Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard
|
|
- Turid Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier I forbindelse med forvaltningsspørsmål får vi ofte forespørsel om sårbarhet og verneverdi av geologiske forekomster. I Nordisk Ministerråds rapport TemaNord 2005:541 Vernekriterier for geologiske elementer og kulturminner i Arktis definerte vi vernekriterier for geologiske forekomster (se tekstboks; de enkelte postene er kommentert i kap. 4 i TemaNord rapporten ; 541/at_download/publicationfile). Generelt er geologiske forekomster meget lite sårbare overfor den type slitasje som forekommer på Svalbard, hvor det ikke er aktuelt med store masseforflytninger, sprengninger, tildekking med asfalt eller betong. De fleste fossilforekomster ødelegges normalt ikke ved vanlig plukking, i og med det kommer frem nye fossiler gjennom forvitring etter hvert. Særlig i brenningssonen skjer dette fortere av naturlige årsaker enn av menneskelig aktivitet. Unntakene er spesielle kvartære landformer (som består av løsmasse eller lite konsolidert masse) som termalkilder, sedimentinnfyllinger og dryppsteiner i grotter. Unntak er også spesielle eller spesielt sjeldne fossiltyper som virveldyrskjeletter, eller spesielle mineralforekomster. Vernekriterier for geologisk forekomster ifølge NMRs rapport TemaNord 2005:541 Primære kriterier / utvalgskriterier 1. Sikring av naturarven a. Naturlig utvikling b. Rent miljø c. Geologisk mangfold d. Representativitet (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) 2. Grunnlag for kunnskap a. Forsknings, dokumentasjons og kildeverdi b. Pedagogisk verdi (undervisning og formidling) 3. Grunnlag for opplevelse og rekreasjon a. Estetisk/visuell verdi b. Uberørthet c. Sjeldenhet (enestående) / stedstypisk / særegenhet d. Symbolverdi En lovendring som automatisk verner både virveldyrskjeletter og grotter på Svalbard er underveis. Vi har vært med å utforme denne i en prosjektgruppe ledet av Direktoratet for Naturforvaltning. Etter det vi vet er det ingen kjente slike forekomster Sekundære kriterier / prioriteringskriterier Sårbarhet Trussel Tilgjengelighet Bruksverdi (også kommersiell verdi) på Øst Svalbard. Det er imidlertid funnet virveldyrskjeletter på Edgeøya og Kong Karls Land før (disse er tatt ut), og det er en god mulighet for at flere vil bli funnet i bergartene av trias og jura alder, muligens også kritt alder (se kart på side 3, område III og IV) uten at mulige lokaliteter kan avgrenses nærmere.
2 Forekomster av karstgrotter er mulig innenfor område II og til en viss grad i område I, men der bare i kalksteiner av neoproterozoisk alder i nærheten av Hinlopenstretet. Termalkilder er ikke kjent på Øst Svalbard. Geologiske provinser (se kart på side 3) Øst Svalbard (de vernede områdene) kan stort sett deles inn i fire geologiske provinser med hver sin karakteristiske geologi (se vedlagte oversiktskart). I: Nordøst Svalbards grunnfjellsprovins: Her ligger det foldete bergarter fra prekambrisk tid til ordovicium (>440 mill. år) som er preget av den kaledonske fjellkjededannelsen. De eldre bergartene er metamorfe (omdannede) gneiser, skifre og vulkanbergarter, mens de yngre er sedimentbergarter som kvartsitter, kalksteiner og konglomerater. Det finnes mange dypbergarter, de fleste av dem er granitter. I området finnes det prekambriske vinkeldiskordanser som definerer tider med tektoniske omveltninger eller fjellkjededannelser; disse er viktige for studiet av den tidlige geologiske historien av Svalbard. Det finnes nesten ikke synlige fossiler i dette området, med unntak av stromatolitter (algekolonier) i de neoproterozoiske bergartene. II: Nordøst Svalbards senpaleozoiske plattform: Området består nesten utelukkende av mer eller mindre flatliggende sedimentbergarter (mye kalkstein, samt sandsteiner, chert, konglomerater og breksjer) fra karbon og permtiden (ca mill. år). Bergartene ble dannet på kontinentalshelfene til varme til tempererte hav. Kalksteinene er ofte rike på fossiler (muslinger, koraller, brachiopoder, bryozoer, sjøliljer, kiselsvamper og mye annet). Lokalt går lagrekken opp i trias ( mill. år). I østlige deler av dette området er det mange postglasiale strandterrasser, de fleste bestående av hvite små rullestein av forkislet kalkstein og chert fra den underliggende permiske formasjonen. III og IV: Øst Svalbards mesozoiske plattform: Denne består av udeformerte, mest flatliggende sedimentbergarter fra trias til kritt tiden. Virveldyrskjeletter kan forekomme. III: Triasavsnittet på Hopen, Edgeøya, Barentsøya og i Olav V Land: Dette er en lagrekke av sandsteiner og leirskifrer av triassisk alder ( mill. år). Bergertene ble dannet under moderate klimaforhold under sedimenttilførsel fra elvedeltaer. Fossiler (ammonoideer, muslinger, beinrester fra virveldyr) forekommer i hele lagrekken, men er spesielt hyppige i bestemte horisonter. IV: Jura kritt avsnittet på Kong Karls Land: Dette er sedimenter fra jura og kritt tiden (ca mill. år). Bergartene er mest sandsteiner og leirskifre fra kystnære avsetningsmiljøer, avsatt under tempererte klimaforhold. Kong Karls Lands geologi har en mellomstilling mellom Svalbards og Barentshavets geologiske utvikling og er et viktig referanseområde for utforskningen av Barentshavets geologi. Kong Karls Land er det eneste området på Svalbard med lavabergarter fra kritt tiden. Et fremtredende fenomen i områdene II, III og IV er såkalte sills, dette er vulkanske gangbergarter som trengte inn i lagrekken og stivnet mellom lagene. Dette skjedde i tidligkritt ( mill. år), mens jordskorpen mellom de da sammenhengende nordamerikanske og europeiske jordskorpeplatene begynte å sprekke opp.
3
4 Områder og lokaliteter av spesiell betydning Her er det ført opp et utvalg av spesielle lokaliteter og områder, med vekt på beliggenhet ved kysten. VK = aktuelt vernekriterium ifølge TemaNord 2005:541 (se tekstboks over). Kriterium 3b (uberørthet) er generelt utelatt, siden hele området er relativt uberørt. Se oversiktskart i slutten av rapporten. Område I, delområde Ny Friesland Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 1 1 Faksevågen nord, bekkelokalitet: rød kvartsittisk sandstein fra neoproterozoikum, Kingbreformasjonen, mange lag med godt utviklede strømningsrifler 1 2 Lomfjorden nordvest, kystlokalitet: kalkstein fra neoproterozoikum, Akademikarbregruppen, med godt utviklede stromatolitter (fossile algekolonier), fortsetter nordover fjellryggen mot De Geerbukta
5 1 3 Lomfjella øst, fjellside: godt eksponert overskyvning av tertiær alder med foldet hengblokk, duktil deformasjon i neoproterozoiske gipslag i sedimenter fra neoproterozoikum og karbon 1 4 Lomfjorden sørøst, kystlokalitet i brenningssonen, kalkstein fra neoproterozoikum, Akademikarbregruppen, nettverk av kalkspatårer med godt utviklede kalkspatkrystaller
6 Område I, delområde Nordaustlandet Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 1 5 Murchisonfjorden, dolomitt fra neoproterozoikum, Akademikarbregruppen, med godt utviklede stromatolitter (fossile algekolonier) 1 6 Ekstremfjorden, noen km fra kysten, pegmatittgang med store, velutviklede krystaller av turmalin, beryll, sillimanitt og andalusitt 1 7 Brennevinsfjorden vest, kystnære områder, prekambrisk vinkeldiskordans mellom sterkt foldete metasedimenter og overliggende konglomerat 1 8 Lågøya, hele området, hevede strandlinjer vertikalt flybilde, Ø V utstrekn. 9 km
7 1 9 Stega, Rijpfjorden, kort distanse fra kysten, elv som går i trinn, fosser, canyon 1 10 Isispynten, gode blotninger av glimmergneiss, amfibolitt samt flere generasjoner intrusiver (granitt, mafiske ganger, hvite og rosa aplittiske ganger) Område II Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 2 1 Mjølnerfjellet vest, fjellside, godt utviklet og eksponert stratigrafi i karbon og permlagrekken, samt spektakulære dolerittganger med forgreininger
8 2 2 Mjølnerfjellet nordvest, fjellside, spesiell foldestruktur i kalksteiner fra karbontiden, knyttet til tertiære sidelengsbevegelser 2 3 Lomfjorden nordøst, kystlokalitet i brenningssonen, kobber og andre mineraliseringer i kalkstein 2 4 Kapp Fanshawe vest, kystlokaliteter og fjellside, forkastningssone med vertkalstillt kalksteinsblokk, oppsmuldrete bergarter pga. forkastning
9 2 5 Kapp Fanshawe øst og kysten sørover til Tommelpynten, kystklippe og fjellside, enorm tykkelse av dolerittgang; deler av dette er også fuglefjell 2 6 Hodbreen sør, fjellside, godt utviklet og lett tilgjengelig stratigrafi i permbergarter, Kapp Starostin formasjonen, med glaukonittiske sandsteiner, in situ bevarte bryozoe kolonier og annet 2 7 Eremitten og fjellveggen sørover i Vaigattbogen, fjellside, godt utviklet og lett tilgjengelig stratigrafi i permbergarter, Gipshuk og Kapp Starostin formasjonen, in situ bevarte kolonier av tabulate koraller, alger og annet
10 2 8 Selanderneset, fjellside, godt utviklet og lett tilgjengelig stratigrafi i permbergarter, Kapp Starostin formasjonen, med glaukonittiske sandsteiner og in situ bevarte bryozoekolonier og annet 2 9 Zeipelfjella, lokalitet i fjellet, eneste område på Nordaustlandet, hvor kontaktforhold mellom perm og triassedimenter kan studeres 2 10 Zeipelodden, kystklippe, godt utviklete sedimentasjonskanaler i karbon kalkstein, Wordiekamformasjonen, fossil tidevannsslette, varierte fossilforekomster; i høyden (ca. 100 moh.) ligger det dessuten en gammel morene på en liten høyslette
11 2 11 Palanderdalen, slak fjellside, området i midtre trias rik på pyrittiserte ammonitter som ligger på overflaten mens skiferbergarten forvitrer 2 12 Wahlbergøya, Palanderdalen sør, Trollneset og Svartknausflya; kystsletter med meget godt utviklede hevede strandterrasser; det er spesielt at de består stort sett av rullestein fra en eneste formasjon, mest Kapp Starostin formasjonen Svartknausflya, vertikalt flybilde, Ø V utstrekning 11km 2 13 Wahlenbergfjorden sørøst /Ismådestranda, småkupert, kystnært fjellområde, flerfargete sandsteiner (Håbardbreformasjonen) som ikke er korrelert med andre formasjoner, spesiell tekstur, delvis oppsmuldret, noe som kan ha sammenheng med en ellers ikke dokumentert tektonisk sone; forvitringshorisont på kontakt med overliggende kalksteiner (Wordiekamformasjonen)
12 Område III (uten Hopen) Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 3 1 Wilhelmøya (hele), stratigrafi i triaslagrekken med spesiell utvikling for Øst Svalbard 3 2 Slåen, Edgeøya, fjellsider, stratigrafi i triaslagrekken, særlig midtre trias godt eksponert 3 2 Blanknuten, Edgeøya, fjellsider, stratigrafi i triaslagrekken godt utviklet og eksponert
13 3 3 Klinkhamaren, Edgeøya, fjellside, vekstforkastninger i sedimentære lag fra trias 3 4 Kvalpynten, Edgeøya, kystlokaliteter og fjellside, vekstforkastninger i sedimentære lag fra trias, meget godt utviklet
14 Område IV Nr. på kartet Sted og beskrivelse VK Illustrasjon 4 1 Svenskeøya og vestlige del av Kongsøya i sin helhet, jura kritt stratigrafi med spesiell utvikling på Svalbard samt stor betydning for utforskning av Barentshavets geologi; dessuten forkislede trestokker, basaltlava fra kritt tiden med søylebasalt, og hevede strandlinjer med flere generasjoner av drivved; Kong Karls Land har også et stort potensiale for å finne skjeletter av reptiler fra juraog kritt tiden
15
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerBILLEFJORDEN. Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase)
BILLEFJORDEN Geologisk oversiktskart (data fra NPs berggrunnskart 1:750 000, digital kardatabase) BFZ: Billefjordforkastningssona STRATIGRAFI: d Tr2 Tr1 P2 C3/P1 C2 C1 D4 D3 B doleritt-sill, tidligkritt
DetaljerGuide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996
Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerFascinerende geologi
Svalbards geologi side Innhold Hva er geologi?... 3 Geologisk mangfold... 6 De eldste bergartene... 10 Sedimentlagene... 14 Platetektonikk... 18 Fjellkjededannelse på Svalbard... 20 Fossiler... 22 Vulkaner
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator, transportør (vinkelmåler), linjaler, fargeblyanter. Millimeterpapir deles ut.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Geo-2002 Dato: 30. mai 2017 Klokkeslett: 9:00-13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, transportør (vinkelmåler),
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerRapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerUllsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!
Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske
DetaljerGeologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst
Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet
DetaljerKjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe
Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.
DetaljerHva vet geologene om fortidens klima?
Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer
DetaljerGea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO
Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene
DetaljerParken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.
Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,
Detaljeriii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling
Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Opplag: 1000 ex. Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006 Omslagsfoto: Lærdalstunnelen, Olav Handeland, Statens Vegvesen/Scanpix
DetaljerOppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:
DetaljerYtre Hvaler nasjonalpark
www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:
DetaljerPrøveuttak skifer i gbnr. 59/6 i Rindal kommune
7008900,000000 7009000,000000 7009100,000000 7009200,000000 7009300,000000 7009400,000000 7009500,000000 7009600,000000 7009700,000000 Søknad om prøveuttak Prøveuttak skifer i gbnr. 59/6 i Rindal kommune
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerTrollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd
Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate
DetaljerAmmonittene helt på (Finnmarks)vidda
X-files noen eksempler på «mystiske» prøver i den geologiske samlingen Elsebeth Thomsen Gjennom Tromsø Museums snart 140-årige historie er det innsendt fossiler, bergarts- og mineralprøver for uttalelse.
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerOversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser
'1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport
DetaljerFigur 2.1. Omtrentlig omfang av seismisk datainnsamling i hvert av de evaluerte områdene.
2 DATABASE, DATAINNSAMLING OG -PROSESSERING 2.1 Datainnsamling før 2007 Seismikk Som et ledd i den generelle kartleggingen av norsk sokkel har myndighetene helt siden1969 samlet inn seismikk innen områdene
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerGrunnvann i Nannestad kommune
Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen
DetaljerSentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda
Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum
DetaljerEKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001
1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet
DetaljerReinheimens geologi Berggrunn
Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne
DetaljerRapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim
Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerRAPPORT 01.01.92 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.
DetaljerForvaltning av byggeråstoffer i Akershus
Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus 1 Kriterier for vurdering av forekomstene Vegformål: Betongformål: (1) : 5 = > 15000 (ÅDT) -B 65 Mpa ( megapascal) > 50 mill. m 3 4 = 5000-15000 -B 55 > 30 mill.
DetaljerInternt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp
tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt
DetaljerSjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen
Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD
DetaljerNGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune
NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
DetaljerLangs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann
Langs Sognsvannsbekken en geologisk vandring fra Gaustad til Sognsvann Hans Arne Nakrem, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 2005 Sognsvannsbekken renner fra Sognsvann gjennom en rik og variert
DetaljerDEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS
DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerKommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo
DetaljerRAPPORT 63.2521.18 BEMERK
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp
DetaljerRAPPORT. Berggrunnsgeologisk kartlegging av karbonatforekomster i Evenes og Skånland kommune. K.B.Zwaan, G.Motuza, V.A.Melezhik, A.Solli og D.
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.088 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Berggrunnsgeologisk kartlegging av karbonatforekomster i Evenes
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerRapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerRAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna
DetaljerFOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.
Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører
DetaljerKulturminner i Nordland
Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:
DetaljerNGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune
NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerTrollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e
Trollfjell Geopark - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e D a H e s t m a n n e n f o r s t o a t h a n i k k e k u n n e n å h e n n e i g j e n, l ø p r a s e r i e t a v m e d h a m. H a n s p
DetaljerHåndbok 014 Laboratorieundersøkelser
Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd
DetaljerOslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord.
Oslo-områdets geologi. En kort oversikt som vedlegg til film (DVD) fra områdene rundt indre Oslofjord. Av Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo. Oslofeltet er spesielt interessant fordi vi her finner mange
DetaljerMASSEUTAK LANGSRUDÅSEN
Trifolia Landskapsarkitekter DA Torggaten 23 post@trifolia.no Tlf.: 21 98 70 24 Faks: 21 98 70 25 Mob.: 911 95 355 PUKKPRODUKSJON AS MASSEUTAK LANGSRUDÅSEN DRIFTSPLAN. 2011-2015, 5 ÅR INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerForeløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen
Foreløpig rapport over oppfølging av PGE anomale prøver i Seilandprovinsen Morten Often og Henrik Schiellerup, Norges geologiske undersøkelse. I perioden 24. 26. juli ble et område på Stjernøy og et på
DetaljerRAPPORT. Naturstein Murestein Amfibolitt. Skifer Gneis Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.053 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppfølgende undersøkelser av muresteinslokaliteter
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerBiologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak
Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerDet legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.
BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.
DetaljerAv Knut Bjørlykke Akersborg Terrasse. Geolog, Professor Em. Universitetet I Oslo
Ullevål Hagebys bevegelser gjennom 600 mill år. Hva vi bor på! Jordskorpen har beveget seg. Foredrag på Abelloftet (John Collets plass. (Kultursløyfa.no) Søndag 6/10 kl 1800 Av Knut Bjørlykke Akersborg
DetaljerNGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden.
NGU Rapport 2010.059 Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. .oiiiiiii.' Norges geologiske undersokelse N G U F Postboks 6315 Sluppen, _~ 7441 Trondheim
Detaljer17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter
DetaljerBergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre
Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arldv nr Rapport lokalisenng Gradering I3V 3.557 Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern
DetaljerRisikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet
Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante
DetaljerInnledning. Organisering
Innledning Miljøverndepartementet startet arbeidet med å utarbeide en landsverneplan i 2005. Arbeidet var et ledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer, som gikk fra 2003 til 2009. I prosjektet
DetaljerNORSK GROTTEFORBUND NORWEGIAN SPELEOLOGICAL SOCIETY
NORSK GROTTEFORBUND NORWEGIAN SPELEOLOGICAL SOCIETY Medlem av: UIS, Union Internationale de Spéléologie attaché a l UNESCO, cat. B Medlem av: FORF, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Postboks
DetaljerINFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK
Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER
DetaljerLandformene i Østfold
Landformene i Østfold Førsteamanuensis Tormod Klemsdal, Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. tormod.klemsdal@geo.uio.no Abstrakt: Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte
DetaljerNOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010
NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune
DetaljerSentrale Spitsbergen: Avsetningsmiljø midtre karbon perm tidligste trias. Hans Arne Nakrem, Geologisk museum, Universitetet i Oslo (august 2002)
Sentrale Spitsbergen: Avsetningsmiljø midtre karbon perm tidligste trias. Hans Arne Nakrem, Geologisk museum, Universitetet i Oslo (august 2002) Etter et større brudd i avsetningen mot slutten av devon,
DetaljerVil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt
Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerForekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge A. SIEDLECKA & S. ILEBEKK
Forekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge A. SIEDLECKA & S. ILEBEKK Siedlecka, A & Ilebekk, S., 1982: Forekomster av tillitt på nordsiden av Atnsjøvinduet, Syd-Norge. Norges geol.
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerTilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane
Tilleggsressursar på Engebø, og i Sunnfjord regionen - Detaljert geologisk forståelse, gir oss oversikt over kvar vi skal leite etter verdiane Einar Alsaker (Naustdal 23. Februar 2016) Mineralutvinning
Detaljer! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn
! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
Detaljerø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela-
ZEOLITT MINERALISERINGER I HVALFJORDUR, ISLAND Rune S. Selbekk og Hannes Mattsson Nordisk vulkanologisk institutt Grensasvegur 50 108 Reylqavik Island Navnet zeolitt ble først benyttet av den svenske mineralogen
DetaljerGEOLOGI FOR SAMFUNNET
NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Norges geoiogiske undersekelse Postboks 6315 Siuppen 7491 TRONDHEIM TIf. 73 90 40 00 Telefaks 73
DetaljerDet er ikke observert forhold som forventes å ha betydning for den planlagte nye utbyggingen inne på studentbyens område.
Side: 1 av 7 Til: Fra: 3RW arkitekter Norconsult AS Dato: 23. september 2008 RASVURDERING VED FANTOFT STUDENTBY Bakgrunn Norconsult er engasjert av 3RW arkitekter til å bistå med rasvurdering av en skrent,
DetaljerGEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08
GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 Hva er det som gjør det hele så spesielt? Er det forkastelig å gjøre forsøke på å skape blest om en gammel forkastning eller kan forkastningen ha en spennende
DetaljerRAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:
DetaljerGrunnvann i Askøy kommune
Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerRAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.
RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten
DetaljerWerenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet
164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerVedlegg 2. Kart naturressurser
Vedlegg 2 Kart naturressurser Bonitetskart sør Bonitetskart nord Eiendomskart sør Eiendomskart nord Reindrift Berggrunn Løsmasser Grus- og pukkressurser Grunnvann i løsmasser Vannkraftressurser 1 Figur
Detaljer