E16 Skaret - Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Detaljplan og teknisk plan ROS-analyse reguleringsplan

Transkript

1 VEDLEGG 5 Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet Detaljplan og teknisk plan ROS-analyse reguleringsplan 00A Revisjon Første utgave Høringsutgave Revisjonen gjelder Dato KHMe KHMe Utarb. av ToAHe AnJen Kontr. av AGS AGS Godkj. av Sider: Tittel: E16 Skaret Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret - Høgkastet 22 Produsert av: Detaljplan og teknisk plan ROS-analyse reguleringsplan Prosjekt: Parsell: Prod.dok.nr.: Erstatter: Erstattet av: Dokumentnummer: Drift dokumentnummer: Revisjon: Drift rev.:

2 2 av 22 FORORD Samferdselsdepartementet har bedt Bane Nor og Statens vegvesen om å igangsette planlegging av videre planlegging av E16 Skaret Hønefoss. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. E16 Høgkastet Hønefoss skal gjennomføres som et felles prosjekt med en felles reguleringsplan. Bane Nor er tiltakshaver på vegne av Statens vegvesen og Bane Nor. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan. Kommunal og moderniserings-departementet har som statlig planmyndighet ansvar for behandling og fastsetting av de plandokumentene som utarbeides. E16 på strekningen fra Skaret til Høgkastet (sør for Sundvollen) skal planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. Planprosessen skal gjennomføres som kommunal reguleringsplan i Hole kommune. Konsulentgruppen NAA, som er et samarbeid mellom firmaene Norconsult AS, Dr.Ing.A.Aas-Jakobsen AS og Asplan Viak AS, bistår Statens vegvesen og Bane Nor i utarbeidelsen av de to reguleringsplanene. Av praktiske grunner er arbeidet med planområdet delt i 5 strekninger: Strekning 1: Strekning 2: Strekning 3: Strekning 4: Strekning 5: Ringeriksbanen fra Jong til Sundvollen E16 fra Skaret til Høgkastet Ringeriksbanen fra og med Sundvollen stasjon og E16 Høgkastet til Bymoen E16 fra Bymoen til Styggedalen E16 fra Styggedalen til og med Hønefoss stasjon og krysset på E16 ved Ve Foreliggende fagrapport inngår i arbeidet med teknisk plan / detaljplan som er en del av grunnlaget for reguleringsplanene som legges frem for offentlig ettersyn høsten 2017.

3 3 av 22 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN FORUTSETNINGER OM ANALYSEOBJEKTET PLANOMRÅDET PLANLAGT TILTAK METODE INNLEDNING FAREIDENTIFIKASJON SÅRBARHETSVURDERING RISIKOANALYSE Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING INNLEDENDE FAREKARTLEGGING SÅRBARHETSVURDERING Sårbarhetsvurdering skredfare Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør Sårbarhetsvurdering skog-/lyngbrann Sårbarhetsvurdering akutt forurensning anleggsfase Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen KONKLUSJON OG OPPSUMMERING AV TILTAK KONKLUSJON OPPSUMMERING AV TILTAK DOKUMENTINFORMASJON DOKUMENTHISTORIKK Terminologi REFERANSELISTE Styrende dokumenter Grunnlagsdokumenter og referanser VEDLEGG 1 RISIKOANALYSE... 22

4 4 av 22 SAMMENDRAG Med utgangspunkt i forslag til reguleringsplan for E16 Skaret Hønefoss, strekning 2 Skaret Høgkastet er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens 2 krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 1. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging 6. Det er i prosjektet gjennomført en rekke faglige detaljutredninger som er grunnlag for de vurderinger som er gjort i ROS-analysen og for en del temaer er det kun henvist til aktuelle fagrapporter og ikke analysert temaet i ROS-analysen. Gjennom planen legges det til rette for etablering av ny E16 som firefelts motorveg med fartsgrense 110 km/t, strekningen er på ca. 8,7 km. Ny veg vil ha en utforming med kjørefeltbredder på 3,5 meter, 3 meter bred ytre skulder og 4,0 meter bred midtdeler (dimensjoneringsklasse H9). Samlet bredde på normalprofilen er 25 meter. På denne delen av E16 vil det være to tunneler: Homledaltunnelen som vil være 3,2 km lang og Hvalpåstunnelen som vil være ca. 415 meter lang. Planområdet og det planlagte tiltaket framstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de tema som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt vurdert: Skredfare Ekstremnedbør Skog-/ lyngbrann Akutt forurensning Transport av farlig gods Trafikkforhold Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen Av disse fremsto planområdet som svært sårbart for Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen viste uakseptabel risiko, og det er formulert risikoreduserende tiltak. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet/ prosjekteringsarbeidet. Nødetatene må være med i den videre planleggingen av anleggsperioden og i etablering av omkjøringsveger og endret kjøremønster for å få dette så optimalt som mulig. Tiltak identifisert gjennom ingeniørgeologi- og hydrogeologivurderingene må implementeres i prosjektet. Tiltak identifisert gjennom geoteknisk fagrapport må implementeres i prosjektet. Tiltak identifisert gjennom kartlegging av grunnvannsbrønner for å hindre forurensning og endret grunnvannstrømning må implementeres i prosjektet. Prosjektering av kulverter og stikkrenner må ta hensyn til forventet endring i klima og nedbørregime både i forhold til størrelse men også i utforming for å forhindre at disse tettes til. Under anleggsgjennomføring må brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning.

5 5 av 22 Plassering av påfyllingsanlegg for drivstoff må vurderes nøye og plasseres uten direkte tilknytting til bekker som har utløp i Holsfjorden. Dersom det i forbindelse med anleggsarbeid oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses dersom det berører kulturminnene. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunen, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd..

6 6 av 22 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven 2 stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 skal analysen vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. 1.2 Forutsetninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser.

7 7 av 22 2 OM ANALYSEOBJEKTET 2.1 Planområdet Planområdet strekker seg langs eksisterende E16 fra Skaret til Høgkastet (Waltersbråten) se kartutsnitt i figur 1. Figur 1 - Varslet planområde for strekning S2 - E16 Skaret - Høgkastet

8 8 av Planlagt tiltak Ny E16 skal etableres som firefelts motorveg med fartsgrense 110 km/t, strekningen er på ca. 8,7 km. Ny veg vil ha en utforming med kjørefeltbredder på 3,5 meter, 3 meter bred ytre skulder og 4,0 meter bred midtdeler (dimensjoneringsklasse H9). Samlet bredde på normalprofilen er 25 meter. Se figur 2 for normalprofil. Figur 2 - Normalprofil for ny E16 Det er gitt aksept fra Vegdirektoratet for fravik for midtdelerbredden for E16 dette av hensyn til trafikksikkerhet, overvannshåndtering, plassering av skiltportaler og stolper samt anleggsgjennomføring og drift. På vegstrekningen vil det være følgende tunneler: Homledaltunnelen Etableres på østsiden av eksisterende tunneler (Skarettunnelen og Nestunnelen). Nordgående løp i Homledaltunnelen etableres i sin helhet som T10,5. For sørgående løp vil ca. 800 m av den nordre delen av Nestunnelen gjenbrukes «slik den er» T-9 profil, mens forlengelsen sørover vil etableres som T10,5. Det etableres havarilommer for hver 500 meter. Videre planlegges det med gangbare tverrforbindelser for hver 250 m. Disse vil ha tverrsnitt T5,5. Av hensyn til tilkomst for nødetater vil en av disse bli etablert som kjørbar tverrforbindelse med tverrsnitt T8. Tunnel vil ha ventilasjon. Tunnellengde vil være 3,2 km, lengdefallet planlegges med ca 4,5 % i sør og med ca 2,1 % i nord. Hvalpåstunnelen Gjennom Hvalpåsen etableres en ny ett-løps tunnel for nordgående kjørefelt. Tunnelen blir ca. 415 m lang og utformes med tverrsnitt T10,5 med 2,5 m siktutvidelse mot øst. Tunnelprofilet blir dermed T13. Tunnelen skal ikke ha ventilasjon og øvrig sikkerhetsutrustning.

9 9 av 22 3 METODE 3.1 Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 1. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging 6. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg 1 (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på veiledninger og føringer fra relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. 3.3 Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Forklaring Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår. Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår. Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten eller områdets funksjonalitet rammes. Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse.

10 10 av Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg 1 (dersom det er aktuelt). Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Tabell 1 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell 2 - Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av samfunnsverdier* Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av samfunnsverdier Svært store materielle skader > kr *Konsekvenskategori stabilitet er omtalt som tap av samfunnsverdi i samfunnsverdi inngår svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekking av grunnleggende behov hos befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes GUL Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes RØD Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig

11 11 av 22 SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Figur 3 - Risikomatrise 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene.

12 12 av 22 4 FAREIDENTIFIKASJON OG SÅRBARHETSVURDERING 4.1 Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 6, i tillegg til andre relevante veiledninger fra øvrige myndigheter og forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Det bemerkes at det i prosjektet gjennomføres en rekke faglige utredninger som vil være grunnlag for ROS-analysen og at for en del aktuelle temaer vil det være naturlig å henvise til aktuelle fagrapporter. Tabell 3 - Innledende farekartlegging Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ifølge kartinnsynsløsningen til DSB og NVE atlas er store deler av traseen omfattet av aktsomhetssoner for både steinsprang, snøskred og jord og flomskred. Videre planlegges det høye skjæringer i forbindelse med utvidelse av eksisterende trasé. Det er gjennomført en egen fagrapport for knyttet til Ingeniørgeologi Høye bergskjæringer og skredfare C samt en fagrapport for ingeniørgeologi og hydrogeologi tunneler D. Temaet vurderes. Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør Skog- / lyngbrann Radon Hele strekningen ligger i et område med mye berg i dagen, stedvis med tynt løsmassedekke og forvitringsmateriale. Områder med større løsmassemektighet forekommer nord for Nestunnelen. Lengst nord mellom rasteplassen og Waltersbråten er det registrert inntil ca. 12 m løsmasser. Løsmassene består vesentlig av fast lagrede masser, men i områdene i nord med større mektigheter forekommer torv og leire. Det er utført en egen fagrapport for geoteknikk B og nødvendige tiltak er innarbeidet i prosjektet. Temaet vurderes ikke ytterligere i ROS-analysen. Det er ingen større vassdrag som krysser trasé for E16, kun en del mindre bekker mv. Flom i disse vurderes i sammenheng med temaet vind/ ekstremnedbør (regnflommer). Flom i vassdrag vurderes ikke videre i ROS-analysen. Planområdet ligger i innlandet, ikke relevant tema. Tiltaket (konstruksjoner) må dimensjoneres etter gjeldende vindlaster, og det må etableres gode løsninger for håndtering av overvann. Kulverter må dimensjoneres etter forventet klima i fremtiden med hyppigere perioder med intens nedbør. Temaet ekstremnedbør vurderes. Traseen går langs med en del skogkledde partier. Noe langs med vegen, andre steder i terrenget over og nedenfor eksisterende trasé. Et veganlegg vurderes ikke å utgjøre en spesielt stor fare for skogbrann. Men en skogbrann i området kan påvirke trafikkavviklingen i tillegg til at det må være et fokus på fare for skogbrann i forbindelse med anleggsfasen. Temaet vurderes. Tiltaket er ny vegtrasé og planen legger ikke til rette for bygg med varig personopphold. Temaet vurderes ikke å være relevant.

13 13 av 22 Fare VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Støy INFRASTRUKTUR VA-anlegg/-ledningsnett Trafikkforhold Vurdering Det er ikke lokalisert industrianlegg som kan utgjøre en fare for veganlegget. Temaet vurderes ikke som relevant. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning i planområdet er i hovedsak relatert til transport av farlig gods, og bruk av maskiner og kjøretøy i anleggsfasen. Temaet vurderes for anleggsfasen og vurderes i tillegg under ulykke med farlig gods for fremtidig driftsfase, se nedenfor. Det vil transporteres farlig gods på ny vegstrekning. Temaet vurderes. Tiltaket er en ny veg og det legges ikke til rette for bygninger med varig personopphold gjennom planen. Ikke relevant tema. Det utføres egne støyvurderinger i henhold til støyretningslinjen T Vurderes ikke ytterligere i ROS-analysen. Ny veg vil følge dagens trasé og det legges opp til breddeutvidelse for å få plass til fire felts veg. Videre er det lite utbygd offentlig VA-anlegg i området. Dette gjør at tiltaket vurderes i liten grad å komme i konflikt med VA-anlegg/ - ledningsnett. Temaet vurderes ikke ytterligere. Under temaet trafikkforhold vil følgende omtales; Trafikkulykker i dagsone Trafikkulykke i tunnel Omkjøringsveger ved stengt veg enten på grunn av ulykke eller vedlikehold. Eksisterende kraftforsyning Det bemerkes i denne sammenheng følgende vurderinger og analyse som også vil bli utført: For Homledaltunnelen vil det være krav til å utføre egen risikoanalyse særskilt for tunnelen. TS-vurdering av ny vegløsning. Det er enkelte høyspenttraseer nær eksisterende vegtrasé. Dette er linjer knyttet til lokalt distribusjonsnett. Det er ikke lokalisert linjer for sentraleller regionalnettet innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Eksisterende høyspent i området (22 kv) ligger både som jordkabel og som luftledning. Det er også noen nettstasjoner som vil komme i konflikt med utbygningen og som må flyttes. Det pågår et eget prosjekt med Ringerikskraft knyttet til disse problemstillingene. Temaet vurderes ikke ytterligere i denne analysen. Høyspentlinjer i området er en problemstilling knyttet til anleggsfasen og må vurderes i analyser knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for anleggsfasen. Vurderes ikke ytterligere i denne sammenhengen. Drikkevannskilder Tyrifjorden er et drikkevannsreservoar. Holsfjorden er drikkevannskilde til Asker og Bærum kommuner, samt reservevannforsyning til Glitre vannverk. Oslo kommune vurderer å ta i bruk Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Utvidelse av vegen vurderes i liten grad å komme i konflikt med vannkilden og vurderes ikke ytterligere. Det er ikke forventet forurensende utslipp til bekker i området som har utløp i Tyrifjorden. Renseløsninger og infiltrasjonsanlegg skal håndtere miljøgifter. Drensvann fra Nestunnelen vil sammen med behandlet vaskevann føres med utløp til Nesbekken. Utslipp her skal være fri for forurensende stoffer, og

14 14 av 22 Fare Vurdering vaskemiddel brytes ned ved opphold i basseng før utslipp til bekk. Det gjennomføres også egne vurderinger av utslipp til ytre miljø i prosjektet. Videre er det flere grunnvannsbrønner i området, og det er en pågående kartlegging av disse. På bakgrunn av pågående kartlegging og vurdering av konsekvenser for eksisterende grunnvannsbrønner vurderes ikke temaet ytterligere. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Ferdig utbygd løsning vurderes å ha god fremkommelighet for utrykningskjøretøy. Dette gjelder også til Homledaltunnelen der ett av tverrslagene planlegges utformet med profil T8 som gjør at utrykningskjøretøy kan benytte det for adkomst til tunnel. Anleggsperioden vil foregå tett på og langs eksisterende veg med trafikk temaet vurderes for anleggsperioden. Slokkevann for brannvesenet Vurderes som lite relevant å vurdere i ROS-analysen. For tunnelen skal det gjøres egen risikovurdering og det er allerede utført en Fagrapport tunnel E hvor brannsikkerhet og brannvann er omtalt. Løsningen som det legges opp til er lik rutine som er etablert for Nestunnelen i dag og blir gjeldende både for Hvalpås- og Homledaltunnelen. Brannvesenet kommer med egne slokke- og tankbiler og har mulighet for tilkobling, tilgang og styring fra begge sider av tunnelløpene. Dette er en løsning som er akseptert av lokalt brannvesen. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kulturminner Natur Ifølge kartinnsynsløsningen til DSB er det ikke lokalisert sårbare bygg innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Ikke relevant tema. Det er gjort egne vurderinger knyttet til tiltakets konsekvens for kulturminner, vurderes ikke ytterligere her. Det gjøres egne vurderinger knyttet til naturmangfold vurderes ikke ytterligere her. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Det er ikke identifisert særskilte forhold med planområdet eller tiltaket som medfører at dette temaet vurderes i analysen. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 4.2 Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare Ekstremnedbør Skog-/ lyngbrann Akutt forurensning Transport av farlig gods Trafikkforhold Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen

15 15 av Sårbarhetsvurdering skredfare Ifølge kartinnsynsløsningen til DSB og NVE atlas er store deler av traseen omfattet av aktsomhetssoner for både steinsprang, snøskred og jord- og flomskred. Videre planlegges det høye skjæringer i forbindelse med utvidelse av eksisterende trasé. Statens vegvesen har registrert 116 skredhendelser langs E16 på strekningen mellom Skaret og Waltersbråten. En av hendelsene er registrert som jord- og flomskred, resterende er steinsprang. 98 av 115 steinsprang er oppgitt å komme fra eksisterende vegskjæringer, mens de siste 17 hendelsen har oppgitt løsnepunkt i dalside/fjellside ovenfor vegen. Kombinert med smale grøfter på lengre deler av strekningen, representerer steinsprangene en betydelig utfordring for driften av dagens veg. Planområdet vurderes således som svært sårbart overfor temaet skred. Det er gjennomført en egen faglig vurdering og utarbeidet egne fagrapporter C, D knyttet til ingeniørgeologi og hydrogeologi. Det er gjennom dette arbeidet identifiserte tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for nytt anlegg. På bakgrunn av at det er utarbeidet fagtekniske vurderinger av temaet som er innarbeidet i prosjektet vurderes, planområdet å være lite til moderat sårbart og det gjennomføres ikke risikoanalyse av temaet Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør I den nylig utgitte Klimaprofil Buskerud, april 2017 G, er det gjort vurderinger av forventede klimaendringer som påvirker årsnedbøren. For Buskerud er årsnedbøren beregnet å øke med ca. 15 %. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet; noe som vil stille større krav til overvannshåndteringen i fremtiden. Nedbørsmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med 20 %. For kortvarige nedbørsepisoder er det indikasjoner på at økningen i intensitet kan være større enn for verdiene i løpet av ett døgn. Inntil videre anbefales et klimapåslag på minst 40 % på nedbørsmengder med varighet under 3 timer. Dette må hensyntas i prosjektering av kulverter og stikkrenner både i størrelse og i utforming for å forhindre at disse tettes til. Det er i forbindelse med prosjektering av anlegget gjennomført egne vurderinger knyttet til VA og overvann F. Prosjektet skal, basert på det som er omtalt i aktuell fagrapport, ta høyde for endret nedbørregime. På denne bakgrunn vurderes planområdet som lite til moderat sårbart overfor temaet Sårbarhetsvurdering skog-/lyngbrann Traseen går langs med en del skogkledde partier. Disse er stedvis lokalisert langs med vegen, eller i terrenget over og nedenfor eksisterende trasé. Et veganlegg vurderes ikke å utgjøre en spesiell stor fare for skogbrann. Det legges heller ikke opp til etablering av rasteplasser, det er dermed ingen naturlige stopp langs traseen hvor folk kan ta pause og f.eks. grille mv. Et ferdig utbygd veganlegg vurderes derfor som lite sårbart overfor temaet. Dersom det oppstår skogbrann i området, kan trafikken bli påvirket dersom brannen kommer nært veganlegget. Det er ikke identifisert særskilte forhold her som er annerledes enn for øvrige vegstrekninger som går langs områder med skog. Skogbrann i området kan være krevende å slukke fordi terrenget i området er svært bratt. Sårbarheten vurderes å være liten til moderat. 90% av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som f.eks. uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Dette er et forhold som må vurderes videre i planlegging av anleggsgjennomføring Sårbarhetsvurdering akutt forurensning anleggsfase Alt anleggsarbeid med tunge maskiner representerer en fare for akutt forurensning som følge av uhell med maskiner, fylling av drivstoff mv. E16 i dette området går langs med Holsfjorden som er drikkevannskilde til flere kommuner. Selve anleggsarbeidet vil ikke foregå tett på fjorden, men det er flere bekkeløp langs traseen som har utløp i Holsfjorden. Det vurderes at for å kunne påvirke drikkevannskilden, må det et svært stort akutt utslipp

16 16 av 22 til. Selve anleggsperioden er på nåværende tidspunkt ikke planlagt, og dette er et tema som må ha fokus i den videre planleggingen og i risikovurderinger som utføres i den forbindelse. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Videre må plassering av påfyllingsanlegg for drivstoff vurderes nøye og plasseres uten direkte tilknytting til bekker som har utløp i Holsfjorden Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods Det transporteres en betydelig mengde farlig gods innenfor de fleste ADR-klassene langs dagens E16, noe som også vil være tilfellet ved ny utbygd veg. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft og med små konsekvenser for liv og helse. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Det er svært lite bebyggelse langs med vegen. Planområdet strekker seg langs Holsfjorden som er råvannskilde til flere kommunale vannbehandlingsanlegg. En ulykke med farlig gods kan under svært uheldige omstendigheter medføre at avrenning fra ulykkesstedet kan nå Holsfjorden. Et olje- og kjemikalieutslipp vil primært legge seg som film på vannoverflaten og ikke trenge ned i dypere vannlag (de fleste vanninntak ligger på 50 meters dyp). Olje på overflaten brytes også forholdsvis raskt ned pga. fortynning, avdamping og nedbryting. Det vurderes derfor ikke å påvirke sårbarheten til vannbehandlingsanleggene i vesentlig grad. Ved en oljeforurensning i drikkevann kan dette gi ubehagelig lukt og smak på vannet, foruten at forbindelsene ikke skal forekomme i drikkevann av helsemessige årsaker. Nytt veganlegg vil fremstå med en betydelig økt sikkerhet i forhold til dagens veg. Ny veg vil være en firefelts veg med midtdeler. Vintersituasjonen vil også bli forbedret med nye tunneler og sikkerheten mot forurensning vil generelt bli bedre med tunnelene da det vil være oppsamlingssystem og renseanlegg knyttet til disse. Tiltaket vurderes som lite til moderat sårbart overfor temaet Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Det bemerkes i denne sammenhengen at det på et senere tidspunkt vil bli gjennomført egen risikovurdering for tunnel, egen HAZID-analyse og TS-vurdering for hele veganlegget. Det er registrert 96 ulykker på E16 på strekningen mellom Skaret og Waltersbråten. Ulykkene har medført 8 drepte og 14 alvorlig eller meget alvorlig skadde. På fylkesvegene langs E16 på strekningen er det registrert 45 ulykker, hvorav 1 drept og 11 alvorlig eller meget alvorlig skadde Trafikkulykke tunnel Tunnelen på strekningen vil bli utført som toløps tunneler med to kjørefelt i hver retning. Selv på et slikt vegsystem kan ikke trafikkulykker utelukkes. Anlegget vil bli utført i henhold til gjeldende krav og vegstandard for motorveg med hastighet på 110 km/t. Sårbarheten til anlegget for denne type hendelser vurderes som liten til moderat Trafikkulykke i dagsone Ny E16 skal etableres som firefelts motorveg med fartsgrense 110 km/t, strekningen er på ca. 8,7 km. Ny veg vil ha en utforming med kjørefeltbredder på 3,5 meter, 3 meter bred ytre skulder og 4,0 meter bred midtdeler (dimensjoneringsklasse H9). Det er gitt aksept fra Vegdirektoratet for fravik for midtdeler bredden for E16 dette av hensyn til trafikksikkerhet, overvannshåndtering, plassering av skiltportaler og stolper samt anleggsgjennomføring og drift. Ulykker vil også kunne inntreffe på denne type veganlegg, utforkjøring, påkjøring bakfra, feltskifteulykke osv. Det er ikke identifisert spesielle forhold med utforming av veganlegget som gjør det særskilt komplisert eller utfordrende og som kan være en medvirkende faktor for økt sannsynlighet for hendelser. Sårbarheten vurderes å være liten til moderat.

17 17 av Omkjøringsveger stengt veg/tunnel Det vil være gode omkjøringsmuligheter på strekningen. Både via tovegs trafikk i ett løp eller via etablerte omkjøringsveger. Disse vil kunne benyttes både ved ulykker og i forbindelse med vedlikehold på tunneler eller vegnettet for øvrig. Ved ulykke som stenger begge tunnelløpene i Homledaltunnelen, eksempelvis ved alvorlig trafikkulykke eller brann i tunnel der det evakueres fra det ene løpet til det andre vil det være mulig å opprettholde trafikken på beredskapsveg som etableres utenom tunnelen via det som i dag er Fv Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen Anleggsfasen vil foregå tett på eksisterende E16 som er en viktig utrykningsveg for nødetatene. I den sammenheng særskilt for helse ved transporter inn til sykehusene i Oslo. Det vil til tider bli stengte tunneler og omkjøringer i lengre perioder. Dette vil kunne bidra til økt kø på vegen. I tillegg vil det bli økt anleggstrafikk (tungtrafikk) på vegnettet. Dette vil også bidra til kø situasjoner og at trafikken går i lavere fart enn normalt. Innsnevringer og økt andel tungtrafikk vil også kunne gjøre det vanskelig for øvrige bilister å flytte seg for utrykningskjøretøy som er på utrykning. Planområdet vurderes som svært sårbart overfor temaet og det utføres en risikoanalyse.

18 18 av 22 5 KONKLUSJON OG OPPSUMMERING AV TILTAK 5.1 Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Ekstremnedbør Skog-/ lyngbrann Akutt forurensning Transport av farlig gods Trafikkforhold Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen Av disse fremsto planområdet som svært sårbart for Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen, og det ble derfor utført en risikoanalyse, se vedlegg. Analysen viste uakseptabel risiko, og det er formulert risikoreduserende tiltak. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. 5.2 Oppsummering av tiltak Tabell 4 - Identifiserte risikoreduserende tiltak Fare Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen Skredfare Ustabil grunn Grunnvannsbrønner Ekstremnedbør Skog-/lyngbrann Akutt forurensning anleggsfase Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Nødetatene må være med i den videre planleggingen av anleggsperioden og i etablering av omkjøringsveger og endret kjøremønster for å få dette så optimalt som mulig. Tiltak identifisert gjennom ingeniørgeologi- og hydrogeologivurderingene må implementeres i prosjektet. Tiltak identifisert gjennom geoteknisk fagrapport må implementeres i prosjektet. Tiltak identifisert gjennom kartlegging av grunnvannsbrønner for å hindre forurensning og endret grunnvannstrømning må implementeres i prosjektet. Prosjektering av kulverter og stikkrenner må ta hensyn til forventet endring i klima og nedbørsregimet både i forhold til størrelse men også i utforming for å forhindre at disse tetter til. Under anleggsgjennomføring må brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Entreprenør må i anleggsfasen ivareta sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå hendelser som fører til akutt forurensning. Plassering av påfyllingsanlegg for drivstoff må vurderes nøye og plasseres uten direkte tilknytting til bekker som har utløp i Holsfjorden.

19 19 av 22 Kulturminner Dersom det i forbindelse med anleggsarbeid oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses dersom det berører kulturminnene. Melding om funn skal straks sendes fylkeskommunen, jf. lov om kulturminner 8, annet ledd.

20 20 av 22 6 DOKUMENTINFORMASJON 6.1 Dokumenthistorikk Rev. 00A Dokumenthistorikk Høringsutkast Terminologi Term Barrierer Ekom Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Beskrivelse Eksisterende tiltak Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. 6.2 Referanseliste Styrende dokumenter [1] NS5814:2008 Krav til risikovurderinger, 2008, Standard Norge. [2] Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Miljøverndepartementet [3] Brann. og eksplosjonsvernloven, 2002, Justis og beredskapsdepartementet. [4] Storulykkeforskriften, 2005, Justis- og beredskapsdepartementet. [5] Forskrift om strålevern og bruk av stråling, 2010, Helse og Omsorgsdepartementet [6] Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging, 2017, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) [7] Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven, DSB [8] NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai 2014, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).

21 21 av 22 [9] Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, 2010, DSB [10] Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg NA-rundskriv 2014/08, mai 2014, Statens vegvesen Grunnlagsdokumenter og referanser A B C D E F G H I J K L M N O P Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet, Detaljplan og teknisk plan, Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser, foreløpig versjon mai 2017, NAA AS på oppdrag for Statens vegvesen. E16 Skaret Hønefoss, Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet, Detaljplan og teknisk plan, Fagrapport geoteknikk, , NAA AS på oppdrag for Statens vegvesen., E16 Skaret Høgkastet, Detaljplan og teknisk plan, Fagrapport ingeniørgeologi, Høye bergskjæringer og skredfare, Strekning NAA AS på oppdrag for Statens vegvesen E16 Skaret Høgkastet Detaljplan og teknisk plan Fagrapport ingeniørgeologi og hydrogeologi Tunneler Strekning 2, , NAA AS på oppdrag for Statens vegvesen. E16 Skaret Hønefoss Strekning 2 E16 Skaret Høgkastet Detaljplan og teknisk plan Fagrapport tunnel, , NAA AS på oppdrag for Statens vegvesen. E16 Skaret Høgkastet Detaljplan og teknisk plan Fagrapport overvann Strekning 2, , NAA AS på oppdrag for Statens vegvesen. Klimaprofil Buskerud, april 2017, Norsk Klimaservicesenter Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, 2014, NVE NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak, 2014, NVE Veileder ROS-analyser i arealplanlegging, 2013, Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging, 2015, DSB Klimahjelperen, 2015, DSB Åpen trusselvurdering, 2017, Politiets sikkerhetstjeneste. Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg, 2005, Statens strålevern Offisielle kartdatabaser og statistikk; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl.

22 22 av 22 VEDLEGG 1 RISIKOANALYSE Hendelse 1 - Fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsfasen Drøfting av sannsynlighet: Anleggsfasen vil foregå tett på eksisterende E16 som er en viktig utrykningsveg for nødetatene. I den sammenheng særskilt for helse ved transporter inn til sykehusene i Oslo. Det vil til tider bli stengte tunneler og omkjøringer i lengre perioder. Dette vil kunne bidra til økt kø på vegen. I tillegg vil det bli økt anleggstrafikk (tungtrafikk) på vegnettet. Dette vil også bidra til køsituasjoner og at trafikken går i lavere fart enn normalt. Innsnevringer og økt andel tungtrafikk vil også kunne gjøre det vanskelig for øvrige bilister å flytte seg for utrykningskjøretøy som er på utrykning. Sannsynligheten for redusert fremkommelighet for utrykningskjøretøy i anleggsperioden vurderes å være svært sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Manglende fremkommelighet vil følgelig kunne påvirke utfallet av en skadet/ syk person under transport til et annet sykehus, men det er svært vanskelig å si noe om og det fanges opp under kategorien stabilitet. Hendelsen vurderes ikke for denne kategorien. Stabilitet: Redusert fremkommelighet og vanskelige kjøreforhold pga smalere vegbaner og økt andel tungtrafikk vil kunne påvirke utrykningstider til alle nødetatene. Særlig benyttes denne vegen til ambulansetransporter (akutt) fra Hønefoss til Oslo. Økt utrykningstid vil følgelig kunne få konsekvenser for pasienten som kommer senere frem til den hjelp han har behov for som kan være akutt. Også brannutrykninger kan bli forsinket og dermed kan det oppstå større skader på objektet. Konsekvens vurderes å være kortvarig tap av samfunnsverdier Materielle verdier: Hendelsen vurderes ikke for denne kategorien. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Stabilitet X X X Risikoreduserende tiltak Nødetatene må være med i den videre planleggingen av anleggsperioden og i etablering av omkjøringsveger og endret kjøremønster for å få dette så optimalt som mulig. På bakgrunn av at detaljplanlegging av anleggsfasen ikke er i gang er det ikke identifisert ytterligere risikoreduserende tiltak på dette tidspunktet.