Pegmatittene ved Liverud og Gulliksrud ca. 5 km øst for Kongsberg, Øvre Eiker.

Transkript

1 Pegmatittene ved Liverud og Gulliksrud ca. 5 km øst for Kongsberg, Øvre Eiker. Av Thor L. Sverdrup og Per Chr. Sæbø. Med 3 tekstfigurer. Innledning. De beskrevne pegmatitter ligger innenfor det området som av A. Bugge (1937) og på kartbl. Eiker (1935) er beskrevet og av merket Bom "pegmatittganger". Det er klart at det i dette tilfelle ikke er tale om en pegmatittgang, men et pegmatittinfisert område innenfor gneiskomplekset. Pegmatitten(e) som vi har undersøkt i dette om rådet er større "linser", men det forekommer i omgivelsene til disse alle størrelser helt ned til cm store. Liverud ligger i sydenden av det peg matittiske drag. Det kan nevnes at den eneste større pe^matitten i området som har vært i produksjon (Gulliksrud, Andersen 1926 og 1931) ligger i nordenden av det samme draget. (Se oversiktskartet Fig. 1.) Pegmatittbeskrivelse, Liverud 1. pe^matitten danner overflaten pa en hellrabb. venne er imot nord overdekket av BkoA 0^ ve^etab^'on, men det er tvi!bomt om torekombt6n Btrekker Be^ nevneverdig i denne retning. Den Bnevr6l Bcg markert inn isr overdekket. vebt dekkeb den av myr, mot B)^d av overdekke og vegetab^on, men i denne retning er grenden Bikkert tabtlagt p.g.a. en brattkant i pegmatitten imot gneis. Kontakten mellom pegmatitten og Bidedergarten kan WlgeB pa e»btbiden. Zidebergarten er lier en amti dolitt med et Bvakt gneibpreg. pegmatitten nar oventra et linbepreg, med BwlBt lengde l< 230^ 40m og Bt»rBte dredde -^ 32 m. (3e I^ig. 2.) 3idebergarten 3om delß er gneiß, delß amtidolitt (dandgneiß), liar et markert veßtlig tall pa 30 40^ og Btr/ker I^s 235^. Ved a Btu dere kontaktkornoldene mellom denne dandgneißen og pegmatitten gar det t/delig trem at pegmatitten i hellrabben ligger over gneißen og med Bamme fall Bom denne, v.v.b. at ogßa pegmatitten faller 30 40^

2 198 Fig. 1. Nøkkelkart som viser pegmatittens beliggenhet og utsnitt av geologien i området. (Etter A. Bugge 1935.) Målestokk 1: Key map showing the location of the pegmatite and the geologic setting of the area. (After A. Bugge 1935.) Scale V. Det er altså ikke en dyptgående linse en har for seg her, men en flattliggende pegmatittlinse konformt gneisen. (Se Fig. 2.) Driften av pegmatitten. Pegmatitten har vært drevet inn fra nord i skjæring, men det er lite trolig denne driften har vært økonomisk lønnsom (Brudd 1). Da driften senere ble gjenopptatt, gikk de ned med en synk i nordenden av forekomsten. Etter ca. 4 m kom de ned i banclgneiben. Etter strøk

3 199 A Myr Pegmatitt '/ 'y\ wyj" I VJ^il Gneis Vegetasjon Dump? Borehull * \J/ V y/ ij; vi/ W \V U> U/ W U/ W vy \y \y vy vi/ vf v iy vi/ 20m Fig. 2. Skisse som viser pegmatittens (Liverud I) form, og snitt A-A gjennom denne som viser hvorledes den ligger i båndgneisen. Scetch map showing the form of the pegmatite (Liverud I) and section A-A shows its position in the banded gneiss. og fall på pegmatitten fant vi dette helt naturlig, og det er tvilsomt om forekomsten noen steder har en vertikal mektighet større enn ca. 6 m. Strukturen i pegmatitten Samtidig med at pegmatitten har et kakeformet preg med markert vestlig fall er den også sterkt tektonisert, og det er vanskelig å finne større stykker av kvarts og feltspat. Dette forårsaket en svært kostbar drift da mye tid gikk bort til Bl<eidin^, samtidig med at feltspaten ble svært småfallen. Sleppene er belagt med et sort overtrekk (hema tite m. m.).

4 200 Mineralbeskrivelse. I^slgencle mineraler er kunnet i pegmatitten: Albitt, biotitt, granat, nematitt, KalkBpat, kloritt, KvartB, mikrokline, mubkovite o^ pla^ioklab. Atbitt. Mineralet opptrer som pertitter i mikroklin, men hvor denne er sterkt oppsprukket p.g.a. tektonisering avfarges den gråfargete mikroklin da albittmaterialet presses ut og avsettes igjen Bom albitt på sleppene. Mikroklinen får samtidig et melkeaktig utseende. Natron feltspaten på sleppene har et rød-gult utseende, og er sikkert en sekun dær dannelse. matitten. forekommer Bom et primsert mineral jevnt tor6elt i pe^ (//'ana/, er lite iribk, (cnloritlbert) OF opptrer BporacliBk i pe^ matitten. // tt er et ren Bekunc>23lMlneral. Det opptrer pa Bleppene. vet Bamme er tilkelle mcc! /^/o^itt. Mineralet er clannet pa bekobtnin^ av biotitt, oz iinneb praktibk talt over alt «ammen mccl clenne. /^v^is er et av nove6mineralene i torekombten. 3terkt tektonibert, o^ clannet Bavel primsert «om Bekunclasrt. M/c^o/c/m.?e^matittenB KaliteltBpat er en mikroklin pertitt av en nelt uvanlig karakter. De ticllifere nevnte l^be flekkene Bammen mcci cien msrke, Bkitten^ra fargen, at mineralet avviker Bterkt tra 6e vanlige IvBe rscl^ule mikroklin-pertitter. (3e albitt.) ven renebte teltbpaten anbtar i BMveBtveF^en av B^nken, i et opp til l^ m mektig ilattlizaencle parti. La^et er nelt befrenbet av Blepper. I^elt- BpatenB opptreden nar clertor in^en tin^ me6en primzer Bonin^ i pe^ matitten a pa mikroklinen viber en me^et ren K-teltBpat, (8e analvb6 uncler) oz om 6en Bure pla^ioklab en kinner i pe^matitten er clannet BamticliZ mccl denne mikroklinen tvcler ciet pa en «lav termal» clannelbe av torekombten (Lartn 1937 OZ 1956). vet rna imicllerticl bemerkeb at p.f.a. cle Benere tektonibke påvirkninger er elet vanbkeli^ a uttale 86^ om teltbpateneb primnre BammenBetning.

5 Analyse av mikroklin. SiO2 64,50% Na2O 2,88» K2O 12,40» 19,00» Fe2O3 0,08» cao 0,44» 0,08» Qle^etap 0,60» ,98 av ttei^enreicli. opptrer i Bma tlak jevnt tarclelt i pe^matitten o^ ti! ne»rer plimxl6annelben. Plagioklasen som er en meget sur oligoklas forekommer på samme måten som mikroklin; oppknust og småfallen. Enkelte steder har den en bladaktig struktur og kan minne noe om cleavelandite. Fargen er gråhvit. eie tunnete mineraler kan vi tvcieli^ Bkille ut primzere «^ Bekun (lzere para^eneber. I^il clen primzere iaben nsrer KvartB, mikroklin, pla- Ziol<laB, biotitt, mubkovitt o^ granat. Oranaten er BannBvnlizviB Bent clannet. I^n kraftig tektonibelin^ nar foresatt mcc! etterwl^encie (Bam ticii^) nvclannelbe av albitt, KvartB, nematitt o^ KalkBpat i cle oppbrutte 80nene. I^n KlolittiBerin^ av diotitten 0^ til c!el8 mubl<ovitten nar tore zatt etter 6iBBe mineralerb 6anneiBe. Resultatet av boring. t^or a Kc»nBtatere om pe^matitten mot clvpet tul^te Btrukturen i 6en om^iven6e znei'b eller om clen mot dvpet ble 6et Batt et bomull i torel<ombten. I-iullet ble Batt vertikalt pa dancj^neibenb fall o^ ciet ble boret ca. 3 m neci tra Bvnken. latter ca. 1,30 m Bluttet lier pezmatitten o^ cle rebteren6e 1,70 m dle boret i banci^neiben. Dette bekrettet ela var anta^elbe. Lorkullet ble Batt ca. 3 m tra pe^matittenb overilate 8a clen abbolutte mekti^net er ker ca. 4,30 m. (3e l^i^. 2.)

6 Ca. 600 m nord for forekomst I ligger en liten pegmatitt i nord vestgrensen av en bratt kant. Forekomsten er ca. 40 m lang og synlig i to partier. Den nordligste delen har en lengdeutstrekning på ca. 10 m, så følger 10 m overdekke og videre 20 m pegmatitt. Bredden er ca. 15 m og fallet 30 40? vest. Pegmatittens lengderetning ca. N S. Også denne forekomsten ligger innenfor det «pegmatittiske» området på A. Bugges kart. pe^matitten virker ennå mere oppknubt o^ rotet enn den i«lbte torekombten, 0^ a 86tte i^an^ noen form tor dritt pa denne rna traradeb. KvartB oz pla^ioklab tinneb i Bma mengder. LikeBa biotitt, kloritt o^ mubkovitt. 202 //. Gulliksrud, Eiker. Denne torekombten er bebkrevet av 0. (1926, 1931). l^orekombten li^zer nelt i nordenden av det tidligere omtalte pe^matitt dra^. Den nar vzert i produkb^on i tiere ar. pe^matitten Ij^er i en nornd!endeane:b lan^b kanten av en nord^aende Bkrent o^ kan tsl^e3 ca. 550 m i lengderetning. Den nar tonn av en linbe med max. bredde ca. 50 m. pegmatitten taller mot vebt. (3e k^ig. 3. katter ) OgBa ner torekommer en gra Kalj-natron-teltBpat (8e analvbe under). Videre tinneb litt plagioklab, KvartB, biotitt, mubkovitt og litt granat. Analyse Gulliksrud, Eiker. iu2 65,13 % JA 18,56» e2e2o3! 0.3 l» AgO!a0 0,05» 0,10» Ia2O 1,98» ;2o;2o 13,78» i 2o 0,04» av 99,95 l<luver.

7 Fig. 3. Skissen viser pegmatitten ved Gulliksrud, Eiker. (Etter O. Andersen 1926.) Scetch map of the pegmatite at Gulliksrud, Eiker. (After O. Andersen 1926.)

8 204 Konklusjon. I^t fra debkrivelbe 0A K^ennBkap til pe^matitter innenfor ZneiB omrader andre Bteclel i I^or^e t. ekb. 3«rlandet vet en at forekombtene nar en vibb ten6enb til a mot clvpet. Innenfor det distriktet som de ovenfor beskrevne forekomster be finner seg i viser det seg at dette ikke er tilfelle. Så vel ved Liverud som ved Gulliksrud opptrer pegmatittene med et markert vestlig fall og «gangenes» mektighet blir derfor meget mindre enn det en får inn trykk av i dagen. Det har imidlertid vist seg at ved å studere gneisens strøk og fall kan en i dette distriktet med stor sikkerhet avgjøre hvorledes pegma tittene faller mot dypet da de ligger konformt gneisens lagflater. Literatur. Andersen, 0., Feltspat I, Norges geologiske undersøkelse, nr. 128 A Feltspat 11, Norges geologiske undersøkelse nr. 128 B. Ka/-i/l, T. F. W., Feldspar Equilibria and Their Implication I. Norsk geo logisk tidsskrift Studies in gneiss and granite I & 11. Det Norske Videnskaps- Akademi i Oslo I. Mat.-Naturv. Klasse No. I. Bugge, A., Flesberg og Eiker. Beskrivelse til de geologiske gradavdelings karter F og F. 35 V. Norges geologiske undersøkelse nr Summary. The pegmatites at Liverud and Gulliksrud ca. 5 knis E of Kongsberg, Øvre Eiker. brief d6bcliption of tne pe^matiteb an 6tneir Btructural reia tionbnip to tne a6^>acent ban6e6 i 8 3ome tecnnical anci economic implicationb are clibcubbeci. type of pe^matite BeemB not to de promizma for prociuction of K-fel6Bpar and quart^.