Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV VB Trondheirn Forlrolig Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr Oversendtfra Fortroligpga Fortroligfra dato: Syd Tittel Befaringav Bårtveit gruve,baldersheim Forlatter Kristen J. Mørk Dato oktober 1974 Bedrift Sydvaranger A/S Kommune Fusa Fylke Bergdistrikt 1: kartblad Hordaland Vestlandske : kertblad Fagområde Dokumenttype Forekomster Befaring Bårtveit gruve Råstofftype Emneord Malm/metall Cu Sammendrag Bårtveit gruve var gjenstand for forsøksdrift i årene fra til Mineraliseringen - magnetkis og kobberkis - opptrer som uregelmessige linser eller slirer i en sterkt foldet fyllittisk skifer av kaledonsk alder. En rustsone kan følges over m, og er på det mektigste ca 10 m. Det anbefales å starte med en geofysisk undersøkelse over de sentrale deler, og så prøveta eventuelle anomalier med diamantboring.

2 INTERN RAPPORT DATO: A/S Sydvaranger. 22,6.57 -,y/s. Prospekteringsavdeling. Tlf: Nordraaks vei lysaker, Norge. Antall sider 4 RAPPORT NR: KARTBLAD bilan SAKSBEARBEIDER Kristen J. MØrk RAPPORT VEDPDRENDE: Befaring av Bårtveit gruve, Ealdersheim. FORDELING OSLO: RESYM-E: Eårtveit gruve var gjenstand for forsøksdrift i årene fra til lineraliseringen - magnetkis og kobberkis opptrer som uregelmessige linser eller slirer i en sterkt foldet fyllittisk skifer av kaledonsk alder. En rust-sone kan følges over m. og er på det mektigste ca. 10 m. Pet anbefales å starte med en geofysisk undersøkelse over de sentrale deler, og så eventuelt prøveta eventuelle anomalier med diamantboring. KIRKENES: ANDRE: Professor Pugse Vigsnes KOMMENTAR:

3 SMENR. 1 INNLEDNING. Foranledigetav en henvendelsefra Stud.geol.Henning Ovale, Geologisk Institutt,Universiteteti Oslo, som har sitt hovedfagsfelti området øst for Baldersheimi Fusa kommune, Hordaland,ble det foretatten befaring av Bårtveit gruve som ligger innen dette feltet. R. MePhersondeltok befaringen. I N.G.U.'sbergarkiv foreligger5 rapporterom denne gruven: A. EGGE: (29,mai 1909): Rapport over John 0. Baadtvedts kobberkis forekomst,strandvik, Søndre Bergenshusamt. CHR. A. MONSTER N.G.U. rapp. nr (juni 1909): Rapport over Johs Sertvedts Ertsforekomsti Strandvik, Fuse, Søndre Bergenshusamt. N.G.U. rapp. nr. 1785, (25. juni 1909): Anvers Johs Sørtveds kobberforekomst. N.G.U. rapp. nr LENSCHOW (31.mai 1917): Rapport over Baartvedtvand Kobber - forekomst.. Fuse, Hardanger. N.G.U. rapp. nr H.H. SMITH (24.febr.1919): Rapport over BaldersheimKobbergrube. N.G.U. rapp. nr. 2855,

4 SIDENt 2 Av disse fremgår det at det ble foretattnoen røskearbeider og diamantboringi årene Og frenitil Etter denne tid har feltet sannsynligvisikke vært undersøkt. Området dekkes av det økonomiskekartverk,og faller innenforkartbladenebaldersheim (AL ) og DYRDALSEGGI (AL ). Gruven ligger ved riksvei 549, ca 1,5 km Sø-over fra Baldersheim,på NV-siden om Bårtveitvatnet. Man kan kjøre bil helt frem til gruven. Fra gruven er det ca. 500 m i luftlinjetil sjøen ved Arvika. Ved henvendelsetil Bergmesterenble det opplyst at området lå i det fri, og at det ikke var registrertanmeldelser i distriktet. GEOLOGI. Området bygges opp av en foldet, fyllittiskskifer, som innholderlinser og slirer av kvarts. Generell strøkretn. er Nø-SV (ca 50g). Innen de fyllittiskeskifrene forekommer også mer grovkornigesandige lag. Regionaltopptrer fyllitt i veksling med amfibolittiske bergarterog grønnskifre. Serien omfatterogså serpentinitt-legemerog gabbroide intrusjonerlenger øst. (Ovale,pers. komm.). Bergarteneer av kaledonsk alder. MINERALISER/NG. Langs en ca. 250 m lang sone, fra riksveienog Nø-over mot Vassdalen,forekommerdet, innen en sone på ca. 10 m., en del rustutfelling. Det er her drevet endel undersøkelsesarbeider i form av røsker og skjerp. I de sterkest mineralisertepartier er det drevet ned av synk son nå er fyllt med vann. Dybden av synken er ikke kjent.

5 SIDENX 3 Mineraliseringen- som vesentligbestår av magnetkisog kobberkis- forekommersom uregelmessigeslirer eller ' "klyser"i klorittrikepartier i fyllitten. Den kan muligens betraktes som en type br*jemalm med fragmenter av kloritt og kvarts i en kompakt sulfidmasse. Kobberkisog magnetkis forekommerogså som impregnasjon fyllitt,da som tynne (( k cm) striper eller bånd parallelltmed foliasjonen. Test på Ni i magnetkisga intet resultat. Mot NV ( heng?) synes det å være en skarp grense mellom mineralisertbergart og steril fyllitt. I en av skjerpene får man inntrykk av at denne grensen utgjøres av en vertikaltstående knusningssone. Andre knusningssoner,med omtrent samme retning og fall, er observert i veiskjæringenmot SV. Både nektighetenav den mineralisertesonen og intensitet av rustutfellingavtar mot SV og NO. (dvs. i strøkretningen) De siste spor av denne type mineraliseringer funnet i veiskjæringved riksvei 549 mot SV, og i en liten kolle, m NØ for bekken i Vassdalen. I en av de gamle rapportenenevnes at rustsonenkan følges over 3,0 m (SMITH1967) En annen type mineralisering,med svovelkisi grafitt-rike skiferlageller -bånd i fyllittskiferen,er observert ned på strandaved Ottravik,d.v.s. ca. 700 m SV for gruven. PROVETAGNING,ANALYSER. Det ble i løpet av befaringensamlet fire prøver - to fra steintippog to fra malmlinser i fast fjell - som foreløpig bare er analysertpå Cu ogizn.(ni - analyser skal utføres). De ga flg. resultat. Cu %Zn % 1 Fra Steintipp - Robberkis-rik FI,R0 0,50 2 "H - Magnetkis-rik 2,46 0,50 3 Fast fjell - "rikmalm" 2,44 0,45 4 u - ikke spesielt 1,18 0,50, kis-rik

6 SIDE I EGGE's rapport (juni 1909) står der: "Ved den foretagne drift er der antageligbrudt ca. 75 kvadratmetergangflade. Dette har givet - anslagsvis- ca. 35 ton Cu-kis åca 5% og 65 ton åca 3% Cu," ANDRE MINERALISERTESONER. EGGE's rapport av 29. mai 1909 ang. "John 0. Baardtveds kobberkis forekomst"omtaler øyensynliget annet skjerp, som skal befinne seg på 50-siden av Bårtveitvathet,ca 150 m over dette. Iflg. LENSCHOW (mai 1917) skal det ligge ca. 200 m fra vannet, i meget vanskelig terreng. Dette var ikke kjent under min befaring og ble derfor ikke undersøkt. ANBEFALINGER. En forekomstav denne type kan vanskeligprøvetas på annen måte enn ved diamantboring. På grunn av mineraliseringensuregelmessigeforeløp både på tvers og strøkretningenmå man, for å oppnå et tilnærmetstatistisk gjennomsnittbore med relativtkort profilavstand,f.eks. 10 m. Rullene kan være ganske korte, da man i første omgang vesentliger interesserti hva sonen er verdt i de øvre nivåer. Det anbefalesat man startermed å foreta en relativt detaljertvlf - undersøkelse- eventueltogså en magnetometriskundersøkelse(idet magnetkisentydelig er magnetisk)- over det sentrale området, for å se on dat er partiermed sterkere sulfidkonsentrasjon.borhullsprofilene legges så over eventuelleanomalier. V.h.a. tre borhull å m lengde vil man få en indikasjonpå hvilke gehalterman kan oppnå. Er resultater,oppmuntrende,kan man fortsetteut til sidene og mot dypet.

7 ;( 17:v",4, til\ N (c7 <fr\g-v-pl-ad BALDER-LHEin n5n--s n3 YRE), <!-5E-()G1(ikL. n5n 1: fl a't 7,1 LIde,,,s ri;tt.suf- de r