Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Diabetes

2 Innholdsfortegnelse Om diabetes... 3 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 3 Risikotest/ diabetestest... 4 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING... 5 Normal blodsukkerregulering... 5 HbA1c... 5 Høyt blodsukker (hyperglykemi)... 6 Lavt blodsukker (hypoglykemi)... 6 Blodsukkermåling... 6 Når bør du måle blodsukkeret?... 8 Vanlige målefeil... 8 Ketoacidose (syreforgiftning)... 9 Å LEVE MED DIABETES Kosthold Mosjon og overvekt Røyking Tann- og munnhygiene Hvordan forebygge tannog munnsykdommer? Feber Kvalme og oppkast Reise Førerkort Diabetes hos barn Pubertet Graviditet Alkohol Sosiale rettigheter SENKOMPLIKASJONER OG FOREBYGGING Føttene Egenpleie av føttene ved diabetes Øynene Nyrene Hjerte og hjerne Ereksjonssvikt MEDISINER I BEHANDLINGEN AV DIABETES Blodsukkersenkende medisiner Insulin Glukagon Andre medisiner som brukes av personer med diabetes Medisiner som kan påvirke effekten av blodsukkersenkende medisiner BLI EKSPERT PÅ EGEN DIABETES Diabetesforbundet Dette heftet er laget i samarbeid med Diabetesforbundet. Hefte er for deg som har diabetes, er pårørende til en med diabetes eller som bare ønsker å vite mer om denne sykdommen. Diabetes er et av de fremste faglige satsningsområdene for Ditt apotek. Du finner også informasjon om diabetes på Heftet er revidert oktober

3 OM DIABETES Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som kjennetegnes ved for høyt sukkerinnhold i blodet. I Norge (2011) er det rundt personer som har diabetes. Om lag har type 1-diabetes, mens resten ( ) har type 2-diabetes. Halvparten av disse er udiagnostiserte. De vet altså ikke at de har sykdommen og lever med den ubehandlet. Hvert år får nordmenn diagnosen type 2-diabetes. 600 får type 1-diabetes, og av disse er 250 barn under 15 år. De to diabetesformene er ulike med hensyn til årsak, symptomer og behandling. Type 1-diabetes Type 1-diabetes utvikles når de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen ødelegges. Dette skjer hvis immunforsvaret oppfatter disse cellene som fremmede. Da slutter kroppen å lage insulin, et hormon som gjør at kroppens celler kan nyttiggjøre seg sukkeret som opptas etter at du har spist. Årsaken til type1-diabetes er ukjent, men antas å være en kombinasjon av arv og ulike miljøfaktorer. Type 1-diabetes rammer oftest barn, ungdom eller unge voksne. Det høye blodsukkeret kommer raskt, og de første symptomene er gjerne sterk tørste og hyppig vannlating. Kvalme, oppkast og magesmerter forekommer også ofte. Sammen med dårlig matlyst og vekttap er dette ofte symptomer som fører til at sykdommen oppdages første gang. Type 1-diabetes behandles med insulin i form av injeksjoner, ved hjelp av penn eller pumpe. Type 2-diabetes Type 2-diabetes er en sykdom der både arv og levevaner er viktige årsaksfaktorer. Sykdommen er vanligere blant dem som har høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, som røyker, er overvektig og som beveger seg lite. Personer med etnisk opprinnelse fra det indiske subkontinentet (India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika er dessuten mer utsatt for type 2-diabetes. Utvikling av sykdommen kan forsinkes og til en viss grad forebygges hvis en setter i verk tiltak (endring i levevaner) på et tidlig tidspunkt. Personer med type 2-diabetes produserer insulin selv, men bukspyttkjertelen greier ikke å lage nok insulin og/ eller insulinet virker for dårlig. Type 2-diabetes oppstår vanligvis hos voksne, 3

4 men flere og flere unge får denne sykdommen. Type 2-diabetes utvikles langsomt. Symptomene er ofte vage, men etter hvert vil mange føle seg slappe og slitne. Sterk tørste, hyppig vannlating og kløe nedentil kan være symptomer som kommer senere i forløpet. Fordi symptomene er vage og utvikler seg over tid, er det mulig å ha type 2-diabetes i flere år uten å oppdage det. Noen går så lenge med sykdommen at den først blir oppdaget når andre skader har oppstått, som hjerteinfarkt eller øyeskader (retinopati). Noen kan holde sin type 2-diabetes i sjakk ved å endre sine levevaner (kosthold og fysisk aktivitet), men en del vil trenge blodsukkersenkende medisiner i tillegg. For enkelte kan en kombinasjon av tablettbehandling og insulin være et riktig valg. Risikotest/ diabetestest Helsedirektoratet og Diabetesforbundet har utformet en test som viser hvor stor risiko du har for å utvikle type 2-diabetes. Den finnes på (og på mange apotek). 4 Et temahefte fra Ditt Apotek

5 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING Normal blodsukker regulering Hver gang vi spiser stiger blodsukkeret, og hos en frisk person starter bukspyttkjertelen umiddelbart å produsere insulin. Stigningen i blodsukkeret varer da ikke lenge, fordi insulinet gjør at sukkeret omdannes til energi. Blodsukkerkurve i løpet av en dag med fire måltider. Utseendet på kurven varierer med hva og hvor mye vi har spist. Inneholder maten mye raske karbohydrater (sukker, glukose m.m.), stiger blodsukkeret mye, og toppen på kurven blir høy. Er måltidet stort og kraftig, blir blodsukkeret høyt i lengre tid og blodsukkertoppen blir bred. Ved å spise mat i passe mengder og med riktig sammensetning, vil du få en jevn blodsukkerkurve uten store svingninger, så fremt du har nok insulin i kroppen. HbA1c Glukose i blodet binder seg i en viss grad til hemoglobin, et protein som finnes i blodet. Dette hemoglobinbundne blodsukkeret kalles HbA1c. Mengden av hemoglobin bundet blodsukker forteller hvor høyt blodsukkeret har vært gjennomsnittlig de siste 6 8 ukene. HbA1c måles for å overvåke sykdommen. For friske personer vil HbA1c kunne ha verdier opp til 6,1 %. De fleste med diabetes bør, i følge norske retningslinjer, ha en verdi under 7 7,5 %. Hos eldre må behandlingsmålene vurderes i forhold til alder og livskvalitet. HbA1c bør måles hver måned, minimum årlig, avhengig av hvor god og stabil blodsukkerkontroll en har. 5

6 Høyt blodsukker (hyperglykemi) Hyperglykemi betyr at blodsukkeret er for høyt. Det kan skyldes at en har glemt å ta insulin eller blodsukkersenkende tabletter, eller at insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av for eksempel akutt sykdom med feber. Symptomene på høyt blodsukker varierer fra person til person og etter hvilken type diabetes man har. Ved type 1-diabetes kommer symptomene raskere og mer dramatisk, gjerne med sterk tørste og rikelig vannlating som de vanligste tegnene. Andre symptomer kan være magesmerter, kvalme og brekninger. Mange med type 2-diabetes kan ha høyt blodsukker uten å merke det, men man kan føle seg trøtt og sliten, tørst, nedstemt, svimmel og ha rikelig vannlating. Høyt blodsukker over lengre tid kan også gi vekttap og underlivskløe. Personer med type 1-diabetes kan utvikle syreforgiftning (ketoacidose) ved høyt blodsukker og mangel på insulin. Dette kan blant annet inntreffe ved pumpebruk, for eksempel hvis slangen kommer i klem eller kanylen faller ut. Lavt blodsukker (hypoglykemi) Når blodsukkeret blir for lavt (under 4 mmol/l) kan en få symptomer på føling: svetting, skjelving, økt sultfølelse, hjertebank, slapphet, irritabilitet og/eller angst. I noen tilfeller kan føling føre til nedsatt bevissthet eller bevisstløshet og kramper. Personer med type 1-diabetes er mest utsatt for føling. Det skyldes at man har tatt for mye insulin i forhold til behovet. Stress, fysisk aktivitet (uten tilstrekkelig justering av insulindosen), for mye alkohol og for lite mat kan gi symptomer på lavt blodsukker. Enkelte blodsukkersenkende tabletter for type 2-diabetes kan også gi følingssymptomer (se avsnittet om blodsukkersenkende medisiner s. 20). Føling kan være ubehagelig, men sjelden farlig. Når du merker symptomer på føling, må du vurdere om du skal få i deg karbohydrater i form av søt drikke eller kjeks/sjokolade, eller spise litt brød/ knekkebrød. Er blodsukkeret veldig lavt eller raskt synkende, bør du ta en pause fra det du holder på med og sette deg i ro. På apoteket får du kjøpt druesukker i form av pulver, tabletter og gel. Hvis du i tillegg spiser en skive brød eller lignende, unngår du at blodsukkeret synker fort igjen (dersom du har for mye insulin i kroppen). Er du ofte plaget med følinger, bør du ta opp dette med legen din. Blodsukkermåling For å forstå sammenhengen mellom hva du 6

7

8 spiser, medisinen du tar og hvordan kroppen reagerer på fysisk aktivitet, må du måle blodsukkeret. Blodsukkeret bør ideelt sett ligge mellom 4 og 6 mmol/l (fastende) og sjelden høyere enn 10 mmol/l (1 2 timer etter siste måltid). Det finnes mange rimelige og enkle apparater til måling av blodsukker. På apoteket får du råd og veiledning om ulike apparater og hvordan de skal brukes. Lansetten du bruker til å stikke deg i fingeren med for å få fram blod, bør skiftes hver gang du stikker deg. Det er fordi den er så tynn og skjør at den ødelegges på samme måte som kanylene til insulinsprøytene (se fig. 4 s. 25). For å lære mer om hvordan blodsukkeret ditt reguleres, er det lurt å føre en dagbok. Noter verdiene du måler samt hva du har spist og gjort forut for målingene. Det finnes også elektroniske/nettbaserte dagbokløsninger og mobilapplikasjoner som kan kjøpes eller lastes ned gratis. Når bør du måle blodsukkeret? Når du tror at blodsukkeret kan være for lavt Når du har symptomer på høyt blodsukker som tørste, føler deg uvel eller slapp Før du legger deg, dersom det er fare for føling om natten Før du kjører bil så du ikke risikerer føling mens du kjører (for deg med type 1- eller type 2-diabetes som bruker insulin (og ev. blodsukkersenkende medisiner)) Før kraftig fysisk aktivitet Du bør måle blodsukkeret oftere: Når du er syk, spesielt ved feber og oppkast Når HbA1c er for høyt, og du skal finne ut hvordan blodsukkerverdiene varierer i løpet av dagen Ved skifte av medisiner Ved graviditet Ved reise Før du legger deg hvis du har drukket alkohol (blodsukkeret kan synke etter alkoholinntak) Ved stress Personer med type 1-diabetes som setter mange injeksjoner hver dag eller bruker insulinpumpe, måler ofte flere ganger daglig, for eksempel før måltidene. Vanlige målefeil I tillegg til en feilmargin som er i selve apparatet, vil blodsukkerverdien du måler påvirkes av flere forhold. For å få mest mulig riktige verdier er det viktig at du: Oppbevarer strimlene tørt og med lokket på (dersom de ligger løse i en boks). Strimlene tåler ikke frost eller temperaturer over 30 C 8

9 Sjekker at strimlene er holdbare (se dato på boksen) Bruker ren og tørr finger til å måle på. Ikke klem for hardt eller mye for å få ut blod Bruker nok blod (mengden som trengs kan variere etter hva slags strimler som benyttes) Bruker apparatet riktig, at det er rett kodet (dersom det må kodes) og at batteriene er i orden Vanligvis måles blodsukkeret ved å stikke i fingertuppen. Stikker du på siden av fingeren, gjør det mindre vondt. Stikkstedet bør varieres. Enkelte apparater kan også måle andre steder, for eksempel i armen, som gir mindre smerte og avlaster fingertuppene. Kombinasjonen høyt blodsukker, sukker og ketoner i urinen bør føre til at man straks kontakter lege. Ketoacidose er svært sjelden ved type 2-diabetes. Symptomer på ketoacidose er: Økt vannlatingshyppighet Mye urin Tørste og tørrhet i munn og slimhinner Rask og kraftig pusting Gradvis dårligere allmenntilstand Oppkast og magesmerter Sløvhet eller bevisstløshet Pusten kan lukte aceton (neglelakkfjerner) Ketoacidose (syreforgiftning) Ketoacidose skyldes opphopning av ketoner i blodet på grunn av alvorlig insulinmangel. Det skjer vanligvis ved nyoppstått type 1-diabetes og når personer med type 1- diabetes får sykdom med feber, noe som øker behovet for insulin. I slike situasjoner vil blodsukkeret være høyt (over 15 mmol/l), og man finner sukker og ketoner i urinen. Uten behandling vil man raskt bli alvorlig syk og kan bli bevisstløs (diabeteskoma). 9

10 Å LEVE MED DIABETES Kosthold Mengden karbohydrater i det vi spiser og drikker er med på å bestemme hvor mye insulin som skilles ut fra bukspyttkjertelen. For en person med diabetes, som enten ikke har insulinproduksjon (type 1) eller hvor den fungerer dårlig (type 2), betyr dette at det er viktig å vite hvordan man skal vurdere og beregne insulin-/medisindoser i forhold til inntak av karbohydrater. Personer med diabetes anbefales, som alle andre, å spise variert slik at en får i seg viktige vitaminer, mineraler og de næringsstoffene en trenger. Velg mengde mat og antall måltider etter hva som passer din kropp, i forhold til alder, aktivitetsnivå og for eksempel om du trenger å gå ned i vekt. Velg også det sunne fettet, som olivenolje, rapsolje og fet fisk. Unngå sukker og hvitt hvetemel i størst mulig grad. Unngå juice (også den uten tilsatt sukker), sukkerholdig brus og saft, samt søt yoghurt. Velg grove kornprodukter og fullkornspasta/-ris fremfor produkter av fint mel/ris. Kokte gulrøtter, poteter og kålrot gir blodsukkerstigning og kan gjerne byttes ut med for eksempel blomkål og brokkoli. Vann er den beste tørstedrikken, også til måltider. Salt bør inntas i små mengder, uansett om en har diabetes eller ikke. Diabetesforbundet har mer informasjon om kosthold på og i sitt brosjyremateriell. Er du overvektig, er det bra for helsa å gå ned i vekt. Det finnes flere metoder, og både lavkarbo- og lavkaloridietter kan benyttes. Mange med diabetes kan ha nytte av å snakke med en klinisk ernæringsfysiolog om kosthold og eventuell vektreduksjon. Mosjon og overvekt Kroppen vår er laget for bevegelse, og de aller fleste er fysisk i stand til å røre på seg. Hvor aktive vi er, har like stor betydning som hva vi spiser og hvor mye vi spiser. Det vi får i oss av mat og drikke, blir enten forbrent eller lagret i kroppen. Overvekt er ikke bare et utslag av at vi spiser for mye, men også av at vi forbrenner for lite. Finn en aktivitet du trives med, og mosjoner så ofte du kan. Norske helsemyndigheter anbefaler alle å være i aktivitet minst en halvtime daglig. Du behøver ikke gå i treningsstudio eller kjøpe noe spesielt utstyr, men prøv å legge 10

11

12 bevegelse inn i dagliglivet. Ta trappen i stedet for heisen, gå eller sykle i stedet for å ta bilen o.l. Belønningen er ikke bare en bedre blodsukkerregulering, men bedre form og mer overskudd. For de med type 1-diabetes er det viktig å måle blodsukkeret før trening, og du skal aldri starte å trene ved høyt eller lavt blodsukker. Årsaken til at blodsukkeret er høyt, er at du mangler insulin. Når du trener, vil kroppen få et enda større behov for energi/sukker og omdanne lagret energi, slik at blodsukkeret vil stige ytterligere. Så lenge det er insulin til stede, skal du ta hensyn til at du forbrenner mer energi når du trener. Derfor bør dosen med insulin reduseres (30-50 %) i forhold til hvor mye og hvor hardt du skal trene. Har du lavt blodsukker før trening, må du utsette treningen og spise først. Røyking Røyking gir insulinresistens. Det vil si at kroppen trenger mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Insulinresistensen skyldes antakelig mest nikotinet, men også andre stoffer i tobakksrøyken virker inn. Dersom du har diabetes og røyker, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetisk nyresykdom, kreftsykdommer og luftveissykdommer. Sjansen for å lykkes med å kutte røyken er dobbel så høy for de som bruker røykesluttprodukter sammenlignet med de som ikke bruker det. Apoteket kan hjelpe deg med både produkter og veiledning. NB! Snus gir høy konsentrasjon av nikotin i blodet i lengre tid enn om man røyker en sigarett. Derfor får en som snuser i seg mer nikotin enn det en røyker gjør. Tann- og munnhygiene Personer med diabetes har ofte nedsatt spyttsekresjon, noe som kan gi munntørrhet og soppinfeksjon i munnen. De er også mer utsatt for å få tannkjøttsykdommer, karies og infeksjoner i munnhulen enn andre. Årsaken er at diabetes øker risikoen for dårlig blodsirkulasjon og nedsatt immunforsvar. Hvordan forebygge tann- og munnsykdommer? Ha god blodsukkerkontroll Puss tennene daglig med fluortannkrem Ikke puss for hardt Bytt tannbørste når busten begynner å sprike, og minst hver tredje måned Unngå munntørrhet. Bruk spyttstimulerende midler som sukkerfri tyggegummi, sukkerfrie sugetabletter eller fluortabletter Bruk tanntråd 12

13 Gå til regelmessig kontroll hos tannlege/ tannpleier Unngå røyk/snus Vær oppmerksom på unormale tilstander i munnen Feber Ved feber vil blodsukkerreguleringen forstyrres, og blodsukkeret kan stige. Da er det ekstra viktig å måle blodsukkeret og eventuelt justere dosen av insulin/ blodsukkersenkende medisin. Selv om du spiser mindre når du er syk, kan blodsukkeret stige. Ta kontakt med lege hvis du er i tvil om hvordan du skal forholde deg eller tilstanden blir alvorlig. Husk å drikke nok vann. Kvalme og oppkast Kvalme og oppkast kan være symptomer på insulinmangel. Ved oppkast uten diaré skal man alltid sjekke om blodsukkeret er høyt (og om det er ketoner i urinen). En vanlig regel er at du bør måle blodsukkeret hver eller hver annen time og sette ekstra hurtigvirkende insulin hver gang du har målt, hvis det er nødvendig, for å holde blodsukkeret under mmol/l. Du bør passe på å drikke mye, gjerne buljong eller utblandet fruktjuice. Er du for syk til å holde blodsukkeret under kontroll ved å drikke mye og måle blodsukkeret, bør du legges inn på sykehus. Reise Reiser og ferier innebærer gjerne et litt annerledes liv enn man er vant til. Da kan blodsukkeret stige eller synke mer enn vanlig, alt etter aktivitetsnivå, hva en spiser og hva temperaturen er. Derfor kan det bli nødvendig å måle blodsukkeret hyppigere enn vanlig, eventuelt med hyppigere justeringer av insulin- og medisindosene. Skal du på reise til utlandet, er god planlegging viktig. Det viktigste er at du har med deg nok insulin, helst dobbelt så mye som du vanligvis trenger. Utstyr til blodsukkermåling, et reservebatteri samt en kopi av reseptene som viser hvilken type insulin eller hvilke blodsukkersenkende tabletter du bruker, er også lurt å ta med. Få gjerne legen din til å skrive ut en helseerklæring i tillegg. Ved flyreiser må du alltid ha insulinet i håndbagasjen. Som alle andre bør du dessuten ha reiseforsikring og Europeisk helsetrygdekort ved reiser i Europa. Snakk med legen din om du trenger noen vaksiner. Insulin og måleutstyr kan påvirkes av både sterk varme og kulde. Insulin som har vært frosset virker ikke, og insulin må heller ikke utsettes for direkte sollys. Det er bare nødvendig å oppbevare insulin i kjøleskap på reiser som varer mer enn én måned. 13

14 Flere gode råd til reisen kan du lese om i apotekets eget feriehefte. Førerkort Diabetes kan påvirke evnen til å kjøre motorkjøretøyer ved at synet, reaksjonsevnen og bevisstheten nedsettes. Også senkomplikasjoner i øynene, nerveskade og dårlig blodsirkulasjon kan påvirke reaksjonsevnen og dermed kjøreevnen. Derfor gjelder litt andre førerkortregler for personer med diabetes. Søknaden må vedlegges en egenerklæring og en legeattest som bekrefter at blodsukkeret er godt regulert og at du ikke har hatt alvorlige symptomer som ville ha påvirket kjøreevnen de siste to årene. Førerkort gis vanligvis for fem år av gangen. Du må også forplikte deg til å følge behandlende leges anvisninger og alltid ha med deg sukker under kjøring. I tillegg til selve regelverket, er det også noen viktige forholdsregler du må ta. Du bør hele tiden vurdere om blodsukkeret kan bli lavt under kjøringen, og eventuelt få i deg litt sukker hvis du merker symptomer. På lengre turer bør du stoppe og måle blodsukkeret underveis, samt ta pauser og spise når du blir sliten. Diabetes hos barn Barn med diabetes kan i utgangspunktet leve normalt og være med på alt, men diabeteskunnskapen i skoler og barnehager varierer. For at barn med diabetes skal få oppfylt den retten lov og forskrifter gir til alle barn, er det nødvendig å ta spesielle hensyn. Forholdene må legges til rette, og alle som har ansvar for barnet må få nødvendig informasjon og kunnskap om barnets diabetes. Dette innebærer at det må etableres et godt samarbeid mellom de ulike involverte; foresatte, helsetjenesten og skole/barnehage. Det er viktig at ansatte i barnehage og skole kjenner symptomene på både høyt og lavt blodsukker og kan gjøre det som er nødvendig bla ved føling (se s. 6). Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Pubertet I puberteten endres kroppens hormonnivåer. Mange får behov for høyere doser insulin, men en fastsatt insulindose vil ofte ikke være passende i mer enn et par uker. På grunn av de hormonelle og følelsesmessige endringene, vil mange ungdommer ha problemer med å holde en lav HbA1c (langtidsblodsukker) i puberteten. Det er ikke unormalt å ha en HbA1c som er opptil to prosentpoeng høyere, selv om man er like forsiktig som man alltid har vært. 14

15 15

16 Graviditet Graviditet og diabetes krever planlegging. Et vellykket svangerskap er avhengig av at blodsukkeret er så normalt som mulig. Derfor er det viktig at du er godt regulert allerede før du blir gravid, helst med HbA1c under 7,5 % i noen måneder før graviditeten. Dette kan kreve omlegging av kost og eventuelt insulindosering. Før du blir gravid bør du også få øyne og nyrer (urin) undersøkt og vurdert. Alle kvinner som planlegger svangerskap bør ta folsyre (et B-vitamin) 0,4 mg tabletter daglig i minst én måned før de blir gravide, samt i de 2 3 første månedene av svangerskapet. Som gravid med diabetes skal du ha oppfølging av spesialist under hele svangerskapet. Insulinbehovet varierer ofte under svangerskapet. Mange merker at behovet faller i første halvdel, mens hormonelle endringer gjør at insulinbehovet stiger igjen i siste halvdel. Etter fødselen faller insulinbehovet igjen. Egenmåling av blodsukker og god kontakt med lege er viktig. Gravide med type 2-diabetes bør som oftest bruke insulin under svangerskapet. En del får svangerskapsdiabetes, og noen av dem må behandles med insulin mens de er gravide. Denne formen for diabetes forsvinner som oftest igjen etter fødselen, men man har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes senere. Alkohol Alkohol øker risikoen for føling (lavt blodsukker), spesielt dersom du drikker på tom mage eller er i fysisk aktivitet. Dette skyldes at leveren prioriterer å bryte ned alkohol, framfor å frigjøre opplagret energi (glukose) som kroppen trenger. Alkoholinntak kan dessuten gjøre det vanskeligere å oppdage symptomer på føling eller føre til at symptomene forveksles med alkoholrusen. Alkohol bør brukes i moderate mengder og helst sammen med mat. Unngå alkoholholdige drikker med mye sukker. Sosiale rettigheter Legetjenester og medisiner dekkes på blå resept ved diabetes som for andre kroniske sykdommer. For en del tekniske hjelpemidler gjelder særskilte regler. Personer med diabetes kan også ha krav på en del andre tjenester, som hjelpestønad til barn og særfradrag for store sykdomsutgifter. Ditt lokale NAVkontor eller skatteetaten kan gi mer informasjon om dette. Diabetesforbundet har et eget faktaark om sosiale rettigheter på 16

17 SENKOMPLIKASJONER OG FOREBYGGING Diabetes (både type 1 og type 2) gir økt risiko for senkomplikasjoner som kan ramme øynene, nyrene, nervene, føttene, hjernen og hjertet. Dette skyldes skader i blodårene (åreveggene) på grunn av dårlig regulert diabetes. Risikoen øker dersom en samtidig har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, er overvektig, røyker eller har økt forekomst av hjerte- og karsykdommer i familien. Jevnlig kontroll hos lege og god behandling fra et tidlig tidspunkt kan forsinke og forebygge senkomplikasjoner. Føttene Kombinasjonen av dårlig blodsirkulasjon og nedsatt følelse på grunn av nerveskader (nevropati), gjør at føttene er spesielt utsatt for sår når du har diabetes. Sårene gror dårlig, og det er stor risiko for infeksjoner. Hvert år foretas det amputasjoner i Norge på grunn av diabetes. De fleste kunne vært unngått ved bedre forebygging og behandling. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på føttene dine når du har diabetes. Føttene skal undersøkes av diabetesspesialist årlig. Egenpleie av føttene ved diabetes Vask føttene ofte, gjerne hver dag. Bruk lunkent vann og en mild, nøytral såpe. Ikke bruk grønnsåpe! Ikke gni eller masser føttene tørre med håndkle, det kan skade huden. Tørk godt mellom tærne og bruk gjerne talkum. Fuktig hud mellom tærne kan lett bli utgangspunkt for infeksjon. Smør føttene med fuktighetskrem, men ikke mellom tærne. Skift sokker ofte, helst daglig Inspiser føttene daglig, bruk om nødvendig speil. Vær oppmerksom på forandringer i huden Klipp neglene rett over, ikke for korte og rund av hjørnene forsiktig med en neglefil Bruk gode og store nok sko. Ikke gå barbeint eller i sokkelesten. Kjenn etter om det er småstein eller andre uregelmessigheter i skoene før de tas på Vær forsiktig med varmt vann, varme ovner og varmeflasker. Ved nedsatt følesans i føttene kan du få brannskader Skjær aldri i fortykket hud, og bruk heller aldri liktornmidler/ vortemidler tilsatt etsende stoffer Kutt ut røyken 17

18 Mosjoner ofte, det er bra for blodsirkulasjonen Ser du forandringer i form av hard hud, sår eller liknende, kontakt fotterapeut eller lege. Gå gjerne regelmessig til en fotterapeut som kan mye om diabetes (en IFID- terapeut) Øynene Dårlig blodsukkerregulering over tid kan føre til skader i blodkarene i netthinnen, slik at blodsirkulasjonen til netthinnen reduseres. Dette kan utvikle seg til blødninger og lekkasje av fettstoffer som kan gi redusert syn og i verste fall blindhet. Netthinneforandringer er den vanligste øyekomplikasjonen ved diabetes og kalles også diabetes retinopati. Diabetisk øyesykdom forebygges ved god blodsukkerregulering og blodtrykks kontroll. I tillegg er regelmessig kontroll hos øyelege viktig. Kontroll gjøres ved nyoppdaget diabetes og deretter årlig. Retinopati kan behandles med laser eller øyekirurgi. Nyrene Diabetes over tid kan føre til nyreskade

19 (diabetes nefropati), fordi de minste blodkarene i nyrene skades. De tidligste symptomene på diabetisk nyreskade er lekkasje av et protein, albumin, over i urinen (mikroalbuminuri). Dette er det mulig å påvise selv i svært små mengder, og man undersøker derfor urinen med tanke på albumin. Diabetisk nyreskade forebygges ved at både blodsukkeret og blodtrykket holdes så normalt som mulig. Er det påvist mikroalbuminuri, skal man behandles med blodtrykkssenkende medisin selv om blodtrykket er normalt. Hjerte og hjerne Skader i de store blodårene kan gi hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan ramme alle, men risikoen er større hos personer med diabetes, spesielt type 2-diabetes. Risikoen øker ytterligere dersom man er overvektig, røyker eller har for høye kolesterol- og fettstoffverdier i blodet. diabetisk nerveskade eller dårlig blodtilstrømming, eller som en kombinasjon av begge. Også en del blodtrykkssenkende legemidler kan medvirke til problemet som også kan forsterkes av frykt for ikke å få det til. Første trinn i behandlingen er å snakke med legen, slik at du kan undersøkes og legen om mulig kan finne årsaken til problemet. I dag finnes det flere behandlingsformer, bl.a. reseptbelagte tabletter og injeksjoner som øker blodtilførselen til penis. Det finnes også mekaniske hjelpemidler, og i noen tilfeller kan kirurgisk behandling være aktuelt. Hjerteinfarkt og hjerneslag kan forebygges ved at både blodtrykket og blodsukkeret holdes så normalt som mulig gjennom riktig kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, at en ikke røyker og går ned i vekt dersom det er nødvendig. Ereksjonssvikt Ereksjonssvikt kan forekomme på grunn av 19

20 MEDISINER I BEHANDLINGEN AV DIABETES Økt fysisk aktivitet, vektreduksjon ved overvekt og omlegging av kosten er grunnleggende for all diabetesbehandling. Har du fått type 2-diabetes, vil du nesten alltid starte behandlingen med å legge om levevanene. Men ofte er ikke dette nok, og mange må begynne med medisiner i form av tabletter eller insulin. Er oppstart eller endring i bruk av medisiner nødvendig for deg, er det viktig å diskutere dette med legen din. Blodsukkersenkende medisiner Blodsukkersenkende tabletter brukes bare av type 2-diabetikere og tas som regel 1-3 ganger daglig. For mer informasjon om de enkelte tablettene er det viktig å lese pakningsvedleggene inni tabletteskene. Under følger en oversikt over ulike medisiner og hvordan de virker for å senke blodsukkeret. 20

21 Biguanidderivater Metformin, Glucophage: Reduserer glukoseproduksjonen i leveren og øker insulinfølsomheten i muskler. Er førstevalg når andre tiltak (endring av levevaner) ikke strekker til. Man starter ofte med lav dose som trappes gradvis opp. Bivirkninger kan være kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og dårlig appetitt. Bør ikke brukes ved nedsatt nyre-, lever- eller lungefunksjon. Sulfonylurea Amaryl, Minidab, Glibenclamid, Glimepirid: Stimulerer de insulinproduserende cellene til å lage mer insulin. Bivirkninger kan være lavt blodsukker og vektøking. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon eller graviditet/amming. Glitazoner Actos: Øker følsomheten for insulin i lever, fettvev og muskelceller. Bivirkninger kan være hjertesvikt og ødemer. Brukes i kombinasjon med metformin eller sulfonylurea. Bør ikke brukes ved nedsatt leverfunksjon eller hjertesvikt. Akarbose Glucobay: Senker nedbrytningen av karbohydrater i tarmen. Bivirkninger kan være luft i magen, diaré og magesmerter. Skal ikke brukes av gravide og bør ikke brukes av ammende. GLP-1 analoger Byetta, Victoza, NovoNorm, Starlix: Stimulerer bukspyttkjertelen til utskillelse av insulin når blodsukkeret er forhøyet, samtidig som det hemmer uhensiktsmessig utskillelse av glukagon. Bivirkninger kan være kvalme, lavt blodsukker og vektreduksjon. DPP4-hemmere Galvus, Januvia og Onglyza: Øker bukspyttkjertelens følsomhet for blodsukker. Bivirkninger kan være lavt blodsukker. Kombinasjonspreparater Competact, Janumet og Eucreas: Til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll med metformin og sulfonylurea. Tabell 1: Blodsukkersenkende tabletter til bruk ved type 2-diabetes 21