Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda"

Transkript

1 Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum Fjellkjedefolding Kalles også sedimentære bergarter. Dette er bergarter dannet ved sammenkitting eller sammenpakking av løsmasser (sedimenter) til faste bergarter eller ved direkte utfelling fra vann. Dekker 75 % av landområdene og mer enn 95 % av havbunnen, men utgjør bare 5 % av jordskorpas volum. En sammenhengende masse dannet ved naturlige prosesser på jordoverflaten eller i dypet under overflaten. De fleste bergarter er faste og sammensatt av smådeler som mineralkorn eller mineral- og bergartsfragmenter. De enkelte mineralkorn i en bergart kan være av forskjellig type (f. eks. kvarts, feltspat og biotitt i en granitt) eller forholdsvis ensartet (f. eks. kalkspat i en marmor og kvarts i en kvartsitt). Etter dannelsesmåten kan man skille mellom tre hovedgrupper: Størkningsbergarter, avsetningsbergarter og omdannede bergarter. Vulkan bygget opp av vekslende lag av lava og vulkansk fragmentmateriale (tefra). Vanligvis gjennomsatt av gangbergarter. Er vesentlig brattere enn en skjoldvulkan. Er en vulkansk bergart, størkningsbergart dannet på jordoverflaten (lava), samt luftbåret vulkansk materiale kastet ut fra et krater (pyroklastisk materiale). Basalt, putelava, ryolitt, pimpstein, obsidian og tuff er eksempler på dagbergarter. Uttrykket står som motsetning til dypbergart. Størkningsbergart dannet ved langsom krystallisasjon av magma, steinsmelte under jordoverflaten, f. eks. syenitt, granitt og gabbro. En smal, langstrakt forsenkning som er minst 200 meter dypere enn havbunnen omkring og gjerne går ned i mange tusen meter. Veggene i forsenkningen er bratte og består av fast berggrunn. Det sted på jordoverflaten som ligger direkte over et punkt der jordskjelv utløses (fokus). (Av gresk epi, over og latin centrum, midtpunkt). Dannelse av fjellkjede som resultat av sammenpresning av jordskorpen der to jordskorpeplater går mot hverandre

2 Forkastning Gangbergart Havbunnsskorpe En bruddflate eller bruddsone der blokkene på hver side har beveget seg i forhold til hverandre. Forkastninger er viktige geologiske strukturer som gjerne dannes brått under kraftige jordskjelv, og samme forkastningssone kan ha vært tatt i bruk ved forrykninger mange ganger gjennom et langt tidsrom. Dannet ved at magma er størknet i tilførselsganger mellom magmakammeret nede i mantelen og utbruddstedet på jordoverflaten. Jordskorpa under de store dyphavene i verden. Havbunnsspredning Hot spot Hyposentrum Jordskjelv Jordskorpe Jordskorpeplater Kjeglevulkan Teorien om havbunnspredning går ut på at havbunnen blir til ved vulkansk virksomhet langs aktive rifter ute i havet, mens de nydannete massene glir ut mot sidene og synker. I dag finnes det aktive vulkaner på jorda og mange flere på havbunnen. De fleste opptrer langs grensene av de store jordskorpeplatene. Noen vulkaner ligger også inne på selve platene (f. eks. på Hawaii). Slike steder hvor magma strømmer ut på jordoverflaten langt fra plategrensene, kalles en hot spot. Det stedet under overflaten der et jordskjelv utløses (kalles også fokus). En rystning eller vibrasjon på grunn av en plutselig utløsning av oppsamlede spenninger i jorda. Utløsningen skjer ved brudd langs en flate (forkastning), og det sprer seg sjokkbølger i alle retninger på samme måte som lydbølgene i luften etter et tordenskrall. Den ytre delen av jordkloden, begrenset mot den underliggende mantelen ved "Moho" (Mohorovicic-diskontinuiteten). Jordskorpa består i havområdene av et 5-8 km tykt lag og på kontinentene av et gjennomsnittlig ca. 35 km tykt lag. Det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i et lite antall plater som kan bevege seg i forhold til hverandre. Man regner med at jordas ytre skall er dannet av 6 10 større, bevegelige plater (f. eks. den amerikanske, eurasiske, indoaustralske, stillehavs- og antarktisplaten). Disse platene inneholder noen mindre plater som f. eks. den arabiske og den karibiske platen. Kalles også sinderkjegler og er forholdsvis små vulkaner med bratte dannet av bruddstykker (vulkansk aske og lavafragmenter) slynget ut ved eksplosive vulkanske utbrudd og senere herdnet til faste masser rundt krateret.

3 Kjerne Kontinentskorpe Lava Litosfære Magma Mantel Midthavsrygg Mineral Det innerste laget i jorda kalles kjernen og strekker seg til jordas sentrum. Kjernen består av den ytre og den indre kjerne. Den ytre kjernen starter ca km nede. Ved grensen mellom mantelen og kjernen øker tettheten fra 5,5 til 10,0. Dette er tolket slik at den ytre jordkjernen er en flytende jernsmelte med noe nikkel, silisium og svovl. Det er også en indre, fast kjerne fra 5150 km og innover, med tetthet som stiger fra 14 til 17. Er den del av jordskorpen som ligger under kontinentene og kontinentalsokkelen. Magma er det smeltede materiale som kommer frem ved vulkaner, når magma er størknet (krystallisert) og har kvittet seg med gassinnholdet, kalles det lava. Jordas ytre, stive steinskall med tykkelse på vanligvis km. Den omfatter jordskorpen og den øverste del av mantelen. Er en bergartssmelte bestående av varmt, flytende og bevegelig materiale som dannes inne i jorda. Magma kan størkne (krystallisere) og danner da størkningsbergarter. Magma kommer av gresk mag for å kna, "deig". Under jordskorpen ligger mantelen. Den øvre grensen til mantelen er markert ved Mohorovicic-diskonuiteten ("Moho"), hvor jordskjelvsbølger får en brå hastighetsforandring. Ytterligere en overgangssone i et dyp på 700 km gir grunnlag for oppdeling i øvre mantel med lagdelt oppbygning og undre mantel med mer homogen oppbygning. Den øverste delen av mantelen er stiv og bærer kontinentene med seg. Er en lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1 3 km over den omliggende havbunnen i Atlanterhavet, Indiahavet og sørlige Stillehavet. Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekke seg over en lengde på over km. Noen steder bryter de havflaten som vulkanøyer. Typeeksemplet er den Midtatlantiske rygg. Langs midten av ryggene er det en sentral kløft eller riftdal, hvor det er vulkansk virksomhet og hyppige jordskjelv. Teorien om havbunnspredning går ut på at verdenshavene utvider seg ved at det veller opp basaltisk lava langs den sentrale riften i midthavsryggene. De nydannede vulkanske massene avkjøles, glir ut til siden og synker etter hvert som nytt materiale kommer opp fra dypet. Er grunnstoffer og kjemiske forbindelser som vanligvis er i fast form og som er dannet ved naturlige, geologiske prosesser. De er forholdsvis homogene med bestemt eller tilnærmet bestemt kjemisk sammensetning, strengt lovmessig indre oppbygning og konstante fysiske egenskaper vist ved glans, hardhet med mer.

4 Omdannet bergart (metamorf bergart) Platedriftteorien Ring of fire Skjoldvulkan Størkningsbergart Søylestrøm Tsunami Vulkan En opprinnelig bergart som er blitt til en annen bergartstype med nydannede mineraler og ny struktur, med eller uten tilførsel av nytt materiale fra gasser og oppløsninger. Eksempler omfatter omdannelse av kalkstein til marmor, leirstein til fyllitt og glimmerskifer, basalt til amfibolitt, grønnskifer eller eklogitt (ulike trykk/temperaturforhold) og sandstein til kvartsitt. Man kan skille mellom forskjellige typer omdanning (metamorfose) etter hvilke forandringer bergartene har gjennomgått. Omdanning kan skje ved at en bergart utsettes for høy temperatur, høyt trykk eller begge deler. Omdanning, metamorfose kommer av av gresk metamorphosis som betyr "forandring av form". Går ut på at det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i et lite antall plater (jordplater) som kan bevege seg i forhold til hverandre. Disse bevegelsene forklarer geologiske hendelser som jordskjelv, vulkanisme, kontinentdrift og dannelse av fjellkjeder. En uregelmessig, ringformet sone av vulkaner som omkranser Stillehavet, forårsaket av plater som beveger seg mot hverandre. En flat, men meget stor vulkan som er bygd opp av lettflytende basaltisk lava. Et typeeksempel er Mauna Loa på Hawaii, der flere vulkaner bygger opp et skjold med diameter på 100 km. Det reiser seg over 4000 meter over havflaten og meter over den omgivende havbunnen Bergart som har størknet eller krystallisert fra magma på eller under jordoverflaten. Kalles også magmatisk bergart, eruptivbergart og smeltebergart. En søyleformet strøm av smeltet magma som stiger opp gjennom mantelen og jordskorpa. Søylestrømmer forekommer blant annet på Hawaii og på Island. En seismisk havbølge, det vil si en bølge som oppstår i havet på grunn av et undersjøisk jordskjelv, vulkanske eksplosjoner eller i mer sjeldne tilfeller også skred på havbunnen. Består av bølgekammer og bølgedaler som forflytter seg utover fra sentret med en hastighet på opptil 800 km i timen. I åpent hav er høyden av bølgene omkring én meter, men kan øke til titalls meter når de skyller inn mot land og medføre alvorlige ødeleggelser. Vanlig i Stillehavet, hvor det nå er opprettet et varslingssystem. Se nettsiden Stedet der det bryter fram (eller har brutt fram) flytende steinmasser, gasser eller bergartsfragmenter (tefra, pyroklaster) fra en eller flere åpninger (kratere). Ved noen vulkaner fører utbruddet til innsynkning av et sirkelrundt, stort område, kalt en kaldera. Ordet vulkan angir også fjellformen som dannes ved opphopning av materiale ved vulkansk virksomhet. Navnet kommer av øya Vulcano nord for Sicilia, Italia eller den romerske ildguden som bodde der.

5 Vulkansk øybue Bueformet rekke av øyer som er dannet ved vulkanutbrudd. Et eksempel er Santorini, en øygruppe med 5 øyer i Egeerhavet, 110 km nord for Kreta, formet som en ring rundt mindre vulkanøyer. Den største av hovedøyene heter Thera. Øyringen er en rest av en stor vulkan hvis sentrale deler sank inn under et stort vulkanutbrudd ca (kanskje 1625?) år f. Kr. Sammen med de tidligere vulkansk aktive øyene Souski, Methana, Milos, Nisyros og Kos utgjør Santorini del av en aktiv vulkansk øybue i det østlige Middelhavsområdet.

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Steinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler

Detaljer

2008 - Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser

2008 - Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser 2008 - Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser Reidar G. Trønnes, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (r.g.tronnes@nhm.uio.no) I FN-regi er 2008 "Planeten Jordas år".

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer

Danser med kontinenter

Danser med kontinenter Danser med kontinenter For ca. 55 millioner år siden ble deler av Nordvest-Europa herjet av en supervulkan som dekket enorme områder med lava. Om nye 50 millioner år har Skandinavia drevet så langt mot

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

Historien om jorda. K a p i t t e l 1 3

Historien om jorda. K a p i t t e l 1 3 K a p i t t e l 1 3 Historien om jorda Geologer er forskere som studerer hvordan jorda ble til, og hvordan den har utviklet seg. Det er mange spørsmål geologer forsøker å finne svar på. Hvordan er jorda

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd

Trollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate

Detaljer

UNIKT GEODYNAMISK LABORATORIUM

UNIKT GEODYNAMISK LABORATORIUM 4. årgang N r. 6-2 0 0 1 kr 48 B E R G V E R K S N Y T T GEOPROFILEN Kjell Pedersen 17. runde: Nye data gir håp om olje i Vøringbassenget Funn av istidsmennesker nord for Polarsirkelen vekker internasjonal

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer

Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og

Detaljer

Islands geologi og tunneler

Islands geologi og tunneler Islands geologi og tunneler Matthías Loftsson Islands geologi og tunneler plate tectonic Island sitter midt på Atlanterhavsryggen Heimild :Jóhann Ísak Pétursson og Jón Gauti Jónsson, 2001 Hot spots ligger

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Kart Kartanalyse hvordan lese kart

Kart Kartanalyse hvordan lese kart Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene

Detaljer

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars. AST1010 - En Kosmisk reise Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars. Jordas alder 4.5 milliarder år Hvordan bestemmer vi alderen på jorden? Visse isotoper er radioaktive. Atomer deler seg, like stor brøkdel

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter

Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...

Detaljer

NGU RAPPORT. Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Malvik videregående skole i Malvik kommune, Sør-Trøndelag

NGU RAPPORT. Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Malvik videregående skole i Malvik kommune, Sør-Trøndelag NGU RAPPORT Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Malvik videregående skole i Malvik kommune, Sør-Trøndelag Rapport nr.: ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Norges geologiske

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG

HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG Rune S. Selbekk, Erik Sturkell og Hannes Mattsson Hekla er en av Islands mest kjente og aktive vulkaner. Bare i historisk tid har den hatt minst 18 utbrudd. Hekla

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 6 sider inklusiv forside Kontaktperson under eksamen:

Detaljer

1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag? Materialliste til Geofag Til læreren ved Malvik vgs...

1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag? Materialliste til Geofag Til læreren ved Malvik vgs... INNHOLD 1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag?... 1 1.1 Materialliste til Geofag... 4 1.2 Til læreren ved Malvik vgs.... 4 2. Klassifisering av bergarter... 7 2.1 Magmatiske bergarter...

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

ø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela-

ø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela- ZEOLITT MINERALISERINGER I HVALFJORDUR, ISLAND Rune S. Selbekk og Hannes Mattsson Nordisk vulkanologisk institutt Grensasvegur 50 108 Reylqavik Island Navnet zeolitt ble først benyttet av den svenske mineralogen

Detaljer

Fascinerende geologi

Fascinerende geologi Svalbards geologi side Innhold Hva er geologi?... 3 Geologisk mangfold... 6 De eldste bergartene... 10 Sedimentlagene... 14 Platetektonikk... 18 Fjellkjededannelse på Svalbard... 20 Fossiler... 22 Vulkaner

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

Trollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e

Trollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e Trollfjell Geopark - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e D a H e s t m a n n e n f o r s t o a t h a n i k k e k u n n e n å h e n n e i g j e n, l ø p r a s e r i e t a v m e d h a m. H a n s p

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08

GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 Hva er det som gjør det hele så spesielt? Er det forkastelig å gjøre forsøke på å skape blest om en gammel forkastning eller kan forkastningen ha en spennende

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen

Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344

Rapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344 Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

GEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka

GEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka GEOLOGI - En reise til jordas indre Bli med på en spennende reise til jordas indre, og lær om de geologiske prosessene som har formet jorda! På Sagaøya Leka 29.04 01.05 2016 KURSINNHOLD 16 timers opplegg

Detaljer

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.

I berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder. Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 9. juni 2017 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva som helst typ)

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Dypt begravet kontinental jordskorpe under SØ-Island

Dypt begravet kontinental jordskorpe under SØ-Island Dypt begravet kontinental jordskorpe under SØ-Island R.G. Trønnes, Centre for Earth Evolution and Dynamics and Natural History Museum, Univ. of Oslo http://forskning.no/blogg/reidar-g-tronnes-blogg/dypt-begravet-kontinental-jordskorpe-under-so-island

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9 INNHOLD Innledning... 4 Det geologiske kartet... 4 Bergartene... 4 Potensialet for tørrmurstein... 9 Detaljundersøkelse av to lokaliteter i Lønne-området... 11 Referanser... 11 Appendiks 1... 12 3 Kartlegging

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal

FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier

Detaljer

Varnes i Stjørdalen - en landskapshistorie. Harald Sveian, utdrag fra NGU Skrifter 117 (1995) som pdf.

Varnes i Stjørdalen - en landskapshistorie. Harald Sveian, utdrag fra NGU Skrifter 117 (1995) som pdf. INNHOLD 1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag?... 1 1.1 Materialliste til Geofag... 5 1.2 Til læreren ved Ole Vig vgs.... 6 2. Klassifisering av bergarter... 9 2.1 Magmatiske bergarter...

Detaljer

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen

Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle

Detaljer

RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN

RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN ALMANNAVARNADEILD Erfaringer fra reelle hendelser: Vulkanutbrudd på Island NORDRED 7. september 2012 Guðrún Jóhannesdóttir Avdeling for beredskap og samfunnsikkerhet Store naturkatastrofer

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Bølger. Valérie Maupin, Geofag, UiO.

Bølger. Valérie Maupin, Geofag, UiO. Bølger Valérie Maupin, Geofag, UiO. 1 Eksempler på bølger: lyd og lys. 2 Ekkolokalisering: å bruke lyd for å se flaggermus hval ubåt www.askabiologist.asu.edu 3 Medisinsk avbildning Røntgen Ultralyd Ikke-destruktiv

Detaljer

NGU RAPPORT 2015.xxx

NGU RAPPORT 2015.xxx NGU RAPPORT 2015.xxx Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Ole Vig videregående skole i Stjørdal, Nord- Trøndelag RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM

Detaljer

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990.

Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, Torget, Strøket, vannet, som ble påbegynt i november 1990. Bakerløkka 2 Parken med Askerpyramiden er siste etappe i et tretrinns prosjekt, "Torget, Strøket, vannet", som ble påbegynt i november 1990. Prosjektet, som omfatter de viktigste offentlige uteområdene,

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1

LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted (www.illvit.com) og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh.

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Jarl T. Strand 55 år Kranfører på Ekofisk feltet siden 1986

Jarl T. Strand 55 år Kranfører på Ekofisk feltet siden 1986 Jarl T. Strand 55 år Kranfører på Ekofisk feltet siden 1986 Startet offshore sommeren 1977 Hovedverneombud i ConocoPhillips to perioder (4 år) Leder for krangruppen i forbundet IndustriEnergi Eyjafjallajökull

Detaljer

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard

Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling

Geografiske informasjonssystemer Fjernmåling Forslag til årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår. Vi understreker at det er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene etter vår mening,

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Skulptur i stein. Eksamensoppgave modul 3. Mia Idstad

Skulptur i stein. Eksamensoppgave modul 3. Mia Idstad Skulptur i stein Eksamensoppgave modul 3 Mia Idstad 1 Samtidskunstårsstudiet er gått mot slutten, og siste modul ble tilbrakt i steinbruddet i Tjølling under oppfølging av Martin Khun. I denne fordypningsoppgaven

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Disposisjon for første del av forelesningen delen om jorda.

Disposisjon for første del av forelesningen delen om jorda. 1 Disposisjon for første del av forelesningen delen om jorda. 2 Geoiden er navnet på jordas form. Dersom jorda var formet bare av tyngdekraften og rotasjonen rundt egen akse ville geoiden vært en rotasjonsellipsoide,

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

KURS I FJELL-L,ÐRB. Side: I av 48. EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI. ,#.pbrllrdal Strømme. Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA

KURS I FJELL-L,ÐRB. Side: I av 48. EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI. ,#.pbrllrdal Strømme. Kurs i Fjell-lære for Selmer ASA ,#.pbrllrdal Strømme Side: I av 48 KURS I FJELL-L,ÐRB EN KORT INNFØRING I INGENIøRGEOLOGI av Dr. scient. Arild Palmstrøm, Berdal Strømme a.s o:\303220o\dok\tsksldoo ,r1lþ BerdalSt ømme Side: 2av48 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gruvedrift på havbotnen. Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017

Gruvedrift på havbotnen. Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017 Gruvedrift på havbotnen Gruveseminar: mineraler, historie og hav Jorunn Vallestad 28. september 2017 Svarte skorsteinar /hydrotermale ventiler Svarte skorsteinar /hydrotermale ventiler Knytta til varme

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Utarbeidet av Audun Rojhan Olafsen Høgskolen i Østfold Per Arne Birkeland Universitetet i Agder 8. 11. trinn Å regne i naturfag Å regne i naturfag er å

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE I GEOFAG 1/X Geoforskning planlegge og gjennomføre utforsking av geofaglige forhold i en verdensdel, land eller område utenfor Skandinavia, med og uten digitale verktøy, og presentere resultatene 4a KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

Detaljer

GEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka

GEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka GEOLOGI - En reise til jordas indre Bli med på en spennende reise til jordas indre, og lær om de geologiske prosessene som har formet jorda! På Sagaøya Leka 17. 19. april 2015 KURSINNHOLD: 12 timers opplegg

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

Støpejern. Frey Publishing

Støpejern. Frey Publishing Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til

Detaljer