FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG

Transkript

1

2 FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG Foredrag i Norsk geologisk forening 4. desember AV W. WERENSKIOLD ridtjof Nansen tok artium i 1880 og begynte straks å studere F naturfag, spesielt zoologi. Men det er åpenbart at han også har hatt interesse for geologi, og at han tidlig har tilegnet sig geologens syn på naturen. Dette viser sig i beretningen om hans første ekspedisjon, ferden over Grønlands innlandsis i På utreisen var han innom Færøyene og Island, og han tar straks fatt i et meget viktig problem: basaltlagenes fall mot øst på Færøyene, og deres skålformige leie på Island. Dette forklarer han i overenstemmelse med Dr. A. M. Hansen som en virkning av erosjonen: landet er blitt lettere i kantene, hvor havet har tæret bort så meget materiale, og det har brettet sig op. Alt dengang var han altså inne på ideen om isostasien, tanker som han arbeidet med til siste stund. Mens han ventet på fartøiet i Dyrafjord, gjorde han forskjellige turer innover i landet, og på en av disse fant han meget interessante plantefossiler mellem basalt-benkene, fortalte han mig engang. Hvad det er blitt av disse vites ikke. På Grønland møtte han selve istiden, med alle de problemer som knytter sig til den. Hans korte fremstilling av ferdens vitenskapelige resultater inneholder et aldeles ypperlig kapitel om isens beskaffenhet og bevegelse, om sprekker og morener, om "åsene" som han sier er dannet i elveløp under isen; og her også kommer han inn på isostasien, hvordan isen har tynget ned landet. I det hele er denne korte avhandling noget av det beste som er skrevet om glacialgeologi, og det lønner sig den dag i dag å lese den for enhver som vil studere breer og innlandsis. Mens Nansen forberedte sig på næste ekspedisjon, med "Fram" over Polhavet, lærte han sig mere geologi under veiledning av

3 412 W. WERENSKIOLD W. C. Brøgger, som nettop var kommet hjem fra Stockholm; og Nansen fikk nytte av sine kunnskaper. På reisen nordover fulgte Brøgger med langs kysten, og han og Nansen diskuterte det merkelige trekk ved Norges morfologi som Reusch samtidig var blitt opmerksom på og beskrev under navn av strandjlaten. Nansen slapp ikke interessen for denne eiendommelige dannelse, og han har gitt de viktigste bidrag til forklaring. Flate strekninger omtrent i havets nivå finnes rundt praktisk talt alle Ishavets kyster som sammenhengende sletter eller opløst i skjærgård, og efter hjemkomsten skrev Nansen et stort arbeide om Polarhavets dybdeforhold og kystformene, hvor han utførlig behandlet disse spørsmål om strandflaten og dertil den store kontinental-sokkel. På Taimyrhalvøen, lengst nord i Asia, fant han tydelige spor efter en istid, noget som tidligere ikke var kjent. Han fikk også anledning til undersøkelser av mere lokal art. På sydsiden av Yugor-stredet, ved Khabarova, fant han nogen fossiler i en kalkrik skifer; skifrigheten stod steilt, men de fossil førende lag lå horisontalt. Det viste sig ved Kiærs bearbeidelse å være en ordovicisk fauna, som hadde meget stor interesse, da den hadde tydelig skandinavisk-estnisk karakter. Ordovicium var tidligere ikke kjent fra disse strøk, og man vilde ikke ha ventet at faunaen skulde vise et slikt selskap, som gir viktige oplysninger av palæo-geografisk interesse. Mens Nansen ventet på skipsleilighet i jackson's leir på Franz j osef Land, brukte han tiden til å gå o p nøiaktige geologiske profiler i fjellet op for Kap Flora, hvor han samlet fossiler i flere horisonter. Fra toppen, 370 m, var der sne og is nedover til 340 m, der begynte vegger av basalt, 6 7 benker med tynne skikt imellem med plantefossiler; fra 175 m o. h. til stranden var der løse jurassiske mergelskifre med knoller og klumper. Undersøkelsene er foretatt med en nøiaktighet og grundighet som om en øvet faggeolog hadde gjort det. De marine fossiler blev undersøkt av Pompecki, plantefossilene av N athorst. Fauna og flora viste at lagene tilhørte callovien og bajocien; basalten er fra jura-tiden. Efter hjemkomsten arbeidet Nansen først og fremst med oseanografien, og man kan trygt si at denne videnskap blev helt igjennem fornyet som en følge av hans innsats. Men han hadde også tid til å forfølge de ideer som undersøkelsene av strandflaten hadde gitt ham, og han nådde meget betydningsfulle resultater. Om Nansens

4 FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG 413 avhandling: "The strandflat and isostacy" sier den finske kvartærgeolog V. Tanner (1930) at "Nansens avhandling er ett av de viktigaste alster som nordisk naturforskning fram brakte under sena re decennier och som genom sina konsekvenser måste antages på et genomgripande satt komma in verka på de o lika grenarna av naturforskningen i Norden". Han finner en meget enkel lineær relasjon mel!em høidene av,,tapes-linjen" og "øvre mari.ne grense". På dette grunnlag har bl. a. Tanner og Th. Vogt arbeidet videre, og de har nådd til viktige resultater og åpnet vei til videre studier og slutninger om vårt lands utviklingshistorie efter istiden. I et senere arbeide diskuterer Nansen med stor grundighet en rekke teorier om jordskorpens bygning i forbindelse med isostasien, og han kommer med nye og innlysende riktige forklaringer på flere eiendommeligheter ved Norges bygning. Han utieder at selve tindene må bli høiere eftersom landplaten graves ut av daler, letner i vekt og stiger op. Det er bekjent at Nansen holdt på med en avhandling om isens erosjon de han blev syk og døde. Det er å håpe, at han har nådd å skrive ned iallfall de viktigste av ideene. Foruten de rent vitenskapelige avhandlinger har Nansen skrevet en rekke bøker som var beregnet på lesere uten spesielle kvalifikasjoner: det er reiseskildringer fra Norge, Spitsbergen, Sibiria, Armenia, Kaukasus. Overalt er det tydelig hvordan han ser med naturforskerns blikk, enten det gjelder stein og berg, fugl og fisk, eller folkeslag. Var ikke geologien hans egentlige fag, så gjorde hans skarpe blikk, oplatt for alle naturens problemer, hans brennende iver efter å løse disse, hans skarpsindighet og energi, at han allikevel klarte å beherske store deler av denne vitenskap som om han hadde studert geologi hele sitt liv. Vil de han sette sig inn i en sak, tok han det grundig; han tålte ingen uklarhet eller halvhet hverken hos sig eller andre, og hans diskusjon av de forskjellige mulige forklaringer på et problem er til det ytterste gjennemtenkt. Han var også i høi grad selvstendig og uhildet i sin forskning, og dertil eiet han også den ting som må til hvis man skal være med å skifte milestenene: nemlig fantasi. Og over alt annet, en uovervinnelig lyst til å lære å kjenne og forstå alt han så i naturen.

5 414 W. WERENSKIOLD: FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG Literaturliste. *NANSEN, FRIDTJOF. På ski over Grønland. Oslo MOHN, H. & FRIDTJOF NANSEN. Wissenschaftliche Ergebnisse von Dr. F. Nansens Durchquerung von Gronland. - Petermanns Mittheilungen, Erg. Heft 105, Erg. B. XXII, Gotha *NANSEN, FRIDTJOF. Fram over Polhavet. Oslo The bathymectrial features of the North Polar Seas. - The Norwegian North Polar expedition Scientific results. No. XIII, Vol. IX. Oslo KJÆR, JOHAN The lower silurian at Khabarova. - Ibid. No. XII, Vol. IX. Oslo NANSEN FRIDTJOF & j. P. POMPECKI. The jurassic fauna of Cape Flora. Franz Josef Land, by j. F. Pompecki. With a geological Sketch of Cape Flora and its neighbourhood, by Fridtjof Nansen. - Ibid. No. Il, Vol. I. Oslo NATHORST, A. G., Fossil plants from Franzjosef Land. - Ibid. No. Ill, Vol. I, Oslo *NANSEN, FRIDTJOF. Friluftsliv. Oslo * Gjennem Sibirien. Oslo * En ferd til Spitsbergen. Oslo The strand flat and isostasy.- Videnskaps-selskapets skrifter l, 1921, No Il. Oslo The earth's crust, its surface forms and isostatic adjustment. Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps Akademi i Oslo, I, 1927, No. 12. Oslo Gjennem Armenia. Oslo Gjennem Kaukasus til Volga. Oslo Reiseskildringer. Trykt 24. november 1932.