Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser"

Transkript

1 Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd i å bestemme steinmaterialers brukbarhet (egenskaper) til ulike formål. Det er nødvendig med kunnskap om ulike petrografiske klassifikasjonssystemer for generell geologisk kartleg-ging av materialforekomster og vedrørende stabilitet og drift ved bygging av veg. For ikke å overskride rammen for håndboken, beskrives et forenklet klassifikasjonssystem. Dette vil være veiledende ved videre undersøkelser og testing av steinmaterialer etter kap eller Systemet bygger på en visuell klassifikasjon av de hyppigst forekommende, norske bergarter, samt deres innhold av mineraler i sin almin-nelighet. Definisjoner Bergart: Et naturlig dannet, fast stoff sammensatt av minst ett, helst flere mineraler (se figur V2-3). Mineral: En molekylgruppe med en bestemt kjemisk sammensetning. De kan være ordnet i en bestemt krystallisasjonsform med særtrekk (se figur V2-2). De fleste mineraler er krystallinske. Magmatiske bergarter: Bergarter som er størknet fra en oppsmeltet masse, enten på eller nær jordoverflaten, vulkanske eller på større dyp, plutoniske (dypbergarter). Sedimentære bergarter: Bergarter med opprinnelse i et sediment (avsetning på havbunn eller på jordoverflaten), og herdet hovedsakelig ved trykkpåvirkning. Metamorfe bergarter: Omdannede bergarter med mer eller mindre bevarte særtrekk fra en tidligere fase eller opprinnelse (f.eks. magmatisk og/eller sedimentær). Strukturer i bergartssammenheng: - Lagmessig oppbygning eller skifrig (heterogen) - Homogen - jevnhet, massiv - Oppsprekning, opptreden av planparallelle eller uregelmessig bruddflater i en eller flere retninger - Porfyrisk, der store enkeltkrystaller opptrer i en finkornet masse - Porøs, med tydelige hulrom - Forvitret, der ett eller flere forskjellige mineraler er omdannet og derved svekker bergartens fasthet, samt forandrer øvrige strukturer - Kornstørrelse: Finkornet har korndiameter < 1.0 mm Middelskornet korndiameter 1.0-5,0 mm Grovkornet korndiameter > 5.0 mm Amorf = glassaktig, ikke krystallin, kryptokrystal-lin - Konglomeratisk, der forskjellige bergartsfragmenter ligger sementert i bergarten, gjerne i form av boller eller biter mer eller mindre rundet - Pegmatittisk, der svært store krystaller er utviklet som kropper, årer, konkresjoner eller bånd i en bergart - Teksturer, mikrostrukturer i mineralsammenheng - Form: * kornet menes at mineralene har uregelmessige korngrenser til hverandre. * Prismatisk betyr mer eller mindre avlange korn (f.eks. porfyrisk). * Sjiktig betyr krystall med krystalloppbygning i sjikt. * Stråleformet betyr krystallutvikling som stråler fra et punkt i form av lange prismer eller fibre Mineral H Mineral H Referanseeks. H Talk 1 6 Fingernegl 2,5 Gips 2 7 Messing 4,5 Kalkspat 3 Topas 8 Stål (spiker) 5,5 Flusspat 4 Korund 9 Glass 6 Apatitt 5 Diamant 10 Figur V2-1: Mohs hårdhetsskala

2 Vedlegg 2 - side 2 av 5 Viktige egenskaper hos mineraler: - Farge henspeiler på egenfargen hos mineraler. Enkeltmineraler vil i større mengder i en bergart gi farge til denne - Brudd henspeiler på bruddflater som skyldes egenskaper karakteristiske hos enkelte mineraler i form av planparallelle kløv i en eller flere retninger. - Hardhet betegner ripemotstand mot et annet medium, f.eks. glass, stål, messing, fingernegl med kjent hardhet. Prøvet mot enkeltmineraler etter Mohs' hardhetsskala: (se figur V2-1). - Krystallsystemer: Mineraler opptrer i 7 ulike hovedformer og i et utall av varianter av disse avhengig av indre oppbygging. - Krystallflater: Utviklede flater på enkeltkrystaller som har opphav i mineralets krystallform. - Strekprøve utføres i forbindelse med hardhetstest. Mineraler kan eksempelvis risses mot et uglassert porselensskår for fargetest. Mineraler: De viktigste bergartsdannende mineralene er silikater, hvorav feltspat utgjør ca. 60 % av jordskorpen. Pyroksen og amfibol utgjør ca. 16 %, kvarts ca. 12 %, glimmer ca. 4 %, mens de resterende 8 % består av mer enn 2000 kjente mineraler av ulik type. De viktigste mineraler og deres visuelle egenskaper er følgende: (se figur V2-2). Bergarter: I figur V2-3 er beskrevet de viktigste bergartstyper som opptrer i Norge. Det opptrer imidlertid mange varianter med avvikende mineralinnhold, eller som er så finkornet at de ikke lar seg bestemme visuelt. Mikroskopisk analyse kan da være aktuelt, se kap og Referanser For ytterligere studium: Nystuen, J.P. (1972) : Mineralogi og petrografi. Universitetsforlaget Statens vegvesen (1976): Bestemmelsestabeller for mineraler og bergarter. Intern rapport nr Veglaboratoriet, Oslo Kommentar: Denne klassifikasjonsmodellen, sammen med definisjoner på ulike typer mineraler og bergarter vil være den minimumkunnskap som skal til for å utføre en grov petrografisk klassifikasjon. Referanselisten gir henvisning til litteratur på norsk der basiskunnskaper om geologi og petrografi kan innhentes.

3 Vedlegg 2 - side 3 av 5 Mineral Farge Form Kløvretninger Hardhet Strekfarge Finnes i disse bergarter Lys grå til hvit eller rødlig grå kornet eller prismatisk 2, av og til 3 nær terning 6 Hvit Magmatiske, de fleste metomorfe, gråvakke, arkose Svart, dyp brungrønn, grågrønn Uregelm. kornet eller langprismatisk stengelig, fibrig 1-2, vinkel ca. 60/ Hvit til lys grønnlig Magmatiske, metamorfe Pyroksen Svart, dyp brungrønn, grågrønn kornet eller kortprismatisk 1-2, vinkel ca Lys grønnlig til brunlig Magmatiske, enkelte metamorfe Hvit til grå kornet Ingen 7 Hvit Enkelte magmatiske, metamorfe, sandstein, kvartsitt med flere Olivengrønn til gulgrønn kornet Svakt utviklet 6,5-7 Hvit Magmatiske uten kvarts Serpentin Grønn til gulgrønn Kornet eller fibrig Svake 3-4 Grønnlig hvit Metamorfe (omdannet olivin) Kalkspat Hvit til grå, gulaktig, brunaktig kornet 3 gode, rombohedralt 3 Hvit Sedimentære, metamorfe Bruser med saltsyre Dolomitt - " - - " - - " - 3(4-5) Hvit - " - Grålig hvit eller svartbrun Sjiktig, plateformet 1 god 2-3 Hvit eller lys grønnlig til brunlig Metamorfe Elastiske enkeltsjikt typiske. Ofte "metallisk" glans Kloritt Grågrønn til gråsvart Sjiktig, skjellaktig, kornet 1 god 1-2,5 Hvit til lys grønnlig til grå Metamorfe Ikke elastiske enkeltsjikt Epidot Grønn, gulgrønn, brungrønn kornet til prismatisk Gråaktig Metamorfe Granat Rødbrun, grønnbrun, svart Runde korn, ofte med krystallform Ingen 6,5-7,5 Hvit til blek rødbrun Metamorfe Kis (Ulike typer) Metallisk gul, grå eller blåaktig m.m. Kornet, men også andre former: Sjiktig, terning, oktaeder m.m Mørk grå til svart Eruptive, metamorfe Av og til også i svart leirstein Leirmineraler Hvit til grå, nyanser i grønt, brunt og blått Kryptokrystallint, sjiktig Omdanningsprodukter, hovedsakelig etter feltspat. Lyse typer er ofte svellende ved opptak av vann, se kap Figur V2-2: De viktigste mineraler og deres visuelle egenskaper

4 Vedlegg 2 - side 4 av 5 Type og navn Mineralinnhold Ca. volum % Struktur Andre karakteristika Magmatiske Basalt Diabas Porfyr Pegmatitt Tuff Granitt Dioritt Var.Granodioritt Var.dioritt Syenitt Gabbro Peridotitt Sedimentære sandstein Gråvakke (-sandstein) Arkose Konglomerat Pyroksen (og amfibol) (1 type) Som basalt. Lysere varianter har mer feltspat Varierende med feltspat, pyroksen, amfibol og/eller kvarts, feltspat, glimmer, m.m. Slam og støvpartikler med ulik sammensetning (2 typer) (1 type), amfibol (2 typer), (pyroksen), glimmer, kvarts (1 type) (2 typer) Pyroksen (1 type) Pyroksen, kalkspat, m.m. Andre mineraler Bergartsfragmenter, "boller" i sandstein, gråvakke eller siltstein Homogen, av og til porfyrisk eller porøs. Middelskornet - " - Homogen, som regel finkornet Figur V2-3: De viktigste bergartstyper (fortsettes neste side) Homogen, porfyrisk. Krystaller av ett mineral klart større enn grunnmassen som er finkornet Svært grovkornet. Ofte krystaller i størrelse på flere cm Finkornet til amorf, skifrig lite fast eller glassaktig med fragmenter Homogen,. Finkornet = aplittisk Homogen, som granitt Homogen, Homogen, Rundete korn, Benket eller noe skifrig Benket eller noe skifrig Boller fra 1 eller flere b., svakere skifrig/lagdelt Mørk grå til grønnlig grå, massiv. Lavabergart Mørk grå til grønnlig grå, massiv. Lavabergart Opptrer som gangbergart Porfyrisk med feltspat, pyroksen eller kvarts. Lavabergart eller gangbergart. Grå til brunlig grå, rustrød eller grønnlig grå Hvit, grå, rødlig grå mest vanlig Grå til brunlig i skikt. Vulkansk sedimentær. Fragmenter av lavabergarter forekommer. Ligger mellom lavastrømmer Lys grå til rødlig grå. Kan ha svak skifrig struktur (foliasjon) ved dannelse fra metamorfe b."gneisgranitt" Hvitaktig til grå Rødlig grå Lys grå Grå til rødlig grå Mørk grå til grønnlig grå eller brunlig. Av og til "lagdelt" med dioritt eller peridotitt. Grå, grågrønn. Brun ved forvitring Lys grå til grå, rødlig eller gulaktig Grå i nyanser, samt grønnlige eller rødlige. Sedimentasjonsstrukturer forek. Variable farger. Sedimentasjonsstrukturer forek. Rundete b.-fragmenter forek.

5 Vedlegg 2 - side 5 av 5 (fortsatt fra forrige side) Type og navn Mineralinnhold Ca. volum % Struktur Andre karakteristika Siltstein Leirstein, feltspat, leirmineraler, organiske rester (kullstoff), m.m. Utpreget skifrig og lagdelt. Finkornet til amorf Grå til nesten svart. Grønne og røde varianter ved innhold av jernoksyder. Svarte, ofte med svovelkis og/eller gips. Sedimentære strukturer. Strekprøve er svart ved innhold av kullstoff Kalkstein Kalkspat/dolomitt ±, kvarts, m.m Benket eller lagdelt. Finkornet til amorf Hvit til grå, varianter rødlige, grønnlige eller gulbrune. Bruser med fortynnet saltsyre Metamorfe itt Andre mineraler Kornig eller glassaktig. Svakt skifrig eller benket Hvit til grå, splintrig brudd. Mer feltspat: Arkose-"sparagmitt" Fyllitt og kloritt, kvarts, kalkspat, granat, m.m. Sterkt skifrig, bløt som regel finkornet til. Ofte sterkt foldet Middels grå til nesten svart, grønnlig til brunlig grå skifer, amfibol, kvarts, ±granat, kalkspat, m.m. Skifrig,, men ofte variabel kornstørrelse og/eller lagmessig sammensetning Grå i nyanser, ofte i grønt eller brunt Gneis, kvarts, amfibol, pyroksen, glimmer, ±granat, m.m. Oftest noe skifrig båndet eller benket. Inhomogen med variabel kornstørrelse Nyanser i grått, rødlige feltspatrike, mørke bånd med amfibol, pyroksen og glimmer itt ±, granat, kvarts, m.m. < 40 Noe skifrig eller massiv homogen. Middelskornet Mørk grå til svart eller grønnlig grå. Ofte som bånd eller større kropper i gneis Grønnstein, (pyroksen), glimmer, (kloritt), serpentin, epidot, m.m. Massiv eller noe skifrig. Middelskornet Grågrønn. Omdannet gabbro (dioritt) eller basalt Marmor Kalkspat, dolomitt, feltspat, granat, m.m Benket, Hvit til grå, marmorert også i gult, rødt, grønt eller brunt etter tidligere lagflate. Løses i saltsyre Hornfels Kalksilikater, feltspat, pyroksen, granat, kvarts, m.m. Glassaktig, benket og båndet. Finkornet Nyanser i grått, ofte marmorert i grønt, gult eller brunt. Som oftest omdannet fra ulike skifre ved høy temperatur Serpentinitt Kleberstein Serpentin Karbonater, talk, kloritt, m.m. Massiv, eller som linser/kropper/bånd med varierende kornstørrelse "Fet" å ta på. Farger i grønt og gult, som oftest brunforvitret overflate. Omdannet fra olivin. Kleber: overveiende grå marmorert Figur V2-3: De viktigste bergartstyper

6 Vedlegg 2 - side 6 av 5

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.419 - side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.41 Klassifisering 14.419 Mikroskopering med polarisert lys Versjon januar 2005 erstatter versjon juli 1997 Omfang Prinsipp Metoden

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder.

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. NGU Rapport 2010.069 Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. INNHOLD 1. FORORD... 4 2. FELTUNDERSØKELSER... 5 3. GEOLOGI... 5 3.1 Introduksjon til de geologiske

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi Rapportarkive undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S Forsand Rogaland Geologi 9~fflie jaa N, MRapporten er en geologisk undersøkelse av Elkem's eiendommer i indre deler av Lysefjorden

Detaljer

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344 Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...

Detaljer

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

naturstein magasinet la deg inspirere...

naturstein magasinet la deg inspirere... naturstein magasinet 2010 la deg inspirere... 1 Innhold Skifer & Granitt side 05 Skifer side 06 Granitt side 09 Oppdal skifer side 10 Alta skifer side 26 Otta skifer side 36 Mørk Oppdal side 46 Snåsa skifer

Detaljer

RAPPORT. Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished stone value (PSV). NGU. Eyolf Erichsen. 15. april 1999. Bjørn Bergstrøm 2365.

RAPPORT. Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished stone value (PSV). NGU. Eyolf Erichsen. 15. april 1999. Bjørn Bergstrøm 2365. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 99.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Mineralske råstoffer

Mineralske råstoffer GEO 1020 - Geologiske prosesser og materialer Mineralske råstoffer ved Odd Nilsen Snitt gjennom en masovn fra et 1700-talls jernverk GEO 1020 - Geologiske prosesser og materialer Mineralske råstoffer Program:

Detaljer

De siste års mineralfunn i Dalen-Kjørholt gruve Fred Steinar Nordrum

De siste års mineralfunn i Dalen-Kjørholt gruve Fred Steinar Nordrum De siste års mineralfunn i Dalen-Kjørholt gruve Fred Steinar Nordrum Fig. 17. Fra det smaleste partiet i "Tilleggsdrusa". Rainer Bade. Gruvemåler Odd Angelsen. Foto: Kjørholt kalksteinsgruve ble igangsatt

Detaljer

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark NGU Rapport 2001.005 Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Historien om jorda. K a p i t t e l 1 3

Historien om jorda. K a p i t t e l 1 3 K a p i t t e l 1 3 Historien om jorda Geologer er forskere som studerer hvordan jorda ble til, og hvordan den har utviklet seg. Det er mange spørsmål geologer forsøker å finne svar på. Hvordan er jorda

Detaljer

ø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela-

ø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela- ZEOLITT MINERALISERINGER I HVALFJORDUR, ISLAND Rune S. Selbekk og Hannes Mattsson Nordisk vulkanologisk institutt Grensasvegur 50 108 Reylqavik Island Navnet zeolitt ble først benyttet av den svenske mineralogen

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra.

Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra. Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra. Av Sigbjørn Kollung Forord. Feltet ble foreslått av professor H. Ramberg, og feltarbeidet utført for Norges geologiske undersøkelse somrene 1958 og 1959. Etter

Detaljer

Bygningsstein 1 Utgangspunkt for en serie geoaktiviteter Observasjonsverktøy for å identifisere ulike bergarter brukt som bygningsstein

Bygningsstein 1 Utgangspunkt for en serie geoaktiviteter Observasjonsverktøy for å identifisere ulike bergarter brukt som bygningsstein Bygningsstein 1 Utgangspunkt for en serie geoaktiviteter Observasjonsverktøy for å identifisere ulike bergarter brukt som bygningsstein Merk: Denne Geoaktiviteten er den første i en serie geoaktiviteter

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim 5t yfl Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet Rapportarkivet,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 6034

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus

Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus 1 Kriterier for vurdering av forekomstene Vegformål: Betongformål: (1) : 5 = > 15000 (ÅDT) -B 65 Mpa ( megapascal) > 50 mill. m 3 4 = 5000-15000 -B 55 > 30 mill.

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier

Detaljer

Nyfunn av mineraler i Norge 1999-2000

Nyfunn av mineraler i Norge 1999-2000 Nyfunn av mineraler i Norge 1999-2000 Fred Steinar Nordrum Det følgende er en kort oppsummering av en del funn av mineraler som i hovedsak er gjort siden fjorårets mineralsymposium. Det er sikkert gjort

Detaljer

Prøvingsrapport. Plastbøtte mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 20 kg tilslag.

Prøvingsrapport. Plastbøtte mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 20 kg tilslag. s Oppdragsgiver(e) Toverud Pukk og Deponi AS Oppdragsgivers referanse Bjørn Terje Laingen Oppdragets art Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder Prøvematerialet 0-4 mm fra Toverud Løsmassetak Rapportnummer

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

NYFUNN AV MINERALER I NORGE 2005-2006

NYFUNN AV MINERALER I NORGE 2005-2006 NYFUNN AV MINERALER I NORGE 2005-2006 Fred Steinar Nordrum & Torgeir T Garmo Det følgende er en kort oppsummering aven del funn av mineraler i Norge som vi har blitt kjent med siden fjorårets mineralsymposium

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø

Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø Universitetsforlaget 1973 Trondheim Oslo Bergen Tromsø NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway Norges geologiske undersøkelse, Leiv Eirikssons vei 39, Trondheim. Telefon (075) 20166

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen Nye ressurser NGU dagene 2013 Rolf Nilsen/Magne Martinsen Lundhs - Historie og nøkkeltall - Produksjon av blokker - Videreforedling - Lundhs materialer - Sluttprodukter 4 Historie og nøkkeltall - Etablert

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Version 1.0 31/08/2010. NORWEGIAN TRANSLATIONS OF MICROMORPHOLOGICAL TERMS by T.E. Sveistrup and B.M. Sageidet

Version 1.0 31/08/2010. NORWEGIAN TRANSLATIONS OF MICROMORPHOLOGICAL TERMS by T.E. Sveistrup and B.M. Sageidet Version 1.0 31/08/2010 NORWEGIAN TRANSLATIONS OF MICROMORPHOLOGICAL TERMS by T.E. Sveistrup and B.M. Sageidet aggregatnodul (m) (180) alteromorf (124) alteromorfisk nodul (m) (181) amorft organisk finmateriale

Detaljer

Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein

Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Tordenguden Thor ga opphav til navnet på det radioaktive grunnstoffet thorium Tre-relieff av Dagfin Werenskiold, Borggården, Oslo rådhus Tom V. Segalstad

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer

RAPPORT. Berggrunnsgeologisk kartlegging av karbonatforekomster i Evenes og Skånland kommune. K.B.Zwaan, G.Motuza, V.A.Melezhik, A.Solli og D.

RAPPORT. Berggrunnsgeologisk kartlegging av karbonatforekomster i Evenes og Skånland kommune. K.B.Zwaan, G.Motuza, V.A.Melezhik, A.Solli og D. Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.088 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Berggrunnsgeologisk kartlegging av karbonatforekomster i Evenes

Detaljer

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE

REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE REFLEKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refleksjonsseismikk anvendt på løsmasser er tilpasning og modifisering av konvensjonelle refleksjonsseismiske teknikker. I mange tilfeller kan refleksjonsseismikk

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Skulptur i stein. Eksamensoppgave modul 3. Mia Idstad

Skulptur i stein. Eksamensoppgave modul 3. Mia Idstad Skulptur i stein Eksamensoppgave modul 3 Mia Idstad 1 Samtidskunstårsstudiet er gått mot slutten, og siste modul ble tilbrakt i steinbruddet i Tjølling under oppfølging av Martin Khun. I denne fordypningsoppgaven

Detaljer

Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke*

Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke* Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke* l. HERNES Geologisk Museum, Universitetet i Bergen, 5000 Bergen I undersøkelsene

Detaljer

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur. 3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.

Detaljer

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen HISTORIKK Etablererne av Brødrene Skolt: Svein, Arne og Knut Egil som for fremtiden ønsker at konsernet

Detaljer

NGU Rapport 2001.013. Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4

NGU Rapport 2001.013. Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4 NGU Rapport 2001.013 Geologien på kartbladene Songavatnet 1414 l, Møsstrand 15144, Vinje 15143 og Haukelisæter 1414 4 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 1620

Detaljer

Litt om de geologiske forhold i Trollheimen

Litt om de geologiske forhold i Trollheimen Litt om de geologiske forhold i Trollheimen Av professor Olaf Holtedahl. Det er mange måter å se på et landskap på. Noen vil feste seg ved en ting, andre ved en annen. En fjellklatrer f. eks. som ser en

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

I~~&l. DRUSEMINERALER FRA GRANITTER OG SYENITTER I OSLO-FELTET. Av Knut Eldjarn og Hermann Fylling, Oslo og omegn Geologiforening.

I~~&l. DRUSEMINERALER FRA GRANITTER OG SYENITTER I OSLO-FELTET. Av Knut Eldjarn og Hermann Fylling, Oslo og omegn Geologiforening. DRUSEMINERALER FRA GRANITTER OG SYENITTER I OSLO-FELTET. Av Knut Eldjarn og Hermann Fylling, Oslo og omegn Geologiforening. Jordskorpa er oppdelt i store berggrunnsflak som beveger seg langsomt i forhold

Detaljer

sscwi) V/307 Universitetsforlaget 1974 Trondheim Oslo Bergen Tromsø Mm fekhcl»ke røirø?

sscwi) V/307 Universitetsforlaget 1974 Trondheim Oslo Bergen Tromsø Mm fekhcl»ke røirø? ' sscwi) V/307 August L. Nissen: Mosjøen Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart I 17-1:100 000 (Med fargetrykt kart) Mm fekhcl»ke røirø? Universitetsforlaget 1974 Trondheim Oslo Bergen

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark.

Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark. Raipas og kaledon i strøket omkring Repparfjord, Vest-Finnmark. Av Trygve Strand Med 5 tekstfigurer. Sommeren 1950 utførte forfatteren geologisk kartlegging på gradteig Repparfjord (V 3) i Vest-Finnmark

Detaljer

Vandring i Trøndersk geologi

Vandring i Trøndersk geologi Vandring i Trøndersk geologi Av GUNNAR HOLT Overalt i fjellet vandrer mennesker, unge og gamle, som får varige inntrykk av møtet med naturen der. Som på Thomas Heftyes tid, da Den Norske Turisforening

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Tor Erik Frydenlund. Eurokodene og NGF melding NR. 2

Tor Erik Frydenlund. Eurokodene og NGF melding NR. 2 Eurokodene og NGF melding NR. 2 Eurokodene og NGF melding NR. 2 Endringer Skjærstyrke Skjærfasthet s u c u kpa Tabell 14 Betegnelse for leire Udrenert skjærfasthet c u (kpa) Svært lav

Detaljer

har jeg ikke forsøkt å beregne de reelle mektigheter.

har jeg ikke forsøkt å beregne de reelle mektigheter. 80 KAPITEL 3 KALAKDEKKEKOMPLEKSET. Dekkebergartene som er skjøvet over Komagfjordvinduets bergarter er en del av Kalakdekkekomplekset. Det kan skilles ut fem separate dekkerinnen dekkepakken i området

Detaljer

Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen

Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen Kongsberg Mineralsymposium 1997 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 12, 35-39 Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen Per Bøe GENERELT Berggrunnsgeologisk skiller Lofoten-Vesterålen seg

Detaljer

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter

Detaljer

Kartbilag: Prosjektnr.:

Kartbilag: Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport no.: 2007.072 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland

Detaljer

Rapport fra geologisk kartlegging av Nesbø hellegneissone

Rapport fra geologisk kartlegging av Nesbø hellegneissone Rapport fra geologisk kartlegging av Nesbø hellegneissone Geologisk undersøkelse utført av Johannes Vik Seljebotn på oppdrag fra Granvin maskinstasjon A/S. Rapporten inneholder geologisk beskrivelse av

Detaljer

naturstein magasinet

naturstein magasinet naturstein magasinet la deg inspirere... 1 INNHOLD 2 Skifer & Granitt side 03 Granitt side 04 Dimensjoner side 14 Mørk Oppdal side 16 Lys Oppdal side 28 Alta skifer side 38 Otta skifer side 46 Snåsa skifer

Detaljer

LOMMEDALEN. y Steinbrudd. LOM M EDALEN

LOMMEDALEN. y Steinbrudd. LOM M EDALEN LOMMEDALEN 84 85 86 LITT HISTORISK OG MINERALOGI LOM M EDALEN GEOLOGI FRA SØNDRE Hans-Jørgen Berg. Tegneforklaring ':( Skjerp. til kart. -I I Cauldrongrense. Takkene peker imot den siden som er sunket

Detaljer

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Norges geoiogiske undersekelse Postboks 6315 Siuppen 7491 TRONDHEIM TIf. 73 90 40 00 Telefaks 73

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING.

NORSK GEOLOGISK FORENING. NORSK GEOLOGISK FORENING. Til stede Il medlemmer In n valg: MØTE FREDAG 31. MAI 1940. og 15 gjester. Medlem nr. 225. Cand. real. jens A. W. BuGGE, Geologisk institutt, Norges tekniske høgskole, Trondheim.

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann

Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Hans Arne Nakrem, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2005 Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Utendørskunst. Drift og vedlikehold

Utendørskunst. Drift og vedlikehold Utendørskunst Drift og vedlikehold Dagsseminar Del 1 Jus inne (ca. 30 min) Loven Folkeskikk Konservering Del 2 Vedlikehold inne (ca. 40 min) Utstyr Metoder Vaskeanvisning Del 3 Materialkunnskap inne (ca.

Detaljer

Kalkspatkrystall, 3,3 cm bred, fra Dalen-Jqørholt gruve, Brevik. Samling og foto Gunnar Jenssen.

Kalkspatkrystall, 3,3 cm bred, fra Dalen-Jqørholt gruve, Brevik. Samling og foto Gunnar Jenssen. Kalkspatkrystall, 3,3 cm bred, fra Dalen-Jqørholt gruve, Brevik. Samling og foto Gunnar Jenssen. Detfølgende er en kort oppsummering aven del funn av mineraler i Norge som jeg er blitt gjort kjent med

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

RAPPORT. Kvartsittskifer Kartlegging Geologi. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvartsittskifer Kartlegging Geologi. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.060 ISSN 0800-3416 Gradering: Fortrolig til 1.feb. 2006 Tittel: Potensialet for murestein i

Detaljer

D Precambrian ~:1~'-}< Mineraler fra Syenitt -Pegmatitter. Langesundsfjordområdet. . \', ) 1 \I ~~~ l'~4" -~-~b" Kl,,., -.,,,. ::d:\' ~; \~iu.

D Precambrian ~:1~'-}< Mineraler fra Syenitt -Pegmatitter. Langesundsfjordområdet. . \', ) 1 \I ~~~ l'~4 -~-~b Kl,,., -.,,,. ::d:\' ~; \~iu. Mineraler fra Syenitt -Pegmatitter l Langesundsfjordområdet. A V Knut Eldjarn Oip and st rike of Permian ~ faul! blocks.. -- Faul!' '-J" Caledonian lhrust front. Precambrian ynels5c's Marine Cam brian

Detaljer

Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark.

Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark. Biotitt-søvitt på Stjernøy, Vest-Finnmark. Av Trygve Strand Med 4 tekstfigurer. Stjernøy i Vest-Finnmark er oppbygget av et kompleks av gabbroide bergarter, som har stor utbredelse også på de nær liggende

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

GEO-3900. Mastergradsoppgave i geologi

GEO-3900. Mastergradsoppgave i geologi GEO-3900 Mastergradsoppgave i geologi OVERGANGEN FRA EKLOGITT TIL AMFIBOLITT ET DETALJSTUDIUM Marte Beate Gulseth Øiesvold Mai, 2007 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for geologi Universitetet

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG

NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG NORMIN 2000 HOVEDPROSJEKTRAPPORT ALKALIREAKSJONER I BETONG MARS 1999 NORMIN 2000 - Hovedprosjekt; Alkalireaksjoner i betong side 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 VIDEREUTVIKLING AV PETROGRAFISK METODE...

Detaljer

kvalitet fra telemark www.telemarkskifer.no

kvalitet fra telemark www.telemarkskifer.no kvalitet fra telemark www.telemarkskifer.no Skiferstein er tradisjonsrik både som dekor og byggemateriale. Skiferen i Telemark oppstod for over 1000 millioner år siden. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Rapport nummer: 1-2006 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN Serviceboks 606, 4809 ARENDAL. Telefon 37 01 73 00. Telefax 37 01 75 33 Dato: 03.02.2006 Forfatter: Per Øyvind Gustavsen Tittel: Vurdering

Detaljer

NGU Rapport 2003.086. Diamantboring, blokkuttak og detaljert geologisk kartlegging av klebersteinen ved Storbekken, Lierne kommune, Nord-Trøndelag.

NGU Rapport 2003.086. Diamantboring, blokkuttak og detaljert geologisk kartlegging av klebersteinen ved Storbekken, Lierne kommune, Nord-Trøndelag. NGU Rapport 2003.086 Diamantboring, blokkuttak og detaljert geologisk kartlegging av klebersteinen ved Storbekken, Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Bergvesenet. dli. Ihlen, Peter M. 20.11 1980. Norsk Hydro A/S. Eidsvoll Akershus Østlandske. Bergvesenet rapport nr BV3738

Bergvesenet. dli. Ihlen, Peter M. 20.11 1980. Norsk Hydro A/S. Eidsvoll Akershus Østlandske. Bergvesenet rapport nr BV3738 dli Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV3738 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondhcim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV 1 NTNU 2003-03-14/IvH Rev 2004-10-14/EV Rev 2005-02-02/EV SIV STEINKVALITET OG SPORUTVIKLING I VEGDEKKER - Ringbaneforsøk 1. Problembeskrivelse og målsetting I den reviderte handbok 018 Vegbygging er tidligere

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Fenomener og stoffer Trinn: 5.-7. Tidsramme: 2 timer Læremidler og ressurser: Yggdrasil og Gaia lærebøker, skolens egne steinsamling og den virtuelle http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/

Detaljer