Kommunal parlamentarisme Troms fylkeskommune.

Transkript

1 1 Byggesteinene i kommuneloven, - se eget notat. Vedlegg: Fylkesråd i Troms konstituert i perioden , side 10 Delegasjonsreglement for fylkesrådet Ørnebakk, eget dokument. Kommunal parlamentarisme Troms fylkeskommune. Kommuneloven gir rammer for to styreformer : utvalgsmodellen (formannskapsmodellen) og en parlamentarisk modell. Begge styreformene forutsetter at flertallet skal få bestemme, men flertallet fremkommer på to ulike måter. Forskjellene ligger i hovedsak i at fylkesutvalget og fylkesrådet som er de utøvende organene, har ulike funksjoner og blir valgt på ulike måter. Fylkestinget er overordna organ i begge styreformene. Fylkesutvalget Velges ved proporsjonale valg blant medlemmene i kommunestyret og vil avspeile partienes relative representasjon Velges blant fylkestingets medlemmer Sitter hele perioden, kan ikke stilles til ansvar (kastes) av fylkestinget Fylkeskommunedirektøren leder administrasjonen og har lovfestet myndighet og ansvar Fylkesrådet Velges ved flertallsvalg, alternativt etter utpekingsalternativet, der fylkesordføreren etter sonderinger peker ut en lederkandidat til rådet Medlemmene behøver ikke å være valgt inn i fylkestinget Fylkesrådet står ansvarlig overfor fylkestinget og er avhengig av tillit, og må gå av ved mistillit.1 1 Ikke uttrykt mistillit hvis det er mindretallsråd. Det kan også reises mistillit til en enkelt fylkesråd dersom de har fått delegert fullmakter fra kollegiet.

2 2 Hvis fylkesrådet er etablert etter utpekingsalternativet, går det ikke av ved valg med mindre den parlamentariske situasjonen tilsier det Fylkesrådet erstatter fylkeskommunedirektøren Videre i dette notatet gjøres det rede for prinsippene som den parlamentariske styreformen bygger på, og erfaringer med hvordan den parlamentariske styringsmodellen er utformet i Troms. Parlamentarisk styreform Kommunal parlamentarisme er konstitusjonelt basert på tanken om å etablere styrbarhet ved at man konsentrer makt til et flertall (majoritetsdemokrati), slik at ansvaret for politikken tydeliggjøres. Parlamentarismen bygger på prinsippet om at et politisk flertall skal gis anledning til å styre relativt ubundet av mindretallet. Idealet er her at flertallet skal kunne styre helhetlig og langsiktig med utgangspunkt i et program. Flertallsstyre innebærer at fylkesrådet bare representerer deler av velgerne. Partigrupper som kommer i mindretall 2 etter at fylkesrådet er konstituert - blir ekskludert fra maktutøvelsen, noe som tvinger dem over i en opposisjonsrolle. Den utøvende politiske makten er entydig plassert i et fylkesråd, som dermed kan stilles til ansvar av de folkevalgte og av velgerne. Med parlamentarisme forventer man også et klarere skille mellom partiene i posisjon og opposisjon. Fylkesrådet overtar den strategiske styringen av administrasjonen, noe som innebærer at de folkevalgte nå får en tydelig lederrolle. De folkevalgte får mer makt på bekostning av administrasjonen. Mindretalls-parlamentarisme innebærer at fylkesrådet må søke støtte fra ett eller flere partier i fylkestinget for å få igjennom sine forslag. Dette gjør politikkutformingen preget av forhandlinger og kompromisser, som i et konsensuspreget system. Parlamentarisme gir de folkevalgte større handlingsrom. Fylkesrådet har styringen og kan effektivt instruere administrasjonen og initiere saker. Rådet har ansvar for iverksetting, og kan gi retning og nødvendige korrigeringer. Fylkesrådet og fylkesrådene deltar på fylkeskommunale og eksterne arenaer med fullmakter og ansvar. Gjelder det saker/saksfelt og prosesser av prinsipiell betydning har den enkelte fylkesråd kort vei fram til fylkesrådet (det kollegiale organet). Fylkesrådet har hele det administrative og faglige ansvaret, og ansvar for at sakene er tilstrekkelig utredet, og at det er faktisk og rettslig grunnlag for å fatte vedtak. Styreformen gir fylkesråd og posisjon makt, men dette skal balanseres ut ved at fylkesrådet er avhengig av fylkestingets tillit. Kritikken av- og det som ofte blir vist til som ulempen ved styreformen, er at rådet og posisjonen kan ta for stor makt, og at opposisjonen i mindre grad får innvirkning på premissene for vedtakene og tilsvarende 2 Partigrupper som er i mindretall etter et valg vil sammen med andre kunne danne flertall/ parlamentarisk grunnlag for et fylkesråd og dermed bli en del av posisjonen

3 3 innflytelse på resultatet. 3 Parlamentarisme krever derfor stor rolleforståelse både fra fylkesråd og posisjon. Politisk styring i Troms. Fylkestinget i Troms vedtok parlamentarisk styreform i sak 20/ Driftsoppgavene ble betydelig redusert da sykehusene gikk over til staten. Fylkeskommunene fikk nå også rollen som regional utviklingsaktør. Overgang fra drift til mer utvikling var begrunnelsen for å innføre d en parlamentariske styringsmodellen. Det var en forutsetning at fylkesrådet skulle få så vide fullmakter at det ble styringsdyktig. Fylkestinget i Troms har 37 medlemmer4, og holder 4 plenumssamlinger i året. Opprinnelig gikk junisamlingen på omgang mellom Sør Midt og Nord Troms. I 2007 ble dette endret, og erstattet med 2 dagers befaringer for komiteene vår og høst. Fylkestinget er delt i 4 komiteer; - Plan og økonomi, Samferdsel og miljø, Utdanning, Helse kultur og næring. Komiteene innstiller til fylkestinget. Fylkestinget behandlet 119 saker i 2017, og 113 saker i I budsjett og økonomiplan er de rammene for de politiske styringsorganene: ( hvorav 2,5 mill til ombudene ) Empiriske studier fra byer og fylkeskommuner som har innført en parlamentarisk modell viser at parlamentarisme stort sett har virket som forutsatt. Et stort flertall av de folkevalgte er enige i at målsetninger som «å klargjøre det politiske ansvar» og «å tydeliggjøre de politiske skillelinjene» langt på vei er realisert. Et klart flertall av bykommunene ønsker å videreføre den parlamentariske modellen, mens flertallet for parlamentarisme i fylkene er mindre. På den andre siden, en stor andel av de folkevalgte som tilhører opposisjonspartiene er frustrerte. Saxi AP 12, SV 2, SP 4, Krf 2, V 2, H 6, Frp 5, R 2, MDG 2.

4 4 Fylkesrådet i Troms har de lovfestede fullmaktene som ledelse for den fylkeskommunale administrasjon, og er gitt anledning til å gi enkeltmedlemmer ansvar for å lede deler av administrasjonen samt fullmakt til å fatte vedtak saker uten prinsipiell betydning. Fylkesrådet har også vide fullmakter eller delegasjon fra fylkestinget: Se også Fylkesrådet er den utøvende politiske ledelse. Fylkeskommunens egen virksomhet styres av fylkesrådet, som er ansvarlig overfor fylkestinget. Delegasjonene har til formål å fremme god saksbehandling og beslutningsadferd ved fordeling av vedtaksmyndighet, under hensyn til behovet for reell politisk styring og kontroll, rettssikkerhet og effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse. Etter prinsippene for delegasjon kan fylkestinget endre delegasjonene, kreve å få forelagt en sak til avgjørelse som ellers skulle vært avgjort av fylkesrådet, og omgjøre fylkesrådets vedtak innenfor grensene til forvaltningslovens 35, 2. og 3. ledd. Fylkesrådet kan i særtilfeller overlate til fylkestinget å treffe avgjørelse i saker som omfattes av fylkesrådets delegasjon. Delegert myndighet kan delegeres videre til administrasjonen med mindre delegasjonsreglementet eller delegasjonsvedtak uttrykkelig sier noe annet. Som fylkeskommunens utøvende politiske ledelse behandler fylkesrådet saker innenfor fylkeskommunens saksfelt i samsvar med overordnede planer, budsjetter og vedtak fattet av fylkestinget. Som fylkeskommunens utøvende politiske ledelse behandler fylkesrådet saker innenfor særlovgivningen, som etter loven kan delegeres. Delegasjonene gjelder ikke vedtak som vil være i strid med fylkestingets vedtak eller uttalte intensjon, vedtak som gjelder store verdier, eller vedtak i saker som på annen måte er av stor prinsipiell betydning. Dette ble i hovedsak nedfelt i det første reglementet, som siden har blitt videreført med mindre endringer. I mars 2003 vedtok fylkestinget å benytte utpekingsalternativet ved dannelsen av fylkesråd. En endring i Kommuneloven åpnet for dette. Fylkesrådet rapportere status for oppfølging / iverksetting av fylkestingets vedtak en gang i året. Fylkesrådet i Troms har bestått av 5 fylkesråder (inkludert leder), unntatt perioden oktober 2007 desember (Fylkesrådene Dahlø 2 og Svensgaard 1.) Det har vært, - og er - en politisk stilling knyttet til fylkesrådsleder. Fylkesrådet behandlet 297 saker i 2017 og 319 saker i 2018.

5 5 Ved konstituering vedtar fylkesrådet et delegasjonsreglement, - sist fylkesrådet Ørnebakk i fylkesrådssak 218/17: Delegasjonene har til formål å fremme god saksbehandling og beslutningsadferd ved fordeling av vedtaksmyndighet, under hensyn til behovet for reell politisk styring og kontroll, rettssikkerhet og effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse. Fylkesrådet som kollegium er fylkeskommunens utøvende politiske ledelse. Delegert myndighet skal ikke overprøve rådets politiske skjønn, eller rådets felles ansvar for økonomistyring og kontroll. Fylkesrådene er delegert myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker saker og typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette gjelder også fordelingsfullmakten på sektorbudsjett. Innenfor klart definerte egne saksområder som ligger innenfor eget ledelsesansvar, har fylkesrådene fullmakt til å ta avgjørelser og fatte vedtak i enkeltsaker og i saker som ikke har prinsipiell betydning. Instruksjonsmyndigheten utøves gjennom etatene og stabsenheten. Stabssjefen og etatsjefene skal ha komplementære fullmakter i form av instrukser som underbygger stabssjefens instruksjonsmyndighet i saker som angår faglig og administrativ samordning mellom flere etater. Porteføljeforvaltning i fylkesrådet Ørnebakk: Funksjon Saksområder Ledelsesansvar Fylkesrådets leder Fylkesplanlegging Regional utviklingspolitikk Nordområdepolitikk Regionreformen Internasjonal politikk Forsvaret Samisk/kvensk - overordna Petro Helsepolitikk Tannhelse Stabsenhet med følgende funksjoner: Stab Internasjonal avd. Kommunikasjon Næringsetaten; petrofunksjon og forsvarsfunksjon Tannhelseetaten med underliggende institusjoner og organ Kulturetaten: funksjon overordna samisk/kvensk

6 6 Fylkesråd for Plan og økonomi Økonomiplan og budsjettøkonomi Regional planstrategi Veiledning etter plan og bygningsloven Drift og utbygging Stabsenhet med følgende funksjoner: Planavdeling It senter Økonomisenter PO senter DU senter Fylkesråd for kultur og Folkehelse, kultur og næring Næringsetaten næring. Kulturetaten Fylkesråd for utdanning Utdanning Ungdom Utdanningsetaten med underliggende institusjoner og organ Fylkesråd for samferdsel Samferdsel og miljø Samferdselsetaten og miljø, fylkesrådets nestleder med tilknyttende organ. Troms har praktisert en parlamentarisme som har gitt fylkesrådet og fagfylkesrådene maksimale fullmakter innen kommunelovens rammer, Dette har vært fulgt opp av fylkesrådet som kollegium den enkelte fagfylkesråden. Fagfylkesrådene har også budsjettfullmakt på sektornivå. Dette innebærer sterke fagfylkesråder og sektorer. (Kalles ofte ministerparlamentarisme.) Troms innførte parlamentarisk styre i 2003 I hele perioden med parlamentarisk styreform har Troms hatt 8 fylkesråd. (Se vedlegg: Parlamentarisme i Troms ) Fylkesrådene i Troms har hatt vekslende politisk sammensetning, snevrest i perioden oktober 2007 til mars 2009, fylkesrådene Dahlø 2 og Stensgaard bestod bare av og SV. I perioden satt både Høyre og Arbeiderpartiet i fylkesrådet, hadde flertall i Svensgaard 2, mens Høyre og Krf hadde flertall i Svensgaard 3. Alle partiene med unntak av Rødt og nå MDG har deltatt i fylkesrådet og vært i posisjon i perioden. Kystpartiet har vært støtteparti. Fylkesrådene i Troms har i de fleste tilfellene hatt brede politiske konstellasjoner som parlamentarisk grunnlag, - og parlamentarismen etter Tromsmodellen har derfor i lange perioder vært basert på forhandlinger med sikte på å oppnå brede flertall, altså konsensusprosesser. På disse 16 årene har det vært 5 ulike fylkesrådsledere, og 7 9 ulike fagfylkesråder har hatt lederansvar for de ulike sektorene. I et demokratiperspektiv kan det sees som styrke at mange har fått utøve politisk styring. Troms fylkeskommune har ikke gjort noen skriftlig evaluering av egen styringsmodell, men på politisk nivå gjøres det løpende vurderinger av forholdet til fylkestinget og tilrettelegging for opposisjonen. I hht. Kommuneloven tar fylkestinget reglementet, og dermed delegasjonene til fylkesrådet, opp til behandling i hver periode.

7 7 Det legges vekt på at komiteene får gode rammer for sitt arbeid, og i viktige saker har alle gruppeledere vært involvert. Fylkesordfører har en viktig rolle i slike situasjoner. Handlingsrom for utforming av styreform Kommuneloven gir relativt vide rammer for utforming av en parlamentarisk styreform Dette notatet gir ingen detaljert analyse av alternativene, men skissere noen problemstillinger som kan være relevant for det videre arbeidet. Ved en parlamentarisk styreform er hensikten å Synliggjøre det politiske ansvaret, Få sterkere styring over administrasjonen, Skape klarere politiske skillelinjer og effektivisere beslutningssystemet med raskere og kortere linjer. Gi de folkevalgte, i kraft av fylkesrådet som utøvende organ, styringsevne og mulighet til å effektivisere strategiske policybeslutninger, også i ekstern samhandling og i partnerskapsprosesser. Det er flere elementer som kan vurderes for utforming av en parlamentarisk modell. Som tidligere vist har fylkesrådet lovbestemt myndighet som administrativ ledelse av den fylkeskommunale administrasjonen. Myndighet som utøvende politisk ledelse kommer som en delegasjon fra fylkestinget. Fylkestinget bestemmer selv hvilke politiske fullmakter et fylkesråd skal ha, men det må forutsettes at den parlamentariske modellen har tilstrekkelig styringskraft. Fylkestinget er det overordnede organet, og det vil være sentralt å organisere beslutningsprosesser og saksbehandling slik at fylkestingets føringer blir tydelige. Et spørsmål som alltid kommer er om det kan legges føringer i modellen som kan imøtekomme opposisjonens behov, og muligheten for å etablere brede flertall i viktige saker. En undersøkelse fra 2014 i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform viser at 2/3 av kommunestyrerepresentanten i bykommunene og et klart flertall i fylkeskommunen ønsket å videreføre modellen..5 Det er likevel representanter som ikke er tilfreds. Men det er ikke gitt at det er styreformen aleine som kan forklare dette, - 5 «I byene ønsker 2/3 av kommunestyrerepresentantene å videreføre parlamentarismeordningen. Også i fylkeskommunene er det klare flertall i fylkestingene for å videreføre ordningen. Dette kan tolkes som at innføring av parlamentarisme har vært en suksess. På den annen side er opposisjonen flere steder frustrert. Den mener at rådet har fått for mye makt.» jf (UiN rapport 4/2014), sammendrag NoU nr Kommunelovutvalget.

8 8 det kan være trekk ved de arbeidsformene partiene velger som fører til at folkevalgte ikke er fornøyd med egen rolle og påvirkningskraft. Det er så langt vi kjenner til, ikke gjort noen omfattende empiriske studier av de folkevalgte som aktører i fylkestinget og i den partipolitiske sfære, som kunne kastet lys over dette. I det videre vil det imidlertid bli drøftet noen elementer ved styringsmodellen som om mulig kan bidra til å forsterke fylkestingets innflytelse. (Struktur på budsjett og økonomiplan har selvsagt betydning, men drøftes ikke i dette notatet.) Innsettelsesvedtak Hvis fylkesrådet opprettes etter valgalternativet, vil alle representanter som velges inn i fylkestinget få være med på å velge fylkesråd, inkludert leder og nestleder. Alle representantene har en likeverdig stemme i en slik viktig sak. Ved et slikt innsettelsesvedtak vil hvert av medlemmene i fylkesrådet få en tillit fra fylkestinget, selv om de velges samlet. Et nytt fylkesråd vil også måtte komme med en ny tiltredelseserklæring etter et nytt valg, med de muligheter som ligger der for påvirkning både fra posisjon og opposisjon. Omfanget av delegasjon styringsdokumenter Langsiktige mål og prioriteringer vil alltid besluttes av fylkestinget. Fylkestinget kan holde tilbake delegasjon i utvalgte saker hvor det er viktig å skape brede flertall. Styrings- og plandokumenter bør være oversiktlige og satt i system slik at det er mest mulig tydelig hvilke føringer som ligger til grunn for fylkestingets delegasjon til fylkesrådet som utøvende organ. Det vil være hensiktsmessig med et overordna plandokument som gir strategisk retning for regional utvikling i Troms og Finnmark. 6 Fylkeskommunen skal få en viktigere rolle i regional planlegging, og fylkestinget kan komme tettere inn i prosessen fram til overordna plan Fylkestinget kan f.eks. beholde mer av planmyndigheten etter plan- og bygningsloven, og selv legge overordna regional plan, - Fylkesplan - ut på høring. Da vil også opposisjonens være hørt og prøvd før fylkeskommunen sender forslaget ut til høring. Slike delegasjonssperrer kan knyttes til regional planstrategi. Dokumenttyper og beslutningsprosess Typen av saksdokumenter kan i større grad standardiseres, - det kan legges opp til at det kommer en fylkestingsmelding (med klart definerte krav til innhold) i rimelig tid før viktige saksfelt legges fram til beslutning, eller at fylkesrådet iverksetter det de melder. Dette vil føre til at komiteene vil kunne jobbe med å utvikle og korrigere fylkesrådets politikk. Gevinsten for fylkesrådet vil være at politikken blir ytterligere forankret i fylkestinget. 6 Plan og bygningsloven gir prosedyrekrav til planer det kan knyttes planbestemmelser til. Dette innebærer ikke at alle regionale planer behøver å være på sammen nivå i forhold, det er fylkestinget som bestemmer om vi skal ha en Fylkesplan som overordna politisk styringsdokument.

9 9 Det kan også etableres et system og en struktur for styringsdokumenter som ligger på nivå under regional plan, slik at overordna føringer blir oversiktlige, og dermed lettere å overvåke fra fylkestingets side. Komiteene vil kunne velge ulike arbeidsformer, - som vil påvirke graden involvering. Rapportering til fylkestinget- private forslag Etter ny kommunelov skal fylkesrådet minst en gang i halvåret rapportere til fylkestinget om vedtak i saker som har prinsipiell betydning. Målet er å øke fylkestingets kunnskap om fylkesrådets virksomhet, og bidra til fylkestingets kontroll med hvordan fylkesrådet utøver sin delegerte myndighet. Prosessen knytta til rapporteringen vil være viktig, - man kan tenke seg at komiteene kunne ha en viktig roller her. Rapporteringsplikten sees også i sammenheng med ny kommunelov hvor retten for fylkestingsmedlemmer til å fremme lovfeste private forslag lovfestes innenfor den parlamentariske styreformen.7 Det fortsettes at fylkestinget fortsatt vedtar budsjettet sektornivå. Når budsjettet er vedtatt kan fylkesrådet gi fylkestinget informasjon om hvordan driftsmidlene er viderefordelt. 8 (Må gjøres på et håndterbart nivå). Fylkestinget i Troms har allerede vedtektsfestet en slik ordning. 9 Administrativ organisering I en større administrasjon kan det også lettere etableres en organisasjonsstruktur som skiller mellom politisk nivå og fagetater / enheter for tjenesteproduksjon. I Bergen Kommune er det reglementsfestet at «Fagetatenes vurderinger skal følge saker frem til endelig vedtak i byrådet/bystyret.» Det kan innføres saksbehandlingsregler for større utredninger, som sikrer innsyn også for fylkestinget. 7 Medlemmer av fylkestinget kan fremme forslag som gjelder fylkeskommunens virksomhet for fylkestinget. I samme valgperiode kan ikke fremmes forslag med samme ordlyd som et tidligere forslag fremmet etter ordlyden her, eller om en sak som tidligere er behandlet av fylkestinget eller et av deres organ. 8 Jf. Reglement for Bergen Kommune: «Når budsjettet er vedtatt, skal bystyret gis informasjon om hvordan kommunens driftsmidler er fordelt på de ulike resultatenheter og etater.» 9 Forslag om saker En eller flere fylkestingsrepresentanter kan foreslå saker til behandling i fylkestinget. Slike saker skal leveres skriftlig til fylkesordfører minst 14 dager før komiteene har møte. Den komiteen som får saken til behandling tar stilling til om saka er tilstrekkelig utredet eller om den skal sendes til fylkesrådet for videre utredning. Hvis komiteen finner at saken egner seg for avgjørelse i fylkestinget uten nærmere utredning, bør realitetsinnstilling avgis etter at vedkommende fylkesråd har hatt anledning til å uttale seg. Om komiteen anser saka som ikke tilstrekkelig utredet, skal fylkesrådet utrede saka og fremme den for neste fylkesting.

10 10 Vedlegg 1: Fylkesråd i Troms konstituert i perioden , Troms innførte parlamentarisk styre i i denne perioden har vi hatt 8 fylkesråd. Fylkesråd - periode Okt 2003 oktober 2007 Dahlø 1 Oktober Mars 2009 Dahlø 2 Mars 2009 desember 2009 Svensgaard1 Desember 2009 Oktober 2011 Svensgaard 2 Oktober 2011 Januar 2014 Svensgaard 3 ( Fylkestinget vedtok utpekingsalternativet i mars 2013) Januar Oktober 2015 Fusdahl Oktober 2015 Juni 2017 Myrseth Juni 2017 Ørnebakk Politisk sammensetning 3, SP1, Krf 1 3, SV1 AP 3, SV 1 AP 3, H1, Krf 1 2, H2, Krf 1 H 1, Frp 1, Sp 1, V 1 2, Krf1, V1,SP1 2, Krf1, SP 1, V 1 Fylkesrådene i Troms har hatt vekslende politisk sammensetning, snevrest i perioden oktober 2007 til mars 2009, fylkesrådene Dahlø 2 og Svensgaard bestod bare av og SV. I perioden satt både Høyre og Arbeiderpartiet i fylkesrådet, hadde flertall i Svensgaard 2, mens Høyre og Krf hadde flertall i Svensgaard 3. Alle partiene med unntak av Rødt og nå MDG har deltatt i fylkesrådet og vært i posisjon i perioden. Kystpartiet har vært støtteparti. Fylkesrådene i men brede politiske konstellasjoner som parlamentarisk grunnlag, - og parlamentarismen etter Tromsmodellen har derfor i stor grad vær basert på forhandlinger og med sikte på å oppnå brede flertall, altså konsensusprosesser. På disse 16 årene har det vært 5 ulike fylkesrådsledere, og 7 9 ulike fagfylkesrådet med lederansvar for de ulike sektorene. I et demokratiperspektiv kan det sees som styrke at mange har fått utøve politisk styring. Oversikt over fylkesråder og ansvarsområder se neste side:

11 11 = samme som over/fortsetter Okt 2003,Dahlø1. Stab/støtte Fylkesrådsleder Paul Dahlø AP Næring(plan) Kultur/tann Samferdsel Ragnhild Movinkel SP Synnøve Søndergaard AP Jan Solheim KrF Utdanning Roger Ingebrigtsen AP Okt 2005 = Irene Lange = = = Nordahl SP Des 2005 = = = Mariam = Rapp,Krf Oktober Paul Dahlø AP Pia Pia Synnøve Pål Julius 2007, Dahlø Svensgaard Svensgaard Søndergaard Skogholt SV AP 2 Mars 2009 Svensgaard1 Des Svensgaard2 Oktober 2011 Svensgaard 3 Februar 2013 September 2013 Desember 2013 Januar 2014 Fusdahl Oktober 2015 Myrseth Juni 2017 Ørnebakk Pia Svensgaard AP Pia Svensgaard AP Pia Svensgaard, AP Knut Werner Hansen Knut Werner Hansen Kari-Anne Opsal Knut Werner Hansen Mariam Rapp Krf. Mariam Rapp Krf = Pål Julius Skogholt SV Kari-Anne Opsal Terje Olsen H Kent Gudmundsen H Kent Gudmundsen H Willy = = = = Ørnebakk = = = = Magnus Mæland H = = = Willy Pia Ørnebakk Svensgaard Line Fusdahl H Rådsleder Myrseth Rådsleder Ørnebakk Plan og øk Gerd Kristiansen Krf Plan og øk Ane- Marthe Sani Krf. (Widar Skogan Krf Line Miriam Sandberg Frp Willy Ørnebakk Sigrid Ina Simonsen Line Miriam Sandberg Frp Willy Ørnebakk Sigrid Ina Simonsen Ivar B Prestbakkmo SP Ivar B Prestbakmo Sp Ivar B Prestbakmo Sp Roar Solli V Roar Solli V Roar Solli V

12 12