(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 NO/EP (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. CM 169/04 (06.01) C09D / (06.01) CN /06 (06.01) CN 0/08 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , DE, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver EWALD DÖRKEN AG, Wetterstrasse 8, 8313 Herdecke, Tyskland (72) Oppfinner REUSMANN, Gerhard, Eupenstrasse 64, 429 Essen, Tyskland KRUSE, Thomas, Spissenagelstrasse 94, Dortmund, Tyskland MERTENS, Heike, Scharnhorststrasse 18, 8097 Hagen, Tyskland (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte for innstillingen av friksjonstallet for av et metallisk arbeidsstykke (6) Anførte publikasjoner EP-A EP-A EP-A EP-A US-A

2 NO/EP Område for oppfinnelsen Oppfinnelsen omhandler en fremgangsmåte for innstillingen av friksjonstallet for et metallisk arbeidsstykke. For økningen av levetiden for metalliske arbeidsstykker som er utsatt for fuktighet, er et korrosjonsbeskyttelsesbelegg absolutt nødvendig. For arbeidsstykker som er galvanisert eller elektrolytisk forsynt med et metallsjikt beskriver US 07/ A1 en flersjiktslakkpåføring, som nær overflaten av arbeidsstykket oppviser et høyt innhold av smøremidler, mens lakksjikt lenger fra overflaten av arbeidsstykket oppviser et lavere innhold av smøremidler. Det blir forutsatt at lakkene påført på galvaniserte overflater eller elektrolytisk utskilte metallsjikt ikke er slitefaste, slik at smøremiddel i de ytre lakksjiktene ikke kan utnyttes fornuftig. Ved siden av beleggingen med et lukket metallsjikt av egnet metall (f.eks. sink), vanligvis ved galvanisering, er en variant av korrosjonsbeskyttelsen beleggingen med et korrosjonsbeskyttelsesmiddel, som blir påført i flytende form på arbeidsstykket. Et slik korrosjonsbeskyttelsesmiddel inneholder vanligvis metallpartikler ved siden av et bindemiddel og et løsemiddel. Etter påføringen av korrosjonsbeskyttelsesmidlet på arbeidsstykket herder bindemidlet under temperatur og metallpartiklene som er lagret deri danner et mer eller mindre gjennomgående beskyttelsessjikt over metallsubstratet. Innen rammen av foreliggende oppfinnelse blir et korrosjonsbeskyttelsesmiddel, som, som skildret, omfatter et bindemiddel og metallpartikler, betegnet som understrøk. Denne betegnelsen blir her anvendt så vel for det flytende korrosjonsbeskyttelsesmiddel, som for et belegg, som oppstår ved påføring og evt. utherding av minst ett slik korrosjonsbeskyttelsesmiddel. For understrøkene er det særlig av betydning med partikler av metaller, som på den ene siden tilbyr anodisk korrosjonsbeskyttelse, siden de ved oksidasjon overtrekker seg med et værbestandig beskyttelsessjikt, men på den andre siden også tilbyr katodisk korrosjonsbeskyttelse til frittliggende deler av metallsubstratet, siden de er mindre edle enn substratet og dermed virker som offeranode for dette. For begge typer er det ønskelig med en mest mulig uavbrutt tildekning av substratet ved metallpartiklene, for den katodiske korrosjonsbeskyttelsen er det også nødvendig med en kontakt av metallpartiklene med hverandre og til substratet, siden bare slike metallpartikler som står i elektrisk kontakt med substratet kan virke som offeranode. Også bindemidlet kan tjene til korrosjonsbeskyttelsen, imidlertid er dette av passiv type i motsetning til den aktive korrosjonsbeskyttelsen ved metallpartiklene, dvs. ved et diffusjonshemmende sjikt blir korrosive innvirkninger i størst mulig grad holdt på avstand fra metallsubstratet. Hvis det er ønsket med bestemte overflateegenskaper ut over korrosjonsbeskyttelsen, så anvender man for det ofte et toppstrøk som skal påføres på understrøket. Dette inneholder ofte ingen metallpartikler og når det gjør det, da for påvirkning av

3 NO/EP utseendet, ikke for den aktive katodiske eller anodiske korrosjonsbeskyttelsen. For bestemte anvendelser, f.eks. gjengede deler, blir toppstrøket tilsatt smøremiddel for innstillingen av friksjonstallet. Spesielt ved små masseproduserte deler, som blir belagt i dypp-sentrifugalprosessen, trenger man som regel to sjikt av understrøket, siden en bare på den måten kan utjevne berøringsstedene - som oppstår betinget ved påføringsprosessen. Slik blir det kommersielt ved små masseproduserte deler vanligvis anvendt systemer med to sjikt av korrosjonsbeskyttelse-understrøk og ett eller to sjikt av toppstrøk for innstillingen av tribologiske egenskaper. Det er også den mulighet, å integrere smøremiddel i understrøket. Hermed kan en spare tid og kostnad, siden det ikke må bli anvendt noe separat toppstrøk for innstillingen av friksjonstall. Fra dette resulterer imidlertid den ulempe at man for innstillingen av ønskede friksjonstall ved overflaten av de for det meste høyt pigmenterte understrøkene må tilsette relativt mye smøremiddel. Særlig ved høyverdige smøremidler så som polytetrafluoretylen (PTFE) resulterer det herved høye kostnader. EP viser et antikorrosivt virkende belegg, som friksjonstallet på overflaten av et belegg lar seg stille inn med. Innstillingen av friksjonstallet blir mulig ved en forhåndsgitt, kompleks sammensetning av organiske bindemidler og voks. Organiske bindemidler er imidlertid ikke svært bestandige og beleggene fremstilt derav har i seg selv begrenset anvendelse. US 07/ lærer, ved et arbeidsstykke forsynt med et korrosjonsbelegg, å påføre høy konsentrasjon av smøremidler nær overflaten av arbeidsstykket, mens overflaten av korrosjonsbeskyttelsesbelegget vendt bort fra arbeidsstykket bare oppviser en liten mengde smøremiddel. Oppgaven ved oppfinnelsen består dermed deri å foreslå en mulighet for den mer effektive anvendelsen av smøremiddel i antikorrosjonsbelegg. Oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved en fremgangsmåte for innstillingen av friksjonstallet i et metallisk arbeidsstykke ifølge krav 1 samt ved et metallisk arbeidsstykke ifølge krav 13. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for innstillingen av friksjonstallet for overflaten på et metallisk arbeidsstykke blir et flersjiktsbelegg påført på arbeidsstykket og herdet. For dette blir flere understrøk, som i hvert tilfelle oppviser minst ett bindemiddel og metalliske partikler, påført sjiktvis. Minst ett av de anvendte understrøkene oppviser minst ett smøremiddel. Karakteriserer man belegget ved en grenseflate vendt mot arbeidsstykket og en grenseflatevendt bort fra arbeidsstykket, så blir ifølge oppfinnelsen friksjonstallet innstilt ved en smøremiddelkonsentrasjon, som er lavere ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket enn ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket.

4 NO/EP Den erkjennelsen som ligger til grunn for oppfinnelsen er at det med en målrettet, selektiv innsats av smøremiddel innen et belegg bygget opp av flere understrøk er mulig å stille inn de ønskede tribologiske egenskapene for et arbeidsstykke. Innen fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det sjiktvis bli påført flere understrøk, som omfatter smøremiddel i forskjellig konsentrasjon og/eller sammensetning, noe som også innbefatter den muligheten, at minst ett understrøk (imidlertid ikke alle) ikke omfatter noe smøremiddel. Det er kjent for fagmannen at bestemte smøremidler, så som f.eks. fettsyrer så som oljesyre eller stearinsyre, ofte blir medført som forurensning ved fremstillingen av råstoffer, særlig av metallpartikler for korrosjonsbeskyttelsesmiddel, uten at det har en innsats som smøremiddel som hensikt. Disse stoffene blir som regel anvendt som hjelpestoffer ved fremstillingen av metallpartikler og hefter automatisk ved partiklene i det minste som spor. Det kan også bli tilsatt mindre mengder tyktflytende voks, f.eks. polyetylenvoks, som additiver, f.eks. for å stille inn reologien til beleggingsmidlet. Innen rammen av denne oppfinnelsen blir det sett bort fra slike spor av smøremiddel i den betydning at et sjikt som inneholder mindre enn 1,0 vekt-% smøremiddel, blir betegnet som sjikt uten smøremiddel. Bare når vektandelen ligger ved den nevnte verdien eller over, gjelder sjiktet som smøremiddel-oppvisende. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør en svært effektiv innsats av smøremidler, særlig av faste smøremidler. Det er nå mulig å anvende smøremiddel i høy konsentrasjon i nærheten av grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket, hvor disse tjener for innstillingen av et friksjonstall, mens det i områdene som ligger derunder blir anvendt mindre eller intet smøremiddel. Derfor kan anvendelsen av smøremidler bli begrenset til de områdene hvor de utvikler den største virkningen. Dette er som regel de ytre områdene av understrøket, vendt bort fra arbeidsstykket. Den ytre flaten av understrøket, dvs. grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket (eller i det minste deler herav), er ved anvendelsen av arbeidsstykket vanligvis kontaktflaten med andre arbeidsstykker, altså f.eks. kontaktstedet mellom en skrue og en mutter. Det har vist seg at friksjonstallet fortrinnsvis blir bestemt ved smøremiddelkonsentrasjonen i området for denne grenseflaten. Det kan derfor ifølge oppfinnelsen altså bli anvendt vesentlig mindre smøremiddel enn ved fremgangsmåten ifølge teknikkens stand. Herved resulterer det avgjørende kostnadsbesparelser i betraktning av det svært store antallet deler som skal belegges, særlig ved små masseproduserte deler. Det har dessuten vist seg at smøremiddel ofte forringer korrosjonsbeskyttelsesegenskapene dramatisk. Smøremiddeltilsatser, f.eks. voks, kan for det første forstyrre dannelsen av en lukket bindemiddelfilm, for det andre setter de seg mellom eller på metallpigmentene og forhindrer slik dannelsen av et lukket beskyttelsessjikt. Slik oppviser for eksempel sinkflak-belegg med integrert smøremiddel for innstillingen av friksjons-

5 NO/EP tallene ofte en lavere korrosjonsbeskyttelse enn de analoge beleggene uten smøremiddeltilsats. Siden man ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er i stand til å holde smøremiddelkonsentrasjonen selektivt lav innen et understrøk, særlig ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket, eller der til og med ikke anvender noe smøremiddel, kan det der danne seg en enhetlig film av aktive metallpartikler. Metallpartiklene anvendt der bidrar i full grad til den aktive korrosjonsbeskyttelsen, siden den nødvendige kontakten mellom metallpartiklene, typisk sink- og/eller aluminiumpartikler, sikres uten den forstyrrende innvirkningen av smøremidlet. De respektive sjiktene av understrøkene, hvor smøremiddel blir anvendt, særlig i høyere konsentrasjon, bidrar likevel på grunn av de inneholdte metallpartiklene også til den aktive korrosjonsbeskyttelsen. Dette er en avgjørende fordel overfor fremgangsmåten ifølge teknikkens stand, hvor smøremidlet utelukkende er inneholdt i toppstrøket, som ikke inneholder noen metallpartikler til korrosjonsbeskyttelsen. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen resulterer det et stabilt, effektivt korrosjonsbeskyttelsesbelegg med et definert innstillbart friksjonstall, som er overlegent beleggene hittil kjent. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ved konstant smøremiddelsammensetning, blir smøremiddelkonsentrasjonen variert slik at denne er større ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket enn ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket. Som allerede skildret, kan det herved for eksempel tenkes at det i området for den sistnevnte grenseflaten befinner seg lite eller intet smøremiddel, hvorved det kan bli sikret en optimal korrosjonsbeskyttelse ved de inneholdte metallpartiklene. Samtidig kan det ytre området av understrøket, altså i nærheten av grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket, foreligge mer smøremiddel, for å sikre et definert friksjonstall. I en foretrukken videreutvikling av fremgangsmåten oppviser smøremiddelsammensetningen smøremiddel med et smeltepunkt på under 170 C, foretrukket under C (i det følgende kalt lavtsmeltende smøremiddel) og smøremiddel med et smeltepunkt på C (i det følgende kalt høytsmeltende smøremiddel), foretrukket på 170 C eller høyere, hvorved konsentrasjonen av smøremidler med et smeltepunkt på C eller 170 C eller høyere ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket skiller seg fra den ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket. Eksempler på lavtsmeltende smøremidler er polypropylen (PP) og polyetylen (PE), eksempler på høytsmeltende smøremidler er PTFE, molybdensulfid, grafitt og bornitrid. Hvis bindemidlet blir herdet ved en temperatur på omkring C eller 170 C eller høyere, så blir det lavtsmeltende smøremidlet smeltet i løpet av denne termiske utherdingsprosessen og kan evt. også kryssbinde med bindemidlet. Bestemte høytsmeltende smøremidler, f.eks. PTFE eller modifisert PTFE, ECTFE eller polyvinylidenfluorid (PVDF), som som regel er partikkelformig inneholdt i understrøket, oppviser under de forhøyede temperaturene i løpet av utherdingsprosessen

6 NO/EP en slags "oppflyting", dvs. de vandrer utover, i retning mot grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket. Denne effekten blir innen rammen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttet for det å innstille en høyere konsentrasjon av dette smøremidlet, i området for den nevnte grenseflaten. Variasjonsmulighetene for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mangfoldige. Det kan også tenkes en kombinert variasjon av smøremiddelkonsentrasjon og smøremiddelsammensetning, slik at så vel førstnevnte men også sistnevnte ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket er forskjellig fra ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket. Slik kan f.eks. et understrøk ifølge oppfinnelsen nær arbeidsstykket inneholde vekt-% PE, mens det ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket inneholder vekt-% PVDF. Ved en slik kombinasjon kan det bli sikret, at ved en overflatemessig beskadigelse av understrøket forblir det bevart et i det vesentlige uendret friksjonstall. Som smøremiddel er det aktuelt med samtlige stoffer kjent fra teknikkens stand, så som f.eks. halogenhydrokarboner, særlig polytetrafluoretylen (PTFE), polyvinylidenfluorid (PVDF), tetrafluoretylen/heksafluorpropylen-kopolymer (FEP), perfluoralkoksykopolymer (PFA), kopolymer av tetrafluoretylen med perfluorert propylen og perfluoralkylvinyleter (EPE), kopolymer av tetrafluoretylen og perfluormetylvinyleter (MFA), MoS 2, bornitrid, grafitt, fluorert grafitt, karnaubavoks, polysulfoner, polyolefinharpikser, særlig polyetylen (PE) og polypropylen (PP), blandinger av disse eller en kombinasjon av dette. Herved er det, som det allerede er blitt fremlagt, også mulig å anvende forskjellige smøremidler sjiktvis. De anvendte metallpartiklene kan være av de forskjelligste typer. Disse kan bestå av sink, aluminium, tinn, magnesium, nikkel, kobolt, mangan, titan eller legeringer av disse. Det kan også tenkes å blande partikler av forskjellige metaller eller legeringer. Partiklene kan foreligge i form av små plater, korn, støv eller en kombinasjon av dette. En spesielt foretrukken type av metallpartikler er små sinkplater eller små sinklegeringsplater. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det bli anvendt understrøk med forskjellige bindemidler, som allerede er kjent fra teknikkens stand. En viktig gruppe av bindemidler er silaner, særlig organofunksjonelle silaner, f.eks. γ-glysidoksypropyltrimetoksysilan. Ved siden av silaner er det også egnet med siloksaner, så som f.eks. metyloksypolysiloksan eller silikater, så som f.eks. alkalisilikater eller alkylsilikater. Særlig kan de nevnte bindemidlene bli anvendt i forbindelse med aminiske herdere (evt. aminosilaner). Dessuten er det aktuelt med bindemiddel basert på titanater. Disse inneholder typisk alkyltitanatestere, som f.eks. monomere estere så som tetrabutyltitanat, men også polymerer så som polybutyltitanat.

7 NO/EP Krom-VI-forbindelser kan også tjene som bindemiddel, som f.eks. kan bli tilsatt i form av salter så som ammonium- eller alkalikromater. De nevnte bindemidlene polymeriserer i løpet av utherdingsprosessen under avspalting av vann og/eller alkoholer. Derfor finnes det i det utherdede belegget fortrinnsvis polymerisasjonsprodukter av disse bindemidlene. Det er også egnet med blandinger av de nevnte bindemidlene, så som f.eks. av silaner og titanater, som i dette tilfelle kan danne en felles polymer. Videre kan det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bli anvendt organiske bindemidler så som epoksider, uretaner, akrylater, (f.eks. metylmetakrylat) og/eller polyester som organiske kopolymerer i forbindelse med de oven nevnte uorganiske bindemidlene. En mulig forløpsmåte for innstillingen av et friksjonstall ifølge oppfinnelsen består i det at først blir et første understrøk, omfattende et bindemiddel, metallpartikler og eventuelt et smøremiddel, i vandig eller organisk fase, påført i ett eller flere sjikt på arbeidsstykket. Deretter blir minst ett videre understrøk, i hvert tilfelle omfattende et bindemiddel, metallpartikler og eventuelt et smøremiddel, i vandig eller organisk fase, påført sjiktvis. Herved blir det- inkludert det første understrøket - anvendt minst to understrøk med forskjellig smøremiddelkonsentrasjon og/eller -sammensetning. Etter hvert av beleggingstrinnene kan det skje en termisk utherding av det påførte belegget, alternativt blir sjiktene herdet i sin helhet i ett enkelt prosesstrinn. Herved kan en for eksempel gå til verks på følgende måte: Det blir påført tre understrøk etter hverandre, av disse inneholder alle metallpartikler ved siden av et bindemiddel for sikring av en tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse. Et første understrøk blir påført, som ikke inneholder noe smøremiddel. Følgende på dette blir det påført ytterligere understrøk, som omfatter molybdensulfid som smøremiddel. Til slutt blir det påført et tredje understrøk, som inneholder PTFE som smøremiddel, deretter skjer den termiske utherdingen av tresjikts-belegget. Ved siden av de nevnte komponentene kan, som kjent fra teknikkens stand, de enkelte understrøkene være tilsatt ytterligere tilsatsstoffer så som fortykningsmiddel, skumdemper, fuktemiddel, tensider, fyllstoffer eller fargepigmenter. Som kjent fra teknikkens stand, er det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen foretrukket at arbeidsstykket blir forbehandlet før påføringen av belegget. Mulige behandlingsmetoder er herved rengjøring, avfetting, beising, sandblåsing, trykkluftblåsing og/eller fosfatering. Det er i en videreutvikling av oppfinnelsen sørget for at det på ett- eller flersjiktsbelegget blir påført et klassisk toppstrøk av ett eller flere sjikt. I denne sammenhengen blir hvert belegg, som omfatter et bindemiddel men ingen metallpigmenter til den aktive korrosjonsbeskyttelsen, betegnet som toppstrøk, dvs. det blir ikke skilt mellom "toppstrøk" og "forsegling". Toppstrøket kan, som kjent fra teknikkens

8 NO/EP stand, eventuelt inneholde et smøremiddel. Det er også mulighet for at toppstrøket ved siden av fargepigmenter og andre komponenter som er kjent for fagmannen, inneholder visse mengder av metallpartikler for generering av et "metallic-utseende". I det følgende blir oppfinnelsens funksjonsmåte forklart ved hjelp av utførelseseksempler Eksempel 1 For beleggingen av stålskruer blir det forberedt tre bad med understrøk A, B og C. Hvert av badene blir fremstilt på følgende måte. 29,2 vekt-% avionisert vann blir under kraftig røring blandet med 4,6 vekt-% γ- glysidoksypropyltrimetoksysilan og 0,9 vekt-% borsyre. Etter 3 timer røring blir det til blandingen tilført ytterligere 4,1 vekt-% avionisert vann og en fuktemiddel-blanding som inneholder 2,3 vekt-% av et ikke-ionisk, etoksylert nonylfenol-fuktemiddel ("NENN") med en molmasse på 39 og en spesifikk vekt på 1,0298 ved / C samt 2,3 vekt-% av et NENN med en molmasse på 616 og en spesifikk vekt på 1,07 ved / C. Til denne blandingen blir det så tilført ytterligere 3,1 vekt-% av det nevnte silanet, 6,3 vekt-% aceton og 1,1 vekt-% 1-nitropropan. For dette blir sinkpasta og PTFE i pulverform tilsatt i forskjellige vektandeler alt etter bad. Sinken i fnokkeform har en partikkeltykkelse på ca. 0,1 til 0, µm og en lengste dimensjon for de enkelte partiklene på ca. 80 µm. De anvendte stoffene blir deretter grundig blandet ca. 3 timer i en Cowles-dissolver, som blir drevet med ca. 960 rpm. Til blandingen som oppnås fra dette blir det så, mens røringen blir fortsatt i 1 time, tilsatt 0,6 vekt-% natrium-bis-(tridekyl)-sulfosuccinat (anionisk fuktemiddel) og blandingen blir fortsatt i ca. 12 timer. Etter at beleggingsmidlet oppnådd fra dette er aldret 6 dager, blir ytterligere 4, vekt-% γ-glysidoksypropyltrimetoksysilan tilsatt under røring. Vektandelene av sinkpasta og PTFE blir valgt slik at (med referanse til 0 vekt-% av det ferdige understrøket) Bad A inneholder 3 vekt-% sinkpasta og ingen PTFE, Bad B inneholder 3 vekt-% sinkpasta samt 1 vekt-% PTFE og Bad C inneholder 3 vekt-% sinkpasta samt 3 vekt-% PTFE. Stålskruene blir avfettet ved 7 C i en rengjøringsløsning bestående av vann, hvor det per 1 liter vann ble løst 9 g kaliumfosfat og 27 g kaliumhydroksid, og deretter renset med ledningsvann. Avfettings- og rengjøringsforløpet blir gjentatt nok en gang og deretter blir skruene tørket. For beleggingen blir skruene lagt i en trådkurv, som blir dykket i et Bad A. Deretter blir kurven løftet ut av badet og det overskytende understrøket blir sentrifugert av ved 0 U/min i to sentrifugeringsforløp, hvert på sekunder. Deretter blir skruene fjernet fra kurven og bindemidlet for-tørket i en ovn i minutter ved 70 C og deretter herdet ved 3 C i minutter. Etter utherdingen av det

9 NO/EP første sjiktet blir skruene i en andre trådkurv dykket i et Bad B. Deretter blir de allerede beskrevne sentrifugerings- og herdeforløpene gjentatt. Til slutt blir de beskrevne beleggings-, sentrifugerings- og herdeforløpene gjentatt med understrøket i bad C. Det resulterer herved et ytterst tynt belegg med en tykkelse på ca. µm, som for det første oppviser utmerkede korrosjonsbeskyttelsesegenskaper, og for det andre muliggjør en eksakt innstilling av friksjonstallet. Eksempel 2 (presenterer ikke oppfinnelsen) For beleggingen av stålskruer blir det forberedt tre bad med understrøkene D, E og F. For hvert av understrøkene blir det fremstilt et bindemiddel med følgende komponenter. trimetoksyvinylsilan: 9,8 vekt-%, titan-etylheksanolat (tetra-2-etylheksyl titanat): 24,9 vekt-%, N-butyl polytitanat (titan tetrabutanolat, polymer): 36,8 vekt-%, alkohol: 14, vekt-%, samt antisedimenteringsmiddel: totalt 11,4 vekt-%. Det blir anvendt forskjellige antisedimenteringsmidler, her: 2,6 vekt-% amorf kiselsyre, 3,1 vekt-% PaintAdditiveY2 SN (Ashland) og,7 vekt-% Ethocell 4-løsning 11 % i alkohol fra Ewald Dörken AG samt fukte- og dispergeringsadditiv: 2,6 vekt-% Disperbyk 160 løsning % i aromatiske hydrokarboner (Dörken) Sum: 0 vekt-% med referanse til bindemidlet For innstillingen av korrosjonsbeskyttelsesegenskapene blir det anvendt en blanding av sinkpasta (sinkpasta: 90 vekt-% sinkstøv blandet til deig med vekt-% organisk løsemiddel) med en midlere diameter av sinkpartiklene på ca. 4 µm samt aluminiumpasta. Vektforholdet sinkpasta : aluminiumpasta utgjør herved :2. Ved siden av metallpartikkelpastaen blir bindemidlet eventuelt også tilsatt et smøremiddel, hvorved vektandelene varierer alt etter understrøk, som blir forklart under. Hvert av understrøkene blir fremstilt i en kjøle- og varmbar ansatsbeholder med integrert, trinnløst regelbart røreverk. De forestående nevnte komponentene for bindemidlet samt metallpasta og smøremiddel blir blandet etter hverandre i den angitte rekkefølgen i ansatsbeholderen under røring. Temperaturen ligger mellom + C og +60 C. Røreverket er innstilt på RPM og blir etter tilsetningen av de respektive komponentene blandet i minutter. Vektandelene av metallpasta og smøremiddel blir valgt slik at Bad D inneholder 7 vekt-% pasta og intet smøremiddel, Bad E inneholder 7 vekt-% pasta og vekt-% polyetylen samt Bad F inneholder 7 vekt-% pasta og 2 vekt-% PTFE,

10 NO/EP i hvert tilfelle med referanse til 0 vekt-% understrøk. Analogt med eksempel 1 blir stålskruer belagt i de tre badene etter hverandre. Herdingen av de enkelte sjiktene skjer herved i hvert tilfelle i løpet av minutter ved 0 C objekttemperatur. Det resulterer et belegg med fremragende korrosjonsbeskyttelsesegenskaper, hvor et friksjonstall er eksakt innstilt ved det PTFE-oppvisende sjiktet som ligger utover. Ved tilstedeværelsen av det midtre sjiktet som oppviser polyetylen er det også ved en beskadigelse av det ytre sjiktet sikret tilstrekkelig definerte tribologiske egenskaper.

11 NO/EP P a t e n t k r a v 1. Fremgangsmåte for innstillingen av friksjonstallet for overflaten av et metallisk arbeidsstykke ved påføring og utherding av et flersjikts korrosjonsbeskyttelses-belegg i vandig eller organisk fase med en grenseflate vendt mot arbeidsstykket og med en grenseflate vendt bort fra arbeidsstykket, hvorved flere understrøk blir påført sjiktvis, som i hvert tilfelle oppviser minst ett bindemiddel og metalliske partikler, hvorved minst ett av understrøkene oppviser minst ett smøremiddel, karakterisert ved at - bindemidlet er utvalgt fra gruppen bestående av silaner, siloksaner, silikater, titanater og krom-vi-forbindelser eller blandinger av polymerisasjonsprodukter av disse, at - metallpartiklene bidrar til korrosjonsbeskyttelsen, og at - friksjonstallet blir innstilt ved en smøremiddelkonsentrasjon, som ved konstant smøremiddelsammensetning er lavere ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket enn ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket. 2. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene, karakterisert ved at smøremiddelsammensetningen oppviser smøremiddel med et smeltepunkt på under C og smøremiddel med et smeltepunkt på C eller høyere, hvorved konsentrasjonen av smøremidler med et smeltepunkt på C eller høyere ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket er forskjellig fra den ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at konsentrasjonen av smøremidler med et smeltepunkt på C eller høyere er høyere ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket enn ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at konsentrasjonen av smøremidler med et smeltepunkt på inntil C er høyere ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket enn ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket. 3. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene, karakterisert ved at det minst ene smøremidlet er utvalgt fra gruppen bestående av halogenhydrokarboner, MoS 2, bornitrid, grafitt, fluorert grafitt, karnaubavoks, polysulfoner, polyolefinharpikser, blandinger av disse eller en kombinasjon av dette. 6. Fremgangsmåte ifølge krav, karakterisert ved at det som halogenhydrokarbonsmøremiddel særlig blir valgt polytetrafluoretylen (PTFE), polyvinylidenfluorid (PVDF), tetrafluoretylen/heksafluorpropylen-kopolymer (FEP), perfluoralkoksy-kopolymer (PFA),

12 NO/EP kopolymer av tetrafluoretylen med perfluorert propylen og perfluoralkylvinyleter (EPE), kopolymer av tetrafluoretylen og perfluormetylvinyleter (MFA), blandinger av disse eller en kombinasjon av dette Fremgangsmåte ifølge krav, karakterisert ved at det som polyolefin-smøremiddel særlig blir valgt polyetylen (PE) og polypropylen (PP), blandinger av disse eller en kombinasjon av dette. 8. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene, karakterisert ved at de metalliske partiklene er utvalgt fra gruppen bestående av sink, aluminium, tinn, magnesium, nikkel, kobolt, mangan, titan samt blandinger og legeringer av disse, i form av små plater, korn eller støv, eller en kombinasjon av dette. 9. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene, karakterisert ved at det blir anvendt organiske kopolymerer av bindemidlet med epoksider, uretaner, akrylater eller polyestere eller en kombinasjon av dette.. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene med trinnene: - ett- eller flersjiktspåføring av et første understrøk, omfattende et bindemiddel, metallpartikler, som er egnet for korrosjonsbeskyttelsen, og eventuelt et smøremiddel, i vandig eller organisk fase, på arbeidsstykket - påfølgende sjiktvis påføring av minst ett ytterligere understrøk, i hvert tilfelle omfattende et bindemiddel, metallpartikler og et smøremiddel, i vandig eller organisk fase, hvorved det blir anvendt minst to understrøk med forskjellig smøremiddelkonsentrasjon. 11. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene, karakterisert ved at arbeidsstykket blir forbehandlet før påføringen av belegget, særlig renset, avfettet, sandblåst, luftblåst, fosfatert, grunnet eller forsynt med en heftformidler. 12. Fremgangsmåte ifølge minst ett av de foregående kravene, karakterisert ved at det etter påføringen av belegget blir påført et toppstrøk i ett eller flere sjikt Arbeidsstykke med en metallisk overflate, med et flersjikts korrosjonsbeskyttelsesbelegg med en grenseflate vendt mot arbeidsstykket og med en grenseflate vendt bort fra arbeidsstykket av flere understrøk, som i hvert tilfelle blir påført sjiktvis og som i hvert tilfelle oppviser minst ett bindemiddel og metalliske partikler, hvorved minst ett av understrøkene oppviser minst ett smøremiddel, karakterisert ved at

13 NO/EP bindemidlet er utvalgt fra gruppen bestående av silaner, siloksaner, silikater, titanater og krom-vi-forbindelser, eller blandinger av polymerisasjonsprodukter av disse, at - metallpartiklene bidrar til korrosjonsbeskyttelsen, og at - friksjonstallet ved konstant smøremiddelsammensetning blir innstilt ved en smøremiddelkonsentrasjon, som er lavere ved grenseflaten vendt mot arbeidsstykket enn ved grenseflaten vendt bort fra arbeidsstykket.