Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser"

Transkript

1 side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer Klassifisering Mikroskopering med polarisert lys Versjon januar 2005 erstatter versjon juli 1997 Omfang Prinsipp Metoden krever en del forkunnskaper om bruk av utstyr og om mineraler og bergarter. Dessuten er det nødvendig å benytte relevant litteratur om optisk mineralogi og ha kunnskap om preparering av prøve. Metoden benyttes til en bred og mer nøyaktig bestemmelse av mineraler, basert på optiske egenskaper hos disse. Undersøkelsen kan gi opplysninger som er viktige for å kunne si noe om bergarters evne til å motstå deformasjon. Således vil opptreden av ulike mikrostrukturer som bidrar til å svekke deres brukbarhet til vegformål kunne avsløres. Metoden benyttes også ved mikroskopering av betong og asfalt. Definisjoner Nødvendige definisjoner finnes i litteratur som nor-malt må benyttes for undersøkelsen. Referanser Deer, W.A; Howie, R.A. and Zussman, J. (1992): An introduction to the rock forming minerals. 2 nd exerpted student edition. Longman, Burnt Mill Delvigne, J.E. (1998): Atlas of micromorphology of mineral alteration and weathering. Mineralogic association of Canada, Special publication (3) Kerr, Paul F. (1977): Optical Mineralogy, McGraw-Hill MacKenzie, W.S. and Guilford, C. (1980): Atlas of rockforming minerals in thin section. Longman, London NS-EN (1996): Prøvingsmetoder for generelle egenskaper for tilslag Del 3: Prosedyre og terminologi for forenklet petrografisk beskrivelse Phillips, W.R: (1971): Mineral optics. Principles and techniques. Freeman & Company, San Francisco StJohn, D.A.; Poole, A.B. and Sims, I. (1998): Concrete petrography. 1 st edition, Arnold Publishers, London Tröger, W.E. (1988): Optische Bestimmung der gesteinsbildenden Minerale, Teil 1 Tabellen. 5 neubearbeitete Auflage von Bambauer, H.U.; Taborgzky, F. and Trochim, H.D. E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart Winchell, A.N. and Emmons, R.C. (1964): Microscopic characters of artificial inorganic solid substances, or artificial minerals. 2nd edition, John Wiley & Sons, New York Winchell, A.N. and Winchell, H. (1951): Elements of optical mineralogy. Part II: descriptions of minerals. 4th edition, John Wiley & Sons, New York Figur : Et eksempel på polarisasjonsmikroskop med utskiftbar optikk Utstyr Beskrivelse Polarisasjonsmikroskop med utskiftbar optikk (se figur ), bestående av:

2 side 2 av 6 (1) okular med okulartube (kan også være vertikalt stilt for montering av kamera) (2) Bertrandlinse (3) slisse for innsetting av kvartskile/-blad, gipsblad, glimmerblad m.v. (kompensator) (4) analysatorenhet (øvre Nicol) (5) dreibart objektbord (6) innstillingshjul for skarpinnstilling (7) objektiver med ulik styrke, skiftes ved dreiing av skjeftet (8) kondensorlinseblender (Irisblender) (9) kondensorlinsesystem (10) polarisator (undre Nicol) (11) lysblenderinnsats (12) lyskilde Figur : Tynnslipspreparat (1) objektglass (2) tynnslipsobjekt (3) dekkglass (4) spesiallim med bestemt lysbrytningsindeks Preparering av prøve Preparering av tynnslip utføres hos Region øst. Utenfor Statens vegvesen lages preparater ved universitetenes geologiske institutter, Mineralogisk-geologisk Museum i Oslo, samt ved Norges geologiske undersøkelse i Trond-heim (med flere). Prosedyren går i korthet ut på: - En bergartsprøve blir skåret til på steinsag til en dimensjon (lengde bredde tykkelse) ca. 35 mm 25 mm 5 mm. - Det som skal bli undersiden av preparatet, poleres til en plan glatt flate og monteres med lim til objektglasset som har litt større dimensjon enn prøven, og en tykkelse på ca. 1,5 mm. - Prøven skjæres videre ned til 1-2 mm tykkelse ved hjelp av spesialsag. - Prøvens overside slipes ned og poleres til en tykkelse på ca. 0,03 mm. - Et dekkglass blir deretter montert med den samme type lim som til prøvens underside. Dimensjonen på dekk-glasset skal være den samme som prøven og har normalt en tykkelse på 0,17 mm. Dekkglass kan utelates. - Preparatet merkes med prøvenummer/sted m.v. og bør oppbevares i en dertil egnet eske med lokk. Fremgangsmåte En detaljert fremgangsmåte og beskrivelse av alle funksjoner ved mikroskopet er beskrevet i Kerr (1977). Kun et fåtall av disse er det nødvendig å kjenne til eller benytte seg av for å kunne gjenkjenne de viktigste bergartsdannende mineraler. Innstilling av mikroskopet Normalt fininnstilles mikroskopet i 4 trinn: 1. Okularets trådkors fokuseres inn og innstilles N-S, Ø-V. 2. Bordet sentreres gjennom objektiv/okular-aksen mot trådkorset ved å dreie bordet og fininnstille senteret ved hjelp av justeringsskruer på objektivet eller i bordet. 3. Krysstest øvre og undre Nicol til svingeretningene danner en vinkel på 90. Undre Nicol justeres via en hendel under bordet. (Et mineralkorn i preparatet skal bli svart ved 90 dreiing av bordet.) 4. Finn svingeretningen for polarisator (undre Nicol) med øvre Nicol koblet ut. Dette kan gjøres mot mineralet biotitt. Dette mineralet viser sterkest egenfarge (brunt) parallelt spalteplanet for mineralet, som skal være parallelt trådkorsets ene akse. Kommentar: Ved forsiktig behandling av instrumentet og tilbehøret er det sjelden nødvendig å følge innstillingsprosedyren foran hver undersøkelse. Det kan imidlertid være nødvendig å gjennomføre punkt 2 ved bruk av stor objektivforstørrelse fra tid til annen. Som hovedregel bør man ved dreiing av bord og objektivsokkel bruke begge hender for å hindre usentrering. Mineralbestemmelse For en enkel mineralbestemmelse vil det som oftest være tilstrekkelig å operere med en mikroskopforstørrelse mellom ca. 20 og 200 ganger, unntaksvis større ved spesielle funksjoner. De viktigste egenskaper hos mineraler som vanligvis er enkle å undersøke er: 1. Egenfarge Sees ved dreiing av bordet uten øvre Nicol innkoblet. Egenfargen er sterkere eller svakere alt etter mineralets orientering i preparatet og i forhold til den polariserte lysstrålen (lysets svingeretning). Opptrer fargen med samme styrke ved dreiing av bordet, er mineralet orientert parallelt mineralets optiske akse. Samme mineralkorn vil da normalt opptre svart (utslukket) ved innkobling av øvre Nicol. 2. Spalteriss Kan være karakteristiske for en del mineraler i en, to eller tre retninger og er innbyrdes parallelle. Disse sees lettest ved innkobling av øvre Nicol. 3. Tvillinger Enkelte mineraler (især plagioklasfeltspat) danner svært ofte krystalltvillinger, gjerne orientert speilvendt mot

3 side 3 av 6 hverandre. Med øvre Nicol innkoblet vil tvillinger "slukke ut" ved forskjellig vinkel ved dreiing av bordet. Lamellære tvillinger i feltspat er svært vanlig. 4. Mikrostrukturer Dette kan være egenskaper ved krystallformen mineralet vanligvis opptrer i, videre egenskaper som skyldes mineralets lysbrytning og/eller hardhet i forhold til omgivende korn i preparatet, eller til limstoffet. Perthittstruktur i feltspat er stripet sammenvoksing av to ulike feltspater. 5. Korngrenser, omdanning, forvitring Alle omdanningsprosesser starter langs korngrenser, dernest langs spalteriss. Begynnende forvitring vises ved at en "grøtet" eller "grynet" rand bestående av ørsmå nydannede, ulike mineralkorn opptrer. Er hele korn forvitret, sees ofte bare rester av mineralets opprinnelige strukturer. Annen fysisk påvirkning kan føre til at mineraler helt eller delvis omdannes til et nytt mineral. Delvis omdanning gir mineraler som oftest en sonar oppbygging. 6. Lysbrytning og dobbeltbrytning Disse egenskapene varierer for alle transparente mineraler. Mineraler som krystalliserer i kubisk form (granat, flusspat m.fl.), samt amorfe (ikke krystalline) som glass, viser derimot ikke dobbeltbrytning. Ertsmineraler som metallsulfider er normalt ugjennomsiktige (svarte) i mikroskopet og har følgelig ingen lysbrytning eller dobbeltbryting. Lysbrytningen, betegnet n gjennom mineraler varierer med mineralets orientering i slipet i forhold til lysstrålens svingeretning. For hver eneste mineraltype varierer lysbrytningen innenfor sin egen bestemte grense. Forskjellen mellom laveste og høyeste verdi for n beskriver maksimal dobbelt-brytning betegnet D. I mikroskopet vil dobbeltbryt-ningen vise seg under innkobling av øvre Nicol ved at ulike interferensfarger opptrer. Laveste interferens-farge er grått av 1. orden, dvs. meget lav D. Et interferensfargekart (se Tröger, Kerr eller Winchell) vil vise sammenhengen mellom interferensfarger og D ved ulik slipetykkelse. Ved vanlig sliptykkelse på 0,03 mm vil de fleste mineraler vise interferensfarger av 1. eller 2. orden. Mineraler med høy D som kalkspat, dolomitt og glimmere, viser høyere ordens farger i pastell. Fargekartet viser at for disse mineralene vil svært små variasjoner i sliptykkelse føre til at ulike pastellfarger opptrer innenfor hvert mineralkorn. Mineraler med svært lav D varierer lite i farger (f.eks. feltspat), grått til hvitt av 1. orden, selv ved litt ujevn sliptykkelse. Lysbrytningen gjennom mineralet varierer etter den orienteringen det har i tynnslipet. Dette har sammenheng med mineralets optiske egenskaper. Ulike krystallsystemer viser ulike optiske egenskaper. Lysets svingeretninger vil i visse tilfelle interferere med krystallene i positiv eller neg-ativ retning, alt etter krystallenes optiske akser. Krystallsystem: Kubisk: Ingen opt. akser, isotrop, ingen interferens Tetragonal: 1 optisk akse Heksagonal: 1 optisk akse Trigonal: 1 optisk akse Rombisk: 2 optiske akser Monoklin: 2 optiske akser Triklin: 2 optiske akser Dersom krystallen ligger orientert slik i tynnslipet at en eller begge de optiske akser ligger i plan med slipet, vil den høyeste interferensfarge for mineralet opptre. Er optisk akse (1-akset) eller midtpunkt mellom to akser, såkalt bisektrix orientert parallelt mikroskopets akse vil 1-aksete mineraler være utslukket, 2-aksete viser stabile eller laveste interferensfarge for mineralet ved dreiing av bordet. Dette, sammen med bruk av mikroskopets tilbehør som kvartskile (eller innsatt kvartsblad, glimmerblad eller gipsblad), kan medvirke til bestemmelse av bl.a. lysbrytningsindeksene (n maks ) og (n min ), samt den optisk positive og optisk negative svingeretning gjennom mineralet. Hvorvidt mineralet er optisk positivt eller negativt kan bestemmes ved å innstille største forstørrelse, innsette kondensorlinsen og bertrandlinsen med øvre Nicol innkoblet. For optisk 1-aksete mineraler vil et svart kors opptre i samstilling med okularets trådkors. Ved å skyve inn et av bladene kvarts, glimmer eller gips, alt etter antatt størrelse på D, fremkommer spesielle fargekombinasjoner. Nær korsets senter vil blå farge opptre i øvre høyre kvadrant og i nedre venstre kvadrant for optisk postitive mineraler. For optisk negative mineraler vil gul farge opptre i samme posisjon. For optisk 2-aksete mineraler er det først nødvendig å finne retningen for bisektrix (laveste stabile interferensfarge). Aksebildet som opptrer, er ikke lenger et kors, men består av to isogyrer (parabler). Minste avstand mellom to isogyrer viser planet for de to optiske akser og midtpunktet mellom isogyrene posisjonen for bisektrix. I parablenes krummeste del vil fargen for optisk positivt eller negativt mineral være synlig i samme kvadranter som ovenfor. Er avstanden mellom isogyrene stor, vil en isogyr opptre alene, dersom mineralet i slipet er orientert vinkelrett den ene av de optiske akser. Ved dreiing av bordet vil isogyren i en posisjon vise en parabel og derved gi den samme optiske bestemmelse som omtalt ovenfor. I figur er de hyppigst forekommende mineraler omtalt. De egenskaper som er nevnt, er de viktigste for bestemmelse og gjenkjennelse og til å skille ulike mineraler fra hverandre. De viktigste bergarter de forekommer i, er også nevnt. Det er dessuten verd å merke seg at visse mineraler sjelden eller aldri opptrer i samme

4 side 4 av 6 bergart. Kvarts og olivin er eksempel på to slike mineraler. Navn Egenfarge Spalteriss Tvillinger Hardhet, krystallsystem og struktur Optiske egenskaper og forekomster Feltspater: Plagioklas Mikroklin (An)-ortoklas (Sanidin) Fargeløs - "- - " - 2 retn., 86 - " -, 90 - " -, 90 Lamellær. "Gitter". Søyleaktig (ikke lameller) Lavt relieff kornet eller stenglig, perthittstruktur H = 6. Kan være sonare, omvandlet (serisittisert), grynet. Monoklin eller triklin n-lav, D-lav (interferens 1. orden grå til hvit) opt. -. Plagioklas op-tisk variabel. Magmatiske bergarter, gneis, granitt, gråvakke, arkose, skifer, amfibolitt, i grønnstein ofte omvandlet, pegmatitt Kvarts Fargeløs Ingen Sjelden Lavt relieff kornet H = 7. Trigonal n-lav, D-lav, undulerende ved x Nicol vanlig, lys gul 1. orden. Opt. +. Granitt, kvartsdioritt, gneis, kvartsitt, skifer, pegmatitt. Aldri sammen med olivin Sjiktsilikater (glimmere): Muskovitt Fargeløs til gulhvit markert spalteretning forekommer stenglig, langprismatisk, Relieff variabelt H = 2-2,5. Monoklin n-lav til midlere, D-høy, Interferens av høy orden i nyanser. Opt.-. Granitt, syenitt, gneis, skifer, hornfels, pegmatitt Biotitt Grønnbrun, gulbrun, grågrønn, brun. markert spalteretning forekommer Stenglig, langprismatisk, Relieff variabelt H = 2,5-3 Monoklin n-lav til midlere, D-høy, Interferens av høy orden i nyanser. Opt.-. Granitt, syenitt, gneis, am-fibolitt, dioritt, gabbro, grønnstein, glimmerskifer Kloritt Grønnlig gul, gulbrun, grågrønn markert Forekommer Stenglig, kornet eller stråleformet H = 2. Monoklin n-midlere, D-lav, anomal gråblå vanlig. Opt.variabel ±. Kloritt-skifer, fylitt, glimmerskifer, grønnstein som omv. produkt, kleberstein Epidot (Klinozoisitt) Lys gul til fargeløs god Forekommer Kornet, av og til stenglig. H = 6,5. Monoklin. Høyt relieff n-midl. til høy, D-lav til midlere, gråblå 1. orden er anomal til gulgrønn 2. orden.d-lav er opt. +, D-høyest er opt.-. Grønnstein, hornfels, amfibolitt, gneis og som sekundært dannet mineral i magmatiske bergarter Kalkspat (Cc) og dolomitt (Dol.) Fargeløs 2 retninger ~ 75 Ofte lamellær Begge: Kornet, av og til romboëdrisk, trigonal. Cc: H = 3 Dol. H = 3,5-4 n-meget lav til midlere, d-meget høy. Interfer. av høy orden. Opt.-. (Dolomitt) - marmor, kalkstein, skifer, pegmatitt, sprekkefylling Granat Lys rosa, lys gul, fargeløs Dårlig Ingen Kornet, rundet eller euhedral. Høyt relieff. H = 6,5-7,5. Kubisk. Av og til sonarbygget n-høy, isotrop. Gneis, amfibolitt, glimmerskifer, serpentinitt, pegmatitt, hornfels og "skarn" Figur : De hyppigst forekommende mineraler i norske bergarter (fortsettes neste side)

5 side 5 av 6 (Fortsatt fra forrige side) Navn Egenfarge Spalteriss Tvillinger Hardhet, krystallsystem og struktur Optiske egenskaper og forekomster Olivin (-rekken) Fargeløs til svakt gul Dårlig i 1 retnning Forekommer Kornet. H = 6,5-7 Rombisk Høyt relieff n-midlere til høy, D-middels til høy, interfer. 2. orden rød - 3. orden gul. D- lavest opt.+, D-høyest opt.-. Olivinstein, gabbro, basalt, pegmatitt, aldri sammen med kvarts. Serpentin (-gruppen) Lys grønn, lys gul til fargeløs Ingen Bladig, strålformet, bøyde korn. H = 1-4. Monoklin Lavt relieff n-lav til middels, D-lav, hvit til orange 1. orden. Omvandlet fra olivin i serpentinitt, grønnstein (omv. gabbro), grønnskifer Hornblende (varianter) Lys grønn til brun, blågrønn, gulbrun 2 retninger Lamellære, stengelige Stenglig, langprisma-tisk, kornet. H = 5-6 Som oftest monoklin. Middels relieff n-middels, D-middels til lav, gult 1. orden til grønt 2. orden. som oftest opt.-. Gneis, granitt, dioritt, syenitt, gabbro, amfibolitt, grønnstein glimmerskifer, hornfels m.m. Pyroksen (-varianter) Fargeløs til grønnlig, brunlig med nyanser i blått, gult og grått 2 retninger ~ 90 Tavleformet, lamellære eller søyleform. forekommer. Kornet eller kortprismatisk. H = 5,5-6. Rombisk eller monoklin. Høyt relieff n-middels til høy, D-middels lav til høy, gult 1. orden til grønt 3. orden. Som regel opt. +. Gabbro, basalt, dioritt, hornfels, høymet. gneis Figur : De hyppigst forekommende mineraler i norske bergarter Resultater Registreringer 1. Det kan i en del tilfeller være behov for å undersøke bergarters prosentvise innhold av mineraler. En modal-analyse gir uttrykk for det volummessige mineralinnhold basert på telling av enkeltmineraler i f.eks. tynnslip. Til dette trengs et eget telleapparat som festes til mikroskopets bord, der spesielle stillskruer beveger slipet i to retninger. Ved dreining av skruene til det merkes et knepp, har slipet beveget seg en bestemt lengde enten i Ø-V eller i N-S retning. Ved å notere det mineral som etter hver bevegelse befinner seg i senter av okularets trådkors, kan hele slipet undersøkes (f.eks. ca. 200 punkter) og det prosentvise innhold av mineraler bestemmes. 2. Variasjoner i kornstørrelse opptrer svært ofte i bergarter. Dette kan skyldes differensiert lagdeling, omdanningsprosess og/eller krystallisasjonsrekkefølge i et magma. 3. Variasjoner i kornstørrelse er mest utbredt i skifrige og omdannede bergarter som glimmerskifer, konglomerater, breksjer og ulike gneiser. Magmatisk dannede bergarter er som oftest langt mer massive i denne sammenheng, men kan variere mot grenser til andre bergarter. Det kan følgelig være nødven-dig å undersøke variasjoner i inhomogene og skif-rige bergarter mer grundig med flere preparater enn massive og homogene typer. 4. Omdanning som skyldes forvitringsprosesser, kan være vanlig der mineralinnholdet er lite stabilt. Visse typer mineraler som eksempelvis feltspat, pyroksen og granat kan være helt eller delvis omdannet til eksempelvis epidot, amfibol, kloritt, o.a. til en finkornet "grynet" masse. Denne vil normalt være vanskelig å identifisere. Forvitring av jernholdige ertsmineraler føre ofte til farging langs korn- og bruddgrenser i røde, brune eller gule farger (rust) som skyldes jernhydroksider. 5. De fleste preparater vil inneholde mineraler som av ulike årsaker ikke lar seg identifisere. Spesielle kunnskaper vil ofte være nødvendig for en eventuell gjenkjennelse av mer sjeldne mineraler. Ulike antall mineraler vil nesten alltid opptre i små mengder under betegnelsen aksessorier. Blant

6 side 6 av 6 de mest vanlige er apatitt, titanitt, zirkon, spinell og zoisitt. Rapportering Behovet for egen rapport må vurderes individuelt etter undersøkelsens karakter og omfang. Dersom mikroskoperingen bare har til hensikt å gi svar på en enkel bergartsbestemmelse, er egen rapport unødvendig, eller den inngår som en del i et rapportskjema vedrørende spesifikke mekaniske egenskaper. Omfatter undersøkelsen en rekke preparater der formålet er å beskrive flere bergartstyper eller variasjoner i disse i en større sammenheng, vil beskrivelsene inngå som en del av en større rapport. Alle registreringer av betydning skal listes opp, gjerne skjematisk framstilt og sammenfattes i en konkluderende form med eventuelle andre registreringer i felt eller laboratorium.

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Laboratorieundersøkelser

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Laboratorieundersøkelser Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2005 Laboratorieundersøkelser RETNINGSLINJE Håndbok R210 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. linjal. Jiri Konopasek

EKSAMENSOPPGAVE. linjal. Jiri Konopasek Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO 2001 Dato: Tirsdag 6. juni 2017 Klokkeslett: 09.00 13.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: linjal Type innføringsark (rute/linje):

Detaljer

Øvelsesprogram SIG 0510 Mineralogi/Petrografi

Øvelsesprogram SIG 0510 Mineralogi/Petrografi Øvelsesprogram SIG 0510 Mineralogi/Petrografi Ansvarlig: Stipendiat Lasse Telstø Rom: 373 ( geologen ) Tlf: 735 (94840) Uke 36 Transmisjonsmikroskopet, isotrope indikatriks, en-akset indikatriks, egenfarge,

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

NORSKE BERGARTER

NORSKE BERGARTER NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ) Vil det bli gått oppklaringsrunde i eksamenslokalet? Svar: JA Hvis JA: ca. kl.

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ) Vil det bli gått oppklaringsrunde i eksamenslokalet? Svar: JA Hvis JA: ca. kl. EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2001 Dato: 26. september 2018 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Tillatte hjelpemidler: Adm.bygget B154 linjal, kalkulator (hva som helst typ) Type innføringsark (rute/linje):

Detaljer

Krystaller, symmetri og krystallvekst. Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning.

Krystaller, symmetri og krystallvekst. Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning. Krystaller, symmetri og krystallvekst Krystallografi: Geometrisk beskrivelse av krystaller, deres egenskaper og indre oppbygning. Krystallene sorteres i grupper med felles egenskaper eller oppbygning.

Detaljer

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt

NGU Rapport 2002.026. XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt NGU Rapport 2002.026 XRD bestemmelse av fiber i Åheim dunitt Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:2002.026 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen

Detaljer

Vedlegg 1 - Bergart og Prøver Utsnitt: BT1-Vest

Vedlegg 1 - Bergart og Prøver Utsnitt: BT1-Vest 4 BT-b BT- Pyroksen granulitt BT- Granulitt 0 /Anortositt Anortositt eller mylonitt gneis Anortositt BT-3 Anortositt 5 Mylonittisk gneis 0 Granittisk 3 BT-4 Breksje /diorittisk gneis og mineralisering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 9. juni 2017 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva som helst typ)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Linjal, kalkulator (hva som helst typ)

EKSAMENSOPPGAVE. Linjal, kalkulator (hva som helst typ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2001 Dato: Tirsdag 26. september 2017 Klokkeslett: 09.00-13.00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Linjal, kalkulator (hva

Detaljer

NGU Rapport Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland

NGU Rapport Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland NGU Rapport 2006.051 Geologisk kartlegging av NorStones brudd og det planlagte tilleggsområdet, Askøy, Hordaland INNHOLD FORORD 4 GEOLOGI 4 Introduksjon til det geologiske kartet 4 Bergarter 4 Strukturgeologiske

Detaljer

NORSKE BERGARTER

NORSKE BERGARTER NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet

Detaljer

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder.

NGU Rapport 2010.069. Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. NGU Rapport 2010.069 Undersøkelse av pukkforekomster ved Kjevik og Krogevann, Kristiansand, Vest-Agder. INNHOLD 1. FORORD... 4 2. FELTUNDERSØKELSER... 5 3. GEOLOGI... 5 3.1 Introduksjon til de geologiske

Detaljer

1. KONKLUSJON KVALITET Vegformål Dambygging VOLUM... 8

1. KONKLUSJON KVALITET Vegformål Dambygging VOLUM... 8 INNHOLD 1. KONKLUSJON... 5 2. KVALITET... 6 2.1 Vegformål... 6 2.1 Dambygging... 7 3. VOLUM... 8 FIGURER Kartutsnitt med delområder og prøvepunkter VEDLEGG Vedlegg 1. Vedlegg 2. Vedlegg 3. Vedlegg 4. Prøve

Detaljer

Sidetall: 9 Pris: 50 Kartbilag: Prosjektnr.:

Sidetall: 9 Pris: 50 Kartbilag: Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.033 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Utlekkingspotensiale av noritt fra Ballangen Forfatter:

Detaljer

Sulfider. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Sulfider. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 5$33257 Rapport nr.: 2002.052 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Sulfidførende gneis E18; geokjemi og petrografi

Detaljer

BORHULL NR. 760 D ) Grimsdalshytta.

BORHULL NR. 760 D ) Grimsdalshytta. FOLLDALVERK% ard. Tverrliellot BORHULL NR. 760 D - 400 124.06.81) Grimsdalshytta. 0,00-64,85 m 64,85-82,00 m Stort sett klorittisk biotitt førende grønn glimmerskifer (grunnskiferfasie' ette Goldschmitt)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk

EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)

EKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 8. juni 2018 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 4 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva

Detaljer

Ni&01 A/S. Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og avgang, Nikkel og Olivin A/S

Ni&01 A/S. Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og avgang, Nikkel og Olivin A/S n Dabergv-h /a (, 7193 - Kommer fra arkiv Eksterattpdod, "Oversendt fra Fortroliaptta. c...,: Fortrotigfradatio-4// ' \ / \ Ni & OI A/S Ni&01 A/S 4 Mikroskopiske undersøkelser av pågang, konsentrat og

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen

Detaljer

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971

XInnlegging av nye rapporter ved: Arve. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Elkem Skorovas AS. Dato Ar C07.08 1971 XInnlegging av nye rapporter ved: Arve Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 5055 Bergvesenet Rapportarkivet Kommer fra

Detaljer

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 VEDLEGG IV GLØDELAMPER BEREGNET PÅ BRUK I TYPEGODKJENTE LYKTER FOR MOPEDER OG MOTOR- SYKLER MED TO OG TRE HJUL Tillegg 1 Glødelamper

Detaljer

Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra.

Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra. Metamorfe og eruptive bergarter på Hitra. Av Sigbjørn Kollung Forord. Feltet ble foreslått av professor H. Ramberg, og feltarbeidet utført for Norges geologiske undersøkelse somrene 1958 og 1959. Etter

Detaljer

Prøvingsrapport. Plastbøtte mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 20 kg tilslag.

Prøvingsrapport. Plastbøtte mottatt den 28. april 2015 inneholdende ca 20 kg tilslag. s Oppdragsgiver(e) Toverud Pukk og Deponi AS Oppdragsgivers referanse Bjørn Terje Laingen Oppdragets art Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder Prøvematerialet 0-4 mm fra Toverud Løsmassetak Rapportnummer

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 6 sider inklusiv forside Kontaktperson under eksamen:

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal).

1 Innledning. Figur 1: Oversiktskart over plassering av den kartlagte delen (sort areal og tiltaksområde) i planområdet (rødt areal). 2/10 SKUGGEVIK - LILLESAND 1 Innledning COWI har fått i oppdrag av Skuggevik Gård AS ved Plankontoret Hallvard Homme as, til å gjennomføre kartlegging og prøvetaking av sulfidholdige bergarter i området

Detaljer

Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus

Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus 1 Kriterier for vurdering av forekomstene Vegformål: Betongformål: (1) : 5 = > 15000 (ÅDT) -B 65 Mpa ( megapascal) > 50 mill. m 3 4 = 5000-15000 -B 55 > 30 mill.

Detaljer

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi

Rapportarkive. 9~fflie jaa N, undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S. Forsand Rogaland. Geologi Rapportarkive undenøkelser i Lysebotn, Rogaland 26. juni - 16. juli 1969 A/S Forsand Rogaland Geologi 9~fflie jaa N, MRapporten er en geologisk undersøkelse av Elkem's eiendommer i indre deler av Lysefjorden

Detaljer

Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning

Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning 1 Produkt bygget opp av et sett av strenger og et dekke forbundet til strengene ved hjelp av en festeanordning 0001 Oppfinnelsen omhandler et produkt bestående av et sett med tråder, holdt sammen av minst

Detaljer

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune Dato: 15-04-13 Skrive av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll:

Detaljer

RAPPORT. Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished stone value (PSV). NGU. Eyolf Erichsen. 15. april 1999. Bjørn Bergstrøm 2365.

RAPPORT. Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished stone value (PSV). NGU. Eyolf Erichsen. 15. april 1999. Bjørn Bergstrøm 2365. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 99.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished

Detaljer

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI

0.1 KLASSIFISERING 0.2 KORNFORDELING-NGI 0.1 KLASSIFISERING Klassifisering eller identifisering av mineraler kan benyttes til sammenlikninger og beskrivelser av mekaniske data. Egenskapene til løsmassene avhenger oftest av mineralkornenes størrelse

Detaljer

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET

GEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider

Detaljer

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks

FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori

Detaljer

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9

INNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9 INNHOLD Innledning... 4 Det geologiske kartet... 4 Bergartene... 4 Potensialet for tørrmurstein... 9 Detaljundersøkelse av to lokaliteter i Lønne-området... 11 Referanser... 11 Appendiks 1... 12 3 Kartlegging

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Noen observasjoner fra grunnfjellsområdet mellom Randsfjorden og svenskegrensen.

Noen observasjoner fra grunnfjellsområdet mellom Randsfjorden og svenskegrensen. Noen observasjoner fra grunnfjellsområdet mellom Randsfjorden og svenskegrensen. Av Audun Hjelle Abstract. Precambrian rocks from the area west and east of Mjøsa, South Norway, are described, and modal

Detaljer

Prøvingsrapport. Natursteinstesting av Dovreskifer. Bøyestrekkfasthet, vannabsorpsjon og petrografisk analyse. Forfatter(e)

Prøvingsrapport. Natursteinstesting av Dovreskifer. Bøyestrekkfasthet, vannabsorpsjon og petrografisk analyse. Forfatter(e) - Fortrolig Prøvingsrapport Natursteinstesting av Dovreskifer Bøyestrekkfasthet, vannabsorpsjon og petrografisk analyse Forfatter(e) Simon Alexander Hagen SINTEF Byggforsk Infrastruktur 2015-04-14 Historikk

Detaljer

Prøvingsrapport. Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder. Oppdragsgiver: NCC Industry AS. Rapportnummer P 16165A Dato

Prøvingsrapport. Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder. Oppdragsgiver: NCC Industry AS. Rapportnummer P 16165A Dato Prøvingsrapport Tilslagsprøving iht. NS - EN standarder Oppdragsgiver: NCC Industry AS Rapportnummer P 16165A Dato 24.08.2016 Prøvematerialet NBTL Norsk betong- og tilslagslaboratorium AS (NBTL) er et

Detaljer

Kort beskrivelse av bergartene.

Kort beskrivelse av bergartene. Kort beskrivelse av bergartene. Av Olaf Anton Broch. Med tekstfigur 12 23. Alle k Foruten bergartprøvene sedimenter fra er det det undersøkte prøver avfelt gabbroid er m etasammen mor fe. setning og av

Detaljer

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold

NGU Rapport Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold NGU Rapport 2002.013 Drammensgranittens potensiale som blokkstein i Svelvik-Sandeområdet, Vestfold Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

Laboratoriemetoder for testing av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. NGU. Prosjektnr.: 2365.00

Laboratoriemetoder for testing av byggeråstoffers mekaniske- og fysiske egenskaper. NGU. Prosjektnr.: 2365.00 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.019 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Laboratoriemetoder for testing av byggeråstoffers

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

Tor Erik Frydenlund. Eurokodene og NGF melding NR. 2

Tor Erik Frydenlund. Eurokodene og NGF melding NR. 2 Eurokodene og NGF melding NR. 2 Eurokodene og NGF melding NR. 2 Endringer Skjærstyrke Skjærfasthet s u c u kpa Tabell 14 Betegnelse for leire Udrenert skjærfasthet c u (kpa) Svært lav

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

GEOLOGI FOR SAMFUNNET

GEOLOGI FOR SAMFUNNET NGU Norges geologiske undersøkelse Geological Survey of Norway GEOLOGI FOR SAMFUNNET GEOLOGY FOR SOCIETY Geological Survey of Norway NO-7441 Trondheim, Norway Tel.: 47 73 90 40 00 Telefax 47 73 92 16 20

Detaljer

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune

Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune NOTAT Oppdragsgjevar: Voll-Lunde Maskin AS Oppdrag: Geologisk forundersøkelse av mulig uttaksområde for plastringsstein, Muggeteigen, Lærdal kommune Dato: 2015-04-13 Skrive av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll:

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen

Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen Kongsberg Mineralsymposium 1997 Norsk Bergverksmuseum Skrift, 12, 35-39 Boratmineralet Ludwigitt i høymetamo'ffs.-. marmor i Vesterålen Per Bøe GENERELT Berggrunnsgeologisk skiller Lofoten-Vesterålen seg

Detaljer

Det geologiske kunnskapsgrunnlaget for økoklinene kalkinnhold (KA) og tungmetallinnhold (TU)

Det geologiske kunnskapsgrunnlaget for økoklinene kalkinnhold (KA) og tungmetallinnhold (TU) NiN 1.0 artikkel 19 Det geologiske kunnskapsgrunnlaget for økoklinene kalkinnhold (KA og tungmetallinnhold (TU Rune Halvorsen og Hans H. Blom Siteres som Halvorsen, R. & Blom, H. 2009. Det geologiske kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Sulfider. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Sulfider. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 5$33257 Rapport nr.: 2002.052 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Sulfidførende gneis E18; geokjemi og petrografi

Detaljer

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online) RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.040 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over

Detaljer

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK Boligbygg Helsingfors Vanlig grå sement med tilslag av mørk granitt i de smale feltene, blandet tilslag i de brede feltene og i søylen. Overflaten er slipt og polert. SLIPT BETONG en verden av muligheter

Detaljer

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark

NGU Rapport 2001.005. Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark NGU Rapport 2001.005 Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgranitt, Bamble kommune, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311 Brukerhåndbok RUBY Bojo as Akersbakken 12, 0172 OSLO Tel 23 32 75 00 Faks 23 32 75 01 www.bojo.no post@bojo.no service@bojo.no support@bojo.no Utgave 0311 2 Innholdsfortegnelse RUBY... 1 Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda

Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum

Detaljer

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere...

MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013. Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE NGU-DAGEN 2013 Henrik Schiellerup med mange flere... MINERALPOTENSIALET I SØR-NORGE Nasjonal satsning på mineralleting i de tre nordligste fylkene gjennom programmet MINN,

Detaljer

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Å lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet

Detaljer

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur. 3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.

Detaljer

Nyfunn av mineraler i Norge 1999-2000

Nyfunn av mineraler i Norge 1999-2000 Nyfunn av mineraler i Norge 1999-2000 Fred Steinar Nordrum Det følgende er en kort oppsummering av en del funn av mineraler som i hovedsak er gjort siden fjorårets mineralsymposium. Det er sikkert gjort

Detaljer

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL.

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. 1 av 7 LEGGEANVISNING VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL. Romtemperaturen må være minimum 18 C (før og under legging). Relativ luftfuktighet

Detaljer

Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke*

Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke* Tafjord - Grotli-området og grensen mellom det eldre prekambriske kompleks og den senprekambrisk - eokambriske lagrekke* l. HERNES Geologisk Museum, Universitetet i Bergen, 5000 Bergen I undersøkelsene

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den.

Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. METALLOGRAFI Undersøkelse av metallenes struktur (gitter- og kornstruktur) og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Vi skiller mellom: a) Bruddflateundersøkelser b) Mikroundersøkelser

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. ,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik. Dovre Oppland. Postboks 3021, N-744I Trondheim 5t yfl Postboks 3021, N-744I Trondheim Bergvesenet Rapportarkivet,nnlegging av nye rapporter ved: Stein Erik Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 6034

Detaljer

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.

NGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN

Detaljer

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen

Nye ressurser NGU dagene 2013. Rolf Nilsen/Magne Martinsen Nye ressurser NGU dagene 2013 Rolf Nilsen/Magne Martinsen Lundhs - Historie og nøkkeltall - Produksjon av blokker - Videreforedling - Lundhs materialer - Sluttprodukter 4 Historie og nøkkeltall - Etablert

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK FYS 250ØVELSE 4 GEOMETRISK OPTIKK Fysisk institutt, UiO 4 Teori 4 Sfæriske speil Figur 4: Bildedannelse med konkavt, sfærisk speil Speilets krumningssenter ligger i punktet C Et objekt i punktet P avbildes

Detaljer

Håndbok N200 Vegbygging

Håndbok N200 Vegbygging Håndbok N200 Vegbygging Bruk av gjenbruksmaterialer nye krav? Dagskonferanse Byggeråstoffer på Østlandet, 31. januar 2018 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 01.02.2018 Bruk av gjenbruksmaterialer

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak 1 Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kanalbæreelement ifølge krav 1. Den foreliggende

Detaljer

Benkeplater laminat Laminat og heltre benkeplater Et norsk kvalitetsprodukt B-143-04.09

Benkeplater laminat Laminat og heltre benkeplater Et norsk kvalitetsprodukt B-143-04.09 Benkeplater laminat Laminat og heltre benkeplater Et norsk kvalitetsprodukt B-143-04.09 3 Mørk Betong 275 ST9 Arkosa Sand 276 ST9 Hamilton Eik 315 ST9 Bonito Marmor Svart 4487 HG Svart Trento 999 ST82

Detaljer

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen

Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk. Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen Skolts 50 årige historie Pukk er ikke bare pukk Sarpsborg Rotary den 22. januar 2014 Øyvind Karlsen HISTORIKK Etablererne av Brødrene Skolt: Svein, Arne og Knut Egil som for fremtiden ønsker at konsernet

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

KALENDER. Nyttige mineraler

KALENDER. Nyttige mineraler KALENDER 2015 Nyttige mineraler Au GULL brukes i mobiltelefon Gull er et verdifullt edelmetall som har fascinert folk siden steinalderen. Gull er lett å bearbeide og har et skinnende, vakkert utseende.

Detaljer

NGU Rapport Analyse av mineralinnholdet i støvprøver fra asfaltkjerner

NGU Rapport Analyse av mineralinnholdet i støvprøver fra asfaltkjerner NGU Rapport 2006.049 Analyse av mineralinnholdet i støvprøver fra asfaltkjerner Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.049 ISSN 0800-3416

Detaljer

OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN

OPPDRAGSRAPPORT TITTEL VURDERING AV BERGARTSKVALITET I OG RUNDT ROMSDALSFJORDEN Oppdragsgiver Statens vegvesen v/ Harald Inge Johnsen og Asta Krattebøl Lab og Vegteknologiseksjon Postadresse Statens vegvesen Vestre Rosten 78, 707 Tiller Telefon 81 44040 Sentrallaboratoriet Trondheim

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Bergartenes kretsløp i voks

Bergartenes kretsløp i voks Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein

Detaljer

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.

Magmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,

Detaljer

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp

Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

TELESKOP OG MIKROSKOP

TELESKOP OG MIKROSKOP - 1 - Die-cast metal Mikroskop Refractor Teleskop TELESKOP OG MIKROSKOP INSTRUKSJONSBOK BRUKSANVISNING - 2 - Innholdsregister DELELISTE TELESKOP... 3 INSTRUKSJONER TELESKOP... 3 Montering... 3 Innstillinger...

Detaljer

Videomatic VEO. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Videomatic VEO. Videomatic VEO HMS art. nr.: Best. nr.:

Videomatic VEO. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. Videomatic VEO. Videomatic VEO HMS art. nr.: Best. nr.: Videomatic VEO Bruker- og vedlikeholdsveiledning Videomatic VEO Videomatic VEO HMS art. nr.: Best. nr.: 1 Innhold Videomatic VEO... 1 Generelt... 3 Medisinsk klassifisering... 3 Levetid... 3 Installasjon...

Detaljer

GEO-3900. Mastergradsoppgave i geologi

GEO-3900. Mastergradsoppgave i geologi GEO-3900 Mastergradsoppgave i geologi OVERGANGEN FRA EKLOGITT TIL AMFIBOLITT ET DETALJSTUDIUM Marte Beate Gulseth Øiesvold Mai, 2007 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for geologi Universitetet

Detaljer