Jordskokk dyrking. Kursmateriell utviklet av Randi Seljåsen, Bioforsk for Gartnerhall skolen, mars 2011

Transkript

1 Jordskokk dyrking Kursmateriell utviklet av Randi Seljåsen, Bioforsk for Gartnerhall skolen, mars 2011

2 Innhold Historikk og utbredelse Biologi Vekstbetingelser og dyrkingsområde Dyrkingsmetode Gjødsling og vanning Plantevern Høsting Lagring Sortering, vasking og pakking Oppsummering årshjul for produksjonen Konklusjon fordeler og ulemper sml. med potetproduksjon Vedlegg 1. GH kvalitetskrav 2. Storknolla råtesopp vekstbetingelser for soppen 3. Jordskokkens helsefremmende egenskaper inulin 4. Resultater fra forsøk med høstetid 5. Res fra sortsprøvinger

3 Historikk og utbredelse Jordskokk er en av våre få flerårige grønnsaker. Den tilhører solsikkeslekten i kurvblomstfamilien. Det latinske navnet Helianthus tuberosus kommer av de greske ordene helios som betyr sol, anthos som betyr blomster og tuberosus som betyr som har knoller. Den formeres ved hjelp av knoller omtrent som potet. Det norske navnet jordskokk, er en forkortet form av jordartiskokk, som er avledet av det tyske navnet Erdartischoke. Denne betegnelsen har planten fått fordi smaken kan minne noe om grønnsaken artiskokk (Cynara scolymus) som også er en flerårig grønnsakplante i kurvblomst familien. Jordskokk kommer opprinnelig fra Nord Amerika og kom til Norge via Europa i Den ble imidlertid raskt utkonkurrert av poteten som ble introdusert omtrent samtidig og var lettere å høste og skrelle og gav bedre avling. Sorter som har mest mulig jevn form er enklest å vaske og blir derfor foretrukket. Jordskokk er en populær grønnsak blant gourmetkokker og har en rekke helsemessige positive sider som i hovedsak tilregnes inulin som er lagringskarbohydraten i jordskokk. Bama omsetter for tiden ca. 1 tonn jordskokk i uka, hvorav 1/4 er norsk produsert vare (tot. 42 tonn i 2010). Omsetningen har økt mer enn forventet siste år. (Se vedlegg 1 for Bamas kvalitetskrav for jordskokk). Dyrkerguppe opprettet av Bioforsk består av 30 jordskokk dyrkere, hvorav de fleste er lokalisert på Sørlandet og Østlandet (se eventuelt nettsiden: Sortsarbeid: Bioforsk leder et forskningsprosjekt på jordskokk der det prøves ut sorter og dyrkingsmetodikk i ulike klimaområdet i Norge.

4 Biologi Flerårig plante i korsblomst familien. Høye stengler (ca 2-2,5 m), kraftig, hårete bladverk og gule blomster. Blomstring (og indirekte også knolldanningen) styres av daglengde. Store sortsforskjeller. Deles inn i tidlige og seine sorter De underjordiske stengelknollene: Inneholder inulin som lagringskarbohydrat (se vedlegg 3 for info om fordeler med inulin) kan være runde eller avlange, hvite eller rødfarget. Det dannes sekundære knoller på primærknollen -> sammensatte knoller Tendensen varierer med sort / tidlighet Sortene som har sterkest tendens til dette gir størst avling, men samtidig større andel sammensatte knoller som må frasorteres eller deles opp (ikke vaskbare uten oppdeling, se foto nederst til V). Noen sorter har lange stoloner (over) mens andre er samlet tett inntil hovedstengelen (nedenfor)

5 Vekstbetingelser og dyrkingsområde Klima Jordskokk trives best i temperert klima (eks. Nord Amerika og Europa) Daglengde Jord Ulike sorter har ulike krav til daglengde for blomsting, knolldanning og avmodning om høsten. Sorter som blomstrer ved lang dag gir tidlig avling under Norske forhold. Trives på de fleste jordtyper, men er lettere å høste på sand og moreneholdig jord. Innslag av silt eller leire gir bedre vanntilgang og reduserer behov for vanning. Tung leirjord kan gi sterk avlingsreduksjon spesielt hvis dreneringen er dårlig. Vekstskifte med korn, gras eller løkvekster er gunstig (mot Storknollet råtesopp) Vann ph Trenger rikelig tilgang til vann, spesielt i starten og ved knolldanning. (Avlingsnedgang hvis jordfuktigheten er mindre enn 30% av feltkapaistet i knolldanningsperioden). Planten ser ut til å foretrekke lett alkalisk jord men er ikke kravstor mht. ph (6 til 7.5). Modning, overvintring Tidlige sorter avmodner og visner i september, de seine er grønne når frosten kommer Knollene kan overvintre i bakken og høstes etterfølgende vår. Knoller som blir liggende igjen i åkeren gir ugrasproblem i etterfølgende kulturer. Aktuelle dyrkingsområder i Norge Vi har flest aktuelle sorter for Sør Norge Bioforsk jobber med å finne egnede sorter lenger nord. Trenger 4-5 mnd kulturtid avhengig av sort og temperatur

6 Dyrkingsmetode Ettårig dyrking: Jordskokk formeres med knoller som settes på drill på samme måte som for potet. Nye knoller dannes fra august og utover høsten. Det er sikrest og mest gunstig avlingsmessig å dyrke jordskokk som en ettårig kultur ved å settes nye knoller hvert år. Flerårig dyrking: Knollene kan overvintre og det kan høstes flere år fra samme areal (2-3 år). Det blir vanligvis igjen mer enn nok knoller i jorda fra foregående år slik at man ikke trenger å sette knoller andre året. Man bør imidlertid drille opp rader og hyppe et par ganger for å prøve å få en rad-struktur slik at man får mer luft inn i plantebestanden og letter høsteforholdene. Man må regne med lavere avling enn med ettårig dyrking under kontrollerte forhold. Det frarådes å dyrke flere år på samme jord hvis man har mye storknollet råtesopp. Setting av knoller Knollene settes med potet-settemaskin, 10 cm dypt, med cm planteavstand (for eksempel 3 på meteren) og cm radavstand (avh. av traktorbredde). Anbefalt settetidspunkt er så raskt jorda blir lagelig om våren i april - mai. Utsatt setting gir nedgang i avling. Jorda må være godt bearbeidet slik at den har god struktur. Knollene kan varmebehandles før setting for å fjerne/redusere smitte av storknollet råtesopp. Dette er beskrevet på neste. side. Unngå uttørking av sette-knolene under settingen. Hypping: Plantene hyppes ved plantehøyde cm.

7 Varmebehandling av setteknoller mot storknollet råtesopp Nedsenking av vaskede setteknoller i vann som holder C i 3 minutter. Det er viktig med en grundig spyling av knollene før varmebehandling for å få bort jord. Utstyr: Ett eller flere varmeelement til varmtvannsberedere (fåes hos rørleggere) kan plasseres i utrangert fryseboks eller annen isolert tank, fylles med vann og tempereres til 55 C ved å innstille termostaten på varmeelementet, kontroller temperatur (temperaturen synker noen grader nå du senker ned knollene). Senk jordskokken ned i en egnet nettingkasse eller nettingsekk. Beveg kassen i vannet og la den stå i 3 minutter. Heis opp og la knollene stå til avkjøling i romtemperatur før de settes på kjøl i plastforet kasse til setting skal foretas. Tilsett eventuelt kokende vann. For-groing av setteknoller Aktuelt hvis man må utsette settingen eller i områder med kortere vestsesong. Før for-groing bør knollene varmebehandles ved mistanke om smitte av storknollet råtesopp. Siden jordskokk har tynt skall som lett tørker ut må for-groing gjøres ved å legge knollene i store plastkasser med lokk eller eventuelt i sekker. Det må lages noen huller i boksene/sekkene slik at man får lufttilgang. Strø litt torv mellom knollene og fukt dette lett. Sett boksene ved C og la dem stå til groing 5-14 dager (trenger ikke å stå lyst). Observer knollene underveis og tilsett eventuelt vann. Før setting helles knollene ut av boksen og over i en annen beholder slik at de løsner fra hverandre.

8 Gjødsling og vanning Jordskokk stiller ikke store krav til næringstilførsel og for store mengder gjødsel kan gå ut over kvaliteten på knollene. Av praktiske årsaker gis all gjødsel som grunngjødsel ved etablering av feltet. Det er mulig å tilføre fullgjødsel ved siste hypping når plantene er 40 cm høye, men da må det vannes etterpå for å unngå sviskader på plantene. Dette anbefales kun unntaksvis pga faren for sviskade. Vi anbefaler kg N / da. Grunngjødsling til jordskokk er omtrent som for potet. Nitrogenbehovet ser ut til å ligge på ca kg / da / år (høyest dose på lette jordarter). Husdyrgjødsel kan med fordel benyttes da den avgis lagsommere. Jorda bør ha en surhetsgrad på ph 6-7,5 (tåler trolig opp mot ph 8). Vanning er nødvendig i tørre perioder, spesielt under etablering og knolldanning. Det er ikke aktuelt å dyrke jordkokk i områder uten tilgang til vanning. Plantene har et velutviklet, men relativt grunt rotsystem og en stor bladmasse som tar opp vann (stor fordampning). Vanningsutstyr må tilpasses de høye plantene og det må beregnes areal til kjøring av vanningsvogn eller plassering av spredere. Aktuelle gjødseltyper Dosering tilsvarende kg nitrogen Metode, tilføring Fullgjødsel mikro kg per da Breigjødsling og nedmolding før setting Vadheim (økologisk hønsegjødsel) For eksempel kg per dekar eller radgjødsling i forbindelse med setting Annen husdyrgjødsel Tilsvarende kg N ut fra analyser av gjødselen. Breigjødsling og nedmolding

9 Plantevern Ugras: Det finnes ingen godkjente ugrasmidler for bruk i jordskokk, men planten konkurrer veldig godt med ugraset slik at det er tilstrekkelig med mekanisk ugrasbekjempelse. Det anbefales lett ugrasharving på rosettstadiet og hypping 1-2 ganger frem til plantene er 40 cm høye. Senere dekker plantene arealet så godt at frøugras lett utkonkurreres. Feltet bør ved anleggelse være mest mulig fritt for flerårig ugras. Sykdommer: Storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) kan skape stort avlingstap, spesielt på lager og ved overvintring av knollene i feltet. (Soppens vekstbetingelser, se vedlegg 2) Tiltak: Romslig vekstskifte med korn, gras og løkvekster (5-6 år) og friske setteknoller er beste tiltak mot denne skadegjøreren. Vasking og varmebehandling av setteknoller ved nedsenking i vann anbefales for å fjerne smitte fra setteknoller (som beskrevet i det foregående). Ingen godkjente plantevernmidler. Lagring av knoller ved lav temperatur (et par minusgrader) er best tiltak for å unngå lagersvinn.

10 Jordskokk som ugras i etterfølgende kulturer Jordskokk har med sine underjordiske knoller et enormt formerings-potensial og kan lett bli et ugrasproblem i etterfølgende kulturer. Oppspiring fra ulike jordlag foregår over en lengre periode. Kjemisk bekjemping: Glyfosat gjentatte ganger etter oppspiring har god virkning. For bekjemping i korn og gras anbefales sprøyting med Ariane-S. Det anbefales full dose (250 ml) på kornets 2-4 blad stadium mens jordskokken er på rosettstadiet. Behandlingen gjentas når knoller fra dypere jordlag spirer noe seinere. Sprøytingen i høye kornplanter må eventuelt foregå med lavt trykk (store dråper) slik at midlet faller ned mellom gras/korn plantene. Prøv deg frem på et mindre areal først. Mekanisk: I økologisk produksjon anbefales mekanisk ugrasbekjempelse i form av brakking (gjentatte harvinger). Luking og radrensing i rad-kulturer. Alle jordskokkplanter må fjernes innen august når ny knolldanning begynner Beiting av grasarealer reduserer jordkokkforekomsten.

11 Høsting Jordskokken høstes normalt ved avblomstring/ nedvisning eller etter første frostnatt. Tidligere høsting gir lavere andel misformede knoller (se evt. vedlegg 4) Fjerning av bladmasse (riset): Riset knuses med risknuser og trenger da ikke fjernes bort fra feltet. Frontmontert risknuser er å foretrekke pga den høye plantemassen. For seine sorter som fortsatt har grønt bladverk ved vekstavslutning (første frostnatt) kan bladmassen høstes og brukes til for (høstes med formais høster og legges i silo). Høsting av knollene: Jordskokk kan høstes med potetopptaker som ombygges for å ta så små knoller som mulig da også små knoller av jordkokk er salgsvare. Sorter med smale knoller er spesielt utfordrende å høste. Bruk av mandelbelte ned til 20 mm er nødvendig. Skjæret på opptakeren bør forlenges slik at opptakeren går dypere enn til potet (spesielt aktuelt for sortene som har lange stoloner). Kraftig risting under opptak er ofte nødvendig for å få knollene løs fra stengelen for sorter som er festet tett ved stengelbasis. Det må stå en person eller to på opptakeren å fjerne deler av stengel og røtter som kommer med på båndet. Knollene kan også høstes tidlig om våren når jorda blir telefri og da unngår man problemer med planterester i høstingen. Høsting kan selvsagt foregå hele vinteren hvis jorda holdes telefri (dekkes med halm eller lignende). Noe lavere avling ved høsting vår sml. med høst på grunn av råteskade i felt. Knusing av bladmasse med risknuser før høsting, her er det brukt bak-montert risknuser, (front-montert risknuser er å foretrekke). Nedenfor: høsting av bladmasse med formaishøster og oppsamling på traktorhenger. Høsting med Faun høstemaskin (en mer moderne høstemaskin er å foretrekke), merk stengeldelene som kommer på høstebåndet.

12 Lagring Jordskokk har tynt skall og tørker lett ut. Det anbefales å lagre ved lav temperatur og høy luftfuktighet. Fuktighet: minst 95 % relativ luftfuktighet. Plastforede kasser ser ut til å være gunstig for å unngå uttørking (plasten må være perforert slik at luft kommer til). Anbefalt lagringstemperatur for å bevare mest mulig av inulinet under lagring er 2 C Lagring ved minusgrader (fryselager eller utendørs i felt): + fordeler: kraftig nedgang i vekst av patogener, lang holdbarhet - ulemper: nedgang i innholdet av inulin på grunn av at noe inulin omdannes til frie sukker som har virkning som frostveske i plantecellene slik at de ikke fryser (se figur). Fruktose Lagring ute i feltet går bra og knollene tåler -20 til -30 C. Innholdet av inulin halveres i løpet av vinteren. Se vedlegg 3 om fordeler med inulin. Glukose aug. sept. okt. nov. des. jan. feb. mar.

13 Sortering, vasking og pakking Vasking kan gjøres med gulrotvasker (se foto nedenfor). Andre typer av grønnsakvaskere kan sikkert også være egnet. Sortering kan gjøres med sorteringslinje beregnet for potet eller gulrot. Det er nesten uten unntak de største knollene som er misformede/sammensatte slike forgreinede knoller med utvekster er vanskelige å vaske må enten deles opp med kniv eller sorteres bort. De kan benyttes som setteknoller neste år. De kan da eventuelt deles før setting. Beregn betydelig mer tid til håndsortering av knoller enn for potetsortering. Pakking: På grunn av tynt skall må jordskokk pakkes omtrent som gulrot i plastposer eller beger dekket med plast. Det er viktig med luftehull i emballasjen. Vasking med trommelvasker beregnet til gulrot. Sortering med gulrot sorteringslinje.

14 Sortsegenskaper Det finnes flere sorter og varianter av jordskokk. Klonformering gir et ensartet materiale av hver variant. Seine sorter: Sorter som trenger kort dag for å blomstre kommer seint i blomst eller blomstrer ikke under norske forhold. Tendensen blir verre jo lenger nord i landet man kommer. Seine sorter gir mye bladmasse, men som oftest ingen eller liten knoll-avling under våre forhold. Tidlige sorter: sorter som blomstrer uavhengig av daglengde eller blomstrer ved lang dag. Slike sorter gir høy avling. Disse sortene har varierende tendens til ujevn form (sammensatte knoller). Avlingsnivå: varierer mellom 1,5 til 4 tonn per dekar for ulike sorter. Du kan ikke regne med mer enn 2 tonn salgbar vare per da. Resistens mot sykdom: Noe varierende motstand mot storknollet råtesopp er påvist for planter i solsikkeslekten, men ingen av jordskokk sortene vi har i dag er resistente mot soppen. Innhold av helsestoff Innhold av inulin og typer av inulin ser ikke ut til å variere i nevneverdig grad for de sortene vi har prøvd ut. Se vedlegg 3 for resultater fra sortsprøvinger.

15 Oppsummering årshjul for jordskokk produksjonen Varmebehandling av setteknoller Evt. deling Eventuell varmebehandling og for-groing av setteknoller Høsting tidlig vår Jordarbeiding og gjødsling (10-12 kg N/da) Event. overvintring av knoller på deler av arealet Setting av knoller med potetsetter Lagring ( 2 til +2 C) Sortering, pakking Mekanisk ugraskamp, grunn radrensing Ris knusing og høsting av knoller (eventuelt spare deler av arealet) Tidspunkt: ved nedvisning av riset (tidlige sorter) eller etter første frostnatt (seine sorter) Hypping ved pl. h cm Vanning i vekstsesongen

16 Konklusjon fordeler og ulemper med Jordskokk produksjon sml. med potetdyrking Arbeid med etablering og stell i sesongen omtrent uendret, men beregn mer tid og eventuelt ekstra areal til vanning Krever lengre vekstsesong Større andel frasortert, lavere salgbar avling - halvering i forh. til potet er sannsynlig. Betydelig merarbeid for sortering Betydelig dårligere holdbarhet på lager Krever konstant lav temperatur Egne lagerrom med frysetemperaturer vil gi merkostnader. Gir ugrasproblem i etterfølgende kultur risiko for tap av deler av vekstsesongen til brakking. Punktene ovenfor leder frem til forklaringen på den enste produksjonsmessige fordelen med jordskokk fremfor potet: kilopris er betydelig høyere Interessant marked rettet mot trender i tiden nye muligheter.

17 Vedlegg TILLEGGSINFO BAKGRUNN OG FORDYPNING

18 Vedlegg 1 Bama Gruppen A/S PRODUKT SPESIFIKASJONER Jordskokker Referanser: Dokumentet laget av: Espen Gultvedt Dato for revisjon: Godkjent av produktsjefespen Gultvedt Kl 1 Kontrollresultat Krav Toleranse Antall % 1. Råte, indre og ytre 0 % 2. Insekter 0 % 3. Insektskader 0 % 4. 0 % 5. 2% 6. 0% 7. 0 % 8. Lenger enn 5mm 0% Totalt 10 % Størrelseskrav Pakket Løsvekt Bama Klasse A B C Min gram Min. diameter Avvik I gram 2. Bama`s krav Varemerke Forbruker emballasje Lukking av pose EAN/PLU-code Bama godkjent emballasje Nettoinnhold i kassen Maks levering fra pakkedato Merking av emballasje Merking av forbruker pakning Mulighet for tilleggsmerking i henhold til avtale mellom BAMA og Gartnerhallen. A 500 gram pose Bama Pose Posen skal lukkes (flow) B 5 kg løsvekt Nei Nei Åpen EAN Nei Nei IFCO stk 1 x 5kg 2 dager i sør, 4 dager i Nord 2 dager i sør, 4 dager i Nord Navn på produkt Navn på produkt Navn el. firmanavn og adresse til Navn el. firmanavn og adresse til enten produsent el. pakkeri enten produsent el. pakkeri Produsentnr Produsentnr Pakkedato Pakkedato Opprinnelsesland Opprinnelsesland Bama Fornavn forkortet til int. og og fullt etternavn eller gårdsnavn, gartnereinavn og sted.(gatenavn og veiadresse skal ikke være med). C Resultat Paller Antall kasser/sekker pr pall Pallesikring Temperatur før avgang Europall Europall Europall 44 kasser 88 kasser 100 sekker Sikringsplater på papp og bånd/tape 2-4 C Pakkeri/produsent: Produsent nr.: Pakkedato: Størrelse/kg : Pos. Nr: Transport ref: Losse temperatur: Antall kontrollert: Kommentarer:

19 Vedlegg 2 Storknollet råtesopp - soppens utviklingsbetingelser Problemet er størst i tung og sur leirjord med dårlig drenering Infeksjoner starter ofte i stengler og soppen vokser over i knollene Problemet kan øke i tett plantebestand og i perioder med fuktige forhold Plantene kan visne og dø i sesongen Knollene kan se friske ut ved høsting men det blir råtning på lager Angriper ikke korn, gras og løkvekster (ellers 400 vertplanter). Overlever som hvileknoller i jord (5 10 år) eller mycel i planterester Tiltak: Vekstskifte (korn, gras, løk og purre) Friskt settemateriale Varmebehandling av settematerialet God drenering Tørke i øvre 5-8 cm jordlag. Ikke for tett plantebestand god ugrasbekjempelse Fjerning av synlige smitta planter Skånsom høsting Rask nedkjøling på lager mot ønsket lagertemperatur Minus 2 C hemmer soppen veldig effektivt 1til 2 C er hemmer soppen Lagringstemperaturer over 2 C i korte eller lengre perioder gir utvikling av soppen Vanlig lagertemperatur på 2 til 4 C anbefales kun i korte perioder under distribusjon.

20 Vedlegg 3 Jordskokkens helsefremmende egenskaper Inulinets positive virkninger: Gir søt smak uten å øke blodsukkernivået Virker stabiliserende på glukoseinnholdet i blodet Gunstig ved diabetes Lavt energi innhold (ufordøyelige karbohydrater) Gunstig for tarmflora og næringsopptak Stimulerer de sunne bifidobakteriene i tarmen (karbonkilde) hemmer patogene bakterier Stimulerer opptak av næringsstoff (kalsium og magnesium) Stimulerer syntese av B-vitaminer Senker innhold av triglyserider og fettsyrer i leveren Forebygger hjerte karsykdommer Rik på vitaminer og mineraler God kilde for kalium, kalsium, magnesium og jern

21 Vedlegg 4 (2 ark) Andel sammenvokste /misformede ved ulike høstetider (H1-7. sept, H2-21 sept, H3-5. okt) og størrelser (< 30 g til > 200 g) Økning i sammensatte med seinere høstetid for de tidlige sortene Dagnøytral og Amerkika. Sort Høstetid Sammenvokste knoller, % av antall i hver sortering < 30 g g g g > 200 g Elverum H H H Dagnøytral H H H Amerika H H H Forsøk utført ved forsøksringen Sør Øst 2005, Gerd Guren

22 Undersøkelse av knollform ved ulike høstetider Forsøksringen Sørøst, Gerd Guren Knollstørrelse ved ulike høstetider og sorter Antall knoller XXL 200g XL 100 g store g Middels g små <30g 50 0 Konklusjoner Elverum H1 Elverum H3 Lang veksttid gir høyest avling Dagnøytral H2 Sorter og høstetider Amerika H 1 Amerika H 3 Elverum skiller seg ut ved lav avling, avlang form og lite utvekster Andel sammenvokste knoller øker med knollstørrelse og veksttid

23 Table Vedlegg 1 5 (3 ark), Sortsprøving, Bioforsk Table II tidlighet og avling Genetic Orign Clone or Skin Tuber Tuber yield No variant country variety color shape kg per plant (kg haa-1) Resultater 34 Tysnes Norway fra clone Wite Round 1.72 ( ) a sortsprøvinger 39 Bretagne France i var Wite Oval 1.70 ( ) a jordskokk 35 Slagedal Norway clone Wite Round 1.62 ( ) a b Bioforsk 46 Urodny Landvik DK?? Wite Round 1.60 ( ) a b 18 Hvaler Norway clone Wite Round 1.60 ( ) a b 2 Dagnøytral Norway var Wite Round 1.60 ( ) a b 24 Helsinki Finland? Wite Round 1.59 ( ) a b 33 Suitestad Norway clone Wite Ablong almond 1.56 ( ) a b 28 Gram Norway? Wite Oval 1.48 ( ) a b c 1 Avella Norway? Wite Oval 1.47 ( ) a b c 8 Waerensk Norway? Wite Oval 1.41 ( ) a b c 16 Saturn Norway? Wite Round 1.38 ( ) a b c 41 Rubic Poland var Red Round 1.17 ( ) a b c 45 Refla DK?? Red Round 1.16 ( ) a b c 47 Bianca DK?? Wite Ablong almond 1.04 ( ) a b c 49 Reka DK?? Wite Round 1.03 ( ) a b c 48 Rema DK?? Red Round 1.01 ( ) a b c 38 Planch Germany? Wite Ablong almond 0.86 ( ) b c 19 Kirkeøy Norway clone Wite Round 0.85 ( ) b c 37 Elverum Norway clone Wite Ablong almond 0.80 ( ) c Mean all varieties St. Dev Analysis of variance: P < 0,001 Genetic variant Number of days to flowering Percentage tubers grade one ** Elverum y a Planch x a Rubic no flowering a b Dagnøytral z a b c Waerensk z a b c d Reka no flowering a b c d Refla no flowering a b c d Kirkeøy no flowering a b c d e Rema no flowering a b c d e f Gram z b c d e f Slagedal z b c d e f Bianca no flowering b c d e f Helsinki z b c d e f Suitestad z b c d e f Avella z b c d e f Bretagne z b c d e f Urodny z c d e f Hvaler z d e f Tysnes z e f Saturn z f Mean all varieties St. Dev Analysis of variance P < 0,001 P<0,01 Høyest avling, men lavest andel jevne knoller (grade one) for sorter som blomstrer tidlig Seine varianter hadde lavest avling, men størst andel jevne knoller

24 Aktuelle sorter (indikert ved nr) avlingstall (kg / da), sortsscreening Landvik 2010 Sortsprøving - dyrking i nord og sør Sør Troms forsøksring, Ingrid Myrstad; Fosen forsøksring, Siv Nilsen Økende daglengde gir synkende avling Sortsvariasjon Prøving i Sør-Troms, Trøndelag og Agder Vi har ennå ingen god sort for Midt Norge og Nord- Norge Sorten Dagnøytral viser seg å ikke være på langt nær så uavhengig av daglengden som antatt Umodne knoller dyrket i nord Norge har jevnere form enn velutviklede knoller dyrket i sør Elverum er en sort med jevn form som kun gir brukbar avling i de sørligste delene av landet Foto Ingrid Myrstad g 70 g 350 g Dagnøytral dyrket i Sør Troms og Agder

25 Foto av noen sorter med ulik knollform, Bioforsk landvik 2010