NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN

Transkript

1 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR NORDRE FEMUND BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE REKTANGELKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 8 TEKSTFIGURER 4 PLANCHER OG ENGLISH SUMMARY I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO MBnPEPOTSIBUOTEKET POSTBOKS MO

2 il' a/ 'vy Innhold. Beliggenhet og natur 5 Tidligere undersøkelser 6 Berggrunnen 7 Grunnfjellet 7 Fyllittformasjonen 10 Sparagmittformasjonen 12 Grunnfjell i sparagmittformasjonen 16 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken 22 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt 25 Blåkvartsen over Femundskvartsitten 28 De løse avleiringer 29 Brebevegelsens retning 29 Bregruset 33 Bredemte sjøer 40 Tufsingdalens bresjø Terrasser ved Femunden Gruveldalens bresjø 42 Sortert sand og grus 44 Torvjord 45 English Summary 48 Litteraturfortegnelse 54 Side

3 Beliggenhet og natur. Rektangelkartet av Femundennordre Femund for Buviken. omfatter Sjøen landet deler på begge området sideri to like store nalvdeler. Mot ve3t strekker kartet sig 3a langt som til foten av de store fjell Gloføken, Sålekinna og Nørefjell, hvis topper alle ligger innen rektangelkartet Tønsets område, og mot øst til riksgrensen. Der fører tre veier inn i kartområdet. En fra nord over Røros zjennem Hådalen til Sønderviken, en fra vest over Os til Seter i Tufsingdalen og en øst fra Idre til Elgåen. Til syd enden av Femund kommer også en annen vei fra Sverige, som forener sig med hovedveien fra Trysil og Engerdalen. Under bygning er en nv riksvei over Øversjødalen og Hodalen. Når den blir ferdig oprettes direkte forbindelse jnellem det svenske veinett og nordre Østerdalens over Tolga. fra Femund til Ke>roB er 36 km.?a Bj«3en nar der Biden 1890-arene vsert i rebelmebbib drift en dampbåt, Bom i den ibfri tid av aret nu Korre3ponderer med rutebiler fra Ke>roB, 3verize oz?rvbil. OampbatforbindelBen kar natt Btor betvdninz for besolkninzenb kar. Femunden li^zer 663 mo. n. VeBetaBjonen omkring Bjsen er fattiz, mere Bom f^lze av den tsrre, lite nserjn^zivende jord bunn enn av nsiden over kavet. Ln zli3ben furubkoz iet bunn dekke av renlav pa Btenet mark er det inntrykk den reibende pa dampbåten far av plantevekbten i Bje>enB om^ive^er. trobb for at et birkebelte mandler kar do^ Bjsen i Bol3kinn en ezen Bkj6nnket. I kjellene omkring er der zan3ke vakre linjer, fe»rbt 08 frembt i 3vukuen 03 i den innenfor likende Llzako^na. I^Nrmere nordenden, pa Bje>enB vebtbide, tar 033a?lenBkampene Biz zodt ut med Bine avrunnede topper.

4 6 Tidligere undersøkelser. På grunn av det uveisomme landskap, en spredt bebyggelse og ulendt stenmark i dalene hører Femundstrakten til de minbt beferdede steder i vart land. I 1700-tallet streifet ikke desto mindre flere svenske naturforskere inn på det området som kartbladet omfatter, således i året 1734 Linné på hvis iakt tagelser av strandlinjene ved Gruvelsjøen A. G. Nathorst har henledet opmerksomheten (11). Året efter besøktes Gruvelsjøen av Johan Browallius og Daniel Tilas. Om den sistes reise beretning og iakktagelser fra året 1734 og fra årene og 1745 da han deltok i grensekommisjonens arbeider, har nylig N. Zenzén utgitt en avhandling (18). I året 1817 ut strakte W. Hisinger sine reiser til området på østre side av Femunden og gjorde herunder notater om lancibkapbformen så vel som om fjellgrunnen, og målte dessuten med barometer høider av en del fjell og vann. I midten av forrige Krnundre foretok Benere for3tmebter d!. tlere Btore reiber med geolozibk formal og gjennem vandret nerunder ogba den van3kelig tilgjengelige trakt mellem Femunden og rikbgren3en. er offentliggjort i to av- N2ndlinger (8, 9) 8a rike pk iakttagel3er og av en 8a grei Bkrive mate at de ennu er av den Bte»rBte verdi for geologien. I begvnnelben av 1870-arene optok O. 3cme>i'? Bine Btudier over Bpar2gmitt-kvartBfjellet og kom i Blutten 2v forrige krnundre og i inneværende gjentagne ganger inn pa Kartbladet3 område, foruten iakttagelber over berggrunnen i dette og tilsettende egne nar Zcnist? tallrike iakttagelber til bede»mmelbe av ibtidb breeneb bevegelbe (12 15). I 1915 utgav geologibke I_lnder3ejkelBe et geologibk over3iktbkart i malebtokk l : over G3terdalen Femund 3trsket (5). Bom led3ager kartet er utarbeidet pa grunnwg 2V den litter2tur Bom da forela. Den g6ologibke kartlegging av bwdet er foretatt i Bomrene og 1933.

5 7 Berggrunnen. I dalførene er de løse avleiringer så mektige, at det der er sjelden åse berg stikke frem. Også på fjellene kan bregruset være såpass tykt og jevnt at det for det meste skjuler berg underlaget. Fremstillingen av det faste fjells utbredelse vil under sådanne forhold gjerne bli overdrevet på de løse avleiringers bekostning. Det er jo et uforholdsmessig stort arbeide a inntegne hver fjellknatt i riktig målestokk og med full nøiaktighet. Om det skal være et overkommelig arbeide å tegne et geologisk kart må det derfor være tillatt til en viss grad a skematisere fremstillingen. Den geologiske bygning vil derved også tre tydeligere frem. De optredende tormabjoner er grunnfjell, Bparagmittsorma 3jon og fvllittsorma3jon. (irunnkjeiiet. I?uf3ingdalen NnneB en grovkrvbtallinbk gra granitt i bekken 80M kommer fra ttsgaben mellem Nidtdalen og Lergarten er noget prebbet.?eltbpatten er ikke fribk, BXrlig er plagjoklaben BericittiBeret, og den nar boide lameller. I granitten ligger ganger av en msrk, tinkornig, Bterkt omvandlet bergart, en Kloritt3erpentin Bom innenolder 3a meget KalkBpatt at den bruber nar tynn BaltBvre drvppe3 pa den. TylUttForm Grunnfj ell Fig. 1. Profil i Høgåsen, Tufsingdalen.

6 8 Det er ikke noget Btort omracle granitten me6inne3lutninger av omvancllet oljvjng2bbro er Bynlig pa. men clen l2grekke Bom Bee3 over gr2nitten er av Btor betvclning for KjennBk2pet til bergbvgningen. 3om for2nbtaencle prossl frembtiller ligger fvllittformabjonen ker clirekte pa grunnfjellet. Der er imicilerticl en ne»ibt bemerkelbeb verdig overgangb3one mellem granitten 03 fvllittformabjonenb bab2lkonglomer2t. I 6enne Bone, Bom nar en tvkkelbe av ca. 20 m be3tar bergarten, en 2rkoBeci2nnelBe, av et Bammenkittet granitt grub. i Nere nenbeencler forbkjellig fra granitten ciet tttammer fra. Der er fornol6bvib mere 2v Kv2rtBkorn i overgangbberg arten enn i granitten. Granitten nar tvcleligvis natt en overflate mcci langt frembkre6et forvitring 6a konglomeratet blev avbatt. Xornene nar letnet fra nverancire til et enbartet grub, n vorfra feltbpatt og glimmer i ganbke Btor utbtrekning er fsrt vekk. Den gjen vxrencie feltbpatt er Bterkt omvancllet, grønnlig og ufribk Bammen lignet mccl granittenb. Granitten fsrer bade mikroklin og plagio- KI2B. Det BiBte miner2l nar en omvancilet kjerne, men viber, Bett mccl mikrozkop, plagiokl2blameller langb kanten av kornene. Mkroklinen er fribkere. I elet Bammenkittecle granittgrub er all feltbpatt 8a meget omvancllet at cler ikke lenger kan erkjenne forbkjell pk cle to Bl2gB feltbp2tt. I elet un6erbe»kte prep2r2t NnneB ikke et ene3te korn 2v feltbp2tt, Bom viber pl2gioklab lameller eller pertittbtriper. Dertil kommer, at cle gangformige inneblutninger av clen msrke, Nnkornige KlorittBerpentin mangler i grunnfjelletb for vitrecie overfl2tel2g. Oventil clekkez elet for3tenete gr2nittgru3 2v et konglomerat. Knollene i clette utgje»re3 ikke alene av clen unclerliggencle granitt og 2v gr2nittgrubet, Bom nok er cle nvppigbte, men ogba av knoller Bom rna vsere tilfsrt iclet cle bebtsr av en tett, nvit Kvart3itt. fotografi 2v Konglomer2t6t er frem3tillet pa pl. I. er msrk og Bkifrig. Oet3 mektignet er vecl bekken fra 3»nclre Langtjern et par meter. De sverje clecimeter utgj«reb av et vel Bortert lag bebtaencle ucielukkencie av n«ttebtore KvartBittknoller. 3ammenlignet mccl anclre grunnfjellbomr2cler p 2K2rtbl2clet nur clette i liten utbreclning for elet clekke3 2v cle

7 9 Fig. 2. Mikrofotografi av grunnfjellsgranitten. m = mikroklin, p = plagioklas, s = sericittisert feltspatt, k = kvarts. Fig. 3. Mikrofotografi av arkosen. fe = kvarts, s = sericittisert feltspatt.

8 IsBe avleiringer. 3elve bergarten er mindre omvandlet enn grunnfjellbgranitt6n andre BtedB, og ligner meget Vigelenz «granite tricolor". Den Bkiller 3ig ved fe»rbte «3ieka3t fra bergartene innen kartbladet andre grunnfjellbforekombter ved at den ikke Bom dibbe er pre3bet inntil Bkifrigket. med denb overgang til ba^lkonglomerat for den grakittbkifer farende formabjon over den frembyr en lagfe»lge Bom kan tyde pa, at grunnfjellet i luking dalen er autocktont, og at grakttbkjferen, den fvllittibke Bkifer og blakvartben over granitten, er op3tatt av omvandlede kambro- BiluriBke avbetninger in Bitu. 10 Fyllittformasjonen. VeBt for viber rektangelkartetb KoriBontal kurver en topograk Bom Bkiller 3ig fra svrige. fjellrygger og vabbdrag nar et utpreget retningbbebtemt nordvebt- Bvde»Btlig forlsp.?a de eldre geologibke karter nar ogba dette om rade vsert avlagt med Bparagmittform2BjonenB farve, gammel grube, nar ng2rm6bt vsert noldt for a tilnsre et opbtikkende grunnfjellbomrade innen 3paragmitten. Det fremgikk av den geologißke kartlegning, at gruben ligger i et Bkiferomrade, og at det er Bkiferen Bom nar Batt Bitt preg pa topografien. Ln fvllittißk Bkifer, pa sine Bteder med grafitt- Bkifer, vekßler med mektige blakvart3benker, Bom utgjsr det meßte av lagrekken mellem grunnfjellet og den overßkjsvne Bparagmittformaßjon. Zkiferavdelingen kar en betvdelig utßtrek ning fra til l^srendalen. nar vgert opmerkßom pa at der nnrm63t over grunnfjellet i I^srendalen fslger en Berie bergarter med upreß3et uweende (17, ). Da dibb6 ligger mellem grunnfjellet og den i trakten rådende omvandlede Ivße Bparagmitt, antar kan at de tilksrer den eldre Bparagmittavdeling. bergarter nevner kan blakvartß med kalkkjertler, ler3kifer og kvit, Bukkerkornig KvartBitt. QraNtt- Bkiferen omtaler kan derimot ikke. I^ettop denne i forbindelße med de Kißforekomßter den fsrer gjsr det 3and3vnlig at Bkifer avdelingen tilksrer fvllittforma^onenl, nsermere be3temt de 1 Fyllittformasjonen brukes her som betegnelse for de omvandlede kambrosiluriske formasjoner. Se Bjørlykke: Lærebok i geologi, 3. utgave, Kristiania 1919, s. 190 o. f.

9 omvancllecle Kambrißke lag mccl alunßkiferen. 3om omtalt pa Bicle 8 innlede kvllittformaßjonen mccl et b2b2lkonglomer2t av grunnkjell3berg2rter. Over Konglomer2tet fslger en msrk kvart- Bitt mccl Btrskorn av Bvrt Kvartß, tvpißk blakvartß, mccl lag av grant^kifer, Bom er Krußet 03 foldet og ofte feirer litt Kiß. '?ufßingclal necilagte Bslvgrube mccl 3inkblencle, blvglanß, magnet- Kiß og Bvovelkiß ligger i grantt3kifer. Der er tallrike Bpor ekter Bkjerpning pa Kißen i gratttt3kifereri, og i Noberget oven for Noßeteren pa veßtßic!en av 3ikßje»en ligger en6og en gammel grube. Inn un6er berget nvor Bkogen Blutter Beeß i en KvartBitt gjennem3att av srer me 6melkekvart3 ciecimeter tykke uregel meßßige lag av BVovelkißimpregna3jon. (bruden gar inn un6er impregn2bjon3malmen, men er alcleleß gjenraßt. Fyllittformasjonens mektighet ovenfor Røsten i Tufsing dalen er ca. 100 m. Den danner formentlig underlaget for de løse avleiringer i Tufsingdalen og rundt Siksjøen, hvor det imidlertid er så overdekket at det faste fjell ikke stikker frem. I lien syd for Siksjøen er fyllittgrus med tallrike blokker av grafittskifer, og på nordsiden av sjøen særlig fra Bakkevolden og nordover er der en 8a frodig plantevekst som kun milde, kalkholdige skifere kan fremdrive. Der vokser tallrike arter orchidéer, og ved skoggrensen Salix reticulata, i det hele tatt en for Femundstrakten forøvrig fremmed artsrikdom. I bekken nær Bakkevolden står en fyllittisk skifer. I'ukBingclalen og I^Gren6alen Nnner vi femunclbkvart- Bitten i cle ne»iebte rygger og Bkiseren i clalene. I^angB l>l«3ra er 3kiferen bra blottet. Det er en Kru3et fvllitt mccl KvartB kjertler. Den faller mot norcwbt og innenolcier benker av blakvart3. LlakvartBen i ttsgaben ligner mccl Bin m»rke farve og 3trskorn av Bort Kvart 3fullBtenclig blakvartben i ValclreB. LllerB kan KvartBittbenkene i fvllittforma^onen ogba bebta av en IvB Btripet bergart, Bom lett forvekbleb me 6semunciBkvartBitten. Det er Banclßvnlig, at '?ufßing6alen3 fort3ettel3e mot norcl, (^ra6alen, ogßa ligger i fvllittsorm23jonen.?lantevekßten inn uncler I^ogna kuncle ikke vsere 32 froclig om ikke Bkiferen clannet unclerlaget. ver nar imicllertici ikke vsert opßtikkencle fjell a Be. I^srnebonm nar iakttatt bl2kv2rt3, 82 vel msrk 11

10 80M Ivß, i 3tenfjellet GBt for 0r2621en. M6e del- og i ljoren clalen Knneß t2llrike blokker av konglomerat me 6blakvartß. knoller 82mt blokker av en Bort Bkifer. op f2tning tilngrer N2turligviß ogß2 blakvart3en i 3tenfjellet clen elcire Bparagmitt. På østsiden av Femunden finnes blåkvarts av den mørke type med sorte kvartskorn på flere steder og sandsynligvis til hørende to forskjellige nivåer, nemlig ved Røas utløp av nedre I^o2Bten, i 3tormvr33en og ved Mugga. Mellem I^Gvolclen og lioazten sees en blokkrad av uren dolomittisk kalksten og huller i jordsmonnet sådan som det ofte forekommer i kalkfjell. Under blåkvartsen finnes en skifer med krusete, rødlige feltspattstriper, mere lik en øiegneis enn en fylfitt. Skiferen viser svakt fall mot nordøst. Sparagmittformasjonen. l^runnfjellberuptiver Bom zrenber til Bp2r2zmittform2Bjonen kan tiere Btecl3 iakttar Nnn6B cje omvan6lecie Bparaz mittibke laz over grunnfjellet, men ciet forekommer 0332 (i l<vernvjkne»z6a, Oigerkletten, 3alekinna) at la^tillingen er in vertert. De NeBte grunnfjellbomracier b^rer i tiere nen3eencler preg 2V 2 vnre tlvttet Bammen mccl Bparagmjttform23jonen og a na cieltatt i Bamme metamorfobe Bom clenne. (Grunnfjellet (unntagen '7uf3ingclalenB) og Bp2r2gmittformaBjonen BK2I cierfor ner omt2leb uncier ett Bom en egen I2grekke liggencle over fvllittform2bjonen. Sparagmittformasjonens lagfølge i Femundstrakten er under søkt av Schiøtz, Tornebohm og i den senere tid av Holtedahl. Hørbye har også tallrike iakttagelser over lagstillingen. 3cnie»t2 opbtiller fe»lgencle wgrekke (12. B.'M), Bom ttoltecl2nl N2r bekreftet i Bitt 2rbeicie om fjelibvgningen innen rekwngel k2rtet omrkcie: GverBt:?<ecler3t: 12 kvitvow Kv2rtBet2Bje, et yngre Kv2rt3fjel! nvib 2lcier ikke nsermere K2N bebtemmeb. l<2lk3kifer og 3vrt 3kifer mcc! ortnocerer og encrinitt- Btilker, et2bje 3 og 4. I^erBkjfer, gra Bp2ragmitt, 82mt bl2kv2rtb, et2bje 2 I^scl Bparagmitt, etabje l. (Grunnfjell.

11 Den rscle Bparagmitt er grovkornig, ofte Konglomer2tiBk.?arven kommer novecl3akelig av at feltbpatten er rscl, clelb 0g32 av at dinclemicllet er ro^farvet. konglomerater innenolcler knoller av pegmatittkvartb, KvartBittiBk BanclBten 03 rsclliolett Kv2rtBitt i6entibk mccl I'rvBilB2nclBtenen. ( ) Den gra Bpar2gmitt er dåre necier3t KonglomeratiBk. Oventil er clen i uomvancllet tilbtan6 ikke til a Bkjelne fra Nj«33traktenB KvartBBanci3ten. (7, 8. 33). Lagtykkelsene er meget variable. Mens den røde sparagmitt i Rendalssølen er over 1000 m mektig mangler den øst for Engerdalen, hvor derfor den grå sparagmitt hviler direkte på grunnfjellet. Den grå sparagmitt har på kartet Engerdalens område vest for Osa en tykkelse av m mens den ved husene på gården Høgberget bare måler 4 m. Mellem den røde og den grå sparagmittavdeling ligger i Engerdalen en lagrekke med rød og grønn skifer. Denne skifer avdeling er ikke med sikkerhet funnet noget sted på bladet nordre Femunds område. 'lsrnebonm anber Bparagmittlagene ve 6k^emuna! a Bvare til clen syre Bparagmittavcleling i ivljsbtrakten, forcli eie mot Bvc!veBt gar over i kienclal33e»len3 rs6e 3paragmltt, og clen grk Bp2r2gmitt mccl bl2kv2rtben SBt kor syre Lngercl2len til Bpar2gmittform2- Bjonen3 un6re 2vcleling. I overenbbtemmel3e nerme6 regner N2N clen bl2kv2rtb Bom N2N fant like over grunnfjellet i l^srencwlen e»bt for Zalekinna til clen elcire Bparagmitt, menb clenne blal<v2rt3 ekter nvaci elet fremgår av kartleggingen ligger mellem lag av grakttbkifer mccl KiBforekomBter og clersor Bann3ynligviB tilnsrer fv!littformabjonen. Den re»6e 3paragmitt 3trekker 3ig i Bammenneng fra kart dlaciet LngerclalenB omracle over Bsncire l^emuncib ve3tlige 6el inn pa 6en Bvclve3tlige Bnipp av norclre k^emunclb. Lergarten vebt for Luviken, i Kvernlien mellem Kvernvikn«3g6aB og Or nammerenb grunnfjell, 8a vel 3om i Btran6en av I^emunclen mellem Kl»v3tenoclclen og l<r2knolmen bebtar av grovklabtibk Bparagmitt mccl rscilige knoller og korn. I Kvernlien er clen clog til clelb Bterkt pre3bet og KvartBittiBk og er cia gra. Dette er clen norcllig3te Bnipp av clen Bikre rocle Bparag mittb omracie. 13

12 På østsiden av Femunden er bergarten mindre grovklastisk og synes å mangle konglomerater. Farven er iv 3grålig når den er Kv2rtBittiBk og rødlig når den er mindre omvandlet. Schiøtz anser kvartsfjellet" mellem Elgåhogna, Salsfjellet og Røa for å tilhøre den eldre, røde sparagmittavdeling. Det er ikke under kartleggingen funnet noget som kan tale herimot. I den 3vciveBtre del av Mossestøten vest for Llganogna har Schiøtz sett en styg, mørk grønlig lerskifer, gjennemsat av sletter" (12, s. 76) som han formoder henger sammen med en lignende skifer i skråningen av Storslaaga mot Elgådalen på kartbladet søndre Femunds område. Det er vel ikke umulig at dette kan svare til den røde og grønne skifer som ligger mellem den grå og den røde sparagmitt i Engerdalen. Den gjenfinnes imidlertid ikke flere steder innen bladet nordre Femunds område uten muligens i Høgpiken nær riksrøs 143 B, hvor cler fore kommer en grønn skifer i løse blokker. Den kan derfor ikke tjene til nogen orientering i stratigrafien. 3paragmittbergartene «38t for er min3t omvancilet BvclligBt. l^omvan6let Knkornig BanclBten BeeB like over grunn fjellet i 3alBfjellet 8a vel Bom pa Langfjallet e»3t for <^ruvelbjsen. norcl tiltar metamorfoben. 3anclBtenen er omvancllet til KvartBitt over neie omraclet, og norcjligbt veci k^emuncienb Btrancl og i 38en mellem l^orclviken og 3onclerviken er Belv konglo meratene omvancllet nebten til ukjennelignet. I-ivacl og 3cnie»t? i clenne trakt betegner Bom talkbkifere, talknolclige KvartB3kifere og lignencie, er Bkifrig KvartBitt mcci Bericitt pa glicienatene. I^ite omvancllet bergart forekommer vecl Zlgaen langß veien til Btrak3 ovenfor 3 km Btolpen. Det er en rsc! 3parag mitt mccl enkelte Bpreclte ne»tteßtore rulle3tener. I^orcl for Btar bergarten pa overgangen til KvartBitt, men cler Beeß ennu rscllige feltßpattkorn i clen. Llanclt blokkene i bunnmorenegrußet er rscl Bparamitt cien alminciligßte og cler Nnne3 enclog en og annen av rsclt konglomerat. I Noß3eßtsten er bergarten mer gralig, og clenne farve er cien almincielige i toppene. 3cni«t2 angir clog at nan nar Bett rscilig Bparagmitt i vekßling mcci gralig, Kvartßittaktig bergart i norclnellingen av nogna i cien clal nvorfra 3agbekken kommer 3a vel Bom pk 14

13 toppen. Dette taler imot clen antagel3e, at bergarten i cle ne»ießte topper Bkulcie Bkrive 313 fra 6en gra Bparagmitt eller fra Kv2rtß- Banclßtenen. I (^ravola norck kor Ligaen er en Iv3 3paragmitt mecl tem melig rikelig av re»6e korn fra en grvnb til en ert3 Bt»rrelBe. Enkelte Bprec!te knoller av valn«tt3tsrrelbe forekommer og3a. Lergarten er iallfall ikke 8a meget preget at KorneneB run6e form er clesormeret pa noget vib. I clen e»btenfor liggencle 3anci tjernvola 3tikker berget frem bare i ve3tbkraningen av 6en vebt lig3te topp 03 i 68t8kraninzen av clen SBtli^Bte. Det er clen Bamme bergart Bom i (-ravola, men pa 6et aller nsiebte 3om er til zien^eljz av 6et fabte fjell Bee3 o^3a en mere KvartBittiBk berzart zjennembatt av et nettverk av kvartårer. I 3vuku Btikker litet av dertet frem. LeBt er clet blottet i norcjbkraninzen. l^er er mebt av lvbezra, Kvart3ittaktiz Ban6Bten. I^lo^en Boner fe»rer 1^36^(16 korn. pa toppen 3eeB en kvartett mec! dvite Kvart3arer. Det lave3te 3tecl berget vibeb pa i 3vuku er ve6 utløpet av cle zamle breelvfar ovenfor 3vukuri3mvren. Det bebtar ner av en NnkorniZ, nozet omvancllet Iv3 3para^mitt, 80m vecl KlippeklGstenB munninz over i en benk av kon^lo merati3k Bp2razmjtt. I lille 3vukuen oz i kievlinzkletten be3tar o^ba fjellgrunnen av vek3lencle rocllif og IvBegra bergart i clen BiBtnevnte topp til clel3 ogba av mere grovkornig, normal, rscl Bparagmitt. I Orotnogna, 3vlfjellet og l?sn3j«lruten er fjellgrunnen Bterkt srobtbprengt. I 3vlsjellet gar civpe, lociclrette klufter norcl-3vc! og e»3t-vebt, 8a 6et er umulig a avgjsre nvorcian lagene faller. Lerg arten er en lvb kvartett Bom vekbler meci minclre preget, kornig 3paragmitt. l^ra (^r»tnogna og ke»nbjgruten nar 3cnie>t^ foruten Knkornig, gralig bergart notert mere grovkornig og rscilig. li«3n3i«3vola bebtar GverBt av tett KvartBitt Bom ca. 30 m uncler toppen, 1020 m 0. n., ant2r et kornig utbeencle. Kr2tlvola og fjellene I2ngß rik3gren3en beßt2r 2lle 2v vek3 lencle mere eller mincire Kvartßittißke lag. 3yciligßt i l^ogpiken Nnne3 Bpor av en grsnn Bkiferbergart i form av 1«33e blokker. Ilagen lang tran3port av c1i336 kan ikke na funnet 3teci, men i fa3t fjell kuncie Bkiferen ikke Nnneß. Konglomerat^k Bparagmitt er kun iakttatt norclligßt i 3kebro^elltangen, ellerß beßtar toppene 15

14 av 3kebrofjell, og VonßjsgU3ten av Ivßegra KvartBitt, 80M petrograt^k ikke 3killer Big fra kemuncißkvartßitten. LangB Btran6en av I^emunclen er fabt fjell en Bjelclennet. Den rscllarvecle Bparagmitt gar ikke lenger norci enn til 3agdekken vecl Ligaen. På sjøens vestside stikker berggrunnen frem syd for Jonas volden pa degge sider av Bergviken. Det er en lysegrå kvartsitt gjennemsatt av årer med nydannet hvit kvarts. Hørbye har falliaktagelser som viser at han har sett fast berg ved Pemuncj3nvtten og ved Røbækken syd for Røa. Han kaller bergarten en gråvakkeaktig kvarts- eller talkskifer. Nord for Røa er fast fjell i Granbekkodden, i Båtberget øst for I^G3tneB3et og mellem vizeroc!6en og Susodden, den siste forekomst på sjøens vestside. På alle tre steder er bergarten grovklastisk og overmåte sterkt presset. Om bergarten på Granbekkodden skriver Schiøtz at kvartsen hyppig ligger i store lameller paralelle med skifrigheten. Det samme er under kart leggingen iakttatt a være tilfelle også med bergarten på sjøens vestside. Kvartsittknollene og de grove korn er, helt flate. I Båtberget består bergarten av et presset konglomerat hvis rulle stener nu er stenglige. Det er en Bjel6ennet a Nnne en berznammer mccl lite om vancilet BparazmittiBk 3anci3ten innen kartdlaclet norcire?emuncl. Det er fortrinbvib fjellene innen KartblacletB B<3n6re clel Bom i 3in sot fremvi3sr zrovklabtibk rscl Bparazmitt. loppene debtar 0z32 ner mebt av I^egra Kvart3itt, men KvartBittlazen6 vekbler mccl mincire omvan6lecle lag, nvori Btre»korn av r«36li^ feltbpatt kan Bee3. Det er clerfor ikke 82nci8vnlj^ at toppeneb KvartBitt Bkriver Biz fra KvartBBanclBtenen over Bparazmitten. Grunnfjell i sparagmittformasjonen. A. Vest for Femunden. I Ornammeren mellem Kvernviken oz utl«3p er grunnfjell. Lergarten er Bterkt omvancllet, clelß granittißk og naget porfvrißk, cielß amndolittißk og 3kifrig. 3kifrignetßretningen er for3kjellig, Nak me 6Btikk motbatt Bkifrignet Btster Bammen. Ornammeren ligger i Bkogen og Bteclet er temmelig overdekket, 16

15 men her og der kommer berggrunnen til syne. Under roten av et nedblåst tre viste bergarten sig breccieartet med eplestore, kantede bruddstykker, og på en annen bergknatt gjennemvevet aplittiske røde granittårer en grovkornig, epidotiseret granitt. På holmene i Femunden utenfor Nålodden optrer pressede og omvandlede granittiske bergarter med rødlig feltspatt. I <^en «38tlige topp av Kvernvikne»g6a er et gabbroomracie av en Beig, msrk og tung bergart, clelb Knkornig til tett og 6elB litt grovkornig. I clen vebtlige topp av KvernviknGgcia, fjellet nor^ kor c!ampbkibbanlspet Luviken, er grenben mellem grunnfjellet 17 Trig.fiU. Fig. 4. Profil i Kvernvikhøgda. og sparagmittformasjonen blottet. Profilet viser, at lagstil lingen her er inverteret, idet grunnfjellet overleirer sparag mittenb lag. l Kvernviknsg6aB ve3tlige topp bebtar bergarten vekbelvib av granitt og e»iegnei3. l et par meter 3 av3tan6 fra grenben mellem formgbjonene gar grunnfjell3grgnitten over til en IvB KvartBjtt. L^t Bte6 BeeB i kvartetten et avblitt lag av en buklet, Bort BericjttBkifer, Bom nar vsert for^skt Bom brvnebten. I clen «38tre topp av Kvernvikne»gcla er en msrk, Nnkornig tilciel3 tett gabbrobergart, men clalen mellem toppene er nelt overciekket. I elet e>btre avnelc! av cien topp, nvorpa varcien Btar, 3eeß en gra, noget omvancllet Kvartßfeltßpattßanclßten a falle inn uncler grunnfjelizgranitten mccl fall 20^ mot nor6ve3t. 3anclßtenen er ikke mere omvancllet enn at cler 3eeß enkelte Karakterißtißke rs^tiolette korn i 6en. I>lNrmeßt opuncler grunnfjellet, 8e Ng. 4, 3eeß et breccieartet lag me 6til 6e13 no6e3tore bruciclßtykker, Norges Geol. Unders. Nr

16 nvoriblandt nogen av den oprinnelig underliggende granitt. Dessuten sees bruddßtvkker av en rødfiolett Kvart3itt forskjellig fra den, det overliggende grunnfjell viser. Der kan ikke være tvil om at dette er sparagmittformasjonens basallag. plogen få meter fra det breccieartede overgangslag mellem formasjonene fører den naget kvartsittiske sparagmitt et konglomeratlag av små kvartsittknoller, hvoriblandt ikke finnes nogen av grunn fjellets bergarter. Den synlige mektighet av det inverterte sparagmittflak er 20 m. Dessverre er dets grense mot den underliggende grunn fjellbf2bdro aldeles overdekket. 18 Fig. 5. Lunner Berget. B. Nord for Femunden. Nord for Femunden er på gamle karter avlagt et grunn fjellsområde. I Østhellingen av Knappen på Aursundbladet stikker der frem en grovkornig, presset granitt. Landskapet er meget overdekket, så på kartbladet nordre Femund er der nærmest bare nogen ka knatter a se av granitten meilem Olbektjernene og Stenfjellet. Bergarten er ens overalt hvor den stikker frem. I l^emund33ben e»bt for kvor de to kartblader me»teb, er en berzvezz, 3vnner Lerzet", med mellem grunnfjellet oz den derpå nvilende BparazmittformaBjon blottet. (Grunnfjellet ner be3tar av en mezet 3terkt preb3et, korniz granitt med rsdlig feltbpatt. I grenbelaget mellem de to forma3joner BeeB en IvB Kvart3itt, nvori ligger kornige, i Bkjfrjg net3retningen 3terkt uttrukne brudd3tvkker gjennemb2tt i alle retninger av 3prekker med nvit KvartB. Dette er BandBvnligviB Bp2ragmittformaBjonenB 3terkt omvandlede baballag. 3om oven- Btaende proni frembtiller, ligger der ca. 20 m over granittgren3en et Bterkt prebbet konglomeratlag av nogen de3imeterb tvkkelb6, nvori de eplebtore KvartBittknoller vi3er Big Bterkt uttrukne. 3kifrignet3trekningen gar 1^ 50^ L med fall SBtlig 54. Over konglomeratet ligger grovkornig, Bterkt preb3et Bparagmitt.

17 C. Øst for Femunden. Uellem l^emun6en og rikbgrenben tinne3 grunnfjell bare Bvcilig3t innen kartomraclet. I Btranclen 3v6 kor utlsp nser Llgaen Btikker frem en grovkornig, pre33et og omvancllet granitt Bom i «38tlig retning gjennnneb vecl ttanbtjernene og i nogen knatter nsermere VolBjsvola. Not Bvcl gar grunnfjellet ikke forbi l<je»nno66en, iallfall ikke 8a langt Bom til Lrennnaugen, nvor cler Btkr en omvancilet Bparagmitt. Det er BaledeB bare et Bmalt belte av grunnfjellet Bom er tilgjengelig i 3tranclen pa begge Bicler av I^emunclen. Opover Elgåens dal er ikke berget synlig før langs veien straks ovenfor 3 km stolpen, hvor der stikker frem en helle med rød sparagmitt. På sydsiden av elven er der grunnfjell. I nordskråningen av topp 789 er en grovkornig sterkt presset og omvandlet grønnlig granitt, og i Brennhammeren litt lenger op i dalen en ennu mer omvandlet eruptiv tilhørende grunn fjellet, en gråsort øiegneis tett besatt med små øine. I skråningen av Brennhammeren ned mot Elgåen forekommer små innpressede flak av finkornig, rød sparagmitt i grunnfjellet. I den nordlige del av Volsjøvolas topp 882 er en presset, nogenluncie jevn kornig granitt. Den gjennemsettes ifølge Tørnebohm (17, side 163) av ganger av frisk, småkornig olivindiabas. I clen 3v6lige ciel av Vol3jsvola er Bterkt rscl, miclclelbkornig Bparagmitt. anba grunnfjellet Bvcl kor Ligaen for a tilne»re et overbkje»vet parti og fanclt Btstte for cienne opfatning cieri, at grunnfjellet 3forBkifring og omvanclling er 3terkere ve6foten av VolBjsvol2 enn pa toppen. Dette kan tvcle pa at bergartene ligger over et over3kvvningbplan. clenne opkatning nar Benere og3a 2^^,^^^ Biuttet Big (18, Bicle 578). og mine egne iakttagewer av c!e innprebbecle Bparagmittllak i LrennnammerenB siegneib gar i Bamme retning. Nellem Llganogna og 3al3fjellet ligger et Btort grunnfjellb omracle Bom mot norci omfatter Zylvola og 3om mot e»3t gar til foten av langfjellet, kontakten mellem grunnfjellet og c!en overliggencie Bp2ragmittsormaBjon er iakttatt pa et par Btecier Bvm neclenfor omtaleb. 19

18 Omrkdet er meget overdekket. (Grunnfjellet BvneB 2 inne nolde meget granitt 3om for det me3te er Bterkt preb3et og om vandlet. I forborgen NnneB dog en pen, jevnkornig granitt gjennemb2tt med amnbolittganger. I 3vlvola debtar berggrun nen av en rsdlig, nezten KvartBittiBk granitt med preb3retning nordvebt-3vde»3t, og 3vm faller 3terkt mot norde»3t. Den gjen nem3ette3 av grovkornige noget pre3bede granittganger. Langs turistveien fra Sylen til Håvlingskållorna sees om trent ved tregrensen en berghammer med grovkornig, rød granitt. Nogen hundre meter øst for granitten står temmelig upresset Ban6Bten med svakt østlig fall, og ennu lenger op i lagrekken sees litt øst for riksgrensen en finkornig, noget kvartsittisk sand sten. Fallet for denne er s lo 5 10 østlig. I en hammer syd for Sylen gård på sydsiden av Gruvelåen stikker en grovkornig, rødlig granitt frem lik den som ligger nordøst for gården langs veien til Havlingkallorna. kvartsittisk sandsten. Lenger opover Salsfjellet er der I Llzanozna nar grunnfjellet nebten op til topp Det er ner Bkilt fra Bparazmittkorma3jonenB lag av en liten dal innunder toppen fylt av ur oz brezru3 8a zren3en mellem form3bjonene er overdekket. Den Band3ten Bom er iakttazbar nserme3t over grunnfjellet er en zraliz, grovkorniz og lite omvandlet 3paragmitt. 3cnist^ be3kriver granitten i e»btlige 3kraning. Oen var tildel3 Btripet, et 3ted 8a utpreget at den temmlig tette Ivß rsdlige bergart B^nteß lagdelt med nordlig fall. I^ike i nser neten Btod en Bmukk Krv3talljnßk utviklet granitt, grsnnlig felt- Bpatt dannende likebom en grunnmaß3e for rod feltßpatt, Bort glimmer og Kvartß. (Granitten fulgte3 mot nordveßt nen til 3tsten, og den Bteg 0g32 nsit op i denne 3«38tre Bkraning. Den var Bnart Kr^Btalljnßk utviklet grsnnlig og rodlig, vißende 3ort glimmer, Kvart 3og rsdlig feltßpatt Bamt meget grsnnlig feltßpatt, 3nart tett, Btvgg mork grsnnlig og Ivß rødlig, tildel3 Btripet. I^olieringen var undertiden 3gerdeleß utpreget, Balede3 e»verßt oppe" (12, Bide 55). Denne beßkrivelße paßßer ogßa pa det grunnfjell Bom 3tikker frem i 3torßlagßkaret og e»bt for 3torßlaga. I veßtßkra ningen av 3alßfjellet3 Bvdlige topp veksler en rsdlig middelß kornig granitt med en grovkornig, og i den lille naug Bom pk kartet er betegnet med nsidetallet tikker grovkornig, 3terkt 20

19 omvandlet granitt frem.?a Bine Bteder Ber den rent breccieartet ut med en Band3tenlignende grunnmaßße av neßten utelukkende Kvart3korn. I^ike pa denne bergart ligger en grovkornig kelt- Bpattfe»rende tilßvnelatende upreß3et Bandßten med enkelte nstte- Btore Kvartßboller.?elt3patten er påfallende usrißk oz forvitret. I den sydligste topp av Salsfjellet hvor det trigonometriske punkt ligger (på bladet søndre Femund) påtreffes enkelte berg skjær av presset sandsten nær det høieste av ryggen. På vest skråningen av fjellet er berggrunnen bra blottet. Her skyter 21 Fig. 6. Profil i Salsfjellets vestskråning Biz ned en tunze av BparazmittjBk BandBten over grunnfjellet Bom bebtar av en grovkorniz pre3bet granitt med inne3lutninger av en mindre preget, Nnkornig vakkert rsd granitt. Oen grov kornige er pa Bine Bteder 8a Bterkt preb3et og omvandlet at den er nse3ten Kvart3ittiBk med enkelte felt3pattkorn. Direkte pa grunnfjellßgranitten ligger avs/ltte iaz av en Nnkornig, Nolett Bkifer, inntil V2meter mektig. Over den fslger en uomvanciiet rsdlig Bandßten, temmelig Nnkornig, B lo8 lo m'b tvkkelße.?a denne ligger en like tvkk gra 3andßten Bom lsrer noget nvdannet Kvartß.?arveovergangen mellem de to Band 3tenbenker er Bkarp. Derpå felger et lag med vekkende mektig net beßtaende av gra, noget omvandlet Bandßten, nvori ligger innklemte lag av en lignende Nolett 3kifer Bom den, der optrer mellem grunnfjellet og den uomvandlede rsde 3and3ten. Lt Bted

20 mklteß Bkiferinnleiringenß tvkkelße til 4m. Over dette lag ligger en tvkk denk med Kvart3ittißk Bandßten ( femundßkvartß)." pk toppen av 3al3fjellet Nnneß kornige, fornold3viß lite om vandlede 82nd8ten8lag vekslende med Kvartßitti3ke lag. En lignende lagfølge som i Salsfjellet forekommer også over grunnfjellet øst for Sylen, hvor det imidlertid ikke har lykkes å finne kontakten mellem grunnfjellet og den overliggende for masjon blottet. Men den rødlige uomvandlede sandsten sees, og den ligger i Långfjallets fot under kvartsitten. Ca meter nordvest for grunnfjellskontakten mot sparag mittformasjonens lag i Salsfjellet ligger det profil, som er omtalt på side 20, hvor en breccieartet overgang mellem granitten og sandstenen tyder på at der hviler sparagmittformasjonen autochtont på sitt grunnfjellsunderlag, hvorav store områder mk ansees revet med i overskyvningen. I Llgknogna er zren3en mellem grunnfjellet og 3p3ragmitt formabjonenb lag ikke direkte iakttatt. De lavemggende til gjengelige lag av Bparagmitten er og3k ner lite omvancilet. 22 Sålekinnas gneis. Bemerkninger om tektonikken. Den innverterte lag3tilling i l<vernviknogda (3. 17) vi3er at grunnfjellet ner med full Bikkernet inngår Bom et tektonibk ledd i Bpar2gmittform2Bjonen, BkledeB Bom I^^^^^Lo»^ nar frem- Btillet det (l6og 17, 3ide 16l 0. f.) (^neiben i 3Klekinna betrakter I^rnebonm Bom et opprebbet parti grunnfjellbgranitt, Bom Btrekker Big fra Zklekinna til fjellene e>bt for l^srendalen og videre nelt til Femunden. Da ZKlekinna er traktenb ne»iebte fjel! er der grunn til k knytte dette navn til det eiendmmelige bergartkomplekb Bom ner NnneB imellem Bp2ragmittformaBjonenB lag. Det er Bannßvnlig at 8k vel grunnfjellet i Ornammeren, pk nolmene i Femunden Bom grunnfjellet 3vd for Llgken nar vsert medrevet i Btore overßkvvninger. I^srnebonm antar dette (16, og 163) og I^. 2en?kn nevner, at 8k Bannßvnligviß nar vsert tilfelle med grunnfjellet i Idre, e»bt for den Bvdlige l^emundß trakt. Nen dette grunnfjell ligger ikke over 3edimentNre

21 lag. Om elet er Nyttet, 3a kar clette 3kjeclcl i fordinclelße mccl keie Bparagmittform3Bjonen3 for3kvvning. Grunnfjellseruptivene ved Femunden og øst for denne er visstnok sterkt omvandlet, men ikke i den grad som Sålekinnas gneis. Heller ikke viser det østlige grunnfjells bergarter samme omvandlingsgrad. I Volsjøvola gjennemsettes den pressede granitt av en mørk, finkornig meget sri3k olivindiabas i ganger, og porfyrgranitten mellem Elgåhogna og Salsfjellet har inneslut ninger av en aplittisk, meget mindre omvandlet granitt. Det synes i det hele tatt som om grunnfjellets yngre eruptiver er mindre omvandlet enn de eldre, og at derfor ikke metamorfosens grad i grunnfjellet kan gi nogen ledetråd med hensyn til om det ligger på plass eller er forskjøvet. Granitten i Tufsing dalen er mindre omvandlet enn nogen annen grunnfjellsbergart i trakten og om noget grunnfjell i denne landsdel er autochtont må det være dette i liten utstrekning synlige område. Om så skulde være tilfelle tilhører det dog intet peneplan. Det ligger i en høide av 720 m 0. h. og gjenfinnes ikke noget sted langs stranden av Femundens nordre halvdel 57 m lavere. Grunn fjellets grense mot sparagmittformasjonen i Synner Berget ved Langen ligger på 690 m. o. n. mens granitten vest for Olbsek tjernene som tilhører samme område hever sig ialfall til 780 m, så her kan heller ikke grunnfjellet danne noget peneplan. (Granitten i?emuncienb nivå vecl?t«3lbekkenb utle»p Bvcl for Ligaen og eruptivbergartene pa kolmene nor 6for I^alo6clen Bkiller 3ig meget fra tusbing6albgranitten veci Bin Bterkere om van6ling. I^ra ttslbekken Btrekker grunnfjellet Big til Vol^Gvola og Lrennnammeren til nser 900 m'b nsicle, og fra kolmene veci l^aloclclen ve3tover til OrnammerenB topp 759 m 0. n., og alle Btecl3 er elet 3terkt omvan6let. (Grunnfjellet i forborgen og Llganogna Btiger til 1250 m, i 3v1v012 til 1020 og i 3alBfjellet til 1250 m.?a clen fe»rbte og clen 3iBte lokalitet er jo Bparagmitt formabjonen til 3tecle over grunnfjellet i 3amme nsicle. men BtrakB vebt kor 3alBfjellet er kontakten opbevart i nsicien 1086 m, 8a noget peneplan kan neller ikke ner Bpore3. 3alekinnaB gneib be3krive3 av Bom en gre»nn aktig, temmelig grovkornig dergart. 23

22 I fjellene øst for Sålekinna innen vårt kartblad finner vi også meget av en skifrig, grønnlig bergart med eller uten porfyroblaster av rød feltspatt. I toppene av Blåklettene står en jevnkomig gneis med rødlige, forholdsvis små feltspattøine. I skifrige soner optrer pegmatittiske årer. I Gråhøgda er grønnlige, skifrige bergarter med rødlig feltspattøine. Der fore kommer også soner med tydelig, kornig gabbrobergart. I Digerkletten er bergarten skifrig, men meget variabel. Enkelte soner er grønnlige, småkruset med rødlige feltspattporfyroblaster, andre rødlige, grå KvartBittiBl(e, visstnok omvandlet granitt. Her og der Bee3 tommetykke pegmatittårer. I Langkletten veksler metertykke, rent KvartBittiBke zranittlaz med lag av ordinær øiegneis. I Vardehøgdas fot sees en noget vekslende, om vandlet granitt, i toppen øiegneis, som holder sig hele ryggen bortover mot Kvernvikhøgda, og endelig optrer i Kvernvik høgdas vestlige topp vekselvis granitt og øiegneis. I dalen mellem cle to topper av 3alekinna (kartbladet '7e»nBet) Btikker der frem en knatt med Kvart3ittiBk Bpargzmitt under zneiben. ven sveipte del av er under kartlefninzen Bjennem3treifet pa Krv3B oz tverb uten at det nar vsert muliz a kinne en enebte knatt med fabt fjell. De av omtalte bergarter av uprebbet utbeende beljende under BparaBmittBkiferen nar det ner vsert umuliz a I foten av 3alekinna BeeB derimot Nere BtedB zneiben Bom I^rnebonm nar tegnet over den pregede Bparazmitt. Det er en berbart av Bamme 3128 Bom den, der er utbredt i fjellene mellem Llakletten 03 Kvernviknszda, 8a der er ikke tvil om at ner lizzer grunnfjell over 3paraBmitt innen et mezet Btort område I dette Btore BrunnfjellBomrade 3eeB Nere BtedB innprebbede Bparazmittflak. foruten i Kvernviknozda Bee3 KvartBittiBk Band- Bten mellem I^anzkletten 03 Lseken^eteren, Bamt mellem Oi^er kletten 0Z den BvdliBBte topp av Llaklettene. Det Bvne3 rimelig at det er fort3ettelben av dette BiBte Isrnebonm nar Bett i l^sren dalen norde»bt for 3alekinna oz 3om optrer i dalen mellem de to topper av 3alekinna. I topp!062 i faller 3alekinnaß zneiß inn under femundßkvartßitt. l^renßen er ikke blottet. O^a i toppen av 3alekinna er Zneißen overleiret av en lyß, Kvartßittißk Bparazmitt, 24

23 nvori I^rnebonm fancit enkelte tynne laz mccl Bma, Bterkt 3trukne knoller. Det er vel cia Bancl3ynliz, at 3alekinn23 zneib er et zrunn fjellbomracle meclrevet i en 3tor overbkvvninz. 25 Sterkt presset, finkornig lysegrå sandsten og kvartsitt over Sålekinnas gneis. Femundskvartsitt. Over fyllittformasjonen i Tufsingdalen følger en mektig lag rekke av presset og omvandlet sandsten med enkelte konglo meratiske lag. Et sted er også funnet utvalsede dolomittlag. Dette er Hørbyes Fæmuns Sandsteen" eller quartssandsten" (8, 8. 30, o. f.). Hørbye beskriver bergarten som tydelig klastisk med kvarts og oftest rødlig feltspatt. Den er finkornig til tett kvartsittisk. De tette variteter er i almindelighet lysegrå og de grovere ofte smukt rødlige. Schiøtz betegner (12, s. 86) lag rekken som kvartsfjell yngre enn etasje 3 og 4, men som hvis alder ikke nærmere kan bestemmes og kaller den efter fjellet Kvitvola i Engerdalen Kvitvola kvartsetasjen". Dette kvartsfjell, sier han, bygges for en stor del av sandsten med kvarts og feltspatt og av kvartsitt. Selv om bergarten er fullstendig kvartsittisk sees nesten alltid feltspattkorn på forvitrede flater av den. I Kvitvola er kvartsetasjens synlige mektighet 1450 fot ( = 483m). I l^len3kampene ve3t for l^emun6b norciencle er la^tillin^en Bvevencie. I^er 3ee3 femunci3kvartbitten nelt fra Bj«enB nivå 663 m 0. n. til toppen 1292 m, ialt en la^tvkkelbe pa 640 m. Nen KvitvolaB Kv2rtBetaBje kan na ennu 3te»rre mektiznet. I I^versjellet (kartblaciet I^n^erclalen) anzir 3cnist^ cien til 1150 m. I I'ekBt til overbiktbkart over G3tercialen, I^emun6B 3tre»ket" (5, 8. 18) kar forfatteren zitt nec!enbtaen6e kortfattecle over3ikt over av6elin^en3 plabb i lazrekken. Bom fe»rbt dacicle clen opfatnin^ at clen var av overbilurjbk eller pobt 3iluriBk a!6er kom 3enere til clen anbkuelbe at Kvitvola Kvart3 et2bje utfje»re3 av omvancllet Bparazmitt Bkjsvet over eie kambro- BiluriBke laz. De vecl babi3 av avclelinzen Bpar3omt sorekommencle clolomittlaz Bvarer til birikalken (17, ). Bjørlykke har påvist (1, 8. 97, o. f.) en ca. 6 m mektig sone av gnuggsten mellem de nederste lag av Kvitvola kvartsetasjen

24 og de omvandlede Kambro-Bilurißke lag. <^nugg3tenen er opknu3t 03 3mafoldet av den Bterke frikßjon under overßkvvningen og kan mener, at der ikke kan rade nogen tvil om, at man ekter dette grenßelag kar en forßkvvningßßone. Videre gjsr nan opmerkßom pa, at bergartene i 3cnie»t^'3 Kvitvola Kvart3etaßje minner Bterkt om preßßecle former av den rødlige Bparagmitt, Bg3rlig minner de mezet om UorakjellZ Bparazmittß2n6Bten meci6e tvnne,zrgnnljßeßkiferlaz. Senere har også Holtedahl (7) på grunnlag av sine studier over fjellbygingen i Engerdalen stuttet sig til den opfatning at Kvitvola kvartsetasje ikke ligger in situ, men sannsynlig er langveis forskjøvne sparagmittiske dekker. l^renben mellem fvllittforma^onen oz 6en overlizzencle KvartBitt er ikke nozet Bteci innen kartbladet funnet blottet. I fjellet I^anzen nser I'ufBinzcial Be»lv^rub6 Btikker vibbtnok ber^grunnen frem, men menb arbeidet mcci kartleggingen ner pågikk i 3i3te nalvclel av juli måned Ia der en Bnefonn over kontakten, er opunder femund3kvartbitten overmåte 3terkt KruBet og Bmafoldet. l<vartbitten ligger ganbke Natt over den.^ I^lederBt i femundbkvartbitten forekommer uregelmebbige lag og klumper av en KvartBittiBk dolomitt med en lett kjennelig rødlig forvitring3sarve. Llokker av denne isinelallende bergart NnneB ikke 82 Bjelden, men i fabt fjell er den bare iakttatt et 3ted, nemlig nser k^jerdingbkletten i I en fjellvegg ved mvren nord for kletten BaeB et prokil nvor et l a 2 m t^kt dolomittlag er av3litt, gjennembatt av kvartorer og foldet til Kru3ning. 3a vel over Bom under dolomittlaget ligger kalknoldig 3kifer. I et Btup mot e»bt av I^jerdingkletten gjennnne3 den kalknoldige Bkifer Bom ner beerer en frodig plantevekbt, men dolomittlaget trer ikke frem. I abene mellem 3ikBje»en og l<e»rendalen ligger femundbkvartetten i rvggene og f^llittsorm23jonen i dalene. Der er Bterkt overdekket 8a av fvllittform2bjonen er det mebt bare blakvartben 30m vibeb.?a grenben mellem forml3jonene KnneB nebten overalt dolomittibke inneblutninger. medbrakt nandbtvkke fra en opbtikkende bergnabb i vebtbkraningen av Noberget (nordsbt for t^ulbeteren) er ogba kalknoldig, idet det bru3er Bvakt nar fortynnet BaltBvre dryppe3 pa det. 26

25 I l»e»rendalen ligger en ra 6av dolomittblokker e»verbt ved Ljsrbekken nvor Bikkert grenben mellem fvllitten og Kv2rtBeta3jen gar. Nen den er kull3tendig overdekket. Det Bamme er tilfelle ved l-iollenbeteren Byd for KorBBj<3kjellet og i (^rkdalen innunder I^ogna. pa e»3tbiden av pemunden gjenknneb ved I^e»aB utlsp av I^oaBten KalkBkileren og dolomittblokkene like over blakvartben, Bom ner er det ene3te 3om Btikker frem av fvllittsormabjonen3 laz. Til sammenligning skal anføres, at Holtedahl beskriver (7, s o. f.) en rekke steder på kartbladet Engerdalen, hvor han har sett kardonatberzarter som basis for Kvitvola kvarts etasjen. Ved Tufsingdal sølvgrube ligger grensen mellem fyllittforma sjonen og femundskvartsitten nær 900 m'3 koten, og i samme høide finnes dolomittlaget nordøst for Hulseteren i Moberget. På nordsiden av Siksjøen finner vi denne formasjonsgrense i Fjerdingkletten på ca. 850 m, og i Grådalen ligger den sannsyn ligvis ennu litt lavere. På østsiden av Femunden ligger blå kvartsen ved Røas utløp av Roasten på 720 m o. h., og dolomitt laget i femundskvartsittens basis umiddelbart over denne, så skyveplanet senker sig mot øst. I Høgberget innunder Kvitvola ligger det også på ca. 720 m o. h. Ned undtazelbe av dolomittla^et ved bunnen av kvartett eta3jen bebt2r neie l2^berien av IvBe^ra KvartBitt oz linkorniz KvartBitti3k BandBten. fjellene meliem 03 Femunden 8a vel 80M fjellrypene meliem o^ I^orendalen nord for er bvzzet ner2v. I Kor3BjGfjellet Bom Knne3 2vl2^t i K2rtetB nordvebtre njsrne BeeB en 82nd3ten8kifer med inne- Blutninzer av av3litte tynne iaz sieznei^ Bom neppe er annet enn medrevne partier av grunnfjell. I lien e»3t for lille Kor^jsen Nnne3 den Bamme 3kiker med riller av sie^neib. GverBt pa toppene, 32lede8 p2 l^lenbkampene, er det almindeliz 2t Kne, nvite årer av nvdannet KvartB Aennemdrar KvartBitten pa Krv3B oz tverb. er bare no^en fa millimeter tykke. pk den forvitrede fjelloverflate er de 3nenvite, men nar en Blar av Btvkker av berget viber det Biz at arene ikke er 3vnlize mere enn cm innover, 32 den nvite farve er tvdeligvi3 bare en fslge av forvitringen. 27

26 I stranden av Femunden, som ifølge det foregående formodes å ligge under skyveplanet, sees hverken fyllittformasjonens lag eller grunnfjellet, men grovklastisk konglomerataktig sparagmitt. Femundskvartsitten må derfor her være skjøvet hen over sparag mittunderlag. Spor av fyllittformasjonen finnes dog ved Roasten på østsiden av sjøen hvor en mørk blåkvarts med sorte kvarts korn stikker frem, og umiddelbart over denne en blokkrad av den urene dolomitt som hører hjemme i foten av Kvitvola kvartsetasje. Ellers har det ikke vært gjørlig på østsiden av Femunden k klarlegge utbredelsen av femunci3kvartbitten. Syd for Røa er sparagmitten mindre metamorf enn bergarten i femunds kvartsitten pleier være. Den er tydelig klastisk bestående av kvarts og feltspatt der som oftest er rødlig, og nkr feltspatt kornene er litt store blir hele bergarten en grei, rød 3p3ra^mitt. I toppene finnes imidlertid nokså almindeliz en grå tett KvartBitt. Ztrsket GBt for Femunden undtazen partiet omkring I^e»2B utwp, der nenrezneb til l<vitvola KvartBet2Bjen, anber 3c«i«3?x k tilnsre den eldre Bparazmitt2vdelinz, oz der er ikke under den zeoloz^ke kartlezzin^ funnet no^et Bom taler nerimot. I 3karpkBen nord for ksa Bee3 et proni, Nz. 7, Bom ikke kan t^deb anderledeb enn at ner lizzer en mvlonitti3ert Bone, et Bkvveplan over femund3kvartbitten. l^«3idefor3kjellen mellem denne lokalitet oz eta3jenb daballaz ved lioabten er ca. 140 m, 80m 3kledeB blir femun3kvartbitten3 tvkkelbe i denne trakt. 28 Blåkvartsen over Femundskvartsitten. I^e>«LV^ fant dlkkvart^iznende berzart veßt for nedre Nuz- Bje»en innen kartbladet lender kartle^nin^arbeidet pk dladet nordre Femund er der kunnet dlkkvartß med Btrskorn av Bort Kvartß A'ennem3att av tynne Kvartßkrer i Nuzßj«3fallet ved utlop av nedre oz i 3tormvrkßen. Ler^arten pk toppen av 3karpkßen kan ozßk veere en forßkifret blkkvartß. l-ier Btikker Bom Kz. 7 vi3er det fa3te fjell frem. l>lederßt Beeß den i trakten almindeliz utdredte I^3e KvartBitt oz derover lizzer en kalott av 3ort, Krußet Bkifer med Bkifrizneten en annen vei enn kvartetten, Bklede3 Bom teznet pk prosslet. 3kiferen er tett

27 satt av glideflater. Med mikroskop 3eeß at disse er belagt med sericitt og at bergarten består av en finkornig blanding av kvarts, sericitt og noget kalkspatt samt en del større korn av feltspatt, mikrolin. Bergarten bruser svakt når der dryppes fortynnet saltsyre på den. Schiøtz nevner (12, 8. 83) at han anser det for sikkert efter Hørbyes iakttagelser at blåkvartsen ved Mugsjøen Btar i forbindelse med helleflinten på Vigelens vestside. 29 Fig. 7. Toppen av Skarpåsen. Kvartsitten faller svakt N 35 W. ve l«8l avleiringer. Brebevegelsens retning. I en avhandling som utkom i året (9) påvistej. C. Hørbye at løse blokker av et grovknollet serpentinkonglomerat fra et lite område av fast fjell ved Røragen øst for Aursunden hadde blitt flyttet og gjenfantes en halv mil vestenfor, spredt over hele dalbunnen, ja en og annen blokk endog på høidene ved Røros. På samme måte fant Hørbye at Stener av Vigelens granitt var ført over Aursunden til Rugeldalen. Han mente a kjenne dem på de mange små krystaller av titanitt som Vigelgranitten fører. I overenbbtemmel3e mcc! cli3be iakttazel3er antok I^srbve, at 6e vanclreblokker av porfvrer oz ancire BrunnfjellBber^2rter 80m nan na6cle Bett vecl k^emun6en matte vsere kommet fra e^ne pa clen Bven3ke Bi6e av zren3en, cia cler pa 6en norbke ikke fante 3 no^et omracie nvorfra cle mcci rimeli^net kuncie anta3 a Btamme. Lster l-tibinzer3 publikabjoner Bkulcie ber^^unnen i Dalarne nettop be3ta av bergarter Bom eie nan kac!6e Bett Bom fremmede pa bezze 3i6er av k^emunclen. LlokktranBportenB retning fant nan bekreftet ved at Bkurinz3 3tripene pekte 3amme vei (lo).

28 l^srbveb iakttagelber var av Btor betvclning 03 meget ene 3taen6e forbavi6t Bom lseren om i3tia!en clen gang ennu ikke var frem32tt. vet tok lang ticl fe»r forbtaelben av lan6i3en3 bevegede blev 32P388 fullkommen, at l^srbve3 iakttagelber kuncie innpab3eb 03 bringe klarnet over elet merkelige fenomen, at i3en na6cle tranbporten bregrub fra lavereliggende Btre»k i Bvcie»Bt pa var kalvo til doiereliggencle i norclvebt. Geologer som senere har reist i de samme strøk som Hørbye har bare kunnet stadfeste riktigheten av hans opfatning, og etter som berggrunnens bygning er blitt bedre kjent har flere av vandreblokkenes hjemsted^kunnet fastslås. 30 Vanclreb l 0 k k e r. 3c«ie>i2 omtaler (14, ) at i cien clal norclvebt for nozna 80m zar ne6mot 3azbekken 8a nan en clel Btore, tilruncie6e blokker av et Bterkt farvet konglomerat mecj Btore knoller av me»rk teblbtenre»o! KvartB i en rscllif zrunnmabbe. I^an anbk clibbe for a veere av Bamme berbart Bom 6e van6reblokker I^srbve ticllizere naclcle funnet vecl?emun^bnvtten, oz Bom l^srbve mente matte Btamme fra 6et av l^ibinzer bebkrevne jabpibkon zlomerat i I^ima i Dalarne, men 3cnie»t^ tillsier, at 8a lanzt Bvcl fra kan 6e vanbkeliz vsere kommet. I^ser Kuvol3eteren, vebt for3vuku, zjenfant 3cnist2 6e Bamme blokker Bom na6cie Bett av en siegneib fullbtencliz lik?re»nber^etb. Denne siezneib Btar i fgbt fjell BtrakB e»3t for rikbzrenben omkring (^ruvelaenb cial.?a zrunn av Bine Btore, rscle feltbpattinn3prengninzer er 6et en lett kjenneliz berbart, nvorav 1«38e blokker KnneB Btre»cl6 mellem 3vuku oz Llzanozna, oz clereb nvppiznet tiltar merkbart mot Bvcle»Bt.?a Bv^e»Bt' 3kraninzen av 3j«3nszcla oz 3al3fjellet ve 6(-ruvelBje»en 3ee3 mabber av ciem. Llokkene er kommet mcci iben opover (^ruvel aenb clal. nar gjenkjent blokker fra l^re»nberzetb sieznei^ omracle pa BvdBkraninzen av 3vuku (18, ). (IrunnfjeliBblokker fra omraclet mellem 3vlvola, forborgen og 3alBsjellet nar fulgt cien Bamme ib3trsm Bom?r«3nbergetB sie zneib og iinneb nelt til toppen av 3vuku, og clen Bv6e»3tlige Bkraning av I^ille 3vuku er overbacicl mccl grunnfjellbblokker.

29 Dette at de kjennbare vandreblokkerb antall tiltar 8a 3terkt nenimot det Bted nvorfra de 3t2mmer, tyder ikke pa nogen intenb bretr2nbport, men retningen av brebevegelben regibtrereb jo godt av dem. Llokker av den dolomittibke K2lkBten vecl I^e»3B utlsp av KoaBten gjennnneb pa ne»iden 788 e»bt kor I^e»o3en. De er fsrt en naiv milb vei mot nordvei. På vestsiden av Skebrofjelltangen ligger nogen blokker av uren kalksten. Hvor denne bergart skal søkes i fast fjell vites ikke. Det samme er tilfellet med de kalkformede blokker Hørbye har beskrevet fra Femundsklauva, odden mellem Zoncier viken og Nordviken. Opover KorBBjsfjelletB BvclBkranin^ li^er blokker av en 6olomittiBk KalkBten Bvm antab a 3krive Biz kra (iolomittlazet nor 6for Gver3t i l^raclalen li^er Bamme Bla^ blokker, formocientli^ fra en overdekket lokalitet lenzer nede i 6alen. Llokker av cien ciolomittibke KalkBten med rsciliz forvitrinz3nucl er for svriz nokba alminnelige. 6a bergarten BvneB a na en vid ut brecielb6 ved babib av femunclbkv2rtbitten, er de ikke alltid zode ledeblokker.?ra fvlllttomradet i I'ufBingdalen er der i Btor ut3trekninz fsrt fvllittzrub nordve3tover. I liene pa be^e Bider av 3ikBje»en BeeB mezet av kvllittkormabjonen3 lett kjennelige ZraNttBkifer. Llokker av denne Bee3 langb Btien fra Kvilvangen til l^ollen pa underlag av femundbkvartbitt. tter ligger ogba en Btor blokk av grunnfjellbgranitt fullbtendig lik granitten i l^sg 23LN8 fot. Llandt de mebt ioinefallende vandreblokker er Bterkt rodlig farvede konglomerater. 3a vel grunnm2bben 3om knollene er f2rvet. De 3iBte bebtzr ofte 2v en rsdkolett Kv2rt3itt. Konglo meratet nsrer njemme i den rsde 3paragmitt Byd for Femunden, muligenb ogba pa den Bven3ke Bide av rikbgrenben, og er fsrt nordover og nordv6btover. Vandreblokker av det rinne3 pa begge Bider av Femunden, i Bådalen og i l>lsr23 d2l nelt til (blommen dalen. 31

30 32 3kurin^BBtriper. På det fabte fjell har ikke istidens breer efterlatt mange spor i Femundstrakten. Dette skyldes 82 vel isens langsomme bevegelse som berggrunnens art. Grensen mellem isbevegelsen til Atlanter havet og til Den botniske bukt, isskillet, lå ialfall under istidens siste del over den sydlige PemunciBtr2kt, så nogen rask transport har breene her alldri hatt og følgelig ingen stor erosjonsevne. Hørbye beretter dogom at han har iakttatt isskurte fjellformer på øst siden av fjellene Vonsjøgusten, Rogsvola og Skebrofjell (9, ). I Vonsjøgusten har de fremstående kvartsittnabber form av kvaler" som i Nordland, med temmelig dype utslipninger imellem, sier han. Ler^zrunnen er av 3prekker 03 ber^etb over- Nate 3terkt tzeret, 8a ciet er Bjelcien a Nnne Bkurin^33triper. Det er vebentliz elter oz 3cnie»tx'B iakttaze^er Bkurinz3 3tripene pa kartet er avlagt.?a I^oBBVola er tvclelize BkurinzBmerker mcci retninz l^ 50 V N 75 V. På toppen av Skebrofjellet angir Hørbye retningen N67 V. På Skebrofjelltangen er under kartleggingen notert N45 V. På de isolerte fjell Kratlvola. Grøthogna, 3vlfjellet og Svuku er berget så frostsprengt at toppene ligge for største Delen i Ruiner", så der er ingen spor å finne efter isen annet enn enkelte vandreblokker. I Sandtjernvola mellem Gråvola og Sandtjern er lys, finkornet sparagmittsandsten med striper N 40 V. I Btran6kanten av l^emunclen 3eeB 3kurinz33triper pa fslzen6e Btec!er: Veci Oranbekko6cien nor 6for ttsa: 40 V, pa ve3tbiclen av BjGen mellem Dizero66en oz 3uBoc!cien N 52 V, norc! for pa et BkjNr av lv3zr»nnli^ KvartB3an^Bten 35 V.?2 ve3tßiclen 2V k^emuncien nar I^srbve iakttatt Bkurin^3 3triper pa tre Btecler. pa GBtßiclen oz Bvclsßtßiclen av (-rang^cla veßt for 3eter i er 3tripene3 retning nnrme3t I>l 50 V. Vecl li^er 6e mellem l^ 34 V

31 og N 4l V. I Bakkekletten på dalneset mellem Tufsingdalen og Grådalen N 35 V. Sammen med den vei vi finner at vandreblokkene har tatt gir disse skuringsstriper et godt billede av storbreens bevegelses retning. Vi ser at isen ma ha gått nordvestover, på skrå over Femundens lengderetning og det dalføre som forbinder sjøene Feragen og Femund, uten i sin bevegelse å bøie av nordover ekter dette. 33 Bregruset. Femundstrakten er beryktet for sin ulendte stenmark. Maken til det ulende en finner omkring Røavassdraget og Vonsjøene, i Kverndalen og i den øverste del av I^srendalen, skal en også lete lenge efter. Morenehauger med store blokker ligger tett i tett som bølgerygger på et stivnet hav. Renlaven dekker for rederske huller mellem stenene og på stille dager kan mygge plagen være rent uutholdelig. Landskapet mellern I^o23ten og Rogen er vrient å orientere sig i også. Übebodd er det der i miles omkrets, og den karrige jordbunn bærer bare en ensformig vegetasjon. Det hendte for nogen år siden at en sportsfisker fra Røros gikk sig vill her. Han tullet og gikk omkring i eggene i flere dager. Matløs og uten fyrstikker som han var Blet han vondt, og 100 mann var ute for å lete etter ham. Han hadde hverken sett eller hørt nogen av disse, men fant selv omsider frem til fiskerbua ved Røvollen, som han hadde gått ut fra. omkrinb k^emundenb nordlibe nalvdel nar e»kben 03 3koB brand i foreninb nerjet BkvBen. Ved?emund3nvtten er det trebart nelt ned til Bj6en, 03 3a vel pa I^len3kampene3 BkraninB 80M pa 3vukuB er der tvdelibe tebn til at 3koBB>'enB6n er Bterkt Benket i ni3toribk tid. Den ulendte mark NnneB i dalene under den naturlig 3KOB' BrenBe. I^er libb^r brebrubet i rvbb^r 08 voller, n«ben BtedB ordnet pa rad 08 rekke, men 0332 nulter til bulter uten ennver orienterinb- Over BkoBB^n^^n er det Blutt pa morenene 08 otte 083 a pa ulendet. Der er Bale6eB en ne»idebrenbe for morene landbkapene. De Bißts reßter av ißtidenß breer nar lißßet i dalene, 08 det er dißße 3vm nar laßt iaen breßrußet i rvßß^r «8 voller. Norges Geol. Unders. Nr

32 I^ojfjellet er kritt for morenenauger. Da isen gikk over berg 08 dal, 3adan Bom Bkuringß3tripene vi3er, kan elet ikke na vsert meget bregruß i den del av i3en Bom Ik over fjellene. Det rna na Bamlet Big Bammen i de dvpe3tliggende lag i innlandßi3en, oz det vil 8i der, nvor dalførene gar. Der er nok et Bammen nengende dekke av bunnmorenegru3 i nelifjellet og3g, men rvgger oz voller mandler. De rvzzer oz voller av drezru3 Bom vi nu Ber 8a me^et av i er 6erfor ikke frontmorener avleiret av cialbreer uncier 038ila8joner o^ frem3te»t. De nar a!6ri natt nozet mcci drekanten a zjsre. InnlanclBi3enB bevezelbe nar formentlig vnrt en annen i dalene enn over fjellene, nvorve6 morene materialet Bom cien fsrte mcci Biz er blitt Bam!et op der oz innebluttet i i36n3 lavere laz. Vec! clenneb avbmeltninz er rv^ene dlitt tildake Bom ablabjonbmorener. 3tort Bett faller rvzzeneb lenz6eretninz Bammen mccl cien retninz i3en nar beveget Big i, eller pa Bkra neciover mot cialse!retb midtlinje i ibbevebelbebretnjngen. Veci rikbgren3en er 6en e»bt ve3tljge retning, nvorvel ikke ganbke alminclelig, ciog meget nvppig", Bier l-le>rbve. VonBj«en og Orstadalen 3a vel Bom i (-ruvelcialen og Nere andre 3tedB tinneb cler imidlertid nsie og lange voller tverb over ibbevegelbenb retning Bom 3er aldeleb ut Bom ende morener. I (^ruveldalen er der to. Den ene ligger nord for Lrum3dalBbekkenB Bammenle»p med tverb over dal, og den andre ligger BtrakB pa den Bven3ke Bide av grenben, pk degge Bider av l^ruvelbjsen nvor to odder er avlagt pa kartet. I Bkaret mellem to e»btlige topper ligger BammenBkje»vne rvgger av 3karpkantet blokkmateriale. l-ier kar en lokalbre med nordlig ekbpobibjon under eller elter av3melt ningbtiden lagt op frontmorener. Lignende morenevoller fore kommer pa nord3iden av Nere av de n«3iebte fjell, BaledeB mellem toppene 1335 og 1378 i 3vuku og i den nordvendte botn av Llganogna nvorfra 3agbekken Bpringer ut. 3a vel pa veßt3iden Bom pa «38t8iden av 3vuku 3ee3 regel me3bige Natt mot nord nellende Btriper 3om ligner Btrandlinjer etter bredemte 3jser. De er imidlertid ikke norißontale men faller med nogen sa meter pr. kilometer mot nordveßt. Linjene 34

33 er blokkrader nvor Bmeltevannnet langß brekanten nar renßpylt bregru3et. pa nordgßtßiden av 3vuku Bee3 Nere parallelle linjer over nverandre, og pk 3vdveßtßiden av fjellet er de graver, 3om i Bin tid blev beßkrevet av ekter mening (18) furer ekter brevann Bom nar rent fra 3vde»Bt mot nordveßt. Der er Nere breelvlsp, nvorav det e»ver3te fortßetter nordover Bom en nellende terraßße. lender clenne del av 2VBM6ltningßp6rioden nar altßa ikke ißen ople»8t Bi^ i lokalbreer, men nar li^zet 3vm en jevn Nate mcci Bvakt fall mot norclve3t. 3te»rre bevezelße nar ciet 6a 3ikkert ikke vsert i ißen. Den kar litt ester litt Bunket Bammen til en cie>cliß. nvorvecl 6enß inne3lutnir>ber av drezruß er kommet frem pa overnaten o^ Bi6en er blitt avleiret pa bunnmorenen eller ber^unclerla^et. På Pl. II fig. I er fremstillet en strandlinjelignende dannelse fra Kvernlien, beliggende i kartets sydvestlige hjørne. Vi ser nordover i isbevegelsens retning som ner har gått mot dalens hellning, og har foran oss et skogklædd morenelandskap over sådd med hauger og rygger av storblokket bregrus. Erosjonslinjen til venstre på billedet faller svakt opover dalen og er en brerancl linje hvor smeltevann nar rent langs brekanten. Den avgrenser det ulendte landskap med morener i dalen fra den jevne fjell flate som stiger op til venstre. Her kan vi tydelig se at det siste stadium av istiden har vært en næsten horisontalt liggende dødbre, aldeles nedgravet av morener i likhet med de dødbreer Helland og Steenstrup nar beskrevet fra Grønnland.?I. II 68-2 trem3tiller et soto^ran fra <3re»taclalen S3t for I^emuncl, tatt e»btover mot Kratlvola fra foten av 3vuku.?oto grasset vi3er morenenauzene i clalbiclen o^ nvordan sjellbicien ovenfor mandler morener, fjellet er nelt overbaclcl av blokker, men clibbe clanner et Natt dekke over fjellgrunnen. PI. 11l ss^. l viber et toz av parallelle rv^er nord for 3vukuriBet turibtnvtte. fotografiet er tatt fra tregrenben mot BvciveBt. I bakgrunnen vib63 litt av Femund og kjellene Llge piggen og l^lofoken. Det blokkmateriale morenene beßtar av kan ikke vsere langt tranßportert. Allerede I^srbve bemerket at blokkene noved3akelig er av den Bamme eller en lignende Kvartßbergart 80m den nvorav det kaßte fiell er bvgget. ja nogen av dem 35

34 BVN6B endog Blett ikke 2 vnre Nvttet fra Bin p1283 i Bkiktrekkene, Bier lian, uten forß2vidt Bom de er l«bbrutt og bersvet Bin Bammenneng med clen fazte fjellgrunn. Pl. 111 fig. 2 viser en morene av storblokket materiale nord for Roasten øst for Femund. Dette så vel som det dekke av store blokker som ligger opover fjellskråningene i fjellene Kratlvola, Sylfjellet, Grøthogna og flere, er IsB3prengt fjell så 2 si in situ. l-iorbye nar en meget livlig bebkrivelbe av eggene" Bom er det Btedlige N2vn p 2rvzzene, oz 6et lanclbk2p 6e preger. «I^^ene i?emuncibtrakten debtar ikke av Ban6 oz mindre rullebtener Bom vi andre 3teclB Ber det, men utelukkende av dlokker av ofte keie favne3 tverrmål, Bgmmennopet til lanz- Btrakte fra 20 til 40 fot tisie rvgzer Bom Bnart ekter rette Bnart etter bside linjer fortbetter pa en lengere Btrekninz. BtedB zar de parallelle, andre BtedB i forbkjellize retninger, l^vppiz lizzer de e»3t^vebt. fremmede rullebtener BeeB ikke i dem. Da dißße blokkrvz^er er tallrike der dvor de optrer, den ene ved 3iden 2V eller like mot den annen, oz de33uten deßtar 2v dlok ker av betvdeliz Btsrrelße, er det lett forßtaeliß at de nar natt inn flvdelße pa landßkapet3 karakter. 3aledeß er ekßempelvi3 vaßß dragene i di3be llate egne i I^saß ovre del preget av dem. De demmer op tjern og Bkvter Bom lange, Bmale odder ut i Bjsene og er ofte langt pa vei til 2 dele dißße i to med en naturlig bro.?a denne mate blir enkelte Btrsk ved rikßgren3en ikke alene de meßt uveißomme i vkrt land, men endog abßolutt ufremkommelige i almindelig forßtand. De tallrike i veßt for Von3jsen liggende Bmatjern, Kr2tlkjsnnan, er opdemt av egger. Det ene av diß3e tjern ligger bare i et bsßßeßkuddß avßtand fra et 3te»rre vann, men til tro33 nerfor 20 fot tisiere. Neßt påfallende er eggeneß virkning ved syre I^sa, BNrlig pk elvenß 3vdßide. Ln vandring ner beßtar i en ÜBtanßelig klatring op og ned av vollene. IBtedetfor en elv utgjsreß vaßßdraget av en tallrik rekke Bjser forbundne med elvedrag av übetvdelig lengde, «ljåene" er novedßaken, Belve elven noget underordnet. I^lkr nu nertil kommer at naene ikke alltid dar Bin lengderetning i V2BBdragetß novedretning og at de 3kvter ut viker til Bidene efterßom eggene 3 retning forlsper, 8a fremkommer nerved 36

35 37 k likebom en Btricl om nerreclsmmmet mellem vann o^ land Bom Bikkert er Bjel6en i et norßk fjellancl3kap." 3meltevannet nar i Btor utbtrekninz vabket ut Knmaterialet av cle»clibenb morener. Neilem e^zene forekommer breelvelop, Bom pk Bine Btecler tyder pk at Btre»mmen nar vsert rivencle. I (-rstaciaien, nvor vannmabbene fra l^ruvel3je»enb brebje> forenet Biz mccl elet nuvserencle vannwp, er clalbunnen prezet av at lanzt Btsrre vannmåler en nuticlen3 dar Ved Grøtådalseteren kan en se flere gruskjegler avsatt av forskjellige breelver til forskjellig tid. Det ene elveleie har skåret sig ned i det annet. En breelv fra skaret mellem Sylfjellet og Rønsjøruten har først jevnet bre^ru3et utover til en svakt hellende slette, se fig. 8. I denne har senere Grøtåen skaret sig ned der hvor på kartskissen er skrevet Gammelt løp av Grøtåen". Erosjonsskrenten i breelvens gruskjegle er m høi. Grøtåen har på denne tid hatt sitt løp der hvor nu Sylfjellbekken går eftei* at den nar forenet sig med bekken fra Rønsjøen. I av smeltningstiden hadde engang Gruveldalens bresjø avløp over Rønsjøen. Breelven herfra bygget op en annen stor gruskjegle mellem dalbunnens morener litt vestenfor Sylfjellets gruskjegle. Endelig tok Grøtåen nytt løp der hvor den nu går gjennem morenen øst for seteren og la op den store slette som følger elvens venstre bredd langt nedover dalen, og skar herunder ut det nederste av Rønsjøelvens gruskjegle. De elvelsp omkring (3rstaclal33eteren illubtrerer nvilke Btore soranclrin^er cier kan na foresatt mccl morenene ekter clscliben uncler clem 3meltet. Nen 0333 uncler Belve avbmeltnin^b perioclen nar rinnencle vann arbeiclet i clem 03 rebultatet nerav viber Biz otte cieri, at i moreneneb fot o^ i kor3enkninb6n mellem rvzzene kan alt Nnere vsere bortbkvllet. 3ammen me 6morenervzzene NnneB cler aber. I^ar alt twmateriale er utvabket, Bom okte er tilfellet mccl dre^ru3et i?emunclbtraktene, men blokkene lite tran3portert oz lite kant- Blitt, kan en vsere i tvil om en 3kal betegne rv^zene Bom a3er eller Bom morener, nei clel av ciem er 0333 bunnmorene rvzzer, clrumliner, ela cle liz^er i brebeve3elbenb retning. De rvzzer kotozranet pl. 111 Nz. 1 forebtiller er formodentlig clrumliner.

36 5 -i 20 u.

37 Åser med rullet grus og sand forekommer mellem Sønder viken og Langen, ved Røa, ovenfor Revlingsjøene, ved Elgåen og fremfor alt i Tufsingdalen. Ved Sønderviken ligger flere parallelle rygger med rullet grus og sand. En kan følges i sammenheng fra Sandodden i Femund til Langen gård straks utenfor kartrammen i nord, hvorfra flere a3er strekker sig til Håsjøen, og herfra videre nedover Hådalen, hvor den bekjente Langeggen følger dalføret i i hele dets lengde. Ved Femunden veksler materialets kornig het fra hestelasstore, rullede blokker til sand. Der er grustak som viser at åsenes indre består av sortert sand, selv om gruset i overflaten kan være temmelig grovt. Ved utløpet av Røa er en stor gruskjegle av sortert sand og grus som opover langs elven danner en bølget mo, for modentlig breelvmateriale. Straks ovenfor Røvollen er nogen rullestenåser i elvens retning med vel rundede, hodestore blokker. Langs stien fra Røvollen til Langeggtjernene er en annen rullestenås med retning loddrett på den første. Mellem tjernene svinger den mere østover samtidig som dens materiale blir mere finkornig. Åsen har forgreninger og i gropene er der rullet grus og sand selv om ryggene består bare av rullede blokker. Ovenfor Kevling3je»ene ligger en 3ancla3 pa elven3 noire Bi6e 30M kan fslgeb 2a3 km opover clalen.?a norclbiclen av I^evlingBjsene ligger Nere rygger nvorkra Nnmaterialet er va3ket vekk av breer. pa S3tBicien av 6en 3tore grubkjegle ve 6Zlgaen er (!er Nere Btsrre aber me 6Ban6 og grub. I^2ng3 neie ci2lforet <^ra6alen '7ufßing6alen er 28er. 3elve Oracialen er nelt opkvlt av 3anciegger me 6litt gruß i overnaten. De er Bnaunugget og bevokßet me 6renlav, cierfor grk". Dal fsret k2iler 3vakt mot og i cien brecie 62lbunn kan cler pa Bine Btecler, Bale6e3 3om Btrakß Bvcl for l^racl2lßgarcjene og omkring optre et virvar av egger. I^ang3 fjellfoten ligger pk begge cl2lßicler rygger mccl blokkksrencle bregruß. i eggene er mest 3an^ mccl enkelte blokker. I groper og claler mellem clem er 32ncl. I^2ngß Bee3 meget Btore Banclegger pa elvenß 3ycl3icle. Oereß lengcleret 39

38 ning er forskjellig, men i det store og hele går de i dalens retning. Ofte er de buet. Nedover Tufsingdalen kan en egg følges i dalretningen helt til Strømsvollen. Den kan ha utløpere og forgreninger som Langeggen ved Røros, men er ikke så høi som denne. materiale er i mo^etning til bregrubet rullet oz 80rtert. 3lit2Bjen nar foresatt i elveleier pa i3en. LlveleieneB ne^kjering gjennem i3en er blitt BtanBet fsr bunnmorenen er na66 enten ve 6at breelven nar munnet i en breciemt Bje>, eller veci at 6en kar natt utlsp over en terskel, Bom til en vib3 ticl nar BtanBet cien3 tilbakezaencle erobjon (6, 8. 34). I elvebenzen pa iben akkumulere38a 3anci oz zrub.?sr3t efterat nytt avlsp er åpnet for ibrebtenb Bmeltevann Bkjkerer breelven BiF nelt izjennem iben oz ssnner vei lan^ dalbunnen. I eie kanaler Bmeltevannet former ut i cie»cliben BkvlleB eie z^mle breelvbenber necl oz avleireb mcci ufullkommen Borterinz Bom ezzer. 40 Bredemte sjøer. Under istidens avsmeltningsperiode lå isresten syd for Femund og demte op vassdraget så noget avtrysilelvens nedbør område fikk avløp mot nord. Vannskillet mellem IrvBilelven og Glomma er så lavt, at allerede en dam av et par meters høide ved Gløtas utløp av Femunden vilde bringe vannet til å rinne nordover i Feragen. Mellem Nordviken og Feragen er der merker efter gamle elveløp som viser at vannet fra Femunden engang har hatt sitt naturlige løp denne vei (4, ). I året 1759 besluttet Røros verk a benytte sig av den lette adgang til i NstninZ3e»iemecl a føre Femunds necibsromra6e over i l^aelvenb, g bygget en dam ved utløpet. Dammen måtte imidlertid rives fa år senere efter påtrykk av rendølene, hvis fiske angivelig tok skade, og av svenskene som fryktet at ulykker kunde opstå i Klaravassdraget i tilfelle av dambrudd. Røros verk etablerte da en liten gravning mellem Nordviken og et tjern, hvorfra vannet rinner til Feragen. Ved hjelp av denne nar der siden gått et lite vannløp fra Femunden til (ilommavabbclr2bet. Da?emuncienß terßkelne»icie mot nor 6liz^er 8a nser elet naturlige utlspß, finner vi ikke terra33er oz Btrancllinjer fra elet

39 Btadium 62 Bmeltevannet nådde avlsp over Nordviken. De faller Bammen med den nuværende Btrandkant. Lfter ngiereli^ende vannop3tuvninzer finneß imidlertid Bpor pa flere Bteder. 41 Tufsingdalens bresjø. I Tufsingdalen, Grådalen, i Hollenberget og i lien vest for Lille Korssjøen (de to siste lokaliteter på kartbladet Tønset) så vel som ved Store Korssjøen (på bladet Røros) sees en strandlinje på høiden 780 mo. h. Dette er litt høiere enn vannskillet mellem Tufsingdalen og Nørendalen ved Kvilvangen som ligger nær 760 m o. h., så denne vei har vært stengt da vannet i Tufsing dalen opstuvedes. Nogen stor, åpen vannflate har bre3je»en på dette nivå ikke natt, da strandlinjen bare vises her og der. I 6alneBet mellem oz (^racjalsn er berzet ren- Bpvlt i Btran6linjen3 nsi6e, oz fsrbt innover pa Qrac!alBiclen BeeB en blokkran6 av BVNre blokker ekter en Btrancikant. Vecl (-ra 6alBBeteren clanner clen en ero3jonb3tran6ljnje i brezrubet. Den ut^jsr en Bkarp rnellem cialfvlninzen mcci Bine ezzer nedenfor Beteren 03 bunnmorenezrubet ovenfor.?ra Bkaret mellem norcire 03 Be>n6re Lune»z6a vibe3 3tran6linjen bebt. Den kan nerkra mea! siet fslzeb i Bammennen^ fra Lakkekletten til Lratfallbekken.?a dalfe»retb S3tBicle clen ikke. De andre Btec!er nvor Btrancllinjen forekommer tilnsrer cielb I'snBetblaciet 03 clelb Den Bee3 pa norcl3i6en av 3tore KorBBjsen Bom en 3ete. I^ra Kor3Bje>en er der et Bkar pa ca. 780 m 0. n. over til l^srendalen zjennem I^sbekkenB dal.?a vannbkillet Btikker fjellzrunnen frem. Det er 82N8vnli8 at Bje>en ner nar natt 3itt utlsp. pa bre3jsenb ticl nar dsdib6n fylt dalene, 8a der er ikke i nevneverdig ut3trekninz av33tt Bedimenter. Terrasser ved Femunden. Ved I^emundßnvtten er der nord for l^vtteelven en impo nerende 3tor, Nat blokkmark 3om lizner en avnatet morene. Materialet er Kantßlitte, nodeßtore blokker med en oz annnen 3te»rre Bten iblandt. slaten3 bredde er m, 03 den er aldeleß vannrett i en lengde av 350 m lanzß Btrandkanten.

40 I Hytteelven er der en liten grop som efter et gammelt elveleie. Dens høide over Femunden er 29 m. Det øverste av skråningen fra flaten ned mot sjøen består av samme vegetasjonsløse blokk materiale som selve flaten. Ved Røas utløp er der på elvens sydside to horisontale akkumulasjoner på henholdsvis 9 og 17,5 m over sjøen. Den nederste flate er en gruskjegle i to trinn av rullet, grovt materiale direkte i fortsettelsen av et gammelt elveleie. Den øverste består av finere grus til dels med sand. Den litt hellende akkumu lasjon har ytterst en bratt marebakke. Innerst bærer den en blokkrad. Langs Elgåen ligger der en meget stor gruskjegle fra av smeltningstiden. Oventil går den på Elgåens nordside over i egger hvorfra en del av dens materiale er tilført. På elvens syd side avgrenses gruskjeglen av en bratt skrent som går ned fra en høiereliggende terrasse eller gruskjegle. Denne skrent har formentlig støttet sig til dødisen. Den høieste gruskjegle ligger ca. 30 m over Femunden. Den utgår fra rygger og voller av bregrus i Elgådalen. Dens innerste del har utallige zrvtenull. Gruskjeglen står mot Femunden ien steil skrent av 15 m's høide, utarbeidet av bølgeslaget i den nuværende sjø. 42 6ruvol<lalenB drebj«. l^unclt om clen nordre del av QruvelBjsen er cler Btrancllinjer i 3alBfjellet, 3vlvola oz Lan^fjallet ekter en opbtuvet brebje».?1. IV fiz. l viber Btrancllinjene i 3vlvola, nvor 6en nsiebte nar til ca. 170 m over (iruv6lbjsenb nivå. I ciette fjell, Bom cianner et 6alneB oz 3om derfor nar vsert 3Nrliz utb3tt for bslzeblaz, er flere av Btrancllinjene uteroclert til 3eter. Gruvelsjøen har ifølge kartet høiden 760 m o. h. Med baro meter er med denne som utgangspunkt målt følgende strandlinje høider: l # Strandlinje Strandlinje ved Gruvelsjøens utløp 783 m o.k. Stenrand i Sylvola 815 ved Gruvelsjøens utløp Nederste sete i Sylvola 850

41 6. 3tor. brecl Bete i 3vlvola 862 m o. n. 7. 3tenran ete a b GverBte og Bte»rBte Bete i 3vlvola 930 Den høiestliggende strandlinje finnes også lenger nord på begge sider av Rønsjøen, men ikke sønnenfor Sylvola, hverken i Långfjållet eller i Salsfjellet. Dette tyder på at isen har fylt Gruvelsjøen så langt nord som til og med disse fjell da vannet begynte å samle sig. Likeså må isen ha demt av passet øst for Grøthogna, som ligger lavere. Utløpet har gått gjennem skaret mellem Lille Svukuen og Rønsjøruten og nedover til Grøtåen langs Vonbekkens dal. Her er gamle elveløp og erosjonsskrenter i moreneryggenes fot som tyder på at større vannmasser enn nutidens tidligere nar gått her. Vannskillet mellem Brumsdalsbekken og Grøtåen øst for Grøthogna ligger ifølge darometermalinz samme dag som strand linjene i Sylvola blev målt, på høiden 873 m o. h. Noget høiere, i foten av Grøthogna, ligger to kraftig nederoderte breelveløp hvorigjennem den bredemte sjø i Gruveldalen har natt avløp. Begge far er nu tørre. Det øverste, og største hvorav på pl. IV fig. 2 er fremstillet' et fotografi er ca. 100 m bredt, og straks nedenfor utløpsoset er det skåret henved 1 0 m ned i blokkmaterialet. Ved oset er der en fjellterskel hvis høide etter barometermalingen ligger på 905 m o. h., svarende til høiden av den nest øverste strandlinje i 3vlvola. vet neclre breelvkar bezvnner mccl nsiclen 884 m 0. n., kor rebponclerencle mccl Bamme Beten«3icie i 3v1v012. vet er minclre necl3karet enn elet syre elveleie, men nar til Zjen^jelcl en Btsrre breclcle. I elve3enzen er alt Nnmateriale fe»rt vekk oz en clel Bpre6te, meget Btore blokker BeeB ker og cler. I2t an3eeligt, tort elveleie Bee3 ogba i clalbunnen pa vannbkillet mellem LrumBclalBbekken og Qre»taen, altba i nsiclen 873 m 0. n. ciette Bvarer ogba en av 3vlvolaB Btranc!linjer. vette er elet lave3te pabb 3om forer ut av Qruvelaen3 neclbsr omra6e, og eie uttapninger av vannflaten nvorom cle lavereliggende 43

42 3trandlinjer vidner rna ka foregått over i3en den vei vannet nu til dagß renner. Omkring 3vlen og 82 langt op Bvm til LrumBdalBbekken patreffeb et kvabblag over bregrubet. OetB mektignet er ikke Bte»rre enn at blokkene Btikker op gjennem ciet. Kvabben er rebtene ekter et ibbjsbediment. 44 Sortert sand og grus. I motbetning til den Btore mengde bregrub Bom forekommer innen kartbladet Knne3 der lite av Bortert Band og grub. Det er i zrunnen bare i?ufbinz6alen o^ i Oraclalen at Borterte avleiringer nar nevneverdig utbreclelbe. eggene i (^racialen ligger finere eller grovere Band nvorigjennem enkelte blokker Btikker frem. LangB er der breelvcleltaer i Nere trinn, og i Belve novecidalen er bunnen Nat og vid og be3tar av BtrsmBkiktet Bancl. Vecl Bammenlspet av elven fra 3ikBjsen og?lena er Btore Bandmoer avb2tt under av3meltningen av dodiben. Qradalen og er Bandfvlw, NnB der merkelig nok ingen BandavBetninger i den dal nvor 3ikBje»en ligger. fra 3ikBjsen gar nele veien over bregrub. denger nedover dalen bebtar dalkvllingen av lagdelt Band og UBortert bregrub 3om i lave morenenauger 3tikker op gjennem den Btre>m3kiktede Band. I lindene ligger blokkfsrende bregru3. Enkelte blokker kan overalt forekomme, Belv i Banden. I^ederBt i dalen er der et virvar av lave Bandnauger med en del rundede blokker i overflaten. Oi33e nauger KnneB over Lrenna nelt til Lilleaen. tro3b for at materialet er Bortert, er det pa kartet avlagt Bom bregrub, da naugene ikke er jevnet utover av vannlsp. Lnkelte Bteder i 7'ufBjngdalen3 bunn KnneB kvabb. Kvabben forekommer bare lokalt, og den kan neppe opfatteb Bom et brebjs 3ediment. Omkring bevokß6t belte, utlsp er der et Natt og bredt Btarr tter Nnneß rot3tubber etter Btore furutrer nvor der nu Btar vann neie Bommeren.?olk mener at den gamle dam kra midten av det 18. arnundre foran?emunden3 utwp ikke blev

43 kelt nedrevet, oz at dette kar forar32ket en opdemninz av 3j«3en Bom nar medfsrt forßumpnin^ omkring I'ukßinßaenß utlsp. Zlven le^er i Btor utßtrekninz op Nne Bedimenter. I den øvre del av Grøtådalen er der foruten den tidligere beskrevne gruskjegle ved Grøtådalsseteren flere andre moer som breelven i sin tid har bygget op. Disse består av grovere eller finere grus. En større sandmo ligger i dalbunnen øst for Grøt hogna. Stedet heter Finnvollene, men navnet er ikke inntegnet på kartet. Veci 3om munner i l^orciviken, er cler litt lazclelt Bancl, vibbtnok oplazt av elven i 2VBmeltninzBti6en. 3v6 for Luviken er <^er ozba en ciel lazclelt Ban6 Bom lizzer i Nate nauzer over brezrubet. 45 'lorvjor^.?a 6et topo3ranbke kart er myr avlagt mccl Bitt konven 8)onelle tezn. Nvrte^net detvr imidlertid ikke alltid at grunnen bebtar av torvjord. I den topo^ran^ke deteznelbe for myr inn zar o^ba Bumpize Btrekninzer bevok3et med Btarr, zravidjer oz dverzbirk. torvjorden innen kartbladet Nordre k^emundb ramme er opbtatt av nvitmo36mvrer eller zreb3rike nvitmobemvrer. Hvitmosemyrene har en tuet overflate og bærer på tuene en vegetasjon fortrinnsvis av krekling, røslyng og multeplanter i lav- eller hvitmosebunn, og av enkelte lite næringskrevende gress såsom myrull og bustgress (scirpus caespitosus). Partier av hvitmosemyr veksler nesten alltid med tuefri strekninger hvor friskt, surstoffrikt vann siger hen over overflaten og gjør at litt mere næringskrevende starrarter og flerhodet myrull kan vokse der sammen med gråvidjer. Den torvjord Bom opbtar i nvitmo3emvrene pleier ialfall i ngifjellet a vsere msrk o^ vel fortorvet. l^vitmobemvrer av denne art er de Btore mvrbtreknin^er e»bt for Femunden, (-ruvelbjskloene oz 3vukuriBmvren. diruvelbje»floene mellem oz 3alBsjellet li^er me^et nger i 1000 m'3 nside.?a BvdBiden av (Gruvla er mvren te»rr. Lekkene nar Bkaret Biz zi^nnem torvjorden oz drenerer mvren, Bom er en multemvr med en del dver^dirk o^ re>3blvnb.

44 På nordsiden av Gruvla er myren våtere, bevokset med starrarter, bustgress og myrull i hvitmosebunn. Der forekommer også tørrere partier med tuet hvitmosemyr. Nederst på myr strekningen inn mot Forborgen er en ganske stor gressrik hvit mo3emvr med Btarrarter og andre mvr^re33 sammen med lave gråvidjer. Denne del av myren utnyttes som slåtteland, fornem melig langs bekkene hvor der også vokser finnskjegg, blåtopp og andre gress. 3vukuriBmvren. pa BvclveBt3iclen av 3vuku, nar pa våte partier bevok3ninzer av Btarrzre3B i nvitmo3ebunn mccl zravi6jer o^ clverzbirk.?a torrere 3tecler er mvren en tuet nvitmobemvr me 6multer. På vestsiden av Femunden er der store myrstrekninger mellem Buviken og Øversjødalen. De er mest gressrike hvit mosemyrer. De ligger i hellende situasjon og er av stor ut strekning, men dog mere opdelt av små opstikkende grusrygger enn kartet gir uttrykk for. Foruten starrartene Carex rostrata, C. panicea og C. pauciflora som tør være de hyppigste, vokser ner flere mvrullarter og i stor utstrekning gråvidjer. Overflaten er ikke tuet og gjennemgående meget våt. De utnyttes til slåtte land. Toryen er mørk og trevlet, og dens tykkelse kan bli flere meter. I er pa kartet anzitt myr i Btor utbtrekninz mellem zarclene 3eter oz nvor cler ikke Nn3 nevnevercliz torvjorcl. av myrene er lvnz- oz lavbevokbte Bletter mcci clverzbirk pa et tvnt ranumublaz. GBt for 3Nter er clerimot Btore torvmyrer, o^ likeba lenzbt necle i clalen vecl I"ufBinBgenB utlsp. De BiBte er ikke clvpe. De lizzer pa et unclerla^ av Nn 82n6. VeBetaBjonen uta'e»reb novecibakeliz av Btarrarter, 3om nvert ar B>aeB. bivrer vekbler mcci BtarrbevokBte Bumper nvori torvjorcien er Bterkt Banclnolcliz oz neie mvrbtrekninzen er mezet vat. Ve 6syre encle av 3ikßjsen er et furußtubbelaz i en myr, Bom vißer at vannßtanclen i clenne ciel av Bje>en nar Btezet ester at furuen vokßte cler. til ca. l m'b clvp uncler vannßtan6en 3alecle3 Bom clenne var i juli manecl I^eclerßt er en zreßßmvrtorv, clerover torv mccl kirkereder, oventil av3lut tet mccl et Btubbelaz av furu. Over Btubbelazet lizzer ca. 1,5 m 46

45 tykk hvitmosetorv. Der såes furustubber stående på sin plass i torven akkurat i vannkanten, og birkerøttene lå til dels under vann. En masse furustubber på roten stod på ca. 0,5 m's vann dyp, men det lot sig ikke med sikkerhet avgjøre om disse stod på sitt oprinnelige voksested. l>lar torven ve6 3ikBje»en3 norclvebtre en6e iallfall zar betvcieli^ un6er BjGenB 30mmervann8tan6, er clette BannBvnli^vi3 en fsl^e av lancietb ibost23ebevezelbe etter clen ti6 furuen vokbte pa mvren (Bubboreal ti6?), nvorve6 Bje»enB utlsp er nevet i fornolcl til clen norclve3tre encle oz vannet er blitt op3tuvet. 47

46 English Summary. Description of the Geological Map Northern Femund. The mapped district is situated on botn sides of the northern part of lake Femund and borders eastward to Sweden. The lake is marking the lowest part of tne area 663 m above sea. West of the lake the highest mountains rise to almost 1300 m and east of the lake to more than 1400 m. The greater part of the land is rising above the climatic limit of treeb, >vnicn is nearly 900 m a. s. I^ne ciibtrict belonzb to tne mvbt Bparelv populatecl oneb of tne country, >vnicn i 3ciue more to itb miberlv 3oil tnan to tne neiznt. remote tractb nave but Belclom been vi3ite6 by zeolozj3t3. In tne p2bt centurv l-isrbve, 3cnist? an6 occ23lonallv 3trave6 into tke area of tne map. The Rocks. rockv zroun6 i 3botn in tne vallevb anci on Zreater partb of tne mountain wilcl3 coveret by zlacial 6rift, ane! i8tnere fore vibible onlv to a minor extent. On tne Bummit3 tne rock i 8 more uncovere6, but nere it i 3UBuallv 30 broken by fro3t tnat it i 3 in ruinz". tne occurinz formationb tne rock i 8tne olc!e8t one. It conbibtb of more or le3b prebbecl izneoub rockb, 3peciallv zranite veinb of ciiaba3e ane! zabbro. Inc rock 36it?er zreatlv in tne varioub ciibtrict3 vvnere it i8uncovered, ancl tne vounzer veinb crobbinz o!6er oneb mobtlv porpnvric zraniteb 3eem to be lesb met2morpno3eci tnan tne olcler veinb. In I'ufßinzcialen, near tne farm li»bten, occur3 a coar3e zraine6 Nolocrv3talline zranite, >vnicn, wnen borcierin^ to vounzer

47 kormationß, i 8a!i3plavjnß an acivance^ clizintezration. In 2 laver, almoßt 20 m tmck, un6er tne d282l conzlomerate ok tne adove lvinz formation tne zr2inß ok tne z^nite nave deen Bubmittecl to 2 Belection. I^ne numder ok tne qu2rt2-zr2in3 nave incre2be6 on tne expen36 of zrainß ok kelßp2r anci mica. I^ne remaininz kelßpar i 8completelv alteret into kaolin ancl it i8no lonzer poß3ible to ciißtinzui3n microcline from pl2^iocl2be. In tne orizinal zranite tne microcline i 3relativelv fre3n, ancl altnouzn tne pl2bioclaße 3NOXVB 2 verv aclvancecl metamorpnjßm traceß of albite lamella3 can de ob3ervecl microßc)opic:allv at tne ecißeß.?iz. 2 2nd 3 Bdow a micropnotozrapn ok tne zranite ancl tne 2one ok it 3a!isinteßration. On tne zranite ok I'ukBinzcja!en kollo>vb 2 tnin conblomer2te xvitn KnollB of tne unclerwvinz zranite 28 >vell 28 ok qu2rtxite, not vi3idle in tne rocl( 2t prebent, 2nci on tnib conblomer2te i 8 Ivinz 3cniBt xvitn pvrite clepobitb alternatinz >vitn blue quart^ laverb. IneBe Btr2t2 2re Buppo3ec! to delonz to tne pnvllite form2tion or tne 2itereci d!ambro-3iluri2n, tne zr2pnite BcniBtB prob2blv beinz tne 32me 28 tne one >vnicn i8founci norm os tne M2p in tne 3erie3 of tne BVBtem. In tne pronle (liz. 1) of tne Bp2r2Bmite form2tion i 8miBBinz. 'lne equivalent of tni3 sorm2tion i 3nere tne ciibintezration?one of tne roclc, wnicn Bno>vB tnat tne rock nab deen locateci out3icie tne Bp2ra^mite 6epreBBion In all otder part3xvitnin tde map-are2 tke more or IeBB 2lterecl laverß of tke Bpar2^mite form2tion inclucle tr2nßportecl eruptiveß of tne rock. Orclinarilv traceß ok a conzlomerate detxveen tne t>vo sormltjonß can 3till de founcl. Lut tne daßal laver of tne Bpar2zmite formation zener2lly 2ppe2rß 2ltere6 to Buen 2 ciezree tn2t it i3verv narcl to cli3tinßuißn' tne conzlomerate at all. In tne 3outn-e2Btern corner ok tne M2p, in 3alßsjellet, 2 prome (N^. 6) i 8cievelopeci, vvnicn Bno>vß tnat tne metamorpnißm ok tne Bparaßmite korm2tion ne2reßt to tne rock naß been verv Blißnt. Ok 2 purple Kne Bckißt rem2inß ok up to 0.5 m tnickneß3 can de kouncl rizdt on tne alterecl zr2nite, 2n6 tneße rem2inß mav be a mvlonite. In Bucce3ion comeß 2n 2lmoßt uncn2nzec! 32nci3tone, vvnicn not bekore 12 l4m Norges Geol. Unders. Nr

48 adove tne borcier ok tne formation aclaptß gny metamorpnißm nortn mentioninz. In Kvernvikhøgda, located in the south-western part of the mapped area, Archæan rock is lying inverted to the sparagmite formation. As the profile (fig. 4) shows, the basal laver of the sparagmite formation is here preserved and is dipping 20 under neath the Archæan. This Archæan rock is highly metamor phosed and contains besides granite also gneisses with or without felspar eyes. It is the same group of rocks which Torne bohm previously has described from Sålekinna (15) probably belonging to an overthrust. Isne "Kvitvola quartx ciivi3ion" i 8a tnick Berie3 ok rockb conbibtinz ok altereci Bparazmite, limv Ban6Btone, quart^-83ncl8t0ne ancl pure quartxiteb, ancl i 3in Lnzerclaien, Boutk of tne nere cle3cridecl clibtrict, Ivinz above tne ortnocer lime3tone. tne part of tne map "l^lortnern I^emunci" it i 8re3tinz on tne pn^llite formation, >vnicn i 3vi3ible in an6 at tne river lisa. tne t)2be of tne "Kvitvola quart? ciivibion" occurb a tnin, but eabilv clibtinzuibneci laver ok impure clolomite, >vnicn BuppoBeB mubt be tne alterecl Liri limebtone of tne 3p2ra^mite formation. prodablv tne rock ea3t ancl nortn of lake k^emuncl, witn tne Bparazmite formation re3tinz on it i3allocktone. tne rock xvitnin tne 3kanciinavian?eninBula i 8Ivinz uncli3turbecl itb contact xvitn tne voun^er form2tionb i8zenerallv forming a peneplane. i 8not tne cabe in tne clibtrict nere ciebcribecl. rock tnerefore xv3b prodablv fo!6e6 ancl clibplacec! in overtnru3tb, nave cli3turbecl tne apparentlv autocntone 3parazmite formation. In tne nortn-eabtern part of tne map-area occur Borne clepo3jteb of blue quart^ite of tne Barne kincl 28 tnobe of tne pnvllite formation 2bove tne "Kvitvola qu2rt? Berie3". In 3k2rp 28en (N^. 7) tnere i 82 plainlv vibible tnrubt-plane in tne dlue quart^. tni3 i 3of anv con3i6er2dle extent, i3, no>vever, not vet quite Bettlecl. 50

49 51 6lacial VepoBitB. Just in the nere described district the inland ice very likely dacl itb ZreateBt extent, as the iceshed between the ice motion to tne Atlantic Ocean and to the Gulf of Bothnia is located a little south of the map. The shape of the country is not marked by any heavy erosion of the ice. We can, however, within the entire area of the map by aicl of scouring marks and erratic boulders trace a north-western motion of the inland ice. In the valleyb the gravel for a great part has been deposited in oses and moraines, while it on the mountains above the forests is leveled to an even covering. The moraines of the valleyb are not front moraines pushed forward by glaciers. In fact it has nothing to do with the outlines of the glaciers. It is only interior moraines raised in oses and cames inside or on the inland ice. When the melting period of the glacial ice was so advanced that the highest summits within our district were appearing through the ice cover, very likely all movement of the inland ice stagnated, and its last stage is therefore that of a dead ice. As this melted away the inner moraines sank, and was deposited on the rocky ground or on the ground moraine. A great part of the moraine ridges are drumlines with itb longi tudinal direction running in the ciirection of tne ice motion. lunere is, however, also numerous ridges whose longitudinal axes are crossing the direction of the scouring marks. That the ridges mostly can be found in the valleys and along the lake Femund, and not on the mountains, is strange and must be due to an uneven motion of the inland ice, causing a congregation of the moraines in the depressions. I"de material ok tne moraineb clifferb. 'lne nearer to tne ice-3necl tne coarber it ib, ancl tne lebb i 3tde content ok gravel an63anc! lpl. 111 Kz. 4). Letween tne moraineb river3>vitn melting 'ivater from tne ice nave lekt river becib from wnicn all kne material i 3carrieci a>vay. Le3icleß ric!zeß of morainic zravel tnere alßo occur longer ancl 3norter ridzeß of Borted 82ncl anci gravel, In tne bottom of tbe valley Oraclalen ancl it 3 continuation, I'ufßinz clalen. an 03e appearß, nnicn can be tracecl all alonz tne extencle6

50 vallev. location ok tne ricize in tne bottom os tne vallev i 330 tiizklv like 2 river courße tnat itß orizin mußt be traceci back to tne melting water on tne 6eaci ice. One mußt imazine tnat tne material ok tne ri6z6b cleriveß from river beclß on tne ice, wnicn knallv nave zatnere6 in tne tunnel or canyon wnicn tne river naß cut. Otner ri<^ze3 are kouncl at tne nortnern enc! ok tne lake?emun6, at tne kevlinz lakeb, in LlAcialen ancl in tne vallev of l^sa. Onlv nortn of I^emuncien are zaocl cutb 3NOW tne nature ok tne material, 08e8 are built ok Borte<^ material, a 3a rule coarber on tlie 3urface tlian in tne core, xvnicli zenerallv con3i3tb of Bancl. Ourinz tne melting perio6 ice remainb nave Btoppe6 tne natura! outletb of tke meltinz water ancl lake3bave been clamme6. are Btill Borne ver^ nice 3nore lineb from tn6be lakeb, but ver^ little can be Been of tneir 3eclimentB. tne joint between (^raclaien an6i'ufbinb6alen, in Lakkekletten, a Bnore line i 8Been at tne altitu6e ok 780 m. In tne nillbi6e on tke webtern Bicle ok l^ra^alen it can be tracecl Borne 5 km. tde Barne altitucle one meetb witk tne Bnore line Beveral timeb on tke nei^nbourinz mapb an 6lisroB. It 3 neiznt corr6bpon6b witn a pabb in tne mountainb, wnicn krom 3tore Kor3Bje»en leaclb to I^sraB Vallev, krom wnicn tne water at tne time ok tne melting perio6 ran to tne ice 6amme6 lakeb in tne vallev ok (-lommen. I"ne clraina^e of tne lake took place to?emunclen, wnicn in tne perio6 of tne ice-ciamme6 lake 3cirainec! to tne nortn, tnrouzli l-ia6alen to tlie (-lommen river. One meetb witn Bnore lineb alonz?emunclen at l^lorclviken anci at k^emunclbnvtten at an altitu^e of 30 m above tke lake, anci at Llzaen i 8a terrace on tne Barne level, wkicb inciicate3 tnat tne la3t iceciamme6 lake extencleci all tde wav to Femunden. In (^ruvel<halen in tne Boutn-eaßtern corner ok tne map numerouß Bnore line3are Been above eacd otner. altitucjeß are 3een on paze 43, an 6?I. IV N3. l Bnowß 2 pdotozrapk ok tne Bnore lineß 23 tnev prebent tnemßelveß krom tne bottom ok tne vallev. Onlv tne two nizkeßt 3nore line3correßpon6 witn cutß tnrouzn wnicn tne lake na6an outlet. Nrßt tke water naß clrainecl to k^emun6en tnrouzn tne pabb between 3vuku ancl l^onßjsruten, 52

51 later on through a pass east of Grøthogna. At the latter place the outlet has passed solid rock. (Pl. IV fig. 2.) The drainage of the lake has tåken place above or through tne remains of the ice. Around the farm Sylen are found spots of fine-grained sand, which may be a sediment from the period of the ice dammed lake. Elsewhere there i8 not found much of sorted sand and gravel within tne district of tne map. At tne bottom of the valley, in Tufsingdalen and Grådalen is lying stratified sand, which mostly seems to be of fluvio-glacial origin. As a rule tne sand cover is not thicker than tnat the greatest boulders of the ground moraine are visible through the sand. tnere 18 2 verv biz zravel cone. I'niB eemB to cierive krom river3 ok tne melting periocl, 28 it to 2 zreat extent N2B nole3 2nci cavitie3 krom lumpb ok ice. In Orst2cj2!en, vvnere tnere 2re plentv of moraine riclzeb, tne riverb K2V6 >v2bnec! 2 conbi6er2ble 2mount ok coneb out ok tne3e. On pa^e 38 i8 reproclucecl 2 M2p >vkicn BNOW3 a 3mall 2re2, vnere different zwcier riverb N2ve c!epobiteci zr2vel con6b. On tne topobr2pnic map 3^2mp i3 marked >vitn 2 3pecial Bizn. I^lot all tne M2r3ne3 on tne M2p contmn pe2t. In tne ni^n mount2inb BW2MPV are33 covereci d!arex-bpecieb ancl 3aliceB are okten mappecl 28 marbneb. even ik tnere i8 no peat Boil. tne river3 albo occur Bwamp3 witn LquiBetum and lllarex- Bpeci6B on Kne mudciv Bancl, in nnicn tne peat i8 quite Buborc!i nate. I^ne peat bozz in tnib tr2ct orizinate from zr3bbv Zpnaznum marbne3. 'lnev are partiv ok zreat extent. but are not tnick. 53

52 I.itteraturk()rteBnelBo. 1. Bjørlykke, K. O.: Det centrale Norges fjellbygning. N.G. U. nr. 39, Hisinger, W. : Anteckningar i physik og geognosi under resor uti 3verize ocn I^orrize. 1^p8212. palmbwci sl IHo. 1819, Hefte Hjort's, P. og,krag's P. S.: Etterretninger om Røraas Kobberverk og Præstegjeld udgivne med Tillæg af John Aas. <I!kriBti2rli Holmsen, Gunnar: Brædæmte sjøer i nordre Østerdalen. N. G. U. nr. 73, Tekst til geologisk oversigtskart over Østerdalen Fæmundstrøket. N. G. U. nr. 74, Hvordan Norges jord blev til. N.G. U. nr. 123, Holtedahl, Olaf: Engerdalen. Fjeldbygningen inden rektangelkartet LnBercl2lenB omraacie. N. (^. l_l Hørbye,J. C: Et Strøg af Rigsgrændsen. Nyt Mag. f. Naturv. L L Det erratibke?nsenomen paa I^lvt f. I^lturv. L ObBerv2tioNB Bur le3pnenomen6bcl'^ro3ion en I^orveze. IBte Bern dnribti2nig, LrG^er Le <^nribtie '. 11. I^inonZ'!', l^.: I^inne'3 i2ktt2zelber ofver 3trgnc!linjer vi6 gransen mellan Sverige och Norge. G. F. F., B. 12, Schiøtz, O. E. : Beretning om nogle Undersøgelser over Sparagmit-Kvarts-Fjeldet i den østlige Del af Hamar 3titt. l^yt f.!^2turv. Z. 20, 1873.

53 13. Schiøtz, O. E. : Sparagmit-Kvarts-Fjeldet i den østlige Del af Hamar Stift. Nyt Mag. f. Naturv. B. 27, Om Mærker efter Istiden og om Isskillet i den østlige Del af Hamar Stift, samt om Indlandsisens Bevægelse. Nyt Mag. f. Naturv. B. 32, Om Øiegneisen i Sparagmitfjeldet. Nyt Mag. f. Naturv. L TOrnebohm, A. E. : Några notiser om Saalekinnen och dess n2i'm2bte omgismnz. <^. k^.?. L. 14, Grunddragen av Det centrala Skandinaviens Bergbyggnad. Vet. Ak. Handl. B. 28 no. 5, Stockholm Zenzén, Nils: Om de aldsta geologiska undersokningarna inom området oster om Fæmunden. G. F. F., B. 52, Referat av foredrag i geologiska foreningen i Stockholm 3dje nov G. F. F. B. 54,

54 Norges Geol. Unders. Nr PI. I Fyllittformasjonens basalkonglomerat i Høgåsen, Tufsingdalen. G. Holmsen 5. juli 1933.

55 Norges Geol. Unders. Nr pl. II Fig. 1. Brerandlinje i Kvernlien, Buviken. c:, «olmzen 31. jul! 193Z. Fig. 2. Morénehauger i Grøtådalen. I bakgrunnen Kratlvola oversådd med vandreblokker. c:, l-io!m«en 27. juli 1932.

56 No a Geol. Unders. Nr PI. 111 Fig. 1. Parallelle rygger av bregrus nær Svukuriset turisthytte. G. Holmsen 20. juli Fig. 2. Morene med store blokker ved Roasten, øst for Femund. G. Holmsen 9. juli 1926.

57 Norges Geol. Unders. Nr. 144.?I. IV Fig. l. Strandlinjer i Sylvola, sett fra Sylen gård. G. Holmsen 4. august Fig. 2. Utløpsoset av Gruveldalens bresjø i foten av Grøthogna på høiden 905 m o. h. Vannet rant til Grøtådalen. G. Holmsen 2. august 1932.

58

59 Norges Geologiske Undersøkelse har utgitt i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. i Oslo: I. lor!891. lir , 2. Homan. Tekst til kartbladet Selbu Kr J. H.L.Vogt. Salten og Ranen Utsolgt. 4. Reusch m. fl. Det nordlige Norges geologi. Utsolgt. 5. Stangeland. Torvmyrer, «Sarpsborg". I kart Kr J. H.L.Vogt. Dannelsen av jernmalmforekomster Utsolgt. 7. J. H. L.Vogt. Nikkelforekomster og nikkelproduktion Utsolgt. 8. Stangeland. Torvmyrer,,I^anneBtad" Kr Helland. Jordbunden! Norge Utsolgt. 10. Helland. Tagskiffer, heller og vekstene Kr W. C. Brøgger. Lagfølgen paa Hardangervidda Kr Riiber. Norges granitindustri Kr Rjørlykke. Tekst ti! kartbladet Gausdal Kr Årbok for 1892 og (Innhold: Reusch, Strandflaten; Reusch, Mellem Bygdin og Bang. Reusch, Isdæmmede indsjøer. Bjørlykke, Høifjeldskvarts. Fnis, Feldspat og glimmer. Helland, Dybder indsjøer; Helland, Lerfaldet i Værdalen. Ryan, Torvprøver.) Kr J. H.L.Vogt. Dunderlandsdalens jernmalmfelt Kr Helland. Jordbunden i Jarlsberg og Larviks amt Kr, J. H.L.Vogt. Nissedalens jernmalmforekomst Kr Helland. Jordbunden i Romsdals amt. I Utsolgt. 19. Helland. Jordbunden i Romsdals amt Utsolgt. 20. Stangeland. Om Torvmyrer i Norge. I Kr Årbok for 1894 og (Reusch, Referater av geologisk litteratur vedkommende Norge ) Kr J. H.L.Vogt. Norsk marmor Kr Helland. Lofoten og Vesteraalen Kr Stangeland. Torvmyrer i Norge Kr Bjørlykke. Kristiania by Kr Norges Geologiske Undersøkelses utstilling i Bergen Utg. av Bjørlykke. Kr Friis. Jordboringer! Værdalen o.s. v Kr Årbok for 1896 til 99. (Innhold: Hansen, Skandinaviens stigning. Helland, Strandlinjernes fald. Rekstad, Foldalen. Rekstad, Forandringer hos bræer. Dal, Varangerfjord.) Kr J. H.L.Vogt. Søndre Helgeland Kr Kunster. Tekst til kartbladet Lillehammer Kr W. C. Brøgger. Om de senglaciale og postglaciale nivåforandringer i Kristianiafeltet Kr Årbok for (Innhold: 9 avhandlinger av Reusch om geologiske forhold i Værdalen, Stjør dalen, Valdres, Lister, ved Lysefjorden, Flekkefjord, Bergen og Trondhjem. Norges daler og fjeld. Kr Årbok for (Innhold: Reusch, Referater ) Kr Årbok for (Innhold: Klær, Etage 5 i Asker. Reusch, Rekstad og Bjørlykke, Fra Hardanger vidden. Rekstad, Bræer i Sogn og Nordfjord. Rekstad, Velfjorden.) Kr Schiøtz, Den sydøstlige Del av Sparagmit-Kvartsfjeldet Kr Årbok for (Innhold: Fnis, Andøen. Reusch, Det indre av Finmarken. Kaldhol, Suldals fjeldene. Rekstad, Høifjeldsstrøket Haukeli Hemsedal. Rekstad, Skoggrænsen.) Kr Årbok for (Innhold : Holmboe, Skjælbanker. Bjørlykke, Brumunddalen Hansen, Mjøs jøkelen. Rekstad, Kartbladet Dønna. Kiær, Brumunddalen. Rekstad, Jotunfjeldene. Reusch, Eggedai.) Kr Stangeland. Om Torvmyrer i Norge Kr Bjørlykke. Det centrale Norges fjeldbygning Kr Reusch. Kartbladet Voss Kr W. C. Brøgger. Strandlinjens beliggenhet under stenalderen Kr A.W.Brøgger. Økser av Nøsttvettypen Kr Årbok for (Innhold: Bjørlykke, Selsmyrene og Lesjevandene ; Bjørlykke, Ra'erne. J.H.L. Vogt, Eruptivfelter. J.H.L. Vogt, Andøens jurafelt. Rekstad, Folgefonnen. Indre Sogn. C.Bugge, Kalksten i Romsdals amt.) Kr Årbok for (Reusch, Referater ) Kr Årbok for (Innhold: Rekstad, Folgefonnhalvøen. C.Bugge, Bergverksdriften Stenindustri. Reusch, Skredet i Loen Holtedahl, Alunskiferfeltet ved Øieren.) Kr J.H. L. Vogt. De gamle norske jernværk Kr Reusch. Tekst med geol. kart Jostedalsbræen Ringerike Kr Bjørlykke. Jæderens geologi Kr Årbok for (Innhold: Reusch, Den Geologiske Undersøkelses opgaver. Goldschmidt, Pro filet Ringsaker Brøttum. Holmsen, Børgefjeld. Rekstad, Fra Søndhordland (Etne m. m.). Kaldhol, Den nordøstlige del av Ryfylke. Rekstad, Kvartær, Nordmør.) Kr Reusch. Norges geologi Utsolgt. 51. J. H. L. Vogt. Norges Jernmalmforekomster Kr a. Grimnes. Jæderens jordbund Kr. 1.50, 52 b. Grimnes. Kart over Jæderen med angivelse av høideforholdene og jordbundens art. 1 : Kr Årbok for (Innhold: Rekstad, Strøket mellem Sognefjord, Eksingedal og Vossestranden ; Rekstad, Bindalen og Leka. Werenskiold, Øst-Telemarken. Goldschmidt, Tonsaasen. Oxaal, Børge fjeld. Th. Vogt, Langøen.) Kr Hansen. Fra istiderne. Vest-raet Kr Danielsen. Bidrag til Sørlandets kvartærgeologi Kr C. Bugge. Kartbladet Rennebu Kr Årbok for (Innhold : Werenskiold, Fra Numedal. Hoel, Okstinderne. Rekstad, Ytre del av Saltenfjord. Reusch, De formodede strandlinjer i Øvre Gudbrandsdalen.) Kr Werenskiold. Fornebolandet og Snarøen I Østre Bærum Kr Årbok for (Innhold : O^aal, Indre Helgeland. sse^ztaci, Hardanger. t7asstenz, Mo prestegjæld Marstrander, Svartisen.) Kr

60 60. Werenskiold. Kartbladet Søndre Fron. >91! Kr Årbok for (Innhold: Holmsen, Hatfjelddalen. Bugge, Trondhjemsfeltet. Rekstad, Bjellaa dalen; Rekstad, Øerne utenfor Saltenfjord ; Rekstad, Mytilusfauna i Smaalenene. Oxaal, Eksport av sten 1870 Kr Rekstad. Bidrag til Nordre Helgelands geologi Kr Holtedahl. Kalkstensforekomster i Kristianiafeltet Kr Reusch. Tekst med geol. oversigtskart over Søndhordland og Ryfylke Kr Bjørlykke. Norges kvartærgeologi. En oversigt Utsolgt. 66. Werenskiold. Tekst med geol. oversigtskart Sætersdalen Ringerike. >9!2. Kr, Rekstad. Fjeldstrøket mellem Saltdalen og Dunderlandsdalen Kr Årbok fot (Innhold: Oxaal, Hvit granit. Schietz, Isskillet, Fæmund. Reusch, Tryssil. Foslie, Ramsøy titanmalmfelt.) Kr Årbok for (Innhold: Rekstad, Lyster og Bøverdalen. Oxaal, Kalkstenshuler! Ranen Rek stad, Kalkstenshuler i Ranen Rekstad, Kalksten fra Nordland. Reusch, ttltterenz og 3ms!en3 geologi. Holtedahl, Fossiler fra Smølen.) Kr Fem avhandlinger. (Innhoid. Reusch, Norges Geologiske Undersøkelse. Werenskiold, Det sydlige Norge. Th. Vogt, Nordland. J. H.L.Vogt, Bergverksdrift. Oxaal, Stenindustri.) Kr Kolderup. Kartbladet Egersund Kr /. H. L. Vogt. Gronggruberne og Nordlandsbanen Kr Holmsen. Brædæmte sjøer i Nordre Østerdalen Kr Holmsen. Tekst med geol. oversigtskart Østerdalen Fæmundsstrøket Kr Årbok for (Innhold: Holtedahl, lagttagelser over fjeldbygningen omkring Randsfjordens nordende. Holtedahl, Nogen foreløbige meddelelser fra en reise i Alten i Finmarken. Rekstad, Kvartær tidsregning. Reusch, Den formodede littorinasænkning i Norge. Rekstad, Helgelands ytre kystrand. J. H. L. Vogt, Om manganrik sjømalm i Storsjøen, Nordre Odalen.) Kr Oxaal. Norsk granit Kr Goldschmidt. Konglomeraterne inden høifjeldskvartsen Kr Holmgreen, Natursten Kr Årbok for (Innhold: Holmsen, Rendalens bræsjø; Holmsen, Sørfolden Riksgrænsen. Rek stad, Kyststrøket mellem Bodø og Folden. Reusch, Litt om Jutulhugget.) Kr Rekstad. Vega, Beskrivelse til det geologiske generalkart Kr Årbok for (Innhold. Reusch, Seterne i Østerdalen. Holtedahl, Kalkstensforekomster paa Sørlandet Holmsen, Sulitjelmatrakten. Rekstad, Fauske Junkerdalen. Kr C. Bugge. Kongsbergfeltets geologi. [Karter og planener i konvolut.] Kr Årbok for 1918 og 19. (Innhold: Holmsen, Gudbrandsdalens bræsjø. Carstens, Geologiske under søkelser i Trondhjems omegn. Reusch, Nogen kvartærgeologiske iakttagelser fra det Romsdalske. Rekstad, Geologiske iakttagelser fra strekningen Folla Tysfjord. Holmsen, Nordfollas omgivelser. Kr Holtedahl. Bidrag til Finmarkens geologi Kr. 4, /. H. L. Vogt. Jernmalm og Jernverk Kr Oxaal. Dunderlandsdalen Kr Årbok for 1920 og 21. (Innhoid. Holtedahl, Kalksten og dolomit I de østlandske dalfører. A. Bugge. Nikkelgruber! Lamle. /^c>zi/e, Ivazna naritselt, sse/cslaci, Et fund av B!<zel!s«ren!ie leir i Lørenskog. Falck-Muus, Brynestensindustrien i Telemarken. Reusch, Huler dannet ved forvitring. Rosenlund, Fæø gruber.) Kr Rekstad, Kartbladet Eidsberg Kr Holtedahl. Kartbladet Engerdalen Kr Holmsen. Torvmyrernes lagdeling l det sydlige Norges lavland Kr Rekstad. Kvartære avleiringer! Østfold Kr Rekstad. Grunnvatnet Kr J. H. L. Vogt. Tryktunneller og geologi. Med et avsnitt: Fredrik Vogt: Spændinger i fjeldet ved tryktunneller Kr Grønlie. Strandlinjer, moræner og skjælforekomster i den sydlige del av Troms fylke Kr A. Bugge. Et forsøk paa inddeling av det syd-norske grundfjeld Kr Rekstad. Norges hevning efter istiden Kr Holtedahl og Schetelig. Kartbladet Gran Kr S. Årbok for,922. Kr Holmsen. Vore myrers plantedække og torvarter Kr Innbundet kr Rekstad. Hans Reusch. Nekrolog og bibliografi Kr Andersen: Ildfaste oksyders fysikalske kemi. Statens Raastofkomite, publ. nr Kr Plancher og tabeller til nr. 101 kan kjøpes særskilt in piano. Kr Holtedahl og Andersen: Om norske dolomiter. S. R. K. publ. nr. 2. Kr Andersen: En forekomst av ren kvarts i Krødsherred. S. R. K. publ. nr. 3. Kr Bull: Elektrisk metalsmeltning. S. R. K. publ. nr Kr Lindeman: Torv. S. R. K. publ. nr Kr C. Bugge og Foslie: Norsk arsenmalm og arsenikfremstilling. S. R. K. publ. nr Kr Goldschmidt: Om fremstilling av bariumlegeringer. S. R. K. publ. nr. 7. Kr Goldschmidt og Johnson : Glimmermineralernes betydning som kalikilde for planterne. S. R. K. publ. nr Kr Johnson.- Om tilgodegjørelsen av kalifeltspatens kaliindhold. S. R. K. publ. nr Kr C. Bugge: Statens apatitdrift! rationeringstiden. S. R. K. publ. nr Kr Gram: Undersøkelser over bituminøse kul fra Spitsbergen. S. R. K. publ. nr Kr Gram: Den kem. sammensætning av Spitsbergen Bjørnøykul. S. R. K. publ. nr Kr Rødland: Oljefremstilling av Kingsbay-kul og kul og skifer fra Andøen. S. R. K. publ. nr Kr Hansteen Cranner : Om vegetationsforsøk med glimmermineralerne biotit og sericit som kalikilde. 8. R. K. publ. nr Kr v. Krogh : Undersøkelser over norske lerer. I. S. R. K. publ. nr Kr Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer. 11. S. R. K. publ. nr Kr Guertler og Bull. Kort oversigt over kobberets indflydelse paa jern og staal. S. R. K. Publ. nr Kr Bull: Prøver med en hærdeovn for kulstofstaal. S. R. K. pub!, nr Kr v. Krogh: Undersøkelser over norske lerer. II!. S. R. K. pub!, nr Kr Dietrichson: Undersøkelser over norske lerer. IV. S. R. K. publ. nr Kr

61 121. Th. Vogt. Sulitelmafeltets geologi og petrografi Kr Årbok for Kr Holmsen. Hvordan Norges jord blev til Utsolgt Rekstad. Hatfjelldalen. Beskrivelse til det geologiske generalknrt Kr Rekstad. Træna. Beskrivelse til det geologiske generalkart Kr Foslie. Syd-Norges gruber og malmforekomster Kr Foslie. Norges svovelkisforekomster Kr a. Andersen: Feltspat Kr b. Andersen og Barth: Feltspat II og 111, Kr Aasgaard: Gruber og skjerp i kisdraget Øvre Guldal Tydal Kr Arne Bugge: En forkastning i det syd-norske grunnfjell Kr Torgersen: Sink- og blyforekomster på Helgeland Kr Holmsen: Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og Braa Kr Årbok for femårsperioden (Innhold: Direktørens og statsgeologenes beretning om arbeidet. Falck-Muus : Femårsberetning fra bibliotekaren. C.Bugge: Meddelelser om geologiske undersøkelser i Hallingdal og Valdres. Falck-Muus: Norske bergverksarkivalia 11. A.Bugge: Oversikt over inndelingen av det sydnorske grunnfjell samt om fahlbåndene i Kongsberg ertsdistrikt Kr Rekstad: Salta. Beskrivelse ti! det geologiske generalkart Kr, Holmsen: Grundvandet i vore leravsætninger Kr Holmsen: Rana. Beskrivelse til det geologiske generalkart Kr Foslie og Jchnson Høst: Platina i sulfidisk nikkelmalm Kr Brøgger: Essexitrekkens erupsjoner, den eldste vulkanske virksomhet i Oslofeltet Kr Brøgger: Om rombeporfyrgangene og de dem ledsagende forkastninger i Oslofeltet Kr Holmsen: Lerfall i årene Kr Olaf Anton Broch: Feltspat. IV. Kr Torgersen: Sink- og blyforekomster i dtt nordlige Norge. Kr Arne Bugge: Flesberg og Eiker. (Under trykning.) 144. Holmsen: Nordre Femund. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. Kr, Wolmer Marlow : Foldal. Beskrivelse til det geologiske rektangelkart. Kr Statens Råstoffkomités publikasjoner. Av Statens Råstoffkomités publikasjoner er utkommet nr. 1 26, hvorav nr er utgilt i ovennevnte serie som N. G. U. nr Nr fåes foruten i bokhandelen også i Teknisk Ukeblads ekspedisjon, Oslo. 3mailBllllkter. Av denne serie, er utkommet: Nr. 1. Andersen: Norges Geologiske Undersøkelse, dens opgaver og virksomhet Gratis. 2. Falck-Muus : Avhandlinger og karter utgit av N. G. U., systematisk ordnet Gratis. 3. Holmsen: Erfaringer om jordskaden ved indsjøreguleringer Kr, 0.50, Karter. Følgende farvetrykte geologiske karter er til salgs ved Norges Geografiske Opmåling: Rektangel- og gradavdelingskarter, kr. 1.00: Dunderlandsdalen, Eidsberg, Gausdal, Gjøvik, Gran, Hamar, Haus, Henefoss, Kongsberg, Kristiania, Lillehammer, Melhus, Meråker, Moss, Rennebu, Sarpsborg, Selbu, Skjørn, Søndre Fron, Terningen, Tysfjord, Tønsberg med Larvik, Voss, Utsolgt: Åmot, Nannestad, Eidsvoll, Bergen, Rindal, Stenkjær, Levanger, Stjørdal, Trondhjem. Av Oslofeltets serie er utkommet: Gran, Hønefoss, Nannestad, Flesberg, Kristiania, Fet, Kongsberg. Moss, Tønsbeig med Larvik, samt oversiktskart. Forskjellige geologiske karter: Generalkartene: Hatfjelldal, Rana, Salta, Træna, Vega (kr. 2.00). Oversiktskart over det sydlige Norge (utsolgt) og oversiktskart over det nordlige Norge (kr. 3.00). A. W. BRØGGERS BOKTRYKKERI A/S OSLO, 1935

62 ryn fallitt med grafittskifer Blåkvarts Sparagmittformasjon Rød «paragmitt. tilsel» grovkornig og lite presset Grunnfjell Granitt med ganger av omvandlet Oventil arkoseartet olivingabbro.? Kisforekomst & Sink- og bly forekomst 1^^mmr^rw Erosjonsstrandlinje SkoringSStripe med observasjonspunkt zo y^ Strøk og fall Angående utførelsen av den geologiske kartlegging henvises til: Gunnar Holmsen N.G. U. nr. 144.