NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 209 ØSTERDALEN BESKRIVELSE TIL KVARTÆRGEOLOGISK LANDGENERALKART GUNNAR HOLMSEN

Transkript

1 -. 2si)^/ NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 209 ØSTERDALEN BESKRIVELSE TIL KVARTÆRGEOLOGISK LANDGENERALKART AV GUNNAR HOLMSEN MED GEOLOGISK KART, 3 TEKSTFIGURER, 4 PLANSJER OG ENGLISH SUMMARY OSLO 1960 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. MORGES " rr'

2 Inllkol6BlorteBnelBe Side innledning 5 2ldei6Bomra6e 6 Berggrunnen 7 IBBkilletB delizzenriet Il) imihn6bibsnb BineltninB 1 1 Vannskillet mellom Gaulas og Glåmas nedbørområder 12 B?6Zaeri6e breeivwp tra ibbkiuetb BiBte rebter 2l> Overløp mellom andre nedbørsområder 22 DaleneB dreelv2vbetmnbel oz 2blaBjonBmorenelB region 28 Trysilelvens dal fra Isteren til kartgrensen 28 Engerdalen 30 08<i2leii os 81em62len 31 Renas dal 32 Glåmas dal 35 Atnas dal 38 Laugens dal 33 Fjellviddenes og breskillets dødisspors region 39 Det BpalBomme brezrub6elil(eb rezion 46 Det frostsprengte høyfjells region 49 litteratur 52 Summary 54?lariBier 65

3 Innledning. Det foreliggende kvartærgeologiske landgeneralkart Østerdalen omfatter et sentralt område av det østenfjellske Norge hvor det siste isskille var beliggende, og hvor smeltingen av istidens siste brerester fant sted. De store trekk i innlandsisens endelige bortsmelting er søkt klarlagt ved hjelp av iakttatte brerandlinjer og breelvløp. Medarbeidernes arbeidsområde. Kartet er for en del tegnet på grunnlag av de trykte rektangel karter Søndre Femund (1937), Øvre Rendal (1952), Ytre Rendal (1956) og Stor-Elvdal (1956). På Ytre Rendal arbeidet Ivar Streit lien i 1943, og Gerd Smådahl i Enkelte supplerende iakt tagelser til bruk for det kvartærgeologiske kart er for Ytre Rendals vedkommende foretatt av lektor F. Moldekleiv og for Stor-Elvdals vedkommende av cand. real. F. Huseby. Kartleggingen av de øvrige rektangelkarters område som inngår i landgeneralkartet har vært utført etter de i teksten til Kvartærgeologisk landgeneralkart Oslo (NGU nr. 176) angitte prinsipper av lektorene A. Samuelsen, M. Sivertsen, F. Moldekleiv og F. Lund samt av cand. real., assistent ved NTH, F. Huseby og statsgeolog T. Siggerud. Dessuten er til hjelp for kartleggingen anvendt karter og beskrivelser innlevert som hovedoppgaver i fysisk geografi til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen. Til disse arbeider er henvist i teksten.?iz. 1 viber eie tor^ellize ine6ardei6ereb ardei6boinra6er. Kartleggingen innen rektangelkartet Søndre Osen ble foretatt av Samuelsen sommeren 1949 med en supplerende reise av Sivertsen i På bladet Åmot kartla Sivertsen i 1949, Siggerud og Lund i På gradteigbladet Sollias område arbeidet Samuelsen i årene 1950 og 1951, på gradteig Øyers område i årene 1951 og

4 Fig. 1. Medarbeidernes arbeidsområde Rektangelkartet Engerdal ble gjennomreist og kartlagt av Samuelsen i årene 1953 og li.ektanzelkart Bwr-^lv6aiß område er kartlagt av Huseby i årene 1950 og Sommeren 1955 foretok Huseby også en rekognosering innen gradteig Sølen- Iclettenß område. Innen rektanzeibiacket IrvBil nar tortatteren, abbibtert av Bivert- Ben, arbeicket i arene reibte i 1952 pa 6en 6el av rektanzeldla6et Lille- KaininerB ornracke, 80in innzar i ZeneraUcartet og tsznet

5 7 det kvartærgeologiske kart, og sommeren 1953 foretok Moldekleiv supplerende iakttagelser i de fleste dalfører beliggende innen Ytre li.en6alb Icartrainnie. Bortsett fra den eldre kartlegging som er fremstilt på de trykte rektangelkarter har der således vært arbeidet innen generalkart Østerdalens område i noen uker hver sommer i 7 år. Samtlige medarbeideres dagbøker oppbevares i NGU. Berggrunnen. Et oversiktskart over berggrunnen og skuringsstripene er frem stilt på fig. 2. I kartområdets sydøstlige hjørne er grunnfjellsbergarter fra pre kambrisk tid, gneiser og eruptiver, utbredt, samt øst for Engerdalen porfyrer og sandstener. Om denne berggrunn henvises til beskrivelse av kvartærgeologisk landgeneralkart Ljørdalen, NGU nr I Kartoinra6etB nor6vebtre hjørne tilhører også berggrunnen grunn fjellet med sine granttiske og gabbroide eruptiver i høyfjellsområdet nord for nedre Atnedal og vest for Glåmdalen. Der henvises til kartbeskrivelsen til Øvre Rendal, NGU nr Om bergarten i det dypt nedskårne leie Kvisla renner i nord for Kvislåtjern sier Streitlien (dagbok 1944, s. 149 og s. 151), at granitten er opp sprukket i helleformige skiver. Over granitten sees her flere steder fyllitt. Mellom disse grunnfjellsområder tilhører berggrunnen hoved sakelig spargamittavdelingen, som dekker det underliggende grunn fjell. Grunnfjellet er dog blottet langs Storsjøen, i Is.enaB dal i Åmot, øst for Engerdalen og nord for Herjehogna, og dessuten langs Mistra, hvor flak av grunnfjell har fulgt med i overskyvningen. Det meste av spargamittavdelingens skifre og kvartsittiske bergarter er kommet på sitt nåværende leiested ved skyvninger under den kaledoniske fjell kjedefolding fra nordvest eller vest-nordvest. Spargamittavdelingens bergarter er omtalt i beskrivelsen til kvartærgeologisk kart Røros, NGU nr. 198, hvortil henvises. Under fjellkjedefoldingen ble mek tige lagpakker skjøvet over hverandre ut mot fjellkjedens rand. Noen lag er blitt skjøvet kort, andre lengre strekning og slik, at de bergarter, som na ligger øverst, således øyegenisen, stort sett er blitt skjøvet lengst.

6 I I teææa mmmm twmxwm Kvtvt+M Fig. 2. Oversiktskart over berggrunn og skuringsstriper. 6. Sparagmittavdelingen (Tfø Sparagmite group, Eo-Cambrian). 5. Kalksten (Limestoné). 4. Øiegneis (Augen Gneiss). 3. Trysil - sandsten (Trysil sandstone, Jotniari). 2. Trysil - porfyr (7ry«7 Porfyry). 1. Grunnfjellets eruptiver og gneiser. (Volcanic rocks, Gneiss, Pre Eo-Cambrian).

7 9 Like over grunnfjellet fins også på sine steder berggrunn, som må ha ligget der før skyvningen fant sted. Tykkelsen av disse utor styrrete lag er liten. De bergarter hvorav spargamittavdelingen og grunnfjellet be står forvitrer sent og gir for det meste et for planteveksten tørt og næringsfattig, ofte surt jordsmonn. Innen hele kartbladets område er der spørsmål etter kalk til jordforbedring. Som det fremgår av Holte dahls avhandlinger: «Fjeldbygningen inden rektangelkart Enger dalens område» (Olaf Holtedahl 1921) og «Kalksten og dolomit i de østlandske dalfører» (Olaf Holtedahl 1922) er de innen området opptredende karbonatbergarter i spargamittavdelingen meget urene. Det samme uttaler Werenskiold i «Fjeldbygningen innen rektangel kartet Søndre Frons område» (W. Werenskiold 1911). Kalksten fins mange steder, sier han, men den er oftest uren og sandblandet. ven største kalkstenforekomst innen kartområdet har en ut strekning på flere kvadratkilometer og ligger ved Jordet, omkring Elta hvor denne elv renner ut i Trysilelven. Holtedahl har her utskilt 5 forskjellige typer av kalkstenen. Der har av og til foregått kalk brenning her, og der sees rester etter gamle kalkmiler både på nord siden og sydsiden av Elta. Sist i 90-årene anla svensken Moberg sammen med norske parthavere fra Nybergsund en kalicovn Bsijnnen for Jordet, ikke langt fra veien ved plassen Nyvalen (K. O. L^rlvkke 1917). Til brenningen bruktes bare løse blokker, og noe brudd i fast fjell ble ikke anlagt. Etter a ha fungert i noen år forfalt kaikovnen. I årene omkring 1920 ble der bygget en kalkmølle. Stenen viste seg imidlertid så hård, at slitasjen medførte stadige reparasjoner og utbytting av maskindelene. Innen et år var maskinen utslitt. vet deßte materiale til brenninz Za I^Be Btener av 6en Kaikßten 80IN Beeß i taßt derz lanzß oppßkottdekken, nvor en niork kalk^kiker vekßler rne6 kompakte lag av en Kalkßan6Bten. Xalkßkiteren kar enkelte rene laz av Kalkßten pa ca. 2 6in tvkkeiße atßkilt av BkikriZe partier. Xalkßtenen kertra kan innekoicke 87 Kuißur kalk, men 6a derzarten ikke er enßartet er 6en inin6re ver6itull. Ve6Lita, Btrakß tor Zarden Btordekken, er Kaikßtenen ren. Lt laz pa 3 a 4 in'b tvkkeiße pa Lltaß Bv6Bi6e er lett tilzjenzeliz oz i liten Zra6 6ekket av I^Be Ln berzartpr^ve kertra vißte 99,13 KulBur kalk. Ln in^jlk Kalkßten i kompakte laz Btar i Btordekkenß renne Btrakß oventor Zar6en Btordekken. LerZarten er ozba ker uiezet ren nieck opptil 97,80 KulBur kalk. vet var vißßtnok Kalkßten tra en

8 av 6ißßs Utnevnte torekomßter av ren Bten, Bom die malt i kalk mmen. O^ennomBnittBanalvBer av 6e torbkjellige lag Bom kan anbeeb brukbare til trembtilling av KalkBtenBmel toreligger ikke, Bier L^r lvkke, men 6et kan neppe NXreB tvil om, at 6er tinb gunbtig belig gende kalklag mcci tilbtrekkelig ren kanten. LergartenB nardliet er imidlertid 8a Btor, at der tormodentlig KreveB et KoBtdart anlegg om produktet Bkal bli tiltre6bbtillen6e. Van6reblokker tra KalkBtenBiorekomBten ve 6sor6et torekom mer i 6^6iBMorenene Bv6over lanzb IrvBil6aWret. 10 Isskillets beliggenhet. (\ I^ra BpalZamittomra6et er Btore ZruBmaBBer k^rt me 6en nor6 veztiize ibdevezeibe inn over tron6niembteltetb Bkitre, oz tra Zrunn- H'eliBomra6et mellom oz (ilam<salsn er diokker t^rt mot vebt oz nor6vebt til ftvre berzarter innen kartbladet vel eznst Bom le6eblokker om taleb (?er NolmBen 1951 oz 1956) en ZrovkorniZ kvit anortnobitt belizzen6e i Ottlaukampen nzer ottneb i Rendalen. Liokker av 6enne bergart tinb i rikeliz antall torekombten, oz 6en Bamme tranbportretninz nar blokker av <soleritt. I et Zo6t Bnitt Zjennom bunnmorenen pa «ci^ckicien av Ottaen, bare i 12 tiun6re meterb 2VBtan6 tra 6olerittenB område tinb intet tezn til at blokker nar blitt tm nordover, menb 6e er utbredt Bv6over til oz noen ta blokker er tunne neit Bv6 ve 6BtorB^en. Llokker av granitten ve 6 lizzer Bprecit Bv6^Btover til ZanBke Btor n^jvcle, Bale6eB til toppen av en avztanci pa 4 km, menb ingen blokker av er tm norckover. Llokker av VNraBenB konglomerat nor6tor tinb Bprecit langb veien til Lnger6alen, en tranbport pk 2 a 3 km. BcniMx angir (0. L. BcliiMx 1892) at Ortkocer kalkboller er tsijrt Bv6over tra torekombten veci Bkarvsn mellom d>bcialen og li.enb)^en til Btorli^g6a. vet er en avbtand pa 5 km og en Btigning oppover bakke pa minbt 50 m. Vandreblokker me 6nordlig tranbportretning kinner vi innen kartbladet Ovre Ken6alB område og nordentor. I trellene M tor I^inBta6 torekommer i grunntjellet Bma kupper av Bom gir gode ledeblokker me6bpre6ning mot nor6vebt i tonn av blokk vitter.

9 11 Den sydgående blokktransport kan vi således erkjenne så langt nord som til en linje mellom Hanestad og Øvre Rendal kirke, samt på fjellene mellom I^omneBBjOen og Mistra, og den nor6zaen6e så langt syd som til Hoggsetåsen øst for sammenløpet mellom Tysla og Unsetåen, og i Borkesåsen syd for Drevsjø. Den BiBte ibbevezelbs mk etter 6ette na Zatt ut tra et ibbkille, livib vi nerme6 mener delizzenneten av 6en BiBte aktive dredevezelbeb akbe, Bom nar lizzet innen rektanzelkart Ovre Ken6alB oinra6e. omkrinz ibbkillet er BkurinZBBtriper relativt Bjel6ne, 8a ve6 6ereB lijelp kan ikke ibbkilletb belizzennst anzib n^ivaktiz. De ta Bikre Btriper Bom er tunnet, er inntegnet pa tiz. 2. Bom tortatteren ti6lizere liar omtalt (LeBkrivelBe til XvartXr- ZeoioZiBk kart BMOB, nr. 198, 8. 14), nar drebkillet katt tor- BkMiZ delizzenliet til torbkjeuiz ti6. Van6redlokker i Btor njsv6e i ken6albboien Bammen me6zrunnkielibdlokkel i ZruBtak ve 6 i Qlamckalen, 4 km nor 6tor Bammenl^pet mellom kena oz Olama, tv6er pa en eldre bredevezeibe i nor6vebtliz retninz tra et ibbkille lanzt BMnentor eller Bv6siiBt tor 6et lier omtalte (?er NolmBen 1951). ve iobe avleirinzer innen vart Kartdla6B ramme, tortrinbvib 6alsneB, rna 6ertor vnrs tlvttet gjentatte ZanZer Bom tsi>lze av motbatte tranb portretninzer. a Innlandsisens smelting. Innlan6zißenß trema6bkri6en6e BmeltinZ pa Bv6^Btßi6en av lan 6etß nove6vannßkille var le6bazet av laterale ran6b^er me 6Bins Btrancilinjer, dreeivijsp oz an6re Bpor etter ißlan6enß delizzsnliet. va innlan6bißenß aktive bevezelße BtaZneNe, la ennå Btore ißmaßßer til bake omkring i^killet. IBenß dortßmeltinz Za i tillezz til ne6bjsren Btore vannmenz6er, Bom tant vei lanzß eller Zjennom 6e devezelßeß- Isijße ißreßter. Lro^on etter vannlupene 8a vel Bom akkumulaßjon vißer nvor vannet tiar rent, oz kan yene til rekonßtrukßion av Bmel tinzßtorl^pet. I^tl^pet av Bmeltevannet tra OBter6alenß inn lan6biß nar i tur oz or6en Zatt over vannßkillene til vriva, Orkla oz (3aula. ve el6bte oz n^veßtlizzen6e vannoppßtuvinzer la i I^oilaß ne6b^romla6e. Bmeltevannet tra (irimß6alen rant Zjennom Bkar pa li^vcker mellom 1250 og 1080 m til?ol6alen, oz nertra over Xvit 6alenß vannßkille pa 942 m til Driva. Ln breran^linje pa 1140 m'b

10 høyde i den sydlige dalside i Foldal mellom Meseterhø og Tverrgilet (Gunnar Holmsen 1915, s. 85) viser at dødis lå her til denne høyde samtidig med de laterale randsjøer i Grimsdalen. Fra Enundas Kil6eomra6e nord for kol6al har også vann rent til Driva, over vann skillet til Vårstigåa i 1114 m's høyde, og over Kvitas vannskille på 1100 m til Kvitdalen. Fra Drivdalen rant vannet en tid gjennom Åmotsdalen til Sundalen (Per Holmsen 1955a). Kalkelldalens randsjø hadde først avløp gjennom Enstakaskaret, 1131 m, siden gjennom Bjørnskaret, m, tilenundalen. Herfra rant vannet gjennom Såttel dalen til et breelvfar, som begynner i 1023 m's høyde, over til Orkla (Ivar Streitlien 1935). Senere svant isen inn så meget i Rødalen, at vannet fra Enundalen og Foldalen rant til Orkla gjennom denne dal med vannskille på 927 m som et meget stort breelvfar vißer. 12 Vannskillet mellom Gaulas og Glåmos nedbørområder under isrestens smelting. over mange av 6e Nsijvtliggen6e vannnb^ill tra 61ama8 til <3aulaB ne6b^lbomra6e er Bpor etter Icrattige dreeivi^jp. lil kora, Bom kommer tra I^oreiBj^en, Urer tiere nor6gaen6e dreeivi^jp Bom viber, at oppckemt drevann i VangrMaB necibiag6ibtrikt nar natt avi^jp til kora.?a vannblcillet er en 6vp derglci^kt med tiere BIN2 tjern i dunnen. Xisijtten ligger pa n^v6en 960 m og nar nordlig tall (Btreitlien, dagdolc 16/8 1932). kra orvab lcil6eomra6e er dreelvl^p over vannblcillet til HeBja pa 940 m. I Xjurru6alen ligger vannblcillet mellom nor6rennen6e og Bv6 rennende vann pa 814 m. Ner er dreran6linjer i tiere trinn i 6en j^btlige 6aiBi6e, og mellom grubnauger i 6aldunnen gar mvr6rag me6 bre66e tra 20 til 60 m, Bom tv6er pa at Bnieltevann nar rent nordover. kra BeterBjjsen, Bom nar avi^jp gjennom (kalaen til (klarna, gar et Btort dreelvl^p over vannbkillet til Xjurru6alen pa 900 m. vette er detv6elig n^vere enn vannb^illet i Xjurru6alen 8a vann tra l3alaenb ne6d^romra6e kan na rent til (?aula gjennom NeBja (Btreitlien 12/9 1932). I^ra nar Bineltevannet en ti6natt avi^p over vannbkillet mellom og Xillingdalen. Her er tallrike breelvl^p livorav mange i tabt derg.?abbn^v6en er 750 m.

11 Til slutt oppstod sammenhengende vannflater opp6eint av is resten i Glåmdalen og Rendalen med sidedaler, og vannet fra disse rant gjennom Rugldalen nord for Røros til Gaula. Dette stadium i Nord-Østerdals bresjøtid er tidligere omtalt av forfatteren (Gunnar Holmsen 1956). Nedre Glåmsjøs vannflate kan ved hjelp av strand linjene følges i Rendalen så langt syd som til Kverninghue, 7 km sønnenfor Øvre Rendals kirke, og i Glåmdalen til Atneglopen ved Atneoset. Breelvløp viser, at de sydligste tilløp til denne vannflate kan spores enda lenger syd, i Rendalen fra Mistras nedbørområde, og i Glåmdalen ligger nordgående spylerenner i dalsiden 2 km sønnenfor Bjøråneset stasjon. Den siste demmende isrest har således i Rendalen ligget ved Storsjøens nordende, og i Glåmdalen omtrent ved Månekampen mellom Bjøråneset og Koppang (Per Holmsen 1956). Noen demmende isrest i Trysilelvens dal i likhet med den i Glåmdalen har ikke eksistert. Smeltevannet fra isresten vest for Rendalssølen har rent nordover til Gaula. I Tisvola og Tandvola er strandlinjer, «seter», på høyden 940 m, og nedenfor dette nivå er smeltevannsrenner med nordlig fall. Vannskillet mellom Øvre Mistra og Sølensjøen ligger i 875 m's høyde, og det er ikke usannsynlig at vannet på et tidlig tidspunkt i smeltingen har gått over her og fulgt Sølendalen til Speka, hvor vannskillet til Finnstadåen ligger på 816 m. Her er en rullestensås avleiret. lil I^ernun6 Zar rnanze dreelvl^p, Bom tv6er pa at vabb6razene pa, BvenBi< Bi6e nar VNN BtenZt. I^ra keinun6bdabbenzet antab BNielte vannet a na rent Zjennorn Nasalen pa l<e6re <31arn8^8 ticl. De øverste strandlinjer i (iruvel6alenb bre6ernte sjø korrespon derer med breelvløp til Grøtådalen, som munner i Røa. Der er store breelvfar mellom høydene 905 og 873 m. Fra Grøvelåns nedbør område ved Valdalen har smeltevann gått i et 100 m bredt og 10 m dypt, nå tørt elveleie med sannsynlig utløp i Elgådalen. Vannskillet ligger på 840 m's høyde, og breelvløpet er så stort, at det er inntegnet pa rektangelkartet Søndre Femund. Øst for Femund er flere dype nedskårne tørre elveleier mellom Femunsenden og Sorken. De nar liksom Sørsjøgropa ved Femunds sydende ført vann fra det svenske vassdrag Storån til Femund (Gun nar Holmsen 1937). Disse breelvløp ligger i liten høyde over Femund, idet vannskillet ikke er mere enn 20 m over Femunds nivå. 13

12 Fra Øvre Mistras nedbørområde viser breelvløp at smeltevannet har rent til Unsetåen over vannskillet mellom Mistertjern og s. Ugle åen, 960 m, liksom vann fra Sølnas nedbørområde har rent til Unset åen over vannskillet mellom n. Skjelåen og Neka i 925 m's høyde. Lengre syd, på vannskillet mellom Veslemistra og Kverninga, som renner til Rena, viser derimot et breelvfar ved Skånborkesetrene på 790 m, at Kverningas øverste nedbørområde drenertes til Mistra. Forbi setrene går et dredt, tørt elvefar med fall mot Veslemistra. Et annet stort breelvfar viser også drenering fra Kverningas kildeområde til Mistra. Det ligger i Horndalens vestlige dalside og er avmerket på rektangelkart Øvre Rendal med navnet Storgjota. Det begynner i 850 m's høyde og munner i en stor mo med en bratt marebakke, lagt opp mot Horndalens dødis pa 800 m's høyde. Byd kor ftverb^en mellom libvola oz B^len lizzer et utbtrakt d^dibiandbkap nvortra t^rer Btore, dypt ned^arne t^rre breelvtar 82 vel nordover til ftverbjoen Bom Bvdover til Bmornulldel^en. Vann- Blcillet nar n^vden 850 m. I^ra tilløp kuzza rant zmeltevann over vannblcillet til kena ved I^omneBBetrene i vel 720 m'b n^vde (?er HolmBen 1955a). Lerzet er renbvplt i et par nundre meterb dredde, oz dreeivi^jpet munner i en Btor Btenr^vB, Bom lolcalt lcalleb BkardalBnammeren. ven er terrabbekormet oz tvdeligvib avbatt i en lokal randb^ omtrent i <^lambj^b nivå. Vannet rant videre nordover lanzb iblcanten, BaledeB Bom et Btort Bmeltevannl^p ner viber.?a et litt Benere Bta dium av BmeltinZen nar vannet tra MBterdalen tulgt den nordlige dalbide rundt XverneBvola. IBen i var na Bmeltet ned til et nivå, Bom tillot vannet a renne lanzb tjelibiden mellom denne oz iblcanten (?er NolmBen 1956).?a en ti^vde litt over 600 m lizzer en markert Bpvlerenne med Bvakt tall mot nord lanzb XverneBvola. I^t mot daldunnen nar den Bom 8a manze andre Bpvlerenner i denne trakt en voll av Bten oz ZruB, tvdelizvib ramlet ned kra iben. vette er det BiBte og BvdliZBte dreelvlop mellom og IrvBil elvenb nedd^romrader nvortra vannet kar rent til Qaula. ve lavere ibrandbtadier lanzb Bkriver BeZ tra tiden etter >ledre QlamB^B uttapninz da Bmeltevannet rant Bvdover.?a den tid da kjellene mellom oz I^oldalen die ißtri i Nsijvder over 1300 m, var innlandßißenß tidligere nordveztlize de vezelße Zatt over i den inaktive taße. Lreelvl^p torekommer opp til 14

13 1200 m'b novde, oz en eßker til 1240 m. ißranden trakk BeZ Bvd^Btover, apnedes nve avl^p kor Bineltevannet. Fra Øvre Atnedal rant smeltevannet først til Grimsa gjennom Svartdalen mellom Bt. og 1. Kringla. Vannskillet ligger på 912 m. Fra Grimsa rant vannet i et stort breelvfar, hvori nå en forholdsvis liten bekk, Slettebekken, renner til Folla. Senere ble øvre Atnas nedbørområde med tilløpene fra Rondane drenert over vannskillet ved Stadsbuøyi, 771 m, hvorfra vannet fulgte Grimsas dal og la opp de store grus- og sandmasser ved Grimsbu. Folla munnet i den tid i Glåmdalens bredemte sjøer. Fra Storgrytas og Blankgrytas nedbørområder fører breelvløp over vannskillene til Sølna, som munner i Glåma ved Alvdal. Fjell dalene i Sølnas kildeområde er fylt av dødismorener og åser. Fra disse rant vannet først gjennom Skarvdalen over et vannskille på 1050 m til Sagbekken, som munner i Grimsa. Breranden lå på omkring 1100 m (Streitlien 1944, 8. 83). Et brelvfar på 1120 m's høyde går nord for Høgkletten også til Sagbekken. De lavereliggende breelvløp førte vann fra Sølnas nedbørområde til Høstas, ved hvis utløp i Folla er avleiret meget store sand- og grusmasser. kra vannblcillet nord tor XviBlatjern, 1232 ni med avl^jp til Btor- Zrvta, renner XviBla Zjennorn en dypt i berz nedb^aret tranz dal til BAna. Det ina lia va?rt veldize vannrnabber, Born en ZanZ nar tier, Blcriver Btreitlien, Zjsnnoni de breelvtar Born Zar over dette vann- Blcille tra BtorZrvtaB neddsijloinrade til B^lnaB. kra (^rvtroa Bvd^Bt tor Bt. B^lenkletten t^rer et tsiirt dreelvtar mot VeBleBsijlenB^en. Vann tra sondane 80in nu renner til Ovre Z^ennorn Btore og lille li.anabelclcen og tiere andre deljer, 8e?1. I, tiz. 1, rant i BineltinZBtiden lanzb drerebten i dalen nordover til (FlirnB2. ve laterale BnieltevannBi^p lizzer pa li^vden 1120 ni. I dette nivå tinb i BtorBvulten en grenbe rnelloin, ur oventil oz renbpvlt berz- Zrunn nedentil. I lavere liovde torekorniner en rekke Bpvlerenner i vebtlize dalbide med tall mot nord. Bpor etter veldige veßtzaende Bineltevannßtrsijrnnier torekoinuier i 8a lanzt Born til LlankZrvtaß dal. I Bkaret veßt tor (iraß^en er der pa li^vden 1080 in s lo5 10 in dvpe breelviop oz nedentor dern er ved B^ndre kallbakken renßpvlte derz, livor dåre noen Btore dlokker lizzer izjen. Nedover BlcraninZen niot LlankZrvta 15

14 er et forferdelig ulende av kolossale stenblokker, sier Samuelsen, og marken er furet av smeltevannsløp. Dreneringen mot Hanestadnea og Nedre Atna må på denne tid ha vært stengt så vannet har funnet vei nordover Atnedalen til vannskillet mot Grimsa. kra V2128, HiraB oz li.emmab kildeornrader nvortra vannet na renner til QuddrandBdalen, 8a vel Born tra Btor-HiraB til tok Bineltevannet vei over vannbkillene til nedd^irteit, og Benere rant det kra IniBaB Bamleomrade over til Btor-HiraB. På sydsiden av vannskillet mellom Våla og Snødøla ved Gutu tjern, straks utenfor landgeneralkartets ramme nær Muen, ligger en ås, som kan følges over vannskillet i et par km's lengde (Weren skiold 1911, s. 68). Vannskillet har høyden 1080 m. Samuelsen omtaler i sin dagbok fra 18/ en tydelig smeltevannsrenne, som går nordover mellom Muen og Veslemuen. Høyden er ifølge kotene på rektangelkart Søndre Fron ca m. En lignende høyde har vannskillet i skaret mellom Btore Nran^Zda og Grøtørhøgda hvorfra en mektig smeltevannsrenne faller nord over. I skaret mellom Grøtørhøgda og Gråvola er der på høyden 1130 m hauger og rygger av bregrus mellom småtjernene, skriver Samuelsen, og en tydelig smeltevannsrenne faller mot nord. Vannet til denne kom fra Hirisjøbekkenet og rant til Atnedalen ved Bret ningen. Oppover den Blalclce vebtbiden av Qravola er det tvlclce drezrub delclcet turet av 1 til 2 lcrn lanze BineltevannBrenner, BOm Zar pa Blcra neniinot vannb^illet. De dvpebte tiar ca. 5 in nsijve kanter pa vtter- Biden, oz der er rnanze av dem i et nivå n^vere enn vannbkilletb. djsdib i NiriBMekkenet nar Zitt nordover rennende Bmeltevann. Byd kor HiriBjsijen BeeB i vebtbkraninzen av Naiivoia tallrike dre randlinjer i Wvder over 1140 m ozba med tall mot nord. vet er dertor BannBvnliZ, at vannet nar rent Zjennom Btor-Nira til VeBtliZBt i kemdalen rna der lia lifzet en drerebt etter at avløpet die tritt ut tor innerbt i Il.emdalen Zar en Btor BmeltevannB renne Bom dezvnner oppe i BkraninZen under Nallvola oz t^rer rett over det navzerende vannbkille til ver Utdalen dezvnner, Ber en ozba renbpvlte t^eiiknatter, Bom vitner om kraktize Bmelte vannbbtlsiimmer dalen. Tor Nalloa er imidlertid et dreelvl^p med tall mot ValaB Bamleomrade Bom viber, at drerebten i kemdalen ikke nar demt tor dette vebtlize avi^p. Bamueißen mener (dazdok 21/7 1950) at der nar Zatt Bmelte 16

15 vann mot nordm ut KlMen na?r?riißdua ved Live terraßßer langß Btor-Nira tyder lierpa. Vannßkillet mellom Kemdaiß dekkenet og Btor-Uira ligger kor pa 1170 in. I nadodalen kar notert en enßidig Bpvlerenne pa Bkraningen av Bkarv vola i en n^vde av in med ca. 6 in'b tall mot nord pa en lengde av 350 ni. ven nar tm vann tra Inißaß nedd^romrade til Btor-Hiraß. I skaret mellom Imsdalsvola og Skarvvola på høyde 1050 m går et breelvløp nordover, som har ført vann fra Imsas tilløp Børtne bekken til Stor-Hira. I Skarvvolas østskråning ligger i høyere nivå en syplerenne hvorfra avløpet gikk til samme skar. vebt tor 6et n^vezts punkt av kentjernheilet kar kleiv Bett en tobidiz Bpvlerenne i lijsv6e 1040 in. Den taller mot nord. VannBkillet inelloni IniBa oz Btir-Nira lizzer litt lenger nord pa ti^vde ca. 900 in. klellorn kizvola oz B^jn6re Lrenntjell Zar 6er tjsrre elveleier tverb over vannblcillet tra ImBa til BOn6re L^raa (>VerenBlciol6 1911, 8. 91). H^v6en er 1060 in. ve bukter BeZ og Benker BeZ mot jsbt. «ViBBe dalene raa vzere gravet ut av avlop tra en ibdln. Ltter eie nuværende kornolck kan 6e ikke torklare^» Bkriver >VerenBkiolci. VannBkillet inellorn 8. L^raa og Helakdekken nor 6tor Lrenntjell ligger ikke novere enn 960 in, 8a 6et er BannBvnlig at Blneltevannet pa 6enne tick lieuer rant til Btor-Itira enn til L^rnaa. IVerß over gar der en klippekiott, Born i IlNß6alen Kalleß Btvgg6alen. ven er t^lßt deßkrevet av >Verenßkiol6 (Weren- Bkiol6 1911,8. 89). «ven er 30 m 6vp og omtrent likeßa dreck. Bi6ene er dratte, til 6eiß utoverliengencke med Bva?r ur ved toten, 80in kvider opp neie dunnen i den Bvdveßtlige del. Ner rnunner juvet ut pa en invret tlate i tiovde nied dunnen. I nord^bt derimot tortßetter det 80in en trang dekkedal med 40 in li^ve vegger nedover mot I^.und tialldekkenß dal... Lunnen la i en Wvde av 990 in.» foruten denne kl^tt omtaler (Lkßanienßoppgave 1952) 4 andre klatter, Born gar tverß over med tall til Imßdalen.?a nver 8M Bide av Btvggdalen ligger 2 av dem. ven nordligßte er 100 m lang og mindre dvp enn Btvggdalen. ven Bvdligßte er 200 m lang og noe dvpere enn den nordligßte. vet materiale, Bom vannet Bkvllet ut av gjelene Beeß tor en del avleiret i kunlnalldekkenz dalbide. da. 400 m i Bvdveßtlig retning tra Btvggdalen er der en tredje klippekwt i lavere nivå enn Btvggdalen. ven degvnner i ksijvde 960 m, er 150 m lang, m dvp og m dred. Venß liovde korr^ponderer 2 NGU 17

16 med de terraßßer i Utdalen, von tjerde Iciippeici^tt, 80in kar t^rt vann til Inißdalen oz dertra til li.undnallbeki(enß dal tra en vann tlate i Utdalen pa 940 ni lizzer BMnenkor 60 andre. det vann, Born rant Z^ennoin dibbe 5 Icl^tter tverbover dalbtanzen nar BannBvnliZviB inunnet i Btor-NiraB dal. VannBliillet ineiioni oz Btor-Uira lizzer ineiioin IniBdaiBvola oz Neialikietten pa 890 in'b nfvde. Strandlinjer etter oppstuvet brevann i Åstdalen ble av P. A. Øyen omtalt så tidlig som i 1899 (Øyen 1899, s. 43), «ved Åstdal seter har man langs elven terrasser i en høyde av 2 til 20 m». Så vel på sydsiden som på nordsiden av Åstdalstangen ligger en sete, hvis høyde Moldekleiv angir til 927 m. Marebakkens høyde kan gå opp til 20 m, men for det meste er den s lo5 10 m. Seteflatens bredde varierer mellom 2 og 25 m, og stigningen tvers over seteflaten fra vtre til indre kant kan være 1:10. Rett i øst for skolehuset i Imsdalen er der i Pigvolas skråning en sete i samme høyde. Den kan følges i 500 til 600 m's lengde. Marebakkens høyde er m, seteflatens bredde B 2o8 20 m, og stigningen 1:6. Vannlupene lcwtene over nar Zitt opp rinnelbe til BlulcaBer. Tn ZruBrvZZ, Born oppe i lien er s lo5 10 in n^v med en bredde pa ni tiltar i Bt^rreiBe nedover mot dal bunnen, nvor denb n^vde er in oz bredden in. LllerB er der inzen Bpor a 8e etter oppdernt vann i V.undnallbelclcenB dal. ved BtOlHeliBeter BtraliB nordentor vannblcillet er der 2 breelv renner, na nebten tsijlre, men Boni pa Zrunn av Bin Bt^rrelBe nia antab a na k^rt lanzt Bt^irre nordzaende vannbtruinnier enn natidenb. Bpvlerennen i li.undnallbelcicenb dalbide pa li.enti'ernti'elletb vebt- B^raninZ i 1040 ni'b ti^vde viber at vannet tra IniBaB nedb^roinrade rant nordover ennå tor vannet kant vei Ziennoin Zielene i dalbtanzen. Moldekleiv omtaler terrasser på begge dalsider i Åstdalen fra Åstdalsseter og nordvestover i en lengde av ca. 5 km. Der er på dalens sydside 2 trinn med 10 m's høydeavstand. Terrassene senker seg 50 m fra vest mot øst og oppfattes som lateralakkumulasjoner langs dødis i dalbunnen. De vestligste terrasser er høye nok til å vise at vannoppstuvingen nar funnet avløp gjennom Åstdalstangens bergkløfter.?a vannßkillet ineiioni Ironißa oz den H.Bta, 80in inunner i (ilania ved Ainot, vißer en Btor Bineltevannßrenne at vann tra ned 18

17 bærområde ble drenert i Åstas i Bkaret mellom NallandßN^Zda og Høgfjell på høyde 1080 m. Her går en lang grusås mot sydøst, og to store breelvløp faller i samme retning. Likeså viser breelvløp gjennom skarene øst og vest for Skarkampen i samme høyde, at vann også tra Eldåas nedbørområde har funnet vei til Åstas. Det materiale, som disse to smeltevannsstrømmer har ført med seg, finner vi som grus- og sandterrasser nord for vannet Saltbelgen, 987 m. Grus massene har delvis jevnet til et felt med dødismorener og grytehull. Man kan derfor slå fast, skriver Samuelsen, at mens Eldådalen var fylt av en brerest på minst 140 m's tykkelse var vidden omkring Saltbelgen praktisk talt isfri. BainueiBen Baninientatter Bine ialcttazelber over ibbineltninzen innen kartbladene BolliaB oz ornra6er Bale6eB (BainuelBen 1953): 1. VrereBten zineltet kor en Btor 6el vekk oventra 8a toppene ble ibtri t^jl BenkninZene. 2. Lrerancken Bineltet tildake Bv6over tra Bollia, oz Reindalen var dretvit etter at tjelibtr^kene nor6entor var praktibk talt dretri. 3. Lreran6en Bineltet tilbake nordover tra viddene M kor Iret ten i QudbrandBdalen, oz LldaenB dal var bretvlt inenb viddene Bvd over tra BaltberZen oz i Banune li^vde 80in LldadalenB bunn var bretri. «^lan kunne da KanBkje OZBa vaze a p2bta at den BiBte rebt av innlandbiben i tjellet nielloni (3udbrandBdalen oz la i et oinrade tra oz med Reindalen Utdalen i nord til oz med IroniB dalen Ndadalen i Byd.» Lreeivi^jp oz Bpvlerenner i IrvaB kildeoinrader tyder pa, at Bineltevannet liertra nar rent til Nedre 61arn8^, BannBvnliZviB lanzb 8. Lisijrnaa eller n. LMnaa. VannBkillet lizzer pa I.^vlandBlnvren 760 ni, oz med denne tiovde KorreBponderel de lavebtlizzende nord- Zaende Bpvlerenner. omtaler nord^bt kor Bvany'erninvren ved Ir^nneB ZainleBeter Bpvlernner i den nordlige dalbide, in lanze nied dvbde in OZ med Bvakt kall nordover.?ra Inißdalen Zar der itme Bainuelßenß dagbok kor 1/ rnelloni oz IrMneßkainpen et breelvleie over vann- Bkillet mot Irva i en tiovde av na?r 1100 in. vette overløp orntaleß ozba av Ivloldekleiv i dazbok kor 14/7-1953, likeborn nevner klere breelvlop i omtrent 1100 in'b nfvde Bvd^Bt kor Ir^nneß 19

18 kampen, ver er renner, nvorav en er meget markert, 100 m lang og s lo5 10 m 6vp me6 Bvakt tall mot nor6. Dette er 6et Bv6ligBte tilløp til >le6re (Fi2MB^ pk vebtbi6en av Qlam6alen. I lavere nov6er i ImB6alen og IrvaB 6al er tallrike drs elvl^p, Bom alle kar avl^p ut gjennom cialene. Knut Bun6e uttaler i Bin tiovedoppgave, at IBreBtsn i ImB6alen la med Bitt tiovebte punkt omtrent vecl utløpet av 6en ne6re av ImBB^ene. Tor 6ette rant vannet over til IrvaB 6al, og Bv6 tor 6ette lokale ibbkille rant vannet ut Zjennom ImBcialen (?er UolmBen 1955 d). I^ra Ll6aenB 6al er ingen nordzaencie dreelviop omtalt. På østsiden av Glåmdalen fins nordgående breelvløp således som foran (s. 13) omtalt til et par km syd for Bjørånes. Mellom Raufjell, 813 m, og høyden vestenfor pa 640 m er en forsenkning med spylerenner, der heller svakt nordover (Oftedahl 1953). Molde kleiv besøkte lokaliteten 18/ og fant her flere breelvløp. Det største begynner i skråningen av Raufjell på ca. 730 m's høyde og er omkring 1 km langt før det munner i 680 m's høyde. Bredden er m. På rennens utside ligger en grusrygg som hever seg 2 lo2 10 m over bunnen. Vannstrømmens retning har vært fra syd mot nord. I lavere nivå er en kortere og trangere Bpvlerenne som går nordover på østsiden av høyde 640. Den renner i et dypt gjel. Nedenfor denne ligger nok et breelvløp, vel 500 m langt, m bredt og m dypt. vet begynner syd for høyde 640 og munner i et bekkefar som går ned til Ungdomshuset i Bjørnånes. De to sist nevnte vannløp munner i et lavere nivå enn det vannskillet mellom Gaula og Rugldalen har. ve må derfor antas a stamme fra den tid Nedre Glåmsjø hadde utløp gjennom Jutulhugget til Rendalen og er samtidige med de strandlinjer Oftedahl har beskrevet fra Kjøl sjøberget nær Atna stasjon. (Oftedahl 1953.) 20 Sydgående breelvløp fra isskillets siste rester. Bmeltevann tra Irvaß og Imßaß Kil6eomra6er rant nor6 over til Ne6re Olamß^ tant vannet tra 760 m'b ti^vcke i Irvaß 6al, og neckentor ca m'b kov6e i Imß6alen, vei nedetter 6aWrene. Lt meget Btort dreelvl^p kra Irvaß 6al er Bnipp6alenß Bpvlerenne (Otte 6alil 1954) nvorigjennom smeltevannet rant Bv6over langß 6en ißreßt Bom ennu la i Btor-Llv6alen. deßkriver 6en i Bin

19 dagbok for 13/ Den begynner i ca. 600 m's høyde syd for Svartåsen. Øverst er den in bred. Ovenfor utløpet av bekken fra Tørråsen renner det nutildags bare lite vann i den. Den er 10 m dyp og ligger i fast berg. Ved Kvernbekken er den stengt av store stenblokker i en lengde av 150 m. På den annen side av Kvernbekken fortsetter den og kan følges uavbrutt flere km sydover om den enn er stengt av nedraste stenblokker et par steder, hvor der er demt opp vannpytter. Rennen går i et dypt søkk mellom store og lille Snippen. Ser en bort fra avbrytelsen ved Kvernbekken er rennen over 5 km lang. På denne strekningen faller den fra 600 m til 400 m. Dens dybde straks nord for Snippen er 50 m. Bred den er oventil 60 m, i bunnen m. I XoppanZtrakten er tiere Bv6Zaen6e breelvlop. 1 lcui'b vei M kor XoppanZ BtaBjon B^jNler den Zainle vei til Rendalen nnr plabben Llvlien over et Btort breelvtar med invr i bunnen. Det er tolbt omt alt av Btreitlien i KanB 6aZbolc tor 29/ I 6et vi6e eivetar ineck Zodt tall lanzb lien Bv6over le6eb vann tra BM6re LleBter bekken til l>svbte6, livor jernbanen tar 6et i bruk. Bv6over blir tåret etter livert Binalere, men 6vpere ne6bkaret. vet er utzravet i inorene materiale ine6 enkelte berzbk)nl Btikken6e trein i 6etB ranck. nar bedrevet breelvtaret Boni en tobi6iz Bpvlerenne i 2 km'b lenz6e. Lre66en varierer nielioni 10 oz 40 in, 6vb6en mellom 2 og 5 in. Ovenkor 6ette Btore breeivijsp lizzer 2 an6re, kortere renner, ven novebtlizzen6e bezvnner pa en K^v6e 480 in. ViBBe breelvlsijp er 6e norcilizzt belizzen6e av (-lain6alenb Bv6Zaen6e. Fra hele den del av Imsdalen, som ligger syd for Imssjøene har smeltingstidens vann rent utover dalen. Samuelsen omtaler i dagboken for 1/ et breelvløp over et vannskille vest for Famphøydene mellom bekken som går nordover til Imsdalsgårdene og den som går sydover til Fampseterene. vet ligger ifølge grad teigkartets koter på vel 1020 m's høyde, og er ca. 80 m lavere enn overløpet fra Imsa til Trya nord for Trønneskampen. Om breelv løpet i 1020 in sier Samuelsen, at det ikke er mulig å avgjøre hvilken vei vannet har rent, til Imsdalsgårdene eller til Fampsetrene. Molde kleiv nevner imidlertid i sin hovedoppgave at der i dalen nær Fampsetrene går geitrygger i høyden m, så det er sann synlig at smeltevannet fra vannskillet har rent sydover. lavere lizzen6e breelvl^p oz Bpvlerenner er 6er inanze pa linß<halenß nor(ißicle. inezet Btor Blukrenne er totozratert og omt 21

20 22 alt av Ottedanl (Ottedanl 1953). ven lizzer et par tiundre meter si>bt kor Btorßlettdekken, men tra nvilken n^vde den utgår er ikke nevnt. Den danner en 2 km lanz V-tormet dal med ur lanzß Bidene. Overløp mellom andre nedbørområder. IBen BvneB a na BtenZt vannløpet i nedre del av QuddrandB dalen tra I^oBna til 8a Bmeltevannet nar tatt vei lanzb ibkanten kra til Lrumunddalen. Der er ozba noen iakttazelber Bom viber, at vann tra (31ama8 ns6d^rtelt unntazelbebvib nar Zatt til (3u6bran6B6aiBlaZenB. I sin dagbok for 21/ nevner Samuelsen, at der veien går fra Breistulen til Åstdalsseteren øst for Øverlihøgda ligger i en høyde på 1170 m noen smeltevannsrenner som viser overløp fra nord. Dette vann må ha funnet vei fra Imsas nedbørområde til Gudbrandsdalen gjennom Tromsas dalføre. Merker etter sydgående smeltevannsløp fant Samuelsen også lengere vestover ved Øksen dalsseteren. Fra Tromsas nedbørområde til Moksas har Samuelsen beskrevet breeiviop ved VaaBB^ og Goppålen. Ellers viber breelvløp og eskere at Øvre Åsten nar innfanget en del av Moksas nedbørområde mellom Grundvann og Djupen. I^ra området mellom Utdalen oz 6en Bv6liZBte 6el av (3u6 bran6b6alen omtaler Uoltedanl (01at Uoltedanl 1953, o. t.) et nauzet 6sii6iBterrenZ i liene kra BM6re oppover mot I^auvliBetrene. I^an6Bkapet viber en nvlleaktiz karakter, Bom debt kan torklareb ved a anta en trinnvib dortbmeltninz av en dre deliz- Zen6e i 6alBenkninZ. I denne trakt lizzer 2 Btore ZruBrvZZer, 6er av Noltedani opptatteb Bom randmorener lanzb en aktiv dalbre i (iuddlandbdalen, den ene lanzb Hul^Oen, den andre ved >leverb^en. ven tolbte KalleB «VaBBdakken». ven er ca. 3,5 km lanz oz Btrekker BeZ i noenlunde n^vde, m over Hul- B^en med dratt dakke mot vannet, den eventuelle dibtalbide, og Blakk BkraninZ pa prokbimalbiden. I^vZZen er ZjennomBkaret av tiere Zrunne B^kk oz ett dvpere, nvorizjennom utløpet tra B^en Zar. rialet i rvzzen er UBortert brezrub. LanZB elvenb ZjennomBkjXrinZ 8a vel Bom blokker. i B^kkene lizzer utvabkets, lite KantBlitte BparaZmitt

21 OruBrvZZen pa BvdBiden av er ozba en mezet krem tredende voll av morenemateriale. ven lizzer 100 ni kavere enn VaBBbakken. Noltedakl tenker BeZ, at dibbe 2 rvzzer tlankerte en oz Baniine daldre med tall BvdMover. Det ser ut som om der kan ha ligget et stagnernede isdekke, sier Holtedahl, i det høyere strøk nord for randmorenene mens eller etter at dalbreen la opp ryggene. Fra det stagnerende isdekke går fleres eskere ut. Et par tanger i Sjulsjøen betegnes av Moldekleiv som åser. (Dagbok 4/ ) Langs Stuva, som renner fra Reins vann gjennom Melsjøen til Kroksjøen er der tallrike grusrygger av form som åser, likesom lignende langs Fjellåen fra Kroksjøen til Sjulsjøen. Materialet beskrives som godt rullet og vasket, men usortert. Eskeren fortsetter nedenfor Sjulsjøen. Langs Tyrelielven sees en geitrygg i et par km's lengde. Den er s lo5 10 m høy og i snitt ses, at materialet nærmest overflaten består av usortert grus mens kjernen har lagdelt grus og sand. Vannet har rent til Søndre Mesna. En vakker, sterkt buktet esker går også til s. Mesna fra Bleka setrene til Bergundhaugen. I^ra I^leBnavannen6B 6alBenkninZ nar, 80in dreeivi^jp i Btendek- KenB vebtre cialbicke viber, Bineltevannet rent til Lruinun66alen 0Z avbatt det Bwre breeivdeita ner. (Oppland, N<^ nr. 187, ) ftbt tor nar de ti^ivebte drerandiinjer 0Z dreelvi^p tall mot nord 0Z vebt, ut tra NarieanB 0Z BwrdrunnaB nedb^roinrader. Innen Zeneralkart oinrade tinner vi ozba tiere dreelvl^p 80ni kar ledet vann tra de BvenBke elverb kildsomrade til IrvBil elven (NOII nr. 206, I^^rdaien, t).?a BvdnellinZen av VeBter kozna er brerandlinjer med tall nordover i k^vde 1050 ni. Over vannbkillet ineiioin NoZnB^en (til BveriZe) oz Btordekken (til Zar s lo5 10 m dvpe BineltevannBrenner Bvdover til Btor bekken Zjennoin et d^ddrelandbkap. ve kar k^rt vann over vann- Bkillet tra Btore NarjeanB nedd^roinrade. I dalen nielloin oz Knappen Zar et krattiz dreelvl^p med tall nordover, vet dezvnner pa k^vden 980 ni. kra t^elißkraninzen Byd tor Knappen omtaler Itoltedakl (Noltedakl 1921, 8. 65) dreßmerraßßer i k^vder nielloin 915 oz 955 in. ven tvdelizßte Btrandlin^e er den nederßte. Bainuelßen Bkriver i Bin dazdok 5/8-1953, at kan kar det inntrykk at denne Beten taller mot nord. Ved Ilovdro- Betrene kommer dvpe breelvtar tra 23 Bom tyder pa at meget Btore HORGES SV.»3»N»

22 vannmasser har rent ner. Av topografien kan det ikke avgjøres hvilken videre vei smeltevannet har tatt. Det kan ha fulgt Hovd bekkens dal mot Sørsjøgropa til Femund, eller Løvbekkens til Engera. «Flået» ved riksgrensen mellom røs 136 A og 137 er et dødislandskap med myrer mellom et virvar av rygger og hauger, av og til lave grusbanker, av og til skarpe rygger med bratte sider, og tjern av karakter som grytehull (Samuelsen 7/8-1953). Nordligst på Kvitvola går mellom Vesterbekken og Øster bekken en rekke smeltevannsrenner med fall mot vest. Rennene ligger tett sammen, er s lo5 10 m dype og når opp til 900 m. Det er neppe sannsynlig, at det vann disse førte har rent til Femundsbassenget. På vestskråningen av Kvitvola, øst for Gråhøgda, går nemlig i en større høyde, 1020 m, et par temmelig store smeltevannsrenner mot syd med utvilsomt løp gjennom Veundåens senkning til Trysilelvens dalføre. Breelvløp til Østre Lekjenna, som renner til Engeren, over skjæres av breelvløp til Øibekken med fall til Elvdalen. Østre Le kjennas dal har vært isfylt til 1000 m's høyde, så smeltvannet måtte ta vei til Elvdalen (Samuelsen 24/7-1953). På dalnesset mellom Leiråa og Snerta viser nordlig fallende brerandlinjer at også de høyestliggende tilløp til Leiråa, som nu renner til Engerdalen, en gang i smeltingstiden fant vei til Trysil elven gjennom Snertas dal. I Nol6^BtBlclaninBen av B^Xrbelilcn^a (pa vebtbi6en av Alvdalen) er cier tiere Bwre Bpvlerenner rne6 tall mot nor6vebt, rnotbatt k^lv cialenb tall. Vvd6en av 6e Bt^rBte er B lo8 10 ni 0Z dre66en in. ve nar opp til 1020 in. vet er rnuliz, at Bineltevannet nar tatt vei til (>BaB Barnleoinra6e. 24 For å lette leseren oversikten over de i den foreliggende og i tidligere publikasjoner omtalte overløp fra det ene nedslagsfelt til et annet henvises til den med denne kartsbeskrivelse følgende kart skisse «Breelvløp over vannskillene». Fig. 3. Fra Follas nedbørområde langs Elgsjøbekken og øvre Einunna går et stort breelvleie over vannskillet til Vinstradalen på ca m's høyde. Vinstra går i en klippekwt og munner i Driva ved Rise. H^vtliZZen6e merker etter Zamie BmeltevannBijsp viber, at vann tra Oriv6alenB ne6b^romra6e i Bin ti 6tok en benvei til Bun6alen

23 25 Breelvløp over vannskillene Drainage channels trenching watersheds Fig. 3. gjennom Åmotsdalen. Mellom denne dal og Skirådalen fører et fjell pass i godt og vel 1400 m's høyde. Her har store vannmasser rent over. Senere rant smeltevannet fra Åmotsdalen over et skar i 1150 m's høyde ved Snøfjelltjernene. En lang renspylt strekning i FBtBkraninZen av "lverrtjeiiet viser vannbtrsijinnienb løp. (Per Holmsen 1955 a.)

24 Det laveste vannskille mellom Folla og Driva ligger i Kvitdalen mellom Hjerkinn og Kongsvoll på 942 m. I dalsiden fra vannskillet nedover mot Svånåen er grusdekket over berggrunnen i stor utstrek ning vasket vekk av vannstrømmen gjennom dette pass. Ovenfor Øvre Gåvåliseter (1034 m) ligger 2 mot Drivdalen hellende brerand linjer. Det er sannsynlig, at Grimsdalen, Haverdalen og ellers flere av øvre Follas tilløp ble drenert til Drivdalen inntil utløpene fra Einundalen ble åpnet til Orkla, først gjennom Såttådalen på 998 m og senere gjennom Rødalen på 927 m. En stor del av Atnas nedbørområde fant i smeltingstiden vei til Folla. Vannskillet ved Statsbuøyi ligger på høyden 771 m. Her er et utpreget dødislandskap inntil fallet begynner langs Grimsa. Grims dalen er fylt av morenemasser, hvorfra vannet fra Atnedalen har revet med sand, opplagt i store gruskjegler i Foldalen ved Grimsbu. lil ne6d^romracle tsijrer overløp tra LauZenB tilløp over et vann^ille pa 1080 m, tra v^ra pa 1266 oz tra Nira pa 1130 m. 6iBBe 3 elver renner nu til Vala. kra Btor-Hira Zar overløp til pa 1140 m mellom (iravola oz Btol-Voi2, oz tra I^emma er overløp til ImBa-^Bt6alen pa 990 m. Fra Imsas nedbørområde går flere overløp gjennom klippe kløfter fra Åstdalen over Åstdalstangen i høyder fra 940 til 990 m til Rundhallbekken, og herfra over vannskillet syd for Storfjellseter på høyden 888 m til Stor-Hira. Et stort breelvløp ligger nord for Famphøgdene med overløp på 1060 m's høyde til Søndre Bjøråen med avløp til Nedre Glåmsjø. kra kollab ne6d^romra6e nar 6et vann, Bom la lavere enn KO 6alenB pabbnsiiv6e pa 927 m rent til (51am6alen. Nertra Mlc, Bom Btran6linjer oz dreelvl^p mellom n^iv6ene 880 og 720 m viber, vannet trem6eleb til Orkla, ve NsijveBte drelvl^p ligger vebt tor Bavalen og over et pabb mellom NammarnO og LangarBvola nvorkra vannet rant gjennom et derggjel til Da 6s<liB ennu la over vannblcillet mellom lunna og Orkla tulgte vannbtlsiimmen et dreelvl^p langb kanten av 6^6iBen i lien nor6vebt tor BtuguBj^en. Btran6linjenivaet pa 720 m i (ilam^aien er utdre6t mellom O8 og Larkal6. vet er dlitt kalt Ovre QlamB^. I^tl^pet nar gatt gjennom lunnab 6al til Orkla over 6MBen pa vannbkillet ve6xviknebkogen. kra OlamaB nedb^romra^e gar tiere overløp til <laulab. Tor koreißjoen Beeß nor6tallen6e dreelvl^p over vannßkillet mellom Vangr^tta og kora pa 960 m. Over vannßkillet pa 900 m 26

25 mellom Galåa og Kjurua, og herfra over vannskillet på 814 m fra Kjurrudalen har vannet rent til Hesja.?ra tiar Bmeltevann Zatt over pabbet mellom oz Bkuru i 750 m'b nsiivde til Qaula. Lreelvl^pene over dette vannbkille er kor en del Blcaret ned i derzzrunnen. Det største utløp i bresjøtiden fra Glåmas nedbørområde gikk over vannskillet i lindalen til Rugla, som forener seg med Gaula 9 km nordenfor. Vannskillet har passhøyden 665 m. Til dette nivå ble den såkalte Nedre Glåmsjø oppdemt. På vannskillet ligger et død isområde så der er ikke noe samlet breelvleie å se, men et par km norcisntor selve vannskillet har Rugla skåret ned den veldige klippe kløft Vongraven. Om dette skriver Schetelig i en av sine dagbøker: «Rugla er en dverg klett i lijempeicinr.» Til Femundbassenget fører store breelvløp fra den svenske Oster-Dalålvens nedbørområde. Tilløpene Grøvelån og Storån har begge sitt utspring pa den norske side av riksgrensen. Grøvelån kom mer fra Gruvelsjøen. Langs denne sees en serie strandlinjer, hvorav de øverste korresponderer i høyde med breelvløp over pass, henholds vis på 930 og 905 m til Røas nedbørområde. Storån kommer fra Sørsjøen syd for Femund. Vannskillet mellom Femund og Sørsjøen ligger på 990 m, og herfra fører det store breelvleie Sørsjøgropa til Femund. Smeltevannet antas å ha rent gjennom Hådalen til Glåma. Denne dals grusåser tyder herpå. Vannskillet mellom Femund og Håelven ligger imidlertid 2 m lavere enn Rugldalens vannskille 8a det siste utløp fra Femundsbassenget til Glåma foregikk efter at Nedre Glåmsjø var uttappet til Jutulhuggets nivå. I^ra Icildeomrade kom BannBvnliZviB ozba det vann, Bom rant nordover til kemund mellom Knappen oz knappen i 980 m'b novde lilcebom vannet i dreelvl^pene tra Btore Har)eanB kildeomrade til LnZerdalB-I^sija Byd kor Her^enoZna pa 990 m. Fra Våster-Dalålvens kildeområde viser breelvløp nær riksrøs 132 i høyde 1000 m at vannet nar rent til Drevja. Lenger syd, i passet mellom Faksefjell og Grunnfossgnollen, Hammarsjøskåran, i høyde 750 m, er også vestover fallende brerandlinjer, som viser at vannet har rent til Ljørdalen fra det område, som nu dreneres østover. kra Alvdalen er det tezn til at Bmeltevann nar rent nordenom li.^mund^ellet til 0828 nedb^romrade i 1020 m'b novde. 27

26 kra I'romBaB nedb^romrade kar vann rent til i 1080 m'b lisijvde j^bt kor NallandBn^gda, og i Bamme n^vde tra LldaenB Bamle område mellom Btortjell og Bkarliampen.?a KartBlciBBen er ogba avlagt de 2 Bpvlerenner pa nver Bin Bide av Olamdalen nzer Koppang, Bom vibor at skillet pa den tid de t^rte vann var 28 Dalenes breelvavsetninger og ablasjonsmoreners region. De østlandske dalfører, Engeras, Trysilelvens, Osas, Renas, Julussas, Glåmas og Gudbrandsdalslaugens daler er fylt av breelv avsetninger og ablasjonsmorener. Engerdalen, Elvdalen og Osdalen ligger i siste istids isskille. Som de nedenfor omtalte utbredte dødis landskaper bærer bud om har de vært fylt av dødis under deglasia sjonen, derfor er kartbildet av disse daler preget av dødismorener. Trysilelvens dal fra Isteren til kartgrensen. Denne 6al ligger kor en 6el innentor generallcart I^'Br<salenB orn ra6e og er omtalt i bebliriveiben av 6ette lcart (^(3l^ nr. 206). I^angB IBteren ligger et Btordlolcliet dregrub av 6en underliggende berggrunnb opprinnelbe. kvgger og nauger er lite krerntredende.?a BvdBiden av B^lenBj^en er et Balnniennengede delte av grub rvgger kra vannet pa 685 in'b ti^vde til BlcoggrenBen pa 750 in. ((a. HolinBen 1937, ) kvggene ligger i tor^ellige retninger og dzerer i overtlaten ineget Btore dioder. Det kar lcarakter av et dodib landblcap, inuligvib med enlcelte BlulcaBer. B^lna tole tor ca. 30 ar Biden nytt l^p gjennorn en grubrvgg, kvorved kremlcorn et li^vt Bnitt, 80IN vibte en Bvalc Bortering av materialet. BMnenkor BsijlnaB uti^jp i IrvBilelven ligger en tlat grubmo i et par trinn. I den OverBte tlate BeeB Bnitt langb gjennom BiiraB^ilitet Band. I^engBt nord pa tlaten er Btener i Bandlagene, og moen gar mot nord over i et nauget dodibiandblcap. I dette tlatlandet nar IrvBilelven Blcaret ned Bitt leie, Bom pa begge Bider tiar n^ve, bratte elvebalclcer. Byd tor?emundßundet gar elven gjennom et d^dbreland^ap inntil broen, nvor atter en elveterraßße i tiere trinn begvnner pa elvenß sijßtßids. Ved Llvßeteren Beeß tiere breelvl^p nedßlcaret i elve terraßßen. ve kommer tra d^dißomrader i den Mlige dalbide.

27 29 Byd kor gir inntrykk av 2 va?re utjevnete ablaßjonßmorener, tor gjennom terraßßegrußet Btikker pa Bine Bteder opp ÜBorterte bre grußtiauger. Innentor elvetsrraßßene 8608 avbrutte grußaßer.?a dereß rygg ligger Btore dioder, Bnittene vißer Bvak Bortsring. Ved Bnerta BeeB langb elven brede elveterrabber til delb med blokktelter. (brunne elverenner i moene er alminnelige, BNrlig langb grenben mellom terrabben og 6^6iBlan6Blcapet innentor. Lalc rvzzene, innunder litoten, kinner en nvppiz dreeivisijp. Ablasjonsmorener har stor utbredelse i dalsidene. Aursjøbek kens dal er beskrevet som et dødisområde med hauger og rygger av bregrus mellom myrer og små tjern. (Samuelsen, dagbok 14/ ) Mellom Kjøldalsbekken og Aurtjernbekken og videre nordover til Kvanhullet, vestlige dalside, er et kupert dødislandskap, og langs Mugbekken er grytehull og grusrygger omtrent til skoggrensen, 800 m. I Kastflovola, fremdeles i vestlige dalside, når dødismorenene til 750 m's høyde, d.v.s. til 200 m over dalbunnen. Store blokker ligger alle steds på overflaten. I sådant ulende begynner mange steder breeivisijp.?a vebtbiden av Alvdalen er ved Bnerta et utpreget d^dibland- Blcap Bom Btrelclcer Bcg et godt Btvlclce oppover lien. Deretter kommer en Bone med dregrubdelclce, og Ba, oppe pa lilcanten nvor Blcra ningen Blalclcer av mot Hellet, er det atter et d^diblandblcap, men nauger og rvgger er lavere lier enn i dalbunnen. VeBt kor Xaztklovola, tivor belgen tra Bvinger er nauger og rygger av grub med grvtenull innimellom. ogba pa MBiden av Alvdalen er mellom Bnerta og Heiberget utbredt et d^dibiandblcap, nvorigiennom der gar en mektig Bmelte vannbrenne.?a nordbiden av elven Bnerta er nauger og rygger av bregrub. Ln nov rygg teiger veien til Oranberget i tiere dundre meterb lengde. Ved Bammenißpet 2v Veundaa og bekken tra (3ran berget er dodibiandbkap av ca. 1 km'b bredde veztover mot L^rkeli nolmen. Oertra ligger tint, jevnt bregrubdekke med bølgende moer inntil lendet begvnner a Bkrane mot Llvdalen. Der er det atbkillige grubtiauger med en mabbe Btore bloker, mebt av r^d Bparagmitt. Byd kor Llvdal kpl. er pa slvenb vebtbide utbredt en vanlig elve terrabbe med t^rre elverenner av liten dvbde. Ved bekken langb den vebtlige litot er en del myr. Xviijsen er en lignende elveterrabbe. Ved Byd kor Xviijsen, er der nauger og rvgger av bregruß i Belve dalbunnen, og ved Benna er der lagt opp en grußkjegle,