Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3"

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Diabetes

2 Innholdsfortegnelse Om diabetes... 3 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 3 Risikotest/ diabetestest... 4 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING... 5 Normal blodsukkerregulering... 5 HbA1c... 5 Høyt blodsukker (hyperglykemi)... 6 Lavt blodsukker (hypoglykemi)... 6 Blodsukkermåling... 6 Når bør du måle blodsukkeret?... 8 Vanlige målefeil... 8 Ketoacidose (syreforgiftning)... 9 Å LEVE MED DIABETES Kosthold Mosjon og overvekt Røyking Tann- og munnhygiene Hvordan forebygge tannog munnsykdommer? Feber Kvalme og oppkast Reise Førerkort Diabetes hos barn Pubertet Graviditet Alkohol Sosiale rettigheter SENKOMPLIKASJONER OG FOREBYGGING Føttene Egenpleie av føttene ved diabetes Øynene Nyrene Hjerte og hjerne Ereksjonssvikt MEDISINER I BEHANDLINGEN AV DIABETES Blodsukkersenkende medisiner Insulin Glukagon Andre medisiner som brukes av personer med diabetes Medisiner som kan påvirke effekten av blodsukkersenkende medisiner BLI EKSPERT PÅ EGEN DIABETES Diabetesforbundet Dette heftet er laget i samarbeid med Diabetesforbundet. Hefte er for deg som har diabetes, er pårørende til en med diabetes eller som bare ønsker å vite mer om denne sykdommen. Diabetes er et av de fremste faglige satsningsområdene for Ditt apotek. Du finner også informasjon om diabetes på Heftet er revidert oktober

3 OM DIABETES Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som kjennetegnes ved for høyt sukkerinnhold i blodet. I Norge (2011) er det rundt personer som har diabetes. Om lag har type 1-diabetes, mens resten ( ) har type 2-diabetes. Halvparten av disse er udiagnostiserte. De vet altså ikke at de har sykdommen og lever med den ubehandlet. Hvert år får nordmenn diagnosen type 2-diabetes. 600 får type 1-diabetes, og av disse er 250 barn under 15 år. De to diabetesformene er ulike med hensyn til årsak, symptomer og behandling. Type 1-diabetes Type 1-diabetes utvikles når de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen ødelegges. Dette skjer hvis immunforsvaret oppfatter disse cellene som fremmede. Da slutter kroppen å lage insulin, et hormon som gjør at kroppens celler kan nyttiggjøre seg sukkeret som opptas etter at du har spist. Årsaken til type1-diabetes er ukjent, men antas å være en kombinasjon av arv og ulike miljøfaktorer. Type 1-diabetes rammer oftest barn, ungdom eller unge voksne. Det høye blodsukkeret kommer raskt, og de første symptomene er gjerne sterk tørste og hyppig vannlating. Kvalme, oppkast og magesmerter forekommer også ofte. Sammen med dårlig matlyst og vekttap er dette ofte symptomer som fører til at sykdommen oppdages første gang. Type 1-diabetes behandles med insulin i form av injeksjoner, ved hjelp av penn eller pumpe. Type 2-diabetes Type 2-diabetes er en sykdom der både arv og levevaner er viktige årsaksfaktorer. Sykdommen er vanligere blant dem som har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, som røyker, er overvektig og som beveger seg lite. Personer med etnisk opprinnelse fra det indiske subkontinentet (India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika er dessuten mer utsatt for type 2-diabetes. Utvikling av sykdommen kan forsinkes og til en viss grad forebygges hvis en setter i verk tiltak (endring i levevaner) på et tidlig tidspunkt. Personer med type 2-diabetes produserer insulin selv, men bukspyttkjertelen greier ikke å lage nok insulin og/ eller insulinet virker for dårlig. Type 2-diabetes oppstår vanligvis hos voksne, 3

4 men flere og flere unge får denne sykdommen. Type 2-diabetes utvikles langsomt. Symptomene er ofte vage, men etter hvert vil mange føle seg slappe og slitne. Sterk tørste, hyppig vannlating og kløe nedentil kan være symptomer som kommer senere i forløpet. Fordi symptomene er vage og utvikler seg over tid, er det mulig å ha type 2-diabetes i flere år uten å oppdage det. Noen går så lenge med sykdommen at den først blir oppdaget når andre skader har oppstått, som hjerteinfarkt eller øyeskader (retinopati). Noen kan holde sin type 2-diabetes i sjakk ved å endre sine levevaner (kosthold og fysisk aktivitet), men en del vil trenge blodsukkersenkende medisiner i tillegg. For enkelte kan en kombinasjon av tablettbehandling og insulin være et riktig valg. Risikotest/ diabetestest Helsedirektoratet og Diabetesforbundet har utformet en test som viser hvor stor risiko du har for å utvikle type 2-diabetes. Den finnes på (og på mange apotek). 4 Et temahefte fra Ditt Apotek

5 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING Normal blodsukker regulering Hver gang vi spiser stiger blodsukkeret, og hos en frisk person starter bukspyttkjertelen umiddelbart å produsere insulin. Stigningen i blodsukkeret varer da ikke lenge, fordi insulinet gjør at sukkeret omdannes til energi. Blodsukkerkurve i løpet av en dag med fire måltider. Utseendet på kurven varierer med hva og hvor mye vi har spist. Inneholder maten mye raske karbohydrater (sukker, glukose m.m.), stiger blodsukkeret mye, og toppen på kurven blir høy. Er måltidet stort og kraftig, blir blodsukkeret høyt i lengre tid og blodsukkertoppen blir bred. Ved å spise mat i passe mengder og med riktig sammensetning, vil du få en jevn blodsukkerkurve uten store svingninger, så fremt du har nok insulin i kroppen. HbA1c Glukose i blodet binder seg i en viss grad til hemoglobin, et protein som finnes i blodet. Dette hemoglobinbundne blodsukkeret kalles HbA1c. Mengden av hemoglobin bundet blodsukker forteller hvor høyt blodsukkeret har vært gjennomsnittlig de siste 6 8 ukene. HbA1c måles for å overvåke sykdommen. For friske personer vil HbA1c kunne ha verdier opp til 6,1 %. De fleste med diabetes bør, i følge norske retningslinjer, ha en verdi under 7 7,5 %. Hos eldre må behandlingsmålene vurderes i forhold til alder og livskvalitet. HbA1c bør måles hver måned, minimum årlig, avhengig av hvor god og stabil blodsukkerkontroll en har. 5

6 Høyt blodsukker (hyperglykemi) Hyperglykemi betyr at blodsukkeret er for høyt. Det kan skyldes at en har glemt å ta insulin eller blodsukkersenkende tabletter, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av for eksempel akutt sykdom med feber. Symptomene på høyt blodsukker varierer fra person til person og etter hvilken type diabetes man har. Ved type 1-diabetes kommer symptomene raskere og mer dramatisk, gjerne med sterk tørste og rikelig vannlating som de vanligste tegnene. Andre symptomer kan være magesmerter, kvalme og brekninger. Mange med type 2-diabetes kan ha høyt blodsukker uten å merke det, men man kan føle seg trøtt og sliten, tørst, nedstemt, svimmel og ha rikelig vannlating. Høyt blodsukker over lengre tid kan også gi vekttap og underlivskløe. Personer med type 1-diabetes kan utvikle syreforgiftning (ketoacidose) ved høyt blodsukker og mangel på insulin. Dette kan blant annet inntreffe ved pumpebruk, for eksempel hvis slangen kommer i klem eller kanylen faller ut. Lavt blodsukker (hypoglykemi) Når blodsukkeret blir for lavt (under 4 mmol/l) kan en få symptomer på føling: svetting, skjelving, økt sultfølelse, hjertebank, slapphet, irritabilitet og/eller angst. I noen tilfeller kan føling føre til nedsatt bevissthet eller bevisstløshet og kramper. Personer med type 1-diabetes er mest utsatt for føling. Det skyldes at man har tatt for mye insulin i forhold til behovet. Stress, fysisk aktivitet (uten tilstrekkelig justering av insulindosen), for mye alkohol og for lite mat kan gi symptomer på lavt blodsukker. Enkelte blodsukkersenkende tabletter for type 2-diabetes kan også gi følingssymptomer (se avsnittet om blodsukkersenkende medisiner s. 20). Føling kan være ubehagelig, men sjelden farlig. Når du merker symptomer på føling, må du vurdere om du skal få i deg karbohydrater i form av søt drikke eller kjeks/sjokolade, eller spise litt brød/ knekkebrød. Er blodsukkeret veldig lavt eller raskt synkende, bør du ta en pause fra det du holder på med og sette deg i ro. På apoteket får du kjøpt druesukker i form av pulver, tabletter og gel. Hvis du i tillegg spiser en skive brød eller lignende, unngår du at blodsukkeret synker fort igjen (dersom du har for mye insulin i kroppen). Er du ofte plaget med følinger, bør du ta opp dette med legen din. Blodsukkermåling For å forstå sammenhengen mellom hva du 6

7

8 spiser, medisinen du tar og hvordan kroppen reagerer på fysisk aktivitet, må du måle blodsukkeret. Blodsukkeret bør ideelt sett ligge mellom 4 og 6 mmol/l (fastende) og sjelden høyere enn 10 mmol/l (1 2 timer etter siste måltid). Det finnes mange rimelige og enkle apparater til måling av blodsukker. På apoteket får du råd og veiledning om ulike apparater og hvordan de skal brukes. Lansetten du bruker til å stikke deg i fingeren med for å få fram blod, bør skiftes hver gang du stikker deg. Det er fordi den er så tynn og skjør at den ødelegges på samme måte som kanylene til insulinsprøytene (se fig. 4 s. 25). For å lære mer om hvordan blodsukkeret ditt reguleres, er det lurt å føre en dagbok. Noter verdiene du måler samt hva du har spist og gjort forut for målingene. Det finnes også elektroniske/nettbaserte dagbokløsninger og mobilapplikasjoner som kan kjøpes eller lastes ned gratis. Når bør du måle blodsukkeret? Når du tror at blodsukkeret kan være for lavt Når du har symptomer på høyt blodsukker som tørste, føler deg uvel eller slapp Før du legger deg, dersom det er fare for føling om natten Før du kjører bil så du ikke risikerer føling mens du kjører (for deg med type 1- eller type 2-diabetes som bruker insulin (og ev. blodsukkersenkende medisiner)) Før kraftig fysisk aktivitet Du bør måle blodsukkeret oftere: Når du er syk, spesielt ved feber og oppkast Når HbA1c er for høyt, og du skal finne ut hvordan blodsukkerverdiene varierer i løpet av dagen Ved skifte av medisiner Ved graviditet Ved reise Før du legger deg hvis du har drukket alkohol (blodsukkeret kan synke etter alkoholinntak) Ved stress Personer med type 1-diabetes som setter mange injeksjoner hver dag eller bruker insulinpumpe, måler ofte flere ganger daglig, for eksempel før måltidene. Vanlige målefeil I tillegg til en feilmargin som er i selve apparatet, vil blodsukkerverdien du måler påvirkes av flere forhold. For å få mest mulig riktige verdier er det viktig at du: Oppbevarer strimlene tørt og med lokket på (dersom de ligger løse i en boks). Strimlene tåler ikke frost eller temperaturer over 30 C 8

9 Sjekker at strimlene er holdbare (se dato på boksen) Bruker ren og tørr finger til å måle på. Ikke klem for hardt eller mye for å få ut blod Bruker nok blod (mengden som trengs kan variere etter hva slags strimler som benyttes) Bruker apparatet riktig, at det er rett kodet (dersom det må kodes) og at batteriene er i orden Vanligvis måles blodsukkeret ved å stikke i fingertuppen. Stikker du på siden av fingeren, gjør det mindre vondt. Stikkstedet bør varieres. Enkelte apparater kan også måle andre steder, for eksempel i armen, som gir mindre smerte og avlaster fingertuppene. Kombinasjonen høyt blodsukker, sukker og ketoner i urinen bør føre til at man straks kontakter lege. Ketoacidose er svært sjelden ved type 2-diabetes. Symptomer på ketoacidose er: Økt vannlatingshyppighet Mye urin Tørste og tørrhet i munn og slimhinner Rask og kraftig pusting Gradvis dårligere allmenntilstand Oppkast og magesmerter Sløvhet eller bevisstløshet Pusten kan lukte aceton (neglelakkfjerner) Ketoacidose (syreforgiftning) Ketoacidose skyldes opphopning av ketoner i blodet på grunn av alvorlig insulinmangel. Det skjer vanligvis ved nyoppstått type 1-diabetes og når personer med type 1- diabetes får sykdom med feber, noe som øker behovet for insulin. I slike situasjoner vil blodsukkeret være høyt (over 15 mmol/l), og man finner sukker og ketoner i urinen. Uten behandling vil man raskt bli alvorlig syk og kan bli bevisstløs (diabeteskoma). 9

10 Å LEVE MED DIABETES Kosthold Mengden karbohydrater i det vi spiser og drikker er med på å bestemme hvor mye insulin som skilles ut fra bukspyttkjertelen. For en person med diabetes, som enten ikke har insulinproduksjon (type 1) eller hvor den fungerer dårlig (type 2), betyr dette at det er viktig å vite hvordan man skal vurdere og beregne insulin-/medisindoser i forhold til inntak av karbohydrater. Personer med diabetes anbefales, som alle andre, å spise variert slik at en får i seg viktige vitaminer, mineraler og de næringsstoffene en trenger. Velg mengde mat og antall måltider etter hva som passer din kropp, i forhold til alder, aktivitetsnivå og for eksempel om du trenger å gå ned i vekt. Velg også det sunne fettet, som olivenolje, rapsolje og fet fisk. Unngå sukker og hvitt hvetemel i størst mulig grad. Unngå juice (også den uten tilsatt sukker), sukkerholdig brus og saft, samt søt yoghurt. Velg grove kornprodukter og fullkornspasta/-ris fremfor produkter av fint mel/ris. Kokte gulrøtter, poteter og kålrot gir blodsukkerstigning og kan gjerne byttes ut med for eksempel blomkål og brokkoli. Vann er den beste tørstedrikken, også til måltider. Salt bør inntas i små mengder, uansett om en har diabetes eller ikke. Diabetesforbundet har mer informasjon om kosthold på og i sitt brosjyremateriell. Er du overvektig, er det bra for helsa å gå ned i vekt. Det finnes flere metoder, og både lavkarbo- og lavkaloridietter kan benyttes. Mange med diabetes kan ha nytte av å snakke med en klinisk ernæringsfysiolog om kosthold og eventuell vektreduksjon. Mosjon og overvekt Kroppen vår er laget for bevegelse, og de aller fleste er fysisk i stand til å røre på seg. Hvor aktive vi er, har like stor betydning som hva vi spiser og hvor mye vi spiser. Det vi får i oss av mat og drikke, blir enten forbrent eller lagret i kroppen. Overvekt er ikke bare et utslag av at vi spiser for mye, men også av at vi forbrenner for lite. Finn en aktivitet du trives med, og mosjoner så ofte du kan. Norske helsemyndigheter anbefaler alle å være i aktivitet minst en halvtime daglig. Du behøver ikke gå i treningsstudio eller kjøpe noe spesielt utstyr, men prøv å legge 10

11

12 bevegelse inn i dagliglivet. Ta trappen i stedet for heisen, gå eller sykle i stedet for å ta bilen o.l. Belønningen er ikke bare en bedre blodsukkerregulering, men bedre form og mer overskudd. For de med type 1-diabetes er det viktig å måle blodsukkeret før trening, og du skal aldri starte å trene ved høyt eller lavt blodsukker. Årsaken til at blodsukkeret er høyt, er at du mangler insulin. Når du trener, vil kroppen få et enda større behov for energi/sukker og omdanne lagret energi, slik at blodsukkeret vil stige ytterligere. Så lenge det er insulin til stede, skal du ta hensyn til at du forbrenner mer energi når du trener. Derfor bør dosen med insulin reduseres (30-50 %) i forhold til hvor mye og hvor hardt du skal trene. Har du lavt blodsukker før trening, må du utsette treningen og spise først. Røyking Røyking gir insulinresistens. Det vil si at kroppen trenger mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Insulinresistensen skyldes antakelig mest nikotinet, men også andre stoffer i tobakksrøyken virker inn. Dersom du har diabetes og røyker, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetisk nyresykdom, kreftsykdommer og luftveissykdommer. Sjansen for å lykkes med å kutte røyken er dobbel så høy for de som bruker røykesluttprodukter sammenlignet med de som ikke bruker det. Apoteket kan hjelpe deg med både produkter og veiledning. NB! Snus gir høy konsentrasjon av nikotin i blodet i lengre tid enn om man røyker en sigarett. Derfor får en som snuser i seg mer nikotin enn det en røyker gjør. Tann- og munnhygiene Personer med diabetes har ofte nedsatt spyttsekresjon, noe som kan gi munntørrhet og soppinfeksjon i munnen. De er også mer utsatt for å få tannkjøttsykdommer, karies og infeksjoner i munnhulen enn andre. Årsaken er at diabetes øker risikoen for dårlig blodsirkulasjon og nedsatt immunforsvar. Hvordan forebygge tann- og munnsykdommer? Ha god blodsukkerkontroll Puss tennene daglig med fluortannkrem Ikke puss for hardt Bytt tannbørste når busten begynner å sprike, og minst hver tredje måned Unngå munntørrhet. Bruk spyttstimulerende midler som sukkerfri tyggegummi, sukkerfrie sugetabletter eller fluortabletter Bruk tanntråd 12

13 Gå til regelmessig kontroll hos tannlege/ tannpleier Unngå røyk/snus Vær oppmerksom på unormale tilstander i munnen Feber Ved feber vil blodsukkerreguleringen forstyrres, og blodsukkeret kan stige. Da er det ekstra viktig å måle blodsukkeret og eventuelt justere dosen av insulin/ blodsukkersenkende medisin. Selv om du spiser mindre når du er syk, kan blodsukkeret stige. Ta kontakt med lege hvis du er i tvil om hvordan du skal forholde deg eller tilstanden blir alvorlig. Husk å drikke nok vann. Kvalme og oppkast Kvalme og oppkast kan være symptomer på insulinmangel. Ved oppkast uten diaré skal man alltid sjekke om blodsukkeret er høyt (og om det er ketoner i urinen). En vanlig regel er at du bør måle blodsukkeret hver eller hver annen time og sette ekstra hurtigvirkende insulin hver gang du har målt, hvis det er nødvendig, for å holde blodsukkeret under mmol/l. Du bør passe på å drikke mye, gjerne buljong eller utblandet fruktjuice. Er du for syk til å holde blodsukkeret under kontroll ved å drikke mye og måle blodsukkeret, bør du legges inn på sykehus. Reise Reiser og ferier innebærer gjerne et litt annerledes liv enn man er vant til. Da kan blodsukkeret stige eller synke mer enn vanlig, alt etter aktivitetsnivå, hva en spiser og hva temperaturen er. Derfor kan det bli nødvendig å måle blodsukkeret hyppigere enn vanlig, eventuelt med hyppigere justeringer av insulin- og medisindosene. Skal du på reise til utlandet, er god planlegging viktig. Det viktigste er at du har med deg nok insulin, helst dobbelt så mye som du vanligvis trenger. Utstyr til blodsukkermåling, et reservebatteri samt en kopi av reseptene som viser hvilken type insulin eller hvilke blodsukkersenkende tabletter du bruker, er også lurt å ta med. Få gjerne legen din til å skrive ut en helseerklæring i tillegg. Ved flyreiser må du alltid ha insulinet i håndbagasjen. Som alle andre bør du dessuten ha reiseforsikring og Europeisk helsetrygdekort ved reiser i Europa. Snakk med legen din om du trenger noen vaksiner. Insulin og måleutstyr kan påvirkes av både sterk varme og kulde. Insulin som har vært frosset virker ikke, og insulin må heller ikke utsettes for direkte sollys. Det er bare nødvendig å oppbevare insulin i kjøleskap på reiser som varer mer enn én måned. 13

14 Flere gode råd til reisen kan du lese om i apotekets eget feriehefte. Førerkort Diabetes kan påvirke evnen til å kjøre motorkjøretøyer ved at synet, reaksjonsevnen og bevisstheten nedsettes. Også senkomplikasjoner i øynene, nerveskade og dårlig blodsirkulasjon kan påvirke reaksjonsevnen og dermed kjøreevnen. Derfor gjelder litt andre førerkortregler for personer med diabetes. Søknaden må vedlegges en egenerklæring og en legeattest som bekrefter at blodsukkeret er godt regulert og at du ikke har hatt alvorlige symptomer som ville ha påvirket kjøreevnen de siste to årene. Førerkort gis vanligvis for fem år av gangen. Du må også forplikte deg til å følge behandlende leges anvisninger og alltid ha med deg sukker under kjøring. I tillegg til selve regelverket, er det også noen viktige forholdsregler du må ta. Du bør hele tiden vurdere om blodsukkeret kan bli lavt under kjøringen, og eventuelt få i deg litt sukker hvis du merker symptomer. På lengre turer bør du stoppe og måle blodsukkeret underveis, samt ta pauser og spise når du blir sliten. Diabetes hos barn Barn med diabetes kan i utgangspunktet leve normalt og være med på alt, men diabeteskunnskapen i skoler og barnehager varierer. For at barn med diabetes skal få oppfylt den retten lov og forskrifter gir til alle barn, er det nødvendig å ta spesielle hensyn. Forholdene må legges til rette, og alle som har ansvar for barnet må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Dette innebærer at det må etableres et godt samarbeid mellom de ulike involverte; foresatte, helsetjenesten og skole/barnehage. Det er viktig at ansatte i barnehage og skole kjenner symptomene på både høyt og lavt blodsukker og kan gjøre det som er nødvendig bla ved føling (se s. 6). Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Pubertet I puberteten endres kroppens hormonnivåer. Mange får behov for høyere doser insulin, men en fastsatt insulindose vil ofte ikke være passende i mer enn et par uker. På grunn av de hormonelle og følelsesmessige endringene, vil mange ungdommer ha problemer med å holde en lav HbA1c (langtidsblodsukker) i puberteten. Det er ikke unormalt å ha en HbA1c som er opptil to prosentpoeng høyere, selv om man er like forsiktig som man alltid har vært. 14

15 15

16 Graviditet Graviditet og diabetes krever planlegging. Et vellykket svangerskap er avhengig av at blodsukkeret er så normalt som mulig. Derfor er det viktig at du er godt regulert allerede før du blir gravid, helst med HbA1c under 7,5 % i noen måneder før graviditeten. Dette kan kreve omlegging av kost og eventuelt insulindosering. Før du blir gravid bør du også få øyne og nyrer (urin) undersøkt og vurdert. Alle kvinner som planlegger svangerskap bør ta folsyre (et B-vitamin) 0,4 mg tabletter daglig i minst én måned før de blir gravide, samt i de 2 3 første månedene av svangerskapet. Som gravid med diabetes skal du ha oppfølging av spesialist under hele svangerskapet. Insulinbehovet varierer ofte under svangerskapet. Mange merker at behovet faller i første halvdel, mens hormonelle endringer gjør at insulinbehovet stiger igjen i siste halvdel. Etter fødselen faller insulinbehovet igjen. Egenmåling av blodsukker og god kontakt med lege er viktig. Gravide med type 2-diabetes bør som oftest bruke insulin under svangerskapet. En del får svangerskapsdiabetes, og noen av dem må behandles med insulin mens de er gravide. Denne formen for diabetes forsvinner som oftest igjen etter fødselen, men man har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes senere. Alkohol Alkohol øker risikoen for føling (lavt blodsukker), spesielt dersom du drikker på tom mage eller er i fysisk aktivitet. Dette skyldes at leveren prioriterer å bryte ned alkohol, framfor å frigjøre opplagret energi (glukose) som kroppen trenger. Alkoholinntak kan dessuten gjøre det vanskeligere å oppdage symptomer på føling eller føre til at symptomene forveksles med alkoholrusen. Alkohol bør brukes i moderate mengder og helst sammen med mat. Unngå alkoholholdige drikker med mye sukker. Sosiale rettigheter Legetjenester og medisiner dekkes på blå resept ved diabetes som for andre kroniske sykdommer. For en del tekniske hjelpemidler gjelder særskilte regler. Personer med diabetes kan også ha krav på en del andre tjenester, som hjelpestønad til barn og særfradrag for store sykdomsutgifter. Ditt lokale NAVkontor eller skatteetaten kan gi mer informasjon om dette. Diabetesforbundet har et eget faktaark om sosiale rettigheter på 16

17 SENKOMPLIKASJONER OG FOREBYGGING Diabetes (både type 1 og type 2) gir økt risiko for senkomplikasjoner som kan ramme øynene, nyrene, nervene, føttene, hjernen og hjertet. Dette skyldes skader i blodårene (åreveggene) på grunn av dårlig regulert diabetes. Risikoen øker dersom en samtidig har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, er overvektig, røyker eller har økt forekomst av hjerte- og karsykdommer i familien. Jevnlig kontroll hos lege og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge senkomplikasjoner. Føttene Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følelse på grunn av nerveskader (nevropati), gjør at føttene er spesielt utsatt for sår når du har diabetes. Sårene gror dårlig, og det er stor risiko for infeksjoner. Hvert år foretas det amputasjoner i Norge på grunn av diabetes. De fleste kunne vært unngått ved bedre forebygging og behandling. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på føttene dine når du har diabetes. Føttene skal undersøkes av diabetesspesialist årlig. Egenpleie av føttene ved diabetes Vask føttene ofte, gjerne hver dag. Bruk lunkent vann og en mild, nøytral såpe. Ikke bruk grønnsåpe! Ikke gni eller masser føttene tørre med håndkle, det kan skade huden. Tørk godt mellom tærne og bruk gjerne talkum. Fuktig hud mellom tærne kan lett bli utgangspunkt for infeksjon. Smør føttene med fuktighetskrem, men ikke mellom tærne. Skift sokker ofte, helst daglig Inspiser føttene daglig, bruk om nødvendig speil. Vær oppmerksom på forandringer i huden Klipp neglene rett over, ikke for korte og rund av hjørnene forsiktig med en neglefil Bruk gode og store nok sko. Ikke gå barbeint eller i sokkelesten. Kjenn etter om det er småstein eller andre uregelmessigheter i skoene før de tas på Vær forsiktig med varmt vann, varme ovner og varmeflasker. Ved nedsatt følesans i føttene kan du få brannskader Skjær aldri i fortykket hud, og bruk heller aldri liktornmidler/ vortemidler tilsatt etsende stoffer Kutt ut røyken 17

18 Mosjoner ofte, det er bra for blodsirkulasjonen Ser du forandringer i form av hard hud, sår eller liknende, kontakt fotterapeut eller lege. Gå gjerne regelmessig til en fotterapeut som kan mye om diabetes (en IFID- terapeut) Øynene Dårlig blodsukkerregulering over tid kan føre til skader i blodkarene i netthinnen, slik at blodsirkulasjonen til netthinnen reduseres. Dette kan utvikle seg til blødninger og lekkasje av fettstoffer som kan gi redusert syn og i verste fall blindhet. Netthinneforandringer er den vanligste øyekomplikasjonen ved diabetes og kalles også diabetes retinopati. Diabetisk øyesykdom forebygges ved god blodsukkerregulering og blodtrykks kontroll. I tillegg er regelmessig kontroll hos øyelege viktig. Kontroll gjøres ved nyoppdaget diabetes og deretter årlig. Retinopati kan behandles med laser eller øyekirurgi. Nyrene Diabetes over tid kan føre til nyreskade

19 (diabetes nefropati), fordi de minste blodkarene i nyrene skades. De tidligste symptomene på diabetisk nyreskade er lekkasje av et protein, albumin, over i urinen (mikroalbuminuri). Dette er det mulig å påvise selv i svært små mengder, og man undersøker derfor urinen med tanke på albumin. Diabetisk nyreskade forebygges ved at både blodsukkeret og blodtrykket holdes så normalt som mulig. Er det påvist mikroalbuminuri, skal man behandles med blodtrykkssenkende medisin selv om blodtrykket er normalt. Hjerte og hjerne Skader i de store blodårene kan gi hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan ramme alle, men risikoen er større hos personer med diabetes, spesielt type 2-diabetes. Risikoen øker ytterligere dersom man er overvektig, røyker eller har for høye kolesterol- og fettstoffverdier i blodet. diabetisk nerveskade eller dårlig blodtilstrømming, eller som en kombinasjon av begge. Også en del blodtrykkssenkende legemidler kan medvirke til problemet som også kan forsterkes av frykt for ikke å få det til. Første trinn i behandlingen er å snakke med legen, slik at du kan undersøkes og legen om mulig kan finne årsaken til problemet. I dag finnes det flere behandlingsformer, bl.a. reseptbelagte tabletter og injeksjoner som øker blodtilførselen til penis. Det finnes også mekaniske hjelpemidler, og i noen tilfeller kan kirurgisk behandling være aktuelt. Hjerteinfarkt og hjerneslag kan forebygges ved at både blodtrykket og blodsukkeret holdes så normalt som mulig gjennom riktig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, at en ikke røyker og går ned i vekt dersom det er nødvendig. Ereksjonssvikt Ereksjonssvikt kan forekomme på grunn av 19

20 MEDISINER I BEHANDLINGEN AV DIABETES Økt fysisk aktivitet, vektreduksjon ved overvekt og omlegging av kosten er grunnleggende for all diabetesbehandling. Har du fått type 2-diabetes, vil du nesten alltid starte behandlingen med å legge om levevanene. Men ofte er ikke dette nok, og mange må begynne med medisiner i form av tabletter eller insulin. Er oppstart eller endring i bruk av medisiner nødvendig for deg, er det viktig å diskutere dette med legen din. Blodsukkersenkende medisiner Blodsukkersenkende tabletter brukes bare av type 2-diabetikere og tas som regel 1-3 ganger daglig. For mer informasjon om de enkelte tablettene er det viktig å lese pakningsvedleggene inni tabletteskene. Under følger en oversikt over ulike medisiner og hvordan de virker for å senke blodsukkeret. 20

21 Biguanidderivater Metformin, Glucophage: Reduserer glukoseproduksjonen i leveren og øker insulinfølsomheten i muskler. Er førstevalg når andre tiltak (endring av levevaner) ikke strekker til. Man starter ofte med lav dose som trappes gradvis opp. Bivirkninger kan være kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og dårlig appetitt. Bør ikke brukes ved nedsatt nyre-, lever- eller lungefunksjon. Sulfonylurea Amaryl, Minidab, Glibenclamid, Glimepirid: Stimulerer de insulinproduserende cellene til å lage mer insulin. Bivirkninger kan være lavt blodsukker og vektøking. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon eller graviditet/amming. Glitazoner Actos: Øker følsomheten for insulin i lever, fettvev og muskelceller. Bivirkninger kan være hjertesvikt og ødemer. Brukes i kombinasjon med metformin eller sulfonylurea. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon eller hjertesvikt. Akarbose Glucobay: Senker nedbrytningen av karbohydrater i tarmen. Bivirkninger kan være luft i magen, diaré og magesmerter. Skal ikke brukes av gravide og bør ikke brukes av ammende. GLP-1 analoger Byetta, Victoza, NovoNorm, Starlix: Stimulerer bukspyttkjertelen til utskillelse av insulin når blodsukkeret er forhøyet, samtidig som det hemmer uhensiktsmessig utskillelse av glukagon. Bivirkninger kan være kvalme, lavt blodsukker og vektreduksjon. DPP4-hemmere Galvus, Januvia og Onglyza: Øker bukspyttkjertelens følsomhet for blodsukker. Bivirkninger kan være lavt blodsukker. Kombinasjonspreparater Competact, Janumet og Eucreas: Til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll med metformin og sulfonylurea. Tabell 1: Blodsukkersenkende tabletter til bruk ved type 2-diabetes 21

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Praktisk insulinbehandling

Praktisk insulinbehandling Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter

Detaljer

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Injeksjonsteknikk Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Avstand hud - muskel Mage/Lår Armer/Baken 9 mm 15 mm 14 mm 7 mm 23 mm 14 mm 28 mm 36

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1

Diabetes type 2. Diabeteslinjen: 815 21 948 / Sentralbord: 23 05 18 00. post@diabetes.no / www.diabetes.no 2012 Side 1 Diabetes type 2 Om diabetes Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes type 2 er en kronisk sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at insulinet virker

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591 Side 1 av 13 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Trulicity 1,5 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn dulaglutid Dette legemidlet

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.)

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.) VEILEDNING FOR Å STARTE MED APIDRA 10 ml HETTEGLASS Apidra 100 E/ml injeksjonsvæske, oppløsning er en klar, fargeløs, vandig oppløsning uten synlige partikler. Hvert hetteglass inneholder 10 ml oppløsning

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE

NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE NYOPPDAGET DIABETES SJEKKLISTE FOR INFORMASJON TIL BARN OG PÅRØRENDE Navn (id-lapp) ANSVARSTEAM Dato for innleggelse: PAL: PAS (2-3 stk): AVTALTE TIMER HOS TVERRFAGLIGE GRUPPER SOSIONOM: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL Hva er problemet med diabetes? Symptomer og

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Trulicity 1,5 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Dulaglutid Dette legemidlet er underlagt

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN

14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes

Detaljer

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1 Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS Kursdag 1 Innhold i kurset 5 kursdager: Karbohydrater og påvirkning på blodsukkeret Fett i sammenheng

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard NovoLet 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. GLUCOPHAGE 500, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. GLUCOPHAGE 500, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN, 850, 1000 mg tabletter, filmdrasjerte metforminhydroklorid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Ta vare på dette pakningsvedlegget.

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN NovoMix 30 FlexPen 100 E/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn 30% oppløselig insulin aspart og 70% protaminkrystallisert insulin aspart Les nøye gjennom

Detaljer

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14 2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14 Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne Blodsukkersenkende behandling i 2015 (og 2016) Tor Claudi Med.avd Nordlandssykehuset Bodø Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Diabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi

Diabetes i sykehjem. Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13. Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi Diabetes i sykehjem Emnekurs i sykehjemsmedisin 29/1-13 Siri Carlsen, overlege og spes. endokrinologi Insulin Produseres i betaceller i bukspyttkjertelen Eneste hormonet som senker blodsukkeret Karbohydrater

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Vi hjelper deg å mestre din diabetes. - vi gir deg bedre helse

Vi hjelper deg å mestre din diabetes. - vi gir deg bedre helse Ditt Apotek En informasjonsbrosjyre fra Vi hjelper deg å mestre din diabetes - vi gir deg bedre helse Innhold Innledning 5 Type 1-diabetes 7 Årsaker og sykdomsutvikling 7 Symptomer og diagnose 8 Behandling

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Galvus 50 mg tabletter Vildagliptin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Galvus 50 mg tabletter Vildagliptin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Galvus 50 mg tabletter Vildagliptin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

e d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P

e d Diabete t s type 1 hos barn tgui asien P Pasientguide Diabetes type 1 hos barn 1 Velkommen Denne brosjyren er laget for deg som nylig har fa tt diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund og for familien. Her vil du fa ra d og hjelp

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Type 1- og type 2- diabetes

Type 1- og type 2- diabetes Type 1- og type 2- diabetes Forekomst av type 1- og type 2- diabetes Ca 25 000 nordmenn har type 1-diabetes 1 Rundt 600 nordmenn får diagnosen hvert år Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis:

Hvert minutt dør det 6 personer av diabetes på verdensbasis: Diabetes er vår nye folke-epidemi. Over en halv million nordmenn lider av diabetes i en eller annen form, og man antar at antallet kommer til å fordobles i løpet av de nærmeste år. Drøyt 200.000 nordmenn

Detaljer

ved inflammatorisk tarmsykdom

ved inflammatorisk tarmsykdom BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Ipstyl Autogel 60 mg/90 mg/120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte lanreotid

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Ipstyl Autogel 60 mg/90 mg/120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte lanreotid PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Ipstyl Autogel 60 mg/90 mg/120 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte lanreotid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer