Bergvesenet. BV 3261 Boks nr 5 Nordland. Undersøkelser utenfor kjentmalm i Mofjellet Gruber. Nordlandske. Rana Nordland. Gradering

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3261 Boks nr 5 Nordland Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Bergverkselskapet AK 1/82 Fortrolig fra dato: Tittel Undersøkelser utenfor kjentmalm i Mofjellet Gruber Forfatter Dato Bedrifi Aart Kruse Bergverkselskapet NordNorge AJS Kommune Fylke Rana Nordland Bergdistrikt Nordlandske 1: kartblad 1: kagblad Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag

2 BERCVERKSELSKAPETNORDNORCEA/S ettpid (bkiti NOTAT 1/82 AK. Til Thor L. Sverdrup T861 F Fra : A. Kruse Dato : Kopi : U. SmithMeyer,A. Kruse UNDERSØKELSERUTENFORKJENTMALMI MOFJELLETGRUBER. Dette notatkommenterersverdrupsnotat referat av , og kommer med en del egne betraktninger. De forskjelligepersoners tolkningerfører neppe til særlige forskjelleri konkreteborforslag. Danskenesdaggeologii området Y. Fig.1 gir et forminsketkartutsnittover området. Den i nord liggende amfibolitti ("Rammerbekk"amfibolitten) henger ikke sammen med den sønnenforliggendeamfibolitt Hvis det hadde vært en synform,måtte en kunne forventeen foldelukkingi utgåendetlengermot øst. Dette skjer ikke. Videre måtte en nord for denne synformen(nord for amfibolitti) få repetertbergartenesom ligger syd for synformen (Mofjellgrubesonen,Sølvberggrubesonen).Dette skjer heller ikke. Den heterogenebergartsenhetiii ligger syd for amfibolittii, og innbefattermalmsonebergarterog MofjelletGruber. Enhet III består avpyrittholdigeglimmergneiserog hornblendegneise; samt PbZnCumineraliseringer. Gneisenehar vekslendeinnholdav mnskovitt,biotitt,hornblendeog disthen. Profil TLS Y, sammenlignetmed Profil ca Y av MM og AK. Bortsett fra ovenfornevntesynformeni nord i profil TLS Y, er forskjellenmed Mogens Markers og undertegnedesprofil ca Y opptredenav 2 foldelukningeri syd. Alle 3 profilerer basert på dagborhullene6930,6931, GM 1+2, med tilføyelserfra vestenfor (TLS) og østenfor (MM og AK) liggendeprofiler. Undertegnedehar i vår arbeideten del med samtegningi M= 1:1000 og tolkningav profiler,men måtte avbryte dette p.g.a. Burmans sykefravær. Figur 2 må derfor betraktessom en foreløpigprofilmodell, selv om jeg ikke tror at modellen kommer til å forandreseg vesentlig. Figur 2 stemmer i prinsipp overensmed Markers profil ca Y. P.g.a. feil koordinatoppgavefra gruva kom borhullenegm 1 og 2 ca.25m for langtmot nord hos Marker, med tilsvarendeforskyvningi geologien. Videre er bergarteneslått sammen til større enheter i fig. 2. Det som er mest usikker i fig. 2 er fortsettelsennedovermot nord. Nederst i profilet,under ca. 100m, opptrer en meget karakteristisk og tykk granatamfibolittmed nokså skarp og flat mot nordfallende øvre grense. Ftfer modellenskulle en forventeen foldeombøyningnedover og nordfor ea X. Ovenfor ligger en avvekslingav hornblendeog hornblendebiotittgneisermed grågneis og muskovittrikegneiser,før en kommer i linse III nivået og de overherskendelyse gneiser. 2

3 I profilet synes dette parti mellom granatamfibolitten og linse I1Inivået å øke mot nord. Problematisk er også forsettelsen av den nederste granatamfibolitt (ca.100m dybde) mot syd, hvor den etter modellen burde foldes oppover. Foreløpig vil jeg ikke uten videre korrelere med forskjellige hornblendebergarter lenger oppe i profilet på ca X. Videre arbeid med profilene etter feltsesongen skal prioriteres mest mulig. Utbretting av folder. Jeg har brettet ut foldene mellom linse I, II og III så godt som mulig, og fått plottet inn de relative metallgehalter. Etter deformasjonen,som har bevirket en sterk strekning i vestøstretning og parallellisering av tidligere retninger med de Vøgående foldeakser, synes forekomsten å ha formen av en spiss trekant (etter utbretting av foldene), Spissen av trekanten ligger i øst, mens det i vest kommer inn et sterilt parti mellom den øvre delen (linse I+II) og den nedre delen (linse III) av forekomsten (fig. 3a). Som tidligere meddelt "glir" Linse I + II nedover i foldestrukturen, og avtar samtidig i bredden når en går østover. Det sterile mellom parti mellom linse I + II og linse III avtar samtidig i bredden. Begge disse forhold bevirker at linse II og til slutt møtes i ca Y. Linse III ligger nesten helt parallelt med foldeaksen, men over større avstander synes den å "Krype" litt oppover i foldestrukturen. Sagt med andre ord: østover synes linse I + II og linse III å "Krympe" mer og mer sammen rundt foldeaksen mellom linse II og III. Iinse I + II har en "hastighet" som er maksimalt 11.5 m nedover i strukturen pr. 100m østover langs aksen mellom linse II og III (mell.., og Y). Linse III har en "hastighet" som er maksimalt 4 3/4 m oppover i strukturen pr. 100 m langs foldeaksen mellom linse II og III. I stedet for en spiss trekant kan det ikke helt utelukkes, at forekomsten etter deformasjonen og etter utbretting av foldene har fasongen av en linjal(fig. 3 b). På Y er linjalen ca. 500 m bred (linse I + II + III inkludert.det ca. 170 m brede sterile parti). Etter denne mindre sannsynlige modellen fortsetter forekomsten med uforminsket bredde å "gli" nedover i foldestrukturen. 1 profil Y skulle således ca. 300 m av forekomstens totale bredde befinne seg nordfor og under linse III. Hvor akkurat avhenger av foldeombøyningen nedover og nord for linse III. Partier med svake impregnasjoner eller helt uten malm kan ikke utelukkes. Diamantboring nordover og nedover i f.eks. profil Y kunne avklare dette. Hullene må bores ned til 250 m. 3

4 Forslag til diamantboring. Er enig i Longs og Sverdrups forslag om 2 hull nær forseringsurtens stuff mot syd mot linse "IV", men hullene må bli noe lengere. I alt ca. 170 m. I tillegg kommer 23 hull mot nord til nærmere avgrensing av en malmskjæring og en mineralisering som ble påtruffet ved tidligere boring. Hullene blir flate, og skjæringene derved meget ugunstige. 1 alt ca. 200 m. Disse hull under a) er allerede tatt med i borforslaget av (profil Y). Er enig å bore 1 dyphull fra dagen i Skistua profilet syd for sydligste hull fra 1980 (8003), også fordi det kan være en malmmineralisert sone syd for grubesonens bergarter. Hullet bør avviksniålesog CPmåles med strørnelektrodei linse IV Lenger vest, og i den dagnære malmmineralisering i bullene 8001 og 8002i Skistuaprofilet. I bull Cd. 500 M. e) Av grunner nevnt under "utbretting av folder, og fordi det kan opptre malmer lenger nord og nedover i grubesonens bergarter er leg også enig i horing av noen lange hull fra gruben mot nord Ag ned mot nivri 250 m. Profil ca skulle være gunstig. 2 hull å ea. 200 m = ea. 400 m. TotaIl ca bormeter, hvorav 500 m (1 hull) fra dagen. An1iskå, 3 ruse Vedlegg: Fig.I : Karlutsnitt Kartbladet Hammeren, forminsket. " 2 : Foreløpig profilmodell ca Y, M= 1:1000. " : Skisse prtforekomstens form og mulige fortsettelse etter "ntbretting" av foldene.

5 1,41/24_ wit hscir, 11 W wwilt s et w P _ " i; 7 ; ty).4 oo I c:!2se.etts A. r, ' ; ) t I,,t_it b, W

6

7 F CX InM sef4 t0 a(lvcyrt ettic kf0frneks. Vin, rnevi attex tkjl 01. 5b(je..vick:31L. (Linsie t pl tb1st I / / eck 7_77,7_ZL Z n )e ca. 11criZ22;22b. )j gni 44V:S," M r11r Is 1/2,0co(::! q. 5C,f I v1wa ALR> I / 11._.(1_ 777 Cca. Cm z Fort Ko rn3lt. rn i 41,R 5 ( " 6 r Neaem.R. rit.. "xdre I vnobeil Eitn. frclcomstems, rywa çc L.n2,511tÇftrtsk.tteLQ. fert ten",te.. m..bovec c tc