NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR SØNDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART GUNNAR HOLMSEN

Transkript

1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR SØNDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 4 TEKSTFIGURER, 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY o()o I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

2 &v 7 "5/oa. Innhold. Side Beliggenhet og natur 5 Tidligere undersøkelser 7 Berggrunnen g Grunnfjellet 8 Sparagmittformasjonen 9 Rød sparagmitt 9 Grå sparagmitt 12 Antatt kambrosilurisk kalksten og skifer 13 Overskjøvne grunnfjellseruptiver 15 Fjellene vest for Elgådalen 16 Fjellene øst for Elgådalen 18 Forvitringsbreccie av grunnfjellseruptiver og basalkonglomerat med lag av finkornig, rød sparagmitt 19 Lys kvartsitt, presset lysegrå, ofte skifrig sparagmitt med lag av uren kalksten og dolomitt 21 Fjellene øst for Galten 21 Volaberget og fjellene langs riksgrensen 22 Syd for Vurrusjøen 24 De løse avleiringer 24 Brebevegelsens retning 24 Bregruset 26 Sortert sand og grus 28 Breelvløp 29 Elvebrudd 30 Strandvoller langs Femunden 31 Torvjord og myrmalm 32 English Summary 34 Litteraturfortegnelse 41

3 Beliggenhet og natur. I. tilslutning Nordre Femund, til beskrivelsen som blev ferdig av det 1935, geologiske men somrektangelkart på grunn av kartets forsinkede trykning først utkom 1936, 3kal her meddeles resultatet av de iakttagelser som er gjort under den geologiske kartlegging av rektangel Søndre Femund. Det område dette kartblad omfatter strekker sig fra riks grensen i øst til foten av fjellene Rendals-Sølen og Gloføken i vest, fra foten av Kvitvola i syd til Sollerøen og Storsloggen, den sydligste topp av Elgåhogna, i nord. De høieste fjell finnes innen kartbladets nordøstre hjørne, hvor Ztoi^lozzen når op til l 337 m, og hvor flere andre fjell er over m høie. På vestsiden av Femunden er Bårfjellet mellem Sølensjøen og Isteren det høieste med sine 1077 m. Innen (iet omracle Bom clelclceb av kartbladet linner vi manze Bj«3er 03 vann, nvorav Femunden er Bte»rBt o^ 8a vicit vite3033a clvpebt. Det BtsrBte ci^p, 130 m, nar Bjsen et Bteci mellem t^rab ne33et 08 elet norclli^te av Lje»rneberzene. Femunden utfyller en Btor norel 3vclzaencje cial3enkninz Bom nu nar utlsp zjennem (^lsta til IBteren oz I'r^3Bilelven. Området drenereb til 3veriBe, delb til Klara oz delb til vebtre Oalelf. VannBkillet mellem clib3e vabbdraz lizzer mellem I^emund3enden oz 3srBj«3en ca. 25 m over Femunden. lender ibtidenb BmeltninZ3periode nådde k^e munden avl«3p mot nord zjennem Bådalen til l^lama. 3a vel (ilota 80M I>vBBilelven i Bitt syre I«3p BvneB a vsere fornold3vib unze elver. De over BtorBtenet brefrub Bom Nere Bteder Btar med bratte OF ne»ie Bkrenter ned mot elvelspene. 3smaen kan neller ikke vsere nozen zammel elv. Dalen den kommer fra åpner Bi^ mot Femunden, men elven nindreb denne vei av bre^rubmab3er oz rinner frem i et 3mabuktet leie til IBteren.

4 6 Skoggrensen ligger lavt' i denne trakt av landet. Skogen går litt nsiere op på de fjell hvor berggrunnen gir kalkholdig jord3 mon enn der hvor underlaget er kalkfattig. Omkring Galtåsen og nordligst i Valdalen, hvor kalkholdige skifre forekommer, når skogen over 900 m o. h., mens den ved Sølensjøen og Isteren på sparagmittbunn bare når godt og vel 800 m o. h. I gjennem snitt for hele kartområdet ligger skoggrensen ved 862 m o. h. og det er lavere enn innen nabokartenes områder. Der er dårlig skogbunn over store strekninger, storstenet, magert bregrus og myr. Furuskogen må nøie sig med den dårligste bunn, og trærne er da også ofte preget herav, så tett behengt som de er med skjegglav at låven hindrer furunålene i å utføre sine livsfunk sjoner. Allikevel kan det noen steder, særlig på bregrus med meget sand finnes pen furuskog, hvor de vakre, rødbrune, kvistfri stammer står tett sammen pa moens lyse, lynginnvirkede lavteppe. Granskogen går nordover til Galten og Gløtvola fra det sydlige granområde. I Elgådalen finnes også en del gran hvor grunnen er kalkholdig. Over 3koBBrenBen er vezetabjonen p 2Bp2r2zmittun6erla3 overmkte fattiz. Den tsrre bunn er dekket av renbcivrlav mccl r«bblvnz. krekklin^ oz litt 6verzbjsrk. I^sBBlvnzen danner o^b2 ezne BammennenFencle re»cibrune bevokbninzer Bom BNrliz pa Kun3tiz avbkozec!e Bteder kan na 3tor ut3treknin^.?a vat bunn tar nvitmoben marken i bebicl6elbe Bammen mcci N2lvzreBB oz lvnz 0F cl2nner torvjord. Lebv^elsen er Bprecit. foruten den Z2mle bebv^el3e Bom er avlazt pa det topozran^ke kart er der tatt op en del nve bruk lanzb veien fr 2 Lnzerd2len til Drevje» oz mellem OrevBjs oz Lillebo. Ved tralten oz ved 3orken 82 vel 3om i Llz2d2len nar der 033 aned32tt Biz en oz annen nvbrottbmann.

5 7 Tidligere undersøkelser. O. E. Schiøtz har i 1870-årene gjennem vandret strøket mellem Femunden og riksgrensen og levert en beskrivelse av sine iakttagelser av det faste fjell i Nyt Magazin for Natur videnskaberne, B. 20, I sine senere avhandlinger om sparagmitt-kvartsfjellet omtaler han flere steds sin opfatning av bergbygningen i Femundstrakten uten at man kan se at kan har notert nye iakttagelser fra området. I 1890-årene Bkrev han om merker efter istiden i egnen omkring Femund, og så sent som i 1914 om isskillets beliggenhet i samme trakt. Ennu eldre enn Schiøtz's undersøkelser er Hørbyes, som skriver sig fra 1850-årene. Hørbyes iakttagelser omfat ter fortrinsvis istidsfenomener, men han beskriver også en del bergarter. I nyere tid har O. Holtedahl i tilslutning til sin kart legging av nabokartet i syd, Engerdalen, som fant sted i årene 1919 og 1920, streifet inn på Søndre Femunds område. Over ensstemmende med Schiøtz's opfatning av aldersfølgen innen sparagmittformasjonens etasjer hevder også Holtedahl i sin beskrivelse til kartbladet Engerdalen, at den røde sparagmitt avdeling er eldst, og at den i alder følger efter tryssilsandstenen. Holtedahl antar at der må gå en gammel forrykningslinje omtrent efter Engerdalen. VeBt for denne forkastningslinje eller fleksur kviler Schiøtz's grå sparagmittetasje på en mek tig avsetning av den røde sparagmitts lag, mens den grå sparagmitt øst for forrykningslinjen ligger direkte på grunn fjellseruptiver. Engerdalsforkastningen danner efter Holtedahl grensen mellem et område i vest som har sunket og hvori den røde sparagmitts lag er avbatt og et østlig område som samtidig har vært i hevning i forhold til det vestlige, og hvor denudasjon har virket. Fragmenter av grunnfjellets eruptiver på denne side gjenfinnes i den røde sparagmitts konglomerat boller lenger vebt.?or svriz KenviBe3 til cle BeoloziBke arbeicler oz clen lit teratur clerom Bom er omtalt i tekbtbebkrivelben til kartblaclet I^orcire I^emuncl. N. l^. I_». nr. 144.

6 8 Den geologiske kartlegging av det område Søndre Femund omfatter har foregått i somrene 1933, 1934 og Som for fatterens ab3i3tent under arbeidet i marken har i alle år stud. real. Per Holmsen deltatt. Ler^runnen. Det faste fjell er i Btor utbtrekning clekket av bregruz. I Bserlig gracl gjelcier clette omracletb Bonclre clel, nvor fjellene er lave og tilrun6et. I alminclelignet nar bregrubet Btor mektignet oz 6et er vecl 3itt innnolci av Btore blokker 8a motbtan6bcivktiz mot ero3jon at bekker o^ elver ikke nar Bkaret Bi^ i^jennem elet. 3elv ikke cle Bte»rBte elver nar necl til berzuncierlazet. l-tverken lanzb l^lstelven eller I^rvBBilelven BeeB nozet Bte6 fabt fjell i elvebenzen, oz lan^b 3e»maen er elet kun cien neclerbte fobben Bom zar over berz. 3elv elet Btrvk me64 m'b fallnoicle, OamfoBBen, Bom l^lgtelven clanner ve 6Bitt utbprinz av (Alsten lizzer i Btorblokket brezrub. De optreclencie formabjoner er cle 3amme Bom innen l^orclre?emuncib omracle, zrunnl^ell, BpgrazmittformaBjon oz en Iltet mektig KalkBten- oz BkiferformaBjon, til clelb mccl ortnocerkalk, dvori forekommer Blett opbevarte fobbiler. er pa kartet betegnet 3om fvllittkormasjonen. I^izzencle mellem 6iB3e tilbvnelatencle autocntone laz tmner vi opbkjsvne eller innklemte laz Btammencle 8a vel fra zrunn fjellet 80M fra Bp2razmittforma3jonenB elcl3te laz. Grunnfjellet. I^Nr Kartbl2clet3 r2mme mot Bv6 er 2vlazt en liten flekk mccl grunnfjellet farve. Det er clen norclli^te BvnliZe utlsper av tr^b3ilzranitten Bom KnneB ner, oz clette er clen enebte lokalitet nvor autocntont grunnfjell viteb a tre frem innen Kartbl2clet3 omrzcle. Lerg2rten er en Bterkt prebbet 03 omvancllet granitt mccl vekblencle grovkornige og rmkornige, enciog KvartBittiBke 3oner. Oen3 overflate er forvitret mccl en rscllig forvitring3nuci. veßt kan grunnfjellet fglge3 til en trang og clvp norel Bvclgaencle cial, Bom ikke er inntegnet pa elet topograli3ke kart.

7 9 Dens retning og utseende taler for at den forkastningslinje som Holtedahl omtaler fra Engerdalen går langs denne dal. Berg grunnen er imidlertid ikke synlig i dalens vestside, men bre gruset inneholder her så meget av skiferbruddstykker at grusets kalkinnhold preger planteveksten som i motsetning til grunnfjellet er rik på urter, hvoriblandt kan merkes Parnassia palustris L., ljåblom, der ansees som en kalkkrevende plante. Mot øst op over Skarven antar grunnfjellet en breccieartet struktur uten at dog den overliggende grå sparagmitt kommer til syne. Nord for det fremstikkende grunnfjellsområde, i ca. 1 km's avstand fra det, sees ved landeveien en hammer med blåkvarts. Sparagmittformasjonen. Innen kartbladet lxorclre?emunc!b omracie kan cler ikke utbkilleb nozen ezen zra BparazmittetaBje uncler cle omvancllecle kambro-siluriske forma3joner. 3cnie»t2 anber,,kvartbfjel6et" mel lem?emunclenb norclre clel 03 rikbzrenben for a tilnsre clen elclre, r^cle 3par2zmjtt2vclelinz, 03 cler fantes uncler kartlez^nzen inzen la^serier Bom ikke kan nenfe»reb dertil. I et nvert fall 3VN63 clette KvartBfjell a na cleltatt i 6e Bamme overbkvvninzer som zrunnkj6llbomraclene innen blaclet I^orclre I^emunci. Kun BvcilizBt pa blaclet Norclre Femund knner vi 3paraBmitt fjell som Kan3kje er autocntont, 03 elet be3tar av clen elclre, rscle Bpara3mittavclelinzB bergarter. Denne form2bjon fortbetter Bvclover pa blaclet 3snclre l^emunclb omracle ve3t for l^emunci.?a Bje»enB S3t3icle forekommer ikke clen autocntone r«3cle Bpara^ mitt, nvib pl2bb i lazrekken ner opta3 av 3^2 Bparazmitt mccl m»rk KvartBittiBk berbart 03 blakvartb, overen33temmencle mccl la^folzen e»bt for Balec!eB Bom clen be- Bkrive3 av I^olteclanl. Rød sparagmitt. Den rode Lparazmitt Btrekker 3iz i Bammennenz fra kart dwclet omrkcie over 3onclre I^emuncl3 vebtli^e clel fr 2Zlllenberzene over LHrffellet oz fellene pa be^e Bicier 2V 3e»maen o^ IBteren til zren3en av I^orcire l^emunci.

8 Bergarten i Sølenbergene er grovkornig med ertestore og større knoller av rødfiolett kvartsitt og grå-hvit kvartsitt. Den grovkornige grunnmasse består for største delen av lyserød felt spatt. Bergarten forvitrer lett og blir råtten". Ned mot Sølna sees finkornige lag eller benker av rødlig kvartsitt. I Rauvola mellem Sølensjøen og Galtsjøen sees litet av fast berg, men et litet bergskjær på den høieste del av volen viser den samme grovklastiske bergart som Sølenbergene er bygget av. I Sydbårkampen og Bårfjellet er også bergarten overveiende grovklastisk. Straks vest for den trigonometriske varde på Bår fjellet står en storknollet konglomeratbenk vesentlig bestående av fiolettrøde kvartsittknoller. I Rausandlikampen faller de konglomeratiske sparagmittbenker med 45 fall mot nordvest. Grunnmassen mellem de nøttestore knoller består også her hovedsakelig av lyserøde feltspattkorn. Også øst for Bårfjellet, i Svalsjøkampen, står den samme grovkornige, røde sparagmitt med spredte, små, fiolettrøde kvartsittknoller ordnet i mere eller mindre tydelige lag. Bergarten fører her striper av nydannet kvarts i retning nord syd. I Rokampen, som ligger mellem Bårfjellet og kvartsittisk. Svalsjøkampen er bergarten mere finkornig og I fjellene vebt kor 3smaclalen er berz2rten til clel3 Nnkorniz 03 Kv2rtBittiBk. I lien vebt for 3smaclalen zkrcl er fjellgrunnen dr 2blottet, l^er vek3ler wg av tinkorniz, 3terkt preb3et eller Kv2rt3ittiBl< Bpara^mitt mccl zrovkornize, minclre omvancilecle BparaBmittl2B mccl rexllig felt3patt. clen Kvart3ittiBl<e Bp2raz mitt er cler for3«3l<bvi3 drutt keller til njemmebruk. I (-lo fskkletten 3eeB zrovkorniz, noget Bkifriz Bpara3mitt mccl kall 20 nor6liz. I sjelletb 3vcle»3tre fot optrer en plan^ifriz KvartBitt 30m er opbpaltet i tynne Bkiver. Den nar vsert pa tenkt til taktekninz p 2nybrottene i 3smaclalen. I clen 3vclliBBte topp av IVeklatten er ber^2rten 3kifri3 mccl tynne laz 2V en Nolett 3kifer. Den kuncle ikke fe»l8e8 wnzt i Btrskretnin3en. I clen NorcllizBte topp er zrk, Bkifriz Bpar2zmitt. I^vor berzzrunnen Btikker krem mellem 3«3maclalen 03 k^emunclen Bee3 0^32 mebt av BparaBmitt mccl lvbe rscl feltbp2tt. I norci for I3teren er cloz ber^rten Knkorni^ oz kornolclbvj3 litet omv2ncllet. 10

9 På Sollerøen er en sterkt presset bergart. Øverst på øen nær clen trigonometriske varde er en kvartsittisk rødlig sparag mitt. Lavere nede er bergarten grålig. Også på lille Sollerøen er fast fjell, en lys kvartsitt som den, der forekommer i toppene mellem Eteren og Femunden. I Gloføken som ligger straks utenfor kartbladets ramme i dets nordvestre hjørne finnes en skifrig, kvartsittisk bergart av en annen type med rikelig av kvartskorn og bare ett og annet korn av rød feltspatt, så bergarten ikke lenger er rødlig, men grå. Skifrige soner veksler med konglomeratbenker. Skifrig heten faller mot nord med 20 fall. Innunder toppen forekom mer tynne lag av en fiolett skifer i kvartsitten. Mellem Isteren og Femunden består fjellenes fot av rød sparagmitt, mens toppene er av kvartsittisk bergart. Der er ikke funnet noget skyveplan. På østsiden av Isteren stikker berget flere steder i dagen helt nede ved sjøen. Bergarten er en rød, miclclel3korniz 3par2^mitt, til dels 82nci3ten3aktiz og til dels kvartsittisk. Under tregrensen er det bare rødlige varieteter a se. Opover skråningen av Bjørnebergene veksler rød og grå kvartsitt flere gange. Fallet er nordvestlig ca. 20. På den rygg av Bjørnebergene som på kartet er betegnet med høidetallet 946 ligger et flak av grå sparagmitt, fullstendig lik den grå sparag mitt vest for XvemBjsen ved 3orken på Femundens østside. Elvebergene består nederst av finkornig rød sparagmitt med enkelte knoller av fiolett kvartsitt. På toppen er bergarten kvartsittisk og lysegrå av farve, men med lag av rødlig, mindre omvandlet 3paraBmitt inne i kvartetten. I Lottolen står lyse grå kvartsitt. l clen N2tt lizzencle la^erie i fjellene Lottolen oz bergene Bvne3 en Bterkere metamorfo3e a na zjort Biz zielcl^ncle i cle syre oz mere Nnkorni^e laz enn clvpere necle i clen rscle Bparazmitt mccl Bine zrovkl23ti3ke bergarter. 3vcl lor (ilotelven Btrekker clen rscle Bparazmitt Bi^ til oz mccl Kampen 03 (^lst2ben. I Kampen er bergarten Nnkorniz mccl vek3lencle laz av rsclliz 03 lvbezra KvartBitt Bom i toppene av fjellene pa IBternalvsen. I (-le»ta3en Btar Zrovkormz, litet omvancllet roclli^ 3p2razmitt i lazvekbel mcci knkornize 03 Kv2rt3itti3ke l2z. 11

10 12 Fig. 1. Fjellene fra Elgåhogna til nordre Bjørneberget set fra Sømådalen. Den røde sparagmitts lag faller i Larfjellet og Bjørnebergene regelmessig mot nordvest med inntil 45 fall. Den samme fall retning holder sig over et bredt belte helt til Skarene vest for Sømåen gård, hvor dog fallet er mindre, 20 c. Denne regel messighet i lagstillingen tyder på at der må forekomme repeti sjoner i lagrekken. Fortsettelsen av dette belte med nordvestlig fall gjenfinnes på østsiden av Femunden i Tobergene og Nyrøstvola, hvor dog fallet ikke er så steilt som på sjøens vestside. Bergarten er mest finkornig og lysegrå, alltid noget presset, men sjelden skifrig. Hvor der forekommer grovkornige lag synes disse mindre omvandlet og de mangler aldri korn av rødfarvet felt spatt. Lagserien antas a være den samme som den, der finnes i toppene av Ljsrneberzene, Lottolen og Elvebergene, altså den øverste del av den røde sparagmitt. Det er dog sannsynlig, at der også her på østsiden av Femunden er gjentagelser i lag folden etter skråttstillede skyveplan. Ser man fjellene mellem Elgåhogna og nordre Bjørneberget fra siden således som fig. l fremstiller, faller fjellenes konturer svakt mot nord og nordvest, men steilt mot syd og sydøst, hvor skikthodene er overskåret. Skyveplanene mellem grunnfjellseruptivene og den underlig gende kvartsittiske sparagmitt faller samme vei som lagene. Grå sparagmitt. I I^mvren, like veci Ln^erclalBV6ien, 3tikker cler op et ber^kjser mellem cw to I^ovclbekker. Det er en zrovkla3ti3k berørt mecj omvancllet nvit feltbpatt i en msrkezra, Kvart3itti3k zrunnmabbe. 3lirer av msrk kvartett zjennemcirar bergarten. Den nviler ner formentlig clirekte pa trybbilbranitten, 3om 3tik ker frem i ciagen BtrakB Bvcl for veien i 3karven.

11 Den 82MM6 bergart er blottet j et berg 3vcl for 3orken, omtrent l km BvclsBt for 3kinnarocicien. Lergarten kar kvite, Bpreclte feltbpattkorn i en msrk, Kvart3itti3k grunnmabbe, og en og annen ne»tt6btor runci KvartBittbolle. 0g32 ner gjennemdrage3 bergarten av 3lirer av msrk, tett Kvart3itt. I Llgaclalen optrer gra Bparagmitt og msrk, Kvart3ittiBk 3paragmitt 3om underlag for de overbkj«vne zrunnsjel^eruptiver. Den grå sparagmitt fører ikke rød feltspatt, men enten hvit eller mørk. Bergarten inneholder i almindelighet meget kvarts. Kornighet kan makroskopisk bare sees i grovklastiske lag, som således veksler med kvartsittiske. Mest almindelig fremtrer den grå Bpar2zmitt som mørk, tett feltbp2tts«3renc!e KvartBitt. Kon glomerat forekommer i Svarthamrene på østsiden av Elgådalen. De noget spredte knoller i dette er op til eplestore og består for det meste av omvandlede porfyriske grunnfjellsbergarter. Nektizneten av clen morke Kvart3itt i Bvne3 rett betraktelig, fjellet I^erbenBen Bom raker op mere enn 200 m over clalbunnen bebtar nelt til toppen av (len msrke KvartBitt i klatt fallende laz, oz en lignende tilbvnelatencle tvkkel3e nar til- Bammenlazt eie vekblena!e lag av konglomerat, gra BparaBmitt oz KvartBitt i 3vartnamrene norcle»bt kor l^erben3en. fjellene I^un6ne»gcla, 3u3nszcia og Oizernozna nser KartetB nor6grenbe innenolcler msrk Bparazmitt, Bvm ikke er Bterkere pre3b6t enn at kornene kan BkjelneB makrobkopibk. Vec! VaBB bekken SBt for liunclnszcia er bergarten grovkornig eller 3 er cien mebt Nnkornig. 13 Antatt kambrosilurisk kalksten og skifer. l<alkblokkene norcl for Vurrußj«3en er omtalt av 3c»i«2i^ (14, 8. 18) 30m kant ortnocerer i clem uncler Bin reiße Bommeren 1889 Bammen me 6kanciiclat?. Love. Oen nve kjsrevei fra?emun6ben6en ti! grenßen", Bier 3cnie»t2, gar over ciekket terreng, 3anclmoer og morenevoller. Omtrent 1 km fra Veltbu^ begvnner kalkblokker a vi3e 3ig, og de Bee3 i Btor mengcle pa begge Bicier av veien omkring Veltbu og et litet Btvkke forbi 1 Kartets Lillebo.

12 samme; på sydsiden 2V veien finnes de helt ned til Vurrusjøen og Fløtningen. Kalken er meget stygg og særdeles gjennemsatt med skiferlameller; i enkelte blokker, måskje især blandt de vestligste, er skifermengden så fremtredende, at den forvitrede overflate danner en leraktig masse. Tross dette lyktes det oss dog denne gang efter nogen søkning å finne orthocerer i kalken, og det viste sig, da vi først hadde fått siet op for dem, at kalken ikke er så rent fattig på fossiler endda. Orthocererne er imidlertid yderst slett bevart, til dels rent flattrykt, og man ser kun snitt av dem på den forvittrede overflate." 3trakB 3vcl for KartzrenBen li^er i Knappen pa Zn^ercjalB dla6et Bkjellaktiz BammenBkje>vet ortnocerkalk Bom nar debkrevet (5, 8. 38). Kalkblokkene vecl Kviken oz vecl lillebo tilnsrer Bann3vnlizviB cien Bamme noribont 3om clen, cler optrer i f23t fjell i Knappen. Ved Fløtningen, ca. 1 km øst for grensen, fant Schiøtz i fast fjell en kalksten med fossiler. Ved den østligste av de to bekker som tett ved hinannen faller fra syd ut i sjøen ligger kalksten i en grå skifer. Kalken er fullpakket med fossilrester, Hyolithus lævigatus, stumper av trilobitter og olenellus-artqr, Bier Schiøtz. Også fra Skarvagen, i Sverige ca. l mils vei nordøst kra Lillebo, beskriver Schiøtz i den foran citerte avhandling fossiler. Litt ovenfor gårdene er et sort skifergrus med kalk knoller som inneholder Bmukke trilobittrester (Paradoxides?). I^orcl for zkrclene Kviken, ca. 4 km Bv6 for OrevBje», er et li^nencle blokkfelt me6kalkblokker Bom veci lillebo. Kalk3tenen Ber likeclan ut pa cle to sor6kombter. av 3kiser lameller, Bom 3cni«3t^ Bier, men BapaBB ren at clen brukeb til kalkbrenninz i Bma njemmezjorte ovner. Den brente kalk an vencl6b vebentlj^ til jorclsorbeclrinz. Kalk3tenblokkene liz^er for mo6entliz in 3itu 8a vel vecl lillebo Bom vecl KviBlen, men elet sa3te fjel! er ikke tilzjen^eliz. Kalk3ten av Bamme lamellsere type forekommer i fabt fjell uncier cle overbkje»vne i L2tnuBber^et i clalen. Nen ner kuncle ikke BeeB tezn til ortnocerer. KalkBtenen leclba^eb av zrarlttbkifer oz blakvartb. I^eßter av zratitt3kiferl2b Beeß uncler eruptivene o^b2 i 3torßjsberzet 03 i 3orkvola. I clen norcili^te 14

13 topp av Sorkvola finnes ved tregrensen blåkvarts med strøkorn av sort kvarts. Over denne bergart ligger en foldet, mørk skifer med en synlig mektighet av 8 m, i virkeligheten kanskje be tydelig mektigere, som danner underlaget for eruptivene. En lignende skiferformasjon med blåkvarts gjenfinnes også i strøket omkring Valdalen, og overalt hvor den optrer gir den en frodig vegetasjon enten kalkstenen kan iakttas eller ikke. Denne form2bjon rna ant3b 5 vsere av Kambro-3iluriBk al6er. I 6en omvancllecle tilbtancl Bkiseren nu fremtrer er 6en fvllittibl( med la^ av zratitt^jier oz mccl innleirinzer av cien tette bla KvartBitt me 6Borte KvartBkorn. Denne blalcvartb kar en be tv^eliz utbrecielbe 03 tvl<l<elbe i I^ille3jsberBet, Zorkvola, <^ruv nammeren norci kor Valclalen oz Nere Btecler, men cia 033aclen BparaBmitt i clette Btrslc er omvancllet til bla kvartett I<an blal(vartb av for^jelli^ Blaz3 oprinnelbe lett forvel<ble3 uncler lcartleg^nzen, 82 clen er ildce utblcilt fra clen 3pgrazmitt pa kartet. Veci ZnFerclalBveien Btkr cler i veikanten mellem 0^ en zlinbencle fvllittibk Bkifer Bom antab a tilnsre kvllitt form2bjonen. li^zer ve3t kor i2nberclalbforka3tnin zen 03 Bkikeren BvneB 2 liz^e uncler Kvjtvol2komplekBetB I2z. 15 Overskjøvne grunnfjellseruptiver. Fra Elgåen går der et dalføre sydøstover som heter Elgå dalen. I dalbunnen ligger vannene Elgåsjøen, DjupBj«en, L2tnu3 sjøen, Fjellgutusjøen 0. fl. De tre førstnevnte sjøer har avløp til Elgåen, mens Fjellgutusjjøen og de andre sjøer gjennem Gutua rinner til Sverige. På begge sider av Elgådalen overleirer grunn fjellseruptiver sparagmittformasjonens lag. Mot vebt begrenses Elgådalen av fjellene Båthusberget, Lillesjøberget, Storsjøberget og Sorkvola, hvorav Båthusberget er det nordligste. I Båthus berget N2r Schiøtz sett eruptivene på sin stipendiereise først i 70-årene og beskrevet dem (11). På den kartskisse som led sager avhandlingen har han avlagt berggrunnen fra Volsjøen til Latdu3berget som grunnfjell. I_)ncler kartleggingen nar elet vibt Big at ogb2 cle 2nclre nevnte fjell 3^clover til 3orkvol2 liar grunnsjell3eruptiver i toppene

14 16 Fig. 2. Lillesjøberget og Båthusberget i Elgådalen set fra øst. Fjellene vest for Elgådalen.?ig. 2 frembtiller bergdvgningen i Lktnu3derget og berget. I dalbunnen står ved Båthussjøen, Djupsjøen og Stenelva grovkornig, grå Bp2r2gmitt. I foten 2v Lktnu3berget stikker her og der frem sterkere presset, til dels kvartsittisk sparagmitt gjennem den nedraste ur, og oppe under de lodrette og delvis utoverhengende berghamre ved toppen av uren sees lamellær, foldet kalksten lik kalkstenen ved Lillebo. Sammen med kalk stenen finnes grafittskifer og fyllitt. I det øverste av denne for masjon ligger et tydelig skyveplan, hvorover følger en blågrå, ensartet feltspattførende kvartsitt, formentlig omvandlet grå spa ragmitt. Skifrene med kalkstenen er sannsynligvis de utprebbecle rester av fyllittformasjonen. Over den feltspattførende kvartsitt følger et nytt skyveplan med en rødfiolett skifer. Mylonitten er tydelig å 3e langs hele bergveggen. Den ligger langs grensen mellem kvartsitten og grunnfjellseruptivene over denne. I foten av I^illeBje>berzet Btsr zrk, icv2rtbittibl( Bp3r2zmitt. Over clenne kommer en opbprukken, msrk Bkifer, 83nn3vnlizvi8 ksrencle til fvllittform2bjonen. Over B^iferen lizzer dl2kvartb, en tett, msrk KvartBitt, Bom B^iller Big fra cien KvartBittiBl<6 Bp2r2zmitt i LstnuBderzet veci a mangle feltbp2tt. Den av3iuttes oventil mccl et B^vvepl2n i rubten zrarlttbl(ifer, nvorover zrunnkje!lb eruptivene oz 6i8868 forvitrin^dreccie mcc! d2b2ikonzlomer2tet for Bp2r2Zmittsorm2Bjonen ligzer. Som tegnet på profilet fig. 2 gjenfinnes en rest av basal konglomeratet også i foten av Båthusberget. Skyveplanet langs fyllittformasjonens grafittskifer bølger derfor noget op og ned. Det øverste skyveplan i Båthusberget, det som grunnfjells

15 17 ' SkyuefiLan. ; Fig. 3. Profil fra høiden 837 til Stenvikstøten. eruptivene kviler pk, danner derimot en plan klåte Bom faller nordveßtover.?a vebtbiclen av I^ille3je»berget BeeB et proril, nvorav cler ekbibterer tegning og be3krivelb6 av O^l^iei. 8a langt til bake i tiden Bom fra kr l>l. tiar (17) viet dette proru en nsermere omtale. Fotografiet på pl. 11, fig. l fremstiller bergveggen tatt på liten avstand; pl. 11, fig. 2 den samme bergvegg på lengere avstand. I konglomeratet er innklemt et ombøiet lag av finkornig, Rød sparagmitt. På pl. 11, fig. 2, sees konglomeratet så vel over som under det ombøide lag av sparagmittsandstenen.?iz. 3 frembtiller et proni kra fjellene nordvebt for Kroket- Bje>en, nvor der ogba rna ligge minbt 2 Bkvveplan over nverandre. OiBBe fjell er pa rektangelkartet betegnet med navnet 3tenvik- Bt<3len. Det er galt; de neter 3tenvikBtstene. l^sidetallene pa prokllet tjener til orientering. I nsiden 837 Btar Kvart3itti3k Bparagmitt Bom faller innunder grunnfjellbbergartene. t^er rna derfor ligge et Bkvveplan. Det er nelt overdekket. Over Bkvve planet fslger grunnfjellberuptiver med b2b2lkonglomerat og den Bamme fornoldbvjb litet omvandlede rsde Bparagmitt Bom i I^ilaz^ prolil. Over den rode Bparagmitt gjentar den Bamme lagrekke Big med grunnfjell og babalkonglomerat i toppen 946. kvorkor der der rna forekomme et 3kvveplan til mellem de to topper i 3tenvikBtstene. I et prorll fra Bvde»Bt mot nordvebt gjennem de overbkjovne grunnsjell3eruptiver, BaledeB Bom frembtillet i Ng. 4, BeeB over det mot ve3t eller nordvei fallende Bkvveplan mellem Zorkvola og Klettene (navnet Klettene Btar ikke pa kartet. De ligger BvdsBt for KroketBjsen. der nvor ksidetallet 877 Btar) neder3t Norges Geol. Unders. Nr

16 Fig. 4. Profil fra Klettene til Kroketsjøbekken. zrunnfjellßeruptivene mccl Bin forvitrinz3brecc:ie Bom oventil blir Kon^lomeratißk, 8a rscl, fornolclßviß litet preßßet 3paraßmitt Bvm opaci zar over i mere omvancllet, Ivß Kvart3ittißk 3parazmitt. Denne lyse sparagmitt, som hviler på de overskjøvne grunn fjellseruptiver, skiller sig petrografisk ikke fra den bergart som optrer i toppene av fjellene på Isterhalvøen, og tilhører for mentlig den øverste del av den røde sparagmitt. Fjellene øst for Elgadalen. Øst for Djupsjøen i Elgadalen ligger fra syd mot nord fjellene Svarthamrene, Blankåshamrene og Storsloggen. Det siste er det høieste, idet det hører til Elgåhogna. I disse fjell finner vi grunnfjellseruptiver i to nivåer. I foten av 3vartnamrene 3tar zrovl(lgbtibk, Bparazmitt me 6et konzlomeratlaz innenol6encle ez^tore, nozet Bprecite knoller av til o!el3 Bterkt omvancile6e zrunnfjel^eruptiver. Op over lien vecl OjupBj<3en blir berzarten mere oz mere KvartBittiBk, ner oz l^er mccl 3kifrize, Bterkt opknubte Boner. Eruptivene kviler pa KvartBittbenker. I'!! tro3b for at berzart3brenben er zo6t blottet er cien vanbkeliz a 3e. 3a vel eruptivene Bom KvartBitten er 3terkt opbprukket oz breccieartet lanz3 zrenben. (3runnfjellßeruptivene lizzer Bom laz i 3parazmitten, zar i en bue Bvcl for Llankaßnamrene oz kan fslzeß i 3ammennenz «33tover til forbi (^utua. Den ovre zrenße er Bvnliz i Bv6Bkra ninzen av Llankaßnamrene. I^ike over eruptivene li^zer en Brovklaßtißk, Ivß Bparaßmitt mccl enkelte Natklemte, ne»tteßtore knoller. l>leclenkor dette laz kommer en Bone mccl opknußt Kvartßittißk berbart av et par meter 3tvkkelße likende clirekte pa en riktiz z^vkorniz eruptiv. Lruptivßonen er ner pk

17 Ll2nkaßk2mrene3 Bv63icie grovkornig i keie Bin tykkelß6 til zin ne^re grenße mot Bp3ragmittform23jonen. Den kviler pa en tett og Nnkornig Kvartßittißk Bparagmitt Bom ikke er 82er1ig opßprukket. Den sparagmittbergart som ligger over Svartham renes over skjøvne grunnfjell er skifrig, ofte brunlig forvitret, og ligner mere Kvitvola-etasjens bergarter enn den mørke kvartsittiske sparagmitt som ligger under eruptivene. I denne lagserie ligger et nytt grunnfjellsflak med tilsynelatende granittiske eruptiver i motsetning til det nedre flaks gabbrobergarter. Flaket kiler ut mot øst. Sparagmittbergarten like over grunnfjellet er grov kornig med nøttestore, spredte rødlige knoller. Derunder ligger et skiferlag av 2 4 m's tykkelse som sees blottet et halvt hundre meter. Skiferen er mørk og sterkt opsprukket. Høiere oppe over grunnfjellet ligger skifrig, lysegrå sparagmitt, til dels kvartsittisk helt til toppen av Storsloggen. (Grunnfjellet i 3alBHellet er omtalt i tekbten til I^orclre I^emuncl, I>l. (^. l^. nr. 144, o. f. l^er ssnne3 ogbk grunnfjell i to nivåer innklemt i Bpar2gmittkorm23jonen. 19 Forvitringsbreccie av grunnfjellseruptiver og basal konglomerat med lag av finkornig, rød sparagmitt. k^ra Latku3derget 3vclover til 3tenviksBen ligger cier over grunnfjellberuptivene en forvitringbbrecc:je, Bom oventil gkr over i et konglomerat, l^ogen Btecier BvneB konglomeratet a kvile clirekte pa eruptivene. 3c»i«3'i'? kar omtalt (ll 8. 42) breccien over eruptivene i 3tenvikBte»ten og (KalleB nu I^ille- Bjoderget) og 2^di^t^ kar bebkrevet konglomeratet i 6et proki Daniel I^l2B kar tegnet fra I^illeBje»derget (17).?orvitringßbreccien er blottet i Btvrtning mot e»bt. Den beßtar av Bkarpkantecle Btore og Bma blokker 2v en grunnfjellßeruptiv.?i. I fremßtiller et fotogr2ti av breccien. Der er jevn overgang fra breccien til konglomeratet, iclet forvitring3 breccienß 3k2rpk2ntecle bru6clßtvkker 0p26 gkr over til k2nt- Btstte og kantrunclecle blokker og ennu ksiere op til 2vrunclecle boller. Den ciel 2v breccien Bom er 2vbilclet pk pl. I ligger i en grovkornig, enß2rtet eruptiv. Litt lenger op i protilet

18 kommer fremmede bergarter til, boller av rødlige eller grå, fin kornige bergarter. I^ike over forvitring3breccien er Kong!omeratetB boller Btore 80m koder og delvib ennu Btsrre, men opad blir konglomeratet mindre grovt. Det innekolder et lag av re»d 3p2ragmitt Bom kan vsere 4 B4 8 m tykt. Ilaget faller i I^ill6Bj«3berget mot nord vebt. Ifølge er kornene V2 I mm Btoro, ikke übetvdelig avrunnet. Pelt3pattjnnnoldet er Btort. I 3kraningen av I^illeBj»berBet mot 3torbekkenB cial vekbler konglomeratet Nere ganze med KvartBitti3k zra Bparazmitt, nvib I2Btvkkel3e kan vsere op til 10 m. Lt Btec! BeeB nvorclan en tynn konzlomeratbenk pa V 2meterB tvkkelb6 folder Biz rundt et tvkkere lag av KvartBitti3k Bparagmitt. Det er BannBvnliz at iallfall nozen av de mange vekblinger mellem konglomerat og KvartBittiBk 3paragmitt i LilleBjGberget3 nordvebtre del Bkvlde3 Bkjellformige overbkvvnjnger. I 3tenvikBte»ten (Ng. 3) BvneB ikke forvitringbbreccien nogen Bted3 2 tre frem. Den rsde 3paragmitt over b^alkonglomeratet nar ner en betvdelig Btsrre mektignet enn i 3vdveBt for Kroket3jsen er forvitring3breccien atter Bvnlig. <^runnl^ellberuptivene er ner Bprukket op i Btore, paralellepipe dibke blokker, Bom Benere er kittet Bammen igjen av en tmkornig grunnmabbe. nar underbskt knollene i brudd3tvkkeberg2rten (17, f.). De utgjoreb av granitter, aplitter og diaba3er. De BiBte er ikke fribke og nar muligenb blitt forandret f«r blokken6b innleiring i konglomeratet. De kalirike biotitt- og epidotfe»rende aplittbergarter er i novedbaken sri3ke, rsdlige eller gra av farve. De K2N vsere tilbvnelatende upreb3ede 82 vel Bom 3terkt trvkkpavirket. OiabaBbollerne ( 3cnie»t^'B gabbro) er i regelen markere eller Iv3ere gragronne. Lerg artenb ontibke Btruktur fremtrer i almindelignet tvdelig i pre paratene. Oi2baBeneB KornBte»rrelBe varierer fra tinkornig til middel 3kornig. 20

19 21 Lys kvartsitt, presset Ivsezrk, ofte silikriz sparafmitt med lag av uren kalksten og ckolomitt. Dette er en ladene av samme art som den Schiøtz har kalt Kvitvola kvartsetage", og som Holtedahl utførlig har be skrevet i teksten til kartbladet Engerdalen (5). Fra Rømmund fjellet og Kvitvola pa LngerdalBbladet strekker Big dette berg artskompleks i sammenheng mot nord til Gløtvola og fjellene øst for Galten. De overalt skifrige bergarter faller i almindelighet flatt mot nordvest. Fra Gløtvola kan de følges i et bredt belte nordøstover til Volaberget og herfra over Staupåsen og fjellene ved Gutulisjøen til riksgrensen. De overleirer kvllitten i Trang dalen, orthocerkalken ved Lillebo og kalkstenen nord for Kviken. Fjellene øst for Galten. Dalbunnen omkring <^altbj«en er al6eleb overdekket. Der KnneB ikke fabt fjell pa den 7 km lanze Btreknin^ mellem 3e»lna oz Bkjseret e»bt for IBterfoBBen.?a be^e clib3e 3teder bebtar imidlerticl bergarten av fornolclbvib litet prebbet rsci 3paraBmitt. De Bkifrize 3paraBmittberBarter i fjellene e»bt for tralten rna derfor ant2b a kvile pa rod Bparazmitt. Ved nybvzzet l^alta3en e»bt kor (^altenzardene er Is3e blok ker av en dolomittißk berzart med rsdliz forvitrin^kud nvppi^e. Denne Kvartßfsrende berbart forekommer i laz oz klumper ved I2BBerienß baßi3 (8e Nordre Femund ), men kunde ikke pa denne lokalitet Knneß i fa3t fjell. I ksiden S3t for Lauvkuß tjern 0F i en rvzz for LrinßebXrdalßbekken er ber^zrunnen zodt blottet. Det er en lvß, Bkifriß Bparazmitt Bom kaller 3 35 L. Vezetaßjonen er relativt frodig oz tyder pa at 3kikeren fsrer kalk, Baledeß Bom berzartkomplekßet3 ba3ale del Fjsr det o^b2 pa ve3tßiden av Lnzerdalen (5, 8. 40). Litt lenger e»bt faller berg arten den motß2tte vei, oz i 3elvs (-altlen 3trvker den nord Byd med fall 25 mot ve3t. tter Btar en Ivß, temmelig tett Kvart3itt i benker, kornignet kan 82 vidt Bkimte3 pa forvitret llate. Lnnu lenger e»3tover Btar i I^ekkelfjellet en Ivß, utpreget Bkifrig, foldet bergart. Den frodige og fornoldßvi3 2rt3rike pl2nte vek3t vißer, 2t ner er k2lknoldig fjellgrunn. Der er bjorkeli med 2rtßrik veget2bjon ogßa rundt den nordligere beliggende

20 Risåsen. På toppen av denne står den samme skifrige kvartsitt som i Galtåsen. I Gløtvola med Volskarven og i den nordenfor liggende Stenåsen finner vi de samme skifrige KvartBitti3ke bergarter. Like ved gårdene Gløtvola er der sprengt sten til muring fra et opstikkende bergskjær. Berget springer op i tykke heller. Samme tykkskifrige bergart sees i Volskarvens bratte avheld mot syd og i Gløtvola. I Stenåsen er skifrigheten ennu mere fremtredende og berget springer op i tynne plater. Bergarten her er mørkere enn pa de andre lokaliteter. 22 Volabergene og fjellene langs riksgrensen. 3trakB norci for veien lanzb VurruBjsen er fabt fjell blottet i nnrneten av zarclen Lerzarten er en zra 3paraz mitt, BrovklaBti3l( mccl omvandlet, kvit feltbpatt i en msrkezra, KvartBittiBk zrunnmabbe. Det er 6en Bamme berbart 3om Btar mellem cle to 03 mellem 3orken oz?emun6benclen. Ve6Vurru3jsen overleirer clen zra Bparazmitt cien KambroBjluriBl(6 KalkBten. 80m riktignok ikke Bee3 i fabt fjell, men 3om cloz Bikkert 3tar i dalbunnen veci Lillebo, vet enebte Bom BeeB av berzet under den Bparazmitt er en me»rk Bkifer med zraktt- Bpeil. formentlig en mvlonitt fra Bkvveplanet over KalkBtenen. l>lord for Kviken ved l2nzerd2lbveien 3tikker der frem et par berzbkjnr med Bterkt pre3bet berzart Bom ozba overleirer den KambroBiluriBke KalkBten. VeBt for veien lizzer nvbvzzet Lineim. Ved fj^bv^ninzen er fabt fjell av en korniz berzart, zronnliz pa fri3kt brudd, med tlate k6lt3pattkorn 03 med Bma KiBkorn. Den er zjennembatt av Bprekker med Bpeil. I en brsnn var berzet truffet i 3 m'b dvp 03 der var minert litt ned i det. Lergarten er en blazra kvartett med enkelte feltbpattkorn. I lien e»bt for KartetB 3tortjern er ozba sn berznammer a Be. Den lizzer neppe mere enn 4 a 6 m over KalkBtenen. Det er 033 aen blazra KvartBitt, ner 03 der litt 3tripet, oz med nozet felt3patt. på dibbe lokaliteter, ved VurruBje»en 03 nord for Kviken, danner Balede3 «3ien3vnlig zra 3paraFmitt bab2llazet for den over KambroBiluren Bkjsvne lazrekke.

21 vette ei- jo bemerkelbe3verclig, 62 cli3be lokaliteter 32 vi6t belinner Big utenfor Zngerclal3fork2Btnjngen, nvor clen 372 3par3gmitt ligger like pa grunnfjellet. I^ogen langveib Bkvvning fra norclve3t eller vebt tv6er ikke bunnlaget mccl gra Bparag mitt pa. nar clerfor funnet elet av betv6ning pa kartet 2 frem3tille clenne lagfslge mccl gra Bparagmitt 3om bunnlag for Kvitvola Kvart3etaBje". 03 nar clerkor ikke latt clen inngå i clenne allocntone lag3erieb farvebetegnel3e. I foten av Veltvolaberget Btsr en msrk, KruBet Bkiker Bom ligner meget clen berg2rt Bom ligger like over K2lkBtenen norci for KviBlen. Den N2r en lignencle blkgrsnn grunnm2b3e Bom en siegneib, Bma Bpreclte, re»6e feltbp2ttkorn og enkelte Kvart3 årer. I litt nsiere nivå vekbler clenne bergart mccl 3kisrige, Iv3e Bparagmittbenker, nvori cle mere grovklabtibke lag nar mot3tatt metamorfo3en beclre enn cle Nnkornige. faller mot norclvebt mcci 30. I cle grovki2bti3ke lag BeeB rikelig mccl rscle keltbp2ttkorn. Veci 6en trigonometrjbke V2rcle BvclligBt p2volaberget vek3ler Kvart3ittiBke Bparagmittlag mccl grovklabtibke mccl korn av re»ci og rgcinolett seltbpatt. l cle KvartBitti3ke lag Bee3 klekker mccl rscllig felt3patt og centimetertvkke Bprekkefvllninger av KvartB. ballet Bvne3 ner a vsere Natt norcllig. ryggen av Volaberget 3eeB Nnkornig, Bkikrig 3paragmitt. 3a vel Bvcl 3vm norcl for KornanclerBkaret er bergarten Bterkt Bkisrig. Nnkornig mccl enkelte Bvnbare. rscllige feltbpatt korn. I^engBt norci pa Volaberget vecl topp 868 er bergsten mere grovkl2btibk, 82 3paragmittoprinnel3en tvclelig erkjenneb. I er Nnkornig Bparagmitt3kifer. l^eclover mot Outua er ikke berget blottet, men veget2bjonen viber, at ner NnneB kalknolclig bergart. Det er BannBvnligviB fvllittkorma 3jonenB omv2ncllecie K2mbroBiluri3ke l2g Bom gar i clagen p2 Bine Btecler l2ng3 clalbunnen. Btuper bratt av mot Bvcl. Lergarten er Bkifrig, noget folclet Bparagmitt. 3taup23en nnr rikbrsb 139 bebt2r 2V Kvart3itti3k.Bparagmjtt. betvclelig minclre Bkifrig enn og^vltingvola3 berg art. Lergrvggene Btrvker ner >1!^V 33L. I (^utulivola og Laklivola vekßler Nnkornige. Bterkt Bkifrige Boner mccl minclre omvancllecle grovklaßti3ke. I^Xr varclen pa 23

22 l^utulivola ei- fallet 35 mot l>l 55 V i en ztalzra, Blinßencle Bparaz mittßkifer. I lien e»3t for <^utulißetrene Btikker berget ofte frem. Det er sterkt Bkisrige bergarter nelt til rikßgrenßen nser r» Bv6 kor Vurrusjsen. Mellem riksgrensen og Engerdalsveien er fast fjell bare i Flataberget og i Bjørnåsen. Bergarten er på disse to steder mørkere enn lagseriens bergarter nordenfor og vestenfor. I foten av Flataberget står en mørk, Bkifriz bergart med fall mot nord vest. På toppen sees en kataklastisk bergart, hvori der er røde feltspattkorn, men med adskillig mørkere grunnmasse enn de pressede sparagmittbenker nord for Vurrusjøen har. På lag flatene optrer flekker med pegmatittisk kvarts og rød feltspatt. I Bjørnåsen er kvartsittisk sparagmitt, noget mørkere enn sedvanlig lenger nord. De grovklastiske lag er presset til en stripet bergart, til dels kruset. Vegetasjonen pa myrene mellem LjsrnaBBeteren og Ljsrn aben tvcler pa Kalknol6iz zrunn, enten nu kalken Bkriver ziz fra bergunclerla^et eller fra Is3e blokker. De løse avleiringer. Brebevegelsens retning. I b6bkrjvelben til kartbladet l<orclre I^emuncl (I>l. l^. I_s. nr. 144) er iakttaze^er fra miclten av forrize arnunclre av blokktrgnbporten i omtalt. Innen elet omracle Bom kartbladet 3snclre?emuncl inntar nar brebeveze^en vsert norcjve3tlib. 3a vel BkurinBB3tripeneB retninz Bom vanclreblokkeneb vei viber clette. Kalkßt6nblokker fra blokkbeltet nord for Kvislen vecl Lnzer6alßveien Knneß i menzcle norclveßtover til lille ttarrtjern. I^an^s stien fra Kvisten til 3e»rjoten er cler msrk. kalknoldiz mulci mcci zre3bbunn. nvori Beeß tiere nxrin^krevencle planter. Vecl lille l^arrtjern er cler en bra overzanz i jorclßmonnet, iclet clen msrke mulcl ner zrenßer til tsrt, veßet2bjonßfattiz Bparaßmitt zru3. veien fra Kviken til Orevßj6 forekommer kalk

23 blokker til korbi Larkeß2Ben. Den nordligßte kalkblokk ligger ved et nybygg nord for I3arkeß2Ben.?ra KalkBtenforekomBten ved Lillebo er blokker fgrt vebt over pa nordbiden av Vurru3jsen, i all fall 82 langt Bvm mellem Lrennodden og Veltvolaberget. l^ode ledeblokker til be3temmel3e av ibbevegelbenb retning gir konglomeratet over grunnfjellet i LilleBjsberget og fjellene BGnnenfor. kalven mellem LilleBj«3berget og nar en mabb6 nubbtore blokker av konglomeratet. PI. 111, Ng. l, viber en 6el Btore konglomeratblokker lang 3Btien mellem 3kogtjern og Llokkene Btammer fra nsicione i bakgrunnen av fotograsset og er fsrt norclvebtover.?a cien GBtlig3te rygg av bobergene ligger ogb2 aclbkillige blokker av elet Bamme konglomerat, likebom sverzt i I^late3jsbekkenB dal. OiBBe ligger i norcinor(ivebt!jg retning kor 3tenvik3te»ten, nvor det Btar i sabt fjell. Nellem Femunden og rikbgren3en NnneB mange blokker av bergarter Bom ikke 3tar i fa3t fjell pa cien norbke 3icie av grenben. 3aledeB av?re»nbergetb siegneib pa 3v6Bkraningen av 3alfjellet og pa Bkraningen mellem ciette fjell og Uhellet.?a I^lorclre l^emunclb omracle er Bamme bergart funnet i blokker nelt nord til 3vuku. Llokker av et 3terkt rsdfarvet konglomerat med nsttebtore jabpj3boller ligger ved det lille tjern, nvortra I^jell l^utua Bpringer ut. VeBt for Femunden er det BXrlig blokker av den rsde 3paragmittB konglomeratlag Bom gir oplvbning om ibenb beve gelbebretning. Det er den nederbte del av den reide 3paragmitt 80m fsrer det grovkornige konglomerat med Kolette kvarwittboller, og dette er ikke funnet i fa3t fjell nordenfor Larfjellet. Llokker av konglomeratet Nnne3 opover neie 3«3madalen 8a langt Bom kartet rekker. 3kuringBBtripen6 er dårlig opbevart innen dette område 80M innen Nordre?emundB, men en del 3triper er da funnet og avlagt pa kartet.?a en undtagelbe nser peker de alle Bammen nordnordve3t til ve3tnordvebt. I^ndtagelBen danner en 3tripning mellem og 3«3lenbergene, nvor i3bevegelb6nb retning nar vsert nordnordsbtlig. Det er rimeligvib 3om nar fremkalt denne avvikende retning. 25

24 26 Bregruset. I nsifjellet over tregren3en bekker det blokkksrende bregru3 fjellgrunnen 3om et jevnt dekke uten Bt«3rre rygger og nauger. I dalene kan derimot Bvsere M233er av bregrub vxre avleiret i morener og drumiiner. I be3krivel3en til kartbladet Nordre Femund nar forfatteren forbskt a gi en forklaring nerpa. Den clel av innland3iben 3om Ia over fjellene kan ikke na innenoldt 33 meget bregrub Bom den 3 dvpebtliggende lag over dalførene gjorde. De rygger og voller 30m vi nu Ber 8a meget av i er ikke frontmorener avleiret av dalbreer uncier obcjlla3joner. De kar aldri natt noget med brekanten 2 gje»re, men nar vsert avleiret inne i i3en, og de nar vel ogba under avbmeltningen delvib ligget oppå iben. Innland3iBenB bevegel3e rna na vsert Badan, at morenematerialet nar 3amlet Big over dalfsrene, nvor det 8a er blitt liggende nar iben Bmeltet. Der nar neppe vsert nogen Btor devegelbe i iben i denne trakt 3a nzer ibbkillet da rvggene blev avbatt, at 08cilIa3j0N8morener kunde danneb. at de3krivelben til bladet Nordre Femund var forfattet kar O. I^u^oyviZi' offentliggjort en Btudie over ibav3meltningen i LergBlagen (8), nvori nan blandt annet fremnolder at de morene- Btrsk i Herjedalen og i Dalarne, Bom f»r nar vsert noldt for ende morener, neller rna an3ee3 3om dsdibmorener avbatt under i3en3 abla3jon. Innen kartbladet 3sndre I^emund3 område optrer der ikke 8a Btore morenemabber Bom innen Nordre l^emundb. Det morene belte 30m vi Ber pa begge 3ider av?emundenb nordlige del mangler omkring 8j66N8 Bvdlige del. kjeller ikke ttnneb der nevneverdig av morenervgger omkring IBteren.?a Bvd3iden av 3slenBje»en er der dog et 3ammennengende belte av rygger fra vannet til tregren3en. Rvggene ligger i forbkjellige retninger, og ikke alle nauger nar r^ggform neller. I overflaten Bee3 meget Btore blokker og der er ulende. Ovenfor dette morenebelte langß 3«3lenßjsen ligger der oppå fjellet en lang og i3olert grußrvgg Bom pa det topogran^ke kart er betegnet med navnet 3taleggen. Llven 3tala, Bom far tillsp fra de e»btvendte botner i 3e»len, nar gjennemßkaret ryggen med

25 en dyp skjæring. Det synes som om elveleiet må være eldre enn morenen, ellers vilde elven heller ha gått utenom den store voll morenen danner. Den hever sig nemlig til anselig høide også på den side som vender mot Sølen. Ståleggen gir derfor inntrykk av å være en endemorene foran en fra Sølen utgått lokal bre mot nordøst. Den fortsetter som en rygg sydøstover fra Sølenåsen, som stenger avløpet fra nordre Aursjøen, så bekken må følge ryggen i henved 2 km's lengde langs lien før den slipper frem. Langs Sømådalens vestskråning går et sammenhengende morenestrøk fra Kvolvseteren til Langsjøen. Omkring Kvolv seteren er langstrakte morenehauger med mest øst vestlig lengderetning. Ryggene deler sig, møtes og går atter fra hver andre. De kan være 10 å 20 m høie og flere hundre meter lange. Opover Sømådalen synes ryggene mest å ligge sydvest nordøst. Om det går 2N å utpeke nogen bestemt lengderetning 2V dem er dog tvilsomt. Omkring Roseteren er ryggenes dimen sjoner rett anselig. 3vd for?emunclen BvneB brezru3et 2 N 2Btor mektiznet. Der er t2llrike civpe breelvlsp 2 Be, men inzen 2v ciem N2r 3karet Biz ne 6til f23t fjell.?2 moene Bvci for li^er Btorblokk6t bre zrub i rv^er oz voller, oz cier er en M2886 groper efter ciscl ibklumper. l>lorcl for 3sr3jsen oz OrevBj«3 er en kl2t furumo mccl renwv oz re>b3l^nb i bunnciekket. Der BeeB over 3tore 3trekninzer Kn2pt en Bten 2 Btikke op. 3nitt i zrubtak viber cloz 2t materi2let er UBortert bre^rub. I^vZzer 2v BNrliz 3tore Btenb!okker Nnne3 Nere Bteder pa S3t3icien 2v I^emuncien, BalecieB mellem oz 3tenviken, i Kroket3jsbekkenB oz?lat6bjsbekken3 claler. Ln kjempefor Nvttblokk beli^encie ute i vannet i 3tenviken er 2vbildet pa pl. 111, Nz- 2. Den nar zitt viken Bitt navn. Nan^e Btecl3 er elet fa3te fjell over3ac!6 mccl Btore blokker 80M neppe kan vsere lanzt tran3portert. Det er tilfellet mccl HurßjGvol2B BkraninFer 03 mccl Hellet l-lerber^en i Det fsrßte fjell er b^zzet av rscl Bpara^mitt, 03 tterben3en beßtar av Kvart3ittißk zra 3par2zmitt. Nellem 3«3m 26n oz?emunclen er cler fra oz o^ 27

26 28 nordover partier med så meget stor 3ten at trær ikke kan vokße på dem til tross for at de ligger under tregrensen. Disse blokkhav", Bom Hørbye har kalt det, er istykkersprengt berg, som har skutt op fra underlagets berggrunn. Pl. IV, fig. 2, viser et sådant parti mellem gården Haugen og Troldtjernåsen. Sortert sand og grus. Det er i dibbe trakter Bjelden a fa 8e Bnitt zjennem zrubet. Ved en rezulerinz av elven 351n38 Isp nedenfor 3malnaen fremkom for nozen ar Biden det Bnitt Bom er avbildet pa pl. IV, tiz. l. Det er intet ved denne rvz^ form Bom tyder pa at det kan vxre annet enn en morene. Nen materialet viber doz en Bvak Borterinz. I^n Badan Borterinz tsrr vsere mere utbredt enn nitti! antatt. 3om nevnt i tekbtbebkrivelben til Nordre Femund kan rvzzeneb materiale i overflaten vsere 3a enbartet a 8e til at en kan vsere i tvil om rvzzene 3kal betezneb Bom aber eller Bom morener. 3Nrliz fremtredende rv^zform tyder pa at breelvene nar natt nozet med dereb oprinnelbe a zjsre. Omkrinz^jvltinz- Beteren vebt for rikbrsb 139 er tallrike norde»bt BvdveBtkor- Ispende zrubrvzzer av dette Blaz. I 3smadalen zar en Bandezz kan BporeB nelt fra I^anz- Bj«en pa kartbladet Nordre Femund til forbi 3smaen zard. Lvzdeveien soloer den oz Bnitt BeeB i Bma zrubtak. l>lord for 3«maen Zard lizzer den et litet Btvkke pa elvenb 08t8ide, men fra pandnullet til li^er den pa elvenb vebtbide. l^ord for er der et zanbke Btort område med Bortert 3and oz zrub, nvor der optrer Nere ezzer. Lzzen Bom kommer Bvdfra deler Bi^ der nvor veibkillet mellem veiene til I^an^jsen oz lizzer, med en zren nordover oz en annen e»btover til 3e»maen. Llven danner SBtzrenBen for den Borterte Band, Boni i et zrubtak ved Biden av broen viber Biz a bebta av Nnkorniz materiale i noribontal Bkiktninz. Ved I_lnznaenB utlsp 3tikker der op en brezru3rvb3 zjennem den Borterte Band. (-rae^en e>3t for Bazen pa er en frittli^ende terrabbe i Bte>rre nside enn den nvortil ezzene nar. Den er Nat oz jevn, oz be3tar av to tvdelize trinn, nvorav det nedre lizzer ca. 5 m under den sverbte Nate. I foten av terrab3en er med rullet oz 3ortert zru3.

27 Omkring gårdene Kroken og Sømåen er der avleiret ad skillig fin sand mellem eggen og elven. Et sted hvor elven har tatt nytt løp sees et godt snitt. Materialet består av fin, lagdelt sand over blokkførende bregrus. Sandlagets tykkelse er 4 å 6 m. Omkring l<viblen vecl nar Bancl nautene mccl Bortert 8a lan^t e»bt Bom til 3an6tjern. Ln Btor elvemo lizzer mellem neclre divaen oz Den 82mme Nate BeeB 033apa vebtbiclen av LllerB nar clenne Bkaret Biz ne 6bratte Bkrenter zjennem brebru3. Mellem Femundsenden og Kvemsbekken er der flere flate moer med lagdelt sand og grus. Her er dypt nedskårne bre elvleier, og gruset er sikkert fluvioglacialt. Omkring Valdalen er også avleiret en del breelvsand så vel i uregelmessige hauger som i åser. En fin, liten ås sees vest for gården. Veien ligger stykkevis på den. Vecl Kjslvolclen»3t kor 3tenvik3te»ten er et z2nbl^e litet område mccl Bortert Bancl. I brezr^et lender Bv6 er erobjonb furer etter ibticibelver. I lien nord for Fjellgutusjøen i Elgådalen er der nogen meget store egger. Ved skoggrensen ligger en del morenerygger og fra disse strekker sig ned på skrå gjennem lien et par veldige kvassryggede egger med rullestensgrus og enkelte spredte store blokker liggende fallende steile. oppå overflaten. Eggenes skråninger er på 29 Lreelvlsp. 3vcl for semunclbenclen BeeB et gammelt elveleie i brezru3et. Det er pa kartet fremnevet vecl kjelp 2V kotene 03 betegnet mccl N2vnet 3e>rBjGzrop2. vet bukter Biz frem 03 er inntil 25 m clvpt necwkkret i brezrubet. Vannet N2r Mt til?emun6en. Ln bebkrivel3e leclb2bet av illu3tr23joner er ticllizere 2v forf2tteren levert 2v clette BtorBl2Bne vicln6bbvr6 om en Kr2ktiz norcl^encle V2nnBtre»m til l^emunclen (2). Lreelven nar natt Bitt utbprinz fra en brekant eller en ranclbjs cler nvor 3sr3jsen nu lizzer. I^oran 6et necl3karne elveleie er utbreclt en Btor zjennemfuret av t«rre elvebenzer neclover mot l^abbrotjernet.