DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS

Transkript

1 DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS

2 Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk storm "risikerte folk å miste sine hus". Kaldt var det også: "7. og 8. juli hadde vi storm med hyppige byger av regn og hagl; sjøreisen ble like ubehagelig som farlig". Haglbygene kom med en vedvarende og kraftig nordvest. Slik innledes en fortelling fra Om den første geologen som prøvde å forstå geologien i HAFS. Han er en utmerket guide selv i dag.

3 Erik Ludvigsen Pontoppidan, teolog, født i Aarhus i Skrev "Forklaring til Luthers Katekisme ble biskop i Bergen fra Skrev Forsøg til Norges Naturlige Historie som kom ut i 1752

4 "Jeg vil imidlertid anføre nogle merkværdige Beviisninger,...kaldet Stene- Sund, hvor man ser Fieldet paa en halv Fierdingveis langt at fremvise de Petrefacta, som søges i Kunst-Kamre, nemlig mange Slags saa faldede Cornua Hammonis, store og smaa Snegle, Muslinger, Orme, Insecter, og jeg veed ikke hvad, som en kunde kaldede Lufus Naturæ, Alle disse Skabninger sidde der ligesom indæltede i en Dey, og at Klippen var blød som Dey eller Dyud, da de først bleve hængende deri, det kand ikke negtes af nogen fornuftig Beskuere."

5 Naumanns reaksjon "...da så jeg, til min overraskelse, at de (klippene) generelt består av svært grovkornet konglomerat." "Hvert øyeblikk ventet jeg på at klippen med fossilene skulle dukke opp. Men forgjeves! Vi gikk i land, men intet annet enn det selvsamme konglomerat." For Naumann blir det etter hvert "ubegripelig" hvordan Pontoppidan skulle ha sett sine amonitter og nautilider, men kanskje han rett og slett ble litt forført av disse mektige konglomeratklippene?

6 Konglomerat i Solund

7 Naumann sitt kart over HAFS

8 Naumanns fire enheter Nederst ligger gneis og granitt Oppå det ligger skifer og lignende (omdannet leire og sand) Så kommer vulkanske bergarter ( grønnstein ) Aller øverst er de mektige konglomeratene

9 La oss dvele ved det - implikasjoner Nederst ligger de eldste bergartene de som dannet et kontinent allerede for 800 millioner år siden Oppå disse ligger det som en gang var leire og sand på en kontinentalmargin, for kanskje millioner år siden Så kommer biter av en vulkansk havbunn dannet for 445 millioner år siden og skyves oppå alt dette. Da får vi en veldig høy fjellkjede Denne høye fjellkjeden tæres ned og kollapser under sin egen vekt de mektige bassengene med konglomerat blir avsatt for rundt 350 millioner år siden

10 Hans Reusch

11

12

13

14 Det gamle landskapet: gneis og granitt

15 Allerede for 800 millioner år siden var disse gneisene grunnfjell i et urgammelt kjempekontinent.

16 Laurentia Baltika Det store kontinentet sprakk opp og delte seg i flere små, blant annet Baltika og Laurentia. Langs randen av Baltika ble det avsatt sand og leire. Det ble senere omdannet til glimmerskiferen i Hyllestad.

17 En gang var dette leire...

18

19 Masse vulkaner I sjøen utenfor Laurentia var det masse vulkansk aktivitet. Disse vulkanene ble til grønnstein og gabbro slik vi finner i nordvest i Hafs.

20 Vulkan på havbunnen - putelava

21 Vulkansk aske (tuff)

22 Kobbermalm i Grimeli ail&mid=61b34f b6b158b61b34f b6b158b&f ORM=VRDGAR

23

24 Kollisjon Tilbakegliding, kollaps og erosjon, avsetning av konglomerat

25 Her er kontakten mellom de to kontinentene!

26

27 Stein og grus avsatt oppå den gamle berggrunnen Gammel berggrunn

28

29 Hard presset og skvist berg

30 Walsh m.fl. 2013

31

32 Naumanns tegning av Brurastakken Naumann reflekterer han over hvilke implikasjoner Brurastakken har for de (den gang) gjeldende diskusjoner og teorier om fjellkjededannelse - på fagspråket kalt "orogenese". Han vet dog ikke akkurat hvilken betydning dette har, men henviser til fasttømrede teorier og at her finnes et fjell "rett i fjeset på oss" som kan rokke ved dem.

33 Katja Svendby, NGU, presenterte sin forskning om Kvamshesten i Wien sist torsdag

34 Internasjonal verdi? Tre akser: Klassisk vitenskapelig område, MEGET tidlig kartlagt og beskrevet av Naumann Fjellkjedens vekst: et kontinent dypdykker under et annet. Dette er sjeldent å kunne studere i verden Fjellkjedens fall: det at fjellkjeden kollapser og sklir ut samtidig som mektige konglomerater blir avsatt Som Naumann sa: dette er et viktig område for å studere fjellkjededannelse

35 Takk for meg