Utredning om opprettelse av en skuespiller- og danserallianse SIMONSEN. www. simonsenlaw. no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning om opprettelse av en skuespiller- og danserallianse SIMONSEN. www. simonsenlaw. no"

Transkript

1 Utredning om opprettelse av en skuespiller- og danserallianse SIMONSEN www. simonsenlaw. no

2 SIMONSEN FORORI) Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere ga i august 201I oppdrag til SIMONSEN advokatfirma DA og Helga Aune (PhD) ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, å utrede visse juridiske spørsmål knyttet til opprettelse av en allianse for skuespillere og dansere etter svensk modell. Helga Aunes oppdrag har vært å utrede diskrimineringsrettslige spørsmåi, mens SIMONSEN advokatfirmas oppdrag har vært å utrede visse arbeidsrettslige, trygde- og pensjonsrettslige, og EØS-rettslige spørsmåi. Utredningen er lagt opp slik at Helga Aunes vurderinger er tatt inn som vedlegg utredningen. Delene I til 4 er skrevet av advokatene Thorgeir Hole, Ingrid Fladberg Brücker og Lill Christin Egeland i SIMONSEN advokatfirma. Del 5 om de EØS-rettslige sider er skrevet av advokat Henrik Holmboe i SIMONSEN advokatfirma. Oslo, oktober20lt

3 SIMONStr,N Innhold TNNLEDNTNG ER KUNSTNERNE Å NXSN SOM ARBEIDSTAKERE?...4 BnrvtxrxcrN Av spøns*rår, T En KUNSTNERNE Å ANSE SoM ARBEIDSTAI(ER.E I ARBEIDSMILJøLOVENS FoRSTAT{D? Betydningen av spørsmå1et Innfallsvinkelen til vurderingen av om kunstnerne er arbeidstakere...5 Nærmere om arbeidstakerbegrepets nedre grense Er kunstnernes titknytning til Alliansen å anse som er arbeidsforhold?...8 Grensen "sidelengs" mot oppdragstaker En KUNSTNERNE Ä ltt{sn SOM ARBEIDSTAKERE I FOLKETRYGDLOVENS FoRSTAT\D Betydningen av spørsmåiet Arbeidstakerbegrepet Andre vitkår for trygdeytelser En TUXSTNERNE Å.XSn SOM ARBEIDSTAKERE I LOV OM OBLIGATORISK TJENESTEPENSJONS FORSTAND? En KUNSTNERNE Å A SE SOM ARBEIDSTAKERE I yrr(esskadeforstkrtngslovens FoRSTANo? En xuistnerne.å,.l Sn SOM ARBEIDSTAIGRE I FERIELOVENS FORSTAND N,ItrRMERE OM SITUASJONEN DERSOM KUNSTNERNE ER ARBEIDSTAI(ERE I ARBEIDSMILJøLOVENS FORSTAND Ou TTnSXONTOORDNINGENS FORHOLD TIL STILLTNGSVERNREGLENE... I 4 KIX urløp AV TIDSKONTOEN VÆR.E SAI(LIc crunn TIL OPPSIGnISn?...15 Generelt om stillingsvern og tidskonto Oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhotd Alternativer til oppsigelse i et fast ansettelsesforhold?...16 Konklusjon Klx TuxSTNERNE A {SETTES IVIIDLERTIDIG T ALLIANSEN? Alternativer ved bruk av midlertidig ansettelser under tidskontoordningen 17 Midtertidige ansettelser - genereit Midlertidig ansettelse på grunn av arbeidets karakter?...17 Midlertidig ansettelse på grunnlag av tariffavtale om kunstnerisk arbeid...19 SITUASJONEN NÅR KUNSTNEREN TAR OPPDRÄG.. 23 Innledning 23 Ulønnet permisjon 23 Utleie - bemanningsselskapsmodellen. 23 Vurdering av utleie vs permisj on N.ÐRMERE OM SITUASJONEN DERSOM KT]NSTNERNE IKKE ER ARBETDSTAKERE...26 Inxr.noxrxc BETYDNINGEN AV PENSJONSGIVENDE INNTEKT...27 Konr otvl utvalgte YT8LS8R STATSSTØTT l7 2

4 SIMONSEN rnnl8dnrng STøTTEBEGREPETOGSTøTTEGITTAVSTATSMIDLER Srørrnx NrÄ BEGUNSTTcE ENKELTE FoRETAK SrørrruorrAKnRuÅnmvn økonomiskvrrksomhet Srørrnx uå v,+nn KoNKURRANsEvRTDENDE oc råvnxr saiihänrrelnn oppsummerrng KONKLUSJOI\8R... 3

5 SIMONSEN I INNLEDNING I Sverige ble det i 1999 opprettet en modell hvor et visst antall svenske skuespillere ble ansatt i den såkalte Teateralliansen. På denne måten ble skuespillerne sikret inntekter og sosiale rettigheter mellom oppdrag. Alliansen skulle også sikre at skuespilleme kunne drive selvutvikling ved å delta på kurs og andre tiltak i alliansens regi. En forutsetning for ansettelse i alliansen er at arbeidstakerne i en viss periode i løpet av et år har oppdrag utenfor alliansen. Senere har allianser for dansere og musikere blitt opprettet etter lignende mønster. Norsk Skuespillerforbund (NSF) og Norske Dansekunstnere (NoDa) har gjennom flere år arbeidet for at en lignende modell innføres i Norge. På oppdrag fra de to forbundene utarbeidet Rambøll Management i mars 2009 rapporten "Utredning om opprettelse av en skuespiller- og en danserallianse i Norge etter svensk modell". Under henvisning til Kulturløftet II har Kulturdepartementet uttrykt villighet til å støtte etableringen av en slik allianse. Kulturdepartementet og Arbeidsdepartementet har imidlertid pekt på en del rettslige spørsmål som trenger avklaring. Vår utredning tar sikte på å avklare de problemstillinger som departementene har reist. Utredningen har for det første fokus på å avklare om det er arbeidsrettslige, diskrimineringsrettslige eller EØS-rettslige hindringer for etablering av en allianse med slik sikring av inntekt og sosiale rettigheter som tilsiktet. Dernest ha den fokus på hvilken arbeidsrettslig "modell" man kan og bør velge for henholdsvis kunstnernes tilknytning til alliansen og for formalisering av situasjonen der kunstnerne tar eksteme oppdrag. Det kan oppstå en rekke spørsmål som må tas stilling til knyttet til den praktiske etablering av en slik allianse. Dette ligger det utenfor denne utredningen å ta stilling til, men vi nevner at det er viktig å legge arbeid i formulering av alliansens formåi, eierskapsforhold, styresammensetning, vedtekter, innhold i ta iffavtale om midlertidig ansettelse, fremgangsmåten ved etablering av slik tariffavtale (også hensyntatt aksjelovens regler), innholdet i de individuelle arbeidsavtalene, vilkårene for ansettelse, hvilke oppgaver man anser hensiktsmessig kan utføres i alliansens regi og om disse er problematiske i et stats støtteperspekf iv. 2 ER KUNSTNERNE Å.NSN SOM ARBEIDSTAKERE? 2.1 BnrvrnrxcnN AV spørsmålet Ett av formålene med opprettelse av en allianse er økonomisk trygghet for kunstnerne, herunder i form av sosiale rettigheter. Dersom kunstnernes tilkn ningsforhold til Alliansen er å anse som et arbeidsforhold og inntekten som pensjonsgivende inntekf, vil det i praksis medføre at man kvalifiserer for en rekke sentrale trygde- og pensjonsytelser. Spørsmålet om man er arbeidstaker må imidlertid vurderes i lys av hvert enkelt regelverk, og for flere av ytelsene er det også tilleggsvilkår som kan skape problemstillinger. Det vil bli tatt opp i det følgende. 4

6 SIMONSEN En KUNSTNERNE Å ANSE SOM ARBEIDSTAIGRE I ARBEIDSMIIJØLOVENS ronsr,xo? Betydningen av spørsmålet Dersom arbeidsmiljølovens regler får anvendelse, utløses en rekke regler knyttet til arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvem osv. Dette er neppe isolert sett noe viktig poeng verken for Alliansen som arbeidsgiver eller kunstnerne som a beidstakere. Spørsmålet om kunstnerne er å anse som a beidstakere i arbeidsmiljølovens forstand, med de rettigheter og plikter det medfører for arbeidsgiver og arbeidstaker, er likevel viktig å bestemme med tanke på de øvrige virkningene av å være arbeidstaker Innfallsvinkelen til vurderingen av om ktmsherne er arbeidstakere Den vanlige problemstillingen knyttet til arbeidstakerbegrepet er grensedragningen "sidelengs" mot næringsdrivende og oppdragstakere. Det er denne problemstillingen som har fokus både i juridisk teori, rettspraksis og forvaltningspraksis. I anledning kunstnernes tilknytningsforhold til Alliansen er det heller a beidstakerbegrepets nedre grense som står i fokus. Når den nedre grensen skal trekkes er det ikke sikkert at de momenter som typisk anvendes for å trekke grensen "sidelengs" hat samme relevans eller vekt Nærmere om arbeidstakerbegrepets nedre grense (a) Innledning Etter arbeidsmiljøloven $ 1-8 (l) er arbeidstaker definert som enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Det rettslige spørsmålet er således om kunstnerne utfører arbeid i Alliansens tjeneste. Definisjonen bør ses i sammenheng med $ l-8 (2) som definerer arbeidsgiver som enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste, og $ l-2 (1) som angir at loven gjelder virksomhet som sysselsetter a beidstaker, uten at disse bestemmelsene gir oss flere holdepnnkter for ä av gsøre arbeidstakerbegrepets nedre grense. Vi nevner at når arbeidstakerbegrepets nedre grense skal tekkes, er det vanlig å ûekke grensen mot arbeid som utføres som ledd i foreningsforhold, på grunnlag av valg, oppnevnelse eller eierskap (f. eks. verger, komnunestyremedlemmer, eiere og styremedlemmer), samt på grunnlag av lovbestemt plikt (f' eks. ìnnsatte i fengsler), se f. eks. Jakùelln, Aune, Kroken og Lenth (red.), arbeidsrett.no (20 I 1), kommenta er til $ 1-8, og Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (2007), punkt 1.2. Ingen av disse grensedragningene gir oss noe når kunsûrernes tilknyrningsforhold til Alliansen skal avgiøres' Vi nevner også at regelen om såkalte uegentlige arbeidstakere i arbeidsmiljølovens $ l-6 ikke gir oss noen argumenter trar t*itn"rnes tilknyûringsforhold skal avgiøres. Bestemmelsen forutsetter at personene i utgangspunktet ikke er arbeidstakere, og fastsetter at en del av a beidsmiljølovens bestemmelser likevel skal gjelde. (b) Formål og omfang Et sentralt moment når arbeidstakerbegrepets nedre grense skal fastsettes, er formålet med arbeidet. Når man legger vekt på formålet er tanken blant annet at - og omganget av - arbeid som utelukkende skjer i arbeidstakers egen interesse sjelden kan anses som arbeidsforhold. Arbeidsrettens dom i ARD 1980 side 48 er illustrerende for tankegangen. Saken gjaldt en person som på eget initiativ - og tross en viss motvilje hos virksomheten - 5

7 SIMONSEN hadde ftitt adgang til utenriksredaksjonen i sin fritid for å fä sjekket om han egnet seg for journalistisk virksomhet. Arbeidsretten kom til at vedkommende ikke var arbeidstaker, og uttalte blant a net: "Det hele må oppfattes som en rent frivillig ordning eksklusivt i [personensj egen interesse ". Tilsvarende tankegang i Høyesteretts dom i Rt side I179 der en gardbruker over en periode på ca tre uker hadde latt en 10 år gammel gutt ft kjøre traktor med lesseapparat for å flytte grus noen meter. Høyesterett uttaler blant annet: "Det har siklært iklæ vært þr åla hjelp i arbeidet, menþr at gutten skal få prøve seg som traworkjører, at siwede har latt ham få kjøre, og noe arbeid ov betydning har da t... I heller ikke vært utført." Samme gårdbruker hadde også latt en 15 år gammel gutt kjøre traktor en formiddag da han selv ikke hadde anledning, og hadde lovt at gutten skulle få lane traktoren til eget bruk seinere. Høyesterett avgjorde saken på annet grunnlag, men uttalte at de var tilbøyelig til å mene at dette var å anse som et a beidsforhold. Høyesterett uttalte: " [GuttenJ har en helformiddag utþrt vanlig traúorkjøring i sandtaket, idet sihede trengte avløsning i anledning av en bytur, og det har også vært stillet et visst vederlag i utsiv." Dommen indikerer således at det ikke skal mye til før et arbeidsforhold foreligger. Formål og omfang vies også en del oppmerksomhet i teori og praksis når man skal bestemme om aktiviteter som skjer i opplæringsøyemed er å anse som et arbeidsforhold. Det er klart at kunstnernes tilknytning til Alliansen ikke er begrunnet i opplæring, men betraktningene rundt formålet med arbeidet har likevel overføringsverdi: Hos Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (2007), punkt 1.2.1, tas det utgangspunkt i at opplæringsaktiviteter ikke innebærer ai det foreligger et arbeidsforhold, så lenge: "... þrmålet er den rene opplæring, og ikke også å Jiñ utført arbeid eller noe arbeid av betydning". Det heter videre hos Jakhelln at heller ikke praktiske øvelser vil etablere noe arbeidsforhold: "... þrutsatt at slikc prawiskc øvelser ikke resulterer i mer enn en rent ubetydeligverdi ut over selve opplæringen". Om omfanget av arbeidet heter det hos Jakhelln: "Iklæ bare þrmålet, men også omfanget av det arbeid som sknl utføres, vil således yære cn betydning, slik avgjørelsen i Rt s illustrerer. Avgiørelsen synes også å indilcere at det må trekkes temmelig snevre grenser, slik at det iklæ sknl være utført særlig meget arbeid i en opplæringssituasjon, þr et arbeidsforhold vil foreligge". 6

8 SIMONSEN I lys av ovennevnte kan man oppsünmere med at det skal svært lite til føt et arbeidsforhold foreligger. Forutsetningen for at en aktivitet ikke skal anses som ledd i et arbeidsforhold må være at aktiviteten utelukkende skjer i personens egen interesse, samt at arbeidet heller ikke rent faktisk resulterer i annet enn en ubetydelig verdi for arbeidsgiver. I tvilstilfeller kan visse andre momenter også være relevante. Disse tas opp i det følgende. (c) Varighet Et annet moment som trekkes fram hos Jakhelln, Oversikt over arbeidsretten (2007), punkt er tidsmomentet: Jo lenger varighet, desto større grunn til å anse vedkommende som arbeidstaker. I følge Jakhelln vil imidlertid dette momentet veie tyngre i anledning forholdet til vemeregler enn i forhold til bestemmelser som tar sikfe på økonomiske forhold. (d) Styring og instruksjon Et særtrekk ved arbeidsforhold er at arbeidstaker er underlagt arbeidsgivers faglige og administrative instruksjonsmyndighet, og således ikke har noe resultatansvar. Begrenset instruksjonsmyndighet - hva enten den er rettslig eller faktisk begrunnet - fratar imidlertid ikke nødvendigvis forholdet karakteren av å være et arbeidsforhold. Følgende uttalelse fra Høyesterett i Rt side 7229 er illustrerende: "At ledelsens styringsrett på det rent htnstnerislæ område er behippet - er en naturlig følge av en alminnelig anerþennelse av at en htnstner for å kunne yte sitt beste må ha frihet til å forme sitt kunstverk innenfor den rammen som er trukkbt opp." Tilsvarende hos Jakhelln, Oversikt over a beidsretten (2007), punkt 7.2.2: "(Jndertiden er arbeidsgivers instrul<sjonsadgang meget begrenset, for eksempel fordi arbeidsgiver ikke har den nødvendige faglige innsiu, eller fordi det følger av arbeidsavtalen at den ansatte strnl ha en meget fri og selvstendig stilling. Dette kan være forholdet for vitensknpelige eller hnstnerisk høyt loalifiserte personer, hvor arbei,dsytelsen i særlig grad er og må være avhengig av arbeidstakzrens personlighet og individuelle innstilling. SliH hindrer ikkc at þrholdet likzvel må betralçtes som en arbeidsavtale. " Styring og instruksjon har stor betydning når grensen mot næringsdrivende skal trekkes, men har nok begrenset betydning når den nedre grensen skal trekkes, særlig når man snakker om aktiviteter og petsoner der det nettopp er anerkjent at instruksjonsadgangen er begrenset. Men det må da umiddelbart minnes om at det likevel er et grunnleggende krav at aktivitetene ikke utelukkende skjer i egen interesse, samt at arbeidet rent faktisk må ha mer enn en ubetydelig verdi for arbeidsgiver. Så selv om man er fri og selvstendig i sitt arbeid må det skje innenfor et formåi, en ramme og en retning som arbeidsgiver fastsetter, og det bør nok helst være et visst minimum av rapportering eller lignende for at arbeidsgiver skal kunne se at arbeidet faktisk utføres og at det samsvarer med arbeidsgivers formåll' 7

9 SIMONSEN (e) ArbeidspliW Hvorvidt man har en plikt til å utføre arbeid vil etter omstendighetene også være et moment i en helhetsvurdering. Umiddelbart kan man tenke at det må være et helt avgjørende trekk ved et arbeidsforhold. Det er imidlertid ikke så uvanlig at arbeidstakere står fritt til å velge når og hvor mye de vil jobbe, og vikfigere enn plikfen til å utføre a beid er da omfanget, varighet og hyppighet av arbeidet. En god illustasjon på dette er Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt side 903 og Høyesteretts dom i Rt side 725.I sisûrevnte forelå nettopp ingen arbeidsplikt, men Høyesterett uttalte blant annet: (f) " [detj har dreiet seg om et fast og varig arbeidsþrhold av ikke ubetydelig omjang, og et regelmessig utført arbeid." Lønn og skottetrekk Et helt grunnleggende trekk ved et alminnelig arbeidsforhold er det avhengighetsforholdet som oppstår ved at aktivitetene gir grunnlag for utbetaling av ytelser ment til livsopphold for mott ker. Dette er således et vesentlig moment i vurderingen. I Rt side 534 er Høyesterett tydelig på at dette tekker i retning av et arbeidsforhold: "Det er videre en uriûig vurdering når lagmannsretten ser sistnevnte beløp "mer... (som) dekning av utgifter enn egentlig lønn". Det er her ikke tale om ytelser til delming av utgifter forbundet med noe som kan ansees som en hobbyvirksomhet, men delcning qv utgifter til alminnelig livsopphold og således med en klar lønnsside. " Og i Rt side 725 utlaler Høyesterett: " [Arbeidstakcr harj giennom to år t... ] anvendt en arbeidstid som viser at arbeidet for og inntewen fra skafabriklæn var en vesentlig del av hennes og familiens levevei." I forlengelsen av dette vil det også vektlegges om det foretas skattetrekk som for lønnstakere og om det utbetales feriepenger; se Rt side Er kunstnemes tilknytning til Alliansen å anse som er arbeidsforhold? (a) Innledning Det er vesentlig å fremheve at Alliansen ennå ikke er etablert, og hvordan kunstnernes tilknytning til Altiansen faktisk blir er således ikke klarlagt i detalj. I det følgende skal vi holdé den informasjon vi ha fätt om Alliansens planlagte aktivitet opp mot momentene i punkt ovenfot (b) Formål og omfang Basert på den informasjon som forbundene har gitt til oss i anledning vårt utredningsoppdrag er Alliansens formål i første rekke å sikre kunstneme økonomisk 8

10 SIMONStrN mellom oppdrag, men Alliansen skal også ha som formål å fremme skuespiller- og dansekunsten mer generelt, f eks gjennom kompetansebyggende tiltak, idéutvikling, synliggjøring og publikumsfremmende tiltak. Det innebærer også at kr nstnerne som er tilknyttet Alliansen i periodene mellom egne oppdrag i en viss utstrekning vil bli pålagt oppgaver knyttet til Alliansens formåi, og således til oppgaver som skal fremme skuespiller- og dansekunsten mer generelt' Oppgavene vil kreve kunstnerisk kompetanse, og ikke være av rent administrativ karakter. Dersom disse planene gjennomføres er det klart at kunstneme vil utføre arbeid for Alliansen som ikke utelukkende er i kunstnernes egeninteresse. Vi fremhever i den forbindelse at det ikke er noe krav at arbeidsgiver skal ha en direkfe kommersiell interesse: En a beidsgiver kan også ha et ideelt formål, og oppgaver egnet til å fremme et slik ideelt formål skjer da i arbeidsgivers interesse. Om oppgavene også er i kunstneres egen interesse hindrer ikke at et arbeidsforhold bestar, med mindre oppgavene så å si utelukkende er i kunstnerens egen interesse. I det perspektivet er det også klart at oppgavene som utføres har mer enn kun en ubetydelig verdi for Alliansen. Omfanget av arbeidet for Alliansen kan variere, typisk avhengig av hvor hyppig kunstneren skaffer seg eksterne oppdrag, og hvor langvarige disse er. Det kan imidlertid ikke være noe avgjørende mota gument så lenge det ligger i dette arbeidsforholdets natur at det skal gis hyppige permisjoner, og at det arbeid som faktisk utføres ikke utelukkende skjer i egeninteresse og har mer enn en ubetydelig verdi for Alliansen. I anledning permisjoner nevner vi at Alliansen i utgangspuntfet ikke er tiltenkt noen aktiv formidlerrolle. Det innebærer at kunstneme som hovedregel selv skaffer sine oppdrag uten at Alliansen har noen rolle i dette. Dette er tenkt gjennomført ved at man innvilges permisjon fra Alliansen i de perioder man selv har skaffet seg eksteme oppdrag. At ikke Alliansen har noen vesentlig rolle i så henseende kan neppe være noe motargument mot at et arbeidsforhold Varighet Varigheten av kunstnernes tilknytring til Alliansen vil variere, avhengig av tidskontoen, so-igen avhenger av hyppigheten og varigheten av eksterne oppdrag. Det er imidlertid khfi ;i tilknytningen til Alliansen uansett ikke vil ha karakter av å være kortvarig ogleller tilfeldig, og etter vår vurdering trekker også dette i retning av at et arbeidsforhold foreligger. (d) Styring og instruksjon Hvilken styring og instnrksjon som vil bli utøvd fra Alliansens side, vil formodentlig avhenge av oppgavene. Som det fremgår av punkt (b) ovenfor er det imidlertid oppgurn"..o- krerrer kunstnerisk kompetanse man ta sikte på. I så fall vil det typisk ligge frihet med tanke på hvor, når og hvordan oppgavene skal utføres, og kanskje også hva "tt-.tor slags oppgaver som skal utføres. Slik frihet er da ikke noe vesentlig motargument mot at et arbeidsforhold foreligger så lenge arbeidsgiver har kontroll med at det som utføres er 9

11 SIMONSEN egnet til å oppfflle arbeidsgivers formåi, og kan gi en viss raíìme og retning for arbeidet. Og arbeidsgiver bør ha mulighet til å avkreve kunstneren en rapportering på egen aktivitet' Et særhekk ved a beidet i Alliansen er at det er meningen at man skal fä hyppige permisjoner grunnet eksterne oppdrag. Oppgavene som skal utføres for Alliansen må således formodentlig tilpasses dette, typisk slik at Alliansen må planlegge for at oppgaver av lengre varighet kan bli avbrutt. Dette kan tenkes løst på flere måter, men én måte å handtere det pã er at oppgavene er av en slik karakter at Alliansen kan "tåle" slike avbrudd og at den frerndriftsmessig tilpasses den enkelte kunstners eksteme oppdrag. Dette er i så fall en konsekvens av arbeidsforholdets egenart, og kan ikke være noe avgjørende argument mot at det bestar et a beidsforhold så lenge oppgaven ikke utelukkende er i kunstnerens egen interesse og ikke kun har ubetydelig verdi for arbeidsgiver. (e) ArbeidspliW Som det fremgår ovenfor ligger det i sakens natur at omfang og karakter av oppgaver for Alliansen skal tilpasses kunstnerens eksteme oppdrag. Vi forstår det imidlertid slik at Alliansen skal kunne pålegge kunstneme oppgaver innenfor Alliansens formål, og det er en forutsetning for å knytte seg til Alliansen at man er villig til å påta seg slike oppdrag, såfremt ikke eksterne oppdrag er til hinder. Det må også bety at kunsûrerne kan risikere at avtalen blir sagt opp før tidskontoen har løpt ut. Det er i så fall et vesentlig tilleggsmoment for at et a beidsforhold foreligger, særlig når Alliansen vil stå for en ikke ubetydelig del av kunstnerens ytelser til livsopphold. I en slik situasjon er det klart behov for arbeidsmilj ølovens stillingsvernregler. (Í) Lønn og skattetrekk Det sentrale formålet for Alliansen er å sikre kunstneme økonomisk mellom oppdrag' Ytelsene fra Alliansen vil således være å anse som ytelser til livsopphold. Det er ikke snakk om utgiftsdekning eller kapitalinntekter. Dette er også et moment som trekker i retning av at et arbeidsforhold foreligger. I forlengelsen av dette antar vi at ytelsene skattemessig vil bli å anse som inntekt vunnet arbeid, óg at Alliansen således skal innberette ytelsene som lønn og foret skattetrekk' Dersom ytelsene skattemessig er å anse som inntekt vunnet ved arbeid; jf skatteloven $ 5-10, er det også et argument for at det foreligger et arbeidsforhold. (g) Konklusjon Vår konklusjon er etter dette at de fleste sentrale momenter trekker i retning av at det foreligger ef arbeidsforhold. At kunsürerne formodentlig vil få stor frihet med tanke på hrror,ìtår og hvordan oppgavene skal utføres, og kanskje også hva slags oppgaver som skal utføres, tan itte være noe avgjørende motargument. Heller ikke at omfanget av slike oppgaver kan variere typisk avhengig av hyppigheten av eksterne oppdrag. Dette er mer en konsekvens av særtrekkene ved dette arbeidsforholdet enn et argument mot at det foreligger et a beidsforhold. Dersom man kommer i en situasjon der kunstreme i avtalen med Alliansen ikke kan pålegges noen form for oppgaver i Alliansens interesse, eller det arbeid de utfører,rtetutten e er i egeninteresse og heller ikfte representerer annet enn en ubetydelig verdi t0

12 SIMONStrN for Alliansens formåi, vil saken kunne stille seg annerledes. I punkt 4 skal vi kort skissere en mulig modell for dette tilfellet Grensen "sidelengs" mot oppdrasstaker Det er anerkjent at man kan utføre arbeid eller oppdrag som verken skjer som a beidstaker eller næringidrivende. Trygderettslig brukes begrepet frilanser, mens skattereffslig brukes helst betegnelsen ikke-ansatt lønnstaker. Nå samme spørsmå'l skal stilles i anledning arbeidsmiljøloven, vil man helst bruke begrepet oppdragstaker. Grensen mot en oppdragstaker som tar oppdrag utenfor næring vil imidlertid baseres på de samme momenter som grensedragningen mellom frilanser og arbeidstaker i folketrygdlovens forstand. Som det fremgår av punkt nedenfor taler de beste gnrnner for å anse kunsûrerne som arbeidstakere, ikke frilansere, i folketrygdlovens forstand. Da vil konklusjonen være den samme i anledning arbeidsmiljøloven, altså at kunsûrerne blir å anse som a beidstakere, ikke oppdragstakere i arbeidsmiljølovens forstand. 2.3 EN KUNSTNERNE Å ANSE SOM ARBEIDSTAKERE I FOLKETRYGDLOVENS FORSTANI) Betvdningen av spørsmålet Det viktigste med tanke på ytelser etter folketrygdloven er at man er medlem av folketrygden og at man har pensjonsgivende inntelf. Dette fordi folketrygdens ytelser i stor utstrekning er knyttet til opptjening av pensjonsgivende inntekt, og boffall av pensj onsgivende inntekt. Dersom tilknytningen til Alliansen er å anse som et arbeidsforhold i arbeidsmiljølovens forstand vil normalt inntekten bli å anse som pensjonsgivende inntekf i folketrygdlovens forstand. Det ligger imidlertid utenfor vårt mandat å utrede dette spørsmålet. Visse ytelser avhenger imidlertid av om man er arbeidstaker (f eks yrkesskadedekning), og visse ytelser er bedre dersom man er arbeidstaker (f eks sykepenger) Arbeidstakerbegrepet Etter folketrygdloven $ 1-8 er arbeidstaker definert som enhver som arbeider i en annens tjeneste for iønn eller annen godtgjørelse. Dersom man anses som arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand vil man regelmessig også bli ansett som arbeidstaker i folketrygdlovens forstand. Og arbeidstakerbegrepets nedre grense må i prinsippet trekkes etter de samme momenter som etter arbeidsmiljøloven, men etter folketrygdloven er det et absolutt krav at man mottar lønn eller annen godtgjørelse for arbeidet. Og hvis man mottar løwt q det etter folketrygdlovens system noe fremmed å tenke seg at man verken skal være arbeidstaker eller frilanser, og heller ikke næringsdrivende. Det praktisk viktige spørsmålet etter folketrygdloven er således hvilken kategori man faller i. Folketrygdloven $ l-9 definerer frilanser som enhver som utføret arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende. Spørsmålet blir særlig om man i anledning folketrygdloven må se uooe.l"d"r enn i anledning arbeidsmiljøloven på den omstendighet at arbeidet kan variere ll

13 SIMONSEN mye i omfang, at kwrstnerne formodentlig vil få stor fühet med tanke på når, hvor og hvordan oppgavene skal utføres, og kanskje også hva slags oppgaver som skal utføres. I Asbjøm Kjønstads kommentarer til folketrygdloven $ l-9 hos Gyldendal rettsdata heter det: "Momenter som tilsier at det knn foreligge et frilanserþrhold er: at vedkommende har påtatt seg å utþre et bestemt oppdrag, at vedkammende ikke er underlagt en annens instrit<sjonsmydighet, at arbeidet eller oppdraget utføres for egen regning og risika, at arbeid helt eller delvis kan overlates til andre, at vedkammende bánytter egne redsftaper og materialer, at vedknmmende utfører oppdrag for flere personer, og at godtþørelsen skal dekke både utgifter ogfortjeneste. Noen av disse momentene- r, ágtl þnrakteristisk þr næringsdrivende. (lt fra disse og andre momenter må det foretas en totalvurdering av om et forhold har mest preg av fr il ans er, ar b e i ds t aker ell er s elv s t endi g nær ings dr iv e nde "' I Trygderettens kjennelse av (ankesak 08/00456) heter det: "Ap har barnet i besøl<shjem tilfaste tider. Arbeidsgodtgiørelse utbetales etter,oîr", þr besøkshjem og utbetales etter innlevering av timelister. I realiteten innebærer dette ai Ap får utbetalt tilnærmet lik lønn hver måned. Dette bør etter rettens oppfatning taie þr at det foreligger et arbeidsþrhold. På den annen side er det rettens inntrykk at arbeidet blir utøvd med liten grad av tilsyn og instruksionfra kommunene siie. Arbeidet blir i stor grad utøvd i Aps private hiem og er til en viss grad integrert i hennes private liv. Retten viser til den awuelle arbeidsavtalen hvor âet fremkommer at beiøkhjemmets forptilaelser er å gi barnet et besøkhiem for meineskelig ftantav, hj"lp og støtt, kontahe saksbehandler ved særlige vanskclighãter, delta på evalueringsj og oppfølgningsmøter, og utarbeide rapport etter barnevernti enestens retningslini er. I følge NAVs retningslinjer tit fottætrygdloven $$ 1-S og l-9 er þsterþreldre å ortlto-frilanser og it kt arbeidstalær. Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere. Bare hvis yedlrammende har en avtale med knmmunen som tilsier et arbeidsforhold knn vedkommende etter retningslinjene anses som arbeidstaftere. Tilsvarende fremkammer det at støttekantawer også vanligvis er frilansere. Etter rettens oppfatning er det store likheter mellom de ovennevnte gruppen og besøpsforeldrà iom taler þr at også besøksforeldre i de tleste tilfeller bør regnes for frilansere. Retten er etter en helhetsvurdering kammet tit at Ap på skndetidspunhet iklæ var ð anse som arbeidstalær og har i denne vurderingen lagt avgiørende vew på arbeidets ksrafuer, den lave graden av instruksjon og tilsyn, og at det ikke foreligger en avtale med X lcommune som tilsier et arbeidsþrhold. " Kunstnernes tilknytning til Alliansen har ikke preg av å være for bestemte, avgrensede oppdrag, men har tvertlmot karakter av et løpende forhold. Godtgiørelsen skal ikke dekke har karakter av vanlig, periodisk opptjent lønn. og arbeidet har ikke karakter "iëit"i--en uu- å u-tr integrert i privatlivet eller annet som fierner det fra å kunne anses som et arbeidsforhold. Etter vår vurdering taler da de beste grunner for å anse kunstneme som 12

14 SIMONStrN arbeidstakere også i folketrygdlovens forstand, selv om arbeidet kan variere mye i omfang, og at kunstnerne formodentlig vil få stor frihet med tanke på hvor, når og hvordan ofpgur,,.nr skal utføres, og kanskje også hva slags oppgaver som skal utføres. På samme -åtõ ro- ved spørsmålet om arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens forstand blir dette mer en konsekvens av særtrekkene ved arbeidsforholdet enn et argument for at kunst reme er å anse som frilansere når de jobber for Alliansen. på samme måte som i anledning arbeidsmiljøloven kan konklusjonen bli en annen dersom kunstnerne i avtalen med Alliansen ikke kan pålegges noen form for oppgaver i Alliansens interesse, eller det a beid de utfører utelukkende er i egeninteresse og heller ikke representerer annet enn en ubetydelig verdi for Alliansens formåi Andre vilkår for trygdeytelser Vi skal bare kort påpeke det for så vidt selvsagte at kunstnerne også må oppfulle øvige vilkår for den aktuelie trygdeytelse. Når vi nevner dette er det for det første for å peke på kravet i anledning yrkesskadedekning i $ 13-6 om at skaden skal ha oppstått mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Dette kan reise særskilte problemstillinger dersom arbeidstaker har stor frihet med tanke på hvor, når og hvordan oppgavene utføres. For et annet skal vi peke på at noen praktisk viktige trygdeytelser som dagpenger, sykepenger og foreldr"petrg"t er knyttet til bortfall av pensjonsgivende inntekt. Hvorvidt man^taper pensjonsgivãndé inntekt kommer an på hvordan Alliansen velger å handtere dette. Sykepengêr kan brukes som eksempel: Hvis Alliansen ha et system med rapportering av sykåom og- tilhør"ttde stans i lønna, vil det oppstå en situasjon med bortfall av pensjonsgivende inntekt og dermed et behov for sykepenger. Motsatt dersom kunstneme jobbêr ra mtt og selvstendig mht hvor, når og hvordan oppgavene utføres at man velger å \alønrra løpe tiì tross for Jykdom. I så fall skjer det ingen bortfall av pensjonsgivende inntekt, og dermed heller ikke behov for sykepenger. 2.4 EN XUXSTNERNE Å NTSN SOM ARBEIDSTAKERE I LOV OM OBLIGATORISK TJENESTEPENSJONS FORSTA {D? Arbeidstakerbegrepet i lov om innskuddspensjon er antatt ä sammenfalle med arbeidstakerbegreplt i arbeidsmiljøloven; se kommentarene til innskuddspensjonsloven $ 4-l hos Cyldendãl rettsdata. Tilsvarende må legges til grunn for foretakspensjonsloven. Det må i sin tur ha som konsekvens at a beidstakerbegrepet i lov om obligatorisk tj enestepensj ons forstand også sammenfaller med arbeidsmilj ølovens. på de forutsetninger som er angitt i anledning arbeidstakerbegrepet i punkt 2.2.4, og såfremt Alliansen omfattes av plikfen til å ha tjenestepensjonsordning, samt at de ansatte kunsürerne oppfuller vilkårene for medlemskap, vil de således ha krav på å være omfattet av minimumsordningene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. l3

15 SIMONSEN 2.5 En KUNSTNERNE Å AIISE solvt ARBEIDSTAKERE I YRKESSKADEFORSIKRINGSLOVENS FORSTAND? yrkesskadeforsikringsloven $ 2 bokstav b definerer a beidstaker som enhver som giør arbeid eller utfører verv i arbeidsgiverens tjeneste, herunder ombudsmann i offentlig virksomhet, befal og menige under militærtjeneste og andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige, samt innsatte, pasienter eller lignende som deltar i arbeidsvirksomhet i kriminalomsorgens anstalter, i helseinstitusj oner eller lignende. I henhold til Ot. prp. n.44 ( ) side skal arbeidstakerbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven tolkes på samme måte som i skadeserstatningsloven. Der heter det også: "(Jtgangspunfuet må være at det er de som omfattes av det tradisjonelle arbeidstalærbegrepet, som sksl vernes. Det er disse som giør en innsats þr en arbeidsgiver." I NOU 2004:3,punkt heter det: "<<Gjør arbeid eller utfører vervð er et vidt begrep, og det slcnl iklæ mye til før man anses sorn arbeidstaker etter loven. Dette er også lagt til grunn av Justisdepartementet, som i brev av 19. februar l99i uttaler: <<Formålet med loven må imidlertid sies å tale þr at den nedre grensen for begrepet <arbeidt settes relativt lqvt.))" Det synes etter dette ganske klart at på de forutsetninger som er angitt- i anledning arbeidstakerbegrepet i punlc ovenfor, vil kurstnerne også være arbeidstakere i yrkesskadeforsikringslovens forstand. 2.6 EN TUXSTXERNE Ä,IXSN SOM ARBEIDSTAKERE I FERIELOVENS FORSTAND Arbeidstakerbegrepet i ferieloven er det saürme som i arbeidsmiljøloven, og ferieloven har således samme virkeområde; se Lars Holos kommentarer til ferielovens $ 2 i Gyldendal rettsdata. Det synes således klart at på de forutsetninger som er angitt i anledning arbeidstakerbegrêpet i punkt ovenfor, vil kunstnerne også være arbeidstakere i ferielovens forstand. 3 N,IDRMERE OM SITUASJONEN DERSOM KUNSTNERNE ER ARBEIDSTAKERE I ARBEIDSMILJøLOVENS FORSTANI) 3.1 OUTTOSTONTOORDNINGENSFORIIOLDTILSTILLINGSYERNREGLENE Dersom kunsûrerne er å anse som arbeidstakere i Alliansen vil Alliansen som arbeidsgiver måtte overholde alle de plikter som følger av arbeidsmiljøloven. De praktiske konsekvensene av dette ligger det utenfor vårt mandat å utrede. t4

16 SIMONSE,N Vi skal imidlertid se nærïnere på én av konsekvensene av at arbeidsmiljøloven fär anvendelse, nemlig stillingsvernreglene, ettersom dette har betydning for hvilken modell man velger å basere kunstnernes tilknytning til Alliansen på. Konkret er spørsmålet hvordan tidskontoordningen forholder seg til stillingsvernreglene. Den svenske modellens hovedtrekk er som følger: Arbeidstakeren blir midlertidig ansatt i Alliansen, hvor han eller hun vil motta lønn. Dersom vedkommende far oppdrag eksternt, vil den ansatte fä permisjon fra sin stilling i perioden vedkommende ha oppdrag eksternt' Ved avsluttet ekstemt oppdrag vil permisjonen opphøre og arbeidstakeren komme tilbake til Alliansen. Ansettelsestiden beregnes etter en tidskontoordning, etter prinsipper om opptjening av tid basert på lengden av eksteme oppdrag. Når tidskontoen er oppbrukt, avsluttes arbeidsforholdet. I p nkt 3.2 nedenfor spør vi om opphør av tidskontoen kan være saklig grunn til oppsigelse. I så fall kunne man tenke seg en ordning der kunstnerne ble fast ansatt i Alliansen, for så å bli sagt opp når tidskontoen brukes opp. Dersom det ikke foreligger saklig grunn til oppsigelse, må i tilfelle kunstneme ansettes midlertidig slik at ansettelsesforholdet opphører uten oppsigelse når tidskontoen er brukt opp. Hvorvidt det er hjemmel for midlertidig ansettelse tas opp i punkt 3.3 nedenfor. 3.2 K,x UrløP AV TIDSKONTOEN V.IDRE SAKLIG GRUNN TIL OPPSIGELSE? Generelt om stillingsvem og tidskonto Dersom kunstneren ansettes fast i virksomheten kan ikke arbeidsforholdet avsluttes uten at dette er i overensstemmelse med de alminnelige oppsigelsesreglenes laav til prosess, form og grunnlag, jf. arbeidsmiljølovens kapittel 15. Etter $ l5-7 i arbeidsmiljøloven kan arbeidstaker ikke sies opp uten at dette er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller a beidstakers forhold. Dette er strenge vilkår som må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. At tidskontoen er utløpt har sin bakgrunn i at arbeidstakeren ikke har hatt tilstrekkelig med oppdrag under arbeidsforholdet, likevel slik at tidskontoen uansett vil løpe ut på et tidspunkt. Slik sett er en oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold. En oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold er vanskelig å se. Fortrinnsretten vil dessutãn iorhindre at oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold når sitt formål. Der arbeidsgiver går til en oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold, og ansettelsesforholdet har bestått i over ett år, vil arbeidstaker ha fortrinnsrett til ledig stilling i virksomheten som han er kvalifrsert for i ett år etter fratedelse, jf. arbeidsmiljølovens $ l4-2. Dette vil i praksis innebære at arbeidsgiver ikke kan ansette en ny kunstner før ett år etter fratredelse av siste arbeidst ker. Ved en tidskontoordning vil dette medføre et svært uoversiktlig system ettersom arbeidstakeme vil fratre på mange ulike tidspunkter. Det vil videre forãhgge en risiko for at en slik organisering æses som en omgåelse av fortrinnsretten satt i system, og at det vil skje en gjennoms$æring på dette grunnlaget. Det er således en oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold som er aktuelt å vurdere. l5

17 3.2.2 Oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold SIMONSEN En oppsigelse begrunnet i a beidstakers forhold kan vurderes på to grunnlag: For det første at etr fotõt.etninffor ansettelsen har falt bort dersom kunstneren ikke har tilstrekkelig med oppdrag. For deiannet at det ikke å ha tilstrekkelig med eksterne oppdrag er å anse som et brudd på plikfene kunstneren har overfor Alliansen. Dersom det legges til grunn en betingelse for ansettelsesforholdet at arbeidstakeren er en skuespiller eleïdansei og at kunstneren kvalifiserer seg for ansettelse giennom å ha hatt ktmstneriske oppdrag av el visst omfang, kan det da foreligge saklig grunn til oppsigelse som fölge av at omfanget av eksterne oppdrag blir for lavt? I utgangspunktet fastsetter arbeidsgiver de kvalifikasjonskrav som er nødvendige for stillilngei.^det kan lovlig stilles krav om at en arbeidstaker må ha en bestemt type lisens, førerkort av en bestemt klasse, fagbrev for yrket mv. Det kan dermed også foreligge saklig grunnlag for oppsigelse både for det tilfelle at lisens, sertif,rkat og lignend" rr fult bort og der arbeidstaker ikke er tilstrekkelig kvalifisert for stillingen. I U"[g" tilfelle må det likevel foretas en konkret helhetsvurdering av sakligheten av oplsigelsen, og den omstendighet at tidskontoen har utløpt vil neppe a.lene utg øre oppsigelsesgrunn. Relevante momenter vil f. eks. være hvor mye a beidstaker er å tätt"i- ", og i þuil en utstrekning forholdene er tatt opp underveis, herunder om arbeidstaker har fått konkrete tilbakemeldinger og advarsler. Hvorvidt det kan foreligge saklig grunn til oppsigelse kan dermed variere fra situasjon til situasjon og det eneste man generelt kan si er at utløp av tidskontoen ikke alene gir saklig grulìn. Vilrtigere enn ovennevnte når spørsmålet er valg av modell for kunstnernes tilknytning til Alliaisen, er at tidskontoen uansett vil løpe ut på et eller annet tidspunkt. Og det må uansett antas at i de klart fleste tilfellene vil kontoen løpe ut uten at det er noe som helst å bebreide kunstneren for. Da vil oppsigelsesgrunn ikke foreligge Alternativer til oppsieelse i et fast ansettelsesforhold? Man kunne tenke seg at man avtalte at utløpet av tidskontoen skulle være opphørstidspunkt for det faste ansettelsesforholdet. En avtale om oppsigelse av ansettelsesforholdet ved tidskontoordningens utløp vil etter vår vurdering være i strid med arbeidsmiljøloven $ l-9, selv om man ikke uttrykketig fraskrev seg noen materielle eller prosessuelle rettigheter. Det kunne som et alternativ vurderes å innføre en lønnsmodell med en gradvis nedtapping av lønnsutbetalingen. Ved utløpet av fastsatt tidskonto kunne man la ansettelsesforholdet i Alliansen bestå, men da uten ãt det utbetales lønn. En slik modell vil imidlertid ganske sikkert bli ansett som et forsøk på en omgåelse av stillingsvernsbestemmelsene Konklusjon Å basere kunstnernes tilknytning til Alliansen på fast ansettelse er etter våt vurdering ikke å anbefale, ettersom tidskontoens utløp ikke alene vil utgjøre saklig grunn for oppsigelse. Dermed bør man heller undersøke muligheten for midlertidig ansettelse, se punkt 3.3 rett nedenfor. ló

18 3.3 K,x xuxsrnerne AI\ settes MTDLERTTDTc r Ar,r,rlxsnx? SIMONSEN Problemstillingen under dette punkt vil være hvorvidt det vil være adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig i en slik allianse. Ved midlertidig ansettelse vil arbeidsforholdet kunne avsluttes uten at Alliansen må ta hensyn til bestemmelsene for oppsigelse. Det kan tenkes to modeller for slik midlertidig ansettelse: Arbeidstaker ansettes midlertidig så lenge tidskontoordningen løper. Det søkes om permisjon fra stillingen dersom tilbud om oppdrãg mottas. Ved avsluttet oppdrag går arbeidstakeren tilbake til stillingen i Alliansen. Vù génnomført oppdrag legges halvparten av tiden for skuespillerne og 100 Yo av tiden for danserne arbeidstaker har vært på oppdrag til den totale ansettelsestiden. Dersom arbeidstakeren ikke har hatt oppdrag før tidskontoen er utløpt, avsluttes arbeidsforholdet. Et a net alternativ er å ansette arbeidstaker midlertidig mellom hvert enkelt oppdrag, dvs. at arbeidsforholdet avsluttes i stedet for at det søkes om permisjon, og nytt arbeidsforhold påbegynnes ved endt ekstemt oppdrag. På tilsvarende vis som ovenfor, vil arbeidsforholdet i alle tilfelle avsluttes ved tidskontoens utløp Midlertidige ansettelser - generelt Adgangen til å fravike lovens utgangspunlct om fast ansettelse er begrenset og krever "tt yttitig hjemmel, jf. arbeidsmiljøloven $ 14-9 (1) l. pkt. Det er to alternative grunnlag for midlertidig ansettelse som det er aktuelt å vurdere i denne saken. Det første er midlertidig ansettelse som følge av a beidets karakter, jf. $ l4-9 (1) a) og det andre er tariffavtale i arbeidsforhold med kunstnerisk arbeid, jf. $ l4-9 (3) Midlertidie ansettelse på grunn av arbeidets karakter? (a) Villúreneþr midlertidig ansettelse med arbeidetes karaher som begrunnelse Arbeidstakeren kan etter arbeidsmiljølovens $ 14-9 (1) a) ansettes midlertidig når a beidets karakter tilsier det og a beidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Til tross for ordlyden er det ikke et selvstendig krav at arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, og en midlertidig ansettelse kan etter forholdene kun være begrunnet i arbeidets karakter, se Rt side Det sentrale krav er at arbeidet har en nafurlig arbeidsmessig avslutning, og at arbeidstaker bare trengs for dette konkrete arbeidet, se Jakhelln, Aune, Kroken, Lenth (red.), arbeidsrettno (2011), note 3 til $ l4-9. Det er vanskelig å hevde at utløpet av tidskontoen representerer en naturlig arbeidsmessig avgrensning, og det er også vanskelig å hevde at kunsûrerne bare trengs for det tidsrom tidskontoen løper. Det samme gjelder for modellen med nye ansettelser mellom oppdrag: Perioden mellom oppdrag har ingen naturlig arbeidsmessig avgrensning, og det er også vanskelig å hevde at kunstneren bare trengs i periodene mellom oppdrag. I Rt s.l4l3 åpner Høyesterett likevel for en videre adgang til midlertidig ansettelse der det er tale o^ èt a beidsforhold med slike særtrekk at helt spesielle hensyn giør seg 17

19 SIMONStr,N gjeldende. Saken gialdt hvorvidt Norsk Folkehjelp lovlig kunne ansette mineryddere i Bosnia på midlertidige kontrakter. Høyesterett uttalte følgende: "På denne bakgrunn må det, ut fra denforståelse av arbeidsmiljølovens $ 584 nr I a) første punhum som jeg mener er den riktige, lteves at Norsk F'olkehjelps internasjonale minerydding hqr vesentlige særtrekk som kan begrunne et unntakfra den klare hovedregel om ot arbeidsoppgaver som ikke adskiller seg fra virl<somhetens ordinære arbeid, bare kan løses ved fast ansatte arbeidstakere' Foranlediget av ankende parts prosedyre bemerker jeg at det etter min mening ikke er avgjørende at internasjonal minerydding ikke er spesielt unntatt som andre tn "[ru virl<somheter i $ 58A nr. I b)-e). Jeg ser ikkz bort fra at minerydding ville hs btitt vurdert som unntal$berettiget i loven om spørsmålet var blitt tatt opp under Iovrevisioneni (...) Jeg ser det slik at den internasjonale mineryddingsvirluomhet som sþer i Norsk fottceh elps regi, har særtrekk som begrunner et unntak etter nevnte bestemmelse. Mineryddingen har det til felles med snnet internasionalt bistandsarbeid qt den etter sittformål er midlertidig. (...) Allerede det jeg så langt har peh på, viser etter min mening sentrale trekk ved mineryddingsvirksomheten som gir grunnlag fo, å tillate midlertidige ansettelser etter $ 58A nr. I a). I titlegg nevner jeg de problemer en ordning med faste ansettelser ville medføre på dette spesielle området' " Det kan spørres om de særtrekk som ligger til Alliansen og de spesielle hensyn som vil giøre seg gjeldende kan begrunne midlertidig ansettelse etter lignende tankegang som i Vtine.yaãerdommen. Det kan tenkes at en domstol ville sett gode gnrnner for å godkjenne en miálertidig ansettelse ut fra at dette er en spesiell type arbeidsforhold som ivaretar helt spesielle hensyn. Vi går ikke nærmere inn på en vudering av dette, for selv om det kunne tenkes at tidsbegrensning ville blitt akseptert av domstolen vil det etter vår vurdering hefte en altfor stor usikkerhetved dette til at man kan basere kunstrernes tilknyüring til Alliansen på det. I tillegg kommer 4-årsreglen inn som et vesentlig motargument mot å basere tilknytningen på midlertidige ansettelser etter $ l4-9 (l) a). Se nærmere rett nedenfor. (b) Betydningen av 4-årsregelen Der en a beidstaker har vært sammenhengende midlertidig ansatt i en periode som overstiger fire år, vil vedkommende ha krav på fast ansettelse i virksomheten; se arbeidsmi øloven $ l4-9 (5). Hvis tidskontoberegningen medfører at arbeidsforholdet vedvarer over fire år, vil kunstreren således ha stillingsvern. Det vil for Alliansen innebære at arbeidsforholdet ikke kan avsluttes uten at arbeidsmiljølovens regler for oppsigelse overholdes, jf. kapittel 15. Og som påpekt ovenfor under punkt er neppe utløp at tidskontoen i seg selv saklig grunn til oppsigelse. l8

20 SIMONSEN Det kan spørïes om ikke tiden på eksteme oppdrag skal komme til fradrag når lengden av ansettelseiforholdet skal beregnes. I følge forarbeider skal det imidlertid ikke gjøres fradrag for fravær av noe slag, herunder permisjoner i forbindelse med eksterne oppdrag, se Prop.104L ( ), pkt I modellen med ny ansettelse etter hvert oppdrag kunne man spørre om ikke tiden på eksteme oppdrag skulle anses som avbrudd i opptjeningen til fire års sammenhengende tjeneste, sûk at man måtte starte ny opptjening ved hver ansettelse. I følge forarbeidene.tul "t ses bort fra kortere avbrudd uten at lengden på disse er næínere definert, se Ot.prp.nr.4g( ) pkt Etter forvaltningspraksis tilknyttet en tilsvarende besiemmelse i tjenestemannsloven medfører opphold på under 14 daget ikke at avbrudd anses skjedd. Lãgmannsretten kom i RG 2009 side l l til at fne avbrudd på hhv 4, 5 og 6 uker, ikke medførte av arbeidsforholdet ikke var sammenhengende. Helt sentralt er dessuten om avbruddene er saklig begrunnet i driftsmessig forhold og om den fortsatte ansettelse fremstår som en naturlig fortsettelse etter en totalvudering av ansettelsesforholdet; se Jakhelln, Aune, Kroken, Lenth (red.), arbeidsrett.no (2011), kommentarer til $ l4-g.i vårt tilfelle vil inngåelse av ny midlertidig ansettelse etter hvert eksteme oppdrag klart fremstå som en fortsettelse av a beidsforholdet som besto før det eksterne oppdraget, og en totalvurdering av arbeidsforholdet tilsier ganske klart at ansettelsesfoìttotd"t må ses som sammenhengende til tross for hyppige permisjoner for eksterne oppdrag. Oppsummert betyr dette at kunsürerne vil måtte anses som fast ansatt etter fire år i Ailiansen. Dette i kombinasjon med at det også er tvilsomt om vilkårene for midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven $ l4-9 første ledd bokstav a er oppfylt, gsøt at det ikke er tilrådelig å basere ansettelsesforholdene på dette. Vi må derfor gå videre å undersøke den alternatúe hjemmelen for midlertidig ansettelse, nemlig tariffavtale om kunstnerisk arbeid (a) Hvem knn inngå tarffivtale etter $ I4-9 (3)? Etter arbeidsmiljøloven $ 14-9 (3) kan man i tariffavtale åpne adgang for midlertidig ansettelse innenfor en nænneíe angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid. Det stilles krav om at en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon er part i tariffavtalen. På arbeidsgiversiden vil det være tilstrekkelig med én enkelt arbeidsgiver. Med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon forstås organisasjoner som organiserer arbeidstaker innen en yrkesgruppe/sekfor uavhengig av hvilken bedrift de arbeider i og hvor i landet de bor. Sâ tatie huiforeninger og lokale arbeidstakerorganisasjoner vil ikke være omfattet, se Ot. prp ( )m.49,pk<t Norsk skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere vil, etter det vi har fått opplyst, anses som en landsomfattende arbeidstakerorganisasj on. Det er en litt spesiell situasjon at forbundene inngår tariffavtale med et selskap som de selv eier. At ansattè i et selskap er organisert i en arbeidstakerorganisasjon som også er medeier i selskapet kan rr-eppe hindre at det etableres tariffavtale mellom arbeidst kãrorganisasjotr.tt og selskapet. Og i anledning arbeidsmiljøloven $ l4-9 tredje 19

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref. 201010375-/IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig.10.2011 Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig? 1 Innhold Midlertidige ansettelser... 3 Hovedregel: Arbeidstaker skal ansettes fast... 3 Unntak- når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?... 3 Når arbeidet er av midlertidig karakter... 3 For arbeid i

Detaljer

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Midlertidig ansettelse

Midlertidig ansettelse Midlertidig ansettelse Generell redegjørelse, men med hovedvekt på aktuelle problemstillinger i kirkelig sektor Advokat Anne Marie Due 27. september 2011 - Side 1 Arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd bokstavene

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Midlertidig ansettelse

Midlertidig ansettelse Midlertidige ansettelser Midlertidig ansettelse Advokat Line Solhaug 18.10.2016 Tema 1) Fast ansettelse eller midlertidig ansettelse? 2) Krav til arbeidsavtalen 3) Prøvetid 4) Gjennomsnittsberegning 5)

Detaljer

#Oppdatert 2016 Hvordan dekke et midlertidig behov for arbeidskraft?

#Oppdatert 2016 Hvordan dekke et midlertidig behov for arbeidskraft? 01.09.2016 #Oppdatert 2016 Partner Advokat: Espen Johannesen og advokatfullmektig Kristine Alteren Innhold Ulike måter å dekke et midlertidig behov for arbeidskraft Fordeler og ulemper ved de ulike alternativene

Detaljer

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192)

Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Sterkt stillingsvern for vikarer? HR-2014-00200-A, (sak nr. 2013/1192) Saken gjaldt spørsmålet om en vikar ved Universitetet i Tromsø (UIT) kunne sies opp etter å ha vært ansatt i mer enn fire år. Midlertidig

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 17. desember 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Vidar Hauge Halvorsen, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator 2. Knut

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Selbu kommune som arbeidsgiver og forholdet til endringene i arbeidsmiljøloven per Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Selbu kommune som arbeidsgiver og forholdet til endringene i arbeidsmiljøloven per Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: 460 Arkivsaksnr: 2009/1510-9 Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Selbu kommune som arbeidsgiver

Detaljer

VEDTAK NR 69/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 26. oktober 2011.

VEDTAK NR 69/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 26. oktober 2011. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.11.2011 Ref. nr.: 11/21205 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 69/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler må inngås skriftlig for å være gyldig. En muntlig avtale er altså ikke bindende.

Konkurransebegrensende avtaler må inngås skriftlig for å være gyldig. En muntlig avtale er altså ikke bindende. 1 Innhold Hva er konkurransebegrensende avtaler?... 3 Hovedregel... 3 Varighet... 3 Kompensasjon... 4 Krav til redegjørelse... 4 Oppsigelse fra arbeidsgivers side... 5 Øverste leder... 5 Andre typer klausuler

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Innledning. I hvilken grad kan arbeidsgiver endre dine arbeidsoppgaver

Innledning. I hvilken grad kan arbeidsgiver endre dine arbeidsoppgaver ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT En oversikt noen sentrale vurderingstemaer vedrørende styringsrettens grenser, et fagdokument for tillitsvalgte i Finansforbundet Innledning I tillegg til at arbeidsgiver har

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om arbeidsforholdet

Detaljer

Ved overføring av ferie... 8 Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold... 8

Ved overføring av ferie... 8 Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold... 8 Innhold Innledning... 2 Ferieloven er ufravikelig... 2 Feriens lengde... 2 Lovfestet rett til ferie... 2 Avtalefestet ferie utover ferieloven.... 2 Arbeidstakere over 60 år.... 3 Ferierettigheter når arbeidstaker

Detaljer

p2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO

p2o~ Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO p2o~ Deres ref. 201005790-/AT Vår ref. 10/4148- Dato 17.02.2011 Høring tiltak for å redusere

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Ny dirigent? Korpset som arbeidsgiver: Juridiske rammer Ulike modeller for ansettelse Ansvar og ledelse Oppsigelse Frivillighet men ikke helt fritt frem Relevant lovverk: Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven 1 Endringer i arbeidsmiljøloven - Midlertidig ansettelse - Arbeidstid - Aldersgrenser 27. januar 2015 www.svw.no Endringer i arbeidsmiljøloven innledning Proposisjon 39: - Midlertidig ansettelse Proposisjon

Detaljer

Korpset som arbeidsgiver

Korpset som arbeidsgiver Korpset som arbeidsgiver Hva skal vi snakke om? Juridiske rammer Praktisk gjennomføring Ansvar og ledelse Først litt juss Arbeidsgiver og arbeidstaker Aml. 1-8: (1) «Med arbeidstaker menes i denne lov

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Bestemmelsene om prøvetid finnes i aml (1) bokstav f, 15-3 (7) og 15-6.

Bestemmelsene om prøvetid finnes i aml (1) bokstav f, 15-3 (7) og 15-6. Innhold Innledning... 2 Vilkår for bruk av prøvetid... 2 Har arbeidsgiver anledning til å forlenge prøvetidsperioden?... 2 Oppsigelse i prøvetid... 3 Oppsigelse i prøvetiden som er begrunnet i virksomhetens

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere?

Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Hva kan arbeidsgiver gjøre når det ikke er arbeid nok til å sysselsette samtlige arbeidstakere? Når bedriftens oppdragsmengde minker slik at det ikke lenger er arbeid til å sysselsette samtlige arbeidstakere

Detaljer

Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når?

Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Overgangsreglene om konkurranseklausuler m.m. i praksis hvilke tilpasninger må gjøres og når? Frokostseminar 18. november 2016 Advokatene Sten Foyn og Rajvinder Bains Plan for morgenen hva skal vi sette

Detaljer

#Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort

#Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort #Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort Foredragsholder Jens Johan Hjort Hjort er partner ved vårt kontor i Tromsø, og nyvalgt

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Omstilling ved bruk av egne ansatte

Omstilling ved bruk av egne ansatte Omstilling ved endret bruk av egne ansatte Jan Fougner, Advokat (H), partner/phd, Prof II BI HR Norge 9. desember Omstilling ved bruk av egne ansatte 01 02 03 04 Styringsretten som omstillingsverktøy Hvordan

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm.

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.06.2010 Ref. nr.: 10/7083 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

Høring om regulering av konkurranse-, kunde- og ikkerekrutteringsklausuler

Høring om regulering av konkurranse-, kunde- og ikkerekrutteringsklausuler Finansnceringens Arbeidsgiverforening Utg.jnr. 1000154 28. oktober 2010 M OTTATT 29 OKT 2010 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBEIDSDEPARTEMENTET Deres ref: 200903028 Høring om regulering

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

www.youtube.com/watch?v=n_si6jg8-ds Nettbuss Travel A/S, sliter i nedgangstider og skal permittere 20 ansatte. Permittering Permittering Innebærer at bedriften ved driftsinnskrenkninger og driftsstans

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL

Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Vinterdrift eller permittering Finnes det løsninger?? NAML 19. juni 2014 Bjarne Brunæs Advokat MNA BNL Permitteringsinstituttet er vesentlig innskjerpet! Regelendringene fra 1.januar 2014 Arbeidsgiverperioden

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

VEDTAK NR 174/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

VEDTAK NR 174/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.11.2016 Ref. nr.: 15/32748 Saksbehandler: Nina N. Hermansen VEDTAK NR 174/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte 11. november

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Kunstens autonomi og kunstens økonomi

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Pensjonskurs Kunstens autonomi og kunstens økonomi KUD iverksa,e en utredning februar 2014 om kunstnerøkonomien. Rapport ble overlevert 28. januar Se h,ps://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/ utredning_om_kunstnerokonomi_kunstens_autonomi_og_kunstens_

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet 30/14 29.04.2014 Dato: 11.04.2014 Arkivsaksnr: 2014/4132-ARSE Orientering til fakultetsstyret

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

AB konferansen 2012. Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet

AB konferansen 2012. Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet AB konferansen 2012 Utvalgte juridiske utfordringer ved advokat Terje Hovet Aktuelle juridiske utfordringer AB deltakers forhold til arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Yrkesskadeforsikring for AB deltakere

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V Nor Tekstil AS - Sentralvaskeriene AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Deloitte Advokatfirma AS Att: Håvard Tangen Postboks 6013 Postterminalen 5892 Bergen (også sendt per e-post til htangen@deloitte.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0642-103 Dato: 03.10.2012 Vedtak V2012-19

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Vedlegg til UiOs innspill til høring om rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i UoH sektoren side 1

Vedlegg til UiOs innspill til høring om rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i UoH sektoren side 1 Vedlegg til UiOs innspill til høring om rapporten Bruk av midlertidig tilsetting i UoH sektoren side 1 Punkt nr. i rapporten Arbeidsgruppens forslag (litt forkortet) UiOs posisjon 5.1. Tiltak som institusjonen

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.04.2015 Ref. nr.: 15/10628 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 25/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN TJENESTEMANNSLOVUTVALGETs FORSLAG TIL NY LOV OM ANSETTELSESFORHOLD I STATEN Advokat Ingeborg Moen Borgerud imb@adeb.no 98294555 Mandat God arbeidsgiver- og personalpolitikk Regler som understøtter kvalifikasjonsprinsippet

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår

FERIELOVEN. 4. Opptjeningsår og ferieår 3 Lovens ufravikelighet Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade

Detaljer

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo.

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.08.2010 Ref. nr.: 10/10403 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25.

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato: 17/ / /NIKR Oslo,

Deres ref. Vår ref. Dato: 17/ / /NIKR Oslo, Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 17/1534 17/1095-4 432/NIKR Oslo, 06.06.2017 Høring - Forskrift om arbeidstid for avlastere Det vises til ovennevnte

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.04.2017 Ref. nr.: 16/44089 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 93/17 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 30.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015

Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra1. juli 2015 Ny endringer trådte i kraft 1. juli 2015 Endringene som er trådt i kraft gjelder bl. annet: 1): Midlertidig tilsetting. 2): Aldersgrenser. 3:)Arbeidstid.

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Opplæring for tillitsvalgte - våren 2014 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aml. 4-6 MH Innhold Tilretteleggingsplikten, aml. 4-6 Oppsigelse etter utløpet av verneperioden 2 1 Hjemmel aml. 4-6 (1) 4-6.

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen

Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Gardermoen, 1. februar 2012 Spesialrådgiver/advokat Hanne Gillebo-Blom Fagsjef/advokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.02.2017 Ref. nr.: 16/8307 Saksbehandler: Anders R. Holm VEDTAK NR 50/17 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 16.

Detaljer

Fagforbundet viser til ovennevnte høring med frist 9. juni 2017, som er en meget kort høringsfrist.

Fagforbundet viser til ovennevnte høring med frist 9. juni 2017, som er en meget kort høringsfrist. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/1534 17/4326-4 F05 &13 02.06.2017 Randi Røvik / tlf. 91592607 HØRING - FORSKRIFT OM ARBEIDSTID FOR

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 7 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Ann Turid Opstad brukte i sin innledning. TEMA Harmonisering mellom arbeidsmiljøloven og tjenestemannslovens stillingsvernregler Midlertidig

Detaljer

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold

Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold Ansettelse Oppsigelse Tvister om arbeidsforhold De viktigste lovparagrafer i forbindelse med ansettelser, oppsigelser og tvistebehandling Fraktefartøyenes Rederiforening 1. Ansettelse Skipsarbeidsloven

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer