Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr RapportlokallserIng GraderIng BV / Trondheim Kommerfra..arklv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrollgpga Fortrollgfra dato: østlandske Tittel Rutilforekomster,Arendal, Kragerø Forfatter Færden,Johs. Dato Bedrift SydvarangerAJS Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1:250000kartblad Arendal Aust-Agder Østlandske Kragerø Telemark Fagområde Geologi Råstofftype Malm/metall Dokumenttype Emneord Ti Forekomster Landsverk Lofthaug Sørdalen Gjerde kangkjerret Digernes Knaben Gjeitknollen Flaten Sammendrag De befarterutilforekomstener av to typer: Rutil hovedsakeligsom impregnasjoni lys (antagelig)albitt. Landsverk,Lofthaugog de kjente forekomstenelindvikkollenog Rekevikaer av denne typen. Rikereårerog klumperav rutil i hornblendebergart i blantepidotisert(muligenshornblende-skapolitt) Disse er alle små og uten primærøkonomiskinteresse.sørdalen,gjerde,knabenog Flaten. Prøverfra Landsverkog Lofthaugvil bli sendt til Kirkenesfor anrikningsforsøk.

2 II By,2)W CSAk_. A/3 5:,,civarancer. Prospeerirnscvdeling. Tlf: I NTERN RAPPORT Nordracks vei Lysaker, Norge. Antall sider DATO: 9/ RAPPORT NR : KARTBLAD bilaq SA SZEARBEIDER Johs. Færden RAPPORT VEDRØRENDE: FORDEUNG RUTILFOREKOMSTER n Hovedkontoret ARENDAL - KRAGER25 I RESVM-L: Av 9 forekomster som ble befart kan 2 anbefales videre undersøkt under forbehold av at 3% rutilmalm er økonomisk interessant. 3 mutede forekomster fikk vi ikke befart. Av totalt 12 mutede forekomster, kan vi la 7 falle i det fri. KIRKENES: nir. U. Smith-Meyer Sverre Høyer ANDRE: IN KOMMENTAR :

3 SIDE NR. Befaringer av rutilforekomster. Kragerø- Arendaldistriktet. I tiden 24/4 til 28/4 oq 3/5 til 5/ ble det funnet 8 av de 12 forekomstene som ble mutet 10/ og 3/ To av anvisningene er antagelig identiske, nemlig Gjeitknollen. nensikten med befarinaene var A finne forekomstenes beliggenhet samt å se hvilke som kan være verd A undersøke nærmere april deltok Hollander og Færden mai deltok Sverdrup, Risholt oq Færden. Landsverk. Koordinater: Kart 1712 IV. Forekomsten ligger i Sannidal, Kragerø kommune, ca. 15 km fra Kragerø med hilvei helt frem. Forekomsten er undersøkt tidligere, sist under siste krig. Det opntrer antagelig to linser. Den hest undersøkte, sydlige, er ca. 71 m efter strøket med 30 m maksimal mektighet. Ved diamanthorina er nalm privist40 m dyp. Til dette dyp er malmmenaden beregnet til tonn med 3% Ti02 i gjennomsnitt. Prøveonnredning i 1945 ved Rekevik ved Kragerø ga et konsentrat med 95,61% Ti02, 3,67% Fe, 0,14% 5 og 0,02% P. Avgangen viste 0,18% TiO2. Det antas at noe Fe skriver seg fra kulemøllen. Den nordliee linsen er skilt fra den sydlige ved ca. 30 m mektig hornblendegneis. Linsen er ca. lonm lang, mektighet og fortsettelse mot dypet er ukjent. Rutil finnes her i en finkornet lys hergart, muligens albititt sem hør undersøkes med henblikk nå fremstilling av albittkonsentrat som hiprodukt. F Lofthaug. Koordinater: Kart 1712 IV. Forekomstene ligaer ca. 411 m SO for Lofthaug gård., Avstand mellom Landsverk og Lofthaug er ca. 9 km.

4 SIDENk -2- \<, Rutil forekommer antagelig i linseformede legemer, grunnmasse er muligens albititt. Oversikt over utstrekninq og mektigheter har vi ennu ikke. Spor efter eldre røskegrøfter kan såvidt sees, men det foreligger ingen opptegnelser om resultatene. Forekomstmåten er meget lik Landsverk. tildels tett kratt, bør detaljundersøkelser foretas om våren før løvsnrett. Sørdalen. Koordinater: Kart 1712 IV. Forekomsten ligger tett ved og på østsiden av Fosselven. Rutil finnes i rike striper i hornblende som må opptre som sprekkefylning. Det er skutt ut grop hvor gjenstående hornblende er opptil 15 cm tykk. Det utskutte materiale viser at hornblenderutilqangen må ha vært tykkere. Sidebergart, hornblendegneis med store granater, omkranser forekomsten på en slik måte at det tydelig går frem at forekomsten er meget liten oq uten verdi. Gjerde. Koordinater: Kart 1712 IV. Forekomsten ligger rett nord for veien til Farsjø st., nær ny narsell av E 18. net er utskutt en del gods som viser rikere striper og klumper rutil i en epidotførende, stenglia gneis. Selve det mineraliserte område er lite og forekomsten er uten økonomisk verdi. Åtanqkjerret. Koordinater: Kart 1712 IV. Forekomsten ligger rett nord for Kammerfoss Bruk, et par hundre neter fra bilvei Nr. WEI net er undersøkt i to skjerp som viser epidotisert gabbro, lyse aneishånd og negmatittiske årer. Åtancen skjerp ligger ca. 19 m over hovedveien. Det finnes

5 SIOE NR. -3- mørk og lys gneis. En skjæring har antagelig holdt en mindre pematitt-linse. Lenger øst er en del berghaller fra skjerp som nu er brønner. nagnetitt finnes ni berghallen. Rutil fant vi ikke. Forekomsten er uten verdi. Digernes. Koordinater: Kart 1712 IV. 3ruddet ligger på østsiden av nordligste del av Kilsfjorden. Det har vært en pegmatittlinse av beskjedne dimensjoner. omgivende gabbroid bergart finnes druserom. Rutil ble ikke funnet. Forekomsten er uten verdi. Knaben. Koordinater: Kart 1612 II. Forekomsten ligger ved Laget, rett onn for vei 411. Det er flere stollinnslag og det har tydeligvis vært en liten produksjon. Rutilmineraliseringen finnes ujevnt fordelt i epidotisert hornblendebergart. Bergarten opntrer uregelmessig i granitt og negmatitt. Litt rutil kan snes I granitt nær grensen mot hornblende. Det er såvidt store umineraliserte partier i hornblendebergarten som også er begrenset, at selve forekomsten er uten verdi. G'eitknollen. Koordinater: Kart 1612 Forekomsten ligger rett øst for Laget, ca. 1 km i luftlinje. En skogsvei fører til bruddet. eruddet viser nærmest tiht med meisrkegneislaq imellom. Tintsonen er et par meter bred. Rutil ble ikke funnet. Forekomsten er uten interesse. Flaten. Koordinater: Kart 1612 III. Forekomsten ligger et nar hundre meter fra veien til Flaten, 1,2 km i luftlinje T.4(1for Flaten st. Det synlige av forekomsten er 4 x 2 m og ca. 1 m dyp. Rutil finnes her meget rikt i lommer på inntil 1/4 m2 og forekommer epidotisert hornblenåebergart. Omgivende bergart forøvrig er gneis.

6 SIDE NR. -4- Selv om forekomsten utvilsomt er mecet rik, er den alt for liten til A være av primær interesse. Sammenfatning. De forekomstene vi har sett forekommer på to måter: 1. Rutil hovedsakelig som impregnasjon i lys (antagelig) al- bititt. Landsverk, Lofthaug og de kjente forekomstene Lindvikkollen og Rekevika er av denne typen. 2. Rikere årer og klumper av rutil i hornblendebergart i blandt poidotisert, (muligens hornblende-skapolitt). Disse er alle sma og uten primmr økonomisk interesse. Sørdalen, Gjerde, Knaben oq Flaten. Prøver fra Landsverk og Lofthaug vil bli sendt til Kirkenes for anrikningsforsøk. Om man på grunnlag av antatte brytnings- og anrikningsomkostninger finner at 3% rutilmalm kan være av interesse, bør Landsverk og Lofthaug undersøkes detaljert. Forekomster vi hittil ikke har sett, Sjoen, Mannsmyrdalene og Støen må da også i hvertfall befares. Følgende anvisninger kan falle i det fri: Gjerde r)igernes anvisning II 1 5 mutet n Sørda1en ii 8,, Atangkjerret n 9 o Gjeitknollen o 1 o Gjeitknollen u 2 Knaben u 3 n It