Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/barnetrinn, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole Kommunale mål: 6-åringene i Midtre Gauldal skal oppleve overgangen til skole som enkel og positiv. Elevene skal oppleve en så enhetlig skole som mulig, og de skal være fortrolige med ulikheter og likheter mellom grunnskole og videregående opplæring. 15

16 Tiltakene for 2012/13 er videreført («Bo i skole», Samtalegrupper for gutter, Ny Giv, rådgiver og lærersamarbeid ungdomsskole og videregående skole, hospitering i videregående skole.) Overgangsplanen mellom barnehage og skole er revidert. Overgangsrutinene mellom barnetrinn og ungdomstrinn er endret. Det er innført overgangssamtaler om elevene i den enkelte 7. klasse fra de fire barneskolene til planfestet tidspunkt. Her deltar rektor, kontaktlærer fra barnetrinn, PP-tjenesten, rektor/inspektør og sosiallærer fra ungdomsskolen. Alle samtalene foregår etter en fast systematikk/tankemodell. Det er etablert lærersamarbeidsgrupper fra ungdomsskole og videregående skole for fagene matematikk, særskilt norsk for flerspråklige elever og kroppsøving. Overgangssamtalene videreutvikles ved begge overganger i grunnskolen. Mål for Midtre Gauldalskolen: Lærere i mellomtrinn og ungdomstrinn, og lærere i ungdomstrinn og videregående skole skal bli kjent med hverandres læreplaner, lærestoff, vurderingskultur og metoder. 4. Psykososialt miljø/læringsmiljø Nasjonale krav: Opplæringsloven 9a-1 om retten, 9a-2 om rutiner og 9a-3 om handlingsplikt. Forskrift til opplæringsloven 2-3. Forvaltningslovens kap.iv. Rundskriv Udir Kvalitetsstandarden om læringsmiljø: Den enkelte elev blir sett og tatt på alvor. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å forebygge og få slutt på mobbing blant elever. Hverdagen preges av godt humør og glede. Elever får støtte og hjelp når de trenger det. I skolen gjelder tydelige normer og regler som alle respekterer. Kommunale krav: Skolene følger kommunens Retningslinjer for praktisering av opplæringslovens 9A om elevenes psykososiale miljø. Kommunale mål: Uønskede hendelser skal registreres og dokumenteres i henhold til kravene i 9a-3 for å kunne arbeide systematisk mot tilfeller av vold, mobbing og andre krenkelser i skolene. Rutine: Loggskjema for uønskede hendelser. Skoleeier, eleven og de foresatte skal sikres forsvarlig saksbehandling og dokumentasjon ved enkeltvedtak gjennom at det utarbeides en rutinebeskrivelse for saksbehandling i henhold til lovkravene. Kommunestyret har i vedtak oktober 2012 bedt skolene intensivere arbeidet mot mobbing. 16

17 4.1 Uønskede hendelser Opplæringslovens 9a-3: Det psykososiale miljøet Uønskede hendelser defineres som tilfeller der elever blir utsatt for mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Registrering av uønskede hendelser (Fellesskjema, Zeroskjema) Skole Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Budal skole 1 0 Singsås skole Soknedal skole Støren barneskole Støren ungdomsskole Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Høsten 2012 ble det laget en ny og oppdatert «Handlingsplan for elevenes psykososiale miljø». Den inneholder rutinebeskrivelser som fyller lovkravene i opplæringslovens kap. 9-a. To skoler hadde tilsyn fra Fylkesmannen (Størenskolene), og handlingsplanen ble godkjent. Rektorene gjør enkeltvedtak i saker om vold og mobbing. Tallene er uttrykk for antall enkeltvedtak og meldinger til rektor. Flere skoler har styrket og utvidet sine planer for forebyggende arbeid. Elevene, gjennom elevråd ved skolen, deltar i planarbeidet i økende grad med økt alder. I ungdomsskolen har elevene selv regi og gjennomføring av deler av skolens forebyggende plan. Når nye rutiner blir implementert, vil det ofte avdekkes flere uønskede hendelser. Personalet har større bevissthet og fokus på det psykososiale miljøet. Arbeidet med LP-modellen har også forsterket denne bevisstheten. Midtre Gauldalskolen skal følge handlingsplanens prosedyrer og rutiner. Mål: Det skal ikke forekomme uønskede hendelser i Midtre Gauldalskolen Læringsmiljø og psykososialt miljø Fra Elevundersøkelsen 2013/14: Skalaforklaring: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er for mobbing der lav verdi er mest positivt. *betyr at tallet er så lavt at det er mulig å identifisere elever. Antallet offentliggjøres derfor ikke. 17

18 7.trinn 10.trinn Rapport om og vurdering av indikatorene Resultatene fra Elevundersøkelsen høsten 2013 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere års resultater. Undersøkelsen er lagt om. Elevene gir gjennomgående mer positiv vurdering denne høsten. Skolene har behandlet resultatene i personalmøter og trinnmøter. Ikke alle skolene har behandlet dette i rådsorganene. Elevene i 7.trinn i Midtre Gauldalskolen vurderer skolehverdagen sin som mer positiv enn elever i fylket og landet for øvrig. Ungdomstrinnselevene vurderer seg omtrent som resten av fylkets elever. Det arbeides 18

19 systematisk med forbedring av læringsmiljøet og lærer-elevrelasjon gjennom LP-modellen. PP-tjenesten gjennomfører systemstøttende veiledning i personalgrupper. Skolene skal behandle resultatene fra Elevundersøkelsen i rådsorganene. Arbeidet med Lpmodellen fortsetter. Mål: Midtre Gauldalskolen skal oppnå samme eller bedre resultat i 2014/ Elevfravær Status/tilstand; Skoler Antall elever med bekymringsfullt fravær fra undervisningen 2011/ / /14 Budal Singsås Soknedal Støren barneskole 0 0 Støren ungdomsskole Fravær og skolevegring har blitt et nytt problemområde i skolene, særlig på ungdomstrinnet. Midtre Gauldalskolen har derfor i samarbeid med PPT utarbeidet retningslinjer for håndtering av elevfravær. Utfordringen har ikke vært manglende registrering og dokumentasjon av fravær, men sen reaksjon for bekymring og tiltak. Retningslinjene beskriver kritisk grense, og tiltak. Retningslinjene er tatt i bruk av lærerne. Retningslinjene skal følges. Høyt fravær i mellomtrinnet skal følges opp av skolens ressursteam og eventuelt PPT videre. Mål for Midtre Gauldalskolen: Graden av fravær skal bli lavere, og antallet skolevegrere skal gå ned. 5. Hjem/skolesamarbeid Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-1, 13-3d og 11-1, 11-1a, 11-4, 11-7 og 11-9 Forskrift til opplæringsloven 20-1, 20-2, 20-3 Kvalitetsstandarden: Skolene samarbeider med foreldre/foresatte om elevenes utvikling, og trekkes med i skolens utviklingsarbeid. Foreldre evaluerer opplæringen Den enkelte forelder 19

20 blir sett og tatt på alvor. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og å gi og motta tilbakemeldinger. Kommunale mål: 60 % av foreldre/foresatte skal delta i foreldreundersøkelsen. Kommunestyret har i november 2012 vedtatt at skolene skal intensivere arbeidet med å involvere foreldre i oppfølgingen av elevens læring. 5.1 Rådsorganene Foreldreråd og arbeidsutvalg (FAU) Skolemiljøutvalg Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg Kommunalt foreldrerådsutvalg (KFAU) I Midtre Gauldalskolen har fire av fem skoler hatt særskilte foreldremøter i året som gikk. Tema har vært informasjon om hva forskning viser om foreldres betydning for elevers læring og trivsel på skolen, og informasjon om skolens resultater, mål og tiltak for bedre læring. Skolens forventninger til foreldrene blir uttrykt. Også dette året har det vært svært godt oppmøte på disse foreldremøtene. På den femte skolen har småskolelæreren holdt fire kvelders foreldrekurs. Alle skolene skal ha foreldremøter med samme tema i skoleåret 2014/15. I tillegg skal foreldres rolle i arbeidet mot krenkelser være tema. Rådsorganene, særlig skolemiljøutvalget, skal revitaliseres. Kommunalt FAU skal også behandle samme tema. 5.2 Utviklingssamtaler og foreldremøter Utviklingssamtaler /konferansetimer Kommunale mål: I de to årlige samtalene skal foresatte informeres om elevenes nivå og utvikling, og få veiledning om hvordan de skal hjelpe eget barn i videre opplæring. Lærerne skal også legge fram elevens resultater fra Nasjonale prøver og kartlegginger, og fra ev. andre kartlegginger. Vurderingsark brukes som grunnlag for vurdering og dokumentasjon av elevenes faglige og sosiale kompetanse. 20

21 5.3 Møtet mellom foreldre og skolen Fra foreldreundersøkelsen (høst 2013): Gjennomsnittlig skåre for kommunen totalt. Skala for svar er 1-5, der 5 er best. Høst 2006 Vår 2010 Vår 2011 Vår 2012 Høst 2013 Informasjon fra skolen 2,6 4,3 3,7 4,18 Informasjon til skolen 2,7 4,5 4,0 4,26 4,3 Dialog og medvirkning 2,6 4,0 3,5 3,86 4,04 Kjennskap og 3,5 3,6 3,3 3,6 3,7 forventning Støtte fra foresatte 3,4 4,5 4,1 4,26 4,3 Utviklingssamtalen 3,6 4,2 3,7 4,04 4 Fysisk miljø og 1,8 3,7 3,6 3,66 4,2 materiell Trivsel, læring og utvikling 3,2 4,1 3,7 3,99 4,3 Læringsforholdene 3,3 3,9 3,6 3,95 4,3 Veiledningsressurser 3,8 Svarprosent 25,17 25,72 22,79 31,42 38,5 Svarprosenten bedres sakte år for år. Det må fortsatt arbeides for å motivere foreldrene for undersøkelsen. Gjennomsnittstallene som uttrykker foreldrenes vurdering er stabile eller forbedres. Foreldrene gir høyere skåre på indikatorene Trivsel, læring og utvikling og Læreingsforholdene høsten 2013 enn noen gang før. Veiledningsressurser er et nytt avsnitt i undersøkelsen. Her blir foreldrene blir spurt om i hvilken grad elevene blir veiledet om utdanningsveier, yrker og yrkesvalg. Skolene må fortsette anstrengelsene for å øke svarprosenten. Personalet må intensivere informasjonen til foreldre om regelverk og elevrettigheter, klageadgang og skolens forventninger til foreldre og elever. (Kjennskap og forventning.) 21

22 6. Skolens personale 6.1 Ansatte Nasjonale mål: Forskrift til opplæringsloven kap. 14 om krav til kompetanse for tilsetting i Undervisningsstilling Kvalitetsstandarden: Den ansatte er faglig dyktig, kommuniserer godt, er en tydelig voksen, løsningsorientert og engasjert i jobben. Hun har klare forventninger til elevene, gode samarbeidsevner og evne til nytenking og utvikling, foruten at hun er lojal mot beslutninger. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolen skal ha personale med høy sosial og faglig kompetanse, med forskriften som et minstekrav. Nyutdannede skal få veiledning, og et veilederkorps skal derfor etableres i løpet av Alle fast ansatte lærere er faglærte. Tidvis kan det forekomme ufaglærte korttidsvikarer eller årsvikarer. 66,3 % av lærerne har besvart Lærerundersøkelsen. Gjennomsnittskåre for undersøkelsen er 3,75, som er et resultat litt under gjennomsnittet. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen viser at personalet i skolene vurderer arbeidsplassen sin som bedre enn gjennomsnittet i landet på alle områder unntatt spørsmålet om overordnet ledelse. Det ble tilsatt nye lærere også foran dette skoleåret, og de fikk en kontaktperson (mentor) i personalet. Denne kontaktpersonen skal sammen med rektor hjelpe den nye læreren på arbeidsplassen. To lærere har veilederutdanning. Det er ikke etablert veilederkorps i kommunen. Ungdomsskolen ble styrket med tre nye lærere foran skoleåret , finansiert fra øremerkede midler til den statlige ungdomstrinnsatsingen. Tre lærere har fullført etterutdanning på høyskole/universitetsnivå gjennom statlig ordning for delt finansiering mellom lærer, kommune og stat. Fire nye starter høsten Flere lærere tar kortere studier. Alle deltar i skoleringen for LP-implementeringen og på kurs i Gauldalregionens regi. Det er bedre aldersspredning i personalene enn på lenge, men ved en skole vil det blir stor utskifting i løpet av få år. Andelen menn i skolene har økt noe, særlig i ungdomsskolen. Midtre Gauldalskolen skal fremme økt kompetanse blant lærerne gjennom skolebasert kompetanseutvikling som LP-modellen, Mangfoldsatsingen, kurs i regi av Gauldalsregionen og ved å benytte den statlige ordningen for videreutdanning. Barnetrinnet må rekruttere lærere med matematikk og engelsk i sin fordypning/videreutdanning. 22

23 6.2 Tilsetting: Intervju, prøvetid m.v. Kommunale mål: Rektorene søker til enhver tid å ansette de mest kompetente lærerne ved at alle gjennomfører intervju med utvalgte søkere før tilsetting. Alle nytilsatte får kontraktfestet prøvetid. Nyutdannede får veiledning og en fast kontaktperson det første arbeidsåret. Det ble brukt intervju ved alle ansettelser våren 2014, og prøvetidssamtaler er avholdt. Det er laget rutiner for ansettelsesprosessen i Midtre Gauldalskolen. Rutinene beskriver hele prosessen fra bemanningsplan, via stillingsbehov og kravsspesifikasjoner til intervju, utlysingstekst, ansettelsessak og prøvetidssamtaler. Rutine for ansettelser skal følges. Enhetslederne skal følge rutinen for å sikre skolene kvalifiserte medarbeidere som er best mulig personlig egnet for arbeidet med elevene. 6.3 Arbeidsmiljø og sykefravær Kvalitetsstandarden: Den enkelte ansatte blir sett og tatt på alvor og får støtte og hjelp når han trenger det. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og det å gi og motta tilbakemeldinger. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å få slutt på mobbing, og hverdagen preges av humør og glede. Kommunale mål: Sykefraværsprosenten skal ligge på 5 % (95 % nærvær). Kommunen skal nå de oppsatte IA-målene. To lærere har rapportert at de er blitt utsatt for trusler/vold siste skoleår. Fraværsprosenten holder seg i underkant av 8 %, noe som er lavere enn forrige år. Det arbeides for tiden systematisk med personalkultur i to skoler. Enhetslederne skal kjenne IA-systemet og følge kommunens handlingsplan for IA-arbeidet. De skal bruke lokalt NAV aktivt i arbeidet med å påvirke holdninger, forebygge og gripe inn tidlig, gjennom god dialog med den enkelte ansatte og personalet som helhet. Lederne tilstreber at det brukes egenmeldinger som forebygging av sjukemeldinger. Likeså skal det være mulig å ta egenmelding for del av en arbeidsdag. Mål: Nærværsprosenten i skal være 95 %. 23

24 6.4 Medarbeidersamtaler og medvirkning Kommunale mål: Enhetslederne skal gjennomføre systematiserte utviklingssamtaler med alle i sitt personale en gang pr. år. Lov og avtaleverk skal følges. Alle enhetslederne rapporterer at de har hatt utviklingssamtaler med alle ansatte, og at de har faste møter med arbeidsplasstillitsvalgte. Flere ledere bruker innfallsvinkelen «24 timersmennesket» til utviklingssamtalen.(jf.lederskolering.) På en skole deltar to ledere i samtalene. Lederne har i gjennomsnitt 8 møter med tillitsvalgte pr.år på enheten. Ved noen skoler er det avtalt faste månedlige møter. Det igangsettes et systematisk partssamarbeid på alle enheter, der ATV, verneombud og enhetsleder danner arbeidsmiljøgruppe. Denne gruppen skal arbeide forebyggende med arbeidsmiljøsaker.gruppene har vært i aktivitet gjennom siste halvår. 7. Læringsutbytte Nasjonale krav: Opplæringsloven 14.1 fjerde ledd. Forskrift til opplæringsloven 2.4 og 2-8. Kvalitetsstandarden: Skolen har konkrete mål om læringsutbytte. Skolen dokumenterer systematisk elevenes læringsutbytte. Personalet analyserer og tolker resultatene som dokumenterer læringsutbytte, og bruker dokumentasjonen av læringsutbytte som grunnlag for utviklings- og forbedringsarbeid.. Kommunale krav: Skolene skal i tillegg til de nasjonale prøvene og kartleggingene, gjennomføre kommunale kartleggingsprøver som er beskrevet i Årshjul for kartlegging. Kommunestyret vedtok i november 2012 at skolene forventes å kunne vise bedre resultat på nasjonale prøver etter at ressursnivået er økt de siste to budsjettårene. Det må settes inn tiltak for at gutter skal oppnå bedre læringsutbytte. 24

25 7.1 Nasjonale prøver og kartlegginger Nasjonal prøve Resultater 5.trinn. Skalaforklaring: Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn vises på en skala med tre mestringsnivåer hvor nivå 1 er lavest og 3 er høyest. MG: Gjennomsnittsresultat for Midtre Gauldalskolen, sammenlignet med N: Nasjonalt nivå Indikator 2007/ / / / /12 /nøkkeltall MG N MG N MG N MG N MG N Lesing 1,9 2,0 1,8 2,0 1,8 2,0 1,7 2,0 engelsk Lesing 1, ,0 2,0 1,9 2,0 1,7 2,0 2,2 2,0 Regning 1.9 2,0 1,9 2,0 1,8 2,0 1,8 2,0 1,8 2,0 Indikator /nøkkeltall 2012/ /14 MG N MG N 1,8 2,0 1,6 2,0 Lesing engelsk Lesing 1,9 2,0 1,8 2,0 Regning 1,8 2,0 1,6 2, Nasjonal prøve Resultater 8.trinn Skalaforklaring: Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet vises på en skala med fem mestringsnivåer hvor nivå 1 er lavest og 5 er høyest. Indikator/ nøkkeltall 2009/ / / / /14 MG N MG N MG N MG N MG N Lesing 2,7 3,0 2,7 3,0 2,5 3,0 2,5 3,0 2,5 3,0 engelsk Lesing 2,8 3,1 2,9 3,1 2,6 3,1 2,8 3,1 3,1 3,1 Regning 3,1 3,1 3,0 3,1 2,7 3,1 2,9 3,1 2,8 3,1 25

26 7.1.3 Nasjonal prøve Resultater 9.trinn 2010/ / / /14 Indikator /nøkkeltall MG N MG N MG N MG N Lesing 3,3 3,5 3,4 3,5 3,2 3,5 3,0 3,4 Regning 3,3 3,4 3,4 3,4 3,0 3,4 3,1 3,4 Kommunale mål: Resultatene skal forbedres en tidel fra skoleåret 2010/11 til 2013/14, og resultatene skal være mer stabile fra år til år. Vurdering Midtre Gauldalskolen har større vansker med å skape stabile resultatnivå enn å se forbedringer i enkeltfag fra år til år. Skolene må spre gode tiltak for et årskull som oppnår gode resultater til andre kull og lærere. Tiltak som startet høsten 2013: Utvikling av undervisningsstandarder/lokale læreplaner i basisfag for Midtre Gauldalskolen. Midtre Gauldalskolens personale skal ha et bevisst forhold til progresjon i undervisningen, et kritisk forhold til lærebøker og et nytenkende syn på undervisningstradisjon. Personalet skal øke sin læreplankompetanse og sin kunnskap om gutters utvikling og modning til forskjell fra jenters. Skolene skal etterspørre veiledningskompetansen i PPT Nasjonale kartleggingsprøver Kommunale mål: Kartleggingsprøvene skal brukes i alle skoler som beskrevet i Årshjul for kartlegging. Analyse av resultatene skal innen kort tid føre til at tiltak iverksettes for elever som presterer under kritisk grense. PPT skal orienteres. Rapportering og vurdering Skolene har fortsatt for mange elever under kritisk grense resultatmessig, og antallet varierer fra år til år. : Våren innføres «sirkelsamtaler» mellom kontaktlærer, rektor og PPT hver høst, og om våren ved overgangene. Her vurderes hvilke elever som er i «sikker sone», tiltakene for dem som allerede får hjelp og hvilke tiltak som må settes inn for å få resten av elevene inn i «sikker sone». Vurderingene foregår systematisk, og en egen tankemodell følges. Mål for Midtre Gauldalskolen: Skolene skal ha tydelig nedgang i antall elever under kritisk grense på kartleggingsprøvene. 26

27 7.2 Kommunale kartleggingsprøver LUS, leseutviklingsskjema for hver elev Kommunale krav: Alle skoler skal bruke leseutviklingsskjema systematisk på alle trinn, som beskrevet i «Årshjul for kartlegging». Vurdering Ikke alle skoler/lærere bruker «LUS», men har valgt andre teknikker og strategier. Systematisk lesekartlegging og leseutviklingsarbeid skal fortsette. På angitte målepunkter skal manglende leseferdighet hos elever rapporteres til ledelse og PPT, og tiltak settes inn. Mål for Midtre Gauldalskolen: Den positive utviklingen for lesing skal fortsette. Antall elever under kritisk grense i basisfagene må reduseres. 7.3 Sluttvurdering: Grunnskolepoeng etter 10.trinn Resultater: Karaktergjennomsnitt ved slutten av Grunnskolen Kommunalt mål: I Midtre Gauldal skal elevene oppnå et karaktergjennomsnitt som er mer likt for gutter og jenter. Indikator /nøkkeltall 2008/ / / / / /14 MG N MG N MG N MG N MG N MG N 39,8 39,6 39,3 39,8 37,6 39,8 38,6 39,9 39,4 40,0 37,2 40,3 Grunnskolepoeng G.poeng gutter 37,8 37,9 33,4 37,8 35,0 37,9 35,2 38,0 34,4 38,4 G.poeng jenter 40,8 41,8 42,7 41,9 42,5 42,0 44,4 42,0 41,0 42,4 Se punkt 3.2,tidlig innsats og punkt 7.1.3, læringsutbytte. Mål for Midtre Gauldalskolen: Kjønnsforskjellene i skoleresultater skal bli mindre. 27

28 7.4 Nasjonal satsing Ungdomstrinnstrategien: «Motivasjon og mestring for bedre læring» Skolebasert kompetanseutvikling Ansvarlig: Regionale veiledere, rektorene. Midtre Gauldal starter for fullt i 2015, når implementeringen av LP-modellen er ferdig. Kompetanse for Mangfold: Gjelder personalet ved Størenskolene i skoleåret 2014/15. Kompetanseheving for opplæring og inkludering av flerspråklige, under veiledning av Høyskolen i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen. 7.5 Kommunale satsingsområder LP-modellen implementeres og blir hovedsatsingsområde t.o.m. våren Ansvarlige: Skoleeier og PPT. Veiledning: Læringssenteret i Stavanger. Tiltak for tidlig innsats og tilpasset opplæring videreføres, med særlig fokus på regning og engelsk. Ansvarlig: Skoleeier, PPT og rektorene Praksisskoledager videreføres (Korsen m.v). Ansvarlig: Rektorene. 8. Skolefritidsordningen (SFO) Nasjonale krav: Kommunen skal ha tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov i 1. 7.årstrinn. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, gi tilsyn og omsorg. Funksjonshemmede barn skal få gode utviklingsvilkår. Kommunene skal ha vedtekter om SFO. Kommunale krav: Vedtekter for Skolefritidsordningen i Midtre Gauldal kommune skal følges. (Gjeldende fra ) Kommunale mål: For å sikre et kvalitativt godt tilbud til alle brukere skal den enkelte SFO ha en plan for aktiviteten gjennom året. I denne planen skal det også framgå hvordan skolen organiserer leksehjelpstilbudet. Rapportering og vurdering Skolen med det største SFO har fokusert på samarbeidet med foreldre og tilstreber bedre dialog, bl.a. gjennom bruk av It`s Learning. Alle skolene skal gjennomføre brukerundersøkelse for SFO. Brukertilfredsheten skal bli bedre. Vedtektene skal revideres. 28