Reinheimens geologi Berggrunn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reinheimens geologi Berggrunn"

Transkript

1 Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne bergarter, vesentlig kvartsitt med konglomerat. Øverst ligger det et tykt lag av skyvedekker. Disse skyvedekkene deles i Gula- og Surnadekkets bergarter og Sætre- og Risbergdekkets bergarter (se: Berggrunnsgeologisk kart, Fig. 1). For mellom 900 og 1900 millioner år siden ble de første delene av Reinheimen til. Sedimentære og magmatiske bergarter ble foldet og omdannet til gneiser. Sent i denne perioden trengte granitter inn i gneisene. Sammen danner disse omdannede bergartene det prekambriske grunnfjell. På samme tid ble store områder slitt ned til et lavt sletteland, som etter hvert ble oversvømmet av havet. For mellom 900 og 400 millioner år siden la det seg lag på lag med sand, leire, silt, døde organismer og vulkansk aske, som ble til sandstein, leir- og siltstein, kalkstein og grønnstein. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden ble disse bergartene foldet og omdannet til kvartsitter (fra sandstein), fylitter/skifre (fra leir- og siltstein), marmor (fra kalkstein) og grønnskifer (fra grønnstein). Store sammensatte flak av disse bergartene og flak av gneis fra det prekambriske grunnfjellet ble revet løs, presset opp og skjøvet innover de underliggende bergartene mot sydøst. Bare en liten del av disse flakene er stedegne, det vil si at de ligger der hvor de ble dannet oppå grunnfjellet, (jfr. Sedimenter avsatt på grunnfjellet, bergart nr 14 og nr. 15 på det berggrunnsgeologiske kartet). Flakene som er skjøvet langt, kalles skyvedekker. I dag ligger skyvedekkene oppå de stedegne bergartene, som igjen ligger oppå grunnfjellet. Prekambriske grunnfjell Gneiser dannet ved omdanning av sedimentære bergarter og magmatiske bergarter, opptrer over store deler av Reinheimen. Disse bergartene er karakterisert etter sitt utseende og mineralsammensetning. Har bergarten et grovkornet utseende med en granittisk mineralsammensetning (vesentlig kvarts og feltspat), omtales den som en grovkorning granittisk gneis. Er bergarten finkorning og det er vanskeligere å se sammensetningene nyttes betegnelsen finkorning gneis, evt. finkornig granittisk gneis. Er de primære gneisstrukturene synlige men gjennomsatt av yngre nydannete årer og ganger omtales gneisen som migmatittisk gneis (Fig. 2). I grunnfjellsområdet finnes det ikke bare grå gneis, men også mer fargerike varianter, som bergarter av rustrød serpetinitt. På grunn av fargen er bergarten ofte omtalt som rauberg, og gjenfinnes i navn som Raubergskollen og Raubergsvatnet.

2 Fig. 2. Gneis øst for heimste Veltdalsvatnet. Foto O. Lutro, NGU Stedegne bergarter De stedegne bergartene kjennetegnes ved at de ligger på grunnfjellet, under skyvedekkene og at det er ikke blitt påvist skyvesoner innen bergartene. Overveiende er dette nå kvartsitter med soner av konglomerat, dvs. en omdannet sedimentær bergart av en tidligere avsatt sandstein. I enkelte områder sees også fylitt/skifer (omdannet fra leir- og siltstein). Områder med stedegne bergarter i Reinheimen sees bl.a. i Skjervedalen og nordøst for Rødalen (bergart nr. 15). Bergartene ligger her under bergarter tilhørende det innskjøvne Gula- og Surnadekket. Skyvedekkebergarter Disse skyvedekkene er alle skjøvet på plass under den kaledonske fjellkjedefoldingen. De underste dekkene er skjøvet relativt kort mens de øverstliggende dekkene kan være skjøvet flere 100 km. I Norge blir den kaledonske fjellkjeden inndelt i dekkeserier. For enkelhets skyld er bergartene som tilhører Gula- og Surnadekkene slått sammen på kartet (se Berggrunnsgeologisk kart). Det samme gjelder bergartene innen Sætre- og Risbergdekkene (Fig. 3). Dekkekompleksene har fått navn etter det sted de først ble beskrevet. Gula- og Surnadekket består vesentlig av sedimentære bergarter og vises i terrenget som kvartsitt (bergart nr. 5) og fylitt-glimmerskifer (bergart nr. 2) I disse dekkene opptrer det også dioritt og gabbro (bergart nr. 1) som er opprinnelig var dypbergarter, avsatt i avsetningsbergartene under fjellkjededannelsen. Dessuten opptrer grønnstein og amfibolitt som opprinnelig var vulkanske lavabergarter.

3 Fig. 3. Knoller av serpetinitt opptrer flere steder i området, bl.a. i Surnadekket som her ved Dordiholet, øst for Storbreen. Foto B. Follestad 2008, NGU. Sætre- og Risbergdekket Disse dekkene inneholder omdannede sedimentære bergarter (sandstein og arkose, bergart nr. 13) og magmatiske bergarter som serpetinitt (bergart nr. 10) og anortositt (bergart nr 11). Dekkenes alder er beskrevet nærmere i litteraturen på referanselista. Sokkelens bergarter og utviklingen av landskapet Da den kaledonske fjellkjeden ble dannet, oppstod det sprekker og andre svakhetssoner i jordskorpa i bl.a. i Midt-Norge. Langs sprekkesonene slet rennende vann og vind ned de forvitrete fjelloverflatene. Fragmenter ble revet løs, transportert og dumpet igjen. Stein, grus og sand ble først avsatt langs elver, på flodsletter og i de kystnære deltaområdene. Finsand sammen med vulkansk aske og leire ble transportert ut til de dypere områdene og avsatt på sokkelen og i dyphavene. På denne måten ble de yngste bergartene på norsk sokkel dannet av de eldre bergartene under de geologiske tidsperiodene som fulgte. Volumet av de yngre bergartene på Norsk sokkel tyder på at landoverflaten innen de tilgrensende "land"- områder har blitt sterkt erodert og senket minst 300 m. Det er således erosjon og avsetning av avsetningsbergarter (sedimentære bergarter) dannet ved erosjon av de gamle prekambriske og kambro-siluriske bergartene som har gitt oss reservoarbergartene for dagens oljerikdommer.

4 Vekttapet som de eroderte bergartmassene representerte gjorde at landblokken som Norge lå på, hevet seg, mest i de vestlige områdene. Samtidig foregikk det bevegelser i jordskorpa som førte landblokken nordover og bort fra ekvator. Samspillet mellom de indre og ytre geologiske prosessene har endret jordoverflatens utseende flere ganger gjennom den geologiske historien. Mens sporet etter de tidligste landskapsformene er lite synlige, kan former fra tiden like før den tertiære landhevningen (65 millioner år siden) sees i området (Fig. 3). Trolig kan noen av landskapsformene være dannet alt mot slutten av Kritt (70 millioner år siden). På dette tidspunktet var det sentrale Øst-Norge et nedslitt lavland med oppstikkende restfjellsområder i Jotunheimen, Trollheimen, Skrymtheimen og Rondane. Det er antatt at Gudbrandsdalens forløp sammen med de største sidedalene, for eks. Ottadalen, allerede på dette tidspunktet er preget inn i det nedslitte landskapet. Under landhevningen ble denne delen av Midt-Norge hevet mer enn 1000 m. Dette medførte fornyet erosjon og utviklingen av dalene, for eks. Gudbrandsdalen fortsatte. Siden landhevningen var større i vest enn i øst, flyttet vannskillet seg østover. I de nordvestlige deler av Gudbrandsdalen har vannskillet tidligere ligget lengre not nordvest og daler som for eks. Asbjørnsdalen øst i Reinheimen drenerte mot sydøst. Kombinasjonen av kontinentaldrift, landhevning og en verdensomspennende klimatisk endring, la grunnlaget for dannelsen av kontinentale bredekker i kvartærtiden for 2,6 millioner år siden i Norge. Fig.4. Mange daler i Nordvest-Norge ble anlagt før den tertiære landhevningen. Legg merke til at Gudbrandsdalen kan "spores" vest og nord for dagens vannskiller, modifisert etter Follestad & Freden 2008.

5 Landskapsutforming og løsmasser Under kvartærtiden ble Reinheimen dekket av kontinental innlandsis flere ganger fra 2 millioner til år siden. Fra Norskehavet har vi klimatiske borkjerne-data som viser at vi kan ha hatt opptil 48 nedisning av landet innenfor dette tidsintervallet. I de nordlige deler av Oppland er det bare funnet spor etter tre kontinentale isdekker. Dekkene av innlandsis oppstod i fjellområdene ved at snø og is overlevde fra år til år i nisjedaler og på platåer som snøbreer. Disse vokste etter hvert sammen og det ble dannet platåbreer. Platåbreene fortsatte å vokse og fylte de mellomliggende dalene slik at et kontinentalt isskjold oppstod. Den videre utvikling av de kontinentale isskjoldene ble bestemt av nedbørsretninger og klimaforhold, uavhengig av det underliggende terrenget. På sitt mektigste var det kontinentale isdekket mer enn m tykt. Fra det kontinentale isdekket gikk det ut isstrømmer. Disse beveget seg mot sokkelområdene uavhengig av de underliggende terrengformene. I dalene som ble dannet før istidene, er de vesentligste sporene "plukkete" dalsider og mindre overfordypninger i dalgangene. Dagens tjern og vatn er eksempler på trau som er eroderte av isbreer. Innen de høyest liggende partier av Reinheimen er det dannet botner og botndaler. Noen av disse har botnbreer i dag, andre ikke. Disse formene er sannsynligvis skapt av breerosjon i den førte fasen av nedisningene, før botnbreer og dalbreer vokste sammen til et kontinentalt isskjold og isdekker. Siste istid begynte for vel år siden. Svingninger i klimaet førte til at isens utbredelse og tykkelse varierte ganske mye. Trolig var innlandsisen helt eller nesten helt borte i perioder under istiden. I Reinheimen er det ikke funnet bevis for dette. Funn av støttenner og knokler etter mammut i Gudbrandsdalen tilsier imidlertid isfrie eller nesten isfrie forhold for år siden. Det yngste kontinentale isdekket ble dannet ble dannet for år siden og nådde sitt maksimum for år siden. Mot slutten av siste istid beveget iskillet seg og vi fikk en markert isdom i Jotunheimen (Fig. 5). Herfra strømmet isen nærmest som sakteflytende elver mot nordøst over Ottadalen til Lordalen og Grøndalen. Mot nord forsatte isstrømmer over den nordre dalsiden til Gudbrandsdalen og inn i Aursjødalen, Skamsdalen og Grøndalen. Tykkelsen på ismassene avtok etter hvert og ble gradvis mer og mer "styrt" av de underliggende terrengformer til disse dalene.

6 Fig. 5 Modell er modifisert etter Follestad & Fredin For år siden ble klimaet kaldere. Breene i jotunheimen vokste og dalbreer rykket fram fra Jotunheimen, gjennom og over Reinheimen til dalgangene nord for Gudbrandsdalen. Her beveget ismassene seg gjennom Aursjødalen, Skamsdalen og Grøndalen til områdene i nord. Fig. 6. Markerte sidemorener øst for Istjønne (1514 m o.h.) Foto B. Follestad 2008, NGU

7 I dag ser vi spor etter denne hendelsen som sidemorener flere steder i Reinheimen, kanskje best i traktene vest og nord for Storbreen. Et nært sammenhengende sett av sidemorener og store randbelter kan følges fra Storbrevatnet (1524 m o.h.) til Istjønne (1514 m o.h.) og videre øst- og nordover, rundt fjellet Skarvehøe (1665 m o.h.) til områdene vest for Kvernhushøe (1316 m o.h.). Videre fortsetter markerte sidemorener langs begge sider av Romsdalen mot vest. Sammen markerer disse ryggene at en annen brefront kan ha nådd vest til Åndalsnes. Da det ble mildere, smeltet dalbreen gradvis ned, slik at store mengder smeltevann rant langs brekanten. Dette vises ved markerte avspylte områder og ved dannelse av elveløp med smeltevann i kanten mellom breen og fjellet. Et av de mest markerte og storslagne avspylte områdene sees langs fjellsidene nord og syd for Skjervedalen (Fig. 7). Fig. 7. Smeltevannsdrenering fra Jotunheimen til Lesja og videre mot Romsdalen spylte fjellsidene rene for løsmasser i et belte som er opp til 150 m høyt. Dreneringen har her foregått mellom innlandsisen som har ligget i dalen (mot oss)og fjellsidene i bakgrunnen. Selve Skjervedalen var fylt av innlandsis mens denne dreneringen foregikk på tvers av dalen. Nedad er dreneringen markert ved en bred utflatning som faller svakt mot fjellterskelen i nord ved Veslskjervdalsvatnet. Foto B. Follestad 2005, NGU. Dagens breer i Reinheimen ble sannsynligvis dannet under en ny klimaforverring for 3000 år siden. Av disse er Storbreen den største og mest markerte. Denne breen er dannet øst og nordøst for Blåhøe (1959 m o.h.) i skråningen mot øst. Vakre brearmer sees her ned mot Istjønne (1514 m o.h.) og Dordiholet (1524 m o.h.), Fig. 7.

8 Fig. 7. Brearmen fra Storbreen faller ned i Istjønne (1514 m o.h.). Det har klart foregått en avsmeltning av Storbreen siden siste ajourføring av kartblad Tordsvatn 1319 II i Foto B. Follestad 2008, NGU. Litteratur Follestad, B. 2010: LESJA Kvartærgeologisk kommunekart M 1:80, Norges geologiske undersøkelse Lutro, O. & Tveten, E. 1996: Geologisk kart over Noreg, berggrunnskart ÅRDAL M 1: Norges geologiske undersøkelse Tveten, E., Lutro, O. & Torsnes, T. 1998: Geologisk kart over Noreg, berggrunnskart ÅLESUND, M 1: Noregs geologiske undersøking

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og

Detaljer

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver

Øvelse 10. Breer. Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop. Oppgaver GEO-1001 Innføring i geologi G. Corner/UiT/2006 Øvelse 10. Breer Material: -Vedlagte figurer - Stereopar W 62 N (Svalbard II) -Lommestereoskop Oppgaver 1. Breer og bredannet landskap, Svalbard (Stereomodell

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Vestby kommune Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

Navitdalen og Kvænangsbotn

Navitdalen og Kvænangsbotn 1 Navitdalen og Kvænangsbotn GEOLOGISK LANDSKAPSVERN 2004 av Jakob J. Møller Innledning Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms har i skriv av 16.06.2004 bedt om faglige registreringer og vurderinger av

Detaljer

Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600 Sunndalsøra

Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom, Lord Phillips veg 25, 6600 Sunndalsøra Follestad s consulting Organisasjonsnr.: NO 991 770 224 MVA Foretaksregisteret Peder Morsetsvei 4b Tlf +47 72887272 N-7072 Heimdal Mobtlf +47 94242143 Oppdrag: Rapport 2015: Befaring til Trædal Eiendom,

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Grunnvann i Eidsvoll kommune

Grunnvann i Eidsvoll kommune Grunnvann i Eidsvoll kommune NGU Rapport 92.087 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

NGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden.

NGU Rapport 2010.059. Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. NGU Rapport 2010.059 Feltbefaring av seks mulige lokaliteter for nytt mellomlager i området Lillestrøm-Askim-Halden. .oiiiiiii.' Norges geologiske undersokelse N G U F Postboks 6315 Sluppen, _~ 7441 Trondheim

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.073 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Førde kommune Forfatter: Henriksen H.,

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.043 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øvre Eiker kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Grunnvann i Risør kommune

Grunnvann i Risør kommune Grunnvann i Risør kommune NGU Rapport 92.059 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.034 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Berggrunnsgeologi, kvartærgeologi og mineralressurser

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR

LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR LANDFORMER SKAPTE AV ISBREAR Slogen Brekketindbreen Fyrst litt om istidene I løpet av kvartærtida (som starta for 2,6 millionar år sidan) har det vore over 30 kraftige klimasvingingar Vi har hatt istider

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune NGU Rapport 91.083 Grunnvann i Kviteseid kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.083 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune Grunnvann i Aurskog-Høland kommune NGU Rapport 92.083 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt

Detaljer

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.014 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Dønna kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9 INNHOLD Innledning... 4 Det geologiske kartet... 4 Bergartene... 4 Potensialet for tørrmurstein... 9 Detaljundersøkelse av to lokaliteter i Lønne-området... 11 Referanser... 11 Appendiks 1... 12 3 Kartlegging

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

Temperaturen de siste 10.000 år

Temperaturen de siste 10.000 år Temperaturen de siste 10.000 år Denne perioden er en del av det som vi betegner som en varm mellomistid, eller interglasial periode. Mellomistidene varer som regel i 10-12.000 år, men overgangen fra og

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

SØRDALEN-ISDALEN-OMRÅDET

SØRDALEN-ISDALEN-OMRÅDET 1 SØRDALEN-ISDALEN-OMRÅDET BARDU GEOLOGISKE VERNEVERDIER av Frank Bjørklund og Jakob J. Møller - villmark med høy vernestatus - Innledning Fylkesmannen i Troms ved miljøvernavdelingen har bedt om naturfaglige

Detaljer

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper

Detaljer

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.033 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Rendalen kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Lindås kommune Grunnvann i Lindås kommune NGU Rapport 92.126 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.035 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Elverum kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.075 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Notodden kommune Forfatter: Klempe H.,

Detaljer

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Grunnvann i Lillesand kommune

Grunnvann i Lillesand kommune Grunnvann i Lillesand kommune NGU Rapport 92.052 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark

Detaljer

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nore og Uvdal kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

Grunnvann i Masfjorden kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune Grunnvann i Masfjorden kommune NGU Rapport 92.128 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Stor-Elvdal kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Landformene i Østfold

Landformene i Østfold Landformene i Østfold Førsteamanuensis Tormod Klemsdal, Geografisk institutt, Universitetet i Oslo. tormod.klemsdal@geo.uio.no Abstrakt: Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune NGU Rapport 91.086 Grunnvann i Solund kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.086 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.109 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Frosta kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016 GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter

Detaljer

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.013 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Eidskog kommune Forfatter: Rohr-Torp E.

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper

Detaljer

Hullet gjennom Torghatten

Hullet gjennom Torghatten Hullet gjennom Torghatten Jakob Johan Møller og Per Tore Fredriksen Hullet gjennom Torghatten er et unikt naturfenomen som hver sommer besøkes av tusener av turister. Disse stiller seg undrende til hvordan

Detaljer

Kart Kartanalyse hvordan lese kart

Kart Kartanalyse hvordan lese kart Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene

Detaljer

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.163 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Hurum kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.

Detaljer

Grunnvann i Austevoll kommune

Grunnvann i Austevoll kommune Grunnvann i Austevoll kommune NGU Rapport 92.131 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling

iii Fredrik Løset Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Norges tunnelgeologi Emneord: engineering geology, cavern, geology, tunnelling Opplag: 1000 ex. Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006 Omslagsfoto: Lærdalstunnelen, Olav Handeland, Statens Vegvesen/Scanpix

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune NGU Rapport 91.128 Grunnvann i Malvik kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.128 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

RAPPORT Kongsvik: Mulig

RAPPORT Kongsvik: Mulig Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.028 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tjeldsund kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

en sjelden naturgave til folket i Hordaland

en sjelden naturgave til folket i Hordaland Den indre Farleia en sjelden naturgave til folket i Hordaland Av Jan Mangerud og Haakon Fossen Det er fantastisk å seile i smult vann gjennom Den indre farleia fra Bergen til Lindås mens havdønningene

Detaljer