OG BOKSJØ J. REKSTAD. artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse. Iakttagelsene nedenfor er nu 15 år gamle. Avleiringene her er to

Transkript

1 EN OVERSIKT OVER DE KVARTÆRE AVLEIRINGER I GRENSE STRØKET, SOM OMFATTES AV KART BLADENE HVALER,AREMARK OG BOKSJØ AV J REKSTAD MED l KART artbladene i grensestrøket lar ennu vente på sin utgivelse Iakttagelsene nedenfor er nu 15 år gamle Avleiringene her er to K slags, breavleiringer og havavleiringer Landets overflate er kupert, men her optrer ingen større høider I regelen står berget frem i dagen i de opstikkende knauser, og det består dels av grunnfjellsgneis og dels av granitt Endemorener Mest fremtredende blandt disse er den dobbelte ra-rekke Dens lengderetning er NV-SO Både veien og jernbanen følger den ydre ra-rekke, som er den mest fremtredende her, fra Aspedammen st til Kornsjø Herfra fortsetter den inn i Sverige Nord for Aspedammen er den tydelig utviklet, så har man den sammenhengende fra Ekeli til henimot Ørsjøen Betydeligere er den omkring Prestebakke, ved sydenden av Ørsjøen Ved Buer stoppested mellem Aspedammen og Prestebakke går jernbanen gjennem en meter dyp skjæring i morenemasser Fra sønnenfor Doktorseter er den omtrent sammenhengende frem til Kornsjø Morenegruset ved Aspedammen viser sig i stor utstrekning lagdelt Dette tyder på, at det må være avsatt i havet Morenen fra Aspedammen fort setter langs jernbanen til omtrent 400 meter nordenfor stasjonen i vestskråningen av den apragende berghøide Den ophører i omtrent 200 meters høide over havflaten Dette viser at breens mektighet ikke kan ha været stor, dengang morenen avsat tes Ved Moen (den sydøstre rand av kartbladet Hvaler) er morenen betydelig og den fortsetter herfra på nordsiden av Langvatn frem til Løvmoen, kartblad Boksjø Den indre ra-rekke kommer ved sydenden av søndre Boksjø inn over grensen fra Sverige og forts etter nu i nordvestlig retning

2 476 J REKSTAD nogenlunde sammenhengende til forbi Persholtet, kartbladet Boksjø Fortsettelsen av den indre rekke finner man på kartbladet Hvaler ved Sætretjern (kartets østrand), ved nordenden av Ørsjøen og ved Kuletjern Størst utstrekning har morenen ved nordenden av Ørsjøen omkring Torgalsbøen, Nordbakke, Olavsrød og Nordgård Den indre rekke peker direkte mot morenen foran Femsjøen og videre mot den store ra-rekke op igjennem Østfold, mens den ydre rekke peker mot en rad endemorener utenfor raet op igjennem Østfold fra Halden til Onsøy, vestenfor Glomma Gruset i disse morener er utvasket for leirbestanddeler, så det er velskikket til veigrus og til støpemateriale Ved veien sydøst for Prestebakke jernbanestasjon er der i morenen en terrasseflate, bestående av fin sand Snitt i denne kan sees ved endestasjonen for den enskinnede bane fra Ørsmosen Sandens ensartede finhet og dens lagdeling viser, at den må være avsatt i forholdsvis rolig vann Terrasseflatens høide over havflaten er omtrent 17 0 m Antagelig må dette markere den senglaciale senkning her N ordenfor ra-rekken har man innen området for kart bladet Aremark flere mindre morenepartier, som markerer isdekkets tilbakegang Ved den sydligste av Fangegårdene er der et litet moreneparti hvori der er et grustak På vestsiden av Aremarksjøen ligger der ved veien melle m n og s Rive en liten morene, og ved sydenden av Aremarksjøen er der morener ved gårdene Haugeby og Flateby Ved den vei, som fra Aremark kirke fører til Tolsby ved Lesjøen, er der morener ved Frammegård, ved Moen og ved Gubberød Isskuring og flyttblokker Isen har, som skuringen viser, beveget sig i sydvestlig til sydlig retning Hvor man har kryssende skuring, går det yngre sett striper mere i sydlig til syd syd østlig retning De er sterkere påvirket av terrenget Innen området for kartbladet Hvaler er skuring iakttatt på nedennevnte steder: Hugget Bø bakke Skjærhallen Kroksand Svanekil Bølingshavn på Kirkøen Skuring med retning S 31 V retv S 14 V S 29 V o o o o S3 1 V S 41 V S3 1 V

3 KVART ÆRAVLEIRINGER I GRENSESTRØKET 477 Høen + j + D Kartskisse omfattende Sarpsborg, Hvaler, Boksjo og Aremark rektangelkarter

4 478 J REKSTAD Gravningssund, S Sandø Skuring med retning S 30 V retv Ødegård S 43 V Herføl S 27 V til S 30 V Tisler S 62 V Glenne, Enningdal S36 V Ende S 67 V Prestebakke S 40V Mjølnerød s 8 V Kitte rød,, s ga V Påls bu S 49 V Blåmyr S39 V Avvikende retning viser skuringen ved Mjølnerød og Kitterød i søre Enningdal Den er her avbøiet mere i sydlig retning efter dalføret På Tisler og ved Ende derimot går den mer i vestlig retning mot Oslofjordens basseng Innen området for kartbladet Boksjø er skuring iakttatt på følgende steder: Ved Båkenes Skuring med retning S3lo V retv Øst for Fin svik Ved Hallerød S51 V S 43 V På østsiden av Kutjern o S 43 V Ved sydøstre hjørne av N Boksjø S 48 V Innenfor området for kart bladet Aremark: Ved Stangebråtene Ved bekken fra Langetjern SV for Lundeheia Mellem Svare og Lund Ved Holmegil Ved Østensvik Mellem Fange og Myren Ved Ved Ved Ved Dæmma øst for Lesjø Kjønna Slo ra, nordenden av Aremarksjø o o Herrød o Skuring med l Ved Holmegil er skuringen særdeles fremtredende retning S 3T V retv S 43 V S 45 V S 43 V S72o V S 31 V S 28 V S36' V S 23 V S 33 V

5 KVARTÆRAVLEIRINGER I GRENSESTRØKET 479 Ved Østensvik er skuringen avbøiet mot vest mot Steinselvens kløftformede dal Flyttblokker finnes spredte over terrenget Karakteristiske er en rekke granitt-typer, hvorav flere må være kommet fra Sverige Innen området for kartbladet Hvaler blir flyttblokker av Oslobergarter hyppige På det sydlige av Kirkøen, sydvestlig for Skjærhallen, fantes således blokker av rombeporfyr og av forskjellige andre porfyrtyper, på Søre Sandø flyttblokker av rombeporfyr og av nordmarkitt, av sjokoladefarget sandsten og av kontaktomvandlet silurisk skifer På Herføl fantes blokker av rombeporfyr og av nordmarkitt og på Tisler av rombeporfyr, av nordmarkitt og av et brunt konglomerat med knoller av rombeporfyr (lik konglomeratet i Søstrene) Dette viser, at blokker fra Oslofeltet ikke er sjeldne på Hvaløene Når man i søre Enningdal ved enkelte streiftog kan treffe porfyrblokker så vidt ofte, som jeg gjorde, kan de heller ikke være sjeldne her I søre Enningdal fantes omkring l km sydvest for gården Signebøen en blokk av rombeporfyr i ca 100 meter over havet Ved Grefsrød på østsiden av søre Enningdal fantes atter en blokk rombeporfyr i omtrent 100 meters høide over havflaten På østsiden av nordre Elgevatn fantes en porfyrblokk i ca 120 meter over havflaten og nær veien mellem Doktorseter og Mosekasa såes en avrundet rombeporfyrblokk av ca 1/2 tonn vekt i omtrent 180m o h Den retning disse blokker er ført i, går omtrent loddrett på skuringens Alle ligger utenfor ra-rekken med undtagelse av den ved Doktorseter Den ligger på selve den ydre ra-rekke og i høide med den marine grense her Det ligger derfor nær å anta, at disse blokker er ført av drivis under landets senkning Hava vleiringer Innen det landområde, som havet dekket under landets senkning efter istiden, ligger der i innsenkningene leir og sand Disse avleiringer er avsatt i havet; ti man finner ofte i dem skaller av bløtdyr (muslinger og sniler), som har levet i havet Fra bunnen av Ystehedekilen nordeft er lddesletten har man leir, som i stor utstrekning dekkes av sand I egnen ved Idd kirke, kort nordenfor grensen for kartbladet Hvaler, har dette sandlag over leiret en mektighet av!1/2 til 2 meter Leiret her har en mektighet av

6 480 J REKSTAD op til 10 meter og de øverste 3-4 meter er ganske bløtt, så en stang kan stikkes ned gjennem det Ut mot grensene sees flere steder morenegrus å ligge mellem leiret og det underliggende berg I det øvre parti av leiret fantes her: Macoma calcarea, tallrik, store ekspl Saxicava pholadis Yoldia arctica, hyppig, store ekspl I det undre parti av sandlaget blev der funnet et skall av Cardium echinatum Leiret er altså Yoldialeir, mens sandavleiringen synes, efter skallet med Cardium å dømme, å være yngre Ett lignende leir har man i senkningen ved Havstad Også her dekkes det for det meste av sandlag I Enningdalen er der leir fra Glenne og sørover til Rød og fra Gollen opover til nordre Bullaren; men dette er antagelig yngre enn leiret i Iddsletten Ved elven fra Bullaren, som flyter nordover til Iddefjorden, er der 1/2 km nord for gården Holtet en skjellbanke i elvebredden Da elven ved besøket var høi, kunde banken ikke riktig nåes Men her fantes dog så vidt mange arter, at den kan karakteriseres som en postglacial banke Den ligger m o h Følgende arter fantes: Saxicava pholadis Solen ensis, i mengde Timoclea ovata Nucula nucleus Buccinum undatum Trochus cinerarius Balanus sp I dalbunnen ved Ber by har man leir; men det er for det meste dekket av sand I dalen forbi Elgvatnene og nordover til Pålsbu er der flere mindre partier av sandholdig leir Her treffes i den østre dalside en skjellbanke, som ligger m o h, midt overfor gården Bråtene Skjellmassen er opblandet med jord og sand og går helt op til overflaten Følgende arter fantes her: Mya truncata Nicania Banksii Saxicava pholadis, mengde

7 KVART ÆRAVLEIRINGER I GRENSEST RØKET 481 Tridonta borealis Buccinum undatum Trophon clathratus Balanus sp, tallrik Denne forekomst må henføres til Myabankene På østsiden av Ørsjøen er der leir fra Bergmoen sørover til veien, som fører til Kobbelund, ved Hakelund, ved Tangen, ved Rustad og ved Ør Leiret her er naget sandholdig og det når op til over 16 0m o h I dalen ved Folkåen er der sandholdig leir ved Folkeset, ved Brekke, ved Buer, ved Bøen og ved Lunden På østsiden av Iddefjorden er der sandholdig leir ved Bakke og ved Li holt På Hvaløene ligger der leir i omtrent alle innsenkningene For det meste dekkes det av sandlag Skjell finnes så å si i alle disse innsenkningene For det meste er de fra den milde tapestid Den største av disse skjellforekomster er vel den ved Korshavn på Kirkøen Den ligger ved Ørnerede i 16 m o h Denne forekomst er undersøkt av M SARS Skjellmassen er opblandet med fin sand og spredte større stener, som er jevnt avrundete Den har en mektighet av op til 2 meter og ligger i en kjelformet fordypning mellem bergknauser SA RS har her samlet et stort tall arter av bløtdyr Banken karakteriseres ved at østersskaller finnes i betydelig mengde, såvel utvoksne og meget store eksemplarer som unge BRØGGER omtaler også denne banke På Hvaløene er der flere lavt liggende skjellforekomster med østers som karakterart Blandt disse kan nevnes: Ved Kroksand og ved Putten på Kirkøen, ved Ødegård og ved Løkkeberg på søre Sandøen Forekomsten ved Ødegård ligger omtrent 15 m o h og ved Kroksand i ca 10 meter Innen området for kartbladet Boksjø er der flere steder leir under de lavere liggende myrer; men hittil er, såvidt bekjent, skjell ikke funnet i leiret her Innen kartbladet Aremarks område er der mange skjellforekomster Nogen av disse har lenge været kjent Flere av dem undersøktes av M SA RS Ved Modalen, omtrent l km sydvest for grenserøis 25 er der en skjellbanke Den ligger i en åker like nordenfor husene og er kun dekket av et tynt lag av matjord, så man ved pløining kommer ned på skjellene Den øvre kant av banken ligger efter måling med aneroid 161 meter o h Følgende arter fantes her: Norsk geo! tidsskr XII 31

8 482 J REKSTAD Mytilus edulis Macoma baltica Mya truncata Saxicava pholadis Balaner i mengde De funne arter lever alle på grunnt vann Dybden for bankens avsetning kan derfor ikke settes til mere enn 5_:_ 10 meter Dette vil svare til et havnivå under bankens avsetning på meter over nutidens Skjellene ligger i lys sand Lenger syd på blad Aremark er der ved plassen Dæmma, på østsiden av Lesjøen, en skjellmasse opblandet med sandholdig leir Skjellmassen går helt op til overflaten, og den ligger i en høide av 149 m o h (måling med aneroid} Den består av et sterkt opløst smulder av: Balaner (hovedmassen) og av Mytilus edulis Innen den sydlige del av området for blad Aremark ligger ved veien mellem Svare og Lund, et par hundrede meter nordvest for grenserøis 7 en skjellbanke i 150 m o h Skjellmassen består av et smulder av balaner og blåskjell (Mytilus edulis} opblandet med sand og enkelte små runde stener På vestsiden av Asperen er der skjellbanker ved øvre Østensvik og Åsgård Banken ved øvre Østensvik ligger i skogen vestenfor gården i 150 m o h Skjellmassen går helt op under matjorddekket og den ligger i sand holdig leir Her fantes: Balaner, i mengde og Mytilus edulis Banken ved Åsgård ligger vest for husene i 122 m o h ligner fullstendig den ved Østens vik Her fantes: Balaner, i mengde Mytilus edulis Mya truncata, tynnskallet Saxicava pholadis Den På østsiden av Aremark-sjø er der, omtrent 3/4 km nordøst for skysstasjonen Fange, ved Myren på to steder skjellbanker Begge

9 KVART ÆRA VLEIRINGER I GRENSESTRØKET 483 går de helt op under matjorddekket Den lavere av disse ligger l 56 m o h Her fantes følgende arter: Balaner i mengde Astarte elliptica, Brown Macoma calcaria bal ti ca Mya truncata, mest av f Uddevallensis Mytilus edulis, tallrik Pecten islandicus Saxicava pholadis Skjellene optrer her i betydelig mengde, opblandet med et sandholdig leir Den annen skjellbanke her ligger 164 m o h Skjellmassen ligger i sand; men dens utstrekning er ganske liten Her fantes: Balaner, i mengde Mytilus edulis Mya truncata Saxicava pholadis Ved Lund, ved nordenden av Aremarksjø blev der under opmudringen av kanalen funnet enkelte skaller av Pecten islandicus Dette omtales hos M SARS: Fossile dyrelevninger fra Quartærperioden, Univ Program f!ste halvår 1864, s 13 Sammesteds omtales, at der under brønngravning ved gården Nes, som ligger ved nordenden av Aremark-sjø, blev funnet tallrike skaller av: Pecten islandicus og av Mya truncata SARS angir høiden av finnestedet ved Nes til 290'=91 m o h; men da han regner med en eldre høideangivelse for Aremarksjø på 280' =88 m, mens høiden av den nu er bestemt til 104 m, må også høiden av finnestedet ved Nes forhøies med 16 meter eller til 107 moh Ved den smale kile, Kilesjøen kalt, som fra Ømark-sjø går sydover til gårdene Kilen og Seljeset ligger der nogen betydelige skjellbanker De er først undersøkt av M SARS, som har beskrevet dem (1 c s 11-13} Senere er disse skjellbanker behandlet av W C BRøGGER (Nivåforandringer i Kristianiafeltet, N G U Nr 39,

10 484 j REKSTAD s ) P A ØYEN har underkastet dem en fornyet undersøkelse (Kvartær-Studier i den sydøstlige del av vart land, Vidensk Se1sk Skr 1908, Nr 2, s 76-86) Det som fornemmelig karakteriserer disse banker, er den store mengde skaller av balaner og blåskjell Herav må vi slutte, at de er stranddannelser eller avsatte på rent grunnt vann Den første av disse betegner SARS som Sandbøl-Skjældalen i Aremark (1 c s 11 ) Under en reise her i besøkte jeg en banke, som jeg antar, er den av SARS undersøkte Den ligger like på nordsiden av den bekk, som danner grensen mellem Aremark og Ømark, på vestsiden av Kilesjøen i gården Sambøl's skog SARS angir høiden av dens øvre kant til 3701 = 116 m o h ØYEN har bestemt høiden av en banke som han antar er den av SARS undersøkte til 117 m (Middel av 2 aneroidmålinger) Med aneroid gjorde jeg, ved mitt besøk, en høidebestemmelse av øvre kant av skjellbanken Høiden over Kilesjøen fantes å være 14 meter Kilesjøens høide er l 07 m o h Altså blir terrassen 12 1 m o h SARS har herfra bestemt et stort antall arter, som ikke er blitt øket ved de senere undersøkelser (1 c s 11-12) Her er store masser av skjell SARS anslår mektigheten av skjellbanken til 4-61 eller en mektighet av op i mot 2 meter Ved gården Kilen er der en skjellbanke av betydelig utstrekning Her har været svære masser av skjell; men meget av banken var i kjørt bort og anvendt til kalkning av jord Denne banke er av samme karakter som den i Sambøl-skogen, og fossilinnholdet er det samme Mektigheten går op til 2 meter Foruten balaner og blåskjell optrer også Saxicava pholadis i stort tall her SARS angir høiden av Kilen banken til 3801 = 119 m o h ØYEN fant som middel av to aneroidmålinger 124 m for dens høide, ved aneroidmåling fant jeg at øvre kant av banken lå 22 meter over Kilesjøen Efter dette blir høiden 129 m o h Syd for bunnen av Kilesjøen har vi den banke, som SARS betegner som Bjørnedalen under Seljeholt i Aremark (1 c s 12-13) Fossilinnholdet er som i de andre banker her Mektigheten anslår Sars til minst 4-51 eller omkring 15 meter Høiden over havet setter SARS til = 119 m ØYEN fant som middel av 4 aneroid-målinger 138 m o h for høiden av denne banke I 1915 besøkte jeg en skjellbanke, som ligger sydøst for bunnen av Kilesjøen på begge sider av en liten bekk nær plassen Pina

11 KVART ÆRAVLEILINGER I GRENSESTRØKET 485 Dette antok jeg enten var SARS's Bjørnedalen under Seljeholt eller en nærliggende banke Her var store masser av skjell Hovedmassen består av balaner og blåskjell Dernest kommer i antal: Saxicava pholadis og Pecten islandicus Hvad det bragte mig til å tvile på, om denne banke var den av SARS undersøkte, var at den lå betydelig høiere Ved aneroidmåling fant jeg nemlig at den lå 39 meter over Kilesjøen eller 146 m o h Bankene ved Kilen og i Sambøi-Skjelldalen omtales også av Keilhau (Nyt Mag f Naturv B l, s ) Omstendighetene har gjort, at dette er blitt et hastverksarbeide jeg har nemlig hatt 3 dager til utførelsen Derfor har også gjennemlesning av tidligere arbeider i emnet måttet sløifes Det er med andre ord blitt en torso

12 Trykt november 1931