Utredning om opprettelse av en skuespiller- og danserallianse SIMONSEN. www. simonsenlaw. no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning om opprettelse av en skuespiller- og danserallianse SIMONSEN. www. simonsenlaw. no"

Transkript

1 Utredning om opprettelse av en skuespiller- og danserallianse SIMONSEN www. simonsenlaw. no

2 SIMONSEN FORORI) Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere ga i august 201I oppdrag til SIMONSEN advokatfirma DA og Helga Aune (PhD) ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, å utrede visse juridiske spørsmål knyttet til opprettelse av en allianse for skuespillere og dansere etter svensk modell. Helga Aunes oppdrag har vært å utrede diskrimineringsrettslige spørsmåi, mens SIMONSEN advokatfirmas oppdrag har vært å utrede visse arbeidsrettslige, trygde- og pensjonsrettslige, og EØS-rettslige spørsmåi. Utredningen er lagt opp slik at Helga Aunes vurderinger er tatt inn som vedlegg utredningen. Delene I til 4 er skrevet av advokatene Thorgeir Hole, Ingrid Fladberg Brücker og Lill Christin Egeland i SIMONSEN advokatfirma. Del 5 om de EØS-rettslige sider er skrevet av advokat Henrik Holmboe i SIMONSEN advokatfirma. Oslo, oktober20lt

3 SIMONStr,N Innhold TNNLEDNTNG ER KUNSTNERNE Å NXSN SOM ARBEIDSTAKERE?...4 BnrvtxrxcrN Av spøns*rår, T En KUNSTNERNE Å ANSE SoM ARBEIDSTAI(ER.E I ARBEIDSMILJøLOVENS FoRSTAT{D? Betydningen av spørsmå1et Innfallsvinkelen til vurderingen av om kunstnerne er arbeidstakere...5 Nærmere om arbeidstakerbegrepets nedre grense Er kunstnernes titknytning til Alliansen å anse som er arbeidsforhold?...8 Grensen "sidelengs" mot oppdragstaker En KUNSTNERNE Ä ltt{sn SOM ARBEIDSTAKERE I FOLKETRYGDLOVENS FoRSTAT\D Betydningen av spørsmåiet Arbeidstakerbegrepet Andre vitkår for trygdeytelser En TUXSTNERNE Å.XSn SOM ARBEIDSTAKERE I LOV OM OBLIGATORISK TJENESTEPENSJONS FORSTAND? En KUNSTNERNE Å A SE SOM ARBEIDSTAKERE I yrr(esskadeforstkrtngslovens FoRSTANo? En xuistnerne.å,.l Sn SOM ARBEIDSTAIGRE I FERIELOVENS FORSTAND N,ItrRMERE OM SITUASJONEN DERSOM KUNSTNERNE ER ARBEIDSTAI(ERE I ARBEIDSMILJøLOVENS FORSTAND Ou TTnSXONTOORDNINGENS FORHOLD TIL STILLTNGSVERNREGLENE... I 4 KIX urløp AV TIDSKONTOEN VÆR.E SAI(LIc crunn TIL OPPSIGnISn?...15 Generelt om stillingsvern og tidskonto Oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhotd Alternativer til oppsigelse i et fast ansettelsesforhold?...16 Konklusjon Klx TuxSTNERNE A {SETTES IVIIDLERTIDIG T ALLIANSEN? Alternativer ved bruk av midlertidig ansettelser under tidskontoordningen 17 Midtertidige ansettelser - genereit Midlertidig ansettelse på grunn av arbeidets karakter?...17 Midlertidig ansettelse på grunnlag av tariffavtale om kunstnerisk arbeid...19 SITUASJONEN NÅR KUNSTNEREN TAR OPPDRÄG.. 23 Innledning 23 Ulønnet permisjon 23 Utleie - bemanningsselskapsmodellen. 23 Vurdering av utleie vs permisj on N.ÐRMERE OM SITUASJONEN DERSOM KT]NSTNERNE IKKE ER ARBETDSTAKERE...26 Inxr.noxrxc BETYDNINGEN AV PENSJONSGIVENDE INNTEKT...27 Konr otvl utvalgte YT8LS8R STATSSTØTT l7 2

4 SIMONSEN rnnl8dnrng STøTTEBEGREPETOGSTøTTEGITTAVSTATSMIDLER Srørrnx NrÄ BEGUNSTTcE ENKELTE FoRETAK SrørrruorrAKnRuÅnmvn økonomiskvrrksomhet Srørrnx uå v,+nn KoNKURRANsEvRTDENDE oc råvnxr saiihänrrelnn oppsummerrng KONKLUSJOI\8R... 3

5 SIMONSEN I INNLEDNING I Sverige ble det i 1999 opprettet en modell hvor et visst antall svenske skuespillere ble ansatt i den såkalte Teateralliansen. På denne måten ble skuespillerne sikret inntekter og sosiale rettigheter mellom oppdrag. Alliansen skulle også sikre at skuespilleme kunne drive selvutvikling ved å delta på kurs og andre tiltak i alliansens regi. En forutsetning for ansettelse i alliansen er at arbeidstakerne i en viss periode i løpet av et år har oppdrag utenfor alliansen. Senere har allianser for dansere og musikere blitt opprettet etter lignende mønster. Norsk Skuespillerforbund (NSF) og Norske Dansekunstnere (NoDa) har gjennom flere år arbeidet for at en lignende modell innføres i Norge. På oppdrag fra de to forbundene utarbeidet Rambøll Management i mars 2009 rapporten "Utredning om opprettelse av en skuespiller- og en danserallianse i Norge etter svensk modell". Under henvisning til Kulturløftet II har Kulturdepartementet uttrykt villighet til å støtte etableringen av en slik allianse. Kulturdepartementet og Arbeidsdepartementet har imidlertid pekt på en del rettslige spørsmål som trenger avklaring. Vår utredning tar sikte på å avklare de problemstillinger som departementene har reist. Utredningen har for det første fokus på å avklare om det er arbeidsrettslige, diskrimineringsrettslige eller EØS-rettslige hindringer for etablering av en allianse med slik sikring av inntekt og sosiale rettigheter som tilsiktet. Dernest ha den fokus på hvilken arbeidsrettslig "modell" man kan og bør velge for henholdsvis kunstnernes tilknytning til alliansen og for formalisering av situasjonen der kunstnerne tar eksteme oppdrag. Det kan oppstå en rekke spørsmål som må tas stilling til knyttet til den praktiske etablering av en slik allianse. Dette ligger det utenfor denne utredningen å ta stilling til, men vi nevner at det er viktig å legge arbeid i formulering av alliansens formåi, eierskapsforhold, styresammensetning, vedtekter, innhold i ta iffavtale om midlertidig ansettelse, fremgangsmåten ved etablering av slik tariffavtale (også hensyntatt aksjelovens regler), innholdet i de individuelle arbeidsavtalene, vilkårene for ansettelse, hvilke oppgaver man anser hensiktsmessig kan utføres i alliansens regi og om disse er problematiske i et stats støtteperspekf iv. 2 ER KUNSTNERNE Å.NSN SOM ARBEIDSTAKERE? 2.1 BnrvrnrxcnN AV spørsmålet Ett av formålene med opprettelse av en allianse er økonomisk trygghet for kunstnerne, herunder i form av sosiale rettigheter. Dersom kunstnernes tilkn ningsforhold til Alliansen er å anse som et arbeidsforhold og inntekten som pensjonsgivende inntekf, vil det i praksis medføre at man kvalifiserer for en rekke sentrale trygde- og pensjonsytelser. Spørsmålet om man er arbeidstaker må imidlertid vurderes i lys av hvert enkelt regelverk, og for flere av ytelsene er det også tilleggsvilkår som kan skape problemstillinger. Det vil bli tatt opp i det følgende. 4

6 SIMONSEN En KUNSTNERNE Å ANSE SOM ARBEIDSTAIGRE I ARBEIDSMIIJØLOVENS ronsr,xo? Betydningen av spørsmålet Dersom arbeidsmiljølovens regler får anvendelse, utløses en rekke regler knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvem osv. Dette er neppe isolert sett noe viktig poeng verken for Alliansen som arbeidsgiver eller kunstnerne som a beidstakere. Spørsmålet om kunstnerne er å anse som a beidstakere i arbeidsmiljølovens forstand, med de rettigheter og plikter det medfører for arbeidsgiver og arbeidstaker, er likevel viktig å bestemme med tanke på de øvrige virkningene av å være arbeidstaker Innfallsvinkelen til vurderingen av om ktmsherne er arbeidstakere Den vanlige problemstillingen knyttet til arbeidstakerbegrepet er grensedragningen "sidelengs" mot næringsdrivende og oppdragstakere. Det er denne problemstillingen som har fokus både i juridisk teori, rettspraksis og forvaltningspraksis. I anledning kunstnernes tilknytningsforhold til Alliansen er det heller a beidstakerbegrepets nedre grense som står i fokus. Når den nedre grensen skal trekkes er det ikke sikkert at de momenter som typisk anvendes for å trekke grensen "sidelengs" hat samme relevans eller vekt Nærmere om arbeidstakerbegrepets nedre grense (a) Innledning Etter arbeidsmiljøloven $ 1-8 (l) er arbeidstaker definert som enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Det rettslige spørsmålet er således om kunstnerne utfører arbeid i Alliansens tjeneste. Definisjonen bør ses i sammenheng med $ l-8 (2) som definerer arbeidsgiver som enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste, og $ l-2 (1) som angir at loven gjelder virksomhet som sysselsetter a beidstaker, uten at disse bestemmelsene gir oss flere holdepnnkter for ä av gsøre arbeidstakerbegrepets nedre grense. Vi nevner at når arbeidstakerbegrepets nedre grense skal tekkes, er det vanlig å ûekke grensen mot arbeid som utføres som ledd i foreningsforhold, på grunnlag av valg, oppnevnelse eller eierskap (f. eks. verger, komnunestyremedlemmer, eiere og styremedlemmer), samt på grunnlag av lovbestemt plikt (f' eks. ìnnsatte i fengsler), se f. eks. Jakùelln, Aune, Kroken og Lenth (red.), arbeidsrett.no (20 I 1), kommenta er til $ 1-8, og Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (2007), punkt 1.2. Ingen av disse grensedragningene gir oss noe når kunsûrernes tilknyrningsforhold til Alliansen skal avgiøres' Vi nevner også at regelen om såkalte uegentlige arbeidstakere i arbeidsmiljølovens $ l-6 ikke gir oss noen argumenter trar t*itn"rnes tilknyûringsforhold skal avgiøres. Bestemmelsen forutsetter at personene i utgangspunktet ikke er arbeidstakere, og fastsetter at en del av a beidsmiljølovens bestemmelser likevel skal gjelde. (b) Formål og omfang Et sentralt moment når arbeidstakerbegrepets nedre grense skal fastsettes, er formålet med arbeidet. Når man legger vekt på formålet er tanken blant annet at - og omganget av - arbeid som utelukkende skjer i arbeidstakers egen interesse sjelden kan anses som arbeidsforhold. Arbeidsrettens dom i ARD 1980 side 48 er illustrerende for tankegangen. Saken gjaldt en person som på eget initiativ - og tross en viss motvilje hos virksomheten - 5

7 SIMONSEN hadde ftitt adgang til utenriksredaksjonen i sin fritid for å fä sjekket om han egnet seg for journalistisk virksomhet. Arbeidsretten kom til at vedkommende ikke var arbeidstaker, og uttalte blant a net: "Det hele må oppfattes som en rent frivillig ordning eksklusivt i [personensj egen interesse ". Tilsvarende tankegang i Høyesteretts dom i Rt side I179 der en gardbruker over en periode på ca tre uker hadde latt en 10 år gammel gutt ft kjøre traktor med lesseapparat for å flytte grus noen meter. Høyesterett uttaler blant annet: "Det har siklært iklæ vært þr åla hjelp i arbeidet, menþr at gutten skal få prøve seg som traworkjører, at siwede har latt ham få kjøre, og noe arbeid ov betydning har da t... I heller ikke vært utført." Samme gårdbruker hadde også latt en 15 år gammel gutt kjøre traktor en formiddag da han selv ikke hadde anledning, og hadde lovt at gutten skulle få lane traktoren til eget bruk seinere. Høyesterett avgjorde saken på annet grunnlag, men uttalte at de var tilbøyelig til å mene at dette var å anse som et a beidsforhold. Høyesterett uttalte: " [GuttenJ har en helformiddag utþrt vanlig traúorkjøring i sandtaket, idet sihede trengte avløsning i anledning av en bytur, og det har også vært stillet et visst vederlag i utsiv." Dommen indikerer således at det ikke skal mye til før et arbeidsforhold foreligger. Formål og omfang vies også en del oppmerksomhet i teori og praksis når man skal bestemme om aktiviteter som skjer i opplæringsøyemed er å anse som et arbeidsforhold. Det er klart at kunstnernes tilknytning til Alliansen ikke er begrunnet i opplæring, men betraktningene rundt formålet med arbeidet har likevel overføringsverdi: Hos Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (2007), punkt 1.2.1, tas det utgangspunkt i at opplæringsaktiviteter ikke innebærer ai det foreligger et arbeidsforhold, så lenge: "... þrmålet er den rene opplæring, og ikke også å Jiñ utført arbeid eller noe arbeid av betydning". Det heter videre hos Jakhelln at heller ikke praktiske øvelser vil etablere noe arbeidsforhold: "... þrutsatt at slikc prawiskc øvelser ikke resulterer i mer enn en rent ubetydeligverdi ut over selve opplæringen". Om omfanget av arbeidet heter det hos Jakhelln: "Iklæ bare þrmålet, men også omfanget av det arbeid som sknl utføres, vil således yære cn betydning, slik avgjørelsen i Rt s illustrerer. Avgiørelsen synes også å indilcere at det må trekkes temmelig snevre grenser, slik at det iklæ sknl være utført særlig meget arbeid i en opplæringssituasjon, þr et arbeidsforhold vil foreligge". 6

8 SIMONSEN I lys av ovennevnte kan man oppsünmere med at det skal svært lite til føt et arbeidsforhold foreligger. Forutsetningen for at en aktivitet ikke skal anses som ledd i et arbeidsforhold må være at aktiviteten utelukkende skjer i personens egen interesse, samt at arbeidet heller ikke rent faktisk resulterer i annet enn en ubetydelig verdi for arbeidsgiver. I tvilstilfeller kan visse andre momenter også være relevante. Disse tas opp i det følgende. (c) Varighet Et annet moment som trekkes fram hos Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (2007), punkt er tidsmomentet: Jo lenger varighet, desto større grunn til å anse vedkommende som arbeidstaker. I følge Jakhelln vil imidlertid dette momentet veie tyngre i anledning forholdet til vemeregler enn i forhold til bestemmelser som tar sikfe på økonomiske forhold. (d) Styring og instruksjon Et særtrekk ved arbeidsforhold er at arbeidstaker er underlagt arbeidsgivers faglige og administrative instruksjonsmyndighet, og således ikke har noe resultatansvar. Begrenset instruksjonsmyndighet - hva enten den er rettslig eller faktisk begrunnet - fratar imidlertid ikke nødvendigvis forholdet karakteren av å være et arbeidsforhold. Følgende uttalelse fra Høyesterett i Rt side 7229 er illustrerende: "At ledelsens styringsrett på det rent htnstnerislæ område er behippet - er en naturlig følge av en alminnelig anerþennelse av at en htnstner for å kunne yte sitt beste må ha frihet til å forme sitt kunstverk innenfor den rammen som er trukkbt opp." Tilsvarende hos Jakhelln, Oversikt over a beidsretten (2007), punkt 7.2.2: "(Jndertiden er arbeidsgivers instrul<sjonsadgang meget begrenset, for eksempel fordi arbeidsgiver ikke har den nødvendige faglige innsiu, eller fordi det følger av arbeidsavtalen at den ansatte strnl ha en meget fri og selvstendig stilling. Dette kan være forholdet for vitensknpelige eller hnstnerisk høyt loalifiserte personer, hvor arbei,dsytelsen i særlig grad er og må være avhengig av arbeidstakzrens personlighet og individuelle innstilling. SliH hindrer ikkc at þrholdet likzvel må betralçtes som en arbeidsavtale. " Styring og instruksjon har stor betydning når grensen mot næringsdrivende skal trekkes, men har nok begrenset betydning når den nedre grensen skal trekkes, særlig når man snakker om aktiviteter og petsoner der det nettopp er anerkjent at instruksjonsadgangen er begrenset. Men det må da umiddelbart minnes om at det likevel er et grunnleggende krav at aktivitetene ikke utelukkende skjer i egen interesse, samt at arbeidet rent faktisk må ha mer enn en ubetydelig verdi for arbeidsgiver. Så selv om man er fri og selvstendig i sitt arbeid må det skje innenfor et formåi, en ramme og en retning som arbeidsgiver fastsetter, og det bør nok helst være et visst minimum av rapportering eller lignende for at arbeidsgiver skal kunne se at arbeidet faktisk utføres og at det samsvarer med arbeidsgivers formåll' 7

9 SIMONSEN (e) ArbeidspliW Hvorvidt man har en plikt til å utføre arbeid vil etter omstendighetene også være et moment i en helhetsvurdering. Umiddelbart kan man tenke at det må være et helt avgjørende trekk ved et arbeidsforhold. Det er imidlertid ikke så uvanlig at arbeidstakere står fritt til å velge når og hvor mye de vil jobbe, og vikfigere enn plikfen til å utføre a beid er da omfanget, varighet og hyppighet av arbeidet. En god illustasjon på dette er Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt side 903 og Høyesteretts dom i Rt side 725.I sisûrevnte forelå nettopp ingen arbeidsplikt, men Høyesterett uttalte blant annet: (f) " [detj har dreiet seg om et fast og varig arbeidsþrhold av ikke ubetydelig omjang, og et regelmessig utført arbeid." Lønn og skottetrekk Et helt grunnleggende trekk ved et alminnelig arbeidsforhold er det avhengighetsforholdet som oppstår ved at aktivitetene gir grunnlag for utbetaling av ytelser ment til livsopphold for mott ker. Dette er således et vesentlig moment i vurderingen. I Rt side 534 er Høyesterett tydelig på at dette tekker i retning av et arbeidsforhold: "Det er videre en uriûig vurdering når lagmannsretten ser sistnevnte beløp "mer... (som) dekning av utgifter enn egentlig lønn". Det er her ikke tale om ytelser til delming av utgifter forbundet med noe som kan ansees som en hobbyvirksomhet, men delcning qv utgifter til alminnelig livsopphold og således med en klar lønnsside. " Og i Rt side 725 utlaler Høyesterett: " [Arbeidstakcr harj giennom to år t... ] anvendt en arbeidstid som viser at arbeidet for og inntewen fra skafabriklæn var en vesentlig del av hennes og familiens levevei." I forlengelsen av dette vil det også vektlegges om det foretas skattetrekk som for lønnstakere og om det utbetales feriepenger; se Rt side Er kunstnemes tilknytning til Alliansen å anse som er arbeidsforhold? (a) Innledning Det er vesentlig å fremheve at Alliansen ennå ikke er etablert, og hvordan kunstnernes tilknytning til Altiansen faktisk blir er således ikke klarlagt i detalj. I det følgende skal vi holdé den informasjon vi ha fätt om Alliansens planlagte aktivitet opp mot momentene i punkt ovenfot (b) Formål og omfang Basert på den informasjon som forbundene har gitt til oss i anledning vårt utredningsoppdrag er Alliansens formål i første rekke å sikre kunstneme økonomisk 8

10 SIMONStrN mellom oppdrag, men Alliansen skal også ha som formål å fremme skuespiller- og dansekunsten mer generelt, f eks gjennom kompetansebyggende tiltak, idéutvikling, synliggjøring og publikumsfremmende tiltak. Det innebærer også at kr nstnerne som er tilknyttet Alliansen i periodene mellom egne oppdrag i en viss utstrekning vil bli pålagt oppgaver knyttet til Alliansens formåi, og således til oppgaver som skal fremme skuespiller- og dansekunsten mer generelt' Oppgavene vil kreve kunstnerisk kompetanse, og ikke være av rent administrativ karakter. Dersom disse planene gjennomføres er det klart at kunstneme vil utføre arbeid for Alliansen som ikke utelukkende er i kunstnernes egeninteresse. Vi fremhever i den forbindelse at det ikke er noe krav at arbeidsgiver skal ha en direkfe kommersiell interesse: En a beidsgiver kan også ha et ideelt formål, og oppgaver egnet til å fremme et slik ideelt formål skjer da i arbeidsgivers interesse. Om oppgavene også er i kunstneres egen interesse hindrer ikke at et arbeidsforhold bestar, med mindre oppgavene så å si utelukkende er i kunstnerens egen interesse. I det perspektivet er det også klart at oppgavene som utføres har mer enn kun en ubetydelig verdi for Alliansen. Omfanget av arbeidet for Alliansen kan variere, typisk avhengig av hvor hyppig kunstneren skaffer seg eksterne oppdrag, og hvor langvarige disse er. Det kan imidlertid ikke være noe avgjørende mota gument så lenge det ligger i dette arbeidsforholdets natur at det skal gis hyppige permisjoner, og at det arbeid som faktisk utføres ikke utelukkende skjer i egeninteresse og har mer enn en ubetydelig verdi for Alliansen. I anledning permisjoner nevner vi at Alliansen i utgangspuntfet ikke er tiltenkt noen aktiv formidlerrolle. Det innebærer at kunstneme som hovedregel selv skaffer sine oppdrag uten at Alliansen har noen rolle i dette. Dette er tenkt gjennomført ved at man innvilges permisjon fra Alliansen i de perioder man selv har skaffet seg eksteme oppdrag. At ikke Alliansen har noen vesentlig rolle i så henseende kan neppe være noe motargument mot at et arbeidsforhold Varighet Varigheten av kunstnernes tilknytring til Alliansen vil variere, avhengig av tidskontoen, so-igen avhenger av hyppigheten og varigheten av eksterne oppdrag. Det er imidlertid khfi ;i tilknytningen til Alliansen uansett ikke vil ha karakter av å være kortvarig ogleller tilfeldig, og etter vår vurdering trekker også dette i retning av at et arbeidsforhold foreligger. (d) Styring og instruksjon Hvilken styring og instnrksjon som vil bli utøvd fra Alliansens side, vil formodentlig avhenge av oppgavene. Som det fremgår av punkt (b) ovenfor er det imidlertid oppgurn"..o- krerrer kunstnerisk kompetanse man ta sikte på. I så fall vil det typisk ligge frihet med tanke på hvor, når og hvordan oppgavene skal utføres, og kanskje også hva "tt-.tor slags oppgaver som skal utføres. Slik frihet er da ikke noe vesentlig motargument mot at et arbeidsforhold foreligger så lenge arbeidsgiver har kontroll med at det som utføres er 9

11 SIMONSEN egnet til å oppfflle arbeidsgivers formåi, og kan gi en viss raíìme og retning for arbeidet. Og arbeidsgiver bør ha mulighet til å avkreve kunstneren en rapportering på egen aktivitet' Et særhekk ved a beidet i Alliansen er at det er meningen at man skal fä hyppige permisjoner grunnet eksterne oppdrag. Oppgavene som skal utføres for Alliansen må således formodentlig tilpasses dette, typisk slik at Alliansen må planlegge for at oppgaver av lengre varighet kan bli avbrutt. Dette kan tenkes løst på flere måter, men én måte å handtere det pã er at oppgavene er av en slik karakter at Alliansen kan "tåle" slike avbrudd og at den frerndriftsmessig tilpasses den enkelte kunstners eksteme oppdrag. Dette er i så fall en konsekvens av arbeidsforholdets egenart, og kan ikke være noe avgjørende argument mot at det bestar et a beidsforhold så lenge oppgaven ikke utelukkende er i kunstnerens egen interesse og ikke kun har ubetydelig verdi for arbeidsgiver. (e) ArbeidspliW Som det fremgår ovenfor ligger det i sakens natur at omfang og karakter av oppgaver for Alliansen skal tilpasses kunstnerens eksteme oppdrag. Vi forstår det imidlertid slik at Alliansen skal kunne pålegge kunstneme oppgaver innenfor Alliansens formål, og det er en forutsetning for å knytte seg til Alliansen at man er villig til å påta seg slike oppdrag, såfremt ikke eksterne oppdrag er til hinder. Det må også bety at kunsûrerne kan risikere at avtalen blir sagt opp før tidskontoen har løpt ut. Det er i så fall et vesentlig tilleggsmoment for at et a beidsforhold foreligger, særlig når Alliansen vil stå for en ikke ubetydelig del av kunstnerens ytelser til livsopphold. I en slik situasjon er det klart behov for arbeidsmilj ølovens stillingsvernregler. (Í) Lønn og skattetrekk Det sentrale formålet for Alliansen er å sikre kunstneme økonomisk mellom oppdrag' Ytelsene fra Alliansen vil således være å anse som ytelser til livsopphold. Det er ikke snakk om utgiftsdekning eller kapitalinntekter. Dette er også et moment som trekker i retning av at et arbeidsforhold foreligger. I forlengelsen av dette antar vi at ytelsene skattemessig vil bli å anse som inntekt vunnet arbeid, óg at Alliansen således skal innberette ytelsene som lønn og foret skattetrekk' Dersom ytelsene skattemessig er å anse som inntekt vunnet ved arbeid; jf skatteloven $ 5-10, er det også et argument for at det foreligger et arbeidsforhold. (g) Konklusjon Vår konklusjon er etter dette at de fleste sentrale momenter trekker i retning av at det foreligger ef arbeidsforhold. At kunsürerne formodentlig vil få stor frihet med tanke på hrror,ìtår og hvordan oppgavene skal utføres, og kanskje også hva slags oppgaver som skal utføres, tan itte være noe avgjørende motargument. Heller ikke at omfanget av slike oppgaver kan variere typisk avhengig av hyppigheten av eksterne oppdrag. Dette er mer en konsekvens av særtrekkene ved dette arbeidsforholdet enn et argument mot at det foreligger et a beidsforhold. Dersom man kommer i en situasjon der kunstreme i avtalen med Alliansen ikke kan pålegges noen form for oppgaver i Alliansens interesse, eller det arbeid de utfører,rtetutten e er i egeninteresse og heller ikfte representerer annet enn en ubetydelig verdi t0

12 SIMONStrN for Alliansens formåi, vil saken kunne stille seg annerledes. I punkt 4 skal vi kort skissere en mulig modell for dette tilfellet Grensen "sidelengs" mot oppdrasstaker Det er anerkjent at man kan utføre arbeid eller oppdrag som verken skjer som a beidstaker eller næringidrivende. Trygderettslig brukes begrepet frilanser, mens skattereffslig brukes helst betegnelsen ikke-ansatt lønnstaker. Nå samme spørsmå'l skal stilles i anledning arbeidsmiljøloven, vil man helst bruke begrepet oppdragstaker. Grensen mot en oppdragstaker som tar oppdrag utenfor næring vil imidlertid baseres på de samme momenter som grensedragningen mellom frilanser og arbeidstaker i folketrygdlovens forstand. Som det fremgår av punkt nedenfor taler de beste gnrnner for å anse kunsûrerne som arbeidstakere, ikke frilansere, i folketrygdlovens forstand. Da vil konklusjonen være den samme i anledning arbeidsmiljøloven, altså at kunsûrerne blir å anse som a beidstakere, ikke oppdragstakere i arbeidsmiljølovens forstand. 2.3 EN KUNSTNERNE Å ANSE SOM ARBEIDSTAKERE I FOLKETRYGDLOVENS FORSTANI) Betvdningen av spørsmålet Det viktigste med tanke på ytelser etter folketrygdloven er at man er medlem av folketrygden og at man har pensjonsgivende inntelf. Dette fordi folketrygdens ytelser i stor utstrekning er knyttet til opptjening av pensjonsgivende inntekt, og boffall av pensj onsgivende inntekt. Dersom tilknytningen til Alliansen er å anse som et arbeidsforhold i arbeidsmiljølovens forstand vil normalt inntekten bli å anse som pensjonsgivende inntekf i folketrygdlovens forstand. Det ligger imidlertid utenfor vårt mandat å utrede dette spørsmålet. Visse ytelser avhenger imidlertid av om man er arbeidstaker (f eks yrkesskadedekning), og visse ytelser er bedre dersom man er arbeidstaker (f eks sykepenger) Arbeidstakerbegrepet Etter folketrygdloven $ 1-8 er arbeidstaker definert som enhver som arbeider i en annens tjeneste for iønn eller annen godtgjørelse. Dersom man anses som arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand vil man regelmessig også bli ansett som arbeidstaker i folketrygdlovens forstand. Og arbeidstakerbegrepets nedre grense må i prinsippet trekkes etter de samme momenter som etter arbeidsmiljøloven, men etter folketrygdloven er det et absolutt krav at man mottar lønn eller annen godtgjørelse for arbeidet. Og hvis man mottar løwt q det etter folketrygdlovens system noe fremmed å tenke seg at man verken skal være arbeidstaker eller frilanser, og heller ikke næringsdrivende. Det praktisk viktige spørsmålet etter folketrygdloven er således hvilken kategori man faller i. Folketrygdloven $ l-9 definerer frilanser som enhver som utføret arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende. Spørsmålet blir særlig om man i anledning folketrygdloven må se uooe.l"d"r enn i anledning arbeidsmiljøloven på den omstendighet at arbeidet kan variere ll

13 SIMONSEN mye i omfang, at kwrstnerne formodentlig vil få stor fühet med tanke på når, hvor og hvordan oppgavene skal utføres, og kanskje også hva slags oppgaver som skal utføres. I Asbjøm Kjønstads kommentarer til folketrygdloven $ l-9 hos Gyldendal rettsdata heter det: "Momenter som tilsier at det knn foreligge et frilanserþrhold er: at vedkommende har påtatt seg å utþre et bestemt oppdrag, at vedkammende ikke er underlagt en annens instrit<sjonsmydighet, at arbeidet eller oppdraget utføres for egen regning og risika, at arbeid helt eller delvis kan overlates til andre, at vedkammende bánytter egne redsftaper og materialer, at vedknmmende utfører oppdrag for flere personer, og at godtþørelsen skal dekke både utgifter ogfortjeneste. Noen av disse momentene- r, ágtl þnrakteristisk þr næringsdrivende. (lt fra disse og andre momenter må det foretas en totalvurdering av om et forhold har mest preg av fr il ans er, ar b e i ds t aker ell er s elv s t endi g nær ings dr iv e nde "' I Trygderettens kjennelse av (ankesak 08/00456) heter det: "Ap har barnet i besøl<shjem tilfaste tider. Arbeidsgodtgiørelse utbetales etter,oîr", þr besøkshjem og utbetales etter innlevering av timelister. I realiteten innebærer dette ai Ap får utbetalt tilnærmet lik lønn hver måned. Dette bør etter rettens oppfatning taie þr at det foreligger et arbeidsþrhold. På den annen side er det rettens inntrykk at arbeidet blir utøvd med liten grad av tilsyn og instruksionfra kommunene siie. Arbeidet blir i stor grad utøvd i Aps private hiem og er til en viss grad integrert i hennes private liv. Retten viser til den awuelle arbeidsavtalen hvor âet fremkommer at beiøkhjemmets forptilaelser er å gi barnet et besøkhiem for meineskelig ftantav, hj"lp og støtt, kontahe saksbehandler ved særlige vanskclighãter, delta på evalueringsj og oppfølgningsmøter, og utarbeide rapport etter barnevernti enestens retningslini er. I følge NAVs retningslinjer tit fottætrygdloven $$ 1-S og l-9 er þsterþreldre å ortlto-frilanser og it kt arbeidstalær. Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere. Bare hvis yedlrammende har en avtale med knmmunen som tilsier et arbeidsforhold knn vedkommende etter retningslinjene anses som arbeidstaftere. Tilsvarende fremkammer det at støttekantawer også vanligvis er frilansere. Etter rettens oppfatning er det store likheter mellom de ovennevnte gruppen og besøpsforeldrà iom taler þr at også besøksforeldre i de tleste tilfeller bør regnes for frilansere. Retten er etter en helhetsvurdering kammet tit at Ap på skndetidspunhet iklæ var ð anse som arbeidstalær og har i denne vurderingen lagt avgiørende vew på arbeidets ksrafuer, den lave graden av instruksjon og tilsyn, og at det ikke foreligger en avtale med X lcommune som tilsier et arbeidsþrhold. " Kunstnernes tilknytning til Alliansen har ikke preg av å være for bestemte, avgrensede oppdrag, men har tvertlmot karakter av et løpende forhold. Godtgiørelsen skal ikke dekke har karakter av vanlig, periodisk opptjent lønn. og arbeidet har ikke karakter "iëit"i--en uu- å u-tr integrert i privatlivet eller annet som fierner det fra å kunne anses som et arbeidsforhold. Etter vår vurdering taler da de beste grunner for å anse kunstneme som 12

14 SIMONStrN arbeidstakere også i folketrygdlovens forstand, selv om arbeidet kan variere mye i omfang, og at kunstnerne formodentlig vil få stor frihet med tanke på hvor, når og hvordan ofpgur,,.nr skal utføres, og kanskje også hva slags oppgaver som skal utføres. På samme -åtõ ro- ved spørsmålet om arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens forstand blir dette mer en konsekvens av særtrekkene ved arbeidsforholdet enn et argument for at kunst reme er å anse som frilansere når de jobber for Alliansen. på samme måte som i anledning arbeidsmiljøloven kan konklusjonen bli en annen dersom kunstnerne i avtalen med Alliansen ikke kan pålegges noen form for oppgaver i Alliansens interesse, eller det a beid de utfører utelukkende er i egeninteresse og heller ikke representerer annet enn en ubetydelig verdi for Alliansens formåi Andre vilkår for trygdeytelser Vi skal bare kort påpeke det for så vidt selvsagte at kunstnerne også må oppfulle øvige vilkår for den aktuelie trygdeytelse. Når vi nevner dette er det for det første for å peke på kravet i anledning yrkesskadedekning i $ 13-6 om at skaden skal ha oppstått mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette kan reise særskilte problemstillinger dersom arbeidstaker har stor frihet med tanke på hvor, når og hvordan oppgavene utføres. For et annet skal vi peke på at noen praktisk viktige trygdeytelser som dagpenger, sykepenger og foreldr"petrg"t er knyttet til bortfall av pensjonsgivende inntekt. Hvorvidt man^taper pensjonsgivãndé inntekt kommer an på hvordan Alliansen velger å handtere dette. Sykepengêr kan brukes som eksempel: Hvis Alliansen ha et system med rapportering av sykåom og- tilhør"ttde stans i lønna, vil det oppstå en situasjon med bortfall av pensjonsgivende inntekt og dermed et behov for sykepenger. Motsatt dersom kunstneme jobbêr ra mtt og selvstendig mht hvor, når og hvordan oppgavene utføres at man velger å \alønrra løpe tiì tross for Jykdom. I så fall skjer det ingen bortfall av pensjonsgivende inntekt, og dermed heller ikke behov for sykepenger. 2.4 EN XUXSTNERNE Å NTSN SOM ARBEIDSTAKERE I LOV OM OBLIGATORISK TJENESTEPENSJONS FORSTA {D? Arbeidstakerbegrepet i lov om innskuddspensjon er antatt ä sammenfalle med arbeidstakerbegreplt i arbeidsmiljøloven; se kommentarene til innskuddspensjonsloven $ 4-l hos Cyldendãl rettsdata. Tilsvarende må legges til grunn for foretakspensjonsloven. Det må i sin tur ha som konsekvens at a beidstakerbegrepet i lov om obligatorisk tj enestepensj ons forstand også sammenfaller med arbeidsmilj ølovens. på de forutsetninger som er angitt i anledning arbeidstakerbegrepet i punkt 2.2.4, og såfremt Alliansen omfattes av plikfen til å ha tjenestepensjonsordning, samt at de ansatte kunsürerne oppfuller vilkårene for medlemskap, vil de således ha krav på å være omfattet av minimumsordningene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. l3

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192)

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Saken gjaldt spørsmålet om en vikar ved Universitetet i Tromsø (UIT) kunne sies opp etter å ha vært ansatt i mer enn fire år. Midlertidig

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven 1 Endringer i arbeidsmiljøloven - Midlertidig ansettelse - Arbeidstid - Aldersgrenser 27. januar 2015 www.svw.no Endringer i arbeidsmiljøloven innledning Proposisjon 39: - Midlertidig ansettelse Proposisjon

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 30/14 29.04.2014 Dato: 11.04.2014 Arkivsaksnr: 2014/4132-ARSE Orientering til fakultetsstyret

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN TJENESTEMANNSLOVUTVALGETs FORSLAG TIL NY LOV OM ANSETTELSESFORHOLD I STATEN Advokat Ingeborg Moen Borgerud imb@adeb.no 98294555 Mandat God arbeidsgiver- og personalpolitikk Regler som understøtter kvalifikasjonsprinsippet

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Rammeavtale om oppdrag for Den kulturelle skolesekken

Rammeavtale om oppdrag for Den kulturelle skolesekken 20.6.2012 Rammeavtale om oppdrag for Den kulturelle skolesekken 1 Formål og anvendelsesområde Disse vilkårene gjelder for utførelse av oppdrag i Den kulturelle skolesekken når oppdragene utføres av midlertidig

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr.

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr. s.1 av 6 Eksempel: Arbeidsreglement Trafikkskolens navn og org. nr. 1. Tilsetting Trafikklærer tilsettes og sies opp av trafikkskolens styre eller etter fullmakt av faglig/daglig leder. Ved tilsetting

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Permitteringsinstituttet er vesentlig innskjerpet! Regelendringene fra 1.januar 2014 Arbeidsgiverperioden

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

AB konferansen 2012. Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet

AB konferansen 2012. Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet AB konferansen 2012 Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet Aktuelle juridiske utfordringer AB deltakers forhold til arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Yrkesskadeforsikring for AB deltakere

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

Kunstens autonomi og kunstens økonomi

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Pensjonskurs Kunstens autonomi og kunstens økonomi KUD iverksa,e en utredning februar 2014 om kunstnerøkonomien. Rapport ble overlevert 28. januar Se h,ps://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/ utredning_om_kunstnerokonomi_kunstens_autonomi_og_kunstens_

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014

Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Vikarhåndbok for ansatte vikarer i Emerio 2014 Innhold 1. Formål med Vikarhåndboken 2. Vår organisasjon 3. Fordeler som vikar 4. I oppdrag for Emerio 5. Timelister og lønn 6. Skattekort 7. Arbeidstid 8.

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår 3 Lovens ufravikelighet Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Gardermoen, 1. februar 2012 Spesialrådgiver/advokat Hanne Gillebo-Blom Fagsjef/advokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. november 2013 Seksjonssjef/advokat Hanne Gillebo-Blom Sjefadvokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

1. Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven 7 nr. 3.

1. Tiden for ferie, overføring av og forskuttering av feriefritid, jfr. ferieloven 7 nr. 3. Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement Arbeidsgiveravdelingen PM 2001-01 Dato 2001.01.05 Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder Statens personalhåndbok pkt 8.05.02, 8.05.03, 8.05.04

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo.

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.08.2010 Ref. nr.: 10/10403 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25.

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23.

NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF 23. NOTAT Til Helse Vest RHF Fra Dato 29. mai 2007 Ansvarlig advokat NEVROKIRURGISK VIRKSOMHET I HELSE VEST - NÆRMERE OM DE FORETAKSRETTSLIGE- OG FORVALTNINGSRETTSLIGE SIDER VED STYREVEDTAK I HELSE VEST RHF

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

O V E R E N S K O M S T

O V E R E N S K O M S T O V E R E N S K O M S T mellom Landsorganisasjonen i Norge og Musikernes fellesorganisasjon på den ene side og Kulturdepartementet og Rikskonsertene på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår for korttidsengasjerte

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Arbeidsmiljøsenteret

Arbeidsmiljøsenteret Arbeidsmiljøsenteret Historisk utvikling 1892: 1894: 1935: 1936: 1936: 1956: 1958: 1977: Lov om tilsyn i fabrikker (Arbeidstiden for ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer) Lov om ulykkesforsikring

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.03.2011 Ref. nr.:10/26602 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 11/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.

Arbeidsdepartementet NORSK SYKEPLEIERFORBUND. Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei. Arbeidsdepartementet Vår saksbehandler Marit Gjerdalen Vâr dato: 17.09.2014 Vår rei.: 482234 (201 4_00565) Deres rei.: Medlemsnr.: Horingssvar: Høring - minstegrense for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse,

Detaljer

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VAR REFERANSE 14/3020 DERES REFERANSE 13/2824 DATO 09.04.2014 Høring NOU 2013: 12 Uførepensjon

Detaljer

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Avantas. Vi er glade for at du velger Avantas som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske opplysninger

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer