HATFJELLDALEN BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART

Transkript

1 PRIS KR I>lr. 124 HATFJELLDALEN BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART AV J. REKSTAD 4 ENGLISH SUMMARY OG 1 KART flo KRISTIANIA 1924 I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO

2 NORDLANDSBANEN Parsel Sunnan - Grong JjQRGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 124 HATFJELLDALEN BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART AV J. REKSTAD ENGLISH SUMMARY OG! KART I KRISTIANIA 1924 KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. fitorges STATSBÅmt HOVEDSTYRET

3 Beliggenhet. Detlemområde, 65 oggeneralkartet 66 n. br. Det Hatfjelldalen avgrensesomfatter, i øst av ligger grensen mel mot Sverige, og i vest når det henimot det innerste av Vef senfjorden. prebtezjelcl lizzer i Bin nelnet innen KartetB zren3er. Innen ciet vestlige av omra6et nar man en 3tor clel av VekBen prebtea'elcl. I norc! kommer litt av I^emne3 prebte zjel6 inn oz i Byd litt av (-ronz. I^lavet nar intet BteclB inn i elet. Det er altba et innlancib Btre»k mcci ne»ie fjell o^ 6vpt neci- Bkarne claler. l^atkjellclalen, 3om omfatter clen BtsrBte clel av omra6et, nar jnnlancimima. Der er iakttatt vintertemperaturer neci til uncier 40 C!. ve 6cien meteorolozibk6 BtaBjon, Bom lizzer 222 m.o.n. Den nsiebte Bommertemperatur, man ner nar iakttatt, er 28,5 <^. Kartleggning. I årene 1874 og 75 gjorde Corneliussen flere reiser i Nordlands amt for å få oversikt over de geologiske forhold. Han reiste i 1875 i Vefsen og i Hatfjelldalen østover helt til riksgrensen. I Det nordlige Norges geologi, N. G. U. nr. 4, nar han gitt et utdrag av sine iakttagelser herfra. Keilhau kom på sin reise i Nord-Trøndelag sommeren 1831 inn på traktene ved Namsvatn og det sydlige av Børge fjell (se Reise i Jemtland og Nordre Trondhfems amt). I 70-årene av forrige århundrede gjorde Hauan iaktta gelser over de geologiske forhold ved Majavatn og det sydlige av Børgefjell (se Kjerulf, Trondhjems stifts geologi).

4 4 Professor Vogt begynte med geologisk kartleggning i Vef sen omkring Senere har han flere somre reist i Vefsen og Hatfjelldalen. lakttagelsene ved Svenningdalens malmfelt og over terras sene i Vefsen og Hatfjelldalen er trykt i Søndre Helgeland, N. G. U. nr. 29. I 1906 underbskte fjelltraktene pa vebtbiden av VefBen6alen i forbin6elbe me 6clen kartle^ninz, nan utfsrte i Btre»ket mellem VefBen, Velfjor6 oz Linclalen. I 1908 uncler- Be»kte nan feltet ve 601<8tin6ene. norc! for I^SBvatn. terover nar nan zitt en bebkrivelbe mcci kart i I^. (-. I^. årbok for 1910, 8e litteraturforteznelben. G. Holmsen foretok geologisk kartleggning i Børgefjell 1907 og i Hatfjelldalen Han har gitt beskrivelse av disse områder ledsaget av geologiske karter (se litteraturfortegnelsen). J. Oxaal foretok kartleggning i det sydlige av Børgefjell og på grensen mellem Namdalen og Vefsen i I 1909 og 12 undersøkte han strøket på vestsiden av Røsvatn over mot Vefsen og fjelltraktene sørover mellem Vefsen og Hatfjell dalen. Han har gitt beskrivelse med geologiske karter over disse områder (se litteraturfortegnelsen). 3.?03^ie gjorde under en rei3e fra samdalen over til nozen iakttazelber over de zeolozibke fordold i fjel lene ved 3vennin^dalen oz i VefBendalen. OiBBe er benvttet for kartet. forfatteren underbe»kte i 1914 enkelte trakter pk ve3tbiden av VefBendalen oz i 1919 I^atfjelldalen oz 3venninzdalen Be»r over til vannbkillet mot samdalen. Dette er det materiale, Bom er benvttet ved utarbeideren av kartet. Den zeolo^ke Kartle^ninz i Nordland nar vseret anlazt pa a kunne zi karter i mindre malebtokk /- Kun for enkelte Bpecielle Btrsk nar den vseret 8a detaljert, at den kan danne for karter i -^

5 5 Litteraturfortegnelse. Nedenfor opf«3reb det viktigere av den litteratur, Bom nand ler om BeoloziBke fornoid innen området kor kartbladet I^at- Helldalen. B. M. Keilhau: Reise i og Nordre-Trondhjems Amt i Som meren 1831, Mag. f. Naturv. B. 11. Reisen strakte sig nordover forbi Namsvatn til Jadnems grenserøis. R. Suhrland: Geognostiske og geographiske Bemærkninger samlede paa en Reise til Helgeland Nyt Mag. f. Naturv. B. 11. Handler om Vefsen og Hatfjelldalen. Ch. Rabot: Un été au-dessus du cercle polaire, Annuaire du Club alpin franc,ais, B. VIII. Her skildres en tur til Røsvatn og fjellene omkring. En resa i Nordlanden och Ryska Lappland. Ymer Stockholm Her omtales Vefsen og det nordlige av Børgefjell. O. Hagen: Angående Hatfjelddalens ertsforekomster. Berg mandsefterretninger "l'. LeBkrivel3e ak 3venninzdalenB LuBk H. lieu3c!»: Et besøg i Svenningdalens sølvgruber. f. Naturv. B. 26. Nyt Mag. J. H. L. Vogt: De sølvertsførende gange ved Svenningdalen. Arch. f. Mat. og Naturv., B. 10. Norsk marmor, N. G. U., nr. 22. Søndre Helgeland, N. G. U. nr. 29 O. A. Corneliussen: Bidrag til kundskaben om Nordlands amts geologi, H. Reusch, Det nordl. N. G. U. nr. 4. Norges geologi, Nedd. om 3venninzdal3 I^. (-. I_l. nr. I. I-i^i.i.^>ii): LeBkrivelBe over diordland3 amt. Gunnar Holmsen: Geologiske iagttagelser fra Børgefjeld, N. G. U., nr. 49. over3izt over I^atfjelddalenB zeolozi, I>l. (^. I_l. nr. 61.

6 6 Ox^i.:?jeldbvgningen i den Bvdl. del av Lsrgefjeld og trakterne om l>l. (-. I_l. nr. 53.?ra Indre Helgeland, l<. <^.!_!., nr. 59. nr. 57. Landskapsform. Den landstrekning, som kartet omfatter, mellem riksgren sen og kartets veststrand, har så noget nær rektangulær form. Lengde-utstrekningen fra syd til nord er en breddegrad eller omtrent km. Bredden er mellem 35 og 64 km. Det er et Bterkt utmodelert lanclbkap, vi ner nar, mccl ngie l^ell oz clvpe claler. I nor 6kor I?e»Bvatn nar man cien nsie fjellgruppe OkBtin6ene, nvi3 ne»ie3te top nar op til 1912 m. Denne lizzer norcienkor KartetB rancl. Det nsiebte av okbtin clene innenfor kartet nar op til 1868 m. o. n., oz 6ette er 6et ne»iebte punkt innenfor kartet. Innen den Bvcllige 6el av området nar Kvi^tind 1703 m. oz I^sipBkartincl 1677 m. Ln nel rekke fjell innen kartet nar over 1400 m. o. n.?a e»btbiclen av I^GBV2tnet nar Bale6eB Krut- Hell 1403 m. OF l^jartfjell 1453 m., pa vebt3icien t^jeittincl 1559 m. oz Lrur3kanken 1443 m. De viktigste daler har nord-sydlig til nord-nordøstlig syd sydvestlig retning. Vefsendalen, Svenningdalen og Susendalen har nord-sydlig retning. Det samme er tilfellet med Røsåas dal. Fiplingdalen og Røsvatnets basseng har lengderetning NNO SSV. Dalene følger strøkretningen hos de lagede bergarter, og de er dypt nedskårne. Vefsendalen ligger således ved Felling fors, omtrent 40 km. fra fjorden, 60 m. o. h., og Svenningdalen ved Kapskarmoen, 60 km. op fra fjorden, 120 m. Herfra sti ger dalbunnen noget sterkere opover, så den ved vannskillet mot Namdalen ligger 350 m. o. h. Avstanden er herfra ned til Mosjøen ved fjorden omtrent 90 km. VannBkillet mellem I^iplingdalen og 3venningdalen ligger ved Ljorkjsnlien i ca. 390 m. ne>ide. Fe»3V2tn og Vef3na ligger vannßkillet ved veien mellem ttatfjelldal og 3kjaviken i 450 m. o. n., og i omtrent

7 7 Bamme nside ligger det veßt kor Veßterbukten av Ks3vatn, mel lem kauvatn og l^lugvatn. KsBvatnetB nuværende overflate ligger 374 m. o. k. l^vib dette tenkeb kevet 76 meter, vilde det altba sa avlsp bade til ttatfjelldalen 03 til VelBen gjennem <^lugvabbelva. Ovbden av ke»3vatnet er, Bavidt jeg nar kunnet erfare, kun kjent ved k^ 3018 lodning tverbover vannet mellem 3torne3et oz KrutneBet. ttan fant^ ner 6en Bte»rBte 6vb6e mi6t i vannet a vsere 240 meter. Ovdclen foreivriz i 6enne Btore inn3j«kjenneb ikke. I^e»BV3tnet dekker nemliz et klaterum av 19 l km 2. truten innbenkninzene me6norclliz til Norcj-Norcle>BtliB ret ninz nar man ner et annet BVBtem mccl retning e»bt vebtlib til Bvci«3Bt norclvebtli^ retninz. Den e»8t vebtlize retninz ttnner vi ekbempel pa i Vek3en elvenb 6al kra Lafjellmoen til zrenben mellem Veken oz fjelldalen oz i clen ovre del av 3u3enclalen. Ved I?«33vatnet zar der dukter ut, Bom viber, at man der nar innsenknin^er med retninz V?<V til I>IV. 3Nrliz er den lanze VeBterdukt oz ekbempler nerpa. ven Bvd lize del av li6bvatnet, Be»nnenfor ke»bv33bnolmen, er ezentliz ett dabbenz med lengderetning Vl^V 030. mellem de nord Bvdgaende lengdedaler over- BkjNreB ogba av en rekke Bkar i e»bt vebtlig retning. Qjennem tiere av dib3e nar befolkningen fra gammel tid natt 3in vei forbindelse. 3om nevnt fslger dalene med nord Bvdlig retning Btrsket3 retning nob bergartene, menb de e»8t velgående Bom VekBen dalen mellem Lafjellmoen og?iplingdalbelva overbkjgerer det under noget nser rett vinkel. Omkring lovatnet er foldningen ikke 8a regelmebbig. 3troket vekbler 82 a 8i i alle retninger. Dette nolder ved nord over til kanen. ke»bvatnet nar derfor ikke form av et Badant regelmebbig bab3eng Bom lengdedalene, der folger Btrskret ningen. Det nar en mere BammenBatt form, bebtemt av den KompliBerte folding. l Ch. Rabot: Un été au dessus du cercle polaire, Annuaire du Club alpin francais, vol. 8, 1882, s. 273.

8 8 LerggrunnenB natur kar datt en avgjørende innllvtelbe pa utformingen av overflaten. I^angB Btrskdalene nar man BaledeB i regelen KalkBten. Det er tilfellet i en Btor del av VekBen dalen, i I^iplingdalen og i 3uBendalen. Denne bergart er op- IsBelig i KulBvrenoldig vann. elvene virker altba turende pa den.?a clen Btrekning, kartet omfatter (65 66 n. br.), nar hellene pa norbk Bide av rikbgrenben Btsrre nsider enn pa BvenBk 3ide.?a e»3tbiden av l^sbvatnet ligger vannbkillet mellem dette og I^lmea i 530 m. o. n. i l^ra grenbersib 207, norc! for farvatn, og BV(jover gar elvene til Veci l-larvatn ligger vannbkillet mellem cienne og VekBenelven mel lem 600 og 700 m. o. n. I elet Bycllige av Lsrgefjell ligger vannbkillet mellem I^lam 36N og litt over 900 m. o. n. 3karmo6alB6lv2 BvneB a na innfanget' elven fra ViriBjavre pa BvenBk Bi6e. OenB vannbkille ligger nu omtrent 50 km. e»btenfor rikbgrenben. Det eienclommelige fornolci, at I^otvaBBelv og elven fra Oauingen, Bom er bielve til 3karmocialBelva, llvter GBtover fra I^lorge inn i 3verige og derpå V6Btover igjen gjen nem VapBtelva til I^lorge, taler for en Blik BvnBmate. 3karmo clalen er ogba trang og meget clvpt ne6bkaret i Ie»8e Bkifre, Bom nar Btrsk likelspen6e med clalen3 retning. I^engclecialene nar Bte»rBt utbtrekning, og eie er antagelig cle elclbte av innbenkningene. 3kuringenB retning viber, at cle er eldre enn i3ticlen. Den overbkjnrer dem nemlig under tem melig Btore vinkler. Den leng3te av innbenkningene ner Btrek ker Big, kan man Bi, Bammennengende fra 3naBenvatn ved det innerbte av til I^anen. OenB Bte»rBte nside, omtrent 450 m. o. n., nar den ved vannbkillet mellem I^atfjell dalen og I^SBvatn. 1 G. Holmsen : Oversigt over Halfjelddalens geologi, behandler dette spørsmål på s Han antar, såvidt jeg kan se, at omleggningen av vannskillet her /har funnet sted under siste avsnitt av istiden. Av selvsyn kjenner jeg ikke trakten og kan derfor ikke uttale nogen bestemt mening herom. Efter kartet å dømme ma den minste vertikale erosjon av dalen ved riksgrensen være 150 meter, forat omleggning av vannskillet skal ha kunnet finne sted. Sannsynligvis er den betydelig Bt«rre.

9 9 Vann3killet mellem?iplinzdalen 03 51am8en lizzer 390 m. 0. n. oz det nsiebte av 3naB3N6ia, p3bbet mellem l^ronz na3en 246 m. dette er en dal, kan der ikke vsere tvil om. Vefsendalen danner en knebøi, hvor den nedenfor Grane støter på granitten. Den forandrer her plutselig retning fra nord syd til vest øst. Det må antagelig bero på, at granitten har en BpalteretninZ loddrett på strøket og foldningsaksenes retning. Ved Laksfors danner elven, hvor den går fra granitten inn på den løsere kalksten og skifer, en 16,5 meter høi foss. Efter å være kommet inn i skiferområdet følger elven igjen strøket i nordlig retning.?a e»btbi6en av ne6re 6el av VefBen6alen zar Ljornaclalen likelspencie me 6c^en. Veien opefter Vek3en zar ikke lan^bme6 nove6elva, men 6en sslzer LjGrnaclalen. Denne er ozba clvpt necibkaret i Btre»ket3 retninz, oz mektiz KalkBten 2NBtar i 6enB bunn.?a en Btrekninz fe»l^er LjGrna6alen zren3en mellem et zranittparti i vebt 03 Bkiler oz KalkBten i e»bt. VannBkillet mel lem Zjorna^alen oz VefBenc!alen liz^t' ve 6 neclre 'I^vatn i omtrent 120 m. 0. n. I^ncler lancietb Bte»rBte Benkninz ekter ib ti6en nar navet Mt over ciette vannbkille. pa Btreknin^en mellem Lafjellmoen oz?iplin^albelvenb utlsp folzer VefBenelva en tverdal, Bom overbkjnrer Btrskret ninzen uncler nozet nser ret vinkel. Dalen ner nar e»8t V6Btli^ retning, oz cien er Bmal oz clvp med bratte Bi6er. Lensen er omtrent 15 km.?ra?iplin^albelva til utlopet av elven fra?ibkle»bvatn, necl for Njslkarlien, fsl^er VefBenelva i 6et ve- BentliBe Btre»ket i BvciveBtliz retning. Den zar ner i en dvp, kanjonformet berzrenne. 3a kommer 6en ba3ben^kormeo!6 ut vi6el3e av 6alen veci kirke. Ovenfor Kalcie3 cialen 3uBen6alen. Det er påfallende, at cle nsiebte fjell innen området, okb tindene, bebtar av 3kifre. I regelen er det jo 3a, at ne»ie fjell er dannet av narde oz fabte bergarter, Bom kan vds motbtand mot de nedbrytende oz tserende krefter. I-^vad ar3aken til dette kan vxre, vet man ikke med nozen Bikkernet. kunde enten anta, at landet ner nar vseret

10 nevet til stsrre nside enn stroket omkring, eller at skiteravde lingen nar vseret dekket av mere motßtandsdvktige bergarter, som ved erosjonen nu er fjernet. De nsiere fjell forsvrig innen kartbladet består av narde bergarter som granitt og gneib. 10 Berggrunnen. Innen den Bvdlige clel av området er eruptiver Bom granitt 0^ gabbro rådende. 3kifre er mere underordnet ner. I store Lorgefjell og nordover til 3usendalen nar man således over et stort Naterum en presset granitt. l^ra 3usendalen nordover til l^atkielldalen og videre nord over forbi lissvatn til Okstindene danner skifer og kalksten i stor utstrekning berggrunnen.?ler er kun litet eruptiver, for det meste er det sma partier av olivinsten, fra 3usendal til det svdlige av lissvatn. l^ordenfor nar man enkelte granitt injeksjoner i skifrene. I den vestlige del av kartets område gjennemsettes skifrene av langstrakte granittmaszer i Btre»kets retning, nord syd. DisBe rna vsere trengt frem under berg kjede-koldningen. Lade formen av granitt-injekbjonene og den Bterke presning nos dem taler nerfor.?all-retningen nos de lagede bergarter er innen den vest lige del av området for det meste vestlig. Den mektige kalk sten, som vi nar ved kssvatn, langs lissaa, i 3usendalen, i Vefsendalen og ved l^ustvatn, danner et ledeniva. Vi rna ner na en veldig fold, som er veltet over mot sst. Innen den sst lige del av området er foldningen ikke sa Bterk. Vi belinner os ner pa sstsiden av bergkjeden. Den centrale del av den gamle bergkjede svneb a ga kra I^svatn og 3usendalen vest over til kysten. Det Bte»rBte zammennengende felt nar man i den svdsstre del i Le»rgekjell. Det strekker sig fra kartets rand og l^amsvatn i ssr til 3usendalen i nord, 38 km. i lengde, og fra riksgrensen i sst til Vierma og I. 3usna i vest, km. i bredden. (Granitten ner er Bterkt presset, med store rødlige feltspawine. Disse er utpresset i linsekorm. De kan na en lengde av op til cm. og en bredde av cm., og de består av mikroklin.

11 Ofte er de store mikroklinkrystaller sammensatt av to karlsbader-tvillinger. Tildels, særlig nær grensene ut mot ski feren, er granitten så sterkt presset, at den får karakter av gneis. De fremtredende pressfenomener hos granitten innen dette felt viser, at den ma ha trengt frem under et tidlig av snit av bergkjede-foldningen.?a e»btbiclen av I^amBenB dal er der granitt ekter nside rv^en fra 3teinfjell i 3vd oz nordover til fordi Lleikarfjell.?ier kar man en Iv^ 31-anitt, Bom kun innenolcier ude tvdeliz av msrke mineraler. DiBBe er Bma diotitt-bl<iell oz i enkelte partier litt drun zranat. Den nar 6elB aplitibk (Bukker korniz) Btruktur, 6elB porfvribk Btruktur oz viber nebten inzen prebbfenomener. Ox^^i., Bom nar underbskt ciette felt, anber clerfor denne granitt for a nsre til de vn^bte eruptiver innen området. Den er trenzt frem ester en zammel forkaztnin^-linje. VeBtensor I^lgmBenB dal oz ve3tenfor l-iolmvab3dal kommer litt av det Btore z^nittfelt, Bom Btrekker Biz vebtover til kavet i Lindalen oz Leka, inn ved KartetB vebtrand. (Granitten innen dette Btore felt er av temmeliz vekblende nabitub. Korn3te»r relben nob den vekbler detvdeliz; tildelb dar den porfvribk Btruktur. Over Btore Btreknin^er viber den Biz kun litet preb- Bet; men andre Bteder, Beerliz lan^b er den mezet pre33et.?ra Majavatn nordover til 3venninzvatn oz Lat3karfjell kar man en zranittbone av omtrent 3 km.b dredde. Den kiler ut mot endene, oz fra den utzar der manze mindre zranittarer i Bkikeren. Dette zranittfelt er Bkilt fra det Btore i vebt ved en zan3ke 3mal Bone av Bkifer oz KalkBten ved l^olmvabbelv. (Granitten ner er zjennemaende 3terkt prebbet, med Bkif riknet likelspende med 3troket nob de tilbtstende Bkisre. Den er altb3 Bterkt påvirket av berzkjede-foldninzen. Keinfjeli6tB zranitt Btrekker Biz fra?ubtvatn oz I^errinz bvzden i nord 3srover lieinsjellet, zar over VefBendalen mel lem I^ak3forB oz (-rane oz fortbetter Bsrover i vebtbiden av dalen 80M en av3malnende tun^e til Bammenlspet mellem I^olm vabbelven oz elven fra 3venninzvatn. I^en^deutßtreknin^en av dette zranittfelt er 55 km. 3tsrßt bredde kar det i lieinfjellet, kvor den zar op til 10 km. 11

12 l^ra I^akßforß Be»rover Bmalner zranittfeltet Bterkt av, 8a breclden vecl 3venninzd2lenß Bslvzruber kun er omkrinz 2 km. Lfter- Bom feltet 3malner av, blir z^nitten Bterkere preßßet oz mere Knkorniz. I keinsjeilet clerimot vi3er den Biz betvcleli^ mindre pre3bet. Det er en Ivß granitt mccl nvit til nvitzra feltßp2t. Den innenolcler litet av morke mineraler, ve3entliz kun biotitt- Bkjell. I Klspfjellet. e»bt for lieinfjell, er cler en granitt av en annen type enn lieinsjelletz; men 6en trenzer Bammen me6 clenne. Lerzarten i Klspfjellet er rik pa msrke mineraler, biotitt 08 norndlen6e. Ofte feirer clen Btore feltbpatinnbprenzninzer (porfvribk Btruktur). Den er Zjennemzaencle Bterkt pre3bet. 3liret Btruktur NOB clen er almincieliz me 6mere dabibke partier av temmelig msrk derzart innimellem. Den BvneB tilbsieiiz til ciifferentia3jon til mere plaziokla3-rike facieb Bom clioritt. (Granitten i Klspfjell zjennem3etteb av manze Zan^er av en IvB granitt lik clen i keinfjellet. Dette kuncle opfatteb 80m et bevib for, at KlspkjelletB zranitt Bkulcle VNre elcire enn lieinfjel let3. Nen 2lclerBforBkjellen bensver ikke a vsere Btor. l<wp f)elletb granitt kan vsere en ti6lizere Btivnet facieb av mazma mabben enn I?einfjelietB. I 6et nor6lizbte av lieinfjelletb nar man i Vet 286N en plazioklabrjk facieb. Den innenolcier nornblen6e i de tvcleliz menzcie, Bamt biotitt oz litt kalizlimmer. I^elt3paten i bergarten viber til6elb Bonar bvznin^. OiBB6 plaziokla3rike oz nornblencief«3rencie facieb rna Bta i 86neti3k 82mmennen^ me 6cien IvBe zr2nitt. De M2vgere ciiffe renti2bjonb-lecici fra Bamme mazm2. Ox^^l. N2r bebkrevet en brekcie3one nvb zr2nitten G3t for I^einfjellet oz nordover til I^errin^bv^clen. I norclvebtre njsrne 2v k2rtet er 6er i l^elkiell oz ved Gmmerv2tn et zranittfelt. Det er av clen vanlize IvBe zranitt. l^or elet mebte vi3er clen Biz kun übetvcleliz preget. Den innenolcler to Bla^B flimmer, biotitt o^ kalizlimmer, mebt av clen BiBte. 12 l J. Oxaal: Fra Indre Helgeland. N. G. U. nr. 59, nr. 1, s

13 I LaaBen pa nordbiden av l^ubtvatn nar man en KvartB fsrende plaziokla3-rik berbart, Bom rettebt nenfe»reb til KvartB dioritene3 gruppe. Da bergarten innenolder ikke 8a litet mikroklin oz orto- KlaB, er den imidlertid pa kartet avlagt med zranittenb farze. Den er tilbsieliz til differentiabjon, oz der optrer inne i clen Bma linbeformede partier av zabbroberzart. På vestsiden av Bjørnådalen er der i Rosvollfjell på strek ningen fra Øvstenget til Fokstad en granittsone med inneslut tede striper av kalksten. Det er en sterkt presset granitt av den vanlige lyse type. Den danner en smal sone i strøkets retning, utkilende til begge ender. Vecl Innerdotnelv (Kartet 3 nordre rancl) er 6er et litet parti av cien liornblen6eke»ren6e zranitt. Den nar PorsvriBk Btruktur oz innenolcier enkelte mere babibke partier, BlireformiB.?a vebtbi6en av I^SBaen er cier veci Ne»llevatn et z^^nitt felt av cien IvB6 type. Den nar linbeform, utbtrukket i Btr«lk retningen. Not endene 6eleB linben op i Nere zan^sormecle BpiBBer. I l^jeittinclen vebt for I^SBvatn oz norclover forbi Bt. 3kall vatn er cier et nozet Bte»rre felt av cien lvbe zranitt. Den er ner Bom vanliz Bterkt prebbet, oz cien 3encier et utall av zanzer inn i eie tjlbt«3tencle Bkifre. Det er derfor vanbkeliz pa kartet a trekke op zrenben mellem granitten o^ Bkifrene. I det ve3tlj^e av Btar der en lvb, nozet Nnkorniz oz Bterkt preb3et granitt, er dette fortbet telben av granitten, Bom fra I^uderaBen ved H«3Bvatn Btrekker Bi^ Be»rover til?latfjelldalen. G3t for 3traurnen zar der fra lie»bvatn en Bone av en IvB til nnbten nvit znei3berzart i nord«3btliz retninz i 3kiferen. Den rna opfatteb Bom en Bterkt preb3et zranittinjekbjon. I Olfjell oz l<rutfjell (e»bt for I^GBvatnet) er der to Bma partier av Bterkt preget granitt. De er utbtrukne Bom lin3e formede ma3ber i Btre»ketB retning, Bom ner er S8t vebtlif. (Granitten ner norer til den nornblendefsrende.?ra I?uder2Ben ved I^e»Bvatn Btrekker et zranittkelt Biz Be»r over, likelspende med de omgivende Bkifreß Btre»kretnin^. Detß lenzde er omtrent l8km. o^ den Bt«3rßte bredde 2,5 km. Det 13

14 smalner sterkt av mot begge ender. Ved ganger står dette felt i sammenheng med granitten i fjellene ved Sommervei- og Vin terveißkaret og denne igjen med granitten i Børgefjellets rygg, som strekker sig fra Grublandselva sørover til Måsskarvatna. Den samlede lengde av dette granittdrag blir da 55 km. Kun i den sydlige del brer det sig ut til en bredde av 10 km.; for øvrig er det ganske smalt. Granitten innen dette utstrakte felt hører til den lyse type, som kun inneholder übetydelig av mørke mineraler. Feltspaten i den er tildels svakt rødlig. Den er for det meste presset, over store strekninger ennogså meget sterkt. Enkelte steder viser den porfyrisk struktur; men hvor den er sterkt presset, er den gjerne også finkornig. Denne granittsone danner det høieste av fjellryggen mellem Susen- og Fiplingdalen. I^lncier berbkje6enb 6annelBe er granitten pre33et frem mel lem Bkiferlazene, iciet ciibbe doiecleb oz kolclec!eb. Dette for klarer eie Bterke prebbfenomener, 6en viber. Nan Nnner nob granitten alle trin av prebb nelt ne 6til Bkiker. I regelen viber eie Btore zranittpartier Biz minclre prebbet i cle centrale cleler, mere lanzb zrenbene. De minclre partier o^ Bserliz 6e utløpere av granitten mellem Zkiserlazene er 3terkt prebbet. 6abbw,?a kartet er avb2tt to no^et Bte»rre felter av bro, elet ene vecl I^UBtvatn, elet annet mellem NaBBkarvatna o^ (I2kBfjell i Lsrzesjell, Bamt Nere linbeformize Bmapartier. (Gabbroen vecl k^ubtvatn er uncler3skt av I^. I^. Vcx^l. Den nar zranitoici Btruktur 03 er av nozet vekblencie Bammen- BettninB- DelB er clen KvartBs<3rencle oz cielb uten KvartB.?or uten cliallaz f»rer clen otte oz3a nvperbtnen. Diallazen er okte omvancllet til nornblencle (uralit). I enkelte partier av feltet fsrer bergarten vebentliz pl2ziokl33, nornblencie 0^ KvartB; men kornblenclen i cien er uralit, man rna clerkor anbe clen for en uralitibert oz ikke for en clioritibk ber^2rt. De KvartBf«3ren6e tvper innenolcler i regelen nozet mikro klin 03 ortokilb, okte fsrer cle 0332 zlimmer. Enkelte av berz artbtvpene ner clanner mellemleclcl mellem KvartBksren6e zabbro oz nornblenclezranitten. i Vogt: Norsk marmor. N. G. U. nr. 22, 1897, s

15 Bergarten i feltet Måsskarvatna Gaksfjell er nærmest å betegne som en amfibolit. Den er for det meste noget fin kornig og ofte sterkt presset. I det sydlige av Gaksfjell fører en Bterkt presset facies av den granat. Det er en mørk bergart som består av hornblende og plagioklas. ve NeBte av de mindre partier bebtar av en Bkifriz norn blendeberzart, nvib la^tillinz faller Bammen mcci de om^ivencie BkifreB. I fjellet 3V for e»btre 3ipmekBje» nar Ox^^i. l pavibt et litet parti BauBBuritt-Z3bbro, 8e kartet. Olivinsten, serpentin- og klebersten. På østsiden av Røs vatnet og Susendalen er der flere rett store serpentinkupper. I Børgefjell nar man en del små kupper av samme bergart, og i Bjørnådalen er der en forekomst av klebersten, hvor man har brutt sten til Trondhjems domkirke. Det er en grøn kloritt klebersten, som her brytes. 3ammen mccl Berpentinen optrer olivinbten, BerpentinenB moclerbten. Inne i Berpentinen Nnner man i cle tlebte av kup pene mere eller mindre av ikke omvan6let olivin. Den fribke Berpentin er msrkezrsn, menb overflaten er rubtbrun. Det Bte»rBte av Berpentinfeltene nar man pa BvclBiden av Krutvatn, veci I^auvatn oz Lrunreinvatn, navn Bom c>ibbe vatn nar fatt av den omgivende berzartb rubtbrune farze i overflaten. katten, nvorav antazeliz l^atfjelldalen nar fatt navn, er kjennelig pk lanz avstand vecl Bin ru3tbrune farze Bom en Ber pentin- eller olivinbten3kupp. I'ildelB innenolder Berpentinen kromjern, maznetjern oz KiB. I tratten nar der vseret BkjXrpet pa kopper (KopperkiB oz droket kopper); men den avbideb delizzennet oz den rinze til zanz pa malm nar zjort, at forekombtene ikke nar kunnet komme i drift, salmen optrer nemliz i Bma linbeformede par tier i Berpentinen. I tratten nar man årer i Berpentinen av blst, Kn talk oz av Krv3otil (3unrland, l. c ). l Oxaal: Dagbok fra 1908, s. 70. N. G. U. arkiv. 15

16 I 16 mellem eruptivene. de der optredende eruptive bergarter er vnzre enn de ladede; ti de dibbe. granittene BvneB norn dlendezranitten a vsere eldre enn den lv8e; ti man Ber Nere Bteder av denne 3 ga izjennem norndlendegranitten. degge granitter viber Big for det mebte betvdelig prebbede. 03 av ciereb lengdeutbtrekning ekter Btr«ket mk vi anta, at 6e er trenzt frem un6er berz^jecle-fol^ninzen. Amfibolitene viser ved sin sterkt pressede struktur og ved sin stripe formede utstrekning i strøkets retning, at også de må være trengt frem under bergkjedens dannelse. Fra det her omhandlede område har man ikke iakttagelser over deres al dersforhold til granitten; men efter hvad der er kjent fra andre steder i Nordland, må vi anse dem for eldre enn granitten. l^abdroen veci?ubtvatnet Btar tvclelizvib i Bammennenz mcci granitten oz cle BvenitiBke facieb ner; men anta^eliz er clen 6et fsrbte Btivne6e le6ci av mazmaen. Så har vi kuppene av olivinsten og serpentin. Også disse er yngre enn de omgivende skifre. Hvorledes er det med deres alder i forhold til granitten? G. Holmsen 1 anser dem for yngre enn berzkjecle-folcinin^en, altså også yngre enn gra nitten. Det som særlig er avgjørende for hans opfatning, er at serpentinlinsene ikke viser nogen fremtredende skifrikhet efter strøkretningen. Han innrømmer dog at de viser Bkifriknet langs grensene. I det nordlige I^orze oz 3verize nar man en rekke fore- KomBter av olivinbten oz Berpentin 3om rna vsere av no^en lunde Bamme alder. I^vor olivinbten oz BerpentinlinBene er av litt Btsrre di menbjoner viber de centrale partier Biz kun udetvdeliz preget, menb de lanzb nar Bkifriz Btruktur, likelspende med de omgivende BkifreB. I Kv3tbeltet av det nordlige l^orze optrer olivinßten oz Berpentin fra I^eka og Lindalen i Byd til 3altensjord i nord. 3t«3rre felter av Badan der^art nar man pa I^eka, i Velfjorden 1 G. Holmsen: Oversigt over Hatfjelldalens geologi. N. G. U. nr. 61, I, s t.. '» *

17 og i Rødøy ved Vestfjordens munning. I Rødøy og Lurøy prestegjeld er der et stort tall kupper av olivinsten. Her gjen nemsettes nogen av kuppene av granittganger 1. Derav må vi slutte, at de er eldre en granitten. Inne i landet kjennes en rekke olivin- og serpentinkupper fra Børgefjell og nordover til Tysfjord. I størst mengde nar man dem i øst for Hatfjelldalen og Røsvatn, som ovenfor nevnt. Fra den svenske side av riksgrensen har Svenonius 2 beskrevet et stort tall olivinsten- og serpentinforekomster på strekningen fra Jemtland og nordover til Piteelvens dalføre. De svenske forekomster viser iflg. Svenonius i stor ut strekning skifrikhet, ofte danner de langstrakte linser i skifre nes strøkretning, og med skifrikhet likeløpende med de omgi vende skifres. De gjennemsetter skifre, som på enkelte steder inneholder fossiler av kambro-silurisk alder. av olivinbtenbkuppene i lapmark zjennem- BetteB av en 2 meter mektiz zanz av pezmatittzranitt. l-ierav rna vi Blutte, at olivinbtenen o^a ner nar trenzt frem, eller rettere er blit preget frem under berzkjeder^ dannel3e, 03 at den er eldre enn granitten. Det er forreven en kjent Bak, at olivinbten oz Berpentin er bergarter, Bom er litet tildsieliz til a Bprekke op. Derfor Knner man 033 abjelden, at de zjennembetteb av av vnzre bergarter. Lkter min meninz er det derfor rimeli^t 2 anbe olivinbten 03 BerpentinforekomBtene om innen området for dladet ttatfjelldalen kor eldre enn granitten. 17 Lagede bergarter. Ln 3tor del av området innen kartbladet inntab av ladede bergarter, BNrliz av zlimmerbkifre, znei3artede bergarter 03 KalkBten. fornemmelig dar de Btor utbredelbe innen den «Btre del. 1 Dette finnes omtalt hos: Rekstad, Nordre Helgeland s. 20 og hos Carstens, Norske peridotiter I, Norsk geolog. Tidsskr. B. V, s Fredr. Svenonius: Om olivinstens- och serpentinforekomster i Norrlancl, cleoloz. 551-en. kork. L. VI, Norges Geol. Unders. Nr BORGES S^TSBANHI hdvei:

18 Glimmerskifer-avdelingen omfatter bergarter av vekslende habitus fra BneiBartecle til fvllitibke Bkifre. Ofte fører de brune granater samt knuter og linser av kvarts. Mellem riksgrensen, Susendalen, Hatfjelldalen og Røsvatnet har fyllittiske skifre stor utbredelse. Tildels viser disse sort strek og er sorte; men for det meste er de grålig farget. Ofte fører de granat. De fortsetter helt op i Okstindene, se Hoels beskrivelse fra dette område. I^ozen Btecier er Bkiferen kalknolcliz 03 zir cia veci torvit rin^ et fruktbart jorc!bmon. Det er BNrliB tilfellet vecl KsBvat net, i l^atfjellclalen oz i 3uBenclalen. l^ra I^SBvatnet fortbetter zlimmer^ifer-avdelinzen 3ammen nenzenc^e norclover til kanen 03 norclvebtover til?ubtvatnet. l-ier optrer en 3rovBl<jellet Branat-BlimmerBkifer mcci Btor ut breclelbe. (iranatoeclret er clen alminclelize KryBtalform nob granatene i clenne Bkifer. De er brune av farze oz opnar en BtsrrelBe av optil l cm. i tvermal. 3kiteren Bmulcirer let op uncier luftenb innvirkning oz granatene anbam!eb i menzcle i forvitrin^bzrubet. På vestsiden av lovatnet har man en sone glimmerskifer, som går over i gneisartede bergarter i Kjerringtind, i Laukskar fjell og i Jamtfjell. I^ra 3uBenclalen zar en Bone av BlimmerBkifer mellem zra nitten i 3uBenfjell oz clen i fjellrvz^n vebt for 3uBenclalen Bv6 over til 03 nerfra viciere Bv6over i I^iamclalen. sra 0Z VeBterbukten av Ne»Bvatn nar man mellem kein fjelletb 03 l^atfjellc!2lenb granitt et bredt belte av zlimmer^ifer avcielin^en. 3snnenfor VefBenclalen (^UBter VefBen) cieler cien Biz i to zrener, clen ene opetter clen annen opefter 3ven ninzclalen. forjetter Bvciover vannbkillet til I^amclalen. Gneisbergart optrer flere steder. Størst utbredelse har så dan bergart i fjellene ved Svenningdalen og Fiplingdalen. Det største felt har man på vestsiden av Svenningdalen. Det fort setter vestover til fjellene ved Eiterådalen og til Bindalsfjellene. En stor del av fjellryggen mellem øvre 3venninßclalen og Fip linzclalen beßtar også av gneis, og ennu større utstrekning har 18 *

19 clen i fjellpartiet mellem?iplingclalen 03 3ußenclalen. I elet veßt lige av LGrgekjell-omraclet kar man gnei3-bergart ester en Bone fra Kvigtinclen Bsrover mot >lam6alen pa veßtßiclen av I^amß vatnet.?a veßtßi6en av lie»bvatnet er cler et gneißfelt i Kjer ringtinclen, I^aukßkarkjell, og Lrurßkanken.?a e»bt- Bielen av I^SBvatnet gar cler et breclt belte av gneiß fra Bvclßiclen av!38terbukten langß Bv6Biclen av 3torelven SBtover til ril(8 zren8en, oz encleliz nar man et Bmalt 3neißbelte etter fjellet pa «Btßiclen av Vefßenelven. Qnei3en der rna opfatteb 80M en facie3 av zlimmerkiser av6elinzen. De zrunner Bom taler for en Baclan opfatninz er: l. Der er i rezelen inzen fremtreclencle zrenbe mellem ciem, men overgangen fra den ene bergart til den annen skjer gradvis. 2. Ved a følge strøkretningen finner man nogen steder en la^erie av zlimmerbkifer i Bin fortbettelbe a over til gneisbergart. Gneisen optrer fornemmelig på grensene mot granittmas sene, og den er oftest meget sterkt gjennemsatt av større og mindre granittganger. På nogen steder er granittgangene så tallrike, at clen lagdelte bergart (gneisen) blir underordnet i masse. Gneisen inneholder likesom glimmerskiferen brune granater; men den er mere grov-krystallinsk og rikere på felt spat. Disten forekommer såvel i gneisen som i glimmerskiferen, innvokset i kvartsknuter. X^a^tFlt. Lenker av KvartBit NnneB innleirecle Bavel i glim merbkiferen Bom i zneiben. I BtsrBt antall optrer cle i kjellpar tiet pa vebtbiclen av I?,3Bvatnet. Oen lenete av c!ib3e kvartet benker bezvnner ve 63kallvatnan, i vebt for 03 forjetter nersra norclover, likelspencle mccl KalkBtenBlaB6ne, til fjellet utenfor I^uktvatnet, norclenkor KartetB grenbe. l^ogen Btecler blir KvartBiten mere rik pa glimmer, og tilc!elb viber clen overgang til glimmerbkifer. /^al/c^ten o^ ma^mo/' nar, Bom kartet vi3er, betvclelig ut bre6elbe innen omraclet. 3ammen mccl Kalk3tenen optrer ner ogba 6olomitt. l<vartb og tremolitt er nvppige forurenbninger i KalkBtenen. l^ertil kommer ogba BvovlkiB og glimmer. ve mere forurenbecle kalklener gar over til Kalk3kifer. 80M innenolcler en Btsrre eller mincire clel av BkiferBubBtanB. 19

20 Kalk^en^azene kan fslz6b Bammennenzende pk lanze Btrek ninzer i BtrskretninBen ; men de viber zjennem^aende Bterk vekzel i mektiznet. Størst utbredelse har kalkstenen i Susendalen, i Hatfjell dalen, ved Røsvatnet og fra Tustervatnet nordover på begge Bider av Røsåen, mebt dog på dens vestside. Mektige lag av kalksten har man også mellem Ømmervatn og Fustvatn og fra Bjørnådalen sørover til Laksfors. I det skiferbelte, som fra Vesterbukten av Røsvatn og Ap fjellet går sørover til Fiplingdalen og Svenningdalen, er der tallrike benker av kalksten (se kartet). Fra disse daler fort setter så kalkbenkene videre sørover til Namdalen. Flere steder er kalkstenen grå til rent sort av bituminøs substans; men man har også store masser av forholdsvis ren marmor. Beliggen heten, langt inne i landet, gjør imidlertid, at disse vanskelig kan utnyttes økonomisk. Vogt omtaler (Norsk Marmor, ) finkornig, hvit kalk spatmarmor ved Andas og Remmen, øst for Mosjøen. Innen Susendalens mektige dolomittdrag nevner Holmsen (1. c, s. 16) grovkornig, snehvit marmor ved Grublandshaugen. l<alkßten3beltet fra I^attfjellclaien 3u3enclalen er tvcielizviß en fortßettel3e av Kalkßtenen pa veßt3iclen av lovatnet, 03 6enne Btar izjen over Orvteßelven o^ i Bammennenz me 6Kalkßtenen i?iplin^alen o^ i syre 3vennin^6alen. ke»b vatnetß Kalkßten Ar nordover over i clen mektize Kalkßten ved ke>baen, Bom kan fejlze3 nordover til 3e»r fjorden i kanen, tterkra kan Kalkßten6n f»1863 videre nord over ekter Ounderlandßdalen oz efter Llakadalen til 3alten. Den danner altßa et ledende nivå kra det trondnjemßke zjen nem neie Nordland fylke, foruten den mektige Kalkßtenß et2bje nar man Nere laz av mindre mektiznet innleirede i zkiferavde lingen, leiere Bteder kan man imidlertid 8e den mektige kalk- Bten deie Biz i Nere laz med Bkifer innimellem dem. Dette kan i manze tilfelle Bkvldeß foldning 03 Benere eroßjon.?iz. l vißer, nvorledeß dette 'kan Bke. Vi nar ner en Bterkt Bammenpreßßet. invertert fold, nviß akße er 3kra i fornold til overnaten. I proni nvor overnaten overßkjnrer kolden nser toppen, nar vi et dredt belte av kalklen i dazen; i L derimot 20

21 er Ka!kßtenen delt i to 3rener, idet overnaten BkjNrer folden i et dvpere nivå. Isnende fornold kan inntre, om vi tenker 08 en Bam menprebbet 03 invertert Bvnklinal overbkaret. 3kjserer over- Naten clen n«r Bvnklinalen3 dunn, Mr vi et KalkBtenBbelte. 3kj9?reB den nsiere op viber KalkBtenen 813 delt i to grener. Den 3terke foldnin3 ner. «- -. hvor vi er midt inne i fjellkje dens centrale parti, gjør det vanskelig å avgjøre, om det er samme kalkstenslag, som kom mer igjen flere ganger, eller om det er forskjellige nivåer. Det kan 033 atenkeb, nvor kalksten har så stor utstrekning i strøkretningen som her, at sedimentasjonen ikke den hele,""~~~"~*\ tid har været ens over hele /, - ",'_"'^\, området, men at der har været ''//^ \ ) ) vekslinger i avsetningen. /// ] \ ' Mens der nogen steder er. /// /// / * ** 1 i 1 _ t t 1 f f / avsatt kulsur kalk under hele,'//, ' '77L,' < r perioden, har der andre steder /^//^/ / ' I/ if 1' fhh j'/ vekselvis været avsatt kulsur ' Nj/ J >j'jiu 1/ kalk t~n. og _1 _ t leir f ll_ (skifersubstans). i.,-, W i-il+^%+4r><o^^ / ' K" <_ / 7 *//]/,'' Derved vil kalkstensbeltet i siste \.. ti Fig 1. En invertert fold, visende, fall dele sig 1 to eller 1 Nere " ghvorledes et kalkstens'lag kan lag. En sådan opfatning støttes gafle sig også derved, at man fleresteds finner kalksten litt efter litt å gå over i kalkskifer og videre i mere eller mindre kalkholdig skifer. Oolomitt nar, Bom ovenfor nevnt, Btor utdredelbe innen KalkBtenBdeltene. Nan nar 3aledeB mektige 123 av dolomitt i 3u3endalen 03 ttatfjelldalen. ZgerliZ nar de Btor utdredelße pa be^e 3ider av Unker elva. I ttaumalin36n, veßt for 7-üßtervatn. avtreder der Ijnßer av dolomitt i en 3runnmaßße av ren kalklen. lildel3 er de valßet ut til tynne Btriper i Kalkßtenen. Ved lemmen, e»bt kor 21

22 Mosjøen, har man hvit dolomittmarmor l av ganske god be skaffenhet. Konglomerat optreder i Susendalen over den mek tige etasje av kalksten og dolomitt 2 Det kan følges fra Elg vasselva til forbi Unkerelva. På grensen mot granitten i Mjølk elvskaret finner man det Bamme konglomerat. Dets mektighet er her if. Holmsen meter. Knollene i det består for det meste av kvarts, grunnmassen av skifersubstans. Knollene viser sig adskillig utpresset og flattrykt. Dette konglomerat må sidestilles med det, som er påvist i Salten, ved Søvik og ved Forvik like over det mektige kalkstensnivå. 3kifrene i 3uBen6alen og l-latfjellcialen BvneB mindre om vandlet enn lengere mot vebt. De er der utviklet Bom fvllit eller Bom gra, planbkikrig glimmerbkifer. Det nar derfor av de NeBte geologer, Bom nar reibt der, vseret Be»kt ekter fobbiler, men altid, 3avidt bekjendt, forgjeveb. nvad man vet. taler imidler tid for, at Bkikeravdelingen rna tilnsre de eldbte kobbilfsrende perioder og ga kra kambrium til op i 3ilur. I analogi med for noldene i 3gltdalen og rna den mektige KalkBtenB etabje tilnsre undre del av Bilur (ordovicium). lender den nar man i fvllittibke Bkikre, Bom er nenregnet til kam brium. 3kikrene pa GBtBiden av KalkBtenBetaBjen i 3uBendalen ligger under den og Bkulde da etter dette tilnsre kambrium.?a vebtbiden ligger de over den, og rna fslgelig vsere yngre. GBt for 3uBendalen, i 3karmodalen nar (I. c. 8. l4 15) IV2 km. vebt for rikbgren3en et prolil i svllittibke Bkifre av omtrent 400 meterb mektignet. Bskte ner forgjeveb etter fo88iler; men «38t nerfor i 3verige Bkal 3ve^o^iu3 na funnet fobbiler. Bom viber, at Bkifrene der tilde»rer underbilur (ordovicium). De innen kartbladet område optredende eruptive berg arter er yngre enn Bkikeravdelingen ; ti de 86tter igjennem den og kinneß trengt inn i den. Vngßt Bvneß granittene a vsere, da der gar ganger fra dem inn i gabbroen og Berpentinen. De er 22 i Se Vogt, Norsk marmor, s Se Holmsen, Oversigt ovar Hatfjelddalens geologi, s k6l<si^o, Fjeldstrøket Fauske Junkerdalen, N. G. U., arb. 1917, IV, s

23 alle påvirket av bergkjedesoldningen. De Bvneß a vsere blitt preget frem under denne. (-ranitteneß optreden vißer dette BNrcleleß tydelig. Stenbrudd og malmforekomster. Marmor 03 granitt nar man Nere Bteder; men brytning utenom det lokale benov KjenneB ikke. KleberBten brvteb i LjornZdalen. Lruddet ligger i den GBtre d2lbide omtrent 200 meter over dalbunnen og omtrent 250 meter over navtlaten. fra bruddet til er omtrent 12 km. nar ner en linbeformet mabbe av kloritt-kleber^en av gralig gron farze innebluttet i Bkiferavdelinzen. foruten klorit innenolder bergarten 0332 no^et talk Bamt Bma KrvBtaller av BvovlkiB. OiBBe viber Biz pa daztlaten Bom Bma rubttlekker i bergarten, idet de okbvdereb under luftenb innvirkning. I^er nar i en årrekke vseret brutt KleberBten til domkirke. 3tenen KjsreB pa vinterforet ned til 3avidt det kan BeeB, bebtar neie mabben av kleber- Bten. serpentin eller olivenbten kunde ikke pavibeb ner.?a en rekke Bteder innen kartbladet område nar man malmanvibninber i Bkjerp; men de tlebte av dibbe er übetvde lize. viztizere forekomzter K2N nevneb 3venninzdalen zruber. ve liz^r i Gvre VefBen, i vebtbiden av dalen, midt overfor oz omtrent 45 km. op fra Nalmen ner bebtar vebentliz av BGlvnoldiz blvblanb oz av fanlertb. forekom- Bten opdazedeb i Driften bezvnte i 1877 oz fortb2tte til omkring Da BtanBet den bade pa grunn av de lave Bslv pri3er og pa grunn av liten malmtilg2ng. 3iden nar ner, Bavidt kjent, ingen drift funnet Bted. De malmfsrende g2nger N2r e»bt-vebtlig retning og over- Bkjgerer K2lkBtenB- og Bkiferlagene under omtrent loddrett ret ning. ballet nob malmgangene er nordlig omtrent 60, og de lsper i regelen parallelt. (langfeltet Bwter umiddelbart op til granittpartiet i vebt for det. IVlektigneten nob gangene nolder Big for det mebte i cm. Enkelte Bteder gar den op til l m. Det vigtigbte gang mineral ved Biden 2v malmen er KvartB. Nnner man ogba litt KalkBpat i gangene. 23

24 I de 24 år Svenningdalens gruber var i drift produsertes her malm med et sølvinnhold av omtrent kg. Malmen herfra holdt i gjennemsnitt 4 kg. sølv pr. ton, og 12 gr. gull. Da grubene ikke hadde smelteverk, 80lzte8 malmen til k^reiberz sølvverk i Sachsen. det okonomibke rebultat oplvber Voo?^, at driftb inntekten for tic!brummet var l kr. oz utsikten va verket bezvndte driften i 1877, var B«lvpriBen 136 kr. pr. kz.?ra da av falt den Btadiz, til 6en, 6a verket BtanBet, kun var omkrinz 72 kr. pr. kz. Den Btaclize neclzanz i Be»lvpriBen oz avtazencie tillzanz pa malm var vel eie vebentli^bte arbaker til at verket ikke kunde nolcle elet zaencle lenzer. Da driften ved 3venninzdalen kom izanz, op3tod der en temmeliz Bterk Bkjerpefeber, Bom rebulterte i at et Btort tall av anvibninzer meldt6b. Voc;'?, I. c., , nevner 10 Badanne dåre i 3uBendalen. Nen alle dib3e BvneB a vsere zanbke ude tvdelize. l-i^qei^i^ underb«3kte de NeBte av dem Bommeren 1879, LlvzlanB, fanlertb oz Binkblende optreder i kvart^an^er ; men for det mebte er de tilbtede kun i rinze mengde. 3e»lvzenalten nob dlvzlanben oz fanlertben er if. I^a^enB analvber omtrent Bom i 3venninzdalen. o^ba i VefBen pre3tezjeld diev der i denne tid anmeldt Nere forekombter av en lignende karakter Bom de i I^atkjelidalen. dibbe kan nevneb: i aben e»bt for?ellinzforb, ved ved 3tava3Belva, ved 3vartvatnet, ved I^allmoen, ved I^avnaen oz i Ljsrnadalen. dibbe Bvne3 den ved Havnaen a vsere av betvdninz. (^anzen ner bebtar av KvartB i en KalkBten. Den forer blvzlanb oz Binkdlende. IkGlze seiland (l<ordlandb amt, ) kan zanzen ner fglzeb i en lenzde av 1500 meter. Nektizneten varierer fra 15 cm. til 1 m.; men BslvBenalten Bkal vsere udetvdeliz. I fjellet katten, nvorav antazeliz ttatfjelldalen nar Bit navn, nar der vseret anßtillet underßskelßer 03 litt prøvedrift pa kop permalm.?ier optreder i Berpentinmaßßen Kopperkiß 03 broket > Vogt, Søndre Helgeland, s O. Hagen, Angående Hatfjelddalens ertsforekomster, Bergmandsefterl-etninzer, nr ,

25 mopper, men (let Bvneß kun a vsere Bma linßeformede partier. Debuten optreder ner i Berpentinen kromjern oz magnetitt, men i 83 Bma mengder, at de vanßkelig kan txnkeß drivverdige. Jernmalm er påvist ved Herringbotnet, ved Almdalsseter, i Dolstadåsen og i Høgåsen. salmen veci l^erringbotnet bebtar novedbakelig av magnetitt. Kun underordnet optreder ner litt nematitt. Ikslge Ox^^i. (Indre Helgeland, 8. 6l) er malmbonen ner fulgt kontinuerlig over en Btrekning av ) km., og mektigneten Bkal vsere meter. Den Btrvker i nordliz retninz nser zrenben av zranitt leitet. I^itt lenzere mot nord, pa den annen Bide av zranittfeltet nar man ved jernmalmbkiker Btrvlcende nord-3vd. I OoiBtadaBen oz l^gm3en, nser er der en lanz 0F bred BkikerBone, Bom fsrer jernmalm, salmen optreder i tynne Btriper vekblende med skifer. I OolBtadaBen er mal men vebentliz magnetitt, Bom forekommer Bammen med Btral- Bten, z^nat, epidot oz KvartB. I er jern^lanb over veiende, salmen opziveb av VoQi' a Bkulle nolde i zjennem- Bnitt 0,5 <Vo fobfor. Den er altba rik pa fo3for. OiBB6 fore- KomBter blev opda^et i 1893, men nitti! nar de ikke kunnet komme i drift. Morener og isskuring. Norenezruß dekker fjellvidden i ad3killjz Bte»rre utßtrek ninz, enn kartet an^ir.?a dette er det kun avmerket, nvor detß mektiznet er nozet Btsrre, 8a fjellgrunnen rent dekkeß av det. I de lavere daler dekke3morenegru^t for det meßte av elve- eller av navavleirinzer, men Btikker frem til overflaten oppe i dalßidene. Lndemorener i dalene er ner ikke manze av. Den meßt fremtredende endemorene i Vefßendalen li^er i Lj«rnadalen foran Btore oz veßle Ljsrnavatn, ved nordenden av Btore Ljsrnavatn danner en fremtredende rvzz i dalbunnen. Veien rna Bj«re en 3lvnz for a komme forbi den. Materialet i den beßtar av zruß med Bte»rre Btenblokker. l-ter taß veizruß i den; men materialet er ikke zodt dertil, da det innenoller formezet Kn Band oz 033 anozet leirßubßtanß. tter Baeß blokker i morenen av granitt, av Berpentin, av brun Band- Bten og av Kalkßten. 3Xrlig var der ikke fa Berpentinblokker. 25

26 Disse må være kommet langveis fra. Efter skuringens retning Btammer de antagelig fra feltene i Hatfjelldalen, sydøst for Røs vatnet. Gruset i morenen viser sig delvis laget med skrå lag faldende mot nord. Znclemorenen foran veble Ljornavatn, kort i Bvcl for garclen clanner en voll foran vannet, og clen nsrer til Bamme brebtaciium Bom clen vecl Btore Ljornavatn. Lengere Bvcl i 6alen nar man en en6emorene vec! norcl encien av I^avatnan. ivlebt fremtre6encle er clen vecl norcire ende av Gvrevatn. I Orevjebvzclen lizzer cier en brecl tvermorene over inn- Benknin^en vecl Kommermoen, vebt for GmmervaBBbukta. Denne morene er avbatt av en dre, Bom nar Bkutt Biz frem vebtover fra <3mmervatnetB babbenz mot Orevjebv^cien. IBticlenB Bkurinz nar pa ne>ie o^ srittlizzencle Btecler retninz mot vebt til mot norclvebt (8e oz3a kartet). I clalene clerimot koljer 6en clibb6b retninz. Llanclt Nvttblokkene er BNrliz Berpentindlokke karakteri- BtiBke. I^oran er Berpentindlokk6ne vecl Btore Ljsrnavatn om talt. 3u»lli.^^Q l jg^ttok Berpentindlokker pa toppen av Lrur- Bkanken. fra Berpentinfeltet vecl Krutvatnet blir VI^V, oz clen 3temmer zanbke zoclt mccl BkurinBBBtripeneB retninz.?a VeBle mellem lisbvatnetb VeBterbukt oz l^luzvatnet BaeB en Btor klvttblokk av Berpentin. I^etninzen fra feltet vecl Krutvatn er bent vebt. elet BvneB miz mere BannBvnliz, at clen er kommet fra et nozet Bvcllizere Berpentin felt i e^nen vecl l^atten. blir ela mere over enbbtemmencle mcci clen nerbkencie BkurinZB. pa vebtbiclen av 3uBencla!en op for Vollan 3aeB Nere Nvtt blokker av Berpentin, tilclelb me^et Btore, i omtrent 700 meter3 noicle over navet.?a fjellviciclen SBt for 3uBenclalen nar man et Btort Berpentinfelt i I^otfjell. I'ranBportretninzen nerfra blir V3V.?a GBtBiclen av mot lizzer cler brecle rvz^r av morene^rub mccl lengderetning mot vebt-3vclve3t. Dette rna vsere 6annelBer srem3tatt ve 6breranclen, ela ibciekket nolclt pa a Bmelte vekk. 26 ' SUHRLAND, 1. C. S. 229.

27 Susendalens bunn er på strekningen fra Ivarrud til Sør garden ganske flat og bred. Elven flyter her i serpentin-slyng ninger. Dalbunnen er i stor utstrekning dekket av fin evjesand. Under denne sees der tildels leir. Syd for Ivarrud har man terrasser av den fine sand s lo meter over elvens nuværende nivå. Forholdene i det hele tatt taler for, at her ved istidens slutning har stått en grunn sjø, i høide med terrassene. Denne er så litt efter litt fylt av de slamfylte elver. Senere er så el vens nivå senket, eftersom den i utløpet ved Ivarrud skar sit leie dypere ned. Innsenkningen ved Hatfjelldalen kirke ma også være et utfylt sjøbekken. Her har efter istiden stått en sjø. Den er blitt tømt eftersom Vefsna skar sig ned i de løse masser, som delvis fylte dalen nedenfor ved istidens slutning. Holmsen 1 omtaler terrasser ved Røsvatnet i flere nivåer, hvorav det øverste ligger omtrent 30 meter over det nuværende vannspeil. Herav må vi slutte, at det efter istiden har hatt en høiere stand enn i nuticlen. 27 Landets hevning siden istiden. Terrasser og havavleiringer. la ve 63lutninzen av ibticien betycleliz lavere enn i nuti6en. Nerkene ekter 6enne Benkninz linner man i Veken dalen os i Drevjebyzclen op til 130 meter over nuticlen3 nav nivå. VekBenkjor6en 3enclte ela armer lanzt op zjennem salene. 3yclekter Vek3encialen zikk cler BalecleB en arm av fjorden til korbi Kap3karmoen. eller omtrent 60 km. lenzer 3yclover enn i nuticlen. I clenne k)orcl ra^et op Bom en s. fjorden pa SBt3iden av denne s, ekter Ljsrnadalen Btod ved et zrunt Bund ekter pa33et mellem l^avatnet oz I^avnaen i Bamband med fjorden ekter noveddalen. Lkter VekBN23 dal nkdde en fjordarm Balanzt op Bom til 3ammenlspet mellem Btore oz VekBna, eller til den nuværende zren3e mellem VekBen oz «at helldalen. 1 G. Holmsen, 1. c. s. 27. BRG SS'MSBaMBR HOVI

28 Opefter Drevjen og Fustvassbygden gikk fjordarmer og sund, så landet var delt op i en rekke ser. Efter Fustas dal gikk havet nordover til henimot Luktvatn. Fjordarmer skjøt sig sørover langs Dølaelvens og Herringelvens daler til Hag fors og Almdalen. Sund gikk langs Skjerva og på nordsiden av Andås, så denne og Dolstadåsen dannet to ser. Mellem Fust vatn og Drevjas dal var der en havarm. Derved blev Vetåsen og Almåsen en stor ø. Et sund gikk i e»bt-vebtliz retning ved Groftremmen, mellem Helfjell og Baåsen, et annet mellem Øm mervassbukten og Drevja. Derved kom Helfjell og Baåsen til å danne to øer. Dette er nok til a vise, hvilket stort tall av ser og navarmer man her hadde dengang. Havavleiringer med skjell fra senkningen har man på flere steder. I Drevjebygden er der ved Drevvatn, nordenfor kartets grense, funnet Bkjell av hav-mollusker, og ved Herringelva, syd øst for Fustvatn er der i leir m. o. h. mange skjell. Av disse er kun <^/?^'na l^lancklca bestemt. Ved Gv3tenzet, nederbt i Ljsrnadalen NnneB /^ortlanckla lenticuia i detvdeiiz antall i leiret. Dette portlandialeir Ar ner op til 100 m. 0. n. Op etter Ljsrnadalen NnneB der Bkjell i menzde, tilnsrende et nivå vn^re enn portlandialeiret.?a S3tBlden av Ljsrnaen. et Btvkke nordenfor nedre Ljsrn aen Ard, Knne3 der Bkjell i Btort antall i et BandnoldiB leir. Den terrabbe, nvori Bkjellene ner Nnne3, Ar op til 59 m. 0. n. Oardene omkrinz pleier a ta Bkjell ner til ne»nbene. l^sl^ende arter utplukkede ved et kort bebsk: Mya truncata, tvnnbkallet. Mytilus edulis. modiolus. Saxicava pholadis. Buccinum undatum. Littorina littorea, talrik. Polytropa lapillus, I bunnen av Ljsrnadalen dar man pa neie Btrekninzen mellem Gvßten^et oz leir. Ved veien nord for Lndo fanteß eckllilf i leiret, oz i elven mellem Lnbo oz nedre 28 i å

29 Bjørnåen er der skjell i mengde. Her såes Cyprina islandica i stort antal. I Vesle Bjørnåvatn, som ligger syd for gården Einremmen, såes der meget skjellsmulder. Det lykkedes å få op av dette til bestemmelse: Cyprina islandica og Mya truncata. 29 Fig. 2. Sett nedover dalen ved øvre Svenningdal og Hjortskarmo. Øvre Vefsen. Ifølge kartet ligger dette vann 63 m. o. h. Dette tror jeg er for lavt. Efter aneroidmåling antar jeg, det må ligge om trent 70 meter over havflaten. Jorden ved Einremmen består for en stor del av leir. Heri finnes hyppig Mytilus edulis. Det øverste sted i Vefsendalen, hvor det lykkedes mig a finne skjell, er ved Fellingfoss, omtrent 40 km. op fra Mosjøen. Her fantes i leiret nede ved elven, omtrent 60 m. 0. h. et par skaller av Macoma baltica. Nen elet i navet avfatte leir forjetter opekter 6alen til syre 3venninz(!al, nvor ciet optrecier i fremtredende terrabber pa bezze Bic!er av elven (86 Kz. 2).

30 Dernest vil vi se på terrassene, som markerer landets stig ning. Av selvsyn kjenner jeg kun de, man har fra Mosjøen op efter Vefsendalen. Terrassene i Drevje- og Fustvassbygden er undersøkt dels av Corneliussen og dels av Vogt. De herfra anførte høider stammer fra dem. NoBj«3en li^er pa en Btor or, lazt op av VefBene!ven oz 3kjerva. DenB syre kant nar op til 12 meter over navtlaten. senere op nar man en Btor terrgbbellate, nvib ovre kant vecl veien ovenfor nar op til 3l m. oz vecl I^illeenzet op til 39 m. 0. n. 3a nar man cien Btore terrgbbe i Ljsrnaclalen Bom nar op til 59 m. 0. n. Ve 6 e»bt for NoBje>en, er cler en Btor terrab3e, 3om efter kartet lizzer 110 m. 0. n. Op for sverbt i Lj«rna6alen, er 6er en Btor ter rabbetlate, nvib ovre kant nar op til 13l m. 0. n.?a Btrekninzen (_i!uzvabbnauben til i ovre Vek- Ben er 6er en rekke vakre terrabber. I^aveBte terra3betrin vecl lurane, over Naten necle vecl elven, liz^r 65 m. 0. n. lurane kirke lizzer pa en Btor terrabbe, nvib syre kant li^zer 73 m. 0. n. o^ Gvre <^lu^vabbnauzen pa et nsiere trin mccl ovre kant 86 m. 0. n. Ovenfor ovre (^lu^va^nauzen nar man en Btor terrabbe tlate. I terrabbenb forbicle er leir uten Btein nelt op til kanten; men flaten ciekke3 av zrub, nvorav enkelte Btore Btener Btikker frem. Vecl malinz av ovre kant mccl aneroicl fanclt jez nsiclen 125 m. Voo^l nar be3temt cienb noicle til 132 m. Mclciel av clibbe to malinger zir 128 m. lizzer pa en Btor terrabbenate 65 m. 0. n. Denne bebtar i overflaten av Bancl oz elvezrub.?a SBtBicien av veien er cler vec! en kremtreclencle terra3be i 80 m. 0. n. (8e Nz. 3). I clenne zar navleir delt op i overflaten, menb man i cle lavere terrabber ner nar Bancl over. leiret liz^er pa clvpet. Oprincieliz rna leiret i cialbunnen na zatt noiere. Veci elvenb erobion er elet borttatt ner, oz dakekter er cler av- Batt en clel Bancl GverBt av elven. Vecl veien kort ovenfor?ellinzforb er cler en terrabbe i 93 m. 0. n. I^nz6oMBl2BetB nub li^er pa clenne 1 Vogt, Søndre Helgeland, s

31 Vogt, 1. c, s. 71, omtaler to terrasser i Vefsendalen ved Stabforsmoen og Stormoen, øst for Båfjellmoen. Den lavere av disse ligger m. o. h., den høiere i 133 m. I Svenningdalen har man ved Kapskarmoen og øvre Sven ningdal et utstrakt terrassenivå i 120 m. o. h. og et høiere i 131 m. o. h. Ved Lian omtrent 8 km. øst for Mosjøen i dalen mellem Remmen og Molremmen har Vogt malt en terrasse i 125 m. o. h. 31 Fig. 3. Terrasse ved Almdalselven, Fellingfors. Øvre Vefsen. ve Ke»ieBte terrab3er i VekBen6alen lifzer altba i 125 til 133 m. o. li., 03 dette, tror jez, markerer 6en BtsrBte BenkninB ekter i3ticlen ner. I Drevjedalen finnes if. Vogt mange terrasser, av hvilke det dsiebte trin går op til 109 m. o. h. Mellem Kulstad (kart blad Mosjøen) og elven Fusta har man ifølge Corneliussens dagbok terrasser i 50, 71 og 93 m. 0. n. og mellem Herring og Almdalen ved Herringelven i 54, 73, 90 og 111 m. o. n. Om 109 meters terrassen i Drevjen og meters i Her ringbygden representerer den største senkning synes usikkert. Man skulde efter forholdene i Vefsendalen vente, at terrassene fra den største senkning her lå omkring 10 meter høiere.

32 Skoggrense og snelinje. Snelinjens 1 høide innen Kartbladets område er mellem og meter over havflaten. Den ligger lavest i den vestlige og nordlige del, stiger mot øst og syd, likesom den også stiger noget, hvor man har de høieste fjell. Den ligger således i omtrent samme høide, noget over l 300 meter, i Børge fjell og i okbtinciene. Bjerken går i den østlige del av området, langs riksgrensen op til 750 m. o. n. Mot vest synker dens nsi6ebrenbe til om trent 500 meter. 1 Susendalen og Skarmodalen går granen op til omtrent 600 meter over havflaten. Vestover synker dens høidegrense til 400 meter ved kartets vestlige rand. På østsiden av øvre Svenningdal iakttokes på Breiskarfjell gran, voksende som krypende busk i 650 meters høide eller høiere, enn bjerkeskogen går. i Det er den klimatiske snelinje her er tale om. Sneansamlinger i botner og skyggefulle steder treffes betydelig lavere. 32

33 Summary. The territory here described embraces the mountain district of Southern Helgeland between the Swedish-Norwegian frontier and the valley of Vefsen, and between 65 and b6 N. 1. It is an inland region which nowhere reaches the sea. It is characterised by high mountains, deep valleys an many lakes of which the largest is Røsvatn. This lake covers and area of 191 square kilometres. The highest mountains attain elevations greater than metres above sea level. The Bno>v line Hes in this region between and 1300 metres above sea level, conbequentlv nere are several glaciers. The largest of these are situated in the northern part of the district where the mountains (The Okstinder) are highest. of tne vallevb are 6irectecl I^l-3, an albo tne Btrike of tne rockb for tke mo3t part clirectecj. Rocks. The igneous rocks occuring here are granite, gab bro, pericjotite and 3erpentine. Of tnebe the granite has the greatest extension. It has for the most part a banded or streaked structure, due to pressure, crushing and shearing during the formation of the Norwegian mountain-cnain. T^ne occur3 frequentlv a 3larze laccoliteb. intru6e6 at ciifferent levew, tbe one above tne otder. It otten interbectb tne acijacent 3cni3tB in 6ikeB ancl vein3 in all 6irectionB. partlv it Bbo>vB a porpdvritic Btructure, witk larze crvbtalb of sel3par Bcatterecj tnrouzb tbe zrouncl-m2bb. crvbtalb conbibt for tne mobt part of microcline. Nuck os tne i 3liM coloureci. Of clarlc mineralb it ContainB oniv a 8mal! percen taze of biotite ; dut nere occur albo ciarker varieté ok zranite >vnicn contain more biotite ancl Borne nornblencie. 'sne variou3 zraniteb occurin^ nere are probablv Beparatecl from tne Barne mazma. I^neir bounciarv-rel2tionb prove tnib. Norges Geol. Unders. Nr. 124.

34 >^nere different V3rietieB of tnem come in contact. tneir limitb gre not pronounceci, but tnere i 83ucceBBive tr3nbition from one V3riety to 3notner. Gabbro occurs in somewhat larger masses at two places, viz. at Fustvatn and in Borgefjell; besides which minor lenses of gabbro-rock occur at several places. The gabbro gt Fustvatn is of changing composition ; partly it i8 quartziferous, and partly without quartz. Besides diallage the rock often contains hypersthene. The Gabbro in Borgefjell consists mainly of plagioclase and horn blende, and the rock is often fine-grained and much crushed. 3evergl lenticulgr mg3868 os peri6otite witn Bei-pentine gncl 80gp8tone occui- in tne egbtern part of tne terntory. roclc begrb gncl el-08ion well, tnerefore it BtgnclB out in bobbeb.?ne periclotite otten contginb cr^3tglb of cnromite gncl mgznetite. 3ometimeB it 2180 contginb lenbeb of cnalcopynte, bornite gncl pyrite. 3ome of tnebe occurl-ence3 ngve been pro- Bpectecl. but no ngb rebultecl tnerefrom. os tne izneoub roc!<b occurrinz nere gre younzer tngn tne BtrgtiNe6 rockb. Iney ngve pourecl fortn clurinz tne for mation os tne I^orwe^ign mountgin-cnain. zrgnite i8vounzer tngn tne more bg^ic member3 of tne rockb, for it inter3ectb tnem witn clikeb. Inc BtrgtiNecl rocl<3 of tne territorv gre micg-3cnibtb, BneiB- Bic rock3, cr/btglline limebtone gncl mgrble.?ne micg-bcnibtb otten contgin lenbeb ancl veinb of qugrt^. pgrtlv tnev gre 03lc:iser0U8 >vitn trgnbition to limebtone. tne V3rietieB of micg-bcm'btb occurrin^ nere M3v be mentionecl 3 Bericite-BcniBt or pnvllite. l^or tne mobt part it i 8of zrgvibn colour, but nere occurb glbo 2 black vgrietv of it cont3in3 cgrbonaceou3 matter. Lrown zarnet i 8a com mon mineral in tne micg-bcm'bt. BcniBt contginb otten Borne felbpar. gn6 wnere tm'b minergl gppearb in zreater qugntitv tne rock p3bbeb into 3 zneibb or 3 BneiBB-mic3-BcniBt. 3ucn 3 rock. >vitn felbpgr g8cbargcteribtic component, nab nere 3 con3icler2ble exten3ion, Bee tne 3nnexecl M3p. 3ome Btr3t2 of qu3r?ite occur, imbecicleci 33 well in tne micg-bnibt 38 in tne zneibb. 34

35 LimeBtone 2ncl M2rble have, as the map shows, a great extenbion nere. Associated with the limestone occurs magne sian limestone or dolomite. The limestone otten contains quartz and sometimes also tremolite. Small crystals of pynte and mica are frequent in the limestone. Partly it contains schistose matter and where this occurs in greater quantity the rock passes into a calcareous schist. Partly the limestone is gray colourecl and yielc!b a keticl o6our >vden blo>vn upon. It con tains a small percentage of bituminous matter, and it is from this the gray colour of the rock originates. 3everal occurrenceb of ore mineral are founcl in tne cli 3trict. only one os tnebe, tne zvennin^clalen, nab been xvorkecl lrom!876 to i 900. Qalena ancl tetranecirite are tne main ore mineral nere. oreb ok Zvenninzclalen contain on an åverke 4 kz, Bilver ancl 12 zr. zolcl pr. ton. 'lne ore-bearinz veinb interbect tne 3trata ok limebtone ancl BcniBtB about per penclicularlv to tne Btrike or in an eabt-^ebter!y clirection. mo^amef occur in tne valley os VefBen ancl in Orevjen.?ne zlacial Btriation i 8clirectecl to webt-nortnxvebt on ni^n an 6cletacneci placeb. but in tne clepreb3ionb it kollo>vb tne trencl ok tne valleyb. LlockB of Berpentine are tranbportecl by zlaciei^ krom tne bobbe3 ok tnib rock in tne eabtern part ok tne territory in tne clirection xvnicn tne Btrise inclicate (V^-^V^). 3ucn erratic blockb are for inbtance foun6 in tne valley of VefBen ancl on tne Bummit os tne nizn mountain Lrur 3kanken. tne clob6 ok tne Ice tnere were 3nallo>v lake3 in l-latkieil^alen ancl in 3uBencialen. Later tnebe >vere Klle6 out by mucl ancl >vnicn tne BtreamB tr2nbporteci krom tne Ztill exibtinz B!acierB in tne nizner part 3ok tne lanci. tne vanibkmz of tne ice-cover tne lancl lay Bubmer^ecl about 130 metreb more tnan at prebent.?erraceb, conbibtinz ok clav ancl 32nci, mark tnib BubmerBion in tne valley ok VekBen ancl in 3venninBclalen. 7ne olclebt clay occurrinz nere i8cnaracteri^e6 dy tne mu3bel />ostian6l'a ienticuia. It i8clepobitec! in an arctic sea. Inc marine BnellB, koun6 in tne younzer clayb ancl in tne loner terrac63. Bnon tnat tne climate zren milcier 28 tne lancl robe. 35

36 Innkolll. Beliggenhet Kartleggning Litteraturfortegnelse Landskapsform Berggrunnen Aldersforholdet mellem eruptivene Lagede bergarter Stenbrudd og malmforekomster Morener og isskuring Landets hevning siden istiden Terasser og havavleiringer Skoggrense og snelinje Summary Side

37 ES GEOLOGISH Geologisk General c)3l_o «1 <^ 2 3o' 3 30' ri] 'i 5 % %? ^ i / 4. S=? *fl r f Jfi>-, B e \sf'6eru\ % i\j 20' W «Vetta>v tat.j * Jb 30' 1 *-^_ *>?* /O-S Pg^*M» Bessedor* i, < G» H 41. ' v TuaVcr- \^ ^^, i»- i> '4 r^-w '..^ v i fasen S^ r fe^x/ '»'.#,^N^«/««^^^,>^,,/^M^> >>>, "^ Hsni»^ -. w\ is ^ / r- 2i5 215 l^ Nips ir 2i% IHHI»*j rf rø ivi z' 5S f 1 A< Joesjo y \/\ ' /C TO2 40' 3Oi /»'^.»!,, ' ; (M ' V>-^,_,,,, vv t ] -Z- 595 ** j/x 6sd?ac 900 w J r* * **ss i,' V* ;.] FOO!:=: tf VI m» «.'.'! Mf * i + f 6? >N 2ll nei 4 80 v^ te-_-"-^ A" " [ st F\i '\L t r-o i.;, År j fil X'/ ' t ' v. ' B ] / r^z )? N-210 V A > N \ Arr?\>*.\lVj\eV' /

38 E UNDERSØKELSE art i 1: Blad Hatfjelldal. 3 5 IN' i- ii- i c - Æ b I M.O! V -N \ Umfars V YanvQj- jjr Gautstrask Kpl Hmv les AtjvilAriojiVt. 31 o a A> J3*T <5j /7C* KM Æ«V Klipfien, $ v 'a /^ S H v F v å X I & h il v -^>~ Ltj&rkføvg # Svlov^o* < y~y Strømt m \..jgy* Vextansja tjqxikfbrs ro. Xoi*i v ~wjknl ooyk\ata\jefr >^>^ -<» o-,^ mtvffåunds. nkwsxjc^oaarei!>«^ kv /^^ X*"^ S-bL*i«^å.U«t M SldhTik %s v**» Tårna Kpl f*\ -Vo. r Forshdch \3^sksjaxmt i «>. '^ A NM W e.. c* f * b 1*37 N" Bt/Tt m "*j^ Valbuix «> x,»,, >»2>«, ø - MV 1039 { pa,t *}> 7""^ >»<>«! X i: 8 tui^sj-ilccct «Mi V "==o 513 BVerCVum»oa H X\)d- 65>5 l<^ c<sh^ce«b s* «i -, Sm."seunvoynxre \«Ajaur* Ffalls/i» li l«

39 ^ ' - i W»^,,"-»-' S «>l ;sy3 5 v Ut UN i W «.'i,<, boa JOC ; V / i»«i Hol > / & r '1-> r 'i r m 7 X/ fel /- r r /, \ /" i '. i /> F f t st I,c E7.^ i<&> J vii ; i L Ai r,?>, i r : "S!? pi* r* 5 l-^ *>. -i? r^v. * Bråthen Urttfiien + / ' i -.4ujilii rit 208 r\å IX'u / ff cvm p i». r s\ VIS s//x ) I, i N r i '55» #; _ / >M.^ > «l raa f i r l., 71 I ta»uni^^/ r: e??z -^ Sj -0 1 K 600 Vio. > n. v :: M^! " 30«socj V m r V'- ST* 6 IliS -3 M j. :. pn 2O6pN 206 N 2i 2057 'Vo^^^, 2 o fv^ (V t s C wo 30C "1 650 S5tJ <» ' fa, 1 W f *%,?,«; ' ' FJ '5l T T~, as J W» i må IA M li E rf tan i s f ) 3.1 'w / '! T> o o (/ i a * «i '. S f' ftfefc f s«a. r- 1 M IM3 / / ' >»«, / V vy- r >!, :, W-' ':. ^ ISjSJ! '.'ii IHU?.'.? o f 2o3..^ T99> fn 2O5 L ' - -) %H ) ' V-» j» 7^<»l»/<i m V uilljstiiyti >»3^e/j^eee \ gl ' : nao V 2 3o'ost Oslo 30' Utgitt av Norges Geografiske Opmåling. ru r Gneis Kalksten t% marmor Kvartsitt Glimmerskiferavdelingen Granitt Skifrig granitt Gabbro og hornblendebergart Olivinsten, serpentin og 1 1 T A. - - I 10 Målestokk 5 O 'i : : t. 1 c>,s c> Ekvidista J. Rekstad.- Hatfjell