TRÆNA BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART J. REKSTAD ' ? N 031, I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO

Transkript

1 ? N TRÆNA BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART AV J. REKSTAD ' MED 4 PLANCHER, ENGLISH SUMMARY OG ET KART 0 031, I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO i

2 NORDLANDSBANEN ParaeJ Sunnan. Grong MK6kB GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 125 TRÆNA BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART AV J. REKSTAD MED 4 PLANCHER, ENGLISH SUMMARY OG ET KART -0^ I KOMMISJON HOS H. ASHEHOUG & CO. &3&GSS ST^rrp :?.«#? HUI

3 Innkols. Innledning 5 Den geologiske kartlegning Litteratur 6 6 Overflaten 7 Berggrunnen 13 Lagede bergarter 17 Malmforekomster 21 Isskuring og flyttblokker 22 Huler 24 Strandlinjer og terrasser 28 Bebyggelsen 32 English Summary 33

4 InnlellninZ. Kartbladet K^ n. br. Det Træna strekker omfatter sig fra kyststrekningen Sandnessjøen ifrasyd66 til[til Meløy 67 prestegjeld i nord. Mot øst når det til de ytre deler av fjor dene Ranen, Sjona og Melfjord. Alsten når med nordenden innenfor kartbladets grense. De større øer forøvrig innen denne del av kystområdet er fra syd til nord Dønna, Tomma, Hand neb»y, I^ovuncien, Lurøy, Alderen, I^eBtmannGV l, Træna, Nesøy, Gjerøy, Rødøy og Bolga. Kysten kranses her av et belte ser. holmer og skjær, som har en bredde av 40 til 50 km. De lengst utbtikken6e deler av dette 3kjNrBarclBbelte er Floholmen i syd, Trængruppen og Myken lengere mot nord. l)e Btsrre ser er for 6et mebte nsie oz opfylte av fjell.?a Donna nar BalecleB eie nsiebte fjell op til 8)8 m. 0. n., pa til 916 m., pa I^ancinezsv til 594 m., pa l^ovun6en til 619 m., pa til 689 m., pa til 962 m., pa ttebt mannsv til 568 m., pa Urgena til Z36 m., pa I^eBov til 248 m., pa (-jersv til 159 m., pa liscisv til 440 m. oz pa Lolza til 339 m. I^2Btlanciet er 038 a opfvlt av fjell.?a nor^bicien av Vef 86nfjorcl nar op til 909 m., pa SBtBi6en av 3ilatinclene op til 95 l m. oz l^iatinclene til 935 m. 1 Således skrives navnet på det nye kart. Om dette er riktig synes tvilsomt. Befolkningen heroppe kaller øen Hæssmona, og på Nesøy kaller folket fjellet på Hestmannøy for Mona. Sett fra vest, fra Nesøy, har det også megen likhet med en manke. Navnet Hestmannen på fjellet er ikke gammelt og enda yngre er følgelig sagnet om Hestmannen og Lekamøya.

5 6 Den geologiske kartlegning. Kartleggningen begyntes her i 1898 og har været fortsatt i årene 1899, 1900, 1901, 1910 og Professor J. H. L.Vogt har kartlagt strøket omkring Sandnessjøen, det nordlige av Dønna og Rødøy. Forfatteren har kartlagt den øvrige del av området. Litteratur. Leopold von Luc», som reiste opover langs kysten av Nord land sommeren 1807, har i sitt verk, Reise durch Nor wegen utid Lappland, nogen bemerkninger om de geolo giske forhold i denne egn. I 1814 reiste Vargas Bedemar fra Trondhjem nord over langs kysten til Finnmark. I sin reisebeskrivelse: Reise nach dem hohen Norden durch Schweden, Norwe gen und Lappland har han også nogen geologiske iaktta gelser fra Lurøy og Rødøy. Re u sch, Det nordlige Norges geologi, N. G. U O. A. dc>«i>l^i.m33^>l har her gitt en kort oversikt over de geo logiske forhold på kyststrekningen fra Alsten til Meløy. J. H. L. Vogt, Søndre Helgeland, N. G. U. nr. 29, 1900 inne holder iakttagelser fornemmelig over kvartærgeologi fra Dønna og Tomma. J. Rekstad, Beskrivelse til kartbladet Dønna, N. G. U. nr , Ox^^L, Det norbke geozr. BelBk. arb J. Rekstad, Helgelands ytre kystrand, N. G. U. årb K. E. Sahlstrom, Om den glaciale erosionen å den norska strandflaten, Geolog. Foren. Forh., B. 36, Stockholm C. W. Carstens, Norske peridotiter I, Norsk geol. tidsskr. B. V. Fridtjof Nansen, The Strandflat and Isostasy, Vidensk. selsk. skr

6 7 Overtlaten. I KvBtbeltet kar man et Btort tall ser, kolmer 03 BkjNr Bom danner en KranB, 8a leia meilem fallandet oz «rekken i Bmult vann. De Btsrre ser er i rezelen koie, menb de mindre likebom kolmene oz BkjNrene kar rinze kside over KavNaten. Det lave parti av KvBtbeltet korer til den overnate form, man nar kalt BtrandNaten. Vi rna imidlertid ikke kermed forbinde begrepet en plan tlate. Lt blikk pa kartet viber, nvor ledeb denne vrimmel av ser, kolmer oz BkjNr li^zer Bpreclt om i kavet tilclelb med detvcleli^e c!vd6er imellem. Oxaals arbeide Trænlandet ledsages av et dybdekart over kyststrekningen av nordre Helgeland, som viser dette sær deles godt. Lekkenet mellem Urgena oz I^ovunclen kar BalecleB en dvbcle av 438 m. uncler kavnaten. Mellem 3kibat3VXr, oz l<alnolmen zar der en dvprenne inn av temmelig jevn dvbde meter. oz Osnna Ar der en dvp renne av dvbde meter. Djupna mellem 3kibatBvser oz?lokolmen kar en dvbde av meter. Lekkenet (la3v33rfjord mellem <^abvser oz 3teinan kar en dvbde av meter oz 3ildsvfjorden mellem 3ildsv. 3ewv 03 3taulen meter. I det Bmale OsnneBBund mellem Donna oz I^ersv er dvb den over 150 meter. Mellem 3teinan o^ Varsv er der en kjelformet innbenk nin^, kvor dvbden er 287 meter. Leirfjorden mellem oz fabtlandet kar en dvbde av 340 meter, Lllvanzen mellem Donna 03 fallandet meter. IVlellem Donna i vebt oz Lokta 08 I^omma i obt kar man et babbena KviB dvbde kol der 3IF mellem 300 oz 350 meter. I^anenhord kar i Bin ytre del, fra Byd for?eov til midt for l^eppelberf en dvbde av meter, menb den utenfor ved kanbkjnr avtar til under 200 meter. 3jona kar Byd for 3ilavaz en dvbde av 420 meter, derfra tiltar dvbden innover 32 den nord for obtenden av er 575 meter, oz lender inne zar den ned til 640 meter under KavNaten. 3tizsjord mellem Lurov o^ ren kar en dvbde av meter.

7 8 HleNem kelsv og Kvitvser gar cier en Bmal clvprenne i Bvcllig retning med clvbcle meter. GBt for 3elveer er cler et langbtrakt babbeng mccl clvbcle op til 400 meter. I clen ytre clel av IVlelfjorcl. fra KangBunc!sv og innover til miclt for nar man et Btort babbeng med clvbcler op til over 400 meter.?ra clette babbeng gar cler ut en gren i nordlig retning mellem I^enga og (^jerov. nvor dvbden nolcler Biz mel lem 375 oz 400 meter. I^ra Kvar«3v norciover pa e»btbiclen av l^ebtmannsv er cier et lan^trakt bgbbenz mccl clvbcler meter. Otervserfjorclen mellem l^sclsv i Bvcl oz oz Oterveer i nord nar en clvbcle av meter. Man har her i skjærgardsbeltet en rekke basseng, hvis dyb der for det meste ligger mellem 200 og noget over 500 meter. Forholdene er ganske analoge med dem i kystbeltet ved Søndre Helgeland. l Bassengene grupperer sig ikke i rekker som undersjøiske daler, men ligger spredt om i kystbeltet i alle mulige retninger. Hvis landet her tenkes hævet omkring 200 meter høiere enn det nu ligger, vilde alle skjærgardens øer, holmer og skjær på Helgelandskysten danne sammenhengende fastland, og de dy pere basseng vilde danne innsjøer på dett? fastland. Der kan ikke være tvil om at de tleßte av disse basseng ligger omgitt av fast berg, de er, hvad man kaller Klippebaßßenz. Ser vi på deres gruppering og retningen av deres lenzcleutztrekninz, så er det iøinefallende, at de i sitt anlegg må være eldre enn istiden. Man har her fornemmelig to system av innsenkninger. Det ene av disse har lengderetning ONO V3V til O V, det annet SSO NNV til S N. Det første system følger for det meste strøkets retning og foldningsaksene, mens clet annet føl ger retningen av et utpreget sprekkesystem i berggrunnen. Den herskende skuringsretning derimot går, som kartet også viser, mot VNV NV. Innsenkningene nar altså en fra isens hoved bevegelse ganßke avvikende retning, følgelig må vi anta, at de har eksistert før istiden, om enn mindre dypt uthulet enn nu. Deres store dybde, meter under havflaten, taler også 1 Rekstad, Helgelands ytre kystrand, s

8 9 for at de må være eldre enn istiden. Så dype basseng kan ikke være utgravet under istiden. Det mk også erindres, at vi her befinner oss nær isdekkets grense og nær avfallet mot det store havdyp. Erosjonen mk her. ha været mindre, fordi både mektigheten og bevegelsen hos isdekket her var mindre. Et bevis herfor har vi også i dybdeforholdene i vore fjord bassenger. Disse er alle grunnere i sine ytre partier og har sine største dybder temmelig langt inne. 3kulcle dabbenzene i Bin nelnet vsere ibticlenb verk, Mr vi rent urimelig Btore verciier for ibenb erobjon; ti 6ereB civbcie, meter, zir kun et mal for ciifferenben mellem erobjo nen, nvor clen nar vseret Bte»rre oz minclre. 3elv om vi rez ner civbden av innbnittene fra toppen av fjellene til dunnen av b2bbenbene. kar vi encia ikke cien neie BtsrrelBe av erobjonen. ozba fjelltoppene er un6er ibti6en dlitt 6enuclert. LaBBenBet mellem Urgena 03 nar en civbcie av 4)8 meter. I^ovuncien nar op til 619 m. 0. n. 03 I^rsena til 336 meter. Ovbclen ner fra fjelltoppene til bunnen av babben^et blir cia over 7l)t)t) mete^. LaBBen^et pa «38t8iclen av I^eBtmannGV nar en civdcle av 254 meter o^ elet ne»iebte av Gen nar op til 568 meter. Ovbclen blir cia i Bin nelnet over Fl)l) mete^. 3tiB> fjorcien mellem I^ursv oz er 360 meter clvp. Det nsiebte av I^ursv nar op til 689 m. 0. n. 03 av til 962 m. ven neie civbcie blir altb2 ner over /^t)o mete^. LaBBen^et mellem vsnna oz 'lomma nar en civbcie av 350 meter, oz ciet nsie3te av Tromma nar op til 916 meter, ven neie clvbcle blir cia ner 7^66 mete^. nar en civbcie av 340 meter, oz fjellet 3torklubben pa clenb BvciBicie nar op til 673 meter, altba blir clen nele civbcie ner over 7000 mete^. Ytre clel av nar en civbcw 2v 440 meter, vet nsiebte fjell pk Bv6Bicien, Linociet, nkr op til 842 meter 03 ttam2rsvffeii pk norclbicien til 764 meter, vvbclen fra fjelltop pene til bunnen av ba^enzet blir aitbk nenimot /^t)t) mete/'. 3jona nar en civbcie av 640 meter o^ fjellene pk clenß Bicier nkr op til 1020 meter, ven nele clvbcie blir altßk /661) mete/-. Ytre ciei av er 410 meter clvp oz fjellene pk Biclene nkr op tii 968 meter, vvbclen fra fjelltoppene til baß- Benzetß bunn blir altßk 7^7F mete^. Laß3enzet norcl for liocisv

9 er 350 meter dypt, og fjellene på Rødøy når op til 440 meter. Den hele dybde blir her 790 meter. Dybden av cle 9 anfsrte babbeng ligger mellem 800 og!660 meter, og clen gjennembnittlige clvb6e blir 1175 meter. Det BeeB ogba nerav, at clvbclen av innbenkningene blir Bte»rre inne i fjortene enn lengere ute i KvBtbeltet. 3avel anorclning Bom climenbjoner nob innbenkningene ner taler mot. BvneB elet mig, at cle i Bin nelnet Bkulcie vsere clan net uncier ibti6en. De rna vsere anlazt ticilizere. men er blitt utclvpet oz omformet veci ibticlenb erobjon. l.anc!etb overflate var veci ibticienb bezvnnelbe ikke jevn ; men clen nacicle en vecl cienuclabjon oz forvitring utmoclelert form. De teeren^e krefter, forvitring oz rinnen6e vann nacicie i tic!enb Isp Bkaret neci cialer og bab3eng, nvor berggrunnen var le»bere eller naclcle Bvak netblinjer Bom BprekkeBVBtem eller fork2btningbboner. forkabtninger nar Bpillet en rolle for utviklingen av lan 6etB relief i clenne egn, nar jeg ticlligere ' fremnevet. I^3ng3 I^eGVBunclet, Bom i e>btnor6e»btlig retning cieler vser. nar man en Bone av KalkBtenBbrekcie. Dette viber at Bunclet felger en forkabtningbbone.?a Osnna nar man vec! og i (Het Bkar, Bom over 3kjNrer e»en i norcjve3tlig retning mellem bobte6erne 3kar og linviken, forkabtninger 8e sg. 4 og 5 I. c. De fslger ner BtroketB retning, forkabtning av lignencle karakter optrecler Bv6veBt lor Lje»rnB markecjbplabb. l^er markere 3forkaBtningen vecl en brekciebon6. Over Onsv gar en fork3btningblinje i norci-nor6vebtlig ret ning.?a e»btbiclen av sorka3tningen er Btrsket likelspencle mcci clen, nvorimot ciet pa vebtbiclen Btar omtrent lo6clrett pa forkabt ningblinjen. Vi6ere norciover i fortbettel3en av one»yenb forkabt ningblinje 6anner orekken vebtenfor I^ure»v en Bkarp markert linje opover til forbi 3srvNr (86 kartet). GeneB e»btencler er ner orclnet etter en linje, Bom om cle Bkulcle vsere Bkaret over. Over clen lille s 3vine»v vecl Bvclßpißßen av Lursv gar cler en forkaßtning i retning 30 ^V eller 8a noget nser loclclrett 10 i J. Rekstad, Beskrivelse til kartbladet Dønna, N. G. U. årb. for nr. 4, s

10 pk onsvenß. Ved forka3tninßen der er berzet opknußt til en brekcie, oz inne i Bpalten Beeß ner tallrike pa ve^en. 3vdsßtßiden av Bpalten er Bunket i fornold til den annen Bide. Flere av innsenkningene her synes efter sin form og sitt rettlinjede forløp å følge forkastninger eller bruddsoner. En av de merkeligste av disse er den innsenkning, som fra Sjona nord for Handnesøy går i nordlig til nord-nordvestlig retning opover mellem Alderen og Lurøy og videre nordover på øst siden av indre Kvarøy, Hestmannøy og Selsøyvær til Blek vær. Den har en samlet lengde av over 40 km., med svakt buet forløp. Dernest vil vi betrakte strandflaten. Denne overflateform har for kysten av Helgeland været studert av en rekke for skere, hvorav kan nevnes: J. H. L. Vogt, Fr. Nansen, K. E. Sahlstrom, J. Oxaal og forf. (se litteraturfortegnelsen). 3trancltlaten ner (ianneb av en vrimmel ser, nolmer oz BkjNr me 6Btsrre 03 minclre clvp innimellem meterb clvdcler er almincieliz mellem dem. Dessuten nar vi de større basseng, hvis dybder ligger mellem 200 og op til over 500 meter. Høiden av øene, som hører til strandflaten, zaar op til meter over havflaten. Pl. I, fig. 1 og 2 viser typiske billeder fra strandflaten paa Hel geland. pa cle Bte»rre ser nar man nsit oprazencie fjell. OiBB6 rna opfatte3 80m czenucia3jonbrebter. De nar motbtatt Bavel navetb abrabjon Bom ibtid6n3 Bkurinz. Innen Btran6flaten zar Bom nevnt forcivpnin^ene neci til 100 meter under navnaten 03 sene ra^er meter op over den. Der er alt3a en nsideforbkjell av omtrent 150 meter, nvilket Bkulde Bvare til erobjonbdifferenben ner Biden Btrand klatenb dannelbe. Den nar altba vseret underka3tet en betvdeliz erobjon. Det Bom zjsr, at den kan erkjenne Bom et gammelt plan, dannet ved navetb abrabjon, er at toppnsiden av sene 82 nozet nser er den Bamme, meter. Da Btrandtlaten vißer Biz Bkuret av ißen o^ nar vseret under- Kaßtet en 8a vidt Btor ero3jon, rna den vxre eldre enn Bißte av3nitt av ißtiden. pa den annen Bide zisl' det at toppen av 11

11 øene når op til såvidt samme høide, at vi ikke kan legge dens dannelse så langt tilbake som til tertiærtiden. Om erosjonen hadde et så vidt langt tidsrum å virke i, måtte den ha frem bragt en større forskjell i øenes tophøide, betinget av bergar tenes vekslende hardhet. Dens dannelse synes derfor med størst rimelighet a måtte henlegges til en interglacialtid. De fokkere, Bom i clen BiBte ticl nar Btuciert Btranciklaten, er kommet til nozet avvikencle opkatninzer mccl nenbvn til clenb clannelbe. ' antar Bale6eB 3 forbkjellize BtranclNate nivåer. I^o av clibbe lizzer over clen nuvnrencle navtlate o^ ett uncler clen. Det ovre nivå lizzer pa l-lelzelancl i omkring 30 m. o. n. 08 elet lavere i B lo meter. Det uncler navtlaten liz zer kor elet mebte minclre enn 10 meter uncler clen, oz elet nar pa KvBten av I^elzelancl en mezet Btor utbreclelbe. I-lan nen lezzer clannelbebticlen kor cli3be 3 forbkjellibe Btranclklater til tre korbkjellize inter^lacialticler. Bom nar Btuclert kornolclet, er imicllerticl enize om at Btranciklaten eller Btranciflat6ne er elclre enn BiBte avbnitt av iz ticlen, nvilket o^ba ibbkurinzen pa clen avzir et Bikkert vicineb bvrcl om. ela lizzer clenb cianne!be 8a viclt lan^t tilbake i ticlen. at clen vecl erobjonen oz cle tserencie krekter rna vsere blitt ikke 8a litet omformet. Det kremtre6encle klåte nivå pa l^el^elancl i B lo meterb nsicle nar ekter min opkatninz katt Bin nuvxrencie korm i elet ticlbrum ekter ibticlen, cia lanclet ner Ia necibenket. 3elve berzzrunnen er ikke 8a jevn. Den nar korclvpninzer oz oprazencle KnauBer. l>lar lanclet ner viber 3iz 8a jevnt, kommer ciet av, at lgbmaterialet uncler lancletb Benk ninz er blitt Bkvllet necl i korclvpninzene oz jevnet utover.?2 ciet Nate utbrecite clekke av le»3materiale nar cler. ekter at lanclet kom op over navtlaten, ciannet Biz utbtrakte myrer. 3tor ut breclelbe nar clibbe pa neie KvBtBtrekninzen ner. De Bte»rre babbenb (200 til over 500 meter clvpe) i Btrgnci klaten rna vsere elclre enn clenne. OereB betvcleli^e civbcle rez net kra toppene av kjellene vecl clereb Bicler (8e koran) viber at clibbe babbenz mg vnre elclre enn ibticlen. cle i Bitt anlezz lanzt tilbake i jorclenb nibtorie Nansen, The Strandflat and Isostasy, s

12 De nsie hell innen clettte omrkcle er for elet mebte BpiBBe. 3om ekbempler nerpk kan nevne3 tronfjellene (3e l^. O I^l. nr. 62, pl. VOB VIII). fjellene pk Dsnna (8e <^. nr. 37, Nz. 2 i LeBkrivelBe til kartblaclet Donna), tomma (3e Nz. 2. pl. I), nvor tomm3kjevelen razer op til 916 meter. Den BeeB pk NBkenavet lan^t utenfor trona. Vecl er cler. Bkvel pk Bom pk fa3tlanclet en rekke nsie BpiB3e fjell, ve ne»ie3te av clibbe nkr op til nenimot llx>o meter. Lt av cle vakrebte, men ikke ciet ne»ie3te av tjellene ner er okbtincien. l^i^. l, pl. 11, viber et billecie av clen 86tt fra e»bt, fra (-jervalen i Nelfjorci.?a I^eBtmanne»v nar man clen KarakteriBtiBke mann, 80M er 8k vel kjent. ViBBe fjell bebtar av nkrcle bergarter, zranitt eller BneiB, 80m zjsr, at 6e nar kunnet no!6e Btanc! mot eie clenucleren6e krefter. 13 Berggrunnen. (Granitt inntar en detvcleli^ clel av KartetB område.?a fabt lanciet pk 3vclBicien av I^anenfjord er clen clen fornerbkencle derzart. l^ele elet nsie parti av 3om clanner 6e 3vv 3e»Btre, bebtkr av granitt.?k Osnna er cier manze Bt«3rre oz minclre injekbjoner av i cler. 3korpa 0F»ene i Bvc! for Donna bebtkr for ciet mebte av granitt. <^kbvnr, 3ki bktbvnr 03 BtsrBteclelen av bebtkr av zranitt. Løkta og det høie av Hugla er granitt. Mellem Sjona og Melfjord er granitten forherskende. Alderen og Lurøy består for det meste av granitt. Kvarøyan er for største delen granitt. I det østlige av Hestmannøy har man granitt i Ambåtta og ved Selsøy. Rangsundøy og Renga består for det meste av granitt likesom også Rødøy. I Gjerøy og i øene vest for Rødøy har man granitt. Det nordvestlige av Solvær og en del av Lovund været består av granitt. Hele ørekken fra Måvær over Sør nesøy til Lyngvær og Nesøy til Myken og Valvær er granitt. Bolga, Svinvær, Bolgvær og 3nven består av granitt. (Granitten ner er for elet meßte lyß, clelß clelß rsclliz. I regelen er clen preßßet, 8k cien vißer fremtreclencle benkninz. Denne Beeß 3k k 8i overalt pk kaßtlanclet 03 er 033avel utviklet

13 på øene. Her kan nevnes Alsten, Dønna, Alderen, Hestmannøy og Træna som eksempler herpaa. På Lurøy er den 8a frem tredende, at Leopold von Buch betegner bergarten som gneis i Lurøyfjellet (1. c, I, s. 305). Den har ofte såkalt porfvrißk struktur med store feltspatkrystaller. Man har sådan granitt over store strekninger av fastlandet såvel sønnenfor Ranen fjorden som nordenfor. På øene er porfyrisk struktur iakttatt hos granitten på Dønna, på Løkta, på Hugla og i Lovundværet. Denne granitt fører ofte hornblende og brun titanitt. Enkelte steder inneholder den sort turmalin. Ofte inneholder den også mikroskopiske krystaller av apatitt. En lysegrå til rent hvit facies av granitten er iakttatt flere steder. Den fører ofte kun lys kaliglimmer, og biotitt optreder kun rent underordnet i den. Hvor denne granitt er sterkt presset, får den et utseende, som meget minner om en lys sparagmitt. henover Donna kan Boner fslbeb Bgmmennen^en6e i 3tro- Ket3 retninz av cien porfvribke oz av clen IvBe granitt. I en Bone tverbover Donna fra 3anclBtrak til 3kjaneBet nar man cien porfvribke granitt. Not BvciveBt kan 6enB fortbettelb6 fslbeb i eie Bma oer oz nolmer pa norclbicien av 3taulen. GBtenfor Donna kommer cien izjen i oz i ttu^la. Ln annen Bone av Bacian zranitt over Donna fra ocicien Bv6veBt for 3ka^a til <^ulbnebet, 08t for OjeBfjorclen. Not By6 vebt nar man c!en3 fortbettelbe i 3ilclovFruppen. GBtenfor Donna fortbetter cien over l^okta mellem Koddercial 03 t-lorn. Den porfvribke zranitt ner er en Z2NBke vakker berbart. Uen cien nar nittil inzen viciere anvencielbe funnet. Ved Kobberdal på Løkta er der brutt litt av den. Stenen herfra er anvendt til søiler og pilarer i Carlsberg glyptotek, Kjøbenhavn (se Nørregaard, Naturlige Bygningssten, s. 564 og 582). Nellemma3Ben i bergarten er temmelig mork, rik pa biotitt 08 nornblencie. De Btore kelt3patkrvbt2ller nar kjottroci far^e, 8a berzarten kar et KontrgBtrikt oz livlig farzebpill. De 1v36 facieb av granitten pa Donna innenolcier okte zra nat.?a zrenben av cien Bee3 Nere BteclB clibten, clannet Bom kontaktmineral i eie tiibtstencie Bkifre. 14

14 På Nesøy og på indre Kvarøy har man syenittiske par tier i granitten. På Kvarøy smuldrer bergarten temmelig sterkt op i overflaten til grus. Pegmatittiske ganger av granitt har man flere steds. Ved bunnen av Kvina i Lurøy prestegjeld har der været forsøkt drift på feltspat i sådanne ganger. Sær deles hyppige er ganger av pezmatitt i Ravnøy og i Sakrisøy i 3kibatBvser; men feltspaten her er så innsprengt med kvarts, at det vil være vanskelig a få den skjeidet ren. I I^uBsv i er 6er et linbeformet parti av labraciorbten inne i granitten, v^v me»rke mineraler innenolcier cien kun litt diotitt. Ler^arten er derfor nnbten rent nvit. k^eltbpaten i cien er nove6b2kelib labraclor me 6litt anciebin. Den viber kun ude tvclelize prebbfenomener. Dette er 6et enebte Btecl innen om rådet, nvor Bacian derzart er iakttatt. Gabbro- og /lombienckebe/^az-t. Gabbro optreder i o^rup pen Solvær. Den består her av plagioklas (vesentlig labrador), pyroxen og hornblende. Den har utøyet en fremtredende kon taktinnvirkning på den tilstøtende KalkBten og skifer. Gabbroen her inneholder ofte større og mindre bruddstykker av KalkBten. På dagflaten far den et hullet og poret utseende, idet kalk stenen tæres bort av kulsyreholdig vann. Gabbroen i Solvær gjennemsettes av granittganger, den må derfor være eldre enn granitten. I b^onolmen, Kjerva oz 3karBsva pa BvdBiden av Donna optreder der en mabbiv, nozet prebbet mork berbart, Bom be- Btar av pi3ziokl3b nornblende oz tildel3 oz3a av no^et biotitt. Det er en babibk eruptiv berbart, en amnbolitt. Olivinsten. olivinßten, tildelß med kromjern og Kleberßten, optreder i en rekke linseformede partier, særlig i betydelig antall i Lurøy, Rødøy og Meløy prestegjeld. Carstens har i det citerte arbeide petrografisk undersøkt og beskrevet de fleste av disse forekomster ved Hestmannøy og Selsøyvik i Rødøy prestegjeld. Til dette arbeide kan derfor henvises. På Hand nesøy i Nesna prestegjeld er der to små kupper av serpentin bergart. Den ene av disse ligger noget nær midt på sen. på vestsiden av Stokkavatn. Her er to små knauser, som står i sammenheng, ved siden av hinannen. Bergarten i dem er trådig serpentin, som inneholder knuter av veksten, hoved 15

15 sakelig bestående av talk. Omtrent midtveis mellem gårdene Valla og Handsteinen på nordvestsiden av Handnesøya er den annen kupp ragende op av skifrene. Den består av en lik nende trådig serpentin som den ved Stokkavatn. I I^arzfjell pa Onov er cler et leiekormet parti av Berpentin. optrecler der i betvcleliz menzcie o^ ozba nozet tre molittabdebt, men clenne er for elet mebte narcl oz Btiv. pa BvciBi6en av er 6er en kupp av olivinbten omtrent miclt mellem o^ 3teinBlan6 oz en minclre av Bamme berbart omtrent l km. vebt for Hlol6viken. 3om foran nevnt lizzer cler man^e kupper av olivinbten i eznen ve<^ l^6btmannsv. I I^amberzet pa 6et norcilize av mannsv raker, Bom navnet Bier, olivinbtenen op i en avrundet koll. Den bebtar av olivin oz enbtatitt mccl KromjernBten.?a l^63tmannsv nar man viclere olivinbten i VeBter«vnakken, vec! (^rsnvika Bamt i BvclBic!en av l^6btmannen, nor 6for Vazen. pa norcibic!en av l^ebtmannsv er 6er olivin3ten me 6enBtatitt oz kromjern i kaunoimen.?a ve3tbi6en av Gen er cier olivin 3ten i VeBter«3VBkjNret, i liaunolmen oz i pa Bv6- Bicien av sen, i Lukknv o^ i Kalvnolmen. I I^amberzet o^ i Kalvnolmen nar cier vseret brutt ut nozet Kromjern3ten.?a BvciBicien av?>le3e>v nar man olivin3ten i L^enolman, oz vecl 3el3svvikBunciet er cler Nere kupper av olivin3ten mccl enbtatitt oz kromjern. Den Bt«3rBte av ciibbe nar man pa Ljsrnsv, Bv6 for 3elB«3vvik. 3om nvppiz er tilfellet mccl olivinbtenb kuppene ner er clen i Lje»rn«2v omzitt av en Bone av norn blenclederzart. Denne dlir i clen ytre clel av Bonen 8a Bkifri^. at clen far karakter av en NornblencleBkifer. I norclenclen av 3e18«3v er cler en kupp av olivinbten, Bom Ka!le3 GrnBtolen. l^erfra Bkal verk for omkring 60 ar Bielen na clrevet ut litt kromjern. 3icien nar cler, Baviclt viteb, inzen clrift vseret. pa I^sclsv er cler nozen kupper av olivinbten (8e kartet); men cien Bte»r3te clel av Gen bebtar av rsclli^ zranitt. I Lolz v^r nar man 0^32 et par kupper av olivinbten. I LBjekolm3n, pa Bv6Biclen av l^ebsv, Bj6nnemB6tteB olivinbtenen av en pez matittzanz, nvilket viber, at clen rna vsere elclre enn zranitten. 16 4

16 ':. ' Lagede bergarter. Glimmerskifer danner berggrunnen over store strekninger av kartets område. Det låge land på Alsten, på begge sider av Leirfjorden, ved Meisfjorden og Ulvangen består i stor utstrek ning av glimmerskiferavdelingen med mektige innleiringer av kalksten. Langs sydsiden av Ranenfjord nar man en brem av den. Nesnahalvøen består for en stor del av glimmerskifer. Det nordlige av Hugla og Handnesøy næsten i sin helhet er opbygget av glimmerskifer. Langs kysten på Tomma går der soner av sådan bergart, og den nordlige del av Dønna består for en stor del av glimmerskifer. Av øene vestenfor Dønna består Vandved, Slapøy og Havsteinen for det meste av glim merskifer. Likeså nar man glimmerskifer i det sydøstlige av Åsvær. I Lurøy prestegjeld er der zlimmerbkifer ved Aldersundet i Onøy og i Sjonøy samt ute i det ytterste KvBtbelte i Zolvser og i Selvær. Hvor granitt støter inn til FlimmerBkiferen, som i Løkta, i Skorpa, i Herøyan og ved Aldersundet, er der tall rike større og mindre flak av glimmerskifer innesluttet i gra nitten. Glimmerskiferen inneholder almindelig granat. Tildels er den rent full av sådanne. Almindelig inneholder den også kvartslinser og kvartsknuter. Foruten kaliglimmer fører glim merskiferen her ofte biotitt, undertiden også hornblende. Disten er et mineral som ofte finnes i kvartsknuter i glimmerskiferen, og staurolitt har man flere steder, som på Alsten og i det syd lige av Havnøy, i kontaktsonen mot granitten. I 3olvNr nar man o^ba nozet mere fremtreclencie kontakt omvan^linz pa mot eie tilbte»ten6e eruptiver. 3kiferen er ner ti!6elb omvan6let til nornfelb, oz i 6en KrvBtallin3ke KalkBten optrecler ner knuter de3taencle av Kalk3ilikater, norn blende 08 B^nat, til6elb ozbaa Kvart3. Gneisbergart har man her fornemmelig, hvor skiferavde lingen er sterkt gjennemsatt av granittganger, eller på grensen mot de større granittfelter. Egentlig er den å opfatte som en sterkere omvandlet facies av glimmerskiferen. Der er ikke nogen fremtredende grense mellem glimmerskiferen og gneisen, men sukcessiv overgang. Gneisen fører likesom glimmerskiferen Norges Geol. Unders. Nr

17 almindelig granat. Den aclbkiller sig foruten ved sin større felt spat-gehalt også ved at den er mere Bl'ovkrvBt2llinBk og tykk- Bkifrik enn glimmerskiferen. Gneisen optreder på de større øer som Dønna, Løkta, Hugla, Tomma, Lovunden og Hest mannøy. De høie fjell p2 Løkta og Hugla består av granitt, mens de på de øvrige av de nevnte ser består av gneis. På fastlandet er der et parti gneis på østsiden av Sundet langs grensen mot det store granittfelt i Toven. I halvøen på sydsiden av Ranenfjord optreder der gneis såvel langs grensen mot granitten som inne i den (se kartet). På sydsiden av Melfjorden er der et rett. stort område av gneis. Tildels treffer man tynne lag av krystallinsk kalksten innleiret i gneisen. Krystallinsk kalksten og marmor har betydelig utbredelse også i denne del av Nordland. I det sydøstre hjørne av kartet er der på sidene av Sundet, såvel på fastlandet som på Alsten, store masser av kalksten og marmor. Strøket er her NO SV med sydøstlig fall. Kalkstenssonen fortsetter herfra i sydvestlig retning til Kvalnes ved Vefsenfjorden (sønnenfor kartets grense). I nordøstlig retning kan den følges forbi Tjærstad, Kviting, Nyland og Vatnet. Innen dette område har man ved Hellesvik og ved Tjærstad ganske vakker, hvit marmor. Vecl 3ancineB 03 i pa er cler kalk- Bten. Denne kommer i^jen frem pa norclvebtbiclen av I^eir fjorcien, dvor clen kan folzeb BammennenBencie lanzb neie fjor clen oz viclere i norcl«3btliz retninz opover til oz 3kar. Vecl 3kar nar man bacle nvit o^ oranze^ul marmor; men clen er for elet meßte temmeliz zrovkorniz. I elet norcllize av I^er«3van, i 3taulen, i 3ele»v o^ i 3il6e»van nar man Kalkßten, Bterkt zjennemßatt av clen tilßte»tenc!e granitt, l^enover Osnna zar cier i Btre»ketß retninz, norcle>bt Bvclv6Bt, Nere benker av Kalkßten. Olfotvatn oz Oglßvaz zar cler en 82clan benk 2V betv6eliz mektizket. Vecl Gvvkzen N2r M2N Kalkßten oz M2rmor p 2bezze Bicler 2v vkzen. I^erfr2 K2N clen fe»iße3 Bam mennenzen6e tverßover sen til LerHorclen oz Oje3fjorclen. I^en over 3kazalanclet zar cler Btriper 2V Kalkßten vecl 3k2z2z2rclene oz i elet norcllize 2v 3kazalanclet. I^ra I^orclviken zkr cler en Bone 2V K2lkßten oz M2rmor over sen til Vkz oz (^lein. I 18

18 denne Bone nar man ved Kammarken linkorniz, kvit marmor. V^d 3kei er der en tvkk benk av Kalkßten oz pk det nordlige av Donna Nere Badanne.?a I^skta er der ved Kobberdal de tvdelize maß3er av kvit Kalk3pat-M3rmor, 3tstende inn til den ner optredende porkvrißke granitt. Ln analvße av denne mar mor vißer en av KulBur kalk pa nozet over 98 Den er temmeliz zrovkorniz oz innenolcier Bkjell av zratitt Bamt en keite ditteßma Krvßtaller av Bvovlkiß. Lengere nord på Løkta har man kalksten ved Breivik og ved Hovsvågen. På begge sider av Meisfjorden og ved bunnen av Ulvan gen har man lag av kalksten, og fra Velsvåg pa sydsiden av Ranen går der et mektig lag KalkBten innover til I^avon^bulcten. Herfra fortsetter den oppe i fjellet innover til op for Neppel berg. Ved Randalen, sønnenfor fjellryggen ved Neppelberg, har man lag av kalksten, som må være fortsettelsen av kalk stensbeltet Leirfjorden Skar. I Nesnahalvøen er der oppe i fjellet lag av kalksten i skiferen. Vikholmen består av glim merskifer og hornblendeskifer med lag av krystallinsk kalksten. På Hugla har man lag av kalksten og marmor. Her optreder også kalksten innesluttet i granitten oppe i fjellet (se kartet). En prøve av gråblå marmor fra Vik pa Hugla er blitt analysert. Den inneholdt over 90 % kulsur kalk og næsten 6 % kulsur magnesia.?a norclbiclen av l^ancinebe»va cler en benk av Kalk3ten fra til op for l^ancibteinen, en annen fra 3tokkavatn i Bv6veBtliz retning til op for l^anclne3. Ved pa nar man to benker av KalkBten oz marmor. Den syre av clibbe nar en mekti^net av omtrent 20 meter. I denne op treder der et lazformiz parti av jernmalm, vebentliz bejaende av jern^lanb. i den er rent underordnet. I det dalfsre, Bom fra I'onBvik til?or3land, zar der et laz av ru3tfarzet Kalk3ten. er det den BvaknetBlinje, den mindre motbtandbdvktibe KalkBten danner, Bom betinzer det dvpe innbnitt ner i fjellma3ben. I^lte i gruppene Zolvser oz nar man Kalkßten oz marmor. I danner k^esvßundet en rett zrenzelinje mel lem granitten pa den ene Bide 0^ 3kiferen oz Kalkßtenen pa 19

19 clen annen.!^anz3 3vcl«33tßiclen av Bunclet er Kalkßtenen opknußt ti! en drekcie. Derav kan vi Be, at Bunclet folder en korkaßt nin^b3one. I «gruppen 3olvNr er cler betv6e!ige ma3ber av Krv3tal linbk Kalk3ten oz marmor, k^ra 3<3r-3olvXr zar cler 3alecleB et clrag av KalkBten i BvclveBtlig retning ekter neie vseret. slange granittganger gjennemtrenger KalkBtenen ner. l^or elet me3te fslger 6e Btr«ket3 retninz. I Moflaget og Lunderøy er der også ganske mektig kalk sten. Lengere mot vest, i holmegruppen syd for Svenningen, er der mange flak av kalksten innesluttet i granitten. I 6en nolme, Bom liz^er mellem I^orcl- oz 3e»r-3olvXr, nar man 6olomitt-marmor. l^ra Kvitvser Bsrover tii I^iBvg3r Btrekker cler Bi^ en zruppe av kolmer. I clib3e er 6er KalkBten, Bterkt zjennembatt av zra nitt. Bom i Kvitvser, blir granitten 8a overveiende, at KalkBtenen kun optrecler Bom Nak i clen. I gruppen 3elvXr, norcinorcl^t for I>Nna, er cler en kelte la^ av en zullif, KrvBtallinBk KalkBtei^, innleiret i 6en ner optreclencle Vecl nar man betvclelize laz av Kalk3ten. l^ra I^ien Be>rover til VaBBvatnet zar cler et laz av KalkBten i fjell- Biclen (8e kartet). Dette forjetter fra VaBBvatnet Bsrover til 3vartvatnet. I aben Bvcl for garden er cler Btore mabber av KalkBten. er clen utviklet Bom marmor. Oenzanz mar mor-bpekulabjonen var Bom BterkeBt, i 90-arene av forrige ar nunclre, var ciet pa tale a bezvnne drvtninz ner. Marmoren ner er nvit av farze; men clen innenolcler ofte en 6el zlim merbkjell. Op for zarclene ilderen, pa sen av Bamme navn, 6er en benk av Krv3tallinBk KalkBten (8e kartet). /^c>nzlam6sat optrer innen KartetB omracle i enkelte Bma partier.?a elet 3vcllize av Bv6veßt kor nar man et laz konglomerat pa zren3en mellem zlimmerßkiferavclelinßen 0Z clen overlizzencle zneiß. Knollene i elet beßtar noveclßakeliz av KvartBit, oz cle er Bterkt utvalßecle parallelt me 6la^Naten. Lin6emi6let i elet er kalknolciiz.?a elet norcllize av I^uzla, 20

20 ca. l'/2 km. Bvdveßt for garden er der over den ner op tredende Kalkßten et kalkkonglomerat av omtrent 5 meterß mek tignet. Knollene i elet består kor en del av KvartBit; men ner 8268 og3k nogen av granitt. Oppe pk fjellet Byd for VeißV2g Baeß et Nak av liknende konglomerat, inne3luttet i granitten ner. 21 Malmforekomster.?k elet e»btlige av lomma, vecl gkrden?orbland. er cler en sorekom3t av jernmalm, tter optreder to lag av malm, av nvilke det undre nar en mektignet av omtrent 5 meter. Det er innleiret i KrvBtallinBk kalklen. Nalmen beztar av jernglanb med litt magnetitt. Den gjennembnitt!ige genalt av jern er op gitt til 40 a/n og fo3forgenalten til 0,25 vet Gvre malmlag nar en noget min6re mektignet. sagene kan ke»lge3 Nere dun 6re meter i lengten, 83 ner er ikke udetvclelige kvantiteter. pa 6et nordlige av vsnna nar man ve 6I^Glvag og 3e»r vågen en annen farekom3t av jernmalm. Nalmlagene ner nar en mektignet av fra 3 til 6 meter; men malmen, Bom ve3entlig be3tar av magnetitt, er fattig. Den opgiveb a Bkulle inneno!6e omkring 30 jern. I 3msraBen, omtrent 2 km. s^o kor Lelancl ve 6I^eir fjorclen. er cler en leiekormig gang mellem Kalk3ten og Bkifer. OenB Btre>k er 0 10" langen fsrer magnetkib og d!vglanb med litt BGlv, 82mt noget Bjnkdlencle. I miciten av 80-aarene i forrige arnuncire dlev ner clrevet ut litt malm, men med dårlig rebultat. (langen ligger omtrent 2/4 km. fra grenben mot granittfeltet i norcl. Ved norde»bt for bunnen av NeiBsjord, nar der veeret Bkjerpet pk en liten gang av Kopperki3; men forekom- Bten BvneB 2 vnre übetvdelig. I en pegmatittgang pk NeBe>v optreder der knuter av mag netitt. sor omkring 30 ar Biden blev der Bkjerpet; men fore- Kom3ten vibte Big 32 fattig, at den ikke kunde driven Kromjern nar man pa Nere Bteder Bammen med olivin- Bten. Det optreder Bom linßeformede partier inne i olivin3tenen.?ra Grnßtolen ved 3el3svik blev der i 60-2rene av forrige kr nundre drevet ut litt krommalm, Bkvidt viteß for verk3

21 regning. Der har også været drift på krommalm ved Ram berget på Hestmannøy, på Kalvholmen sør for denne ø og pk Rauholmen vest for den; men det er kun Bmk kvantiteter, det dreier sig om, nogen hundre tons. På kisforekomster har der været skjerpet på flere steder; men de har vist sig så übetydelige, at drift ikke har kunnet komme igang på dem. En av disse forekomster har man på Teistholmen sydvest for Måvær ute i Trænfjorden. Der er her en gang, som fører magnetkis, kopperkis og blyglans. En analyse av kisen herfra, som er utført ved Trondhjems tek niske skole, viser en liten gehalt av sølv. Leliz^enneten pk en liten nolme ute i 8k k 8i åpent nav, nvor man kun kan komme ilan6 pa riktig Btille 80mmercia^er, zjor ciet van3keliz k utnytte forekombten. I VeBter«3vnakken pk vebtbicien av oz i ytre l<varov nar cler vseret foretatt BkjerpninZ pk forekombter av KopperkiB; men 6iBBe ByneB k vsere udetv6elize. 22 Isskuring og flyttblokker. På frittliggende steder går skuringsstripene i vestlig til nord vestlig retning eller noget nær loddrett på kystlinjen; men i fjordene, sundene og dalene følger de i det vesentlige disses lengderetning. Lovundværet og Åsvær er de ytterste deler av kysten, hvor isskuring er iakttatt. På Træna derimot, som lig ger lengst ute ved havet, kunde sådan ikke finnes. Man kan imidlertid ikke herav slutte, at isdekket ikke skulde na nådd ut til Træna. Her er også enkelte forhold, som taler for, at isdekket må ha nådd hitut. Man finner således på Træna flytt blokker av op til 50 m. 3s størrelse av porfyrisk granitt, som mk være kommet hit fra innlandet. Blokker av sådanne di mensjoner kan kun tenkes ført frem til de steder, hvor de nu ligger, meter over havflaten, av breis. Videre viser formen av Trænfjellene (se pl. III), at de må være blitt ut moclelert, mens de som nunatakker stakk op av isdekket. til at ner ikke kan pkvißeß iß3kurinz, mk vsere, at lan6et lengere ticl enn innenfor nar li^et utßatt for forvit rinz; ti ißclekket Bmeltet forßt bort kra clen ytre Kvßtran6.?or3t

22 Benere blev lanclet innenfor skritt, dertil kommer davetß Bterke eroßjon nerute, nvor Btar pa i neie Bin vel6e. Der vecl kan ißenß Bkurinz vsere blitt utßlettet. foruten llvttblokker av eznen3 bergarter NnneB ner ikke fa av bergarter, Bom ikke KjenneB i fabt berz no^et BteclB i I^orcllan6. ttvppjz3t av cli33e kremmecle dlokker er en rsclbrun BanclBten. Llokker av Baclan delart er almin6eliz lan^3 KvBten av men cle er 0332 funnet innover i lanclet op til en nsicle av 600 meter over navtlaten. Dette viber, at cle ikke kan vsere tran3portert av clrivib. De rna anta3 a vsere kommet e»3tenfra, 6en vei Bkurin33retninBen anvi3er. er elet vel a anta, 6e er kommet fra Zverize. Vecl 03 vecl er cler 033 afunnet blokker av en re»6brun por fyr, 80m rna anta3 a Btamme fra 3veri3e. Blokker av rombeporfyr og flint finnes langs hele kysten av Nordland. Særlig nar Edv. Havnø, en meget interessert mann i Rødøy, samlet mange av disse blokker og innsendt prøver derav til den Geologiske Undersøkelse. Flinteblokkene får man ikke sjelden op fra havbunnen med fiskeredskaper, idet de er blit hengende fast i dem. Man nar fått dem op fra op ti! 200 favnes dyp. Da de således rett hyppig kan fåes op, må de være almindelig utbredt på havbunnen langs kysten. Det er ved sine fremspringende takker flinteblokkene blir hen gende fast i fiskeredskapene, og vi skjønner derav, at en op fisken av dem ma bero på, så a si, et lykketreff. Llokkene av rombeporsvr Btammer fra l<rißtianiafe!tet, clerom kan cler ikke vsere tvil. De rna VNre fsrt av clriviß opover lanzß Kvßten ; men 6et er pakallencle, at ißberz nar kun net cirive Bavi6t lan^b Kvßten av Ve3tlanclet 03 I^or6lancl pa en tici, 6a breen fra Krißtianiasjorclen kalvet 8a Bterkt ut i navet, 80M blokktran3porten bserer vi6neßbvrcl om. Oißße blokker er funnet op til 50 meter over nuvserencle navßtan6 pa Leka, Ve^a 08 Osnna. I_lncler makßimum av Benkninz vecl Blutninzen av i3ticlen Ia lanclet der 90 l l0 meter clvpere enn i nuticlen. cle Mollußkßkaller, Bom er funnet i terraßßene ner, kan vi Be, at klimatet, clen^an^ lanclet var nevet til 50 meterß koten, var omtrent Bom nuticlenß. Llokkene kan fsl^eliz ikke vsere fsrt lan^b Kvßten av clrivi3 uncler Bacianne Klimatißke fornol6. 23

23 Det må være tidligere, da klimatet var koldt og landet dypere senket, at disse blokker er blitt transportert. Det må erindres, at de isberg, som førte blokkene, Btakk dypt i vannet. Hvor de strandet, 3ank blokkene. Derfor gir finnestedene os kun en undre grense for havnivået. 24 «uler. Ute vec! KvBten NnneB ner en rekke nuler ciannet av bren ninzen, cienzanz lan6et la clvpere ne6benket enn i nuticlen. De NsBte av 6i836 li^er i Bamme ne»icie Bom 6e e»verbte Btrancl linjer. De er blitt utnulet etter BprekkeBV3tem i ber^runnen.?a Urgena er 6er et Btort antall nuler. Ox^^i^l omtaler l? Ba6anne ner. Den Bt»r3te oz bebt kjente av cjibb6 er Kirke nelleren. Ifsl^e Baznet Bkal clen na vseret benyttet til kirke. Lefolkninzen nar imicllerticl ikke vibt tracli3jonen Bvn6erliz rebpekt; ti c!e nar nu i lanz tic! benvttet nulen Bom Bommer fje»b. Denne nule nar ogba Blike 6imenBjoner, at cien kuncle be nvtteb til kirke. Den er nemlig 43 meter lan^, 5 meter bre6, oz vtter3t nar clen en ne»icle uncler taket av 32 meter. Denne avtar innover, 8a 6en inner3t er omtrent 20 meter, Btor Btenblokk, 80m razer op inne i nulen bserer navnet prekebtolen. De, 80m vil normere zjsre Biz bekjent mccl kulene pa kan nenvi3eb til ox^^i.'3 avnancllinz. Lunnen i Kirkenelleren lizzer vecl clazapninzen 38m.0.n. oz innerbt 44 m.?lere av kulene pa Urgena lizzer i clenne noicie; men ner NnneB ozba nomn noiere, nelt op til 70 meter over navklaten. nar 088ano^en i lavere nivåer ner. LaveBt av clibbe liz zer Latnelleren me 6bunnen 25 m. o. n. savnet Bkal cien na fatt, forcli clen benvtteb Bom batne»bt av eie ngermebt boencle. På Dørvær, en gruppe av høie øer nordøst for Træna, er der to huler a la Torghatten, som går tvers igjennem, en på Buøya og en pa Ørkja. Hulen på Buøya (se fig. 2. pl. II) er størst. Den er dannet etter en sprekk i granitten med ret ning SV NO, og den nar en lengde av omtrent 100 meter. 1 Oxaal, Trænlandet, s

24 Lunnen li^er i den 3vdveßtre daapninz 57 meter 03 i clen nords3tre 53 meter over kavnaten. pk l^lebsv er der Nere kuler oz en rekke Bkar oz kloster, 80M mk vsere dannet ved KavetB ero3jon.?iz. 1, pl. IV, vizer Bidene i ett 3adant Bkar pa det 3vdlize av I^eBsva. Lerzarten ner er en rodlig granitt, 3om BpalteB op loddrett 03 vannrett. Lkter 6i3Be Bpalteretninzer nar navet arbeidet Biz inn 03 tildelb dannet eiendommelige former, Bom frittbtaende Be»iler. av 6i3Be nar en korm, Bvm minner om ett batror. Den kallen derfor Btvret. Lengderetningen av skar og huler på Nesøya er NNO SSV. Skarene og kløftene må ansees for de mere fremskredne trin av havets erosjon, hulene som begynnerstadiet. Av hulene på Nesøya kan nevnes: Karihulen og Vesle Karihulen, som begge ligger på den sydlige del av øen. Omtrent midt på øen er der en hule nord for Sørnesøy-gårdene og én pa den nordre del av øen, syd for Nordnesøy-gårdene. Ve3le Karinulen dar en lenzcle av nenimot 100 meter; men clenb inclre clel er Z2N3ke zmal. Lunnen i clenne Bom i Nere av nulene pa I^eBsv 6ekke3 kor 6et me3te av et tvkt laz av 83ueZje»cl3eI. I^e»i6en av bunnen i VeBle Karinulen er 88 m. 0. n. pa ttebtmanne»v er cler tre Bte»rre 03 Nere mindre kuler. I BvciBiclen av gar cler en kule pa Bkra neclacl innover i fjellet, fslzencle Bprekker pa mellem zneiben 03 clen over lidende granitt. I^ulenB lenzcle er 105 meter oz nsiclen i cienb midtparti omkring 25 meter. ttulenb bunn li^er ved da^apningen 92 m. 0. n.. men merker ekter navetb erobjon BeeB pa berzve^ene 10 meter nsiere eller op til 102 meter over navnaten. I BvdBiden av fjellet er der en betydelig kule. KviB bunn lizzer omtrent 100 m. 0. n. I vebtbiden av tte3tmannen nar man en Btor kule, 3om er dannet ekter en loddrett Bpalte med retninz 3V ^lo eller pa det nserme3te loddrett pa 3tre»ketB retning. Denne kule er omtrent 100 meter lanz. 0F den kar fremtredende merker etter KavetB erobjon kelt inn til det inner3te. Lunnen i innzan^en av kulen li^zer 72 m. 0. k., oz Kulen3 kside er meter. 25

25 I Bvdenden av ilderen zar der en dalformiz KIM i nordliz retning. DenB Bider er NX3ten loddrette oz den ender 80m en kule i fjellvegen. I^oran kulen er der en Btor ur Bom Btam mer fra, at taket i det forrebte parti av nulen er Btvrtet ned. Lunnen av denne kule liz^r i omtrent 100 m. o. k. På Bolga skal der if. Helland, Nordlands amt. I, s. 209 være en 20 meter lang hule. På den store ø Dønna nar man flere huler. Op for Åkvik pa det sydlige av øen er der tre sådanne. Deres bunn ligger omkring 90 m. o. n. Foran dag åpningen ligger der store voller av ur, som er styrtet ned fra taket ytterst i hulene. Den største, som er dannet på en spalte i bergarten, glimmerskifer, har en lengde av omtrent 30 meter. Ved Skagavågen, sydøst for Åkvik, er der to huler i omtrent samme høide som de ved Åkvik. De er utarbeidet av bren ningen mellem de steilt-stående lag av en tynnskifrik gneis. I 6en Bv6veBtre Bicle av 3korpa, vebt for 3anclneBBjsen. er der to Bma nuler i nivå med den derværende Btrandlinje eller i 100 m. o. n. I det vebtlize av 'lomma er der ved 'lommeide 4 iinzerformede topper, Bom KalleB Lidebelzene. Den vebtlize av dibbe, Bom er den nsiebte, kar en nside av omtrent 200 meter oz den SBtlize. Bom er den la^te, omtrent 160 meter. I den Ke»ieBte av l^idebelzene er der to nuler. Den ene av dibbe zar inn i den bratte fjellveg pa Bvdve3tBiden. siz. 9 i bebkrivelbe til kartbladet Donna (I>l. <^. I_j. nr. 37) viber et billede av de to vebtlize Lidebelze Bamt dazapninzen av nulen. Denne danner en vid portal med utover nen^ende tak. Inn over Bmalner den rabkt av. OenB bunn lizzer 94 m. o. k. I nordvebtbiden av den Bamme topp er der ved denb fot en nule med zanbke tran^ dazapninz. Det er Bavidt man liz zende pa maven kan krype inn. Innenfor vider den Bi^ ut, 82 noiden zal' op til omkrinz 5 meter. Dazapmnzen li^er 25 m. o. n. ozßa pa fallandet kar man Badanne kuler. Op for zar den den ve3tlißßte odde pa Bydßiden Ny l^anenfjord er der 5 Blike kuler, dannet pa loddrette Bpalter i zranitt. I^iz. 8, l. c. vißer et billede av dem. Dereß bunn liger 8a no- 26

26 i nivå mccl cien kervserende Btran6linje eller i om trent 100 m. 0. n. Op kor zarclen I'onne 3i Lur«^ pre3tebjel6 er cler en Btor nule. Denne Nnne3 omtalt nob K^ri-l. 2, pl. IV, viber et dillete av clenne nuleb clazapninz. I dens forreste parti er bredden og ne»i6en omkring 20 meter. Innover smalner den av, og innerst er den så smal, at man ma krype for å komme frem. Den nar en lengde av 170 meter, og dens retning er ONO. Den følger strøket hos de loddrett stående lag av en glimmerrik gneis. Bunnen i hulen ligger i omtrent 100 m. 0. n.. og den dekkes i stor ut strekning av rustbrun sand. På veggene sees der merker av havets erosjon op til 110 m. 0. h. Foran dagåpningen er der ved Tonneshulen som på sydvestsiden av Torghatthullet en dal formet innbuktning i fjellsiden. omtrent 2 km. lengere mot norcl er cler ve6 zarclen l^jerb vik i I^Gclsv prebtebjelcl en nule, Bom KalleB QjerBviknulen. Den nar en lenzcle av 50 meter, drecl6en nolcler 3iz omkrinz 10 meter, oz nsi6en vek3ler mellem 6 oz l 0meter. Den ke»l zer Btrsket3 retninz, Bom ner er V 10 3 o Da^apnin^en vencler mot ve3t. ttulenb dunn er clekket av brun 3ancl, 03 ciet nsi6bte av dunnen lizzer 105 m. 0. n. I clen brune Bancl paa bunnen av I'onneB- oz QjerBviknulen fant63 nvite zulnvite knuter av narbalt (^ (^O^ 18 1^0). Mineralet clanner BilkeFiinBencle tracler. Det er lett opl^eli^ i vann 03 nar alunartet Bmak. De omboencle kaller elet 0333 alun 03 benvtter elet til bei3nin3. t^n clalformet innbenknin3 fe»rer kra vebt inn til ojerbvik nulenb clazapnin^. Lt par liznencle inn3enknin3er lsper paral lell mccl clen til nulen fgrencle. De encler mot e»bt Bom klufter, cler Bvne3 a vnre frem3tatt vecl at taket er Btvrtet inn KO3 nuler, enzanz clannet ner. l Jens Kraft, Topogr. stat. Beskr. over Kongeriget Norge, VI 2, s

27 28 strandlinjer oz terrabber. Ln rekke Btrandlinjer markerer der den dvpe Benkninz av landet ved Blutninzen av ibtiden. 3trandlinjene Btammer for det mebte fra den tid, landet Ia dvpebt nedsenket.?erra3bene er vnzre 03 lizzer da lavere enn Btrandlinjene. OiBBe er oft6bt innbkaret i fabt berz, oz c!e er dannet under et koldt klima. Nedenfor anfe»re3 det ne»iebte nivå (fra den dvpebte Benk ninz) av strandlinjer oz terrabber m. Leirfjorden. Forslandsdalen. 116 Terrasse i dalen 2 km. øst for Forsland, bestående av leir uten Stener. Forslandsåsen 109 Strandlinje i fast berg i sydøstsiden av åsen mellem gårdene Forsland og Nyland. Valberg 98 Terrasse i åpen situasjon i åssiden nordøst for gården Valberg. Herøy prestegjeld. Holand, Dønna.. 93 En strandvoll omtrent 1 km. sydvest for gården Holand. Den danner den øvre grense for en skrånende strandflate. 92 Strandlinje i fast berg. QulBta6kjell,,, 95 Strandlinje i fast berg i østsiden av Gulstadfjell. Lkorpa. 101 Strandlinje i fast berg (granitt) i øst- og sydsiden av øen Skorpa. Nesna prestegjeld. Angersnes Fagerviken Tomma 95 strandlinje lor det mebte i kabt berz i en lenzde av 10 km. strandlinje i SBtBiden av malt av Handnesøy 94 Strandlinje på det sydlige av øen, mellem gårdene Handnes og Dilleren. sila 96 I'erraB3e, nvib forside be3tar av vabket o^ runde Btener. Inne mot fjellbiden liz. Zer Bkarpkantede 3tenblokker. Aldersundet 90 I'erraB3e, be3taende av morenemateriale. Brattland lerrab3e i overflaten av en Btor morene.

28 29 Lurøy *) Onøy Okstind *) VaBBvatnet Ås*) m. 100 Strandlinje i fast berg (granitt) på vestsiden av Lurøy. 93 Strandlinje i fast berg på vestsiden av øen. 107 Strandlinje i sydvestsiden i foten av Okstinden. 114 Strandvoll av runde Stener 1 km. nordenfor Vassvatnet. 115 Flate, hvis forreste kant består av en voll av runde stener. Qlvikvatn*) 117 I'sri'a33e. En del av stri andlinjene i Lurøy prestegjeld ligger påfallende høit, så eie ikke riktiz pabber inn i iboba3enettet. Oi33e er i tabellen deteznet me 6 ^). Høidene er 1for det meste målt med aneroid; men da den nærliggende havfllate danner utgangspunktet, kan de ikke være beheftet med nogyen større feil. Nedenfor aniføres høiden av de lavere terrasse-nivåer, som er iakttatt lan3b l<kysten her: 3an6ne3 Btranci. l^a^erviken 82 Forsland, Tomma. Alsøyvågen Svalenget, Hugla. Stamnes prestegjeld. Nyland, Leirfjord. Vatnet Sommerset, Leirfjord... Sommerset, Leirfj. Forslandsdalen, Leirfjord Angersnes m. m. m. m. m. m. m Terrasse. Terrasse, bestående av fjæregrus i overflaten, under av leir med skjell. Øvre kant av en bred terrasseflate. 25 En terrasse, omkring 2 km. lang. 20 En strandbanke av fjæresand med skaller av Mya truncata. Øvre kant av utstrakte flater av skjellsand med leir under. 88 Gvre kant av Btor terra3benate Herøy prestegjeld. Hæstad, Dønna.. 59 N. Bjørn I'erraB3e ve6vatnet i 78 m. oz en stor terrabbe mellem Vatnet oz BommerBet i 66 m. 22 I'erraBBe. I'erraB3e av leir me 6navBkjell. Ovre kant av bre 6 3kranen6e Btran6kiate. Øvre kant av bred strandflate. Ved N. Bjørn er der to terrasser, i 78 og 70 m. o. h. Lillevik Hildset, Dønna 59 En strandvoll i skaret mellem Lillevik og Hildset.