HELLEMOBOTN OG LINNAJAVRRE

Transkript

1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 150 HELLEMOBOTN OG LINNAJAVRRE GEOLOGISK BESKRIVELSE TIL KARTBLADENE AV STEINAR FOSLIE MED 2 GEOLOGISKE KARTER I LOMME, 15 TEKSTFIGURER, 8 PLANSJER OG SUMMARY «C I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO.

2 A x? y Innhold. Side Forord 5 Tidligere geologiske undersøkelser 7 Litteraturfortegnelse for Hellemobotn Linnajavrre 9 Geomorfologi Il Det skandinaviske hovedvannskille 11 Forflytninger av hovedvannskillet 14 Høgland og fjordlandskap 16 Relieffet 18 Geologi 22 Oversikt over fjellgrunnens geologi 22 De enkelte distrikters geologi 29 I. Grunnfjord-synklinalen nord for ttellemosjorcien 29 Grensene mot Tysfjordgranitten og granittintrusiver Sedimentene i synklinalen Grunnfjord-synklinalen syd for Hellemofjorden 35 Grensene mot Tysfjordgranitten og granittintrusiver Sedimentene i synklinalen vssjor6BranittenB område.' 40 Basiske bergarter i granitten 43 Pseudokonglomerat og kvarts-zeolitt-spalter i Kvaldalen 46 Inneslutninger av kalkmarmor i granitten 50 IV. 3eciimentomrac!et i nordøst : 50 Kalkseltet i de basiske eruptiver 53 Randsonen langs Tysfjordgranitten 54 V. Sedimentområdets fortsettelse i Sverige 57 VI. Qr2nitt.zlimmer3kiser-Brerl3en mellom ri!ibre>vsene2sooz Tjorrofjell 61 Rattjåkkofjell 62 Steinfjell og Ruonasfjell 63

3 4 Side VII. Granitt glimmerskifer-grensen på blad Linnajavrre 65 Savzasvarre 65 Bortivarre 65 Linnavarre 66 Ridoalke Sorjas 66 VIII. Sedimentområdet på blad Linnajavrre 68 Distriktet nord for Numirpasset 68 Distriktet syd for Numirpasset 75 Malmer og andre mineralske råstoffer 79 Kvartærgeologi 82 A. Glasiale dannelser 82 Skuringsstriper 82 Flyttblokker 84 Bunnmorene 87 Morénerygger 88 Nåværende breer og deres morener 89 B. Isdemte sjøer og deres avløp 91 Issjøer vest for hovedvannskillet 92 Issjøer oppdemt mot hovedvannskillet 94 Sitasjaure-issjøen 95 Suorke-issjøen 96 Store Lule issjø 99 Salojaure-issjøen 101 C. Fjelloverflaten i sen- og postglasial tid 102 De sekulare forvitringsformer 102 Huler og underjordiske elveløp 103 D. Løse sedimenter 105 Postglasiale elveavleiringer 105 Havavleiringer 105 Terrasser, strandlinjer, den marine grense" 106 E. Bebyggelse og oppdyrking 112 Geology of Hellemobotn and Linnajavrre Map Areas, Summary 114

4 Forord. H^ artbladene I-iellemobotn og I^innajavrre omfatter området ZV krå 67 20' til 68 nordlig bredde og fra 5 30' SBt for 0810 meridian til rikbgrenben. l^ig. l. Distriktet er meget avsidesliggende og måtte angripes fra 3 forskjellige kanter. For den nordøstlige del var utgangspunktet Indre Tysfjord, for den øvrige del av Hellemobotn var det Kjøpsvik i Tysfjord, hvorfra det er 5 mils båtreise til Hellemo botn, uten dampskipsforbindelse. For Linnajavrre var utgangs punktet Leirfjorden i Sørfold. Den BparBomme befolkning er overveiende Bamer; lobji- oz forpleinin^fornoldene er vtter3t primitive. Den nelt overveiende del av området er nszfjell, nvor elet matte KampereB i telt. Imidlertid nar dette fjelldibtrikt fornold3vib rolige former, oz KarakteriBtiBk nok er inzen av fjellene übebtize lige eller endog vanbkelig be3tizelige. Derimot er fiordbidene overordentlig bratte og der er lange Btrekninger nvor man overnodet ikke kan komme opp pa fjellet. Dette gjelder Bserlig nvor de panerer granitt-terreng. Bom alltid danner glatte Nag uten noldepunkter. I neie indre I-iellemo fjorden er det bare ved de 4 dal3enkninger at dette er mulig, nemlig ytre og indre VaBja. Nordbukta og Lotn. men nvor fjorden lengere ute 3kjserer tverb igjennom et glimmerbkifer. kalkbelte, gib det muligneter for a komme opp. Bkjsnt fjellbidene er minbt like dratte 30m ellerb. 7>erB pa Bkiferlagene kan det undertiden vsere verre. Den lange, Bammennengende tinde kam VaBja l^ombofjell med meget 3teil G3tBide, kan BaledeB bare KrvBBeB nelt i nord, ovenfor VaBja, og nelt i zvd, ved l^ivbejavrre.

5 6 Elvene kan enkelte steder være en alvorlig hindring for fram komsten, selv om vi bortser fra flom-tider. Den korte elvestubb mellom Linnajavrre og Fossvatnet er således ikke passabel og hindrer benyttelsen av denne ellers be kvemme veg. Elven fra Qadne javrre kunde bare passeres med stor vanskelighet. Værforholdene i høgfjellet kan være meget sjenerende, og særlig under arbeidet på Linnajavrre var de til dels av den art at arbeidet i en del av Ridoalke-området måtte for Fig. l. enkles mer enn ønskelig. Fjellgrun nen er overalt meget godt blottet. Områdets geologi slutter seg nøye til den som tidligere er beskrevet i Tysfjords Geologi" (N. G. U. nr. 149). 1 Da be handlingen derfor kan forenkles atskillig, henvises også til denne avhandling. En vesentlig forskjell er at malmforekomster og i det hele nyttige mineraler så godt som mangler. Av grunner som er omtalt i ovennevnte arbeid, er den rent petrografisk-kjemiske behandling av bergartene, innbefattet det meste av de mikroskopiske undersøkelser, skilt ut for å komme i et særskilt samlearbeid. l Til denne publikasjon refereres i det følgende forkortet: Tysfjord".

6 Tidligere geologiske undersøkelser. OiBBe Btre»kB zeolozi ble for fjelldibtriktene3 vedkommende fsr3t me^et Bent kjent. De første geologiske iakttagelser stammer fra professor B. M. Keilhau og kandidat Suhrland, som i 1841 gjorde en reise gjennom Grunnfjorden og videre over Bjørnevatn og Mellomfjell til trakten ved riksrøys 249, altså et strøk som var nokså lite egnet for å bringe rede i geologien. Under den første geologiske kartlegging av Nordland i kom O. A. Corneliussen overhodet ikke inn på disse kartblads område, bortsett fra at han reiste ut gjennom den ytterste del av Hellemofjorden. Karl Pettersen bereiste i 1875 en del av fjordområdene og gjorde en kort fjelltur fra Hellemobotn opp til riksrøys ommeren 1906 utbtrakte l^ozi. Bitt arbeicl vecl oz I'vBliorcj3 nszfjell 0332 til den nordlige clel av blacl l^ellemobotn, men ByneB ner vebentliz a na berei3t fjord dibtriktene. l^ra fjellet l^allo^okka inner3t i I^ellemofjorden omtaler nan 3yenitt. l^er Btar imidlertid den vanlige Isfjord granitt, oz det er vel denneb nyppi^e nornblendeinnnold 3om nar sri3tet til nevnte betebnelbe. I 1916 gjorde Gunnar Holmsen i tilslutning til sitt arbeid i Sørfold de første geologiske iakttagelser på blad Linnajavrre og et geologisk kart over dette område, som er publisert i måle stokk 1: (loe. eit). l 1918 kom under Bine arbeider i Nordfold ozba i atbkillib utbtrekninz inn pa blad l^lellemobotn, beredte i^ord dibtriktene 03 den ve3tlibe del av NG^fjellet. Terrassemålinger O. T. Grønlie. nar vært utført av John Frodin og

7 rfatteren kartla den nordøstlige del av blad Hellemobotn i i tilslutning til sitt arbeid nordenfor, og disse undersøkelser ca. 25 km inn på svensk terri trakten ved Zitazjaure. Resten av blad l-iellemodotn id Linnajavrre ble systematisk kartlagt sommeren svensk side av grensen er trakten overordentlig lite hva det faste fjell angår. Bare F. Svenonius synes å kommet i kontakt med disse områder på raske rekog n^brei3er. Morfologien og zla3i2lzeolq^ien er derimot inn e studert av John FrOdin. 8

8 litteraturfortegnelse for lieilemodotn I^innajavrre B. M. Keilhau: Gæa Norwegica. Bd. 11, s J. C. Hørbye: Les phénoménes d'érosion en Universitetsprogram, Christiania 1857, s. 24. Norvége Karl Pettersen: Saltens geologi. Archiv f. Math. og Naturvid. Bd. I. se , Karl Pettersen: Bidrag til det nordlige Norges orografi. / Archiv f. Math. og Naturvid. Bd. I, se s , 385, Karl Pettersen: Om fjord- og daldannelsen inden det nordlige se s. Norge. 14. Arch. f. Math. og Naturvid. Bd. 11, Tellef Dahll: Geologisk kart over det nordlige Norge. nekter, IV, Karl Pettersen: Vestfjorden og Salten. /^rcn. f. Math. og Naturvid. Bd. XI, ff Adolf Hoel: Dagbok 1906, N. G. U. arkiv. Gunnar Holmsen: Sørfolden Riksgrensen. N.G. U. nr J. Rekstad: Dagbok N. G. U. arkiv John Frodin: I^azra Mrciva^ar kran de lappska hogfjajlen till norska kusten. Svenska Turistforeningens Års- Bkritt, Fr. Enquist: Die zla-iaw I^nt^ick6lunBB36Bcdjc:nt6 Nord westskandinaviens. Sveriges Geol. Unders. Ser. C, n : r 285, se s. 60 om Agjaggokka J. Rekstad: Geologiske iakttagelser på strekningen Folla Tysfjord. N. G. U. nr John Frodin: De senglaciala isdamda sjoarna i overstå delen av Store I^ul6-alvB flodområde och deras dranerings vagar. Geol. Foren. Fdrh. Bd Norges Geografiske Opmåling ved Per Tang: Topogr. beskr. til gradavdelingskart M. 1 1 I^ellemodotn, med tallrike kotozrakisr kra cii3triktet.

9 1922 Per Tang: Topogr. beskr. til gradavd.kart Sørfold og Linnajavi-rs (ieozr. Opmal. arkiv. OleT. Grønlie: Traces of the lee Ages in Northern Norway. l^or3k Qsoi. li63bkr. Lcl. XX, 8. l. 194l Steinar Foslie: Tysfjords geologi. N. G. U. nr Fra den svenske side av grensen: 1892 F. Svenonius: Om berggrunden i Norrbottens lån. Sveriges Geol. Unders. Ser. C. n:r 126. (Ingen tekstomtale, men det første geologiske kart.) 1896 F. 3v^»ol<iU3: I^azra bidrag till belysning af eruptiveng betydelse for fjållbildningarna. Geol. Foren. korn. Bd. 18, se s om kartskisser" og olivjnbtein mellom riksrøys 244 og F. Svenonius: Ofversikt af Storå Sjofallets och angransande kjalltrakterb zsolozi 11. Qeol. koren. I^ork. Lei. 22. Omhandler generelt berggrunnen østover fra grensen. Geologisk kart I^azra iakttazelber roren^e lbti^6nb Bi3ta Bkecie i trakten SIV om Kvikkjokk. Qeol. ljoren, l^orn. L6. 28, A. (^v^in: I^orra 3verizeB i3bioar. 3v6rjZe Oeol. I^n6sr3. 3er. Oa, n:r 7, John Frodin: Geografiska studier i St. Lule Ålys Kall område. Sveriges Geol. Unders. Ser. C, n:r Walter Wråk: Resultaten af floderosionen inom Skandi navien sedan sista interglacialtidens slut. Ymer 1916,

10 Geomorfologi. vet Bklln<lin2VlBke tiove<lv2nnbllllle. I det store og hele følger riksgrensen vannskillet, men på norsk side faller ikke desto mindre visse områder med østlig avløp, nemlig 1 13 km2 på blad Hellemobotn og 70 km 2 på blad Linnajavrre, alt til Store Lule elvb vassdrag. Fig. 2. Hovedvannskillet har en like ekstrem beliggenhet som nordenfor, idet avstanden til fjordbunnene her når et minimum km l km (^runnfjorcien... 4» Z» I^ellemofjorclen.. 4,5» Z» Her har også Norge sitt smaleste sted, idet avstanden fra l^ellemofjorclen til rjkbzren3en bare er 6,3 km. De lavebte p2bbne»ycier over vannbkillet er fsl^encje, regnet fra norci mot 8ycl: 3itaBjaure 3«3rBkjomen (norcl for KartzrenBen) K. 673 m 0. n. 3uorke Inclre O. 668» 3uorke ^lannkjord C^appa Kor8o) K. 662» Katamurrip333et (rik3l'«3y3 249) til l^ellemofjord O. 562» I^umirp2B3et (rikbrs^b 245) over I^innajavrre. O. 623» l>lumirpa3bet (rikbre»vb 245) over I^oBBvatnet.. O. 619» (rikbrg>'b 243) K. O. 677 (lautel63tuoclclarpa3bet (Bv6 for KartzrenBen).. K. 649» De 4 3i3tnevnte p238 fe»rer til 3srfolci. K. foran nsvcletallet bete^n6b Kam-vannBkille, mccl D. cialvann3kille. K2t2murrip23Bet er 6et lavebte p2bb over V2nn3killet, mellom i nor6oz liana i Bv6.

11 12

12 13 «c: 2 <u As, -f * * & tz k k z 5 m,-! i M wcc $ - a ««E.2-8 C > 3 " «I.5 «3 5 a

13 Også mellom passene hever vannskillet seg bare til for holdsvis moderate høyder, med maksima i Ridoalke-gokka (1275 m o. h.) i syd, Tjorrofjell (1375 m) ved riksrøys 248 og Bjørntoppen (1520 m) i nord. Sistnevnte er det høyeste fjell innen kartbladene. OiBtriktetB nåværende gletbjere grupperer Bcg, Bom elet frampar av Ng. 2, i KovedBaken lansetter vannbkillet, med 3in Bte»rBte utbreclelbe p 2SBt3iden. Vest for vannskillet er bare få rester av breer, også i hovedsaken kappebreer. Det er utløperen av den store Veikdals isen mot Linnajavrre samt en gruppe 2v breer mellom Agjag tzokka (Kllcietoppen) og Slædovagvarre. 14 Forflytninger av hovedvannskillet. De vannbkiller 3vm i ovenbtaencle overbi!>:t er beteznet Bom Kam-vannBlciller, bennner Be^ pa en mer eller mindre markert fjellrvzz oz rna anta3 2 ka benolclt Bin opprinnelige beli^ennet. Oal-vannBkillene clerimot belinner Bez i 8lal(e, opprinnelig mot SBt dellende clgler. Vecl forbterket erobjon fra ve3t er 6e sverbte deler av clibbe daler innsanget til vebtlig avlsp og vi Nr et nytt og nsv3t un2turlig v2nnbkille, Bom oste er 8a lite markert 2t det kan vnre v2n3kelig 2 f2bt3la den ne»v2ktige beliggennet. I noen tilfelle K2N denne for3terkete erobjon i vebt direkte til- BkriveB virkningen av avl«pbelvene fra de bredemte Bjser, i 2ndre tilfelle mk den vsere eldre. Vi far pa denne M2te en forklvtning 2V vannbkillet fra vebt mot e»bt, en forflytning Bom ner kan belspe Bcg til atbkillige kilometer, men Bom relativt Bett rna betegneb Bom moderat.?ig. 2. Det meßt markerte av diß3e tilfelle nar vi, Bom allerede psvißt 2V?ro'din, i?>lumirp2b3etß d2lgang. I denne Blake dal er det pa norßk Bide <^n rekke mindre vann, Bom fremdele3 drenerer mot SBt, og videre to Btore vann, det grunne Linna javrre og det dype I^oßßvatnet, Bom na drenerer mot veßt, men i virkeligneten nsrer til 3amme d2lgang, idet denne f«rßt avßlutteß 2v de ne»ve fjell veßtenfor Bvm bserer Veikdalßi3en. kar Kpenb2rt vsert den iß3jselv, Bom i Bin tid k2r rent veßtover

14 der, 03 Bom ved utlspet av kar gravd ut en renne i fjellet og dermed Benket vannet atßkillige meter. tidligere gikk derfor vannbkillet 82 langt vebt Bom til t^gbka?okka (blad 3srfold), og VeikdalBiBen nsrte ogba til de breer Bom 15 pa novedvannbkillet. forflytningen av dette andro mellom ytterpunktene til nele 12 km. for svrig BvneB 0332 det like Bsnnenfor liggende Varrseveikajaure a vsere Benket, iclet cietb Blake dekken veci utlspet avblutteb av en traktformiz innbenkninz mccl fornol3vjb Bkarp KontraBt. l^3nbvatnet3 avlsp cierimot, Bom bessnner Be^ 6 km vebtenkor BvclljzBte KartzrenBe, zar over Nate 03 noen BenkninF kan ikke pavibeb. Lt annet oz analozt ekbempel pa fornvtninz av vannbkiilet nar vi vec! KatamurripaBBet, nvor 3tore Luie ibbjg naclcie Bitt avwp. (?l. I. Nz. l.) I c!en brede oz Nate GBtzaenc!e cialzanz nar Valtajavrre 03 3tabburBvatnet SBtllB avwp, menb Kuvatnet, Bom li^er bare Z m lavere 03 nsrer til 3amme cial^an^, nar vebtlif avlsp. ssr3t vebtenfor dette er dalenb botnformize avblutninb. I^er er det i^jen lbbjsenb avlspbelv Bom nar zravd en markert canon (8e ) 03 Benket 03 avledet vannet, forflytningen av vann- Bkillet er ner bare vel 2 km. Lt mer UBikkert tilfelle, nvor noen ibbjselv ikke kan pavibeb a na vsert medvirkende, nar vi nordli^t pa blad I^ellemobotn. nar Oappajavrre ( 649 m-vatn") nordliz avlsp gjennom fornoldbvi3 l«38e KalkglimmerBkjfere, men er bare ved et tlatt dalv2nnbkille Bkilt fra den dal Bom drenerer mot BvdsBt, nenimot 3uorke-Bjsen. Byd for ttellemobotn lizzer ogba praktibk talt pa vannbkillet. idet bare en ne»vbt übetydelig kant Bkiller det fra SBtgaende avlop til l>suort23 l^attjaure.?ornoldene ved det nåværende avlsp ble imidlertid ikke Btudert. De 3ekundNre vannbkiller er Bom regel mer Bkarpt dennert. Låre pa ett Bted NnneB et vann med avlsp til begge Bider, nemlig 83 l m-vatn Byd for l-levbtenjavrre.?a kartet er 734 m vatn nord for gitt to avlop. Det er imidlertid ikke riktig. Det nar bare avlsp mot nord. 15

15 Høgland og fjordlandskap. Et blikk pa kartet viser at det her er en påfallende rask overgang og skarp kontrast mellom den egentlige fjellviddas topografi og fjordenes. De BiBte representerer dype og for holdsvis renskårne innhogg i vidda, uten nevneverdige side fjorder eller Bidedaler, og i virkeligheten fortsetter viddas gamle overflate temmelig uforandret utover de smale landtunger mellom fjordene. (Pl. 11, fig. 1.) Vi finner ikke de skarpe egger og spisse tinder og den framherskende botn-topografi som var så karakteristisk for de nordvestlige deler av Tysfjordbladet. Riktignok finnes rikelig av stupbratte fjell, men deres steilhet er som regel ensidig og begrenset til den side som vender ut mot fjordene. (Pl. IV, fig. 2.) Sidedalene er utpreget hengende i forhold til fjordene, Rombodalen således i flere trinn. OiBBe fornolcl deror pa at Kartdla6ene3 omracle ikke pa noe punkt nar BNrliz lanzt vebt for vann3killet. l^lszlanclet viber cle vanlige karaktertrekk: vicit utbvn, nsve fjell mccl fornolcibvib rolize former, tallrike vann i fiellbekkener, mccl urezelmebbiz bebrenbnin^ oz moclerat cl^dcle, Blake claler me 6elver uten nevnevercli^e fobbefall. Det er i elet neie et modent relieff, naturli^vib moclilibert oz utzlattet av iben, men i cle Btore trekk mccl Bin pre^labiale karakter. (?I. I, Nz. I, pl. IV, Nz. l.) botner nsrer til unntakene. (Oroiried vaz^e, Kirkefjellet Bvcl for I^ivBejavrre.) Høyden av disse vann på fjellvidda og dermed av dennes da3i3 er påfallende konstant og dreier seg om m o. n. Dette framgår også tydelig av de hypsografiske kurver, så vel for Tysfjord (loe. eit. s. 257) som for Hellemobotn og Linna javrre (fig. 13). viber eie utprezete knekkpunkter i nevnte ns^cle, oz kor cle to 3iBtnevnte3 veclkommencle et mezet Bteilt korlsp neclen kor, beroencle pa at lanclarealene uncler clenne nsvcle ner er mezet bezrenbet. l<ontrabten mot clen vnzre fjorcltopozran er Bom nevnt mezet markert. et blikk pa elet topozranbke kart viber en tvcleliz knekklinje mellom clem, Bom f. ekb. i Uuletincl «3t for I motbetninz til fornolclet ve 6cle Po3tBlaBiale canonb er clenne knekklinje oft6bt clibtinkt avrundet. 3Xrli^ i 16

16 17 Fig. 3. Fjordenes dybdeforhold» (Etter sjøkartverkets loddskudd.) skiferområder kan den imidlertid virke påfallende skarp i terrenget, f. eks. i Nieidavagge vest for ytre Vasja i Hellemo fjorden. Følger vi her det gamle dalplan, som i glimmerskiferens strøkretning senker seg ganske svakt i retning tvers mot fjorden, står vi plutselig på kanten av en stupbratt nyere dalgryte ned mot fjorden, med meget skarpt knekkpunkt. De 3 fjorder i dißtriktet, (^runnsjord oz l^ellemo fjord sorwper alle mer eller mindre tverß pa Btroket, oz fsr3t i Bin ytre del Bvinzer de mer parallelt med dette. Det er me^et påfallende at de to Bißtnevnte, nvor de p2bßerer tverß gjennom det veßtlize zkiferbelte, zmalner betvdeliz av for izjen a utvide Norges Geol. Unders. Nr

17 seg utenfor. Denne avsmalning faller nøyaktig sammen med bergartsgrensene og er et vanlig fenomen nvor fjorder gar tvers pa vißße skikerdrag. Det nenger sammen med ißenß mindre effektivitet mccl nensyn til utvidelsen av det pre-eksisterende prolil overfor disse. Av bergartsgrensene framgår det også at forkastninger av betydelige dimensjoner ikke forekommer, og spalter eller diaklaser kan heller ikke ses å ha vært bestemmende for fjordenes forløp. Særlig Hellemofjorden med sine buktninger gir et fullkomment bilde av en opprinnelig fluviatil erosjonsdal. Alle ender imidlertid som utpregete botnfjorder, med ganske korte og übetydelige tilløp innerst. pa Bi6en av fjordene nar man en del botner, skjemt for noldsvis sparsomt. Det er den markerte Ljsrndalen ved (^runn i^ord, videre l^lordbukta (med l<valdalen utpreget nengende i fornold til den), og indre og ytre Vasja ved l-tellemofjord. Ovbdefordoldene er framstilt pa Ng. Z, i samme målestokk som pa Kg. 6 i lysfjords geologi. I ttellemofjorden ses opp grunningen ved endemorenen og et utpreget dvpbasseng i fjordens indre del.?a grensen mellom bladene og I^innajavrre nar man den dvpe og bratte, utpreget I^-formige I^einoksdal. Den begynner med det lange, buktete klippebasseng keinoksvatn, som over en fjellterskel fortsetter til Qjerdalen og 3Grfolla. Den gir fullstendig bildet av en nsvtliggende «fjord", og rna antas i sin tid a na tlvttet vannskillet betydelig sstover. (?l. 11. «g. 2.) Relieffet. lielieffets utformning nenger nsve sammen med bergartenes natur, dere3 Btre»k og fall. Innenfor det veßtlige Bkiferbelte nar fjellrygger, elver og vann oft6bt et mer eller mindre utpreget nord Bydgaende forlsp, parallelt med Btrsket. Ved nordsßtsiden av I^innajavrre Beß nvordan den ganßke Bmale fjellrygg l^inna vagge bsyer Bcg 3-formig nøyaktig etter 3trsket av aplittgneisene. pg mange steder i glimmerskikerterreng og også i granitt med utviklet parallelltekstur og midlere fallvinkler danner det seg uavlatelig gjentatte trappetrinn, slake i fallretningen, steile pa den motsatte siden, framkomsten er da lett i strskretningen^ 18

18 men vtterßt besvserlig og trettencie tvers pk strsket. 3elv i grov granitt mccl fornolcisvis svakt utviklet parallelltekstur kan ciette inntreffe. traversere f. eks. ciet til3vnelatencle jevne terreng fra lluonasclalen norclenom 3teintoppen er omtrent som 3 be vege Bcg over krappe dslger pa et nav. (PI. IV. Ng. l.) pgerre, men Bt«3rre trinn nar man pa overgangen nordover fra Linna javrre. I Bkiferterrenget norcienfor 3njaßk2javrre er ciet vanßkelig 2 Nnne elet riktize vannßkille mellom cle tallrike ztrgkrvzzer. illu3trerenc!e i clenne forbinclelse er.^ranittbroen" tverß over 476 m-vatn ovenfor Inclre Vaßja, en ganske lav oz jevn zranittbenk av 600 m'b len^cie, Bom cleler vannet i to 03 3vm Btien fslzer. Lan^B bunnzlimmer3kiferen i Kartet 3 norcie»btre clel fe»lzer Bom rezel en enkelt nsv Bteil3krent, Bom nesten kan 8e ut som en Flint-kant. Den zrove zranitt li^zer som et innuncler cien, menb clen Bmale overli^en6e Bkiler- eller KvartBittpakke rei3er Bez Bom en 4 B4 8 m nsv steil til loclcirett ve^b Bom ofte kan vnre vanbkeli^ 2 pab3ere. Viclere mot nenzen fslzer cle forbkisrete BranittBneiBer en ny. Bteil, Flint2ktiz k2nt nvor Noveclm2BB6n 03 gimmer- Bkifer bezvnner, I2n^B syre k2nt 2v OiBBe Bteilkanter kan fe»lzeb me^et lanze Btreknin^er, clen unclerbte mer eller minclre utprezet fra Oappasjell i norci til clen zar inn i 3verize veci rikbrovb 250. ttvor clen kommer over i^jen norcl for rikbrsvb clen pa ny Bom en lett forvitrencle oz utrabencle BteilBkrent over ciet lwte zranittzulv. Bkul6e tro 2t cli3be Bteile k2nter i terrenget ikke skulcie kunne na overlevcl ibticlen.?5 BiBtnevnte steci tinneb imicilerti6 tvcleliz ibbkurinf 02 Br2nitt^ulvet ikke lanzt foran BteilBkrenten, et bevib for at cienne ikke kan vgere rykket nevneverciiz tilb2ke i PoBtBl2Bi2l tici. De pobtzl2biale foranclrinzer i relieffet innen Kartbl2cleneB omracle er fornolclbvib übetvcielize, nar vi Ber dort fra virkningen av ibbje»elvene, som Bkal omtaleb Benere ancire elver nar virket erocierencle, fsrbt oz framst i Isse avleiringer, nvor slike Nnnes, men i noen N tilfelle 0332 i fg3t fjell, nvor ciette bebt2r 2V ciertil egnete berg2rter. 19

19 Blike unge cason3 nevner Lekken nord kor 906 m-rvz^en «3t kor I^innajavrre kar erodert en mszet dvp canon med 3teile 3ider, men utelukkende i kalken, Bom den ner Krv33er. Elven som passerer riksrøys 245 gjennom Numirpasset, er ned erodert i løse, smuldrende skifere i inntil 10 m's dyp. Etter kalkbenken sdrover fra 566 m-vatn, vest for Rombo tindene går en postglasial erosjonsdal, som ender i en bratt vegg mot vannskillet i sør. Dalen er nå tørr, men har åpenbart engang ført avløpselven kra Roggejavrre, som na renner i et vestligere løp. Elven til Gressvik i Grunnfjord og Mellomelva fra Ridoalke- Qokka løper i trange og dype kløfter i glimmerskifere, antakelig delvis postglasiale. Dannelsen av urer ved foten av fjellene er meget utbredt, og til dem bidrar først og framst de flak av granitten som stadig skaller av etter avløsningsflater parallelt med overflaten. Dette kjente fenomen har gitt seg et meget interessant utslag i elven som løper ut fra nedre Rombovatn i et kort, steilt løp til Vassa goppe. Bergarten er granitt med 3teiltBtaencie parallelltekbtur, men uavhengig av denne er det avspaltet polygonale flak etter avløsningsflater parallelt med overflaten av begge de bratte dal sider. Da disse faller imot hverandre og da elven samtidig har forsenket sitt leie en del, er disse flak på begge sider kommet i bevegelse og møtes nå tvers over elven i form av en svær ur. Den ganske store og ofte ikke vadbare elv kan derfor her forholdsvis lettvint passeres. Zn annen korm kor utglidninger knner vi lang3e»3tbtrand6n av Qrunnfjord, fra Zkarvberget nordover til Kjser. Lergarten er der en pegmatittinji3ert BlimmerBkifer med Bterkt foldete lag, men fornoldbvib planbkikrig. med kall inn mot land. l(vbten danner en forkold3vi3 dratt Bkrent, og denne er pa en rekke Bteder glidd ut i 3vsere partier etter glidenater under vann. rimelig ar3ak til dette er ikke apendar. Ltter ut- Beendet Bvnes det nxrmebt a matte 3kylde3 utovernellende dunn- Blepper, men Blike 868 ikke utviklet pa land. IVler BgnnBvnlig er det KanBkje at Bmale kalkbenker, 3om NnneB i 3kikeren kort nordenfor. men ner er sor3vunnet. er underfoldet og kar frambrakt de nødvendige glideflater, divor Kavet 3 ero3jon nar kunnet virke. 20

20 l enkelte fjell elet clen claz i cla^ ofte Btcirre rab, BalecleB betvr navnet p 5norBk 3kreclfjellet. I Rombodalen er et storslagent eksempel på et forholds vis nytt, kjempemessig fjellras. I glimmerskiferen under toppen av Rombotindene, over en av de oppfoldete granittunger, er løsnet et fjellparti på anslagsvis m2m 2 og av meget stor mektighet. Som en kolossal raskjegle har det fylt opp vannet nedenfor og delt det i øvre og midtre Rombovatn samt nesten sperret dalen. 21

21 Geologi. Oversikt over fjellgrunnens geologi. Bergartene innen disse kartbladers område utgjør en direkte sydlig fortsettelse av dem som tidligere er omhandlet i publika sjonen Tysfjords geologi (N. G. U. nr. 149). Vi finner i store trekk de samme typer og de samme problemer. Fjellbygningen er imidlertid atskillig enklere. Tysfjordgranitten inntar en meget vesentlig del av arealet. Den nord syd-strykende Grunnfjordsynklinal deler den i to skilte områder, hvorav det vestlige ( Kystgranitten") bare såvidt kommer innenfor kartbladet, mens det østlige ( Kjølgranitten") utgjør et i middel 15 km bredt felt som strekker seg over begge kartbladene i hele deres lengde fra nord til sør. I vest begrenses den av synklinalens forholdsvis steiltstående lagpakke av sedi mentære bergarter, i øst overleires den av mektige, flattfallende lagpakker av tilsvarende sedimenter, og kort nord for kartranden avsluttes den i en vakker antiklinal, hvor sedimentene i øst og vest går Bammen. (^ranitten3 e»btzrenbe fglzer i det Btore 03 neie rikbzren3en, 82 bare i to 3wrre omrader kommer de <38tli^e Bedimenter inn pa den nor3ke Bide, nemliz i nord«btnjsrnet av blad l^ellemo botn, pa det mebte av blad I^innajavrre Bamt midt imellom dibbe i et lite område pa Ijorrosjell.?a 3venBk 3ide av Bvne3 de imidlertid 2 vnre 3ammennenzende over neie 3trekninzen, oz mektige lagpakker av dem bv^er opp fjellene i nele dereb n»vde. Tysfjordgranitten er en primært grovkornig, som regel lyst grålig, atskillig omkrystallisert, mikroklinrik granitt som varierer fra noenlunde massiv til mer eller mindre flasrig pa rallelltekstur. Den er karakterisert ved hastingsittisk hornblende,

22 jernrik lepidomelan og som regel en del llusspat. lengden av og fornoldet mellom de msrke mineraler kan variere noe. men den kjemiske Bammenßetning er i det ztore og neie temmelig Konstant. grensene 82 vel i vebt Bom sserlig i ost inntreffer f«3rst en utpreget parallelltekstur, Bielen otte en regulær forskifring, til c!el8 ledsaget av en banding mccl kjemisk clifferenbierte band. Da disse fornold vecl grensene er av betydning 8a vel for bedømmelsen av granittens alcler Bom av clen tektoniske ut vikling, er i det fslgencie gjengitt eie iakttakelber Bom ble gjort i eie forbkjellige prokler, til tro3b for at vib3e gjentakelber cierve6 ikke kuncle unngås. LetegnelBen «mjcjclel3kornjg" er anvendt for en Korn3t«rrelBe av ca. 0.5 mm, Nnlcornjg" for vesentlig mindre KornBt»rrelBe. l-terved er a bemerke at ogba clen grove 'svsfjorclgranitt i meget Btor utstrekning er omkrvbtallibert uncler clannelbe av ssnkornige mineralkorn. tter kan imicllerticl cien opprinnelig grovkornige karakter uten viclere erkjennes, ciels vecl bevarte rester av store feltspater (kataklaster), clels vecl en Nasrig anordning av de msrke mineraler i samsvar med den opprinnelige grove struktur. Den primsere struktur, med over centimeter-store feltspater, er bare bevart over meget begrensete omrader. I^orskisringen mot grensene vtrer seg fsrst ved en uttrekning av de nevnte tlasere til linser og streker, videre til utviklingen av stadig mer jevnkornige bergarter, nvor den opprinnelige struktur ikke mer kan spores, porfvroblaster kommer ikke til utvikling. 3om det framgår av detaljpromene kommer den sterkere forskifring fsrst til utvikling ovenfor en bunnglimmerskifer, som kan fslges over lange brekninger, eller ovenfor denne bunn glimmerbkiferb norizont, nar skiferen selv mangler. De mikro klinrike gneiser som der er dannet, vekbler videre oppover ofte med band av glimmerskifere, sa gren3ene mellom granitt- og Bkiferomradet blir lite markert, vette framgår tvdelig av I^ekstads fotograli fra 3tolotindan, kort vestenfor karigrensen se»r for I^elle moteorden (pl. 111, Ng. l). l^vor lignende gneiser opptrer nsvt oppe i skilerserien, som i Kjelomiriellet i vest, nar de NGvaktig samme karakter. 23

23 Zgerlig langs sstranclen utmerker clisse gneiser seg vecl en benkevis otte sterkt varierende kornstsrrelse. Oppe i gneib- Berien Nnner vi BalecleB temmelig mektige grovkornige partier. De kan vsere av nsvaktig Bamme type 3om clen grovtla3rige 033 a mccl clenneb nastingzittiske nornblen6e. Disse grovkornige granittgneiser Nnnes i cle Neste proliler fra kartranclen i norcl, over 'ljorrofjell og riksrovs 247 til keinoks vatn. l^ike en3nnner vi i cle Nnkornige granittskilere okte en uformicllet innleirinz av miclcle^kornize eller zrovkorni^e benker. OiBBe fornolc! viber at zneibene over dunnzlimmei^kileren 82mt oppe i BkikerBerien er av Bamme alcler Bvm granitten oz nsrer nsve Bammen mcc! clenne. De viser ozsa at cien reciu3erte KornBt«3rrelBe o^ clen mer eller mincire utprezete forbkifrin3 rna veere framkommet Bom fslze av en mekanisk clifferentialbeve^else, vesentlig i clen faste derzartmasse, uten at clenne nar resultert i na påviselige overskvvninzer. Da noen kataklasstruktur neller ikke er kommet til utvikling, rna vi 32 ut fra at bevebelben nar foresatt pa 8a viclt stort clyp at omkrvstallisasjon umiclclelbart nar funnet steel. Kornstsrrelsen synes clerfor a vsere en funk3jon, clels av bevegelsens intensitet, clels av clen temperatur (belastningstrvkk) nvoruncler elet neie nar foregått. Dette vtrer seg også ve6en avtagen av granittskifernes micllere kornstsrrelse fra vest mot Gst. Vecl svnklinalranclen i vest Nnnes salecles ikke cle egentlig Nnkornige granittbkifere. Over 3kjomengranitten i e»bt. vecl 3itasjaure i 3verige, nvor belastningen mot sstranclen av fjellkjeclen åpenbart nar vsert mincire, er granittskikernes micllere kornstsrrelse til clelb nelt necle i 0,04 mm. De kn- og miclclelkornige ranclgneiber nar oftere IvBere, mer aplittibk karakter enn noveclgranitten. 3elv om clette for en clel skvl6es at biotitten ner er spreclt som meget sma skjell og clerfor gjsr seg mincire gjelclencle, er elet ingen tvil om at en nel clel av clem virkelig er fattigere pa msrke mineraler. inne i noveclgranitten Nnnes også enkelte soner eller benker av fornolcisvis knkornig granitt, ofte uten utpreget skikrignet. Det kan vsere vanskelig i alle tilfelle a avgjore nvor clisse repreßenterer omkrvstalliserte oppknusningssoner og nvor cle representerer virkelig yngre, aplittiske intrusiver, som er sa vanlige i stsrre granittkelter. De to proclukter kan vsere temmelig 24

24 like. 3ma årer og Blirer av Bikker yngre aplitt Nnneß av og til i I'vßkjordgranitten, 3te»rre partier ofte i forbindelße med cio baßißke inneßlutninger.?or et Bwrre område inne pa blad 3srfolla kan elet paviß6b at den rna vsere yngre enn novedgranitten. 3om nevnt rmneb det innen randgneibeneb omracle under tiden en bkndet varia3jon i den KjemiBke BammenBetning. Ofte Nnnez bancl av en zra zneib, anriket pa diotitt, uncierticien 3male vekbelban6 mccl NornblencleBkiser; men mebt pasallencie er bancl av KvartB3kifer, Bom BNrliz opptrer i forbin6elbe mecj bunn zlirnmerbkiferen. De kan cierkor i felt zi inntrykk av a vsere en ba32lkvartbitt over clen zrove Oi3Be bancl er me^et fattize pa me»rke mineraler, men forer alltid awkilli^ av jevnt forclelt mikroklin i varierencle menzcle, betvcleliz mindre av Bur plazioklab 08 alltid overveiende KvartB, Bom lan^t overbtizer feltbpatene i mengde. 3trukturen er Z2NBke den Bamme 3om Branittaplitten6B, mer eller mindre 3ukkerkorniz. kartlezzinzen innen di336 kartblader nar bekreftet min tidligere formodning, nemlig at de ikke kan reprebentere noen ba3aldannelbe. Det kan opptre Nere KvartB3kikerband over nver andre, til delb nsvt oppe i randgnei3ene oz 3om cm dm-brede 3triper i dib36 ; de kan vsere innleiret Bvm en utnoldende benk direkte i fornoldbvib granitt, de kan opptre i for lenbelben av en utkilende zlimmerbkifer eller Bom en kort, mektig lin3e i en foldningbakbe. I det neie fornalder de 3eg gan3ke analogt med de svrige band i gneib3erien, endog med gradvib overgang i granittaplitt. Dertil kommer at bunnglimmerbkiferen Belv ikke overalt repre3enterer en KonBtant noribont /vlan kan ogbk etter dette vanbkelig komme til annet rebu!tat enn at rna vsere yngre enn de omgivende Bkifere, og dermed KaledoniBk, Bkjsnt dette van3kelig lar Bsg direkte bevi3e pa grunn av bergarteneb abbolutte parallellitet. Ved avslutningen av en BkiserBvnklinal over granitten Bkulde man derimot vente at dette Bkulde kunne komme klarere fram. Ln Blik NnneB pa blad 3«3rfolla, og et fotograk 3om (!. nar tatt ner, vi3er da ogb2 en ganbke tvdelig ganing av granitten inn i glimmerbkiferen. (?l. VIII, Kg. 2.) pa en rekke 3teder innen den grove I'vßfjordgranitt Nnne3 lange drag av baßi3ke bergarter Bom Ber ut Bom ganger. Imid 25

25 lertid gjennomsettes de alltid mer eller mindre rikelig av den fin middels-kornige lyse granitt som ledsager Tysfjordgranitten, og som ofte opptrer særlig rikelig i nærheten av disse basiske bergarter og kan fortrenge dem helt. Disse må derfor antas 2 være eldre enn Tysfjordgranitten, skjønt visstnok tilhørende dennes erupsjonsfølge. Bergarten er for den overveiende del biotittfsrende gabbroid, overgkende til nornblende3kiser, men kan også være syenittisk med forholdsvis rikelig milcroklin. På blad Sørfolla noe vest for kartranden er et større felt av nøyaktig den kvartssyenittiske type som har en betydelig utbredelse ved Æfjorden på Tysfjord-bladet. Det største felt av de gabbroide bergarter finnes sør for Hellemofjorden og nær synklinalranden, så det har deltatt i nedfoldningen og fått en eiendommelig sadel form. Det ledsages her av grå gneiser' av en egen type. Kjøpsvik Grunnfjord- synklinalen fra nord fortsetter nær kartets vestrand med omtrent 3 km bredde og skjærer tvers over fjordene, hvor det er vakre snitt i den. I nord er den fremdeles overfoldet mot vest, men får mot syd etterhånden sin normale stilling og slutter 15 km vest for kartranden som en normal mulde over granitten. Dens plass i lagrekken bestemmes av det belte av Reppiskiferen som kommer inn fra nord. For øvrig viser dens glimmerskifer-typer ikke så konstante karakter trekk at de kan benyttes som iedelag. På grunn av foldninger kan det heller ikke påvises noen åpenbar symmetri i bygningen, men de tallrike og til dels mektige kalkbenker er overveiende samlet i dens sentrale deler. De 2nt2B a reprebentere denb sverzte, Bammenfoldete nori- Bonter, 80M ogb2 er de enebte 3om er fornoldbvi3 rikelig granitt injibert, ve3ent!ig av natrongr2nitter. Kalkbenkene varierer meget i mektignet og antall, delvib pa grunn av iboklin2le Bammen foldninger, led32gende KvartBitt vi3er Bammennengen med K2lk-kv2rt3itt-3erien ved Kjser og Kje»p3vik i nord. L2BiBke eruptiver er vtterbt 3par3omme og vebentlig repre3entert ved en Btor kuppe 2v tremolittfsrende olivin3tein vebt for opptrer i g!immerbkiferenb grenbe3one vebt for ytre VaBja. Sediment- områdene i øst overleirer granitten i mektige, forholdsvis regelmessige og flattfallende lagpakker. For de laveste 26

26 glimmerskifere i denne serie kan sammenhengen med (-runn fjord-svnklinalen direkte folges kon nord for kartranden. l^or ovrig viser de en temmelig forßkjellig utvikling Bom folge av facies-forandringer tvers pa fjellkjedens dovedretning. De i vest mektige kalkbenker mandler for en Btor clel i sst, nvor man derimot linner rikeligere med kalkglimmerskifer (lieppiskifer) og betvdelig mer av basiske eruptiver. Mineralfacies er noenlunde de samme på begge sider, iallfall til betydelig øst for riksgrensen. Glimmerskiferne er overalt karakterisert ved rikelig nydannet oligoklas, som regel også granat, mens de derimot aldri fører kalifeltspat, som opptrer så rikelig i granittgneisene. Turmalin kan påfallende ofte påvises i dem. Kalkene er overalt rekrystallisert til forholdsvis grovkornige mar morbergarter, de basiske eruptiver befinner seg i amkbolitt-facieb. 3edimentomradet i nordost utzjsr en direkte fortbettelbe av pauromulden pa blad I^vzfjord, med Bamme la^fol^e oz de 32mme bergarter. Over den undre kvart^zranat-zlimmerskifer fslzer en kalkzlimmerskifer (lieppibkiferen), karakterisert ved rikeliz biotit, oli^okl^ oz mer eller mindre kalkspat samt som rezel nornblende oz rombisk De overliggende basiske eruptiver består av pressete metagabbroer eller nornblendeskisere, bare med sparsomt av kvartsdiorittiske band. Gverst kslger l^icclgneisen, som er en mer eller mindre pegmatitt-inkltrert granatglimmerskifer. Den eneste forskjell fra distriktet nordenfor er en betvdelig kalksteinsinnleiring midt i de basiske eruptiver, pa en norisont nvor kalkstein ellers ikke nar vsert påtruffet. Den er rikelig mtrudert med na metamorfe natrongranitter. kulden følges langt innover i 3verige, ssr for 3itasjaure.?ier er kalkstein overnodet ikke representert. Lergartene er fremdeles de samme, bortsett fra at lieppiskileren delvis blir lvsere, kalkspatrikere og at dens undre norisonter tillikemed de underliggende granatglimmerskifere delvis forer store, morke nornblendeporsvroblaster med overgang til garbenskifere. Nikro klingranittgneisene sa vel i bunnen som oppe i glimmerskiferen er ner utpreget tvnnskifrige og Nnkornige. De s^nes i det store og neie a fornolde seg til 3kjomengranitten pa samme mate som de fornoldt seg til I^vskjordgranitten i vest. 27

27 Det annet Btore Beciimentomracie Bom kommer inn pa nor3k 3ic!e pa dlacl I^innajavrre, vi3er en nokba sorbkjellig utvikling fra Pauromulc!enB, 82 paralleiiiberingen er vanbkelig uten en omfattende uncierbskeibe pa BvenBk Bicie av gren3en. Låre cien uncire giimmerbkifernori3ont, Bom nar en meget Btor utbrecielbe, fornalder Bcg omtrent Bom fsr. Vi rmner i Btor utbtrekning de fornold3vib morke, granatfattige Bkifere me 63V3kt nullet overflate, Bom o^ba inntar neie elet SBtlize belte av (Irunnfjorcl3- Bvnklinalen. I er cien utviklet Bom en nornbien6e- Porfvrobla3t3kjfer av cien type 3om elierb bare r»nneb i trakten vecl 3itaBjaure i li^en av KeppiBkiferen. Vi6ere opptrer fornolclbvib rikeliz me 6kalk, nemliz i en breci mulcle veci 3nj33kaj3vrre Bamt en ian^, kontinuerlig Bone vebtenfor, til cielb rikelig intruclert mcci natronzranitt. I Bor fortbetter cien viciere inn i 3verize. Kalken er clelvi3 ciolomittibk 0F rna 3ikkert repre3entere zamme noribont. Den overieireb for3t av en Berie nornblenciebkifere oz cler over av utpreget Kaik^limmer3kifer, Bom imicilertici ikke er av HeppiBkiferenB type. Den er betvcieliz IvBere oz biotittfattigere. Xalkzenalten er vebentlib bunclet tii Kalk3pat. I cien BvciliBe clel av omraciet utvikler clen3 lavere nori3onter Bez etternancien til praktfulle Det er likevel overveiende BannBvnii^ at clen nsrer til 3amme noribont 80M lieppibkiseren, 3om allerecle i trakten veci 3it2Bjaure vibte en tenclenb til utvikling i cienne retning. l<aiken veci I^innajavrre Bkulcle etter ciette komme clirekte i ii^zen av lieppibkikeren, altba pa en noribont Bom i ciibtriktene norclenfor ikke nar VXrt kalkfsrencie. l^azsslzen er 3a vicit rezel me3biz oz tiattsallencie at noen inverbjon ikke kan komme pa tale. Derimot er ciet Bann3vnliz at ciet i nenzen av kaik^limmer- Bkiseren opptrer en lokal overbkvvninz mot B^civeBt (N^. 12), Bom vilcle forklare en clel av cle ner opptreciencie urezelmebbizneter. I clette ciibtrikt Nnne3 sorkolcibvib rikelig av olivin3tein, for cien overveiende ciel BerpentiniBert, leci3aget av gabbroicle derg arter. De opptrer clelb i cien uncire giimmer3kifer (i clelb i Kalkglimmer3kiferen nser ciet formoclete overbkvvning3plan. Den BtGr3te cianner en Btor mulcieformig plate i Ricioalke-rvggen, mccl fort3ettel3e inn i 3verige. 28

28 innen kartbladene er betydelig enklere enn nordenfor, men de Bamme to foldningbretninger gjennnneb (I>Bfjord 3. 52). orunnfjordbynklinalen fslger fjellkjeden noved retning, I^l^o. ve to SBtlige Bedimentomrader nar noved retning og til delb foldning32k3er mot 030. ogba ner er imidlertid den nord Bydgaende retning repre3entert i mulcien ved rikbre»v3 25! og en rekke mindre folder i trakten ved 3ita3jaure. De enkelte distrikters geologi. I. Grunnfjord-synklinalen nord for Hellemofjorden. Den før omtalte Kjøpsvik orunnfjorci-bynklinal (Tysfjord ) fortsetter mot sør tvers over Grunnfjorden og Hellemofjorden som et ca. 3 km bredt belte av glimmerskifere og kalkbenker, skarpt avgrenset fra Tysfjordgranitten i vest og øst. 6vpe 3nitt mecl cie Bteile fiellbicler gir naturlige pro- Mer av m'b civbcie gjennom 6ette belte. De vi3er i Btore trekk en i3oklinal lagfslge mecl oste3t SBtlig kall, 80M fslge av en overkolcining av mulden mot vebt. (?I. 111, tig. 2.) De forbkjellige leclelag kar et temmelig regelmebbig forlsp over betydelige brekninger, men det viber Beg at der opptrer 2tBkillige forandringer av mektigneter, utkilinger og uregelmebbige vekblinger av Bkikertvper. 3om ikke utelukkende kan tilbkriveb primære vari2bjoner i BedimentaBjonen. teller ikke kan det pavibeb noen nelt Bymmetri3k oppbygging e»8t ve3t. Bvarende til Bvnklinalen3 opprinnelige 2 tlsver. I virkeligneten opptrer ogba otte en meget Bterk Bmafoldning av Bkifer!agene, Bom bare i liten utbtrekning innvirker pa det regelmebbige Btrskforl«3p, men gjsr Beg Bterkt gjeldende i fall retningen. Den BeB derfor be3t i den Bteile nordbkrent av I^ellemo fjorden, nvor Bkiferne til delb ligger i Bterke foldninger, lokalt endog med Bma foldning3fork2btninger, Bserlig nenimot granitt gren3ene i vebt og e»bt, menb de Bentrale partier med de Btore kalk benker nar et mer regelmeb3ig fall. Denne foldning i Bvnklinal grsften er for en Btor del anbvarlig for den3 mangel pa 3vmmetri.?la3Ben i lagsslgen beßtemmeß av den typi3ke kalkglimmer 3kiker (kieppi3kiseren) Bom kommer inn fra nordre Kartgrenße, ve3t kor Nannvatn. I Btre»kretningen Be»rover taper den gradvi3 29

29 30 3ine karaktertrekk oz kan 3iden ikke P2vißeß i tvpißk utvikling innen Bynklinalenß omracie. Det opptrer bare vi3be variaßjoner i glimmerßkiferne3 Bammenßetning. I Bmalere band eller i mektigere partier utgje»reß de av noe kalkrikere facieß enn for svrig, uten at dißße kverken er Bkarpt avgrenßet eller kan fe»lgeß kontinuerlig i Btrsk.?a toppen av Kjelomifjellet Btar Baledeß i over 300 m'3 bredde en tvpißk grovkullet granatrik, kalk koldig glimmer3kifer (med et par meterdrecle kalkbenker) Bom nordover Bmalner Bterkt av, menß I^aukneßfjellet kort B»nnenfor bare nar normal granatglimmerßkifer i neie prolilet. I^oen betvcieliz forßkjeil mellom cle to typer er elet forreßten ikke. QrenBen6 mot o^ zranittintrubiver. (^ranitt^renbene viber i elet Btore o^ liele cle Bamme karaktertrekk Bom lengere norci.?a kartbladet l^ellemobotn er ciet imicllertic! aniecininz til a Btuciere clibbe viktige zi'enber uncier 8a vicit forbkjellizarte6e kornolci Bom vecl clen Bterkt necl kolciete Bvnklinal i vebt oz eie til3varencie tlattli^encle Beciiment pakker veci rikb^renben i SBt. VeBtBrenBen av Bynklinalen 82r ved l^runnfjorcien kelt parallelt mcci denne lanz3 Bvclbreciclen, fort3etter i clen for ciet mebte utilfjenzelize vebtbkrent av fjellene Be»rover til fjorcien oz Bvinzer Bkarpt om mot ve3t lanzb norcibreciclen av fjorden ut forbi I^aukneB. Den zrove zranitt i ve3t kar i Bin kelket en zanbke zocit utviklet p2rallelltek3tur. I et belte av ca. 200 m'b breclcle lanz3 zren3en blir den Bkisriz, midclelbkornib, ofte mccl utbkilte mazne tittkrvbtaller oz Bma pezmatittu^ondrinzer, men i det keie med bibekold av 3ine karaktertrekk.?a I.aukneßkalvGva, kvor overzanzen beßt kan Btudereß, blir den kelt mot zrenßen planßkifriz 03 bandet, med Ivße aplittband oz msrkere band av zrov biotittfsrende kornblende 3kifer med reßter av pvrokßen, de Bißte med peßmatittßlirer 80m forer z^rt kornblende. Dertil kommer enkelte band med bevarte re3ter av den zrove Btruktur, Bom vißer tilknytningen til denne. De nnrme3te lag av 3kiferßerien kar en kullet oz zropet overflate oz er 0832 rike pa kornblende,

30 men gar mat nengen snart over i rikt granatfsrende glimmer skifer, ner sterkt foldet 03 med stsrre linser av typisk pegmatitt. 3kilt fra novedgranitten ved en smal, normal bunnglimmer skifer kommer nordfrå et Z 4ooZ 400 m brecit belte av middels kornig, rødlig, skifrig granittaplittgneis Bom er en direkte fort- Bettel3e av den pa l^ulle»va i nord. Den forjetter regelmessig ssrover, stadig lengere inne i skiierserien og jevnt avbmalencle. Den er meget enbartet, bortbett fra en antvdning av enkelte mer basiske soner av gra gneis. I^srst nenimot clen avsmalencie Bv6li^e encie Far ozsa 6en over i en banclznej3 mccl vekslende 3ure 03 KaBi3ke band. Den planskifrize utvikling av disse eruptiver star i skarp motsetning til de alltid mer eller mindre krusete zlimmerskifere pa sidene. pa østsiden av svnklinalen er den grove i det store oz nele massivere, men mot skikerzrensen er fornoldene noenlunde analoge med de pa vestsiden. l^ordensra kommer en smal sone av typisk bunnglimmer skifer, som gar over (^runnfjorden ved (^arvanes. granitten i ost er den karakteristisk rusten og granitten selv nar bare langs selve grensen en utviklet parallelltekstur, men blir allerede etter et par meter meget grovkornig og massiv. (?I. 111, ssg. 2.) Den viser derfor en betvdelig kontrast overfor den m brede granittaplittgneis vestenfor, som er nelt igjennom sma kornig og skifrig og med enkelte striper av glimmerskiser. I-tvor imidlertid bunnglimmerskiferen forsvinner pa fjellet syd for (^runnkjorden, blir som vanlig denne kontrast langt mindre markert, med en gradvis overgang mellom den grove granitt og den omtrent 200 m brede forskifrete sone (nvite streker pa kartet), l^srst blir den grove granitt sliret oppknust, middels kornig og etternanden utpreget skifrig, men med enkelte ennå bevarte benker av den grove granitt. glimmerskifergrensen blir den til slutt smakornig med aplittisk utseende og rikelig av sma magnetittkorn og nelt inne i glimmerskiferen felger undertiden smalere band av nsvaktig samme utseende. I forbindelse med den sstlige kalksone pa 3altvopfjell opp trer således en 100 m bred sone av smakornig aplitt, som er fullstendig sammengrodd" med glimmerskiferen pa sidene og ganer ut i denne. Den stadig urenere kalk forsvinner gradvis 31

31 i 6enne aplitt. I 82mme noribont, Bvci for 3om2rBet pk norsiden av Grunnfjord, ledsages den intenst foldete kalk av uregelmessig og sterkt foldet granittaplitt i vest (langs strandkanten). Kort vebt for (^2rv3ne3 er et lite Bkjerp pa fattig 3VovelkiBimpreBN23jon i c^enne kalk. 3e6imentene i Bvnklin2len. Lt reprebent2tivt protu Bom lezzeb norci for 744 m-vatn oz over 989 m-topp pg Kjelornifjell (liz. 4) vi3er w^fslzen fra e»bt til vebt: Øst. Bredde. 1. Glimmerskifer, ensartet, skifrig, fhv. mørk, uten synlig granat, atskillig foldet, bare sjeldne pegmatittlinser..ca. IOOOm 2. Kalkbenk, ikke meget utholdende i strøk 5-3. Glimmerskifer, lysere, kvartsrikere, mer smuldrende, delvis rusten, sørover sterkere foldet og mer pegmatittinjisert Kalksone, massiv, uren, pegmatittinjisert. Utvider seg både sørover og nordover til over 100 m's bredde Granatglimmerskifer, grov og fhv. massiv, en del granittinji3ert Kalkbenk, tynnskifrig, temmelig utholdende i strøk Kalkførende granatglimmerskifer, grovhullet overflate, på slutten en 2 m kalkbenk Granatglimmerskijer, pegmatittinjisert og med et 20 m mektig bånd av aplittgneis. Sørover avtagende mektig het, smuldrende og tynnskifrig Vekslende skifer og massiv kalk ( 1 0 m kalk, 1 5 m skifer, 20 m kalk). Sørover 200 m bred samlet, foldet og uren kalk, nordover en rekke foldete kalkbenker (^anatfilmmeff/tt/s/-, utpreget mabbiv 03 tvkkbenket, tallriks Bmk granater Ren kalkspatmarmor, snøhvit og grovkornig, avsmalende nordover, regelmessig sørover, hvor det 30 m i liggen kommer en ny 35 m bred sone av uren, gulforvitret kalk Glimmerskifer Kalksone, noenlunde ren Granatglimmerskifer, grov, med store granater, spredte pegmatittganger (^a/nttamttfnelf, planbkikriz, avbmalenc!e Bsrover Granatrik glimmerskifer. Det midtre parti er i 350 m's bredde utpreget grovhullet, noe kalkførende, med et par 1 m brede rene kalkbenker. Sparsomme pegmatittlinser VeBt m 32

32 33 Fig. 4. Profil over synklinalen fra Kjelomi ved Hellemofjorden og nord for 744 m-vatn. Kryss massiv og forskifret granitt. Staver = mikrosone av hard klingranitt-gneis. Hvitt glimmerskifer. Svart kalk. Prikket granatglimmerskifer. KalkBonene er etter clette cle enebte brukbare leciewz. Den før omtalte østligste kalk, Saltvopfjell Grunnfjord Somarset Raana er temmelig isolert og har ingen fortsettelse hverken nordover eller sørover, men svarer omtrent til Reppi skiferens horisont, og ledsages også på østsiden av noe kalk holdige skifere. På sørsiden av fjorden har den en usedvanlig stor avstand fra de øvrige kalker, idet hele laserlen her er bøyd mer parallelt med fjorden og med flatere fall enn vanlig. De øvrige kalkbenker kan deles i to grupper, en østlig (profilets nr. 2 7)2 7) og en vestlig (nr. 13). Den østlige gruppe fortsetter temmelig rettlinjet til skrenten mot Grunnfjord, hvor hovedkalken nar 30 m's bredde, videre noe smalere øst for Gresvik og Lossvik og igjen med 30 m's bredde til kartgrensen, og over Kjårnes til Nes i Tysfjord. Det er hele veien vest for denne kalk at den rikelizere pezmatitt injeksjon begynner og ved denne grense hvor vi en rekke steder, helt ned til Hellemofjorden finner en del rustne skifere. Øst for denne kalk, på Saltvopfjell øst for 825 m-høyden, er det eneste sted innen det her behandlete område hvor vi finner spor av basiske eruptiver, nemlig en få meter bred, typisk mørk hornblendeskifer. Den vebtlize z^uppe er en bunt av KalkBoner, Bvm nar Bin 3tsrBte mektiznet oz Bin BtsrBte 3preclninz necle ve 6l^ellemo fjorclen. Lacie Bsrover oz norclover avtar 8a vel BoneneB antall Bom clere3 mektiznet. I^ecl mot (-runnsjorcl er elet BalecleB SBt for VaBB3Boppe bare noen l 2 m brecle Kalk3triper tilbake av clenne mektige Berie. Norges Geol. Unders. Nr

33 34 Fig. 5. Den hvite marmorbenk i Noraldagvarre (Fot. J. Rekstad, 1918). l-loribonten er den 83MM6 80M kommer i^jen pa B«3r3iden av Kjservika, pa I^ullGV 03 ved Kjsp3vik. De KvartBittb2nd Bom ledb2^et denne Berie i nord, er det bare noen Bmale Btriper til bake av e»3t for VaBBazoppe, oz Biden manzler 6e nelt til Bsr» Bicien av I-leliemofjor^en. Det er fsr zjort BannBvnliz C?yBkjor ) at clibbo grupper av KalkBoner i norc! i virkelizneten nsrer til Bamme nove6noribont, innbvrc!eb forbundet veci Bvnklinaltektonikk. Kon- BekvenBen av dette kor Bvnklinalen B«3rover fra Orunnfjorcl Bkul6e ela bli, at 6e to zrupper av mektige Kalk3oner ner, Bom faktibk er 82mlet i clenb Bentrale clel, 0332 nsrer til Bamme noveci noribont 03 utzjsr clen syre oz iboklinalt Bammenfolciete del av laserlen i Bkiserbeltet, pa Bamme mate Bom i l<je»p3vikmulclen. 3om ovenfor nevnt er clen imidlertid ikke 8a BvmmetriBk bv^et at noe direkte bevib for dette K2N ssreb. De NeBte av KalkBonene ner er mer eller mindre urene. Låre en av dem Bkiller Bez ut fra de andre, idet den allerede pa lanz avbtand BeB Bom et Bnsnvitt band oppover hellet (Nz. 5) oz kunde sormodeb a vsere dolomitt. Oppe pa I^oraldazvgrre BeB enkelte dolomittibke Btriper i den, for svriz bebtar den av ren, zrovkrvbtallin KalkBpatmarmor. Låre en enebte dolomitt ble pavibt i di3triktet. Det er den 3 4 m, mektige benk Bom er avbatt pa kartet vebt for novedkalken ved I^ai^ejokka i I-lellemosjorden oz Bom ogb2 forjetter over pa. fjordenb 3sr3ide, oz bebtar av ren, Frov dolomittmarmor.

34 drunnfjor^zynlllinalen syd for Hellemofjorden. (-rensen mot og granittintrusiver. Synklinalens vestgrense kommer her utenfor kartranden, mens østgrensen fortsetter sørover med uforandret karakter. Da bunnglimmerskiferen oftest mangler, er det ingen skarp grense for den grove Tysfjordgranitt, men denne viser i en sone av betydelig bredde en utpreget parallelltekstur. Imidler tid kan strukturrester av den opprinnelig grove granitt som regel påvises helt fram til den markerte grense mot glimmer skiferen. Nede ved fjorden utenfor ytre Vasja opptrer mot selve grensen en smal båndet grensesone som før. Det nærmeste lag av glimmerskiferen er meget rikt på F/ca/?c»iltt og granat. Det gjenfinnes også på nordsiden av fjorden. OrenBen nar fremcleleb elet utpreget e»3tlige fall, inntil cien kenimot necire liombovatn blir regelmessig loclclrett.?a vest siclen av liomdovatnet far clen et uregelmeb3ig korlgp, iclet cien forskikrete granitt nvelver seg som en rekke Bma markerte anti klinalrvgger ke»vt opp i clen steile Gstskrent av liombotincian. Det er antakelig over en slik antiklinal at elet fsr (z. 21) omtalte 3tore fjellbkrecl er Is3net. 3vcl for syre I^ombovatn, opp til 810 m-nsvclen kommer igjen en ganzke smal dunnglimmerskifer. Den er utpreget rusten (mccl magnetkis pa smale sprekker) og delt forskjellig fra noveci- Bkiferne i vebt. 3om overalt livor clenne opptrer star clen grov- Nasrige praktibk talt inn til grenben, og fsrst over cien far vi cle mellomkornige me6overgang til smakornige, banclete tvper. I^ike etter svinger granittgrensen mot Bvclvest, bunnglimmer skiferen oppnsrer og overgangen blir pa ny mer graclvis. Imicllerticl er elet fremcleles lokalt en tenciens til dancling, ner mccl nornblenclebkiser pa noen meter 3breclcle vekbeldanclet mccl linkornig granitt, omtrent i fortbettelben av bunnglimmer 3kiferen, menb tvpibk grovnabrig granitt ner kan Bta nelt fram til novecibkisergrenben. Kort 3vclveßt for blir fallet micic!elß veßtlig og elet er Blutt mccl inverßjonen. 3lik fortßetter elet til 15 km vest

35 for Kartgrenßen, nvor keie Bvnklinalen av3lutt63 Bom en normal mulcle over granitten i nennol6 til Kekßtaciß kart (l^. O. I^. nr. 83). Kort norcl for elven fra I^ivBejavrre begvnner clen mi6clelb kornige til Bmakornige, bandete eller lla3rig 3lirete granittgneib, rik pa Bma M2gnetittkrvBtaller, unclerticlen ogba 3mafolclet. Den Btar meget enbartet oppover, clelvib mccl BtrukturreBter av clen grove granitt, henimot glimmerbkifergren3en far clen et par bancl av Bukkerkornig KvartBBkifer. ovenbtaencle rna ciibbe zranittbneiber langb Bvnklinal ranclen vsere forbkifret oz omkrvbtalli3ert grov 's^sjorclzranitt. l-ivor bunnblimmer3kifer er til Btecle nar clenne clannet en av le»bninzbnate for trykkreftene, 32 clen unclerlizfencie granitt er bevart fornolclbvib intakt. Inne i Bkiferbeltet NnneB ner inzen brecle zranittaplittznei3er 80m i norcl. Låre necle vecl 3tar ennå et par Boner av Bkifriz g^nitt, nemlig 3V for 3eBlneBBet og tverb for Klubben. UenB clen ksrbtnevnte er fornolclbvib Iv 3aplittiBk og banclet, nar BiBtnevnte ennå bevart en fornolclbvib grovkornig Btruktur. k^or svrig opptrer granitt bare Bom fornolclbvib Bmale ganger og injekbjoner, og elet er igjen pafallencle at cle for clen alt overveiencle clel nolcler Bcg til BkiferbeltetB micltre parti, eller 82mme omracie Bom cle viktigzte kalkbenker. De er over vsiencle natrongranitter mcci bare BparBomt mikroklininnnolcl. I^ele cien e»btlige clel av Bkikerbeltet er clerimot i Btor breclcle fra granittgrenben prakti3k talt fri for granittganger. kan utmerket goclt Btuc!ere3 vecl utlspet av 568 m vatn, nvor elet opptrer en 5 m brecl parallellintrubjon av noe forbkifret natrongranitt mccl varierencle micllere Korn3te»rrelBe og mccl Nere 3male parallellganger pa Biclene. nar kniv 3karpe grenber mot glimmerbkifersn, og clere3 intrubivkarakter kan ikke betvileb. 3V kor I^ieiclavagjavrre 3eß gan3ke tilßvarencle ganger tvclelig a BkjNre Bkiferlagene og til clelß vsere folclet Bammen mccl clißß6. Veßt for 868 cle 3om lange, Bvermencle ganger, som ofte BkjXrer tverß over 3kifrigneten, men Belv er en clel folclet. Den mektige kalk ner gjennomßetteß av uregelmeßßige 36

36 Br2njttpegmatittm23Ber. I alminnelighet er zan^er 03 injekßjoner av typi3k grovkornet pegmatitt underordnet i dißtriktet. Qangene nar ofteßt en noe varierende Kornßt,3rrelße, tydelig 3ekundgert påvirket. 37 Zedimentene i Bvnklinalen.?a begge Bider av I-iellemosjorden kan 3edimentene para! lellizerez lag for l2g med ganbke uforandret karakter. Låre lengbt i vebt, nenimot kartranclen. er det kommet til et par ganbke mektige KalkBoner, Bom pa fjordenb norcjbic!e bare fort 3etter Bom en Bmal oz snart utkilencle kalkbenk. Zgerli^ Karakteri3tiBk er den fsr omtalte Bne»nvite marmor- Bone, Bom der er 50 m bred. Oppover den Bteile liellbide fortbetter den zom en vakker, Bkarp 3-fold, Bvm imidlertid bare innbefatter denne Bone oz denb N2ermeBte omzivelber. I e»3t ledbazeb den neie veien av den KarakteriBtiBke M233ive oz narde Bran2tBlimmerBkjfer. Oppe pa fjellet Bmalner marmoren zrgdvib av, oz lanzb libb-brenben begynner BamtidiB et belte av tvpibk KvartBitt av 12 m'b mektignet. Den be3tar av ren, BkikriB KvartB med en de! mubkovitt-bkjell 03 er utvilbomt BedimentNr. Der med kan denne Bone temmeliz Bikkert parallellibereb med den fra I^ffordbladet omtalte Kalk-kvartBittBerie ved Kjser o^ ved Xje»pBvik. olimmerbkiferne innen Bvnklinalbeltet kan etter Bine kar akteribtibke trekk deleb i Z dovedtvper: l. k^ra zranittbren3en til kenimot e»btlibbte kalkane Btar en3artete. fornoldbvjb me»rke oz narde, biotittrike Bkifere. De nar ofte3t en KarakteriBtiBk jevnt BmakorniB 3truktur, til delb Bmafoldet oz uten zodt utviklet Bk,friznet. lite eller ikke zranat fsrende, ikke zranittinjwert. Lnkelte 3oner nar en litt nullet overflate 03 forer zranater. 3kjsnt neie Berien er relativt kalkdoldiz oz muli^enb til3varer I^eppiBkjserenB noribont, kan de av utbeende ikke forvekble3 med denne. Den inntar rvzzen med VaBja-, I^ombo- oz (ir«3nd2lbfjellene oz videre rvzzen vebt for I^iv3ejavrre til Kartzren3en. 2. Innen beltet med de tallrike kalkbenker er Blimmer3kiserne for en overveiende del forrloldßviß tvnnßkifrige, I«38e oz Bmuld rende, ofte z^natforende med zrove B^2N2ter, Bom undertiden

37 kan bli opptil tomme3tore. Der er fornoldßviß rikelig med granittganger. Ved nordbredden av I^oggejavrre 863 den «33tlige del av denne 3one a s«re Karakterißti3k 3vakt rußtne Bkifere, 3om f»r er omtalt pk 3amme norißont nordover fra fjorden 03 videre til e»3t kor I^e3 pa (I'vßfjord 8.9l). 3. Ve3t lor Kalk3onene fslger i Nu3kenfjellet sornoldbvib lvbere, ma33ivere. BM2fol6ete. en3artet mezet oz mubkovittril<e Bkifere. Et profil nord for 568 m-tjern og over 771 m-høyden viser: Øst. Mørk glimmerskifer med 3 m bred kalkbenk. 34 m kalk, sørover oppløst i en bunt av smale kalkbelter glimmerskifer kalk mulcli-encie zlimmerskiker, i dezvnnel3en me6enkelts delter av smuldrende, mørk hornblendeskifer. Rikelig granittganger massiv kalk, mektigere nordover, smalere sørover narcl, ma3biv zranatblimmerskifer ren, nvit kalkmarmor kvartsitt med stripet overgangssone til glimmerskiferen smuldrende glimmerskifer med et par übetydelige kalkdrag massiv, uren kalk. Nezet zranatrike Zlimme^kikere. V63t. Den ve^lizs. mektige kalk lizzer i et par Btore folder opp under IVluBkenfjell oz Benker 3ez 32 plut3elib nelt inn til den like 6NB foldete Kvart3itt3one. ner med bare 5 m'b bredde 03 Bnart nelt utkilende. l<vartbitten fortb6tter rebelmebbiz med ca. 8 m'b bredde lanzt B»rover. ned mot den lanze tanze i (^oizijavrre (566 m-vatn). I ve3t 1ed328e3 den ner igjen av en la meter bred kalkbenk oz 25 m i e»3t likelede3 av en 3mal kalkbenk. OiBB6 repre3enterer re3tene av de nennold3vib 180 m m brede KalkBoner fra pronlet, menb den nvite marmor 03 den ledbaz ende narde forlen^t er nelt forbvunnet. t^n 800 m bred lagpakke er alt3a etter fa kilometer redubert til bare ca. 40 m'b bredde. Den S3tlize Kalk3one tiltar derimot izjen i mekti^net. li^er i veldige folder i trakten om 696 m-nsvden og Btryker mektig, M23Biv og foldet 3srover til Qoigijavrre og videre opp mot lioggejavrre. 38

38 I ciet dele spiller Btore folclninger der en langt Btsrre rolle enn nor 6for l^ellemohorclen og vanbkeliggjor beclsmmelzen av nya Bvm er primære mektignetbforan6ringer og nya Bom BkvlcleB tektonibke ar3aker. Av samme grunn er det ikke brakt helt på det rene i hvilket stratigrafisk forhold de nettopp omtalte kalksoners horisont står til den gruppe av kalkbenker som opptrer lengere syd, mellom Kildetoppen og Jovvanisjavrre. Undersøkelsen av disse vanske liggjordes også ved at de delvis er dekket av breer og at dessuten betydelige arealer ennå var snødekt, skjønt arbeidet utførtes i de siste dager av juli. Over 999 m-nsvclen Btrvl<er et 120 m drecit belte av vekb lencle kalk oz 3kiferen er Bmulclren6e oz oktebt zranatrik, kalken er tilbvnelatenc!6 temmelig ren, men vi3er pa forvitret overflate at3killiz BilikatclannelBer. Lezze er Bterkt Bmafolclet, men mcci loc!clrettbtaenc!e 3kifri^net. I^orcis3tover Btrvker clette belte rezelme^iz necl til Bv<^ ve3tre bukt av^ovvani^avrre, men kalkbenkene i elet blir etter nanclen zanbke Bmale. I^ncier 893 m-rv^en forer ciet et 5 m brecit bancl av Byart nornblenclebkifer. Kort 3V for 999 m-novcien kniper ciet cierimot plut3elib sammen til en enkelt 4 m brecl kalkbenk, 80m antakelig kiler nelt ut, 8a elet Bvne3 ner 2 cianne en iboklinal mulcle. 3amticiiz bezvnner et par nuncire meter i Bvcl en ny Bone av fornolci3vib mektiz, Bterkt BM2folclet K2IK, 80m forjetter vebtover, men kiler ut mot e»3t. Den kommer imicilerticl izjen neclenfor breen 03 fslzes siclen kontinuerlig mccl opptil 20 m'b breclcle necl til pa vebtbi6en av clette vann inntab et betvcleliz areal av M23Biv oz sterkt folclet, uren K2lkm2rmor mcci en Btor intrubjon av Byart, temmelig mabbiv nornblenclebkifer oz 2tBkilliB zranitt pegmatitt. Det neie clanner 2penb2rt en 3tor lolcl nvib ene Ne»v Btrvker Bom en temmelig mektig kalkbenk oppover bekkecialen mot Kilcletoppen. l^er kuncle ciet pa grunn av Bnsclekket ikke avgjsre3 om clen forjetter mot Bvclv63t eller bare clanner en innfolclet kiw. I^orclover Btrvker k2lken 3vm en loc!clrettbtaencle, breci og folclet benk lang 3Btranclen fram til elveobet, nvor clen er blitt temmelig Bmal og ikke kan 863 viclere. 39

39 40 dibbe Kalk3oner i Bkulde etter 3tre»k retningen N 2fort32tt opp dalen GBt for Orsnd2lBtoppen, kvar det imidlertid ikke kan BeB tezn til dem. Enten representerer de en selvstendig kalkhorisont, som primært kiler ut her, eller det foreligger en tektonisk utkiling, hvor fortsettelsen må søkes i den steile og lite tilgjengelige sydside av Roggejavrre med forbindelse til de før omtalte vest lige kalkhorisonter. l(ort over zranittbren3en vebt for I^ivBej2vrre opptrer en Btor olivinbteinbl(uppe i zlimmerbkiferen. Den nar rsdbrun forvitring nud, Btore undertiden opptil l dm wn^e, utvitrete BtenBler eller nåler av tremolitt, er me^et ma^netittrik oz lite 3erpen tinibert. Den Isd32zeB ikke av nornblendebkiser eller andre Ka3iBke eruptiver. t^limmerbkiferen lang zrenben er inten3t foldet oz uterodert til en utpreget nalv3irkelformet dal lanz3 randen. Ued et areal av ca m^ er denne kuppe detvdeliz Bte»rre enn noen av de til3v2rende pk I'vBsjordbladet (bortbett fra olivin3teinen6 i liana norittfelt), men den dar en me^et ibolert opptreden. Denne oz en liznende kuppe Bkm i3ver de enebte Bom Nnne3 innen neie KjspBvik <^runnsjordbynklin3len, oz for3t ved 3traumen i Indre Isfjord kommer den nebte. Den nar ozba for 8a vidt intere3be Bom dibb6 kupper er farin^bmebbiz bare opptrer innen de lavere noribonter i Bedi mentberien 'yBfjor<lBrimittenB omrklle.?a bezze 3ider av l^runnkjord3vnklinalen er granitten av ne»vaktiz Bamme type. Den zrove er mezet enbartet over neie det Btore område, bade KjemiBk oz mineralozibk, bare med temmeliz BM2 lok2le V2riaBjoner. Normalt har den en lys grå farge og fører omtrent like meget biotitt og hornblende. Ofte kan hornblenden avta så glimmer blir det vesentlige mørke mineral, undertiden i for bindelse med en rødligere fargetone. Dette er således tilfellet i et strøk over østre Kirkefjell Gicce østskråningen av Juopmoridgokka.

40 I vestskråningen av Langfjell, ned mot Ruonasdalen i et belte m o. n. er den litt mer basisk enn vanlig, med et høyere hornblende innhold, men er likevel en normal kvarts rik granitt. På Linnavagge og Værkavagge på blad Linnajavrre er den grove granitt nær østranden ekstra lys, med lite av mørke mineraler. nenbvn til tekbturen er variabjonene noe Bwrre. l^oen lun6e devart zranitoicl primxrbtruktur forekommer bare i me^et bezren3te omr^er, Bom 5. ekb. (^runnsjorcibotn, nvor bare cien fsrbte antvclninz til oppdeling av feltbpatene kan BporeB. 3elv nvor granitten er a^killiz omkrvbtalli3ert, kan cien imicllertic! 86 ut Bom en nelt M23Biv, zrovkorniz berbart zanbke uten parallelltek3tur. alminneliz nar clen en tl2briz utvikling. I^izzer cien cia mccl llate fall. Bom f. ekb. i Qallo^okka, virker clen pa over flaten fremcleleb nelt mabbiv. Btecler kan p2rallelltek3turen vzere noe mer utviklet, men mcci bidenolcl av zrove korn. Vi far ela clen trappetrjnnbutformnjnz av overflaten, Bom er 83 brvbom a pa3bere. I nancwtvkke er bergarten ennå temmelig mabbiv, i terrenget nar clen fremcleleb uten Bkifriz net et mezet tvcleliz utviklet Btrok, Bom kan overbkueb kilo metervib. 3ann Btre»klinje er inntegnet pa kartet Bom en Byart, Btreket linje fra 3teintoppen i en Bvak bue over ttavnefjell mot l^ellemobotn, nvor clen taper 86^. I^iznencie Btrsk kan iaktta3 fra (licce over «33tre Kirkekjell oz opp rv^en til l 455 m-toppen pa Zlgeclova^varre 0^ fra (labkajavrre (norcl for Linnajavrre) mot Bvci ve3t over KartzrenBen opp rvzzen til (-^kac^okka pa VeikclalBiBen. Vecl njelp av clenne tekbtur i granitten kan vi KonBtatere clen3 antiklinalform 0332 i trakten Bvcl for lilellemosjorclen 03 bebtemme clenneb bvzninz. Det viber Bez ela at overfolclninzen li^er p2f2llencle l2nzt mot vebt. k^r2 rikb^renben 03 over elet mebte av zranitten3 brecl6e nar tekbturplanene 3vakt SstliB f2ll. De far norjbontal BtillinB etter en linje 3om like vebt for toppen av LivBevarre, over l^e3tcl2l8l)ell oz l^uitazvarre 03 bsver 82 br2tt necl mot V63t. BN2rt mccl utviklet Bkifriznet, Bom mot blir loclclrett eller lengere norcl encloz invertert. Over folclninbenb 2kBe zzr 21t32 bare 2 a 3 km S3t for zrenben i (!runnkjorclbvnklinalen. 41

41 I alle de ovenfor omtalte former nar granitten altba bibenoldt Bitt grovkornige ut3eende og sin fornoldbvib M23Bive karakter, tidligere nar vi 3ett nvilke forandringer den undergår lang3 V63tgrenBen i form av kormin3ket KornBte»rrelB6 og mer eller minclre utviklet Bkisrignet. I et Benere avbnitt Bkal vi 86 at mikroklingranittgne^ene langb e»3tgrenben reprebenterer lignende forandringer. Imidlertid forekommer ogb2 midt inne i den grove granitt begren3ete partier med analoge karaktertrekk. Nellom vannene pa 3lXdovagge er 82lede8 granitten i et par nundre meter bredt belte fornold3vi3 ssnkornig og tvnnbenket, Bkj«3nt ikke egentlig Bkifrig, og med minclre msrke mineraler enn vanlig, men enkelte ganbke Bmale babibke bancl eller Blirer. 3onen Btrvker nordover med «38tlig fall, til den e»bt for kombobotnvatn taper Bcg i den grove. Ved e»btenden av (^adnejavrre Btrvker en Nere nundre meter bred Bone av Knkornig og aplittibk granitt med Natt e»3tlig fall.?a «38t8iden vek3ler den til delb Blireformig med den grove, Bvm 3tar inn til gren3en mot bunnkvartbitten ved rikbrsvb 250. Zn ganbke lignende, men Bmalere 3one KnneB pa Bamme noribont e»bt for Valtajavrre (rikbr«vb 249) pa BvenBk Bide av grenben. Den er middelb-nnkornig uten utpreget Bkikrignet. VeBt for Katamurrifjell mangler den derimot nelt. Det er derfor ingen kontinuitet i Bonen, og i det neie ByneB dib3e Nnkornige partier 2 opptre nokba uregelmebbig og tilfeldig. I 598 m-nsvden Byd for opptrer midt i den grove granitt enkelte tynne benker av Bkisrige og Nnkornige facieb med en tendenb til bandet vekking, med morkere og IvBere Btriper, altb2 meget lignende sornoldene i randbonen. pkfallende er det, nar man mellom de grovkornige granittbenker et par Bteder tmner en enkelt, Bmal benk av Nn kornig 2plittiBk granitt, Bom nord for 3tabburBvatn og opp for (^runnfjordbotn (330 m 0. n.), eller nar den opptrer i uregel mebbig Bliret vekking med den grove, Bom Byd for 621 m-tjern i liuon3bdalen. lender dibbe ombtendigneter BvneB det ikke mulig at det bare Bkulde BkvldeB tektonibke arbaker.?a en rekke 3teder i den grove granitt, 3Xrlig nvor over- Naten er glattßkurt, Bvm nord for Katamurrikjell. Be 3det ogßa 42

42 nvordan den gjennom3ette3 av atßkillige 3ma Ivße grer 03 Blirer av aplittißk og pegmatittißk karakter, Bom utvilßomt nsrer noye 32mmen med novedgranitten. Ln 3jelden gang Nnneß deßimeter brede Krvß3ende Kvartßganger. I 3Grßkraningen av 3orjaßliell 833 mineralißering i et par Blike Kvartßganger (3. 80) 03 i raßet pa nordßiden av e»3tre l<irkefjell 828 en enkelt 3tor Krvßtall av molvbdenglan3 i en Kvart3rik pegmatittare. Det beste innblikk i disse forhold får vi på kartbladet Sør fold, 4 km vest for grensen av blad Linnajavrre ved Lillevatn, hvor overflaten også er særlig godt blottet og glattskurt. Her finnes foruten den grove granitt også en micicielbkorni^ og jevn kornig granitt, som opptrer dels som bånd i den grove, dels med en undulerende, uregelmessig, men temmelig skarp grenselinje, som under ingen omstendighet kan være framkommet ved tek toniske virkninger. Dette bekreftes ytterligere derav at de nettopp omtalte små lyse aplittiske eller pegmatittiske årer og ganger helt uanfektet gjennomsetter grenselinjen mellom de to granitt-typer. LaBiBke bergarter i 43 granitten. Innenfor et ca. 2 km bredt belte fra Kvalcialen i nord til B«rBiclen av opptrer en rekke clrag av babibke berg arter i clen grove og temmelig mab3ive granitt. De nar alle et Kon3tant Btrsk omtrent nord Bvci. med fornoldbvib 3teile e»3tlige fall, og tegner Bcg Bom morke band i det IvBe granitt-terreng, 8a de ved fsrbte svekabt nnrmebt ligner et gangtog. varierer kra et par meter til maksimum nenimot l(x) m. Lerg arten er en nelt omkrv3tallibert nornblendegabbro, 3om kan vsere temmelig mab3iv, men ostebt nar en grov parallelltekbtur og kan ga over til biotittkorende nornblendebkisere. 3Nrlig i Bmalere band opptrer og3a gra biotitt-nornblendegneiber, Bvm forer en del KvartB og KalikeltBpat og dermed mer normer Bcg BvenittiBke gneiber. OiB3e Btar f. ekb. 3vd for den 3tore canon i l-tellemobotn, nvor de ikke nar over 6 m'b bredde. De kan videre ga over til mer udennerte, morke biotittrike BkiferBtriper i granitten, 3om kan BporeB ogb>g utenfor det omtalte felt, f. ekb. i Bkaret pa nord- Biden av Oroiriebvagge. l^er ligner de nserme3t det tidligere omtalte Bkiferband i granitten ovenfor (^B^o^ ).

43 Oi3Be babi3ke bergarter er alltid gjennom3att av granitt, Bom enkle apofv3er, Bom et nettverk av ganger 03 lokalt enciog brekbje-aktig. 3om regel be3tar cii33e ganger av sornoi63vib Nn kornig 03 aplittibk granitt. I elet S3tligBte bancl i Xvalclalen BeB elet nvorcian clib3e årer og ganger ikke bare opptrer i clen babibke bergart, men 033 ai Bliret vekbling mccl clen grovflabrige granitt pa Biclene. Den lange Bone av nornblenclegabbro i Kuclalen nar for nolclbvib grov parallelltekbtur. I nserneten opptrer i Btor ut 3trekninB clen mabbive Nnkornize zranitt-tvpe, 3om BjennomBetter cien oz 3teclviB fortrenger clen eller veller mcci clen. Oanzene kan Bkjsere tverb over 82bbroen8 parallelltekbtur, riktig nok uten nelt Bkarpe zrenber. Det ByneB ner allticl 2 vxre i nser neten av clibb6 babibke bergarter at clen linkornige granitt opptrer. Da cien utvilbomt norer ne»ye Bammen mccl I'yBfiorcigranitten, Bkulcle altb2 gabbroen vsere clen elclbte. Dette bekrefta viclere av at elet pa veien necl mot I^orcibukta, S3t for 540 m-vatn og clirekte i clen grove granitt opptrer en kort linbe av nornblencle gabbro, 3om ikke nar noen ganglignencle fort3ettel3e i Btrsk. I eie Bvclligere cleler av kartblaclet Nnne3 en fullbtenclig lignencle Bone av forbkifret gabbro, nenimot 100 m mektig, over 3lg3clov2gge og norcwicien av S3tre Kirkekjell. Den fslger gra nitten 3 tekbturplan. noe i nengen for elet fsr omtalte Nnkornige belte, og kommer igjen i 3amme pobjbjon i^juopmoricl^okka Bom en 6 m mektig nornblencle3kifer mccl Bkarpe grenber mot clen grove granitt, men gjennomb2tt av en mer Nnkornig granittibk lagergang. Viclere NnneB clen i Lorticnkka Bvcl for vecl norclbreclclen av Linnajavrre Bamt Bvcl for I^oBBvatn.?ra BiBt nevnte Btrvker en fornolci3vib mektig Bone av litt grovllekket, forbkifret og folclet gabbroici bergart til utlspet av Varrevseika javrre og viclere, rikelig gjennom3att av til clelb miclclel3kornig granitt. Litt SBtenfor og uten kontakt mccl gabbrobkileren fslger en minclre markert 3one av NNrmeBt BvenittiBke gra gneiber, til clel3 mccl rikelig av Nnkornige granitti3ke årer. I^orcl for vannet 868 clen tvclelig gjennombatt av ganger av cien grove granitt. Vecl l<ivatnan p2bla63srfolcl p23berer en Bone av BvenittiBke bergarter, Bom er neie l km brecl og muligenb er en clirekte fortbettelbe av clen 3iBtnevnte. Det er en gra, nornblenclerik, 44

44 47 Fig. 6. Stuff av pseudokonglomeratet i Kvaldalen. Fig. 7. Samme polert på baksiden. Vi» nat. størr. 45 magnetitt- oz KvartBf«rencle Bvenitt^neiB, til forvekblinz lik 6en Bom ticllizere er be3krevet fra C?v3riorc! Bicle 136). Den er fornolclbvib mabbiv, bare mcci antvclninz til p2rallelltekbtur, kelt omkrvbtallibert, men mccl enkelte rebter av BtGrre seltbpater i bergarten. Den A'ennomBetteB av zanzer av 6en fsr omtalte Nnkornize, 2plittiBke zranitt (vn^bte type), oz pk Biclene nar clen Bkarp eller til clelb Bliret zrenbe mot normal, zrov I'vBfjorclBranitt. Blutt 8l(2l omtaleb ciet Bt«3rBte kelt av babibke bergarter i Det tinn6b pa Incire VaBjasjell Bvci for trelle mol^orclen oz nettopp i elet omracle nvor granitten overfol6eb mot (^runnfjor6bynklinalen. Det nar clerfor katt en n«3vbt ure^el- M6BBiz form 03 Komp!iBerte fallfornolcl. Over nsvclerv^zen 8?0 m Btar tunz, tvpi3lc zadbrobl(is6r, folciet 03 med flate fall, 3a clen far en mezet Btor brecicle. Nate «38tli8e fall nar clen lanzt neclover i bunnen av clen 3male 6al mot 476 m-vatn oz faller ner clibtinkt uncier cle llatt over li^encle benker av Nnkorni^ 3kifriB granitt. Denne blir BraclviB grovere oz til Blutt tvpi3k Brovtla3riB, men benolcler lenze en tenclenb til parallelltekbtur (kfr. Bteinbroen" i 476 m-vatn).?a zrenb6n er et tvnt BK2II av zra FneiB, 3om utvicler ez Borover til et breclt bancl. Den er rik pa biotitt, mubkovitt, olizokl23 0^ KvartB, men fri for nornblencle oz mikroklin. proni etter 630 m-clalen fra nenz til lizz gjennom cle e>btfallencle bancl viber: 1. Granittskifer. 2. Vekslende bånd av finkornig, ekstra kvartsrik granittskifer, horn blendeskifer og 40 m's bredde. glimmerrik, sukkerkornig, skifrig grå gneis i 3. Samme grå hornblendefri gneis, meget sparsomt granatførende, i et bredt belte. 4. Smal, helt skifrig granitt med skarpe grenser. 5. Tung, basisk gabbroskifer i 130 m's bredde, mot liggen med planparallelle vekselbånd med lys, skifrig granitt. 6. Med skarp grense tynnskifrig eller båndet skifrig, ensartet granitt uten innleiringer, like inn mot gabbrogrensen til dels helisittisk foldet, båndet med hornblendeporfyroblaster. Ikke langt fra grensen får denne Tysfjordgranittens karaktertrekk, skjønt ennå bare mellomkornig og med utpreget parallelltekstur over hele høyderyggen.

45 46 Sørover bøyer hele sonen om til sydlig, senere sydvestlig fall og avtar til bare m's bredde nede ved Rombovatn. I lizzen opptrer her sammen med den skifrige granitt enkelte svakt rustne, skiferlignende bånd, som minner om bunnglimmer skiferen. Nordover bøyer ligg-grensen vakkert rundt til flate nordlige, senere nordvestlige fall, så gabbroskiferen også her stryker ned mot Rombodalen og utvilsomt forener seg med den forrige. Granitten i liggen danner altså et vindu", sadelformig hvelvet ned mot Grunnfjordsynklinalen i Rombodalen, hvorfra denne foldning ses meget vakkert. Nordover mot rv88?li av Indre VaBjal^ell rei3er Berien BeB etternanden til loddrett, Benere 3teilt «38tli8 fall, «8 Btar i3oklin2it mellom de middelbkornib6, 3lirete B^m'tter i 08t 08 vebt.?a Brunn av den Bterke foldninb er det ner v2n3kelib a tyde bvb ninben. (I2dbroBkiferen B^^ over til tvpibk nornblendebkifer, okte med rubtbonsr, 08 Blutter nord for toppen 2V V2Bj2fjell Bvm en veritabel bandbneib i vekbel med Branitti3ke bknd. 1^2N83 vebtbren3en opptrer 0332 ner et belte 2v B^2 BneiBer, til delb med enkelte rubtboner Bom i liombodalen. l^lordenfor V2Bj2sjell B^r den over i en B^a Blimmerrik Branitt med Bkarp B^6NBe mot de lvb6 Bl anitter p 2beBB6 Bider. Den Btrvker i en BV2K bue 08 til3vnel2tende Bteilt SBtliB f2ll nordover lanb3 rvbb^n av fjellet, nvor den kiler ut. PBeudokonBlomerat 08 KvartB-2eolitt-Bpalter i Kvaldalen. Kort 33V for nedre KvaldalBV2tn opptrer en novbt eien dommelib berbart midt i den B^ve 3om en 6 m bred Bkarp3karen, 82N8l'8nende 80ne Btrvker den med 75^ SBtllB kall rett oppover hellet. morkere Bl'unnm23Be er rikelib oppfylt av knoller av lyz Bt'2nitt, dels som mer skarpkantete «bruddstykker", dels 80m rundete boller", opptil meter3tore, men oftest av knvttneve til V2ln«3ttBte»rrel3e 03 nedover til Bma individer av til delb enkle f6ltbp2tporfvroblabter i Bi'unnm2BBen.?2 den forvitrete overtl2te rzber dib3e Bl'2nittknoller mebet markert fr2m, 82 den fullbtendib 48 ser ut som en potetstein" og ved første øyekast minner om et gammelt konglomerat, innesluttet i granitten. (Pl. VI, fig- I-) Ln normere underbokelbe viber 2t dibbe knoller 2ldri opp trer I2NFB BonenB B^nBer mot den z^ovkarnize zranitt pk de^e zider. I^er 3tar i vel l m'b bredde en msrk oz zodt BkifriB, KvartBf2ttiB biotittnornblende3kifer 80m forer Bpor av KalifeltBpat 0F Bom temmelib nove svarer til enkelte av de vanl^e babibke soner i Bvm for er bebkrevet. Blik Bone tinneb da 0832 kort ve3tenkor uten Bpor av l^vor knollene opptrer er den msrke mellommabbe mellom dem bezlektet med Bk>feren pa Bidene, men mer B^ovkorniB 08 med NaBriB BkifriB net. Den forer rikel^ mikroklin, rikelib av 3tore, poikilittibke nornblender 08 nar i det neie nnrmebt en KvartBBvenittiBk BammenBetninB> (^8-7.) (^r2nittknollene Belv er nelt uprebbete med varierende korn 3tsrrelBe, men betvdelib mindre msrke mineraler enn den Brove BideBranitt. (?i8-6 7.)6 7.) Denne lv3e B^nitt opptrer 088a80m KontinuerliBe laberbanber 08 knollene BvneB undertiden anordnet i parallelle Boner. Ltt Bted B^neB det endob Bom et Blikt laber 82N8li8nende parti Bt'2dviB oppbtvkkeb til knoller. OiBBe nar i det neie en urebelmebbib utbredelbe 03 temmelib uskarpe Bl'enBer. (^8-7.) Enkelte Bteder kan de manble over neie BonenB bredde, andre Bteder er det mer knoller enn M6llomm2Bse. Oppover fjellet fortsetter de til 900 m 0. n., videre oppover forer Bonen v2re enkelte l2berb2nber 2v KnkorniB 08 utbje»r til Biutt 02re en fa meter bred nornblenderik Bkifer. I^ele Bonen, inklubive bollene, Bl^nnomBetteB av B^nitt- BanBer, oftebt Bom tynne aplittibke årer med en KvartBrand i midten, 08 ovenbvnlib identiske med de ynbre aplittarer i I^3 fjordbranitten. (?l. VI, l) sted BeB en Blik BanB 80m bare KrvBBer over Belve bruddbtvkkebonen, fra Bkiferen p2den ene Bide inntil Bkikeren p 2den 2nnen.?orekomBten er V2nskeliB 2 forkl2re nelt tilfredbbtillende. berbarter er BikkerliB 2v eruptiv opprinnelbe, 82 med et virkelib KonBlomerat nar den inben tinb 2 81^^. I^Nrmeßt M 2den 2NBeB Bom en form for B^nittißerinß 2V clen eldre Bvenittßneiß, i 2naloßi med den peßm2tittinnltr2bjon

46 49 Fig. 8. Stuff med yngre spalteganger av fibrig kvarts i grov granitt. Kvaldalen. V 2nat. størr. i form av årer og uregelmessige flekker som vi kjenner fra Giccegneisen. Sin eiendommelige form må den ha fått på grunn av be vegelser under og etter granittiseringen, som på sidene har ført til hel forskifring. På fig. 7 ses også den største bolle" bolle" delt i to av en slire av flasrig syenittgneis. Langs skråningen på sørsiden av Kvaldalsvatnan strekker seg i OSO-lig retning en flate eller liten forsenkning som stien følger i 1,5 km's lengde til østenden av midtre Kvaldalsvatn. Den representerer en utpreget yngre spaltesone, som skjærer rettlinjet tvers over benkningen i den grove granitt og er utfylt av et tog av smale kvartsganger. Østligst utgjøres de av en rekke tynne, parallelle, knivskarpe årer direkte i frisk, grov granitt, utfylt av ren, oftest fibrig kvarts. (Fig. 8.) Andre steder utgjøres spalten 2v en 2 3 m bred oppknust sone, med rødlig pigmenterte granittbruddstykker og gjennomvevd av et nettverk av kvartorer, Her opptrer ofte tallrike vakre druse rom, belagt med skorper av bitte små Kvartßkrvßtaller. Av og til finnes også et blekrødt zeolittmineral i over 1 cm store in Norges Geol. Unders. Nr

47 clivicler. Bom vok3er ut fra den nevnte Ndrige Kvartß, men Belv er overvok3t av en Bkorpe av de 3amme Bma Kvartßkrv3taller. opti3k bebtemmel3e av vibte: En utmerket bladig spaltbarhet med den optiske normal sentralt utgående på denne. «:c=3, ana = 1,480, yna = 1,489. Etter dette er zeolitten en stilbitt, dog med noe lavere lysbrytning enn vanlig hos denne, så den tenderer mot stelleritt, som hører til samme gruppe. 3palten BvneB ikke k 50 repre3entere noen fork33tninz. InneBlutninzer av kalkmarmor i granitten. På 698 m-høyden nord for Langvatnet sydligst på blad Linnajavrre ses midt i den grove granitt en kalkstripe av over 1 m's mektighet, som kan følges i N 10 O i m's lengde med steilt fall. Vestenfor er flere lignende mindre paralleller. Det er sikkert ikke yngre ganger, idet de består av helt normal grov, grå kalkmarmor av den type som vi kan finne oppe i skiferserien. fra zranittzren3en er imicilerticl 2 km 03 fra nser mebte overligzen^e kalkbenk ne3ten 4 km, men vecl vebtzren3en av granitten kommer kalk ne3ten direkte i kontak mcci clenne. De kan ikke oppkattez annerlecle3 enn Bom inne^utninzer i granitten av Beciimenter 3om er el6re enn clen. I^oen annen rimelig kilcle foreli^er ikke enn lavere, na fortrengte noribonter av kjellkjeclebeclim6ntene. 82 cle 3kulcie vsere et meclvirken6e bevib for I'vBkjorclBranittenB KalecloniBke alcler. De er elet ene3te ekbempel jeg kjenner pa direkte kalk inneblutninger i clenne granitt, men ticlligere er omtalt tilfelle 80m kan tvcle pa 233imilerte o^ Bilikati3ert6 Kalkinne3lutninger. Csv3sjorcl ) IV. Leclimentnmrkllet i nnr«lsbt. (l^iz. 9.) I elet norc!e»3tre djsrne av blacl I^ellemobotn ligger over en mektig lagpakke av overveiende Bec!imen tsere bergarter Bom kommer inn fra norcl. De utgjsr en clirekte sortbettel3e av pauromulclen, Bom ticlligere er cletaljert bebkrevet. C7vBkjorcl ) Da bergartene i ciet neie er gan3ke analoge vibeb til nevnte arbeicl. Lagfslgen over I'vBkjorclgranitten er:

48 Øverst Mektighetca o Massiv granatglimmergneis, Giccegneisen Hovedmassen av intrusive djnofop^oy^ hornblendebergarter Kalkglimmerskifer, Reppiskiferen 300 m Kvarts-granatglimmerskifer.. Innleirete mikl-olingranittgneiser Bunnglimmerskifer og -kvartsskifer Underst 50 - I det store og hele har lagrekken et regelmessig fall på mot nord øst. Imidlertid er det dannet en lokal mulde sørover til riksrøys 251, hvor Reppiskiferen over store arealer har prak tisk talt horisontal lagstilling. Østenfor er en tilsvarende lokal sadel, som er så dypt nederodertatgranittskiferen igjen kommer til syne. I overgangen mellom mulde og 51 å /A Hs rx' tef /» sadel er til dels meget sterke foldninger. Kvartsglimmerskiferen er stort sett i v! enbartet gjennom neie mekti^neten, g^ov- NaBriB oz Bmafolciet. til clelb mccl et noe 3neiB2ktiB utbeencle pa Zrunn av 3M2foldete KvartBlinBer. Normalt er den granat fsrende. nede i den BeB ved rikb grenben et 200 m bredt belte, Bom er noe kalkrikere enn vanlig. Kent unntaka vib treffeb noen linber og Btriper av norn blendebkiler, opptil et par meter mektige, 3amt debimeter-brede lag og linber av kalk. «5 a: Fig. 9. Profil omtrent langs riksgrensen mellom Skaiddedalen i SV og Kåbdajaure (670 m) i NO. Fra ligg mot heng: Granitt (kryss), bunnglimmer skifer, mikroklingranittgneis,glimmerskifer, Reppi- skifer (diagonalskravering), hornblendeskifer (kryss-skravering), Giccegneis. OA\9 appid^s i» ii r/ i\ / ''fl 'ina 7 * sl.. E jr o> ul

49 Vest for 811 m-vatn og sydøst for 841 m-høyden, begge steder omtrent 200 m nede i lagpakken, treffes 1 m mektige, uregelmessige innleiringer av uren kalkstein. Sammenlignes med forholdene i de tilsvarende lagpakker i Tverelvdalens sadel i nord (Tysfjord s. 78), synes novedkalken å komme atskillig dypere, mens horisonten omtrent svarer til det der omtalte lag av bituminøs skifer med uren kalk omtrent 200 m nede i lag pakken. Bitiminøse skifere er ikke påvist i det sydlige område. Begrensningen opp mot Reppiskiferen er temmelig klar og skarp, og denne skifer er ensartet over hele sitt område, med de vanlige karaktertrekk. Den er karakteristisk brunlig på grunn av rikelig biotitt, fører alltid granat, mens kalkgehalten er bundet til plagioklas, hornblende og ofte korte, hvite staver av rombisk 20i3itt. En del finnes også som kalkspat, så bergarten bruser for syre, men nærmest overflaten er mengden av denne nedsatt på grunn av utlutning. I^anzB un6erbren3en av I^eppi3kikeren er i ciet Bv6liBBte av området overalt innleiret en benk av babibke eruptiver. Det er en sorbkifret 03 Znebaktiz nornblendegabbro til nornblende3kifer, fornoldbvib zrov oz 3trukturelt nnrmebt med karakter av en metamorf intru3iv. Nekti^neten er Bjelden over 15 m, unntatt nord for rik3rsv nvor den pa zrunn av lokale foldninger nar en temmelig vid utbredel3e. Den overleireb ner av en lokal mulde av lieppibkiferen, Bom i denne trakt far en eien dommelig KruBet og Bmasoldet karakter. 3elv pa de lange Btrekninger av undergreven, nvor denne eruptivbenk ikke er kontinuerlig, kan man enkelte 3teder Nnne underordnete partier av den. 3vd for Oappavatn kommer den igjen 80M en regelme33ig benk av foldet nornblendebkifer, ner til delb litt nede i KvartBglimmer3kiferen og med enkelte inn leirete band av denne. ogßa Keppi3kiferen er undertiden gjennombatt av ganger og lin3er av Kvart3, Bom ke»rer übetydelig feltßpat. I^l en noe yngre generaßjon nsrer Karakterißtißke tynne, alltid 3kjserende ganger og lin3er av ren Kvart 3 med en del Krvßtallin kloritt. I^6ppi3kiferenß opprinnelige Gvre grenße kommer aldri til Bvne. temmelig 3karp gren3e overleireß den overalt av mektige danske 6^uM>e/-. og3a di3beß mektignet pavirke3 av 52

50 foldningene, idet heng-grensen forløper forholdsvis regelmessig, mens li^-zrenzen bøyer seg ned i Bvnklinalene, både vest for Bjørnvatn og øst for Dappavatn, og på disse steder gir dem en betydelig øket mektighet. Strukturelt varierer bergarten at skillig, fra mer eller mindre feltspatførende hornblendeskifere til grovere, pressete metagabbroer. Derimot spiller de surere ledd mindre rolle enn nordenfor, idet de bare opptrer i de aller øverste horisonter, som lysere kvartsdiorittiske bånd i veksel med hornblendeskiferen, og samtidig overordentlig sterkt foldet. Ved foten av de bratteste flåg fra fjellet kommer vi så endelig opp i Giccegneisen, i sin undre del ennå med karakter av en vanlig granatglimmerskifer. Den er grovflasrig og meget foldet, også i detalj sterkt kruset og småfoldet, 83 den far et forholdsvis massivt utseende. Den er forholdsvis lys, med rikelig muskovitt og klare, rosa granater, ofte turmalinførende, og karakterisert ved mer eller mindre rikelig infiltrasjon med pegmatitt-materiale. Den står temmelig ensartet oppover det isdekte høgfjell, og først i det nordøstlige karthjørne, nord for 930 m-vatn, nar kartet såvidt opp i de overliggende normale zr2n2tzlimmerbkifere. l<alkseltet i 53 cle babi3ke eruptiver. I en nen3eencle Bkiller laserlen Bez fra fornolclene lengere i nor6. Niclt oppe i cle b23i3ke eruptiver opptrer en mektig innleirinf av KalkBtein, menb kalk pa clenne noribont for e»vriz ikke er kjent i clibtriktet. Den kan fslzeb Bammennen^en6e over en lenzcle av nenimot 3 km, akkurat veci roten av clen Btore lokalmulcle vebt for Ljornvatn. I ve3t 3L3 clen 2 kile zr2clvib ut i nornblenc!ebkiferen, c m uncier cienneb syre zi'enbe, i e»3t forbvinner clen uncler urene fr2elet bratte fjell ovenfor; men ela elet ikke kan BeB noe te^n til clen viclere GBtover. kiler clen antakelig ut 033 ai clenne retning. I ciet micltre parti rna mektizneten vsere min3t 60 m, Bkje>nt van3keliz a bebtemme, cia kalken er overorcientliz KruBet 03 folclet, uren 03 oppbl2nclet. Inne i eruptivene opptrer foruten kalken ozba innleirinzer av zlimmer3kiser, 82mt injekbjoner av pezmatitt^k zranitt.

51 Et overblikk over forholdene gir et profil øst for 795 m vatn oz oppover tver3 pa lagene: Ljgg Bredde Ensartet hornblendeskifer til 830 m o. h. Granatglimmerskifer, finkornet med meget små granater.. 25 rr Gabbroskifer, i øvre del et par steder med innleiret typisk, men uregelmessig kalk 60 - Kalkholdig glimmerskifer øverst sterkt kruset og pegmatittinjisert til 858 m-toppen 25 - Granittpegmatitt, kataklastisk, ytterst uregelmessig og ofte som større klumper 25 - Kalk, rikelig pegmatittblandet 55 - Kalk uten pegmatitt, men overordentlig foldet og uren Gabbro- og hornblendeskifer Kalkbenk, uregelmessig 2 - Hornblendeskifer med innesluttet kalkklump 30 - Hornblendeskifer, øverst med leukokrate bånd Granatglimmerskifer og Giccegneis. Heng. Gstover fe»lzeb 3a vel nove6kalken Bom 6en e»ver3te Bmale kalkderik temmeliz kontinuerlig. BiBtnevnte BN2rt bare Bom en rekke inne3lutninber micit i 82ddro3kiferen. VeBtover fe»lzeb novedkalken avbm2lencie. i ligzen me 6en opptil over 100 m bred Bone av en lvb. forsikret bergart, til cle>3 lagvib blandet med kalk, i fort3ettelben av den ksr nevnte pegmatitt. Denne bergart bebtar overveiende av Kvart 3 med rikelig grovbladig mubkovitt, en del biotitt og Klino^oi3itt, men uten felt3pat.?a grenben mellom nornblende3kiker og kalk 868 et 3ted en fa meter bred kuppe av nelt fortalket Berpentin, til3varende den Bom omtalteb fra l3otnelvab mulde CsyBkjord 3. 66). oven3taende framgår det temmelig tvdelig at det rna foreligge en 3erie Bedimentbergarter, inne3luttet i ba3i3ke intru- Biver. og at di33e inneblutninger nar vsert en utvalt vei for pegmatittinjekbjoner Bom 3elv er 3terkt preb3et og omvandlet. I^2ndBonen langb Iv3kjordgranitten. <^ranatglimmer3kiferen i den undre del av den ovenfor om talte mektige Bediment3erie var Bom nevnt fri kor pegmatitt injekßjoner og intrußiver i det neie tatt. Under en glintlignende 54

52 skrent underleires den med temmelig skarp grense av en lys, finkornig mikroklingranittgneis av overveiende aplittisk Bammen setning og skifrig, til dels tynnskifrig tekstur. Den er ikke helt homogen, idet det særlig nær grensen opptrer en skyet stripning av noe glimmerrikere bånd, som avslører en til dels sterk, eldre småfoldning. Enkelte steder kan disse danne smale bånd av temmelig normal glimmerskifer, men her som regel uten granat. Forholdene er altså ganske analoge med dem som tidligere er beskrevet lengere nord, f. eks. fra Urvika vest for Kjøpsvik C7vßfjorcl ). Viciere neciover fe»lzer 8a en Berie av i miclclel ca m'b breclcle eller lienimot 500 m'b mekti^net av c!ibb6 mer eller mincire Bterkt BtreBBpavirkete Br2nittlBke 3neiBer. De mebt Bkif rize o^ Nnkornize partier er otte karakterart vecl ban6vib inn blanciinz av Bkifermateriale. I bunnen av3lutteb Berien Bom rezel av et belte av fornol6bvib üblanciet Zlimmer3kifer («bunn^limmer- Bkiseren"), unc^erbt mcci eller uten en fa meterb Bone av Bukker kornif, noe mikroklinforen^e KvartBBkiser. I en ny BteilBkrent overleirer cle clen nomo^ene I'vBfjorcl^ranitt, 3om Btrekker Bez viclere Bom IvBe, nakne fjell 32 lanzt e»vet kan na. I^XrmeBt ZrenBen kan o^b2 clen imi6lerticl vsere noe forbkifret. l^neibbeltetb karakter frampar bebt av et Bamlet proni kort SBt for l<rokvatn: Øverst. Bredde. Granatglimmerskifer. Finkornig, aplittisk, skifrig granittgneis, delvis litt skyet biotittstripet, foldet 145 n Bånd av glimmerskifer 3 - Grov granittgneis, med parallelltekstur Meget grov granittgneis med porfyroklastiske slirer 65 - Finkornig grå gneis 55 - Intim blanding av glimmerskiferlignende, sterkt krusete bånd og hvit, skifrig aplittgneis, begge rustne 60 - Som ovenfor, men glimmerskiferen mer overveiende Finkornig grå gneis 50 - Hvit, skifrig aplittgneis, kruset og foldet, ofte rusten, her og der med bånd av glimmerskifer, hvori observert granat LunnZlimmerzlcjfer 10 - Tysfjordgranitt Nederst m 55

53 Karakteri3tiBke trekk vecl ZneiBBerien framneveb at man i for3kjelli^e proliler ofte Nnner en temmelig varierende mengde av BlimmerBkifer, Blik at et delte av fornolc!bvib ren zlimmerzkiser i 3trsk kan za over til zlimmerbanclet aplitt^neiz. 3a vel Bkikeren som cien nvite aplitt er cia otte mer eller minclre rubten pa zrunn av en Bvak KiBimpreznaBjon, 80m eller 3 er sremmecl kor bezze cli33e bergarter i ren til3tancl. Viclere kan ciet framneve3 at rebter av zranat av oz til linne3 i Bkiferdanclene. 8a nar ciette mineral ellerb manker i clenne Berie er 6et åpenbart ikke et primært trekk, men 3kvlcleB en enclrinz av Btabilitet3fornolclene. Videre finner vi i serien til dels brede bånd av finkornig, grå, biotittrik gneis av nøyaktig samme type som tidligere er omtalt fra Æfjordens og Skrovkjosens gneiser (Tysfjord s. 137, 140), mens derimot syenittgneiser mangler. Det BVN63 etter ovenbtaen6e temmelig Bikkert a foreli^e en form for zranittiberinz av eie uncire norjbonter i BkikerBerien, men uncier BpeBielle kornolci, iclet pezmatitt, ezentli^e mi^matitter oz sveznei3er nelt mandler og PorfvroblaBt-6annelBer ikke forekommer. BNrliz intereb3e er at miclt inne i clette Bnei3delte opptrer en opptil 200 m mektig Bone av detvcleliz grovere zneibbranitt, fremcleleb me 6tvcieliz plrall6lltekbtur oz i overzanz^oner mccl porkvrokl33ti3ke Blirer overzaende i cle mer rinkornize facieb. De ZroveBte benker, f. ekb. veci utlspet av 654 m-vatn, nar nsvaktiz 6en Bamme M2BBivt NaBrjze tekbtur Bom I^^kjorci granitten, fe»rer cienneb nabtinzbittibke nornblencie oz jernrike lepi6omelan 03 kan i 6et nele nverken makrobkopibk eller mikro- Bkopi3k BkilleB fra 6en. Dette ekbempel beviber BamnGrizneten mellom I^kjor^ranitten o^ cle overli^encie zneiber. De lave3te noribonter, Bom nar zanbke llate kall, be>ver 3karpt oppover fjellet til trakten vecl rikbrsvb 250 oz clerfra videre inn i 3veri^e. I neie ciette omracle overleireß mccl ut prezet Bteilßkrent av en s lo5 10 m mektiz Kvartßßkifer av cien ovenfor beßkrevne type. 3kjsnt Belve zren3en ner er mezet Foclt blottet, kan elet intet Btecl 863 tezn til noen Klaßti3ke Btruktur trekk. Derover fslzer ca. 70 m mektiz, omtrent eneraclencle 56

54 Blimmer3kifer uten synlige granater og videre i dele fjellet3 e»bt- Bkraning nvdelig Bkifrige typißke aplittgneißer. Det vindu" av underlaget Bom Btikker opp norde»bt for rikbre»v3 25 l 03 nar ca. 3 km inn i 3verige, bebtar pk norbk Bide overveiende av de fornoldbvib grovkornige granittgneiber, men mindre 3kikrjg, mer uregelme33ig foldet 03 oppknubt enn i ve3t. V. Sedimentområdets fortsettelse i Sverige. (Fig. 10.) Det mektige sjellm2bbiv 3kukketjakko»8t for grenben innt3b i keie Bin nsvde av lazberier tilnsrende (^icce-zneibenb noribont, Bom ner li^er mezet re^elmebbiz i en 8val( mulde, for en Btor del i nebten noribontal la^ztillinz. I BvdBkraninzen underleireb den rezelmebbib av de fsr omtalte la^erier: ba3ibke eruptiver, I^eppiBl(ifer oz undre zranatzlimmerbkjfer ned til Znei^ranitt vinduet Bvd for 3kuk,ketjakko. Dalbunnen pa nord3iden av fjellet nar ned i de KaBiBke eruptiver, Bvm ner bebtar av epidotksrende nornblendebkifere med zanbke vid utbredelbe, oz fsrbt nenimot Kabdajaure (670 m vatn) kommer vi ned i Keppi3kiferen. kulden fortbetter temmeliz lan^t i OZO-liz retning. 3sr- Ne»venB forlsp er ukjent, men nordklsven kunde jez KonBtatere under en ekbpedibjon i traktene om 3itaBjaure. Det vibte Be^ da at den tvpibke l^eppibkifer forjetter rezel mebbiz med Natt Bvdll'B fall i kjellbkraninben Bvd kor Kabdajaure 03 Den er fremdele3 delt normal, til delb lvbere, KalkBpatrikere, av oz til med mer utviklete nornblendeporfvro blabter enn tidligere oppe i fjellet overleireb den av babibke eruptiver, veberttliz en Nnkorniz, BplintriB nornblendebkifer med tynne, nvite trondnjemittblirer. l-lovedmulden Bvne3 a avbrvteb i p2b3et vebt for /^letaive, nvor de underli^ende Bl'2natelimmerBkifere nvelver opp etter en nord Bvdzaende Badel oz de overli^ende laz under Bterke undula3joner bsver av mot Bvd. De kommer imidlertid izjen i det nove fjellkomplekb Bom pa zrunn av de nevnte to KrvBBende foldnin^retnin^er danner en nelt lukket mulde. pa alle kanter omzitt av KeppiBkiferen, menb neie den sver3te del, innbefattet den 1577 m nsve topp, inntab av de overliggende 57

55 58 I* xx! SkJom&nnrcu-iLbt I :~ ~[ CéLurun.ers kzfes- *%sssss Ejcususkje. eruntii/er -^ MUcrokluvyrcuiiM- gneis YføZA ReppLskufer >>^^"I <xxlc - gneis. Fig. 10. Geologisk oversiktskart over trakten ved Sitasjaure i Sverige. Ca. 1 : Prikket = issjøavleiringer. basiske bergarter. Disse danner her til dels et virvar av for skjellige typer. For en stor del er det ytterst finkornige, neste hornfelsaktige bergarter, bestående av NorndlencieBkifere med enkelte lyse, knivskarpt begrensete striper av overveiende en diopsidisk pyroksen (y Na = 1,701, c:y = 42 ), oligoklas, en del mikroklin og kvarts, til dels kalkspat. De gjennomsettes av en flekket, grovflasrig, undertiden forskifret hornblendegabbro. Det hele gjennomsettes igjen av uregelmessige partier og til dels

56 brekbje-aktiz zjennomvevninz av sn Ivzere, zrovkorniz, kelt umetamorf. mikroklinrik KvartBBvenitt, Bom ikke kar vsert pk truffet andre Bteder i di3triktet. Den dratte S3tBkraninB av BvneB a danne avblut nin^en av denne mulde oz dermed av de syre noribonter av laserlen. I lizzen av lieppibkiferen fslzer den undre Bkifer Bom inntar neie fjellrvzzen norciover til 3kjomenzranitten vec! 3itazjaure. Mens mektigheten mot vinduet syd for Skukketjåkko bare var ca. 200 m, er den altså på nordsiden vesentlig større, så Skjomengranitten også her kommer på et stratigrafisk noe lavere nivå enn Tysfjordgranitten. Den minste avstand mellom de to granitter blir her 17 km. Den øvre del av disse skifere, på begge sider av Mattajaure, består av grove granatglimmerskifere, som i større utstrekning enn ellers i distriktet fører store svarte hornblendeporfyroblaster. Mot liggen går denne først over i en tykkbenket, hullet og lettforvitrende skifer uten synlige granater (1231 m-nsvclen), videre i en godt laget, småfoldet ordinær glimmerskifer, også uten framtredende granater, men med tallrike kvartslinser og til dels med store, uregelmessige kvartsganger. Endelig følger henimot stupet mot Sitasjaure en foldet og typisk bituminøs skifer. Lagfølgen er altså noenlunde lik den som fantes på til svarende horisont lengere nord (Tysfjord ). Det er bare de nevnte framtredende nornblendeporfvrobla^er som er kommet nye til. Kalklag ble ikke iakttatt. Lagene ligger temmelig regelmessig, med gjennomgående flate fall eller i slake folder. I fjellveggen nordøst for Mattajaure ser det på avstand ut til å være en overskyvning mot øst. I de lavere deler av laserlen er Nere Bteder innleiret band av IvBe, mikroklinrike bergarter, Bom trobb Bin mezet Nnkornize oz tvnnbkifri^e utvikling rna ant23 a tilnsre de for omtalte ZranittaplittZne^er. Dette bekrefteb av at de i mektigere Boner undertiden over til zrovkornize tvpi3ke I Lauzefjell oz 3torrita (rikbrsv ) er de mektigere. >ied mot Btranden av 3itaßjaure Nnner vi underzrenßen av Bkiferßerien, Bom ner med klåte fall lizzer direkte pa den zrov 59

57 60 kornize, tvpißke 3kjomenzranitt eller pa tvnnßkjfrj^e aplittzneiser av clen nettopp omtalte type.?a norcißicien av vannet inntar Bkikeren fremciele3 6e ne»veßte fjelltopper, åpenbart lokalißert til enkelte norei Bvcizaencie Bvnklinal3kßer. I banner clen BalecieB en Bkal Bsrover rv^en fra ne»ve3te topp, mccl Belve li^encie i store folcler oz mcci en tilbvarencie Bkarp ne^kolcininz veci 3v6breclclen av vannet.?k pierlca inntar Nattli^encle skiferlaz zelve topp kalotten, 033 a ner mccl en tilbvarencle neclsolclninz ve 6Bvcl breciclen av vannet pa linje mcci Bvnklinalen i 3ammen nolcleb clette mccl cien fsr omtalte norei Bv6-Bvnkllnal veci rikbrsvb 25!. kramzar elet at 0332 cienne retning tektonibk 3piller en rolle i ciibtriktet. Oi33e uncierbte la^ av 3kikerBerien er Bterkt Bmasolciet o^ ofte uten Bvnli^e granater, men unclerticien mccl tallrike KvartB linber. 3kiferBerien lizzer i Btore 6eler av ciibtriktet clirekte pk zrov, ma3biv 3kjomenzranitt, Bom ngermebt zren3en ofte nar utviklet p2rallelltekbtur.?ornol6ene veci illubtrereb av et par ekbempler.?a vebt3icien av nar syre ciel av granitten tallrike tverrzaencle KvartBarer, antakelig i fordincieibe mccl folcinin^en. Derover fslzer: 2 m vekslende tynne lag av kvartsittisk og fyllittisk karakter glimmerskifer. 2 - finkornig granittskifer, utpreget båndet med kvartsrikere bånd. Mektig, småkruset glimmerskifer. GBt for I^acijaure fslzer over zren3en: 3 m mikroklinførende kvartsskifer. Noen meter ZlimmerBkiser. Noen meter finkornig granittaplittgneis. Derover den samlete småkrusete glimmerskifer. I enkelte omracier er unclerlazet for ikke cien granitt, men Ivße, mezet iinkorni^e mikroklinrike aplittznei3er av Bamme type 3om omtalt oppe i Bkiferßerien. Dette er tilfellet runcit foten av pierka oz lanzß Bvclbre6cien av 3it23jaure 68tover til utlsp. l^ele veien ner cianner cle utpreget tvnn3kifriße, zan3ks Nattli^zen6e la^ mcci

58 den øvre grense mot glimmerskiferen sterkt forvitret med en gulfarget rand. De svarer temmelig nøye til aplittgneisene over Tysfjordgranitten i vest, men er som regel ikke underleiret av noen bunnglimmerskifer. Forholdet blir derfor mindre klart, idet noen tydelig grense mot den egentlige Skjomengranitt i flere områder ikke kan fastsettes. Mellom zlimmer3kiferne i pierka i ve3t oz liabbepautatb i SBt er elet 3alecieB en nvppiz vek3el o^ til clel3 over^anzer mellom zrov granitt oz fornolci3vlb kinkorni^e, Blirete o^ Btripete zranitter Bom minner om mvlonittzneiber oz ikke nar noen Bkarp zren3e mot eie nevnte vakkert Bkifrize mikroklin^neiber. OiBBe kommer i^jen i tvpibk utvikling oz vakker klattsallencie Bkifrjznet uncler zlimmerbkiferen i I^23Bep2ut2t3. VI. Granitt glimmerskifer-grensen mellom riksrøysene 250 og srover fra rik3rov3 250 rykker B^nBen mellom z^nitten 03 dunn^limmer3kiferen minbt Z km inn i 3verize, men 8a vic^t ciet kan becie»mmeb p 5av3tanci bsver cien umiclcleldart tilbake til Katamurriffell. I-^er bezvnner eie Natt obtkallencle Beciimenter like «38t for sjelletb topp oz fort3etter vel l km e»btenfor rik3 zren3en, til c!e i izjen kommer inn pg norbk Bic!e. 61 I' j 0 r r 0 fj e 1 1. I prorilet 30 for Valtajavrre overleireb clen granitt likbom norclenfor av en ca. lo m mektig oz temmelig ren, mikroklinf^rencie Kvart33kiler, Bom clanner en liten novciekam. De nserme3te lo m uncier 6en er bergarten litt msrkere. <NaBrjz, av tvilbom karakter. Over clen fslzer et ca. 200 m breclt belte me 6Bterkt vekblencie laz. Det er fe»r3t en ca. 20 mektiz, litt mubkovittfe»rencle oz rubten zlimmer3kifer, cierover en nelt Bkifriz, tinkorniz mcci enkelte banci av li^nencje rubtbkifer. Over et Blikt banci sslzer en ny, ovre KvartB3kifer, 033 a clen noe ru3ten etter KiBimpreznaBjon oz mer planbkisriz enn clen unclre, men ikke fullt 3a Kvart3rik oz oppacl over i Bkifriz granitt. Denne er til 2 bezvnne mccl fremciele3 Nnkorni^, litt banciet Bkifriz, men ZZr 3nart zr2c!viß over i en temmelig z^v zranitt, Bom mccl bibenolcl av p2rallelltek3turen Btar enßartet lan^t

59 SBtover. Den Korre3ponclerer kelt mccl cle f«3r omtalte zranittbenker i 3kaicicleclalen i norci. I cle nsye kiautoaivefjell utenfor fslzer cle overli^en6e mektige, 3ammennenzencle Beclimentpakker. (?1. I, N^- l.) Opp mot Tjorrofjell fortsetter alle disse soner til a begynne med temmelig regelmessig. Bunnglimmerskiferen følger den øvre kant av fjellets brattskrent til nord for 1360 m-høyden (pl. I, fig. 2), bare delvis underleiret av kvartsskiferen, som her er intenst foldet og til dels vekslende med rusten skifer. Glimmerskiferen er også sterkt småfoldet, til dels utvilsom, med rikelig granat, men for en stor del nokså ukjennelig med uregelmessige granittskiferlignende og kvartsittlignende bånd, og enkelte små pezmatittarer. Ved 810 m o. h., like over undre kvartsitt er den s. 80 omtalte molybdenførende kvartsgang samt flere andre rustne kvartsganger med strøk S 15 O. Noe høyere oppe er det ved granittgrensen store masser av yngre, ren kvarts, som om slutter bruddstykker av de skifrige bergarter. Den øvre kvartsskifer forsvinner snart, men den øvre granitt stryker som en oppragende mur regelmessig til nordsiden av l 148 m-høyden, med glimmerskiferen flatt under. Omkring toppen av Tjorrofjell inntreffer uregelmessigheter. Bunnglimmerskiferen forsvinner og Tysfjordgranitten grenser direkte mot den finkornige granittskifer, som rager opp som en steil mur med flatt østlig fall i 1360 m-høyden, bare med enkelte bånd noe grovere. Ved foten er det ennå noen übetyde lige striper av rusten skifer, samt en smal kvartsskifer. Sørover forsvinner også granittskiferen, og den overliggende grove granitt atskiller seg neppe fra den underliggende, har bare litt bedre parallelltekstur. Den står ensartet bort til l 148 m-høyden, bare med enkelte smale Btriper av glimmerskifer i laveste dal senkning østover. Detaljene i ombøyningen kan ikke følges på grunn av bredekket. 62 I^attjakkofjell. k^ra ketzatcialen opp mot Bkaret ve 6rsvß 247 L far clen granitt zraclviß en tvcleliz parallelltekßtur oppover mot bunnzlimmerßkiferen, 3om ner ikke nar inn pa norßk Bicle.

60 Den panerer 3karet mccl zanßke tlate fall KloBB e»3t kor Zrenßen oz Benker Bez clerfra jevnt neci til veßtenclen av liattjaure, menß cienß visere forbincielße mccl Ijorrofjell ikke ble uncierße»kt pa 3venßk 3icie. Det er en intenbt KruBet oz folciet, Bmal Kvart3rik flimmer 3kiser mcci innleirete bancl gv Nnkorni^ zl-2nittbkifer. I brattskrenten på sydsiden av skaret overleires den av en mektig serie av meget flattliggende, finkomig og tynnskifrig granittskifer med enkelte benker spekket med små magnetitt korn. Bare spredte benker med grovere kornstørrelse vitner om dens granittiske karakter. Den er A'ennomB2tt av 3ma pezmatittbljrer, eie tle3te parallelt mcc! BkjfriBneten, men enkelte AennomZkjXrer cienne Bkarpt oz viber at <^e er vnzre enn forbkisrinzen. I er innleiret enkelte l cm til I clm bre6e rezelmeb3i^e laz av mer eller mindre ren KvartB, men noen ezentli^ syre KvartBBkiser3one Bom e»bt for Valtajavrre, BvneB ikke a forekomme. I ciet sver3te av fjellet BeB cle overli^zencie mektige Bom Btrekker Bez viciere 63tover. 63 3te in fjell oz fjell. I clen sverbte clel av liuonabc!alen 03 BNrli^ fra Bycienc!en av 674 m-vatn blir clen granitt tvcleliz Bkifriz, men Bom allticl mcci bibenolcl av Bitt zrove korn like opp til fa meter fra bunnzlimmerbkiferen. Denne nar i clalen 100 m'b brecicie, men Nate fall. Den bebtar av 3vakt ru3tne Bkifere mccl antvclninz til bitumeninnnolci oz mccl enkelte me^et Kvart3rike la^, men in^en ezentliz KvartB 3kifer. Den forer enkelte 3ma pe^matittlinber. Over soloer mcci Bkarp zrenbe en granitt Bom er mezet lik clen unclre 0F like zrov 3om clen. I forlen^elb6n av en ny Bmal, utkilencle 3kiser blir clen imicilerticl 3om vanlig cli3tinkt tinkornizere oz mer Bkifriz, 3om om Bkiseren Bkulcle na utgjort en bevebel3eb- Nate. Viclere mot lienzen vekbler cien zrov3kifrize mcci enkelte tinkorni^ere benker 0^ enkelte Bmale Btriper av zneib. Inne3luttet NnneB et lite linbeformj^ laz av 3terkt folciet, rubten oz litt bitumins3 Bkifer.

61 Vestover mot 3teinsjellet kiler bunnzlimmerskiferen sn2rt ut oz spores pa rvzzen bare Bom et smalt Kvart3Bkiferlaz med overzanz til litt rusten, skisriz zranitt, innleiret mellom zrove zranittbenker. nenzen er granitten der betydelig tinkornizere oz mer skikriz enn S3tenfor, men ner oz der med temmeliz usormicllet innleirinz av zrovkornize benker. Uot nord fort3etter bunnzlimmerskikeren Bvm for etter en jevnt stigende plgttform opp pa rvzzen av kuonas-njoaske, nvor 6en nar l0 12 m'b mekti^net. Den er Bterkt forvitret mcc! utblombtrencle Bulfater oz enkelte eiencjommelize Btrukturciraz, 8k man unclerticien kan vzere i tvil om ciet er et virkelig Be(^i ment eller et omvancilin^proclukt av granitten, Bom 0^32 opptrer i et par benker inne i cien. Imicllerticl utzjeir eie par unclerbte metere en noenlunde tvpibk, biotittrik, Bukkerkorniz oz Bvakt nullet zlimmerzkiker. Den forer noen Bma pebmatittlinber, Bom er enn Bkifrizneten, liksom i zranittbkjkeren. (Granitten i nenzen er i clette prolil izjen utpreget iinkorniz oz Bkifriz, ner o^ cier mcci en rubten stripe, inntil clen fra en bebtemt benk plutbeliz blir zrovkorni^ skifri^ liksom den uncler lizzencle granitt. Viclere i Btor bredde over rikbrsv3 247 oz videre opp mot RuoN2Bfjell nar den en mellomkorniz Bkifriz tek3tur. oppe i denne treffeb plutbeliz en zodt Bkisriz KvartB- Bkifer. 3om en 6 lo m mektiz lagpakke, ikke ledbabet av noen som nelst zlimmerskifer, fortsetter den re^elmes^ sorover ned mot dalen, skarpt begrenset i nenz oz lizz mot temmelig zrovkorniz, parallellstruert zranitt. Den veksling som man undertiden tror a observere i disse kvartsskifere mellom mer oz mindre feltspatfsrende laz, viser sez ner g bero pa fslzende: De steder nvor den ser ut som kompakt kvarts, er pa flatte overflater, f. eks. etter slepper oz stikk. 3a Bnart den zlatre flate blir brutt, far det samme laz det for berzarten karakteristiske sukkerkorni^e utseende. (Granitten kort over virker nokså massiv, mindre presset enn i neie pronlet for ovriz, men avlsses snart plutselig av en Nnkorniz skifriz granitt med enkelte benker av den som iaen dominerer øverst. lender brattstupet av fjellet, lobom o. n., overleires endeliz granitten med jevn av mektige 03 enzartete lazpakker av 64

62 65 VII. Granitt glitnmerskifer-grensen på blad Linnajavrre. 3av22Bvarre. Over passet ved Steingropa og opp ryggen mot Savzas varre står helt overveiende en temmelig grovkornig granitt i benker, dels forholdsvis massiv, dels med velutviklet parallell tekstur. Vecl foten av en utpreget rettlinjet steilskrent, 930 m o. n.. treffes 0382 ner miclt i en typisk kvartsskifer, sterkt folciet 03 i nenzen mccl en smal Bone av kvartsrik zlimmer skifer. Det er en avbrutt fortbettel3e 2v clen i KuoN2Bsjell. nvib proni i elet neie er mexet analozt, oz clen fortbetter 2VBM2lencle vestover til cien forbvinner uncier cle Btore morenem2bber vecl 33V728javrre. I clen zrove zranitt viclere mot nenzen er enkelte bzncl av Bvenitti3k zrk zneib. I Bin sverste clel opp til clen overli^encle BlimmerBkiferavcielin3 er izjen mer Nn korniz. tykkbenket zkifriz. til clelb utpreget zukkerkorniz mccl tenclenb til enkelte KvgrtBrike Btriper. Lorti varre. Vest for 669 m-vatn opptrer en smal zone av fornolclsvis zrov, tvpibk nornblenclebkifer I3NZB nen^rensen av granitt skiferen. (Grensen fortbetter me^et rezelmebbib, for en Btor clel utilfjen^eliz i clen bratte norclbkrent av Lortivarre, 03 panerer kort uncier II 37- oz m-noyciene. Qranittskiferen clanner ner Nattlizzencle neller. utprezet tvnn3kifrib 03 zmakorni^, nelt uten zrovkornize benker, men unclerticlen BukkerkorniBe, kvarts rikere. Den zjennombette3 av 6e Bamme urebelmebbibe sma pe^matittarer Bom Flimmerskiferen, men rikeli^ere. De er vn^re enn 3kjfrjzneten. temmelig uprebbete, men oste folclete. VeBt for l 137 m-ngvclen Byn63 a vsere en Bkarp innsolclninz av granitt zkiseren, i BpiBBen mccl et lite parti av fornolcl3vib zrovkorniz Zranitt. I l 132m-rv3Ben Bamt ute pa kanten av stupet i norcl Btar Boner av bunn^limmerskiferens type, sterkt kruset. Den mellomlizzencle zranittskiser er tvnnskifriz oz folclet. mccl enkelte kvartsskiserli^nencie laz. l^ovecizranittzrensen necle i Btupet oz er cler util^jenzeljz. Norges Geol. Unders. Nr

63 66 I^innavarre. 3 Bunnglimmerskiferen fortsetter regelmessig som et smalt rustent skiferbelte rundt ombøyningen ved Linnavagge og i vestskrenten av den smale fjellrygg Linnavarre. Den har enkelte kvartsrike striper, men ingen kvartsskifer i bunnen, hvor den grenser skarpt mot den underliggende granitt. Denne er i nord fremdeles grov, lysere enn vanlig og bare med svak parallell tekstur, men blir sørover etterhånden middelskornig og mer forskifret (hvite streker på kartet). Den overliggende granitt er finkornig og sterkt skifrig, til dels litt bandet og i om bøyningen intenst foldet helt opp til glimmerskiferserien i hengen. Denne ligger syd for 892 m-høyden i en vakker mulde med sydøstlig aksefall over granitten. I zranittbkiseren 3es av oz til bevarte rester av en tidligere zrovklasriz struktur, som na er nelt utplanet. steder feirer den zanske zmg^ striper av rusten zlimmerskifer eller biotitt rikere band med svakt nullet overflate uten Bkarpe grenser, som kan vgere rester av Flimmerskiferen eller ozsa basiske band i zranittskiseren. fortsetter uforandret sørover, snart med zanske Nate fall 03 tiltakende bredde. 3NrliB er grensen mot den overlizzende zlimmerskiker mezet rezelmessiz 03 skarp. Denne er påfallende fri for band av granittskiler. Låre syd for Kvitbergvatnet sa et slikt band pa et par meters bredde, nsvaktiz lik den under likende zranitt3kiser. l^idoalke 3orj2s. 3e»rover fra blir grensene mer utvisket. Den fe»r fulgte bunnzlimmerskifer fortsetter ganske visst kontinuerlig, men den underliggende granitt, som for var mellomkornig, er na blitt Nnkornig og utmerket skisrig i atskillig bredde. 3kj»nt de to tvper nar katt sor3kjellig betegnelse pa kartet i nen nold til teksturen, ksrer de utvilsomt til samme Bone. Den egentlig grove, maß3ive granitt kommer altså ner Nere nundre meter i liggen av bunnglimmerskiferen, men med forkold3vi^ godt markert grenbe. Det vißer seg da også at den nittil fulgte bunnglimmerskiker loper sammen med den ovre mektige skifer

64 serie i nordskråningen av Ridoalkec,okka, men henimot Sorjas vatna begynner en ny bunnglimmerskifer pa det tilsvarende lavere nivå. Dette fornold at dunnglimmerbkiferen" ikke overalt ut gjsreb av nsv2ktig 82mme nori3ont, kommer klarere fram ner enn nos annet Bted innen kartbladene, like enb elet fornold at under grensen for gr2nittens forskifring opprettnoldes i 3trsk. Belv lenge etter at veclkommencle skiferband er kilt ut. prokil fra Vgeikav2gge sstover til viber: I^ra en bebtemt grense bezvnner den mabbive, zrove granitt plutbelib a bli Nnkorniz 03 Bkifriz, doz ikke zjennom neie Bin mabbe. 3Nrli3 i bezvnnelben vekker BranittBkiseren mccl tvdeliz zrov korni^e benker. 03 enkelte Blike benker mccl rebter av Bterkt oppknubt zranitt ssnneb nelt opp til fsrbte zlimmerbkifer- Bone. QranittBkileren Belv viber otte en tenclenb til bandet vekblinb mellom IvBere 03 morkere Nnkorni^e band, liksom enkelte band far det KarakteriBtiBke nvite 3ukkerkornize, Kvart3- Bkiferliznende utbeende. (-limmerbkiferbeltet KarakteriBereB ner til 2 bezvnne med bare ved en Bvakt nullet overflate, tvilbomt oz uten Bkarp men skiferen blir etternanden BmakruBet 03 noenlunde Bikker oz til Blutt normal med store granater. 3iden far vi Bamme over^anz mot «BtBrenBen izjen. til delb 0332 vekbelbandinz med BranittBkiser. Den brede zranittskiler bezvnner tvnnbkisrib, Bliret 03 zra med Bma pezmatittlinber oz blir etternanden IvBere, mer tvpibk 03 undertiden intenbt foldet gjennom keie Bin mabbe. den overliggende glimmerbkiferberie nser fkr den til slutt i 100 m's bredde det K2rakteriBtiBke nvite, Bukker kornige. kvartsskiferlignende utbeende med interne foldning akber nellende mot Denne KvartBBkiser opptrer bare i ombsvningen og pa en betydelig nsvere noribont enn alle de fsr omtalte KvartBBkifere, og rna ner utvilbomt vsere en facies av granittbkiferen. Dette 1,5 km brede belte av granittbkifere kiler Bsrover meget raskt ut til et Bmalt band, nyis forlengelse fortsatt danner grensen mellom to glimmerskisertvper (se s. 76). I^ord for 3orjas-(770 m-)vatn begynner den undre bunn glimmerskifer som en fa meter mektig og intenßt rußten 67

65 grafittskifer, som grenser direkte mot grov granitt med svak parallelltekstur. Den overliggende granittskifer viser nøyaktig Bamme forhold som nettopp beskrevet, og samme udefinerte og granittbåndete grense mot den overliggende glimmerßkifer. som her er kontinuerlig videre oppover. Vecl 792 m-vatn Nnner vi igjen nsvt oppe i granittbkiferen et utpreget delte av KvartB3kifsre, Bom imidlerticl nsrer til en betvclelig lavere noribont enn ciet vecl Lunnglimmer- Bkikeren fort3etter rebelmeb3ib, men ner uten grantt 03 ikke utpreget rubten. Omtrent l km inne pa 3ven3k omrk6e nvelver 6en Bez over granitten, 3om vecl <^uovclcie!i3j2vrre 6anner en utprezet 82clel. I^anBB BGr^renBen av clenne Bg6el opptrer markerte G3t vebtbg6n6e folclninz3akber og bergartene blir Bterkt folclet, in- Klu3ive elet sverbte av clen grove granitt, ballet blir til c!el8 mot32tt av elet normale, men likevel er elet tvclelig at granitten overleireb, se»rbt av en temmelig lokal KvartBBkifer. 8a av Bmal, uren og tvnnbkikrig granitt3kifer mccl eie ner vanlige UBkarpe grenber mot glimmerbkiseren, Bom til c!el3 er 3vakt rubten. 3om elet 363 av kartet clanner 6en grove granitt kort vebtensor en markert lokal zaclel mccl glimmer3kiferen nvelvet i Nate lag 6irekte over clen. VIII. Sedimentområdet på blad Linnajavrre. ViBtriktst norcl lor l>l umirpab3et. (^ig. li.) I 3itt kornol6 til og til l^runnfjorcl3vnkli nålen i vebt inntar clette omracle nsvaktig Bamme Btilling Bom,Bkiferomraclet norcle>3tlig3t pa blacl l-lellemobotn, og cle lave3te Bkjferlag kan Bom nevnt ke»lge3 praktibk talt kontinuerlig mel lom clem. Allikevel viber cle to omrader temmelig for3kjellig utvikling, pg l^innajavvre NnneB karbonatdergarter detvclelig rikeligere, KalkglimmerBkiferen nar et nelt annet ut3eencle enn NeppiBkiferen i norcl, Norndlencl6.porfvroblaBt3kifere og garbenbkifere" opptrer i Btore mengcier, olivin3teiner like en3. Lagfolgen er neller ikke lenger 8a klar Bom fsr. nelt pålitelig parallellibering vil fe»r3t kunne oppnab, nar elet mellomliggende clibtrikt i 3verige er blitt kartlagt. 68

66 I sin nordlige del består Linnajavrreområdet i stor utstrek ning av vanlige glimmerskifere. I Savzasvarre overleires granitt skiferen først av en grov granatrik skifer, som snart går over til forholdsvis mørk, bare delvis granatførende glimmerskifer med svakt hullet overflate, som står i stor bredde med flatt og regel messig sydlig fall. Det er omtrent den samme type av svakt kalk holdige skifere som før er omtalt fra den østlige del av Grunn fjordsynklinalen og flere steder over granittens randsone i øst. Den 82MM6 fort3etter vebtover Lortivarre mccl re^elmeb3i^ zrovbenket oz Bta6iz oppra^en6e kanter. Omtrent fra vann3i<illet vecl 3njaBkaluobbal blir clen mot nenzen mab3ivere, uten målbart kall, uten den nullete overflate 03 uten kanter. OiBBe fornolci3vib narde 03 fabte Bkifere an3tar enbartet over Btore omrader mot vebt oz Byd i 3nja3kavarre, nelt nakne oz uforvitrete. Oere3 mabbive karakter BkvlcieB utelukkende en intenb BmafoldninB. I virkelizneten er alle Bkifertvpene ner mjneralozibk av omtrent Bamme BammenBetninz. De fsrer tem melif rikelig biotitt, Bom zir den msrke farze, oliboklab, mer eller mindre mubkovitt, men Bom rezel ikke kloritt. (Granat opptrer rikeliz i de underne la^, for svriz i Bterkt varierende menzde 03 manzler undertiden nelt. I^eilizketBviB forekommer dibtnen 82mmen med granaten, Bamt nornblende 03 turmalin. Kalkbenker mangler. Bare helt mot liggen, i brinken på sørsiden av 669 m-vatn, sås en 0,5 m bred kalksone. Nær toppen av Savzasvarre fantes i skiferen en hvit linse, bestående av grovstenglig skapolitt. Den har co Na = 1,576, ena = 1,550, altså ca. 60% meionittmolekyl, og ma opprinnelig ha vært kalk stein. Her oppe finnes også et regelmessig, 5 m mektig lyst bånd, skarpt begrenset mot skiferen, et sted sterkt foldet. Det er muligens en zranittaplitt. I de aller underbte lag P2Luortevarre Nnne3 enkelte Bpredte a» urebelme33ize Bma pezmatittlinber, vnzre enn Bkifrizbeten, men BparBommere enn i den underliggende granitt3kifer. I^or e»vrig er bele dette Btore Bkiferomrade KarakteriBert ved sullbtendig fravær av granittganger, bade pegmatitti3ke og aplit tibke. Der Nnn6B bare grer og ganger av KvartB. 3srover fra og lang 3neie Be»rgrenBen forer de 3amme narde glimmerbkisere foruten granat ogba atbkillig av 69

67 70 3 cfq" 5 3? c" poikilittiske hornblendeporfyroblas m v ter. De to mineraler forekommer ofte "f 2*f m. vorden sammen, men ofte er det en viss HU Ci trowddelis jovrr-q båndet utvikling, med enkelte særlig Sorjos -i^oroa granatrike bånd og andre med rike likere nornblencienaler, så de kan få karakter av garbenskifer. Horn <;;å /V/dt+oppe n blendens opptreden i skiferen be h gynner gradvis og den er ikke skilt fra skiferen i nord ved noen som helst sorm2bjonbzren3e. m De Bamme tvpibke porfvrobl23t 3kisere nar norclenfor bare vsert pa c/<?o//l«-ryggen truffet i 6et for bebkrevne omracle,1/ U *:\ ve 63it2Bjaure i 3verize, nvor eie nsrer njemme uncler I^eppiBkiferenB noribont.!> 'i inne i dette Bkiferomr2cje /Vum,'r -passet riellom - fjell opptrer e»bt for 3nj2Bkaj2vrre plut 3eliz et Btort KalksteinBfelt. l^ele 6en Bentrale clel av 6ette be3tar av en noe uren kalkmarmor i Nattli^encie, men Bterkt folciete laz mcc! fol6ninzb akber neliencle Bvakt mot O Denne 6el f«3rer 3vsert lite Bkifer innleirinzer, men enkelte banci av nvit, Bmula!rencie ciolomitt, Bom er utpreb3et til folkete linber. v W.3 1 I 2. Snjashe?, Ovrre Sa v z afs - varre Fig Profil mellom riksrøysene 243 og Fra ligg mot heng: Granitt og granittskifer (kryss), undre glimmerskiker, kalk ftverl3treker), hornblendeskifer (kryss-skravert), kalkglimmerskifer (diagonalskravert) med garbenskifer i SV, serpentin (svart). Tykk, strekprikket linje formodet overskyvning.

68 Lacle pa norci- oz 3sr3iclen bergarten zraclvi3 over i kalk rike Bkifere. Bom imicllerticl ikke kar noen likket mccl I^eppiBkiferen, men nxrmebt utzjsr en blanclinz av uren kalk 03 BM2Bkrukket 3kifer, eller zlimmerzkifer mccl innleirete tynne kalklaz. alt Bterkt folclet. pa 3e»rBiclen kommer vtterbt en l(x) m brecl Bone av kalkfatti^ere BlimmerBkifer mccl M2BBevi3 av tomme^ore granater. ttele clette felt. Bom markereb i terrenget vecl lettforvitrencle 03 zronnkleclcle bergarter, nar mezet Bkarpe zrenber mot cle ksr omtalte ma3bive, nakne BlimmerBkisere, 3om er nelt iclentibke pa norcl- oz BsrBiclen. men bezze Btecler 8a Bterkt Bmafolclet at intet kan Blutte«om fallretninzen. l^orclfrenben fslzer forbt 3njaBkajokkg, Bielen i elet vebentlize (Bvm pa BvenBk Bicle er nelt zalt teznet) fram til clenneb utlsp av 3tupirjaure. 3GrzrenBen Btryker mot 030 over Vetjerjaure i retning av 3alojaure, altb2 cliverzerencle. Uot vebt clerimot Bmalner clette brecle kelt mezet rabkt av oz Blutter i clen SBtlize clel av 3njaBkajavrre. fortbettel3e viclere vebtover NnneB ikke. Dette fornolci i forbinclelbe me6 clen 3vmmetriBke bvzninz mccl Bkiserblanclete Bvner pa be^ze Bicier oz cle mot e»bt nellencle folclninbb2kber tycler pa at elet rna utzjsre en mulcie, oz at kalkfettet alt3a lizzer over cle narcle Bkifere bacle i norcl o^ Bvcl. Kort BGnnenfor, i elet bratte ((!abk2v2rre) er en 3tor 03 pa lanz avbtancl BvnliB Berpentinkuppe, Bom Btrekker Bez viclere inn i 3veriZe (pl. V. Nz. 2). Lerzarten er narcl 03 Beiz oz bebt2r for en overveiencle clel 2v et lint 28zre^2t 2v 2ntiBoritt-bl2cler oz litt karbonater. I årer oz urebelmeb3ibe partier er clen mer eller minclre fortalket, men brukbar talk ble ikke iakttatt. duppen omzib p 22lle 3icler av en norm2l nornblenclebkifer mccl Bkarpe zrenber mot clen omzivencle zljmmerbkifer, Bom ba6e pa norcl- oz BsrBiclen Bvne3 a na loclclrstt f2ll. I^lser ve3t enclen rmne3 4 Bma ibolerte Berpentinkupper pa ZrenBen mellom nornblencie- oz zlimmerbkifer. VeBtenfor er zlimmerbkiferen intenzt folclet mccl Natt mot S3t f2llencle akzer, altba tilbvnelatencie innuncier kuppen. t^ler kan man for svriz ikke tale om mulcie eller Bgclel, ela cli3be kupper 2llticl cl2nner lin3er i Bkiferen oz fallretninzen i clere3 omzivelber blir nelt BekunciNr. 71

69 bileie. 72 pronl fra granittbkifergrenben SBtensor I^innajavrre over og Llvetjern til rikbrov3 245 vi3er et noe annet Den uncire glimmer3kifer er sornolcl3vib msrk og narcl, grovnabrig KruBet, til clel3 mcci en Bvakt nullet overflate og forer relativt Btore granater. Den er i elet neie meget lik clen Bom inntok 33 Btore arealer nor6enfor. IVlot nengen blir clen gracivi3 mer Bmulcirencle og forer til ciel3 enkelte Bvarte nornblencle porfvrobl23ter.?a norclbicien av overleire3 clen mccl Natt obtliz fall av mektig kalk, 3om fortbetter rezelme3biz norclover. 3vcl for vannet clanner cienne en Nattli^encle oz avbmglencle benk vebtover, opp mot kicloalke. Den liggende del av denne kalkane er sukkerkornig og dolomittisk, for øvrig er den en normal, uren kalkspatmarmor, bare med smale dolomittiske striper. Det kan ikke være tvil om at det er samme horisont som det før omtalte kalkfelt ved Snjaskajavrre. I Mot3etninz til BlilnmerBkiferne i clibtriktet, 3om er nelt fri for zranittibke Zanzer, opptrer i Kalk3onen en rekke urezel mebbize, 3ure, Bmakornjze intrubiver, pa kartet betegnet Bom natron^ranitt. Ler^arten bebtar nelt overveiencle av en olizo- KlaB2lbitt (^n^) mccl en moclerat menz6e KvartB, er nelt fri for KaliseltBpat oz nebten uten msrke mineraler. Den er fornolcibvib mabbiv, bare mccl antv6ninz til parallelltekbtur, men er Bterkt KataklaBtiBk, Fjennom3gtt 2V tallrike N2rBpalter oz 3tikk Bom forer mubkovitt oz kloritt. Den opptrer mezet urezelme^iz. Vecl BorBiclen av (^okkuljavrre fortrenger cien for en vebentlib ciel k2lken, norclover utzjsr clen oste b2re z2n3ke korte, utprebbete linber eller BM2le bancl inne i kalken eller pa zrenben mot unclerlizgencle Bu'mmerBkiser. l^orkolclet er i cienne nenbeencle 2N2lozt mccl elet Bom iakttokeb i kalkfeltet ovenfor Ljsrnvatn norcllif3t pa blacl l^ellemobotn. Over Kalkßonen folder mektige ba3i3ke eruptiver. Den un6re clel av clißße er Bterkt forßkifret og folclet, og minner om grsnn- Btein, men vißer Bcg a vsere fri bacie for kloritt og feltßpat, 82 cien nar neßten monomineralßk Bammenßetning av en grsnn, aktinolittißk nornblencle. nengen gar cien graclviß over til

70 en fornold3viß ma3biv, norma! nornb!endeßkifer oz til del3norn blendegabro. Over denne felger en meget kalkrik, lett forvitrende og Bmuldrende glimmerbkifer i betydelig mektignet. (?I. V, Ng. l.) Da fallet i neie pronlet nar vgert Natt og regelmebbig e>3tlig, kan elet ikke vsere tvil om at den nsrer til det nengende av Kalknori3onten. Igloen umiddelbar liknet med I^eppiBkiferen viber clen ikke. Den fsrer betydelig minclre biotitt oz olizokl23 oz manker normalt bacle nornblencie oz rombibk xoizitt. Kalken er for clen overveiende del dunclet til KalkBpat, Bom Btripevi3 kan bli temme liz dominerende. 3kiferen nar derfor en lanzt lvbere far^e enn den brune keppizkiker oz ligner for 8a vidt mer de kalkerende Bkifere mellom 3njaBkajavrre oz 3tupirjaure. Låre ved 3itaBjaure i 3veri^e iakttokeb en utvikling i denne retninz innen den Bikre l^eppibkifer-noribont. teller ikke nar I^eppizkiseren i di3triktene nordenfor noen KalknoriBont i liz^n, men den 3poBi3jon fornoldbvjb kort over I'vBsjord^ranjtten er omtrent den Bamme. er det derfor naturli^t a nenfsre den til noribont, inntil underb«zkelber pa BvenBk Bide av zrenben kan av^jore Bpe»r3malet. OiBBe KalkzlimmerBkifere inntar et Btort område med Natt likende laz3tillinz SBtover til rjkbzrenben. I^Nr nen^brenben ved rikbrs^3 245 er innleiret et 8 m mektig band av nornblende- Bkiker oz kort ovenfor over!eire3 den av de mgbbive nornblende- Porfvrobla3t3kisere, 3om er omtalt tidligere o^ ble antatt a tilnsre den under3te Bkikernori3ont. l^vordan denne diver^enb Bkal forklare 3er et av novedproblemene ner. (^renßen mellom dem er mezet Bkarp oz zodt markert i ter renzet, ne3ten Bom en zlintrand. Den Btrekker Bez temmelig rett linjet mot nordve3t med klatt til middelß norde»3tlif fall. (l^i^. 12.) Det underlizzende nar velutviklet o^ rezelme33iz zkisriznet. Den overlizzende er Bterkt Bmakoldet, med 030 nellende foldninzßak3er i Btr«3kretninFen oz med übeßtembare eller Bteiltßtaende fallvinkler. Den nar neie vegen nornblende porfvroblaßter i et bredt belte len^3 og til del3tallrike linber av ren Kvartß. nordve3t Bmalner fe»r3t kalkglimmer 73

71 74 Fig. 12. Den formodete overskyvning ved riksrøys 245. Fra venstre: Granitt skifer (kryss), undre glimmerskifer, kalk (tverrstreker), hornblendeskifer (kryss-skravering), kalkglimmerskifer. Tykk strek = overskyvningslinje. skiferen av og forsvinner mot grensen, siden forsvinner horn blencieskiseren og til slutt også kalken, som lengst i nordvest, henimot Bortijavrre danner flattliggende folder med intense folcininzzakzer. Det hele er her svært uregelmessig og rotet, med kalken utpreget til små isolerte linser, enkelte linser av hornblendeskifer og lokalt sterkt sterkt rusten glimmerskifer med en del kisimpregnasjon. Det er på det rene at kalken ikke fortsetter østover.

72 De unclerste granatglimmerskisere overleirer granittskiferen norcl sor Lortijavrre i en vakker og regelmebbig mulcle, Bvm ogba er markert ve 6en meget msrk, Bmulcirencle, mektig amn bolitt, 3om er innleiret i mulcleak3en uncler KalkenB noribont. (iranittskiferen er Bom elet BeB av kartet folclet opp i en Bkarp rygg akkurat i forlengelsen av clen omtalte glintlinje, Bom ner i norclvest ikke lenger er til stecle, iclet clen over- og uncler liggencle glimmerskiker gar noenluncle kontinuerlig over i nveran6re. k^ornolclet blir etter ovenbtaencle Bann3vnligviB fslgencle: I^engBt i norclve3t clanner cle unclerbte lag en normal mulcie, Bom Bnart blir overfallet uncler utvikling av intense folclnings akser og viciere mot Bv6«Bt gar over til en lokal over3kvvning mot Bvc!veBt mccl Bkarp avskjæring av staciig nsvereliggencie lagrekker. Disse clanner clersor en smal kile, som utvicler Bcg mot sv6«3bt. Oet er demerkelbebvercjjg at elet langs clenne kile opptrer Nere serpentinkupper. Den ene av clem (i 903 m-nsvclen) er temmelig stor og framkaller sterk folclning i cle omgivencle Bkikere. I^oveclm2BBen av cien er fabt og nomogen og ligner meget clen i IVIot Bvclv63tgrensen er clen sterkt fortalket, clelb i form av et nettverk av Bmale årer mcci talk og et kardonatmineral, men kor en Btor clel nelt igjennom om vancilet til en dlst masbe av talk og karbonat. 3erpentinen fe»rer 2t3killig magnetitt og rester av grove tremolittnaler. I^angz kalksonen viciere mot norclvebt i folclningsomraciet er ennå to Bma kupper av fortalket Berpentin avbatt pa kartet, samt Nere av nelt übetydelige climenbjoner. OiBtriktetsvci for l^umirpasset. (k^ig. l l.)?a BsrBiclen av fort3etter KalkBonen mccl be tvclelig minclre mektignet og bare 10 B^cllig fall. Oolomitten utgjsr ner en l'/2 m mektig ibolert benk i elet liggencle, 3kilt fra clen normale kalkmarmor vecl 3 m glimmerbkiser. I ligzen av clolomitten er noen meter forbkifret natrongranitt, og i nengen av kalken noen meter tvnnbkifrig KalkglimmerBkifer for clen overleireb av clen i bunnen Bterkt forskifrete og folclete nornblencleskifer. 75

73 I 969 m-høyden er kalksonen bare ca. 7 m mektig. Den rykker på grunn av det flate fall helt vestenom det trigono metriske punkt på Ridoalkec,okka, hvor den passerer med ca. 10 m mektighet og fortsetter rettlinjet ned til Hurrejavrre som en karakteristisk og på lang avstand synlig dobbeltbenk meci en skifersone i midten, tilsammen ca. 20 m mektig. Her er en betydelig del av den dolomittisk. Eruptiver finnes ikke i nærheten. Videre rykker den igjen tilbake over 1048 m-ryggen, hvor den er ganske smal, og passerer endelig riksgrensen i Hurrejokkas dal med sterkt tiltakende mektighet. I kikkerten kan den følges langt østover i Sverige, på nordsiden av Vasten jaure. På sørsiden av sadelen ved Guovddelisjavrre hører den kalk som passerer 924 m-høyden utvilsomt til samme horisont. Denne kalksone kan altså på norsk side følges sammen hengende ca. 16 km som en helt sikker ledehorisont, hele veien med flatt østlig fall. Dens delvis dolomittiske utvikling synes å være primær, har iallfall ingen direkte sammenheng med de opptredende eruptivbergarter. l^ncler Kalk3onen nar vi nele veien 6en sornolcibvib me»rke Bkifer mccl 3vakt nullet overflate, lengre i li^en clen Btrekete linje) en IyBere, mubkovittrikere, z^ov oz intenbt KruBet Bkiker mccl Bpreclte Btore l-iornbl6ncleporfvroblabter fore kommer i enkelte Bvner. Zserliz ne 6mot zranitt^renben kan man iaktta Bterk folclninz mcci nelt overlolclete laz. I Benkninzen vecl lizzer neie la^erien nvelvet i en Nat Baciel me 6akzeretninz 030, 3om eie vanlige folclnin^ akber i ciibtriktet. KaikBiimmer3kjseren i nen^en inntar et mezet Btort areal OZ faller mot 3vcl inn uncier eruptivene i norcl 3kraninzen av I^icioalke^okka. Den er overalt 3makorniz oz me^et enbartet, o^ kommer i^jen mccl nsvakti^ Bamme type pa B«3r3icien av eruptivene i rvzzen av fjellet, nvor cien 0^32 faller inn uncier ciem. Viciere mot li^en inntrer ner imicllerticl en forancirinz, iclet Bvarte nornblenc!eporfvrobl2bter bezvnner a opptre i enkelte laz av clen. 3nart zar cien nelt over til en mezet garden 3kjfer" mcci 3tore nornblen6ero3etter oz Btore i6iomorfe granater, men fremcleleß temmeliz rik pa Kalk3pat o^ mccl enkelte rene 76

74 Kalkßpat3triper. Videre mot li^en avtar mensen av fri Kalk3pat menß Nornblendeporsyrobl23tene neller blir rikeli^ere, oz vi far en av de meßt zrove oz praktfulle zarben3kisere man kan se. Denne Btar i mezet Btor bredde delt ned til K2lkenß norißont. er imidlertid ikke 8a Btor 3om den Ber ut til pa kartet, idet fallvinkelen overalt er zanßke Nat o^ alte nelt norißontal, men overalt mccl Blake oz Bvakt mot e»3t nellencie folclninßßakßer. Det kan ikke vcere tvil om at cli3be zarbenbkifere nsrer til KalkzlimmerBkiferenB noribont oz reprebenterer en om- KrvBtalliBa3jon av clenne. Imicllerticl taper eie 3e^ rabkt norclen for fjellrvzzen, o^ det kan ikke anbib noen plaubibel til at cls bare er kommet til utviklinz ner i Bycl. 3om kor omtalt forer clen tvpi3ke lleppibkifer Bom rezel poikilittibk korndlencie, men ezentliz nar jez bare Bett utviklet i enkelte laz av clen3 lavebte noribonter i trakten vecl 3itaBjaure i Zverize. I cien SBtlize norclßkraninz av I^icloalke^okka opptrer to brede beiter av Berpentin Bom kortßetter inn i Zverize. De er av omtrent Bamme type 3om de fe»r beßkrevne 03 er ved nordzrenßen atßkilliß fortalket. Området mellom dem. alt32 nordßkraninßen av fjellet, oppt2b i Bin nelnet av overli^zende zabbroide bergarter. Oißße er delß sornold3vi3 masßive, jevn kornize, seltßpatsattize nornblendezabbroer. delß nornblende- Bkifere, men delviß 033 a forßkikret til aktinolittißke Bkifere av den type Bom fanteß nordensor. ozßa ved underzrenßen av Berpentinen i nord Nnneß lokalt litt korniz gabbro. De to 3erpentinbelter Isper Bammen i veßt, oz neie eruptivfeltet Bvne3 derfor 2 utzjsre en muldekormi^ plate, med kalkzlimmel^kiferen likende under. 3om det Beß kommer denne pa omtrent Bamme norißont 30M 3erpentinen i 90) m-ne»vden oz de svrize kupper ner. fullßtendi^jgreß 0332 derved 2t vi i rv^en nordover fr 2 l 187 m-ke»vden Nnner en re3t 2v overli^ende zranatksrende Nornblendeporfvrobl23tßkifer av den 82mme k2lkfatti^e type Bom utgjorde den formodete over3kjsvne plate i i nord. l^viß denne re3t ozßa nsrer med i over- Bkyvnin^en, s^r denne ikke nelt übetydelige dimenßjoner. (pjz. l l.) 3psrßM2let kunde ikke endelig avzjsreß, fordi den 77

75 78 veßtlige ciel av c!et der omnancilete eruptivfelt var ciet omracie Bom pk grunn av vserfornolclene die uncier3e»kt minßt nsyaktig. Den eneste alternative forklaring er at disse skifere hører til kalkglimmerskiferens virkelige hengende (uten overskyvning). I så fall måtte det opprinnelig ha vært en direkte forbindelse mellom kalkene ved Bortijavrre og Snjaskajavrre, på grunn av foldning og utpressing nå helt avbrutt på en strekning av 5 km. Da skulde man imidlertid ha funnet kalkglimmerskiferen igjen på sørsiden av Snjaskajavrre, hva ikke er tilfellet.

76 Malmer og andre mineralske råstoffer. Innenfor kartbladenes område har aldri vært drift av noen som helst art, hverken på malmer eller mineraler, og nevne verdige ertsanvisninger er heller ikke kjent. zammel tic! omtaleb i major?eter 3cnnitlerB grense ekb2min23jonbprotokoller , bci. 11, (Kjel6eBkrift fon6et, ) at majoren uncler oppnolclet pa Kje»bBNNB 174) ble tilbtilt «nogle Malm-Prøver sortagtige og glindsende med noget Graaberg; Saa og andre smaa Malm-Støkker, som siunes at være af samme slags, med den Beretning, at hele Berget skal bestaae af saadan slags Malm, og sees for Dagen ; Smaa Skoug skal være derved og grov Skoug ikke langt derfra; Berget skal og ligge nærved Helmokfjorden i Tysfjord." Hverken arts- eller stedsangivelse er tilstrekkelig tydelig til å kunne gjøre seg opp noen mening om hva det gjelder. Stedet må ligge forholdsvis lavt, ved Hellemofjorden, men noen malmforekomst her kjennes for tiden ikke. Når Helland i Norges Land og Folk, Nordlands Amt, Bd. 11, s. 149 av en eller annen grunn angir stedet til Vaisa-fjell, ma bemerkes at dette ikke er identisk med Vasja-fjell, men var en vidstrakt fjellmark pa svensk side av grensen mellom riksrøys 248 og Salojaure. anmelcielbebprotokollene BeB fslzencie funn a tilnsre vart 6iBtrikt: 1.?a et steci veci navn «Kodbertoppen" i I^or6buktaB utmark, I^ell6mokjorc!6n, er kor 1919 anm6l6t 2 anvibninber pa koddermalm. (^runneisren i I^ordbukta Kjenn6r int6t til 6ette 03 3kjerpet er Bikkerliz i6enti3k me6 6en Is3blokk av kobbsrmalm pa I^loralcia^varre, 80M omtal6b Benere, Ve6 elven kra Ljsrnvatn, ca. l mil»3t kor l^ellemo, ovenkor C!runnkjor6, er uttatt 10 anvibninzer. nva clet ene «kunn vitne" nar opplv3t er ni3torjen kslzends: k!tter Bi3te mecicielte den BvenBke 03 6sn norbke

77 80 5 grensekommissær at de hadde sett lynet slå ned i et metallberg" i denne trakt. På grunnlag av dette tok en skjerper fra Ballangen 10 n luftskjerp" uten selv å ha vært på stedet, og solgte dem siden videre ved hjelp av de pene prøver fra Noraldagvarre. 3. Mellom 3lonkajavrrs 03 (ioizijavrre (566 m-vatn) pa blaci I^orclkolcl, 1,5 km vsbt kor KartzrenBsn vecl I^ombotincisns ble i 1909 mutet en forekomzt av kodderkis i zlimmer3kjker. Denne omtalsb av l?ekbtac!' 3om übetvdeli^. 4. I 1903 ble uttatt 5 mutinzsr ve 6 rik3re»vb 244 ( oren3er sv33kierpsne") pa KobbsrklB i 3limmerBkiker. Ve6mitt bebsk vi3te ciet 36^ at trakten er oppbv^ck utelukkende av zrove 3arbenBkikere i llats, unciulerencis laz, uten eruptiver oz uten antvclninz til ru3t. Det Ba 3bars noen Krv3Ben6e årer av ren, nvit KvartB oz intet tezn til noen ertbkorekombt, men riktignok nadcis jez in^en kjentmann til a anvibs punktene. Da mutinzene ikke nar vlert kri3tet, rna c!e iallfall antab a na vsert übetvcislize. I nordøstskråningen av Tjorrofjell, i 810 m's høyde og kort over bunnkvartsitten observertes under feltarbeidet en tvers gående kvartsgang med temmelig rikelig molybdenglans. Gangen er imidlertid knapt 0,5 m mektig, temmelig uregelmessig og ligger 300 m inne på svensk side av grensen. Den har vesentlig interesse som en indikator pa at det finnes molybdenglans i trakten. Nordøst for riksrøys 243, i skråningen nord for Guovdelis javrre sås i den grove granitt smale kvartsganger, hvorav en del var atskillig rustne. Ertsmineralenes art kunde derfor ikke bestemmes, men etter typen er det ikke usannsynlig at de også kan føre blyglans. Omtrent 15 km lenger i sydvest, ved Rago toppen nær riksrøys 242 er således ar 1900 uttatt 15 mutinger på blyglans, som ennå opprettholdes. I denne forbinde^e er det av interebbe 2 nevne at ettei' oppl^bninz av I^udviz OlBen, Zsrfjordmo, BK2I det omkrmz arnundre3kiftet na vsert drevet prsvedrift pg blvzlanb i den 82 kalte 3slvtoppen", Bom lizzer km inne pa BvenBk Bide av zren3en etter d2len fr2(-uovdelibj2vrre, nenimot l^urrejokk2. Om denne forekombt N2r jez ikke kunnet Bk2t?e noen annen opp!ybninz. Derimot nar det i zamle dazer vsert et B»lvverk lengere inne i 3veri^e, ved 3ilpatj2kko oz ca. 20 km Bvds3t > J. Rekstad: N. G. U. nr. 83, s. 32.

78 oz GBt for Virijaure.?orekoM3tene se»rte B«3lvlioldig blvzl2nß 2V omtrent Bamme type som I^l2B2fjell, oz var periodjßk i drift fra 166 l til 1702, men mccl übetvdeliz produkßjon.' Ln annen gammel forekom3t i de BvenBke zrenzetrakter 3om det kan na intere3be a nevne, er en anbeli^ med Bvovelki3 i fjellet I^apok, pa nordbiden av I^2vtakjokk SBt for Va3tenjaure. (k^recir. 3venoniuB, loe. eit ) Den om3tenciiznet at 6et er 32 fritt for malmforekom3ter innen kartbladene I^ellemobotn oz I^innajavrre, til trobb for at I'vBsjorclzranitten oz 6en3 nar en overorclentliz vi 6ut dreciel3e, bekrefter erfaringen fra ticllizere at denne granitt Bom rezel ikke opptrer Bom malmbrinzer. ancire mineralbke rabtol?er KjenneB bare /cai/c, Bom opp trer i rikelig men^6e. Låre i det vebtli^e Beclimentbelte, Bom KrvBBer hordene, er den innen rekkevidde for eventuell ut nvttelbe, fsrbt oz fram3t i l^ellemofjorden, nvor en rekke mektize kalklaz P2BBerer. De llezte av dibbe er imidlertid for urene til indubtrielt bruk, men ett av dem Bkiller Be^ 2llerede pk lanz 2VBt2nd ut ved Bin IvBende nvitket. (l^ig. 5.) Det er et 123 av ren, fornoldbvjb zrovkorniz Kalkm2rmor, m mektiz p2 nordbiden 2V fjorden oz det 82mme Bom pk BsrBiden danner den KarakteriBtjBke 3-sold. Igloen analvbe koreli^er ikke, men i nennold til Bvreprsve er den ikke dolomitti3k. 1 Fredr. Svenonius: Forskningsresor i Kvikkjokks fjålltrakter. Sveriges Geol. Unders. Ser. C. n:r 146. F. R. Tegengen: Sveriges adlare malmer octi bergverk. S. G. U. Ser. Ca. n:r 17, s Nils Zenzén : Om Daniel Tilas memorial Blad for bergshandter ingens vanner 1939 s Norges Geol. Unders. Nr

79 Kvartærgeologi. A. Glasiale dannelser. BkurinBBBtrlper. LortBett fra ibenb alminnelige utglattende og avnovlende virk ning pa alis ujevnheter i fjelloverflaten, Bom gir clibbe c!e 3akalte nvgl3krottsormer" 03 tilnærmet antvder bevegelb6bretningen, er Bporene etter denb bevegelbe over den kabte fjellgrunn av to 3lagB : Skuringsstripene er nøyaktig retningsbestemte linjer, men angir som enhver rett linje 2 motsatte retninger. Hvor ikke andre fenomener eller analogislutninger kan bestemme den, forekommer det at man kan være i tvil om i hvilken av disse to retninger isen har beveget seg. 3kurinz3Btriper kan KnneB pa alle bergarter, Bom nar en pab3en6e Kon3iBtenB kor 2 motta clem oz en tilbtrekkeliz mot- Btan6BcivktiBnet mot forvitring til a bevare ciem. 7>^/cm6s/cene ("cnatter markb") er nalvmaneformige forclvp ninzer, opptil nenimot l m i diameter, frambrakt vecl at iben nar pre3b6t Bteinblokker mot fjelloverflaten, ve anzir ikke ret ninzen 8a nsvaktiz Bom Btripene, men til Fjengjelcl er 6en ner entvciiz, iclet eie alltid nar 6en KonvekBe 3i6e i bevezelbebretninzen. De er betvcleliz 3jelclnere enn Bkurin^BBtripene, i6et eie 3tiller mer BpeBielle krav til berbartenb KonBi3ten3. Den rna vsere M233iv oz noenluncle narcl oz Bpre>, men 3de ikke cianneb pa Beize, blote eller BkisriBe bergarter. Innen c!et ner benan6lete omracie er elet clen grove I'vBfjorc!granitt Bom er mottakelig for 6iBBe merker, og cle 863 f. ek3. i rikelig antall og vakker utvikling over fjellviddene bkde Bsrover og nordover kr 2l^ellemobotn. De obberverte BkuringBBtriper er 2VB2tt pa de geologibke kartblader, og er debuten for overbiktenb Bkvld inntegnet pa kg. 2.' 3k2n6in2vienB, lakei l U

80 3om elet 3e3 NnneB cle Bpreclt over keie cli3triktet i rikelig antall, iclet 32 zoclt 3om alle bergarter der er Bkikket til 2 bevare ciem, bortbett fra enkelte kalkrike 3kifere i clen 3vclsBtliBe clel av blaci Linnajavrre. l novecl3aken er 3kurinBBretninzene rebelmebbjzbt i KsBsjellB området i e»bt, nser rikbzren3en, men viber Bt«3rre varjabjoner i fjorciomraclet, oz 3NrliB cler kvor lanclet Benker Bez mot sjors botnene. Fra de store dalfører på svensk side og over riksgrense området er den normale hovedretning V N, men med et par unntak. Aller nordligst er retningen NV, idet den be gynner å tilpasse seg til den NNV-gående isstrøm, som er omtalt fra Tysfjordbladet over Baugevatn Langvatn. Like ens kan den der omtalte mer nordgående isstrøm gjennom Tysfjords hoved fjord og omgivelser tydelig følges bakover fra indre Hellemo opp gjennom den brede Ruonasdal og til riksgrensen i traktene ved grenserøys Straks sønnenfor sistnevnte og atskilt ved det mektige Kirkefjell, finner man igjen den normale retning litt nord for ve3t. Den er temmelig konstant på bladet Linna javrre, som i sin helhet hører til høgfjellsområdet. Bare i Vester elvas dal og Varrevæikajavrre har man en tydelig avbøyning etter terrenget til VSV. Øst for indre Hellemo er disse av vikelser enda mer påfallende. Så vel fra Kuvatnet ned mot Hellemobotn som fra Kvaldalen ned mot Nordbukta har isen søkt i VSV-lig eller endog SV-lig retning ned mot Hellemo fjordens samlebekken, altså i skarp kontrast til den mer nord gående isstrøm vestenfor og skilt fra denne ved det høye Tjorrofjell. Det incire bekken av l^ellemofjorclen nar KV-liz retning, 03 iben dar utvilbomt ful^t clette. Det Ber man bl. 2. av clen intenbe Bkurinz ut mot 3ezlne3Bet, nvor fjorclen Bnevrer 3LF inn. l^er nar clen frambrakt formelize utbvarvninzer i clen bratte fjellbicle, mccl nellninz omtrent 10 utover. I^nencle fornolcl BLB i clen trance clel av (-runnsjorclen utenfor 3altvop neb3et.?2 be^e 3tecler Ber man 0332 nvorcwn fram3tikkencle neb, nennolc!3vj3 I.2ukne3et 03 <^arv2nebet, lok2lt N2r avbovcl lbenb bevezel3e til ne3ten rett ve3tliz. Vl3Be bekkener nar 0332 inlluert pa iben3 beve^e^e i cle omzivencle omrzcler. Oppe pa fjellet Bvcl for ttellemosjorclen 83

81 framgår det at den NNV-gående isstrøm ned mot dens indre del gradvis bøyer over til NV, parallelt med fjorden, også flere kilometer fra denne. Samme retning ses også oppe på kanten på nordsiden, men midt oppe på høgfjellet over mot Grunnfjorden finnes igjen den mer nordgående retning. Ln kar derfor det bebtemte inntrykk at det nar vsert en vib3 diverzenb i BtorbreenB bevezelbebretninber mellom denb ovre, unemmete laz 03 cle unclre laz, Bom mer nar fulzt c!e fornanclenvnrencie morfolo^ib!<e retninger. I et 3enere 3taciium av ibticlen nar clibbe BiBte vsert eneracien6e i form av cjaldreer.?a elet tvcler en til 6elB Bl<arp KontraBt mcci utpreget brekklinje mellom ne»bfjelletb roligere former 03 Blakere cialer 03 eie bratte Bkrenter mot fjordene. Kan3kje bebt BvnliF pa be^ze Bicier av l^ellemofjorden. I vibbe omrader Bsr det 0332 ut til at de to bevezelber kan vsere betvdeliz at3kilt i tid. VeBtliBBt pa kart bladet. Byd for l^ellemofjorden, danner VaBja- 03 I^ombofjellene Bkarpe nord 3vdzaende rv^er av narde gimmer- Bkifere. IverB over alle di33e rvzzer ialcttab markerte vebtzaende BkurinzB3triper 82 lanzt Byd Bom til I^2nzB dette V2NN3 dal 863 dibtinkt nordzaende ibbkurinz, Bom åpenbart kommer fra LivBejavrrebekkenet oz det breomrade Bom omzir det. De kan ke»lze3 fr2m nebten til KrvBninz med de ve3tzkende oz mk åpenbart BkvldeB dalbreer fra den Benere del av Bmelt nin^perioden. O^a I2NBB I^ombodalen kort e»btenfor BVN6B det 2 N 2vNrt en betydelig nordzkende d2lbre, etter i2ktt2kelber 2v llvttblokker ner. (3e nebte 2V3nitt.) 84 rixttdlolllcel-. De ezentlize morenema33er, nvor i 2lminneliBnet de NeBte tlvttblokker er 82mlet, I^ar i dib3e trakter en mezet bezrenbet utbredelbe. I vibbe omrader ssnne3 imidlertid tallrike Nvttblokker Btrsdd ut over fjelloverflater, Bom er 8a zodt 3om fri for annet morenemateriale. Zserliz nvor dib3e blokker, Bom re^el temmelig Btore, over Btsrre omrader kviler direkte pa nelt N2kne Br2nitt lieller, men 3etnvert 3por av ssnere materi2le er Bkvllet bort, blir de mezet fr2mtredende oz BXrprezete i landbkapet. vette er f. ek3. tilfellet mot rik3frenben e»3t for e»vre Kvalv2tn (nord for rikb rsvb 249). (?I. I. «3. 2.)

82 Llokkene utgjsre3 for den alt overveiende clel av dibtriktetb bergarter og i de kle3te tilfelle av undergrunnen 3egen bergart, 82 blokker av og denb gneiber er alminneligbt. Llant Bterkt dlokkbtre»dde omrader av denne kan foruten oven nevnte lokalitet nevneb dalbenkningen omkring liombobotn-vatn, 3lXdovagge-3enkningen Bamt 3kraningen nord for I^angvatn (BvdligBt pk blad I^innajavrre). av dibbe 3teder ligger, Bom det 868, 82 vidt nser S3tzren3e at blokkene bare kan vsere tranbportert fa kilometer. Ved 3nja3kajavrre clerimot, nvor undergrunnen be3tar av lan^t sztover, utzjgreb 033aeie manze Btore blokker overveiende av denne berbart, 03 tranbportlenzden kan ikke fhbt3ette3. Eiendommelig er fornoldet pa ytre Va3jafjell 3vd for I^ellemo fjorden.?a toppen av detteb Bkarpe rygg ligger Btore Nvttblokker av den ner an3taende glimmer3kifer, nvib e»btgren3e forlsper ganbke kort under eggen i e»bt. Da ibbkuringen pa eggen gar di3tinkt tverb pa denne, Ber det ut 80M blokkene bare er Isktet opp brattbkrenten og umiddel bart etterlatt pa denne topp, noe Bom forefaller n^vbt U32nnBvnlig. fornoldet Bvne3 derfor a bevibe at det Benere langb I^ombo dalen nar vsert en nordgaende i3btre>m, Bom nar lvlt dalen opp til eggen, og at blokkene er av3att pa denne ved breranden, etter a vsere tran3portert lang 3 I^ombodalen3 bratte ve3tbide, Bom de utvilbomt Bkriver 3eg fra. l>loen Bma Nvttdlokker fra den enblige peridotittkuppe ve3t for l^iv3ejavrre 868 ved nordbiden av dette vann, like inntil p233et ved dett6b norde>3tende. l^vib dibbe var direkte ib tran3portert, Bkulde de 80gar tyde pa en norde»btgaende ibbe vegel3e ned mot liombodalen. Dette bevib er imidlertid ikke fvllebtgje»rende. Oi33e blokker faller nemlig innenfor omredet av den ibdemte Bjs ner og denb avlsp i nevnte p283, og kan derfor tenke 3a vsere tranbportert pa i3tlak med 3tre>mmen, 82 meget mer Bom 3t«3rre blokker av Bamme KarakteriBti3ke bergart opptrer rett i ve3t, pa hellet Zlonka^okka utenfor KartgrenBen. foruten dlßße Nvttblokker av mer lokal opprinnelße nar vi en del langvei3farende fremmedblokker, 3om M2vg3re kommet fr 23verige. Det er f«3rßt og framßt den Bjokoladebrune, umeta 85

83 86 morfe sandstein, som allerede er omtalt fra Tysfjordbladet. Den opptrer særlig rikelig langs alle bredder av Grunnfjorden, også temmelig høyt opp i fjellene, og like til øverst i dalen ved Grunnfjordbotn. Videre finnes den rikelig i morenen i Nordbukta ved Hellemofjorden og oppe på fjellplatået i 750 m's høyde nord for denne bukt, like ens på fjellplatået omkring Kuvatn og Stabbursvatn ved riksrøys 249 og nordover henimot Kvaldalen. Derimot kunde de ikke påvises i kartbladets nordøstlige del, f. eks. i senkningen ved Tjeporis, og ble heller ikke notert fra kartbladet Linnajavrre. Det BvneB derfor Bom iallfall den rikelize opptreden av dem nar en fornoldbvi3 bezren3et utbredelbe oz er knyttet til den mer nordzaende ib3trsm Bom nar 3skt ut lanz3 I^ellemo fjorden, (^runnfjorden 0F I'vBfjord3 novedkjord. zan3ke Bom pavibt i bebkrivel3en av 3ma Nvttblokker av 3terkt rsd, upre336t granitt av den BvenBke 3orBele-BranittB type ble bare pavibt norde>3tlizbt pa kartbladet, i 3enkninzen ved I'jeporiB, alt3a i ne»vaktiz Bamme beve^elbeb retninz Bom de enebte kjente lokaliteter for dem pa bladet, nemliz ved LotnfoBBen oz ved IVluBken i Nannfjord. Oere3 utbredel3ebomrade Bvnes altba a falle dibtinkt nordensor 82nd8teinen8. o^2 av 3ven3k opprinnelbe er en zruppe Nvttblokker av zabbro ved Ljsrnvatn i i nordgbt, derav en Bom er rik pa titanjern, like en3. en tlvttblokk av kalkmarmor i Bkaret ovenfor I^etzatdalen (zren3er«3vb 247 L) o^ en blokk av Bterkt bitumine»b Bkifer pa 764 m-nsvden ved 3vdveBtenden av LivBejavrre. Det 3amme er Bikkerli^ ozba tilfellet med den enebte malm blokk 80m er kjent i dibtriktet. Det var en Btor tlvttblokk med rikelig bornitt pa l^oralda^varre nord for I^ellemosjorden. Den fanteb nord for opp mot 3altvopfjell. ble anmeldt av en 3kjerper fra Lallanzen oz 30F2r befart av en inzenisr, fsr man ble klar over at det var en lsbblokk.?>lu er den bortbkutt oz 3predt for alle vinder, Bvm velkomne pwver pa rik kobbermalm. nar derfor ikke Bett den.

84 87 Bunnmorene. Bunnmorénedekket var pa Tysfjordbladet meget spar somt, på cle her behandlete kartblad mangler det så godt som helt over de fleste områder. Ingen steder er det til hinder for en detaljert undersøkelse av den f23te fjellgrunn. 3serlig gr2nittkjellene er for clen overveiencle 6el kelt nakne, ikke bare kvor cle clanner bratte og flatte Nag, men 0332 kvar overflaten er Nat 03 jevn; noen vegetabjon blir elet cia keller ikke tale om. Orar man f. ek3. fra ttellemobotn Bsrover ksgkjellet 03 opp syre I^uonaBclalen, kan man KilometerviB uten clen ringte antv6ninz til jorclbmonn. 03 Belv tlyttblokker forekommer ner me^et BparBomt. Låre i le av forekommer clibbe rikelizere.?a enkelte klekker i cialbunnen kan man 8e litt grunn morene nvor en BparBoM veget2bjon far febte. l^svaktig cle 82mme kornolcl kar man nordover fra l^ellemobotn, opp mot Kval6alen, menb clen vebtenfor liggencle l(uclalen i awkillig utbtrekning kar et tvnt moreneclekke, vebentlig debtaencle av grovere dlokker mccl lite eller intet Nnt materiale. I keie rikbgrenbeomraclet er elet en påfallende Kontra3t mot cle forkolclbvib rikelig moreneclekte, vic!btrakte Bkiseromracler kort inne pk BvenBk Bicle av grenben.?a norbk Bi6e forekommer mektige morenem2bber d2re i Bk2rpt begrenbete omrkcler, vebentlig Bom utfylling 2V Btore botner. Bom f. ekb. oroiriebv2gge.?2fallencle er elet at nar vi nnrmer 038 cle markert oppragencle fjellkjecler av Bkikerbergarter i vebt og Bvcl, inntreffer en akkumulabjon av morenema3ber, som ker opptrer rikeligere og mektigere i forclvpninger i terrenget. Det begynner mot 3av2aBvarre Lortiv2rre norclligbt pk blacl I.inn2javrre. kvor f. ek3. cle tallrike sver og neb i 32V228javrre bebtar av langbtr2kte rygger i i3devegelbenb retning av norm2l morene. Vecl 3V- og av og vebt kor Mvrre er Bvsere og utbtr2kte morenem2bber. I enkelte fjorclbotner NnneB 0g32 meget morene, Bom i I^orclkjorcl i ttellemo, Qrunn kjorcl og /Vi2nn^orcl. 2lle Btecler phsallencie nok bare opp til clen marine gren3e, kvor elet nakne fjell begynner.

85 QlimmerBkiferterrenget er ofte ikke 82 utpreget nakent Bom granitt-terrenget, forcii bunnmorene6ekket skr beclre feste, men elet er 0333 ner overalt meget tvnt og BparBomt. pk 6e kalk rikere Bkifere kommer 6eBButen primser forvitringbjorcl til. De viclbtrakte omrader av nakent fjell uten Bpor av Knere le»3materiale nelt fra navetb nivå til trakten og fjellene veci Nove6vannBkiilet og til cielb e»3t for clette, BkvlcleB vebentlig clen ombtenclignet at ibenb tilbaketrekning nar foresatt rabkt og kontinuerlig, og at clen pa cle pa fornancl glattzlepne granittneller nar natt Bvsert liten anledning til a bryte le»3materiale for noen moreneavbetning. De otte eneraciencie tallrike Btore flvttblokker pa bart fjell tvcier imicllertic! pa at 3enere utvabking ogba nar Bpilt en rolle. vannlsp, i Zn Blik utvabking 863 til clelb vecl cle navnrencie oratt3krenter og enkelte elvecialer. Innen granittomra6et forekommer elet nemlig temmelig ofte at bielvene ikke nar clen ringene antyclning til noe elveleie. Llven 30m?<V for 3teintoppen renner necl mot Bprer Bcg BalecleB i mangfolclige armer over cle jevne granitt- Bkraninger og nar renbpvlt fjellet i 3tor breclcie. unntatt for cle Btsr3te klvttblokker. Det Bamme er tilfellet mccl 3orj3Bjokkg BvclligBt pa blacl Linnajavrre. l-ivor cle nhvnrencle V2nnlsp ikke nar naclci til, nar cle Btore overle»p3elver fra cle ibclemte Bje»er virket pa 82mme mate, og veci fronten 2V clen tilb2kervkkencle Btorbre nar elvelsp og vannbig kunnet forekomme pa mang fol6ige Btecler fra et jntragl3bialt grunnvannbbpeil, menb cle i3 clemte BjserB bekkener ennå var fylt av ib. 88 Morénerygger. og anclre morenervgger opptrer meget Bpar- Bomt. Ne3t framtreclencle er clen i 3om Baviclt or Bvnlig pa lancl pa BpiBBen av l^aukne3et og 3eglneBet og for Gvrig cianner en brecl grunne tverb over fjorclen mellom clibbe N63. (k^ig. ).) Den er altba avbatt for encien av clen ve3t gaencle avbsvning av fjorcibreen og nettopp nvor fjorclenb trang6bte clel gar over i clen breclere ytre fjorcl. Utvilßomt Bynkron mccl clenne er en tilßvarencle enclemorene i (Irunnfjorclen, i form av en grunne tverß over fjorclen fra

86 Raana over til Gressvik og neset utenfor, nesten ikke synlig på land. Også den er beliggende ved utløpet av fjordens trangeste del. I N2nnfjorcien Nnne3 ingen tilbvarencle grunne, men innen for 6enB botn, vecl utlspet av 3torvatn, er fornolclbvib übetvcielige re3ter av en enclemorene. Denne nar muligenb vsert Btsrre for, men er utbkvllet eller tildekket av 6e Btore clelta-3vbetninger ner. I^ar ciet noen gang vsert en enclemorene i l^ellemobotn, er clenne av Bamme na ikke lenzer 3vnli^. 6e mer markerte en^emorener 82 vel ner 3om pa faller me^et nser ibo-anababen for 95 m'b nevning av cle nsvebt utviklete Btranclmerker (N^. 15), 8a elet er over veiencle BannBvnliz at 6e er noenlunde Bvnkrone. Innenfor clenne morenerekke manzler morenervzzer 82 zoclt 30m nelt. Låre pa nszl^ellet mellom (irunnfjor^botn oz 3tein- NnneB elet en clel Bmk, me 6enclemorene karakter. (3e k2rtet.) 89 Nåværende breer og deres morener. (Fig. 2.) Innen kartblaclet omracle er et Bamlet areal av permanent i 803 Bns pa 28,7 km-.' faller 14 km- pa 6jsrntoppenB dre, Bom er clen Bv6lize 6el av <^iccec,okka. Denne betvcleli^e bre inntar clermecl i alt 4l km^ pa norbk Bicle av zrenben.?a breene omkring I^ivBejavrre, nemlig (Kilcletoppen), Kirkel^ell oz 3lN6ovazvarre faller i alt 9 km-.?2 kartbladet l^innajavrre er breomraclet i nennolcl til elet topobranbke kart i alt 26 km^, nvorav 19 km- i I^icloalke-fjellene 03 6 km- i 3nja3kavarre, men3utlsperen fra clen Btore VeikclalBi3en i V6Bt, 3lN6o9okka, bare ut^jor 1,l km-.- DiBBe arealer er imcllerticl 2ltsor Btore. kva Bom forklare3ve 6at oppmalingen av Linnajavrre forezikk fornolcl3vib ticlliz pa Bommeren i et 8n«I rikt ar, 8a Btore arealer av aretb Bns er kommet mccl Bom breer. Ve6min unclerße»kelß6 av 6ißtriktet Bi3t i au^ußt 1929 var cle virkelige breer blottlagt; cle er tilnærmet framßtilt pa elet 1 Norges topografiske beskrivelse, h. 3. Norges Geografiske Opmåling Per Tang: Manuskript til Norges Topografiske beskrivelse, blad Sørfold og I^mnajavrre. N. G. O.s arkiv.

87 90 A/e Ilem obo -hn Fig. 13. Linnaja vrre. Hypsografiske kurver for bladene Hellemobotn og Linnajavrre. geologiske kart ved ikke fargelagte områder. Sammenlignes dette med det topografiske karts breområder, framstilt ved prikkete høydekurver og vannkonturer, framgår det: På Snjaskavarre er alle vann isfri og der finnes bare en smal brebrem i Snjaskajiekna. I Ridoalke-fjellene er vannene Niennajavrre og Hurrejavrre helt isfri og de store breområder vestover fra disse mangler helt. Foruten de fire små botnbreer i nordskråningen fyller den eneste virkelige bre ner dalgropen nordøst for Midttoppen, hvor den nærmest har karakteren av en dødis med liten bevegelse. Kartdla6et3 virkelige breareal blir clerfor bare 8,5 km^, clerav 5 km^ i kidoalke-tiellene oz 2 km^ i 3njaBkavarre Lortijiekna. KonBtruereB 6e nvpbozrarlbke kurver for 6e to kartblaci (tiz. 13) oz BammenliBneB mccl Knner vi:

88 91 Middelhøyde Snølinje m o. h. m o. h. Åfjord «ellemobotn 720 II 10 I^innajavrre 735 ll2o' andre ord er Bnslinjen (innenfor feilgrepene) den Bamme pa de tre kartblad, Bom alle reprebenterer området ved elet Bkandinavi3ke kovedvannskille. De lave3te breer i vart område nar ned til 800 m o. k.?il 33mmenli8nin8 anfsreb et par ob3ervabjoner av Lkoz- Zren3en. 3yd for l-lellemobotn nar furuen Bin Bte»rBte ke»vde med ca. 375 m 0. k., menz bjsrka ner nar opp til 525 m.?a lune 3tecler i I^uoN2Bc!2len nar 6en til ca. 560 m 03 Bv6s3t kor l-luita^javrre Bin vib3tnol( nsvebte zren3e innen kartomraclet mcci 610 m. Vecl KloB3 utenfor 3V>BrenBen av dlac! ttellemobotn nar Btor. zrov djsrkebkob opp til 480 m 0. k. opptrer oftebt clirel^te i fronten av cle aktive breer, mccl fa eller inzen Bpor av en ticlli^ere Btsrre utbrecielbe av c^em i form av enclemorener lengere framme, tter BeB bare c!et nakne fjell. Veci clen Btore bre fra 6icce?ol<l<2 vebt for Ljsrntoppen KnneB BalecleB inzen annen morene enn clen ved brefronten. Veci bretungen norclover fra kar allerecie I2nquiBt (loe. eit ) for 1918 pavibt 2 enclemorener i inntil 190 m'3 avbtanci kra brefronten, men viclere fram bare nakent fjell. Nar kan pa clette kar iakttatt norclzaencle ibbkurinb. Bom kan tilbkriver clenne lokalbre, er clertil a merke at en Blik norci- Bencle ibbkurinb Knne3 regionalt i clette omracie, Bom foran omtalt. Zreen fra Kirkefjellet zar ut over et gammelt morene omracle, 8a forkolclet ker van3kelib kan becle»mmeb. Lreen pa liicioalkefjellet (nger rikbrsyb 244) er lite aktiv, 82 morener i det kele er ciarli^ utviklet. B. Isdetnte sjøer og deres avløp. (Fig. 2.)?a elet norclensor li^encle I'vßfjorclblacl var merker etter ißcjemte Bjser Ksvßt übetvclelize.?a cle ker bekancilete kartblac! er cle cleßto mer framtredende. 3om fsr omtalt fell^er det 1 Hvis brearealene fra det topografiske kart var lagt til grunn, vilde snølinjen her vært betydelige lavere, nemlig 980 m. o. h.

89 Bkandinavißke tiovedvannßkille i grove trekk rik3gren3en. Oe 3tore 3venßke i33je»er Bom nar vsert oppdemt mot dette vannßkille, nar inn til rik3grenßen og til delß litt over denne. De er, regnet fra nord mot Byd: Suorke-issjøen med avløp over Tappa Korso (Rieppe) til Mannfjorden. 5w56 249) til ttellemobotn. 92 med avlsp over KatamurripaBBet (rikbre»vb Salojaure-issjøen med avløp over Numirpasset (riksrøys 245) til Sørfolla. Vestenfor vannskillet finnes tydelige merker etter opp demming av en rekke lokale issjøer, som tidligere ikke har vært kjent. De er naturligvis eldre enn de før nevnte og skal omtales først, regnet fra nord mot syd. Issjøer vest for hovedvannskillet. l. I fjellene norcl for l^ellemobotn BeB en tvcieliz Btrancl linje i eie 3par3omme morenemab3er pa norclbiclen av 541 m vatn. Den korresponderer i nsvcle mccl vannbkillet mot Qrunn fjorclbotn, Bom ifslze kartet rna vsere omtrent 600 m 0. k. Omkrinz 597 m-vatn kort utenfor er atbkillize BanciterraBBer, 80m tvcler pa en oppdemming til ca. 10 m over navserencle vann3tancl. Antakelig lisrer be^e cli3be Btrancimerker, KviB dsvcle ikke ble clirekte debtemt, til en oz Bamme ibbje» av fornolclbvib übetvcleliz utbtrekninz, oppdemt fra 3vcl. Det rna na veert en rancl3je» til cien bre Bom i nennolcl til Bkurjn^BBtripene nar B«3kt neci fra Kvalclalen over 3teinzjerclvatnet mot IXorclbukta. 2. På sørsiden av Hellemofjorden, ovenfor ytre Vasja, danner Vassagoppe en vid, gryteformet utvidelse av nedre Rombodalen. Bunnen av denne gryte, i middelhøyde ca. 250 m o. h., er forholdsvis flat og i l km's bredde oppbygd av grus og grov sand og for det meste dekket av lyngmyr. Romboelven kommer ned i den gjennom et trangt gjel, elv og bekker sprer seg i mange grener ut over flaten og forlater den igjen i en foss og et kort steilt elveløp ned til fjorden. Noen i3demt sjø i alminnelig forstand representerer denne ikke, idet horisontale strandlinjer mangler, og flaten har en slak skråning utover. Det er ingen tvil om at grus- og sandmassene representerer

90 deltaavleiringer fra den tidligere store overlopßelv fra I^ivße javrre, de!viß utßkvllet fra de omkranßende morenemaßßer. utfylling av di33e dimenßjoner og med 32 vidt slak nelling kan imidlertid neppe tenke 3uten en temporør oppdemming av ut lspet fra grvten. Denne kan bare vzere forårsaket av en fjord bre langß I-iellemofjorden opp til 250 a 300 m 0. n., antakelig 82mtidig med av3etningen av endemorener ved I^2ukneß, 4 km lengere ute, 03 32mtidig med oppdemmingen av Liv3ejavrre3 ibbj«3. 3. //ultaz/al'/'/'ef IFF/s'. Det er ner en påfallende KontraBt mellom cle Btore morenemasser i vest 03 Bvcl og cle nakne, glattblepne granittneller nord og S3t kor vannet og pa tanger og nolmer ute i det. I de nevnte morenemasser 368 en meget tvdelig Btrandlinje, Bom ved barometermaling ble bestemt til 560 m 0. n. eller 42 m over vannet. Overløpet nar vsert mot nord, til 476 m-vatn og indre VaBja, og overle»p3nsvden ble bebtemt til m 0. n., altba 6 a 7 m lavere enn strandlinjen. Dette er mer enn unsv aktigneten ved barometermalingen skulde betinge, 82 forbkjellen BkvldeB antakelig at vann3killet ner d2nner en fornoldbvi3 tr2ng renne mellom gr2nittbenker. IBBjsen N2r vsert en r2nd3j«3, opp demt fr 2e»Bt av den I>II^V-g2ende ibbtrsm fra trakten ved liu on2bdalen, og er derfor nelt komplementar til den i avbnitt l omtalte randsjs nord for 3teingjerdvatnet. l^lvor langt «38t opp demmingen nar funnet 3ted kan ikke avgjgre3 av mangel pa morenemateriale i dette område. 4. /.l^e/a^/^ef I'FF/'s. Ved norde»3tßiden av dette vann er en overordentlig vakker og bred Btrandlinje utarbeidet i mektig morenemateriale, 3om under linjen er 3vrtert og noe rmere, i motsetning til den grove morene ovenfor. 3trandlinjen3 nsvde d'^ M2lt (med barometer) til 793 m 0. n., altß2 neie 83 m over den navserende vannßtand. Den forwetter nelt fram til overlspet i Bamme nsvde ved nordo3tnje»rnet av vannet. I^er nar den Btore avlspßelv fsrßt llvtt rolig gjennom nauget morenelandßkap, men nvor nellingen begvnner mot I^ombodalen er dette Bkvllet bort og fjellet b2rt. I_2ng3 Bor3iden 2V I^ivßev2rre og nord3iden av Zlsedovagge 868 en tilßvarende Btrandlinje, «33tlig8t ut2rbeidet bare i Bma morenereßter. I_lnder den Be 3en maß3e lite ut 93

91 pregete lavere linjer Bom vitner om en gr2dvi3 uttapping av i3bje»en. I nord3kraningen av 881 m-rvggen 868 en kort, brecl Btrandlinje av nsv2ktig 82mme karakter 80m den nordligßte, men ner malt til 85 m over vannet. Oppdemmingen nar kunnet Bted fra Bvdve3t, muligenz ved njelp av den bre Bom nar fulgt nedover og gitt cienne Bitt vakre I^l-formete prossl, (pl. IV. Ng. 2), men Bom i 32 fall ma ka natt minßt 500 m mektignet over dalbunnen. Dette er Kanßkje mindre 52nn3vnlig pa et tidßpunkt, cia l^iv3ejavrre og I?ombo6alen allerecle var i3fri. Den kan imidlertid ogß2 forklareß vecl at de nåværende breer pa og Kirkekjellet under avßmeltninzßperioden i Benzlaßial tid nar VNrt 3ammennenzende oz nar Btenzt vannetß utlsp. Derved vilde ozßa den zradviße avtapping lettere fa Bin forklaring. 5. Linnajavrres issjø. I morenen på nordøstsiden av Linna javrre ses en forholdsvis utydelig strandlinje av vel 1 km'b lengde, 690 m o. h. eller 80 m over den nåværende vannstand. Denne høyde synes a svare til vannskillet nordover mot Rein oksdalen. En ismasse Numirpasset Fossvatnet Veikdalsisen har åpenbart barrikadert den nordlige del av Linnajavrre fra syd. Denne issjø tilsvarer derfor den lokale issjø ved Virijaures østlige del (Sverige), som Gavelin (loe. eit.) har påvist er opp demt av en ibmabbe i vest. 6. Varrevæikajavrres oppdemming. I den sparsomme mo rene på sørsiden ses en utydelig strandlinje i ca. 15 m's høyde over vannet. Da dette har sitt utløp i isbevegelsens retning. synes det bare å dreie seg om en helt lokal oppdemming ved en brerand. IBBjser mot bove«lv2nnblcillet. ißßj«3er i dette dißtrikt ksrer til 3tore I^ule elv3 vann- BV3tem og nar en meget vid utbredelße pa 3venßk område. Inn pa norßk område kommer bare en nsvßt übetvdelig del av dem, men til gjengjeld Knneß ner dereß overlspßelver med 3ine Btor- Blagne poßtgl23iale eroßjonßvirkninger. l^vilket Btort omkang dette BjsßVßtem nar natt, framgår beßt av at den nordligßte av dem, 3it2Bj2ureßj«3en, nådde Bitt utlgp i Zkjomensjorden, Bom munner ut l mil ve3t kor l^2rvik, og den Bvdligßte av dem, 32loj2ure 94

92 3joen, nådde Bitt utlop i 3e»rfolla. Bom munnen ut 4 mil nord kor Lode». Det meste av dette iß3je»omrade er inngående be nandlet av?rodin (wc. eit.) i nanß store arbeid av 1914, riktignok pa et tid3punkt cia det lave3te pa3b mot I^orze, l<atamurripaßßet, ennk ikke var kjent. I-lanß 3enere publikasjon etterat clette var påvist (loe eit. 192!) omfattet ikke noen for nvet underßskelß6 av området e»3t for vannßkillet, 8a ciet er ennå en del uoverenßßtemmel3er mellom obßerverte Btrandmerker oz de ekßißterende avl«3p3paßß. Dette er imicllerticl problemer Bom bare kan Is3eß pa Bvenßk Bi6e av Zrenßen. I elet fsl^ecle benanclleb clibbe Bjser norclkra oz Bsrover, iclet jez tar mccl mine obb6rvabjoner fra 3itaBjaure-iBBjgen under en ekbpeclibjon pa Bven3k omracle cier i Den BvneB nemlig ikke ticllizere a vsere benancllet i litteraturen, bortbett fra at 3venoniu3 nar obbervert en praktfull Btranc!linje cler, oz I^roclin dar KonBtatert clen3 Bammennenz mcci ciet svrize i33jsbv3tem. Sitasjaure-issjøen. (Se fig. 10.) Denne har hatt to omtrent jevnhøye avløp, nemlig over passene I^V og NO for fjellet Måkkolis, førstnevnte over Kjårdavatn til Sørskjomen, sistnevnte over Iptovatn til Skjomdalen. Ved barometermålinger fra de nevnte vann på kartbladet Skjomen ble deres høyder bestemt til respektive 673 og 675 m, bestemmelser som bare er nøyaktige nok til å konstatere at høydene ligger meget nær hverandre. På begge steder er tydelige spor etter en avløpselv i form av renspylt fjell og til dels anhopninger av løsbrukne granittflak, mest framtredende i førstnevnte pass. På begge steder når sandterrasser opp til vannskillet, til dels med hodestore rulle steiner i overflaten. I 673 m høyde følges en praktfull strand linje fra 3it2BjavrreB vestende på norsk side, rundt Uakkol^ til Rarkajaure og likeså rundt fjellet Pierka. Ved utløpet av Mattajaure-elven er mektige sandterrasser opp til ca. 675 m 0. h. Midt over denne elvestump går for øvrig en markert 4 m høy morénerygg. foruten dette nelt klare ibbje>niva obberverte3 pa enkelte 3teder nsvere Btrandmerker. lender fjellet Peljat3 ved 3ita3 jaure3 BvdveBtbredd Bes en markert Btrandlinje 90 m over vannet, alt3a 706 m 0. n., med 82ndavleirin8er under, bart fjell over. 95

93 96 Fot. J. Frodin, Fig. 14. Tappa Korso. Avløpet fra Suorke-issjøen, set ovenfra. Syd for Mattajaure-elven, nordøst for Aletåive samt syd for Padnakjokk på østsiden av sjøen observertes sandterrasser med overflaten på m o. n. Denne vannstand må skrive seg fra en periode da de før omtalte avløp ennå var stengt, antakelig i forbindelse med Frostisens breer. Distriktet er ikke tilstrekkelig undersøkt til a fastslå hvor overløpet dengang har vært, men sannsynligvis har det vært gjennom Mattajaures dal til Suorke-issjøen. Vannskillet her ligger nær sydspissen av Kåbdajaure (670 m vatn i NO-hjørnet av kartbladet). Høyden har aldri vært målt, men synes iallfall a ligge i nærheten av det nevnte nivå. Er dette riktig, har Sitas jaure altså drenert i tre vidt forskjellige retninger: Først over Suorke og Tappa Korso til Mannfjord, siden nordover til Skjomen og til slutt, etterat iskanten hadde trukket seg tilbake fra østenden av vannet, over Katamurripasset til Hellemobotn. I^orcl«3Bt for 3itaBjaure nar vsert en lokal oppdemming av 'suodclarjaure, 896 m o. n. Vecl vebtenden av dette vann er Btore 3letter av Band oz zrub til vannbkillet mot padnakjokk, fa meter over vannet. Suorke-issjøen strakte seg 13 km inn i Sverige til østenden av Kaisemuora og 7 km inn i Norge til overløpet ved Tappa

94 Korßo (Kartet 3 kleppe). Den kar altß2 ikke N2tt BXrljz Btore ciimen3joner, men N2r 3vm foran nevnt antakelig tatt opp elet elcißte overlsp fra 3itaßjavrre.?a norsk 3icle Beß nverken 3trancllinjer eller Be6imenter etter clen, iciet fjellet 8a zoclt Bom overalt er Z2NBke nakent. Om avl«p3veien nar ciet vsert en ciei tvil, iciet to pabb nar temmelig nnrli^encie ngvcier. nemlig over elet nevnte Btorßla^ne "sappa Korßo til o^ over Krokvatn (vecl Kartzrenßen i nor6) til 3srfjorc!en i /v-sckln nar omnv^eli^ nivellert cliß3e ut fra 6en kjente nsvcle av 3uorke, Bom er 52 l m. Da nan3 nsvcler avviker en clel kra 6em pa dlaci I-iellemobotn, anfsreß cle til Bammenlizninz: rann ved riksgrensen...,ille 3kai66svatn tore Skaiddevatn 97 Blad Hellemobotn Frodin Avvikelse 565 m o. lh. 567, , ,5 ved Tappa Korso *asspunkt lordvatnet }asspunki mot Krokvatn... m 0.!h. + 2,5 m ^ 3,5 - * Det norcllize pabb er zanbke llatt, uten Bikre Bpor etter noen Btor overwpbelv oz uten nevnevercli^ Nuviatil ero3jon ke»r Lotnelv2B ville 6 km lenzere norcl. Vecl l<orbo cierimot BkjNrer et praktfullt, clvpt canon aktiz Be^ clirekte fra vannbkillet ne6mot Hiannfjorclbotn. oz Benker Bez pa mincire enn 2 km neie 600 m. (I^iz. 14, pl. VIII, tiz. l.) Det brvter KnivBkarpt clen B^tte, ibbkurte zranittoverllate, 82 elet er Bvnliz pa lanz avbtancl. 03 er en tycleliz Nuviatil ciannelbe. Da ciet N 2bare fsrer en udetvcleliz bekk, rna elet vsere clannet 2V en ticlli^ere Btor elv fra e»bt. Da pab3et ovenikjspet er 6 m lavere enn elet norcllize, Bkulcle elet BVN63 opplagt 2t elet er frambrakt av 3uorke-iBBjsenB 2vl<3p. Vanßkelizneten lizzer, 3om k^roclin nar pavißt, i cien om 3tencliznet at zjelet i virkeli^neten 3kjgerer igjennom clen granitt rvß3 80M ticllizere nar clannet vannßkillet oz Bom nan, ve 6a forbincle cle i3bkurte overflater pa bezze Bicler, an3iar til a na li^zet 60 m nsvere enn ciet navseren^e. Det blir clermeci betvcieiiz nsvere enn elet norcllize p283, nvorav nan Blutter at utzravinzen Norges Geol. Unders. Nr

95 iallfall ikke kan vsere pabegvnt gv avlsp3elven fra 3uorke-ißßj,3en. l-ian antar at gjennombruclciet av granittrvggen, som ner clanner en betvclelig Benkning mellom fellene i norcl og Bvci, er utfort pa sornancl vecl gl2biolluvial eroßjon, nvi3 omfang kan beregner til ca. 55 m. clette innvencler Vi^raak', Bom for ovrig Belv neppe nar vsert pa Bteclet, at selv om Bubgla3ialt vann nar rent fram ner, er elet intet Bom Kel3t beviß fsrt for at elet nar uteroclert ravinen. teller ikke antar nan at et Bubgla3ialt vannlsp nar en Blik vannmengcle, varignet og Konßtan3 i Ispet at ciet vilcle kunne utfsre et Blikt arbeid. VanBkeligneten vecl clen glabiotluviale tvclninz lizzer apen dart cieri at clen BlaBB vannlsp rna na ekbibtert pa en rekke foi^kjellize Btec!er i clibtriktet, oz at man cia Bkulcle na ventet 3ez canonb ciannet pg Nere enn clette ene Bteci. Lt par kilometer lengere i BvclveBt, vecl norclenclen av (^aclnejavrre, nar man f. ekb. analoge fornolcl. VannBkillet c!ann63 ner av en encla Bmalere zranittrvzz mot clen clanner en liznencle forb6nknln^ mellom fjeller pa Biciene. 08 ibm2bsene i e»bt rna na vsert minbt like Btore, men noen antvclninz til NnneB ikke. (?I. VIII, ssz. l.) cle to 3prekke3Vßtemer Bom?roclin omtaler fra Kor3o, er elet Natt mot norcl sallencle åpenbart Zranittenß Bvake parallelltekstur Bom er regional i clißtriktet ner. De loclcirette Bprekker parallelt mccl ravinenß Bteile norcivezz er clerimot lokale oz 6anner Bammen mcc! cle anclre en 3vaknetßlinje. Letinze>3ene er clertor til Btecle for at elet allerecle fra mezet zammel ticl nar vsert en naturliz ciepreßjon i terrenget etter clenne linje, en ißßkurt Blint" nviß tilßte6evßerelße ikke lender kan Bporeß pa av eie Benere av3paltninzer av Btore llak fra clen na loclclrette norcive^z. Ltter clette Bkulcle cien opprinnelige nsvcle av vann 3killet ner kunne na vsert atzkilliz minclre enn av I^roclin an3latt, o^ clette Bvneß me^ a vsere clen naturlige forklaring av eie ner omtalte ciiverzenßer.?or svriz nar elet ogßa vsert en lokal iß3js i 3kai6cle-clalen allerecle ssr forbjncjelßen mccl cle norcire pabb ble åpnet. lallfall 3vneß elet opplagt at 'lappa Xorßo nar clannet avlspet for 3uorke-i3Bjsen, og for en ve3entlig clel er utgravcl av 1 Walter Wraak: Resultatet av floderosjonen inom Skandinavien. Ymer 1916, s

96 99 dette. Det frampar OZB2 av den påfallende analogi med for noldene ved I^ule-i33jGenß avlsp til l^ellemobotn, bade liva ravinen oz de nedenfor avleirete deltaterraßßer anzar. Omkring den store sjø hvor vannskillet når 8 km inn på norsk side av grensen, har antakelig engang vært en lokal oppdemming, først med avløp over 761 m-vatn til Grunn fjordbotn, siden med lavere overløp mot nordøst til Skaidde dalen. I sjøens omgivelser, som bare består av helt nakne granittheller, ses imidlertid ingen spor etter denne issjø. Den må også ha vært temmelig kortvarig på grunn av det betydelig lavere overløp ved Tappa Korso kort nordenfor. Store Lule Issjø. KatamurripaB3et (l^j2lloj2urepabbet) BV<l for rikbr«vb 249 er elet lave3te pabb over Koveclv3nn3killet pa lan^e Btrekninzer.?isy^en er av?roclin nivellert til 562,6 m o. k.?a vannbkillet like pa norbk Bicle av zren3en lifzer en zruppe av vann, nvorav cle to mccl avlsp til 3veri^e, Valtajavrre (56 l m) oz l^jallojavrre eller 3tadburBvatn (560 m), reprebenterer vebten6en av cien 3tore ibbje». De er bare Bkilt veci en tanze av zru3- oz Ban6avleirin^er, 80M fort3etter Bom en bred Blette l km innover i 3verize, nelt plan oz bevokbet me 6Ivn^ oz zrab. I clen llate l^autojokkclal, Bom zar parallelt mccl zrenben 3 km inne pa BvenBk 3icie, BeB pa lanz avbtancl vakre ibbje> terrabber. lan^t oz Bmalt buktet vann e»btover fra zrenben repreben terer rebtene av djupålen nenimot 6en mektize avl«3p3elv fra ib3jsen. l^vilke Bvasre vannmåler Bom i Bin ticl nar panert ner, framzar av at denne i33js nar Btrakt 3e^ 75 km inn i 3veriZe, oz nvilke tlomkata3troker 3om nar forekommet ner,' frampar av at den i tur oz orden nar tatt opp de plutbeli^e avtappin^er av 3uorke-iB3jsen, 3itaBjavrre-j3Bj«3en oz 32l0jaure-jBBiGen. I ve3t bezren3eß de to nevnte vann av en lav tan^e av renßpvlt zranitt i l km'3 lengde. Den ut^jsr 3elve vann 3killet, o^ overlspet rna da funnet Bted i Btor bredde oz med Nere forßkiellj^e l«3p, Bom et rezulzert fallnode til det 4 m lavere likende Kuvatnet. l^ovedle»p6t nar åpenbart vnrt i Bvdenden

97 100 av Valtajavi-re, nvor elet 67 en liten c2son2ktig. na te»rrl2gt gjennombruclci3cl2l. (gjennom 6en fl2te gr2nittrvgg Bom begren3er Kuv2tnet i Bvci, fsrer ikke minclre enn 3 cason2ktige erobjonbcialer viclere mot Bvcl. nvorav cle to SBtlig3te na er nelt torre og clen vebt ligbte fsrer clen navgerencke übetv6elige avlsp3bekk. (?I. I, Kg. 1.) Denne BiBte er ikke bare cien lave3tliggencle, men 0g32 cien minbte, iciet clen neppe er ne6eroclert mer enn m, menb eie anclre to er betvcleliz clvpere. lden»3tliz3te, nvib bunn lizzer ne»v63t, BvneB nærmest 2 vsere en clirekte fortbettel3e av clen lille canon fra Valtajavrre oz utzjsr elet elclbte Isp. OiBBe tre overløp konvergerer necl mot 6en inclre oz viclebte 6el av clen pobtzl2biale canon, Bom begvnner cier nvor fjelloverflater^ nellinz blir 3terkere oz forjetter 3 km nedover til Bom et KjempemeBBiz oz KnivBkarpt bezrenbet nozz i clen ellerb jevne oz zlattbkurte zranittovernate. (?l. VI, Nz. 2 oz VII, Nz. l oz 2.) Den Bamlete fallne»v6e er nebten 500 m. Denne er imicllertici oppclelt i to avbnitt, Bkilt vecl et kort, Bteilt Isp mccl 120 m'b kallnsvcle. Lezze ciibbe avbnitt, Bom fslger etter nveranclre, er analogt oppbvzcl. I Bin ytre clel clanner cle 3male, krokete caiionb mccl for en Btor clel lociclrette ve^er. I Bin inclre ciel far cle brecle, kjelformete utviclelber, 0332 me3t mccl lociclrette vegzer oz nver mccl Bin lille Bjs i bunnen. Denne er kor clen overveiencle clel oppfylt av Btore rabm2bber, Bom bekken forbvinner uncler. Lt begrep om climenbjonene zir folzencle t2ll: Den ytre caiion. mccl 1,2 km'b lengcie, N2r en fornolclbvi3 Kon3tant civbcle av m og en brecicie av C m, cien kjelformete utviclelb6 ca. 300 m. Den inclre cason nar 1,9 km'b lengcle, nvorav 1,1 km er utviciet til en breclcle av m oz mccl clvbcle i Bin incire ciel 2V m avtakencle utover til m. le>beliz overbiab over 6e uteroclerte M2B3er zir et wll 2V Bt«lrrel3e3orclen nenimot 100 millioner m' fabt fjell! Lergarten er over nele c2sonomr2clet en enß2rtet, grov I^^fjorclgranitt, Bom pa overflaten virker nelt maß3iv, uten fram treclencle Bprekker eller cliakla3er. I cle bratte vegger 3eß cien imicilerticl 2 N2en utpreget norißont2l benkning N33rmeßt over twten, og plane veggtlater tvcler pa at Bteilt3taencle cliaklaßer

98 finnes, selv om dißße ikke er særlig kontinuerlige. (Pl. VII, fig. 2.) I betraktning av canonens krokete løp var dette heller ikke å vente. Det er åpenbart at den har en helt fluviatil utformning. De store deltaplatåer hvor det veldige materiale er avleiret, omtaleß under navavleiringer. Salojaure-issjøen. Denne har strakt seg gjennom Numir pab36t (rikbrsvb 245) 7,5 km inn pa nor3k Bide av grenben og 40 km pa 3V6NBK Bide, til S3tenclen av fjellet palnotjakko, rundt nvilket den er avtappet til 3tore I^ule ibbjs. Arealet pa 3ven3k Bide nar vsert meget betydelig, idet det ogba nar omfattet den 3tore navserende Bjs Va3tenjaure. Om den enda Bte»rre 8j«Virijaure pa den tid nar vsert ibfri, er mer tvilbomt, iallfall nar l^avelin ikke obbervert Btrandmerker der 30m kan nenfe»reb til denne i88je»8 nivå. PaBBdalen er ganbke apen og Nat, med en rekke Bjser pa begge Bider av pa3bpunktet. Dette er derfor likbom ved Kåta murripabbet lite markert i terrenget, t^rodin (loe. eit. 1913, og 109) nar ved nivellering fra rikbre»vb 245 bebtemt detb novde til m, med et noe nsvere pabb pa 623 m nordover til I^innajavrre. av nsydene fra det norbke kart Linna javrre framgår av nedenbtaende oppbtilling. Blad Linnajavrre " Frodin Avvikelse m o. li. 574 m o. lti. 11 m , Hokkuljavrrs ,9 3 - Ridoalkejavrre asspunktet rossvatnet Nordre vannskille... ca f Den tlate granittrvgg Bom p233et ligger pk, er renbpvlt for alt I«3Bmateriale. ogba utlspet fra er renbpvlt og debbuten nar elven ner gravd ut en trang KIM, 3om nar Benket vannet en del.?a denb vei videre nedover Veikdalen mot 3e»r folla gar den pa Nere brekninger gjennom trange gjel. Ltter Belve den ibdemte Bjs er det pa norbk 3ide meget fz Bpor. Låre i morenemabbene ved vebtenden av l>lumirj2ure er en tvdelig Btrandlinje pa 620 m o. n. i overen3btemmelbe med p2b3punktet. i

99 102 C. Fjelloverflaten i sen- og postzlalial tid. De sekulare forvitringsformer, som ble omtalt fra de ytre deler av Tysfjordbladet i form av bergsmuldring og blokkhav, Ber vi her ikke noe til. fjellene er overalt utpreget ib3kurte, 0332 pa cle nsvezte topper, oz ciet er ingen tvil om at i3en uncier BiBte ne6ibing kar clekket clem alle. vet enebte unntak er elet av fors. (loe. eit.) tidligere omtalte I^aiclifjell. pa rikbgren3en i og utenfor norclsbtre kartnjsrne. nvor i3bkuring bare kan pavi3eb opp til 1240 m o. n., men36et e»verbte av elet 1474 m nsve fjell er Bterkt oppbprukket. I^svaktiz 3amme fornolcl ble obbervert pa 20 km e»3ten for, inne pa Bven3k Bicle, nvor i^kurinzen 868 opp til 1260 m.?or clem bezze nar eie ba3ibke berzarter i toppene lettet for vitrinzen. ObBervaBjonen6 Btemmer i elet neie zanbke mccl antakelbe (loe eit.). Den zar ut pa at cien intenbe for vitring forezikk i en tici ela ciet ennå nerbket et nsvarktibk klima, Belv etter at i3en naclcle trukket Bez temmelig lanzt tilbake fra 3in mak3imale utbreciel3e oz i KvBtomraclene bare nacicle etterlatt lokale breer. Det fjell Bom ble blottlazt etter at clen Btore klima forbeclrinz inntraclte, viber clerimot ikke clenne forvitring. Ln nelt orclinnr overtlatekorvitrinz Nnner vi naturlizvib 088a i vart omracle pa cle bergarter 3om er eznet til elet. Dette zjelcler fsrbt 03 frambt KalkBlimmerBkiferne. Zserli^ utprezet BeB elet i trakten 3vcl for I^umirp23Bet (pl. V, Nz. l), nvor Bkiferne over vicle omracler nar en mer eller minclre Bmulcirencle overflate oz 82mticliZ er betvcleliz rikelizere vezeta3jonbclekt enn cle anclre. I^orcienfor. veci 3njaBkajavrre. 3eB en patakelio Kontra3t mellom cle zne^aktize zlimmerbkifere i vebt, Bom er i3bkurte oz praktibk talt nakne, oz cle kalkrikere Bkifere fra vannetb e»3tencle, 3om er forvitret oz oz nvor encioz eie le»3e blokker faller i zru3. I Bkiferbeltet 3vcl for l^ellemofjorcien BeB elet nvorclan Bmulcl rinzen er utprezet Belektiv oz opptrer banclvib mellom 3kiferlaz mcci fabt overtlate. I^fjorclzranitten vi3er 088 ai enkelte omracler en ten6en3 til forvitring oz Bmulclrinz i overflaten, 3om kan za 3a langt at

100 cien ser ut Bom en froßtßprengt marmor. Llant mange andre 3teder 823 dette k. ekß. i nordveßt3kraningen av Langfjell (Byd for I^ellemobotn) i et område nvor granitten i Btor utßtrekning er utpreget glattßkurt, med vel bevarte Bkuringß3triper 03 enatter mark3", og altßa i rent mekani3k nenßeende er meget mot3tandßdvktig. Da det neller ikke foreligger noen pavißelig Kjemißk arßak til forvitringen, gar jeg ut fra at den rna B^vlcle3 der^arten3 Btruktur, Bom i enkelte omrader nar zitt clen en vibb pore»bitet oz vannßu^encle evne. Denne Bmul6rinz odberverte3 o^2 i nser clen Btore canon, oz elet er ikke ubann3vnliz at clenne ezenbkap nar Aort clen lettere anzripeliz for eie eroclerencle krefter. Bom nar kunnet utarbeicle 32 KjempemeBBiBe ca5onb nettopp i clenne derzart. Huler og underjordiske elveløp er utelukkende begrenset til kalkterreng og omtrent dåre kjent fra sedimentbeltet vestligst på blad Hellemobotn; men her opptrer de også rikelig. Allerede lengst i sydvest, ved AgjagQokka (Kildetoppen), hvor clet opptrer atskillig kalk, har man som navnet sier under jordiske løp. Således løper bekken herfra til Jovvanisjavrre i sitt nedre løp underjordisk, mecl dryppsteinsdannelse i småhuler. Selv ganske smale kalkbenker kan forarbake dette. Til sydvest enden av nevnte vann lsper en liten bekk unclerjorclibk pk en lengere Btrekninz lanzb en bare l m mektig kalkbenk. Det Bamme er tilfellet mccl en Bvclgaencle bekk langb en Bmal kalk, l km vebt for I^lieiclavagjavrre. UeBt BtorBlagne er clibbe uncierjorcli3ke Isp imicllerticl i cle mektige kalkbenker pa begge Bicler av l^ellemokjorclen. pa B»rBiclen av fjorden nar det lille vann vebt for 77 l m novden overnodet intet Bvnlig avlsp. Dette er underbjsi3k i nordvebtnje»rnet av vannet, nvor det gren3er til en 200 m mektig K21K30N6. Lekken kommer overnodet ikke til Bvne, idet den ssrbt kommer fram under navklaten, Bom en nvirvel nser land. Den nar altba et underjordibk I«p av 1,5 km'b lengde og et fall pa 675 m, og man kan bare tenke Bcg kvilke grotter ner kan vsere dannet.?a nord3iden av fjorden nar vi et lignende sornold. Den fornoldßviß Btore elv fra 73 l m-vatn forßvinner i 660 m'b nsvcle. 103

101 på kanten av Noraldagvarre, i et stort hull i kalken og kommer først fram igjen under havflaten, som en hvirvel noen meter fra land. I^ai^ejokka (l^ulelva) lenzere ve3t er o^z en zanbke 3tor elv Bom kommer ut av fjellet i en Btor M zrenzen av en av Kalk3onene, omtrent 250 m o. n. l^vor den ezentliz kommer fra er ikke nelt klart, ela denne KalkBone fsrbt 2 km inne pa fjellet 3kjNrer en noenlunde Btor bekk. I elet e»btlize Bedimentomrade NnneB en Btor underjordi3k dekk under 903 m-nsvden S3t lor I^innajavrre. Den kommer fram ved lizzen av kalken under Berpentinkuppen. 3vdlizBt pa blad I^innajavrre treffez pa 698 m-nsvden nord for Lanzvatnet, midt i cien granitt, en c!vp vertikal nule i fjellet, mccl Nere mindre paralleller vebtenfor. Dette eien ciommelize fornold vibte Bez ved nsermere underbskelbe a Bkvlde3 inneblutninber av ren kalkmarmor i granitten. Den enebte nule i di3triktet Bom ikke nar forbindel36 med kalk, er en Btor zrotte 3om Kalle 3 k^innkirken. Den lizzer i zranitten like ved den neder3te ende av ved ttellemobotn vatn, oz kan bare nab med bat over dette. Da der ved mitt bebsk inzen bat var, nar jez ikke Bett den oz zjenzir derfor b6bkrivelben etter l^oel.' «Hulen ligger efter en stor sprekke i fjeldet, som gaar mot NNV og sees langt indover. Veien til hulen fører opover en steil ur. Hulens munding ligger 40 m over Hellemobotnvand (105 m o. h.). Foran den ligger en 20 m høi vold av nedfalden sten. Den er m høi ytterst, 10 m bred og mellem 160 og 200 m lang. Veggene er ganske jevne og veggflatene næsten parallelle, og falder steilt mot nord. Den blir trangere og trangere indover. Bunden er dekket av store nedfaldne Stener. Sprekken er en tektonisk linje og der gaar en forkastning langs den, thi granitten paa nordsiden er grovkornet og presset, paa sydsiden finkornet. Langs sprekken er bergarten sterkt opknust." ttgvden Bvarer ngvaktiz til i3obaben for «3verBte Btrandlinje ner. Da det for svriz ikke NnneB Btrandmerker i denne nsvde, oz da zrotten etter bebkrivel3en Ber ut til a li^e inne i caiionen, rna man forelgpiz za ut fra at den er utzravd av elven oz at nsvden er tilfeldig. 1 Norges Land og Folk: Nordlands amt IV, s

102 105 D. Løse sedimenter. Postglasiale elveavleiringer. Llveavleiringer over den marine gren36 er vtterbt BparBomme, Bom rimelig kan vsere i dette pa ls32vleiringer 8a fattige dibtrikt. De NnneB BXrlig i den Btore l^uonabdalen. nvor elven i avbnitt med Bvakt fall avbetter ganbke vidbtrakte, men grunne Band avleiringer. De opptrer ner nserme3t Bom clelvibe utfyllinger av grunne vann i elvelspet, Bom elven Biden meandrer igjennom. Ved midtre 03 nedre I^ombovatn tmne3 3tore, Nate Bancl moer til et par meterb ne»v6e over vannet. De er blottlagt ved at vannet ved pobtzlabial erobjon i utlspet (8. 20) er Benket med denne n»vde. l^tsvllinzene Bkvlde3 avle>p3elven fra LivBejavrreB ibbjs. NulizenB nar 0332 det kjempeme^ize fjellrab ved syre ende av ssr3tnevnte vann bidratt Bitt til a Bkaff6 materiale til dem. 3om tidligere omtalt er de Btore utkvllin^er i VaBBaBoppe OZB2 temmelig analoge. Det lille vann I^uobbaljavrre i l^umir p2336t er nalvvei3 utkvlt av BandavleirinBer. Havavleiringer. Låre i den nordlige del av blad l^ellemobotn nzr N2vet inn pa Kartbladenes område i de tre fjorder Orunnkjord oz ttellemo^ord. I^or den alt overveiende del zar dibbe bredder 8a Bteilt ned i Bjsen at det ikke kan bli tale om avbetnin^ av 3edimenter. 3anne Nnne3 derfor bare over zanbke be^ren3ete omrader i de inner3te fjordbotner o^ i enkelte Bma bratte viker. Låre pa e»btbiden av ytre del av (-runnfjord opptrer normale navavleirinzer over fornold3vib lavt land, 0^ A'ennoMBkaret av vannelven Bom munner ut ved Elvebakken. l-tavavleirinzene be3tar overveiende av Band oz leirblandet Band, menß den Nne mjeleßand, Bom opptrådte 8a rikeliz lengere nord. ikke Bpiller noen rolle. I l^ellemobotn oz N2r M2N de Bvckre delt2terra3ber fra de Po3tßla3jale casonß, Bvm beßtar av mezet zrovere materiale oz utelukkende Bkriver Bez fra zranitten. ver er alle zrader fra zr2nittßand o^ Nnere til Btore o^ zodt rundete granittblokker, men ingen Kn kornige beßtanddeler. I l-lellemobotn nar de navserende Btore elver igjen gravd Bcg dypt ned gjennom dißße terraßßer og

103 nærmest fjorden avsatt 2 nen-ordens deltaer, som ergjennomvasket for annen gang og gir en ytterst mager jordbunn. Brede, nå tørre og blokkstrødde elveleier vitner også om de tidligere svære vannmasser. I'err»BBer, Btrlln«llinjel', ««len marine BrenBe". De forholdsvis få steder hvor målinger av den tidligere havstand kan foretas innen området har særlig interesse, fordi fjordene her trenger så dypt inn i landet. Slike målinger har derfor tidligere vært utført gjentatte ganger: Adolf Hoel i 1906\John Frodin i 1916 i l^ellemodotn og Mannfjordbotn (loe. eit. 1921), J. Rekstad i 1918 (dagbok, N. G. U.'s arkiv) og O. T. Grønlie i 1929 (loe. eit.) Av disse er Frodins og Grønlies målinger nivellementer, de andre samt forfatterens er bare aneroidmålinger. l^ellemofjorcien. I Tsmme/^i/c I2nzt ute i fjorcien 863 noen lave terra3ber 80m ikke ble malt. Vecl Musk6n like utenfor Kartzren3en vebt for 3eBlneBet er en zo6t utviklet 3tran6linje oz en rekke terra^er, malt av l^oel, I^ekBtaci oz (^rsnlie. Hoel Rekstad 2 Grønlie m 0. ti. m 0. li. m 0. k. 8,1 Elveøra 14 14,8 3tor terr23bo, svi-6 kant , ,2 41,9 Terrassetrinn ,2 57.2»' ,7 Strandlinje og stor terrasse (87) ,3 Vecl l^af/a. I morenebkrgnin^en ner er en ciel mindre terra3ber, nemliz vecl 28 m (nubene) oz ca oz 100 m 0. n. De er clelvi3 ciannet i forbin6elbe mcci BruBav3etninzer fra elven. Publisert av J. H. L, Vogt: Norsk Geol. Tidsskr. Bd. I s J. Rekstad: Geol. iaktt. på strekningen Folla Tysfjord. Norges Geologiske Unders. 83 s. 44 og

104 Ved /nci^e I 107 er en terrab3e pa ca. 65 m o. n. (nu3ene). nar Bandavleiringene bare opp til en terrab3e pa ca. 30 m o. n. Ovenfor sslger mektig morene og i denne er utarbeidet en vakker Btrandlinje. 3om nar malt til 10l m o. n. (aneroidmaling) Dette 3temmer mccl min maling ved inclre kant av linjen pa S3tBiden av bukta. 3trandlinjen består av meget BtorBteinet materiale mcci opptil nebten meterbtore, godt rundete blokker. Det er utvalet mo rene med bart kjel! ovenkor. Den minner en del om terrabben i I-iellemobotn. men Bkiller Bcg ved mandelen pa BranittBan6 og -^ru 303 ved tiibte6evnrel3en av rikelig fremmeciblokker. sserliz Ban63tein. I //ettemobotn opptrer clen fe»r omtalte BVNre clelta-terra3be nvib overflate nar fram til ca. 500 m fra fjordbunnen, med en av elvene oppbtvkket kront. ved fjorden er zanbke lave terrab3eklater, nvorav den 3om nu3ene Btar pa, 8 m 0. n., er den betvdeli^te. (^rsnlie nar nivellert fslzende lavere terrabbetrinn: 3,9. 8.7, 14,5. 23,6. 29, oz 45 m 0. n.. nvorav de Ne3te imidlertid er nsvbt übetydelig utviklet oz av liten interebbe. Den Btore terrabbe 3trekker 3eg 3om en zan3ke Bvakt Bkranende Nate over 2 km videre innover til midten av I^ellemobotnvatn, nvor den ligzer i nivå med bunnen av den neder3te caiion. (?I. VI, tig. 2.) Da denne 3 nsvde nar betvdeliz intere33e. 3j6nziB nedenfor de foreliggende malinger Ytre kant Indre kant Hoel Topografisk kart m Frodin 58 - Rekstad 63 - Forfatteren 60 - Grønlie 63 - (75 m 65 m ca. 1 m 67 - hvorfor og l^re»nlieb nivellementer nar gitt 83 p283 sorbkjellig re3ultat, er ikke nelt klart. Imidlertid BeB det at terra3benb overflate i alle tilfelle nar en 32 vtter3t Bvak nelling pa de 2 km at den i det vebentlige rna vnre avbatt under vann. under den 3 dannelze kan med?rodin BetteB til ca. 65 m.

105 I^oe tezn til nsvere Btrandmerker ssnne3 ikke, 32lede8 neller ikke til det svekte Btr2ndlinjeniv2. Bom er 82 velutviklet i l^ord bukta 5 km lengere ut, og Bom lier inne Bkulcle na natt ca. 105 m'b n»vde over navet. Om det er en tilseldi^net at den fe»r omtalte nule lizzer omtrent i clette nivå, nar jez ikke natt anledning til 5 av^jore. Vi rna derfor Blutte at ttellemobotn i denne Btrancl!injeB tid ennå var fylt av i8oz at landet ved deltaetb dannelbebtid allerede nådde nevet Bez 40 m eller 38 /«. Dette kan zi en tilnærmet tidbbebbtemmelbe for 3tore Lule ibbjs'b til- V3erelBe oz uttapninz. cieltaterr2b3enb ciannelbe 3tar i ciirekte Bammennenz mccl cien Btore ca2on-c!2nn6lbe oz er bvzcl opp av materiale fra denne, framzar av ciereb direkte Bammennenz ozba i nivå, av det over ordentlig materiale i denb»3tre del oz av denb nelt igjennom zranittibke BammenBetninz, uten fremmedblokker. De nenimot 100 millioner m' fgbt fjell Bom cauonen ble anblatt til, 3kulde nenimot 160 millioner m' le»bt materiale. 25 / o nerav a vsere tilbtrekkeljz tint til a bli fsrt lenzere bort med Btre»mmen, blir det 120 millioner m' tilbake for ter rabbenb oppbvzzinf. Den N2r et 2re2l av ca dekar pa land oz ca. 500 dekar under vann. Dette Bkulde betinge en midlere mektiznet av delt2bedimentene pa nenimot 50 m. et tall Bom ikke pk noen mate er urimeliz. 108 (-runn fjord en. Ved /h'^/- pa e»btbiden av Ounnfjord, KloBB nord for k2rt zrenben N2r l^rsnlie nivellert fslzende terrier: 3,4, 6,5, 18, 21,6. 29, m 0. n. Den sverje Btr2ndlinjeB nivå er åpenbart ikke med ner. Dette nar jez imidlertid funnet kort BvdsBt for kaana. nvor det i morenen i det Bmale Bkar ssnne3 en kort, men tvdeliz terra3benate, nvib ne»vde ble malt til 97 m 0. n. I Grunnfjordbotn (søndre) har Rekstad målt terrassetrinn på 13 og 30 m 32mt en stor terrasseflate på 71 m 0. h. Denne sistnevnte stemmer med min måling, men dessuten nar jeg innerst i dalen funnet en mindre terrasse på 100 m 0. h. Den består av forholdsvis grov sand.

106 Ved t^u/mft)^ (nordre poll) er på begge sider av bukten utformet tydelige strandlinjer i den mektige morene, noen av de best utviklete i distriktet. Den vtre kant er meget skarpt, mens den indre kant av disse forholdsvis brede strandlinjer er mindre godt markert. Det er antakelig grunnen til at de for skjellige målinger viser mindre god overensstemmelse. l^oel3 malinz av Btrandlinje i (^runnr)ordbotn" viber 103 m o. n. oz refererer 3ez antakelig til dette Bted. liekbtacib maling vibte vecl incire kant 108 m. Nine malinger (uncier mezet kon- Btant barometerbt3nc!) vibte for 3<3ncire Btran6linje 96 m o. n. oz for norclre Btran6linje 97 m (mulizenb opp ti! 100 m) for indre kant oz 90 m for ytre kant. flaten er dekket av Btore, rundete blokker av utvazket morene, men 3det ovenfor linjen vebentliz er bart fjell. I dalen GBt for gardene er i nsvde med 3trandlinjen en bred terra^ellate, bebtaende av BmazruB oz 3and.?a BsrBiden av dalen ble denn6b indre kant malt til 98 m, pa nordbiden av dalen til 95 m, vakt 3kranende utover til 90 m o. n. Ln lavere terra3be er 70 m o. n. 109 N an n fjord en. I MannjJordbotn er liksom i Hellemobotn en rekke lave terrassetrinn nede ved fjorden. Ovenfor husene, stor terrasse mindre 10 m 16 o. h. f 25 Ved nordkanten av dalen I 32 [40 Ved bsven av Kidelva treffe3 den me3t frambkutte del av den Btore delt2terr2b3e, Bom inn mot fjellet der nar en ngvde av 62 m o. n. DenB karakter Bvarer nsvaktiz til den i I-lelle mobotn. Den er bvzd opp av oz -zrub, med rikeliz av zodt rundete zranittboller fra kodebtgrrelb6 opp til 0,5 m i diameter. Inne i kroken av fjellet mot Gvre dioppe danneb llaten av Bvsere, fornoldbvib kantete blokker, åpenbart delvib ramlet ned fra det bratte fjell ovenfor. I tilßvarends nivå er Band2vleirin^er foran nedre ende av 3torvatnet til 64 m o. n. 3amt en Btor plan Nate ved detteß indre

107 ende, fa meter over vannets nivå (som er 62 m o. n.). Den består av grovt grus med store, rundete steiner pa overnaten, men gar under vannflaten over i Kn sand. I^ra bekken fra Gvre l^oppe over mot nordenden av 3tor vatnet 08 sstover langs nordkanten av det klattete fjell ner strekker Beg et meget Btort terrabbeplan pa 72 m o. n., Bom vebentlig bebtar av nodebtore, runde granittboller, lokalt ozsk en ciel sanci. vette er meci sikkernet et submarint plan. Vi6ere oppover lan^s B«3r3icien av elven kra Lilletjern er en zanske Btor terrabse pa 78 m o. n. mecl en6a Btsrre steiner. Om 6enne er Bubmarin er mer tvilsomt, iclet cien Bnart Bmalner av oppover cien tranze clal mot oz etternanclen far karakteren av et bredt storsteinet elveleie mecl svak videre oppover til tjernet. Det er nelt åpenbart at dette nar vnrt leiet for den store overwpselv fra 3uorke issjsen, idet det fortsetter direkte inn i den svsere postzlasiale cauon fra Korso, som fsr nar vsert omtalt, k^or svriz nar elven fra denne pa et tidspunkt ozsa natt sitt lsp gjennom en mindre cason ost for 209 m-nsvden oz direkte ned i 3torvatnet. stover fjorden nar strsmmen åpenbart tidligere sskt sez vez zjennom passet bak Klubber», nvor det er avleiringer opp til 55 m's novde. I^oe tegn til nsvere strandmerker enn de foran omtalte Nnnes ikke, bortsett fra en kort oz tvilsom ztrandlinje pa 85 m o. n. ved de sma tjernpvtter i morenen ost for Naustvika. I^ekstad nar ved sine malinger av det store terrasseplan funnet forreste kant pa 68 m, sverge pa 79 m (min 78 m-nate). I^rodin nar ved sine nivellementer funnet forreste kant pa 55 m, sverste pa 70 m (min 72 m-terrasse). Oppfatningene av nva som nsrer til terrassen, nar altså åpenbart VNN forskjellige. Det framgår av ovenstående nvilke overordentlig store lik netspunkter det er, bade med nensvn til erosjon og akkumula sjon, mellom disse to avtappingsveger for is3jgene, og Dette er også de to eneste steder ved fjordene ner som ennå nar vsert isdekt ved utformningen av de «verste strandlinjer i distriktet. Fig. 15. Iso-anabasene og de viktigste en^emnrener mellom Ofotenfjoi-c^en og l^ellemobotn. 110

108 Fig. 15.

109 I>lar imidlertid k^rodin konkluderer med at de to avtappinger kar funnet Bted ved Bamme manne nivå, kan jeg ikke vsere enig. I^av3tanden i IVlannfjordbotn rna iallfall na vsert 5 m nsvere enn i l-iellemobotn ved tiden for avtappingen, og ibo anabazen er minbt 5 m nsvere for l^ellemobotn. l^orbkjellen i navbtanden rna derfor na vsert iallfall 10 m og 3uorke-iB3jsenB avtapping altba tilbvarende elc^re enn I^ule-iBBjsenB.?or svrig Bicul6e ciibbe lokaliteter tillikemed ciet beblektete 3«rBkjomen vgere en interebbgnt 3peBj2loppzave for en glabial geolog, Bom ve 6cietaljBtuciier Bkulc!e kunne komme til temmelig KonBiB6 rebultater anab23ene. 3ammenBtill63 cle ner anførte malinger av eie nsvebte od- Berverte Btranclmerker me 6clem Bom ticjligere er anført for '7vBfjorcl, og trekkeb linjene for tilnærmet like nevning (kig. 15), finner vi en 8a regelme3big Btigning av clem fra nor6vebt mot Bvcj<33t, at elet er overveiende BannBvnlig at cle er Bvnkrone. Det vil mccl andre ord 8i at iben over det ner benandlete område, bortb6tt fra de to ovennevnte fjordbotner, nar trukket Bcg 8k vidt rabkt og regelmebbig tilbake at Btrandmerkene nar kunnet utformeb zamtidig over neie dibtriktet. Oi3Be kan for 82 vidt betegneb Bom den marine grenbe, Bom dermed angib nvor neiyt navet nar nådd pa ibfritt land, men de bensver der for ikke a reprebentere landetb dvpe3te nedbenkning. l^radienten for den Benere nevning av den marine grenbe blir i middel 0,60 m pr. km. Bebyggelse og oppdyrking. I^lele kartbladet I^innajavrre og den alt overveiende del av l-lellemobotn ligger 32 nsyt at bebvggelbe, oppdyrking eller endog fjellbeiter ikke kommer pa tale. Lebvggelße og oppdyrking forekommer bare nelt nede ved 3j«36n og ogß2 der pa grunn av de Bteile Kvßter bare pa meget begrenßete Bteder. Den nsveßt beliggende gard, (^runnfjordbotn, ligger ca. 70 m 0. n. Den alt overveiende del av bebvggewen ligger pa marine terra33er, en del ogß2 pa morenegrunn. De omrader nvor fjordene Bkjserer igjennom det veßtlige Bkiferbelte,

110 I er de gunstigste for vegetasjonen. Den relativt lave østside av ytre del av Grunnfjorden er derfor det eneste sted hvor det forekommer litt tettere bebyggelse. Det samlete dyrkete areal angis til bare 0,2 km2, mens skogarealet med 61 km^ er relativt tilfredsstillende. Områder som kunde tenkes nydyrket er meget übetydelige. Bare på de ovenfor omtalte store deltaterrasser har man større flate arealer; men der er jorden så skral og som regel så storsteinet at terrassene neppe egner seg for annet enn furumoer. 113 Norges Geol. Unders. Nr

111 Geology of the Helletnobotn and Linnajavrre Map Areas. summar^. The situation of the maps is shown on p. 6. 'snev form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (N. G. U. nr. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of rn above sea leve!, as shown on the hypsographic curves, Fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of débris and glacial drift. The highland i3 cut adruptiy by the fjords, >vnicn penetrate nearlv to tne >vaterbne6, Isavinz onlv a narro>v Btrip of land ciraininz webtwar6b to the Atlantic. Norway has nere its nar nowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6,3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lal<eb, wnicn have exi3tecl nere in late glacial time. Their situation is shown on Fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territorv. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store /.ule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla. The considerable river3 from the two first-named lakes have caused magnificent, post-glacial erosion phenomena within the map area. The canons formel are up to 250 m deep, and immense delta terraces of granitic boulders, gravel and sand have accumulated at the head of Hellemofjord and Mannfjord.

112 Pictures from these canons are shown on Plates VI-VIII and Fig ubterranean river cour3eb are common xvitnin tne limebtone areab, in 3 couple os ca3eb tneir outlet belo^ Bea level. The rocks form a direct continuation of those already described from the Tysfjord map: A great part of the area is occupied by the Tysfjord granite, divided into two separate KelciB by the (Irunnkjorci Byncline of crvbtalline BecjimentB. To the east, the granite ist coveret by a thick series of similar sediments, the border of which generally runs shortly east of the frontier. Only in two districts, furthest north-east and furthest south, considerable areas of these sediments occupy Norwegian territory. They seem to be directly connected on the Swedish side of the frontier, where the geology is yet very little known. Shortly north of tne map area they are connected with the sediments of the Grunnfjord syncline. The main part of the Tysfjord granite thus forms a huge anticline, with its axis in the extreme western part. I^ne z^nite i8råtner nomozeneo^ >vitn abunclant microline-pertnite, ane! cnaracteri^e6 b^ na3tjn^3itic ampnibole, lepiciomelane, ancl Zenerall^ 3ome Nuorite ane! epiclote-ortnite. Onlv in very re3tricteci area3 na 3it retaine6 itb original ane! coar3e'^rainecl texture. (-enerallv it i3more or lebb recrv- Btalli^eci >vitn development of a Bmaller z^^in, kut Btill witn tne coarbe appearance on account of biz felclbpar porpnvroc:l2btb ancl tne lenticular arrangement of tne clark mineralb. tne a BerieB of gnei3beb 13 cievelopecl, more rme ancl even-zrainecl ancl partlv more aplitic tnan tne main Zt^nite more or lebb pronouncecl BcniBtoBitv. Letween tne g^nite ancl tne Bnei3Be3 a perbibtent laver ok a "bottom mica BcniBt" i 3 often embeclclecl. In tnib cabe tne tranbition i8råtner abrupt, otner^vibe it mav be e3peciallv to>varcl3 tne (^runnfiorcl Bvncline. Verv commonlv tnere i 8a BerieB os poorlv clennecl laver 3of mica BcdiBtB alternatin^ >vitn tne znei3b ancl blurrin^ tne contact. (plate 111, l^iz. l.) os tne zneiß3e3 are meclium to rme-zrainecl markecl Bcnißto3itv, but mav alternate abruptlv witk more coai^e-zrainecl bencneß. V^e Nncl 2180 in tne miclclle of tne eaßtern Fneiß3 a 115

113 tnick 2nci perßißtent xone, >vnicn M2V be quite Bimil2r to tne zr2nite it3elf 28 >vell in texture 28 in minert content. It is concluded that the gneisses above the bottom mica BcniBt 2re of the same age as the Tysfjord granite, and belong to the same magmatic intrusion. Furthermore the frequent variation in gram size proves that the schistosity is mainly the result of movements in solid rock. As no kataclastic structure has resulted, wc must conclude tn2t the movements have occurred at such 2 depth, that recrystallization has tåken place immediately. Only in the more eastern and less deeply buried parts of the mountain chain do wc therefore meet really fine-grained gneisses. Above the Skjomen granite at Sitasjaure, Fig. 10, their average grain size is thus reclucecl to only 0.04 mm. The M2in part of the zneibbe3 has 2 more aplitic composi tion than the Tysfjord granite, but they may often show chemi cally somewhat differing bands. So wc meet bands of grey znei3beb, ricn in biotite, N2rro>v 2ltern2tinz bancl3 of hornblende schist and most conspicuous some bands of a quarzitic schist, which alw2y3 c2rry a certain amount of potash feldspar (microcline). Such a qu2rt^itic 3cniBt M2^ often occur just at the bottom of the gneiss series, and may then e2bil^ be mi3t2ken for 2 sedimentary basal formation, although clastic structures are never met with. However, similar quartz-rich bands may also occur in the upper part of the zneibb Berie3, BometimeB interc2l2teci as only clecimeter-tnick b2nclb in 2plitic zr2nite zneib3, or as 2 regular thick bed directly in coarse-grained granitic gneiss. 'snev show the same Bu^2r-zr2inecl texture as the aplitic gneisses, some times also with gradual transition, and occur at several different nori2onb. They are tnerekore not conbicjereci 28 sediments. to tneze obberv2tionb it i 3 prob2ble tn2t tne zr2nite i 8vounzer tn2n tne Burrounczinz 3cni3tB, 2n6 conbequentlv os c2iecioni2n 2^e. tne termin2tion of 2 mic2 BcdiBt Bvncline 3^ of tne M2p 2re2, wnere tne general P2r2lleliBm of tne rockb i8broken, tne Bcn>3t l 3Been to be cut by tne Zi^nite.?i. Vill, l^iz. 2. I^e2r tne 3V^ corner ok tne M2p I^inn2j2vrre inclubion3 of orc!in2rv M2rble in tne z^nite 2re 2180 foun6. 116

114 3everal 20N68 ok' ba3ic rockb occur witnin tne zranite. 'sney are partly mewzabbroz, partly quart^-byenitic Bnei3BeB, ancl Beem to be older memberb ok tne mazmatic 3equence os tne zranite, abunciantly intrucled by aplitic facieb of tne latter. The Kjøpsvik Grunnfjord syncline, consisting of an isoclinal series of mica schists with beds of calcite marble, continues southwards with an average width of 3 km. Most of it is over folded towards the west, but in the southern part it normally overlies the granite to the end, 15 km outside the map area. The stratigraphical pobition is inclicatecl by the I^eppi 3cniBt (Bee below), >vnicn enterb the nortnern bouncigry of the M2p, but 800N vanibneb. No obvioub 3ymmetry of the Byncline i8 clibcernible. partly on Zccount of intense folclinz of the BcniBtB. which i8 seen in the deep and splendid BectioN3 on botn sides of the Hellemofjord. The numeroub and tnick marble be^b are collecteci in the central part and are considered to represent tne uppermost nori^onb, iboclin3lly folciec!. l-iere wc 2180 Kncl conbic!er3b!e injection of granitic ciikeb and veinb, mainiy soda BrgniteB. xvnicn are nearly abbent in the border rebionb. l^emic eruptive rocks are scarce, mainly represented by a considerable boss of tremolite-bearinz periciotite in BoutnweBt. In eastern parts of the map area, the framte is covered by a thick and flat-lying series of mainly sedimentary rocks. In manv respects they show a different development from the Grunnfjord syncline, due to facial differences across the axis of the mountain chain. Thus the limestones diminish or dis appear, the basic eruptiveb increabe. The degree of metamor pni3m noxvever i8 råtner uniform everywhere. The mica schists are characterized by plenty of ne>v-formecl olibocl2be. zenerally 2130 garnet, but never pot2bn felclbpar. 'sne limestones are re-crystallized to coarse-grained marble3, the basic eruptive are in ampnibolite facieb. In tne nortnea3tern corner of tne map tnev form a ciirect continuation of tne pauro baßin from Iy3fjorcl. tne Bneiß3e3 foliar: l) orciinary quart^-mic2-bcnißtß, 2) a bro>vnißn calciforou3 mica Bcni3t (l^eppi Bcni3t) witn plenty of biotite, 117

115 g2rnet. 2mpnidole. 2n6 olizod^e, furtnermore rnombic xoißite 2ncl calcite, 3) met2f2dbroß 2ncl norndlende Bcni3t3 4) Qicce gnei3b xvitn abunclant pegm2titi32tion. V^itnin tne b2bic eruptive i 8inclucieci a con3i6er2ble M233 os 02lcite M2rble, intrucled dy met2morpnio Bocl2 gr2niteb, on an nori^on vnere limebtone N2B not been kound elbe>vdere. The 867ie8 has deen follo>ve6 eabt>v2l'63 into 3>veclen as a flat syncline on the south side of Sitasjaure, where it overlies the Zkjomen zr2nite in 2dout the same >V2^ as the Tysfjord zranite, dut on a somewhat lower horizon. A new feature is the 2dun62nt dark hornblende porphyroblasts, which have 6evelopecl nere in the horizons below and partly within the Reppi-schists. The other big area of sedimentary rocks, on the map Linnajavrre, shows again a different development. The connec tion is therefore difficult without mapping the intervening region on the Swedish side of the frontier. lowebt nori^on os mica Bcni3t nonever i8continuc)ub, gnei occupie3 2 conbicler2ble 2re2. 3ome P2N3 ok it C2rl-v tne 82me Nornblen6e-porpnvrodl23tB 28 2t 3it2Bj2ure. it occurb limebtone 23 2 kwt 2n6 bro2(j Bvncline 2t 3nj2Bk2j2vrre 2ncl 23 2n extenbive nori^on furtner >vebt, v/kicn C2N be follovved continuoubl^ for 16 km on I^lorne^n territory. two occurrence3 2re c!evelope lcite 2nci p2rtlv ciolomite- M2rble. 2ncl uncloudteclly repre3ent tne 82me nori^on. It i8 intru6eci by con3i6er2b!e M23863 ok 2 c2t2lll23tic 3oci2 grsnite. Above it follows a BerieB of hornblende 3cniBtB and furtner an exten3ive formation of c2lciferoub mic2 BcdiBt. which i8 3uppo3e6 to correbpon6 to the keppi 3cniBt, 2ltdouzn it has a different aspect. It is much lighter because the biotite content i8 lo>ver and most of the lime occurb as C2lcite. 3outn^v2rcj3 its lower horizons gradually change to 2 very co2rbe "garden schist", with abundant big Nornblen6e-porpdvrodl2BtB and garnets. Only in the region of Sitasjaure does the true Reppi schist show a tendency to develop in this direction. I^ne con3equence ib, tn2t tne limebtone nere formb tne koot->v2ll of tne 3uppoBe6 I^eppi Bcni3t, >vdere no lime3tone N23 been founc! el3ennere. 118

116 On its northern side, the Reppi schist, the hornblende schist, and the limebtone Beem to be overricicien by a local overthrust towards SW, as shown on Fig. 12. Along this overthrust line Bevesgl Berpentine bobbeb and a considerable plate of serpentine occur, accompanied by hornblende schists and metagabbros in the Ridoalke mountain. The tectonics are much simpler than in the Tysfjord area, but wc find the same two directions of folding. The NNE direction is followed by the Grunnfjord syncline and some smaller foldings in the northeastern region. The ESE direction is followed by the sediment areas east of the Tysfjord granite, sometimes with well developed folding axes. No ore and mineral ciepobit3 of any importance are known within the map area. 119

117 Trykt 3. juli 1942.

118 Norges Geol. Unders. Nr PI. I. Fig. 1. Vannskillet ved Katamurri, sett fra vest. I forgrunnen Kuvatnet med avløp gjennom canon til høyre. I bakgrunnen Rautoåive-fjellene i Sverige, oppbyggd av mektig glimmerskifer. Fot. St. Foslie, 9k Fig. 2. Utsikt sørover fra riksrøys 249 A. Nakent granittfjell med flyttblokker. Til høyre øvre Kvalvatn. I bakgrunnen til venstre Tjorrofjell med glimmerskifer i toppen. Lengst i bakgrunnen Kirkefjellene. Fot. St. Foslie, 7/

119 PI. II Fig. 1. Hellemofjorden, sett fra 305 m-høyden mot vest. Fot. St. Foslie, 18/ Fig. 2. Vestenden av Reinoksvatn, sett fra 1132 m-høyden. Til venstre Juoksacokka, til høyre Kirkefjell. U-formet dal i granitt. Fot. St. Foslie, 2ih 1929.

120 PI. 111 Fig. l. 3talotin6ene sør for Hellemofjorden, kort vest for kartgrensen. Karakteristisk billede av den bandete grense mellom Tysfjordgranitten og glimmerskifer. Fot. J. Rekstad, Fig. 2. Saltvopfjell på sydsiden av Grunnfjord. Skarp grense mellom granitt (til venstre) og glimmerskifer. Fot. J. Rekstad, 1918.

121 PI. IV i i i ai ot lo o a, 'o bu 5 c <u c D «<u f Ii fl i E oj a cx cx o s x:.2. r, > a > 4) ra M aj to Cv > c~ u o. a. o c h a B C B c2 <u (/) c > r_ v >. s x: H "aj c _aj 5 c 3 2 li ry; C c 2: -TI <«MWWW fl *S 1 «M et T3 co H B O3 dd ul 1 \ ji s 5 D 3 CM si ul

122 V Fig. 1. Sørover fra Elvetjern, Numirpasset. Typisk landskapsform i kalkglimmerskifer. Fot. St. Foslie, 291$ Fig. 2. Serpentinkuppen i Mellomfjell fra nord. Riksrøys 245 A på høyderyggen. I^ot. 3t. soblie, «/«1929.

123 ?I. VI Fig. 1. Pseudokonglomeratet i Kvaldalen. Flere gjennomsettende aplittganger ses. Hammeren under sentrum er 50 cm iang. sat. 3t. soblie, Vs Fig. 2. Nedre del av cannn i Hellemobotn. I forgrunnen Hellemobotnvatn ' med den flate terrasse foran. Fot. St. Foslie, 5/s i

124 PI. VII i bakgrunnen Hellemobotnvatn (lyst). Fot. St. Foslie, 5/ Fig. 2. Øvre calan i ttellemobotn, sett mot nordvest. Granittens horisontale benkning og vertikale spalter ses. Fot. St. Foslie, Vs 1929.

125 pl. VIII Fig. 1. Fjellet Betsegama ved Mannfjord med Tappa Karsos (Rieppes) caiion til venstre og botnen ovenfor Storvatnet til høyre. Fot. J. Rekstad, Fig. 2. Grense mellom glimmerskifer (mørk), som har fall mat tilskueren, og Tysfjordgranitt (lys) i Litletind på blad Sørfolla. Til høyre ses litt av Veikdalsisen. Fot. G. Holmsen, 25/