Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert:"

Transkript

1

2 side 1 Forord Statens vegvesen, Region midt har i samarbeid med Steinkjer kommune utarbeidet reguleringsplan for trafikksikkerhetstiltak og forskjønning av fv. 17 gjennom Vellamelen sentrum i Steinkjer kommune. Reguleringsplanen viser også tiltak på tilstøtende områder. Hensikten med planen er å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter, gi bedre bo- og levevilkår på Vellamelen og skape god framkommelighet langs Fv.17 fram til den flyttes. Planleggingen har vært gjennomført av en intern arbeidsgruppe med representanter fra ulike fagseksjoner i Statens vegvesen. Under planlegginga har det vært avholdt møter med eksterne samarbeidspartnere med representanter fra kommunen, næringsliv og statelig etater på fylkesnivå. Planforslaget består av: Dette dokumentet i A3-format: Planbeskrivelse, datert Reguleringsplankart med reguleringsbestemmelser, datert Steinkjer kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal vise det konkrete prosjektet så detaljert at formen på tiltaket og bruken av de arealer som blir berørt av utbyggingen klart framgår. Vedlegg : Teknisk plan: Plan og profiltegninger Normalprofil Tverrprofiler Støysonekart Oversikt over planbehandlingen: Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer i samsvar med plan- og bygningslovens kapittel 12. Etter avtale med kommunen legges planforslaget fram for kommunens planutvalg før den kunngjøres og legges ut til offentlig ettersyn. Melding om oppstart av planarbeidet er kunngjort i Trønder-Avisa Det er mottatt innspill fra FAU ved Beitstad skole. Utlegging til offentlig ettersyn kunngjøres i en avis og på kommunens og vegvesenets internettsider. Planforslaget legges ut på servicekontoret i Steinkjer Rådhus, og sendes grunneiere, regionale myndigheter og andre berørte til uttalelse. Revidert plan, sammen med de innkomne merknadene og faglige kommentarer til merknadene legges fram til behandling i Det faste utvalget for plansaker. Når planen er ferdigbehandlet i Det faste utvalget for plansaker, legges den fram for kommunestyret til vedtak. Steinkjer kommune kunngjør vedtaket straks planen er vedtatt. Vedtaket kan påklages, og må da framsettes skriftlig til kommunen innen 3 uker. Planarbeidet: Under arbeidet med planen har følgende myndigheter vært involvert: Steinkjer kommune Fylkesmannens miljøvernavdeling Grunneiere Plankart og bestemmelser er juridisk bindende, mens planbeskrivelsen og vedlegg er orienterende og beskriver ulike forhold som er knyttet til planen. Eventuelle merknader til planforslaget sendes: Steinkjer kommune Postboks Steinkjer e-post: Kontoradresse: Steinkjer Rådhus Reguleringsplanen legges også ut på kommunens internettside: Spørsmål kan rettes til: Steinkjer kommune ved Torbjørn Stene, tlf: Epost: eller: Statens vegvesen ved Marit Arnekleiv Danielsen, tlf: Epost: Lokalbefolkningen har medvirket gjennom: Åpent orienteringsmøte for alle interessenter ble holdt på Beitstad samfunnshus Åpen kontordag ble holdt på Bygdasentralen på Vellamelen. Orienteringsmøte grunneier/interessenter ble holdt på Bygdasentralen på Vellamelen. Møte med Beitstad skole Informasjonsmøte på Bygdasentralen på Vellamelen

3 side 2 Forord... 1 Oversikt over planbehandlingen:... 1 Planarbeidet:... 1 Planforslaget består av: Innledning Planområdet Formål med planen Miljøgate Tidligere planer Kommunedelplan Reguleringsplaner Verneplaner Grunnlagsdata Grunnforhold Vurdering av fotgjengerkryssing ved Beitstad skole Miljøgate og undergang Krav om universell utforming Grunnforhold grunnvann ved ev. undergang Forslag fra FAU med vurderinger Dagens situasjon Området ved skolen: Området ved Bygdasentralen og Coop prix-butikken Nærmiljø, bomiljø og bebyggelse Ny boligbebyggelse Næringsliv Kulturminner Naturmiljø Landbruk Planbeskrivelse Planavgrensning Vegstandard Byggegrense langs veg Beskrivelse av tiltak på vegen Vegsystem og kryss Avkjørsler Konstruksjoner Gang- og sykkelvegnett Parkering Kollektivtransport Universell utforming Landskap og utforming Intensjon for utforming av gate og tilstøtende arealer vil være: Miljø- og hastighetsreduserende tiltak Opphøyde arealer ved fotgjengerkryssinger Støy og støyskjerming Støykriterier og retningslinjer Støyberegninger med kommentarer Utforming av støytiltak Anleggsarbeider Geoteknikk Forsterknings- og bærelag Vann- og avløpsledninger Kabler og ledninger Riggområde Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Anleggsfaser Trafikanter Miljø og forurensing Beredskap Tidsplan og kostnadsoverslag Tidsplan Grunnerverv Generelt Oversikt over eiendommer som berøres... 17

4 side 3 1 Innledning Reduksjon av kjørebanebredden over lengre strekninger er vanlig og har vist seg å være et effektivt tiltak. Det ble gjennomført en stedsanalyse for Vellamelen i 1995 som er lagt til grunn for arbeidet. 1.1 Planområdet Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for fv. 17 gjennom Vellamelen sentrum. Planforslaget følger dagens trase gjennom sentrum og skal tilpasse seg eksisterende forhold. 1.4 Tidligere planer Kommunedelplan Kommunedelplan for Veldemelen grendesenter og Hjellneset, vedtatt Kartskisse som viser planområdet. 1.2 Formål med planen Målet med planen er å skaffe hjemmel for tiltak på fylkesveg 17 gjennom tettstedet Vellamelen i Steinkjer kommune. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig for bygging av vegen, og avklare framtidig arealbruk i planområdet. Planforslaget gir også en regulering av avkjørslene langs fylkesvegen. Den nye vegen skal gis utforming tilpasset tettstedet, med fartsreduserende tiltak og bedre siktforhold. Dette skal til sammen gi en trafikksikker vegstrekning med bedre framkommelighet. I noen grad er det tatt med tiltak på det tilstøtende vegnettet og miljøtiltak. Tilknytning av driftsveger og avkjørsler er vurdert spesielt. Prinsippene for miljøprioritert gjennomkjøring, miljøgate skal inngå i løsningene. Kommunedelplan for Veldemelen grendesenter og Hjellneset, vedtatt Se Reguleringsplaner Følgende vedtatte reguleringsplaner vil bli berørt som følge av foreliggende reguleringsplan fv 17. Miljøgate Vellamelen: Reguleringsplan for Vellamelen grendesenter, vedtatt i kommunestyremøte Beitstad skole, vedtatt i kommunestyremøte Verneplaner Planområdet ligger nært opp til Vellamelen fuglefredningsområde, men berører ikke fredningsområdet direkte. 1.3 Miljøgate Miljøgate anlegges der riksveger går gjennom et tettsted, for å oppnå bedre trafikksikkerhet, økt trygghet, bedre forhold for gående og syklende, redusert støy, visuelle kvaliteter og stedsutvikling. Miljøgater innebærer gjerne kombinert bruk av en rekke fysiske og andre fartsdempende tiltak Grunnlagsdata Kartgrunnlaget for planområdet er digitalt kart i målestokk 1:1000. Uttrekk av kartbase ble foretatt i 2009.

5 side 4 Fv. 17 ved Vellamelen har ÅDT på 4100, og andel lange kjøretøy er 13 % (2009). Fv. 297 Dalbygdavegen har ÅDT 200 og andel lange kjøretøy er 10 % (2009). ÅDT er lik årsdøgntrafikk dvs. det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Lange kjøretøy er definert som kjøretøy > 5,5 m, og gir et bilde av andelen tungtrafikk på strekningen. Ulykker: 1 drept ved kryssing ved Beitstad skole Grunnforhold Det er tidligere utført grunnundersøkelser for eventuell veglinje i strandsonen og der dagens fv17 krysser Moldelva. Det er registrert bløt, men ikke kvikk leire i strandsonen nordvest for Moldelva. Det er heller ikke registrert kvikkleire der fv17 krysser Moldelva. Området er ikke registrert som faresone iflg. Skrednett.no. Valg av kryssingsmåte har vært diskutert gjennom hele planprosessen, og høringsuttalelsene fra reguleringsplanen for Beitstad skole har vært med som grunnlag i arbeidet. Oppgavene som skal løses på Vellamelen er beskrevet i vegvesenets håndbok 017 om utforming av gater i byer og tettsteder. Den sier at for veger med fartsgrense km/t kan det ved trafikkmengder over ÅDT = 4000 stilles krav om planfri kryssing. Trafikkmengden gjennom Vellamelen er beregnet til å ha en årsdøgnstrafikk på 4100 (2009). Fartsgrensen fastsettes ikke i reguleringsplanen, men vegen dimensjoneres for 50 km/t. Fartsgrense 80 km/t er ikke aktuell, det er derfor ikke noe skal-krav til planfri kryssing etter håndboka. Etter nøye vurdering av forholdene på stedet, de ulike krav vi må innarbeide i utformingen og de innspill vi har fått i prosessen, har Statens vegvesen valgt å planlegge fotgjengerkryssing i plan, dvs. miljøgate framfor undergang. Topografien med høydeforskjell mellom fv17 og Moldelva på 5-6m skulle tilsi at evt. stabilitetsproblemer langs Moldelva vil bestå i mindre lokale glidninger. Dersom Moldelva er forbygd, er det lite sannsynlig at slike utglidninger vil oppstå. Det må antas undergrunn av leire som sannsynligvis er bløt langs fv17 gjennom Vellamelen. I toppen er det ifølge kvartergeologisk kart en elveavsetning av sand/grus som anslagsvis kan være 1-2m tykk. 1.5 Vurdering av fotgjengerkryssing ved Beitstad skole Ved utarbeidelse av reguleringsplan for ny skole på Vellamelen i 2008 viste lokalmiljøet stort engasjement for trafikksikkerhet og skoleveg. Undergang under fv 17 ble vurdert i forbindelse med planen. Etter drøftinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn kom Steinkjer kommune fram til at undergang må vurderes nærmere i forbindelse med planlegging av miljøgate gjennom Vellamelen. Statens vegvesen har lagt følgende vurderinger til grunn for dette: Miljøgate og undergang Vegvesenets håndbok 017 skiller tydelig mellom veg og gate. Utenfor byer og tettsteder har vi vegene. Veger og gater planlegges ut fra ulike prinsipper og gatene i tettbygde strøk må i mye større grad tilpasses eksisterende omgivelser og har mer sammensatte funksjoner og trafikkbilde enn de fleste landevegene. Miljøgateprosjektet på Vellamelen tar utgangspunkt i gateprinsippet. Dersom situasjonen på Vellamelen hadde vært en enkel kryssing over en landeveg, med 4000 biler som passerer i døgnet og fartsgrense 80km/t, ville landevegsprinsippet og planskilt kryss bli den beste løsningen. På Vellamelen går fv 17 gjennom et område med flere kryss og avkjørsler, det er fortau og flere målpunkt på begge sider av vegen, og en meget blandet trafikksammensetning. Omgivelsene og trafikkbildet i området tilsier at det er riktig å planlegge fv 17 gjennom Vellamelen ut fra prinsippene om gateutforming. Skulle en på Vellamelen likevel velge planfri kryssing, er det en hovedutfordring å finne en løsning som er mer attraktiv å bruke enn å krysse gata i plan, og å utelukke alle andre aktuelle alternativer for kryssing. Konsekvensene av å misslykkes med dette vil bli mye villkryssing i et gatemiljø som ikke er lagt til rette for kryssende fotgjengere. På Vellamelen er det naturlig å krysse fylkesvegen omtrent i det området dagens gangfelt ligger, og en evt. undergang ville sannsynligvis bli plassert her et sted. Utfordringen vil bli å lage et gangmønster som gjør undergangen til et naturlig valg for fotgjengerne og derfor bli brukt hver gang. Skolebarna kommer til skolen fra alle retninger, mange bor slik at de ferdes parallelt med fv 17 det siste stykket og de vil alle kunne korte ned skolevegen med å krysse gata i plan, og da er ikke forutsetningene for å anlegge en undergang til stede. Det kan benyttes ledegjerder og stengsler som hindrer fotgjengere i å krysse vegen/gata andre steder enn gjennom den tilrettelagte planskilte kryssinga. I området er det busslommer, kryss og avkjørsler som vil være lekkasjepunkt som fotgjengerne kan velge å bruke for å unngå omveger. Utsnitt av reguleringsplanen for Beitstad skole(vedtatt ). Planen viser gangveg fra fv17 til skolen, men løser ikke kryssingen av fv17. Villkryssing kan også bli et problem i ei miljøgate der fotgjengerne krysser i plan. Fordelen med miljøgata er at her er farten på bilene lavere, bilistene er oppmerksomme på at det er et område med kryssende fotgjengere, bl.a. med opphøyd gangfelt, midtdeler og ekstra belysning. Ei miljøgate vil være en trafikksikrere kryssing selv for villkryssere.

6 side 5 I Nord- Trøndelag har vi flere eksempler på at planskilte kryssløsninger har vært vurdert i planfasen. I noen tilfeller ble det ikke funnet så god løsning at tilrettelagt kryssing i plan er valgt. Men det er også eksempler på at undergang er valgt, men at den ikke har blitt brukt. Et slikt eksempel er Mediå i Grong, der undergangen ikke ble brukt etter at trafikkmengden gikk ned da E6 ble flyttet. Fotgjengerne tok seg ikke lenger tid til å gå undergangen og den er nå fylt igjen og erstattet med miljøgate og kryssing i plan. På Åsen har kryssing med undergang under E6 ved skolen fungert bra, med god oppfølging av skole og foreldre. Et nytt vegkryss i sentrum frister til villkryssing og kan føre til at undergangen blir mindre brukt. Kryssing av E6 med undergang i Kvam er en vellykket løsning der undergangen oppleves som et naturlig kryssingspunkt. Situasjonen her avviker på mange måter fra forholdene på Vellamelen. Her er E6 en landeveg med fartsgrense 80km/t, det er ikke gangareal parallelt med E6 og det tas ikke hensyn til tettstedsfunksjoner. Erfaringene tilsier ikke at undergang er den beste løsningen i alle tilfeller, tvert om er det svært situasjonsavhengig. På Vellamelen er det valgt miljøgate fordi forholdene ikke ligger til rette for undergang. I ei miljøgate legges det stor vekt på flere miljøforhold, som at senking av fart gir mindre støy og demper andre miljøplager. Når en velger undergang, må fotgjengerne prioriteres i utformingen av undergangen og biltrafikken på kjørevegen. En løsning med undergang tar bort begrunnelsen for mange av de miljøtiltakene en ønsker i et tettsted Krav om universell utforming Planen skal tilfredsstille krav til universell utforming. Dette medfører en rekke krav til utforming av underganger, ikke minst er det krevende å tilfredsstille maksimal stigning på gangareal på 1:20. En fotgjengerundergang under fv 17 kommer ca. 4m under nivået til vegen, dette fører til ramper på 80m på hver side av undergangen når det er flatt terreng. For å oppnå stigning 1:20 må rampene forlenges til 80m. Av plasshensyn må rampene legges i kurve eller siksak-mønster. For bevegelsesfriske blir det da aktuelt å lage snarveier i form av trapper, men kryssinga blir veldig lang for bevegelseshemmede og slike løsninger kan bli en utfordring for syklister. Begge måtene å løse rampene på vil ta mer areal fra skolegården og sentrumsgården enn det skissa viser, og er med på underbygge at miljøgate er en god løsning. For å spare areal til skråninger kan det bygges murer. En konsekvens av dette er et krav om sikringsgjerder mot fall ned i undergang, og bru-rekkverk langs fv 17 for sikkerhet langs veg. Dersom vi i tillegg må sette opp gjerder for å lede fotgjengere ned mot undergangen vil området bære preg av å være inngjerdet og stengt. Dersom vi løser konflikten mellom gående og kjørende på Vellamelen med å skille de ulike funksjonene og lage over eller undergang, er det de gående som må vike og får de dårligste forholdene og den lengste veien å gå. En undergang kan løse et trafikksikkerhetsproblem og sikre god framkommelighet for de kjørende, men gir nesten uten unntak lite attraktive forhold for gående. Bru er en annen måte å sikre kryssende fotgjengere på. Det er de samme krav til universell utforming for bru noe som fører til tilsvarende behov for areal. Erfaring tilsier ikke at bruer blir mer brukt enn underganger Grunnforhold grunnvann ved ev. undergang Geotekniske rapporter som Statens vegvesen har i området dekker ikke det aktuelle partiet hvor det eventuelt skal bygges undergang. På bakgrunn av de grunnundersøkelsene som finnes i tilstøtende område, må det forventes at grunnen består av leire som kan være både bløt og sensitiv. Det er ikke noen målinger/observasjoner av grunnvannsnivå, men det må antas at det ligger mellom kote 1 og 2, det vil si at en undergang må dimensjoneres for vanntrykk til dette nivået. Skisse som viser eksempel på undergang. Ramper og høydeforskjeller tar mye plass selv om det her delvis er brukt murer til å ta høydeforskjeller. Skisse: SVV Skissen over viser ramper med helning 1:12, som fører til ca. 48m lange ramper. Denne stigningen kan benyttes på korte strekninger og forutsetter hvilerepos for hver 3m. Skissen tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming da den mangler repos, men den gir et bilde på hvor mye areal slake ramper medfører.

7 side Forslag fra FAU med vurderinger SVV har vurdert forslaget til FAU og har følgende kommentarer: Når kjøreveg og gang-/sykkelveg skal skifte side fra Coop-Prix butikken og til skolen, betyr det i praksis at det må bygges ny veg. Forslaget krever også ombygging av brua over Moldelva. Den foreslåtte løsninga er en forbedring av forholdene for de som bor langs nord- og østsida av fv 17 og forenkler problemene ved Bygdasentralen. Skissen ivaretar ikke arealbehovene for en undergang og tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Løsningen vil også føre til endringer av avkjørslene i området. Vi har i planleggingen sett på mulighetene til å heve fv17 over undergangen, slik FAU forslår. Den korte avstanden fra undergangen til kryss og avkjørsler fører til at det ikke er mulig å få til betydelig høydeforskjell og tiltaket får ikke stor effekt. Skissen viser flere interessante nye løsninger, men den forutsetter et mye mer omfattende prosjekt enn den miljøgateplanen som er under arbeid.

8 side Dagens situasjon Fylkesveg 17 er gjennomfartsåre gjennom tettstedet Vellamelen, og den har forkjørsrett. Vegens formspråk og standard er i dag landevegens, men dimensjonene er tettstedets. Det er ikke gatestruktur, og vegen er uten kantstein. Foto viser dagens situasjon i endepunktene av tettstedet. Foto: SVV Det er direkte avkjørsler fra boliger og ut på fylkesvegen på hele strekningen, med unntak av den ene sida mellom sentrumsgården og bensinstasjonen. Avkjørslene går her mot Hågenmelen, en kombinert kjøre- og gang-/sykkelveg knyttet til Dalbygdvegen. Kartet viser dagens situasjon på Vellamelen. Foto viser dagens situasjon nord for Bygdasentralen og mot skolen. Foto: SVV Tettstedet blir synlig for de kjørende før man kommer til selve Vellamelen slik det ligger inne i ei bukt. Det er spredt bebyggelse som blir tettere når man nærmer seg i hver ende av tettstedet. Fra skolen og vestover til bensinstasjonen er det trangt, med mange hager som grenser ut mot fylkesvegen. Det er kun ensidig gang- og sykkelveg langs fylkesvegen i dag. Det er grøft mellom gang-/ sykkelveg og kjøreveg. Ved skole og butikk er det opphøyet gangfelt. En kommunal veg ved Hågenmelen fungerer som gangveg fra bensinstasjonen og til Sentrumsgården. Vellamelen har i dag en god del beplantning langs vegen og ved en kjøretur sommerstid framstår Vellamelen som et frodig tettsted. Enkelte buskfelt er for nær vegen og tar sikt framover. Eldre bjørketrær preger stedet. Fartsgrense er 50 km/timen fra avkjørsel til idrettsplass til bensinstasjon.

9 side 8 Trafikksikkerheten for skolebarna har vært mye diskutert, bl.a. i forbindelse med reguleringsplanen for den nye skolen. 1.9 Området ved Bygdasentralen og Coop prix-butikken. Dette er et vanskelig parti fordi mange aktiviteter løses på et lite område. Avkjøringa til Coop prix har høydeforskjell mellom parkeringsplassen og fylkesvege, og vinterstid er det vanskelig å komme innpå fylkesvegen her, pga. stignings- og siktproblem. Det ligger et opphøyd gangfelt på en bakketopp som er mye benyttet, og det er dårlig sikt rundt hjørnet på Bygdasentralen. Foto viser dagens situasjon med hager og beplantning tett inntil fv. 17. Foto: SVV Bygdasentralen og samfunnshuset har en parkeringsplass som ligger inntil fv. 17 uten avgrensning. Denne plassen benyttes også som busstopp og av vogntog for korte stopp. Vestover fra bensinstasjonen får vegen mer landevegspreg med separat gang- og sykkelveg bort til Sjøstranda og avkjøring til boligfeltet. Ved bensinstasjon og bilverksted er det mye trafikk. Avkjørslene ligger i en sving og har dårlig sikt. Foto viser avkjøring til Coop prix og opp mot Yttervika i dag. Foto: SVV Foto viser dagens situasjon ved skole med nedslitte og uavklarte arealer. Foto: SVV Krysset mellom fylkesvegen og den kommunale vegen Yttervikbakken er et farlig punkt i bunnen av en bratt og smal veg. Om vinteren tar mange fart fra fylkesvegen for å komme opp bakkene. Dette er uoversiktlig i området, både for fotgjengere og bilførere. Krysset må også brukes som manøvreringsareal for store vareleveranser til Coop Prix. 1.8 Området ved skolen: Området mellom skolen og sentrumsgården er nedslitt og lite innbydende for fotgjengere. Trafikksikkerheten for fotgjengerne som krysser fylkesvegen er forsøkt løst ved midlertidige tiltak og opphøyd gangfelt. Det har vært sykkelparkering på motsattside av skolen for å unngå konflikt med vikeplikt mellom syklende barn og kjørende. Dette har fungert godt Nærmiljø, bomiljø og bebyggelse Det er bygd nytt skolebygg på Beitstad skole som stod ferdig midt i februar Reguleringsplanen for ny skole førte til endringer for skolebarna, bl.a. fordi hovedinngangen er flyttet nærmere idrettshallen. Skoleelever som bruker buss blir satt av like ved skoleinngangen. Skoleelever som går og sykler kommer langs fylkesvegen eller krysser fylkesvegen på samme sted som før. Ny sykkelparkering anlegges ved skolens inngang. Noen få skolebarn bruker stien langs idrettsplassen og krysser Moldelva på fotgjengerbrua.

10 side 9 Det er bygd ny stor barnehage rett bak eldresenteret, de bruker Prix-skogen, skolen, Bygdasentralen og gapahuken ved Moldelva som turmål. Det er flere snarveger i området som det er viktig å beholde, Særlig er stien fra Coop-Prix butikken til idrettsplassen og skolen mye benyttet både av skole, SFO og barnehage. Foto viser skolen som nå er revet. Foto: SVV Nærmiljøanlegget på skolen benyttes både i skoletida og en del på kveldstid. Idrettshallen og Beitstad stadion (idrettsanlegg med fotballbane og friidrettsanlegg) ligger i tilknytning til skoleområdet. Det er badeplass ved Stadion og på Tørre ved småbathavna. Opp langs Moldelva ligger en gapahuk som skolen og barnehagen benytter. Fotgjengerkryssing av fv. 17 er øst for brua over elva. Foto viser snarveg fra Coop prix til idrettsplassen og skole. Gangbru ved skole. Viktig ferdselsåre. Foto: SVV Eldresenteret har gangavstand til butikken og Bygdasentralen. Disse krysser fylkesvegen ved skolen Ny boligbebyggelse Området som er avsatt til midlertidig riggområde er regulert til boliger i kommunedelplan vedtatt Reguleringsplan for boliger i dette området ble fremmet Planforslaget ble trukket på grunn av rekkefølgekrav om eget tilbud for gangtrafikken med tilfredsstillende trafikksikkerhet mellom boligene og Beitstad skole. Trafikksikkerheten er tilfredsstillende med denne planen og området gis formålet boliger med bestemmelser tilsvarende forslaget fra Hensynssone med midlertidig riggområde bestemmer at området kan bebygges når utbygging av miljøgate er ferdig Næringsliv Vellamelen har ingen typisk handelsgate i sentrum. Handelen ligger spredt og har areal med lite bypreg. Næringslivet er variert, men bare et fåtall av disse orienterer seg direkte mot fylkesvegen, de største er Coop prix, Bygdasentralen og Beitstad Auto med bensinstasjon, bilverksted og gatekjøkken, samt Beitstad Mek. industri As. Gangforbindelser. Illustrasjon fra Stedsanalyse for Vellamelen 1995 Bygdasentralen benyttes ofte til møter, kurs, sosiale treff både på dag- og kveldstid. Ved store arrangement som skoleunderholdning, konserter, mm benyttes ofte samfunnshuset. Parkering foregår da ved stadion, ved sentrumsgården og skolen. Mange mindre foretak har tilhold i bygg tilknyttet fylkesvegen. I huset ved innkjøringa til skolen( Svarte -huset) finner vi: Askepott (frisør og terapi) og Beitstad solstudio. I Sentrumsgården Duo regnskap og Posten (sortering). Beitstad og Namdalseid Taxi. Beitstad eldresenter, med Legekontor, Helsestasjon og Frisørstua.

11 side 10 Bygdasentralen med kafé, husflidsutsalg, terapi og ikke minst turistinformasjon er godt besøkt på sommerstid. Foto viser et innbydende inngangsparti både for lokalbefolkning og turister. Foto: SVV Yttervika Gård har servering, og tar i mot selskaper/arrangement. Vegen opp dit er vanskelig er svært bratt og vanskelig, de har alternativ adkomstveg via veg fra Jådåren Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner fredet etter Kulturminneloven innenfor planområdet. Ingen bygninger i planområdet er registrert i SEFRAK-registeret (Riksantikvaren) Naturmiljø Reguleringsplanen kommer ikke i konflikt med et fuglefredningsområdet som ligger på Vellamelen. Det er ikke planlagt tiltak ved bru over Moldelva som fører til fylling i elv, tiltakene kan komme i berøring med elvekanter som vist på planen. Moldelva er lakseførende, men det skal ikke gjøres tiltak som vil forstyrre livet i elva Landbruk Landbruk berøres i liten grad. Ved bygging av fortau fra Coop prix til avkjøring til idrettsplass blir ca.400 m 2 åker berørt. (Gnr. 435 bnr. 5)

12 side 11 2 Planbeskrivelse 2.1 Planavgrensning Planavgrensningen framgår av plankartet. 2.2 Vegstandard Detaljkrav til utforming av veger og gater finnes i Statens Vegvesen sine vegnormaler i Håndbok 017: Veg - og gateutforming. Dimensjonering av veger er utført i henhold til denne håndboka. Fv miljøgate Kommunal veg til Yttervik Standardklasse: Gate A1 (tofelts) Total vegbredde (mellom kantstein) 6,5 m - Total vegbredde: - 4 m Kjørebanebredde: 3,0 m x 2 - Skulderbredde: 0,25 m x 2 0,5 m Midtrabatt ved skole: 2,0 m - Bæreevne: 10 tonn helårs 10 tonn helårs Fartsgrense: 40 km/t 30 km/t Lengde: ca 1140 m ca 75 m Diverse: - Stigning 8 % Breddeutvidelse: - 2,0 m (for lastebil) Fv 17 skal bygges som miljøgate, med kap B, gater i HB Byggegrense langs veg Generell byggegrense langs fylkesvegen er utenfor planområdet og er ikke vist på denne reguleringsplanen. Byggegrense for nytt boligområde framgår av plankartet. 2.4 Beskrivelse av tiltak på vegen Vegsystem og kryss Fylkesveg 17 beholdes som gjennomfartsåre på Vellamelen, men bygges om til miljøgate med fartsreduserende tiltak. Sikkerheten til myke trafikanter er i fokus og det legges stor vekt på sikre fotgjengerkryssinger ved skole, butikk og bensinstasjon. Det bygges nye opphøyde gangfelt ved skolen og ved Coop prix/ Bygdasentralen. Vegen bygges om til gate med skiftevis tosidig kantstein. For å få ned hastigheten legges det inn fire midtdelere: En i hver ende av strekningen, en mellom bensinstasjonen og skolen, og en lang midtdeler ved fotgjengerkryssing ved skolen. Krysset med den kommunale vegen Yttervikbakken ved Bygdasentralen bygges om for å bedre trafikksikkerheten i området Avkjørsler Avkjørsler beholdes stort sett som i dag. Avkjørselen ved Coop Prix forbedres noe ved å heve parkeringsplassen. Vareleveranser med store biler må fortsatt bruke noe av fv. 17 for manøvrering. Avkjørsler vest for skolen er regulert gjennom Reguleringsplan for Beitstad skole, vedtatt Avkjørsel til fem boligeiendommer, gardsnummer 387 bruksnumrene 16,19,40, 57 og 105, opparbeides fra skolens avkjørsel. Eksisterende avkjørsler stenges. Figur viser tverrprofil for miljøgata med bredde 6,5 m mellom kantsteiner. Kilde SVV, håndbok 017. Figur viser tverrprofil av kommunal veg med totalbredde 5,0 m. Kilde SVV, håndbok 017. Kommunevegen, Yttervikbakken, bygges som tofelts adkomstveg med bredde 5m, den gis breddeutvidelse på 2m i svingen. Det gir en forholdsvis bred veg, totalt 7,0m, som er nødvendig blant annet pga. sikt og krapp kurvatur i enden av bratt bakke ( 15%stigning) Utsnitt av reguleringsplan vedtatt Utsnitt av illustrasjonsplan til ny reguleringsplan Nye avkjørsler for gnr. 387 bnr. 16,19,40, 57 og 105

13 side Konstruksjoner Rekkverket på brua over Moldelva tilfredsstiller ikke dagens krav og bør skiftes ut. Nytt rekkverk må tilpasses tettstedet og gis en smekrere utforming. Det er ikke laget egne sykkelanlegg i planen. Eksisterende gang-/sykkelveg fra Bygdasentralen til boligområde vest for planområdet opprettholdes. Ut over dette henvises syklende til kjørebanen sammen med andre kjørende. Det gjøres en rekke fartsdempende tiltak i miljøgata som gjør denne løsningen tilstrekkelig. Sykling på fortau er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Dette er en mulighet for barn og syklister som føler seg utrygge i kjørebanen. Beskrivelse av løsning ved Beitstad skole Planforslaget foreslår en rekke tiltak for å bedre trafikksikkerheten: En lang midtdeler mellom kjøreretningene fører til senket fart og utelukker forbikjøring. Fotgjengerne kan konsentrere seg om en fartsretning om gangen, det forenkler trafikkbildet og øker sikkerheten. Opphøyd gangfelt utformes som en trapeshump og fungerer som fartsdemper Dobbeltsidig belysning, både for å opplyse området godt og øke oppmerksomheten til bilføreren Foto viser rekkverk på bru over Moldelva. Foto: SVV Gang- og sykkelvegnett Miljøgater bør ha tilbud til fotgjengere på begge sider av gata. I den nye planen er dette løst med to unntak: Strekningen fra begynnelsen av miljøgata i sør, til Bygdasentralen og fra Yttervikvegen over Moldelvbrua til første avkjørsel. På strekningen fra Sentrumsgården til bensinstasjonen skal fortsatt gang- og sykkelveg kombinert med adkomstveg for boliger langs Hågenmelen benyttes. Fortau brukes der det er trangt. Mellom boligeiendommer og fortau nord for Bygdasentralen benyttes natursteinsmur for å redusere inngrep i hager. Tiltak for god trafikksikkerhet ved skolen. Dette er tiltak som brukes mange steder med god virkning Parkering Ved Coop Prix løftes parkeringsplassen noe, samtidig som fv. 17 senkes slik at dagens forhold bedres. Antall plasser vil bli som i dag. Parkeringsplass ved Bygdasentralen som også brukes ved arrangement i samfunnshus, bygges om sammen med omlegging av vegen opp Yttervikbakken. Antall plasser blir som i dag eller økes noe. Gang og sykkelvegnett Kollektivtransport Det er bussholdeplasser for rutebusser ved butikken og ved skolen og disse skal opprettholdes. Bussene har med medisiner, pakker, mm til Coop prix. Det er lehus bare ved sørgående kjøreretning ved skolen.

14 side 13 Det tas hensyn til hovedgruppene bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Det skal lages en detaljert byggeplan som ivaretar universell utforming. Tiltakene er bl.a.: Nivåforskjeller ikke større enn 2 cm ved kryssingspunkt. Ledelinjer (taktile heller) i gangfelt ved skole og ved Coop prix/bygdasentralen, samt ved bussholdeplasser. Ved stoppunkt på bussholdeplasser skal kantstein ha høyde 18 cm for å tilpasses lavgulvbusser. Foto viser busslomme med lehus ved skolen. Foto: SVV Ved skolen beholdes holdeplassene som i dag, men tilpasses nye krav til utforming. Skisse viser utforming ved busslommer ved skole. SVV håndbok nr Ved Coop prix må holdeplassen for sørgående busser flyttes litt nordover for å tilfredsstille krav til plassering i forhold til gangfelt. Stigning på gang- og sykkelveg skal tilfredsstille krav til universell utforming som er 1:20 (5 %). Ved kortere strekninger på inntil 3 m kan 1:12 benyttes. Ved siden ved Bygdasentralen er det trangt slik at det er vanskelig å tilpasse en normert busslomme på 70m. Det bygges derfor kun kantstopp for bussen, dvs. at bussen må stoppe i kjørebanen rett nord for Bygdasentralen. Dette er en trafikksikker og rimelig løsning for en veg med denne trafikkmengden i ei miljøgate, og den gir en tilstrekkelig fremkommelighet i ei gate hvor fartsnivået er ønsket lavt. Kantstoppen er tilfredsstillende også fram til eksisterende trafikkbilde blir endret ved at gjennomgangstarfikken flyttes om anslagsvis 5-10 år. Det er planlagt fortausløsning på høyre side mellom de to kommunale vegene, slik at passasjerer kan henvises til tilrettelagte kryssingspunkt. 2.5 Landskap og utforming Intensjon for utforming av gate og tilstøtende arealer vil være: Identitet Bygdasentralen er i dag et landemerke når man kommer kjørende sørfra på fv. 17. Den er lett gjenkjennelig der huset står på vegkanten. Skisse viser utforming av kantstopp i vegbanen med fortau som plattform. SVV håndbok nr Skolebussene kjører av fv 17 mot ny skole/idrettshall, der de har egen bussholdeplass. Holdeplassene skal ha universell utforming Universell utforming Tilgjengelighet til bygninger og uteområder er avgjørende for at alle mennesker, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, skal kunne delta i samfunnet på lik linje. For gode resultater er det avgjørende at man tenker tilgjengelighet og deltakelse fra overordnet plannivå ned til minste detalj. Ett hinder kan gjøre hele anlegget utilgjengelig. Foto viser Bygdasentralen sin sentrale plassering ved ankomst fra sør. Foto: SVV Moldelva og utløpet i fjorden kan sees ved skole. Dalen vider seg ut og danner ei flate der Vellamelen sentrum ligger. Dalbygda starter der flata slutter.

15 side 14 Kjøreturen gjennom Vellamelen oppleves som frodig på sommerstid. Bjørketrær preger stedet. Boliger med hekker grenser inntil vegen. Skilt, lysstolper og annet vegutstyr plasseres slik at de ikke er i vegen for brøyting og framkommelighet for øvrig. Prinsippet er at lys skal plasseres på motsatt side av eventuelle trerekker. Idrettshallen er mye i bruk på vinteren. Idrettsstadion brukes til fotball og friidrett hele sommerseongen, samt til lek Miljø- og hastighetsreduserende tiltak Ved ombygging til miljøgate skal fv. 17 tilpasses til stedet Vellamelen. Hastigheten skal reduseres ved fartsdempende tiltak som markering av start/ slutt, kantstein, hevede gangfelt, belysning og beplantning. Framkommeligheten skal beholdes selv om hastigheten skal ned, miljøgata skal utformes på fotgjengernes premisser. Markering av endepunkt For å markere endepunktene av miljøgata benyttes en midtdeler med minimum bredde 2 m. Dette vil gjøre bilistene oppmerksomme på at de kjører inn på annen type veg/gate. Midtdelerene reguleres med en bredde på 2,5 m, for å oppnå nødvendige svingebevegelser. Utformingen bør være tilnærmet symmetrisk om senterlinja, slik at begge kjøreretningene må svinge ut. For å holde farten nede lages også en rabatt ved pr. 1450, ca. midt mellom krysset med Fv. 297 og bensinstasjonen. Hensikten med denne er å bryte opp rettstrekningen. Skisse viser tverrprofil med prinsipp for plassering av lys og trær. Skisse. SVV Opphøyde arealer ved fotgjengerkryssinger Det skal være opphøyde gangfelt ved skole og ved Bygdasentralen da dette er de to mest benyttede gangfeltene. Det er også viktig å få ned hastigheten på begge disse kryssingene. Vi har valgt å bruke en hump som strekker seg over hele kjørebredden, det vil si en trapeshump med høyde 10 cm. Foto viser midtdeler fra fv. 17 Namdalseid og fv. 710 i Agdenes. Foto: SVV Utforming av tverrprofil I miljøgater skal kjørebanen være smal for å holde fartsnivået nede. Kjørebanen avgrenses med kantstein. Det bygges fortau fra avkjøring til idrettsplassen til kryss med Yttervikbakken. Derfra bygges nytt fortau/gangveg på begge sider fram til og med bussholdeplass etter Bygdasentralen. På venstre side brukes eksisterende gangveg frem til skolen. På høyre side etter bru etableres nytt fortau f.o.m. de første boligene og føres frem til krysset mot Dalbygda. Derfra bygges nytt fortau på venstre side helt frem til bensinstasjonen.. Egne sykkelfelt anlegges ikke ved fartsnivå km/t da transportsyklister kan sykle i vegbanen. Skisse viser eksempel på en trapeshump (fra SVV håndbok 072 Fartsdempende tiltak) Trafikkøy kan anlegges i gangfeltet for å lette kryssing og øke tryggheten for gående. Bredden skal være minimum 2 m. Trafikkøy synliggjør stedet for bilistene og gjør det mulig for fotgjengere å krysse vegen i to etapper. Midtdeler anlegges ved Beitstad skole for å sikre kryssing over vegen. Lengden på midtdeler ved skole er ca 45 m for å få ned hastigheten samt sikre god sikt til fotgjengere.

16 side 15 Skisse viser eksempel på innsnevring med midtdeler (fra SVV håndbok 072 Fartsdempende tiltak) Bredden mellom kantsteinen i hver kjørebane skal være minimum 3 m for å lette snøbrøyting og for at tunge kjøretøy skal kunne passere trygt. Beplantning Ved endepunkter er det viktig å markere at vi kommer til et sted. Dette kan gjøres med trær som markerer start/slutt og samtidig visuelt snevrer inn vegrommet. Foto viser eksempel på en god lysarmatur på fv. 17 Namdalseid. Foto: SVV Det benyttes vanlig veglysarmatur som i dag fra endepunkt ved avkjørsel til idrettsplassen og bort til Bygdasentralen/Coop prix. Dette er en forholdsvis ny veglysarmatur. Fra Bygdasentralen/Coop prix benyttes gatelysarmatur tilpasset stedet fram til ende av miljøgata ved bensinstasjonen. Ved Beitstad skole er siktforholdene ved fotgjengerkryssing viktig. Utomhusplan for skolen bevarer en flott trerekke inne på skoleområdet som går langs dagens gangveg. Vanlig veglysarmatur benyttes vest for endepunkt ved bensinstasjonen. Trestolper som står i dag byttes ut med nyere stolper og armatur (de som står fra Coop prix til brua over Moldelva). Rabatter mellom fylkesveg og gang- og sykkelveg skal i hovedsak være grønne, dvs. plen med evt. trær. Trær plantes i rabatter der det er plass for å skape rom og få en innsnevrig av det visuelt fattbare vegrommet. Belegning, møblering og skilting Kantstein skal være av granitt. I midtrabatter skal det benyttes steinbelegg sammen med lave busker/stauder. Ved midtrabatter bør stein sammen med helt lav beplantning benyttes. Sikt i forhold til fotgjengere er viktig, samtidig som beplantning kan være med å snevre inn kjørebane visuelt. Hastigheten vil være lavere hvis man føler at det virker trangt. Ved bygging av fortau mellom Beitstad skole og bensinstasjonen må flere av de gamle bjørketrærne og en del busker fjernes for å sikre sikt og plass til lysarmaturer. Mot hager på nordsiden av vegen kan det være aktuelt med ny buskbeplantning eller gjerder i noe lengre avstand fra vegkanten enn i dag. Buskvegetasjon vil fungere som skjerming mot innsyn og mot støv. På sørsiden av fortau mot boliger ville det vært fint å erstatte dagens bjørkerekke med mindre trær som for eksempel rognasal. Belysning Belysning i en miljøgate skal ta hensyn til høyde på bebyggelse og omgivelser foruten å tilfredsstille lystekniske krav. Planen foreslår ensidig belysning slik at den ikke kommer i konflikt med hager og trekroner. Viktige kryssingspunktene for forgjengere markeres med tosidig belysning. Ensidig belysning krever ei lyspunkthøyde på ca 8 m ved avstand 30 m. Vi foreslår at det benyttes en tilsvarende lysarmatur som i Namdalseid sentrum. Ved fotgjengerkryssinger ved skole og Bygdasentral/Coop prix, samt ved bussholdeplasser skal det benyttes taktile heller i ledelinjer. Skilting skal holdes på et minimumsnivå. Det skal benyttes skiltstørrelser og skiltskrift som er tilpasset miljøgater. Forslagene som er vist i denne planen er veiledende. Byggeplan skal avklare dette. 3 Støy og støyskjerming 3.1 Støykriterier og retningslinjer Det er foretatt støyvurderinger langs hele den aktuelle veglinja som reguleres. Vegtrafikkstøy er vurdert ut i fra Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 for støy i arealplanlegging, denne gir veiledende grenser for støyberegning. Ved bygging av ny veg anbefales grenseverdi for støynivået for oppholdsarealer utendørs på 55 dba. Ved utbedring av eksisterende veg med miljø- og sikkerhetstiltak øker ikke støynivået for omgivelsene og 65 dba er oppgitt som grenseverdi for støynivå for oppholdsareal utendørs.

17 side 16 Det presiseres at retningslinjene ikke er å anse som bindende krav, men veiledende planleggingsmål som så langt som mulig skal søkes tilfredstilt. Beregningene er utført ved hjelp av EDB-programmet NovaPoint STØY. Som grunnlag for beregningene er det benyttet en modell basert på digitale terrengdata. Det er brukt standard døgnfordeling av trafikken. I denne planen, som består av miljø- og sikkerhetstiltak, er 65 dba lagt til grunn for vurdering av støytiltak på bolighus langs eksisterende veg. 3.2 Støyberegninger med kommentarer Det er utarbeidet støysonekart som viser støybelastning 4 meter over bakken for ulike prognoseår. Kart X101 viser støynivå etter miljøtiltak med ÅDT 4100 (dagens ÅDT) og hastighet 40 km/t. Kart X102 viser støysoner for prognoseåret 2030, med ÅDT 6100 og hastighet 50 km/t. Foto viser fasadeisolert bolig som ligger nært fv.17. Privat skjerming av uteplass. Foto: SVV Kart X103 viser støynivået etter omlegging av fv. 17, med ÅDT 1000 og hastighet 50 km/t. Kart X104 viser dagens situasjon med ÅDT 4100 og hastighet 50 km/t. Kartene ligger som vedlegg til reguleringsplanen Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til beregningsresultatene. Det er spesielt viktig å være klar over dette i forbindelse med eiendommer som ligger i grenseområdet for om tiltak bør iverksettes. Usikkerheten er knyttet både til verktøy og datagrunnlag. I miljøgater kan det bli en del økning i støy grunnet opphøyde gangfelt. Problemet er blant annet knyttet til vogntog, hvor det kan oppstå slag i koblingen mellom trekkvogn og tilhenger ved passering av de opphøyde gangfeltene. Vurdering av støy fra opphøyd gangfelt er ikke tatt med i støyberegningen. Dersom støy- og vibrasjonsmålinger ved ferdigstillelse av miljøgaten viser for høye verdier, kan det være aktuelt med ombygginger og/eller justeringer. 4 Anleggsarbeider 4.1 Geoteknikk Prosjektet er utbedring av eksisterende veg og bygging av nye fortau, dette medfører ikke store grave og fyllingsarbeider. Det vil i forbindelse med byggeplanlegging vurderes behov for evt. supplerende grunnundersøkelser Forsterknings- og bærelag Vegen vil bli litt innsnevret i forhold til dagens situasjon. Dagens bredde er fra 7 7,5 m, mens ny bredde blir 6,5 mellom kantsteinene. I prinsippet er vegen tenkt løftet, slik at ny asfalt legges opp på eksisterende. Forbi Bygdasentralen (Mellom profil ) senkes vegen noe over høybrekket. Eksisterende asfalt fjernes og ny overbygning etableres, inkl. nytt dekke med asfalt. 3.3 Utforming av støytiltak Grunnet usikkerhet om fremtidig vegtrasè for fv.17, ligger kart X101 (dagens trafikkmengde, men med hastighet 40 km/t) til grunn for vurdering av tiltak. Når det gjelder anbefalt krav til innendørsstøy ligger to boliger i grensesonen. Eventuell tiltak på disse boligene vurderes i byggeplanfasen. Aktuelle tiltak er fasadeisolering og ev. skjerming av uteplass Vann- og avløpsledninger Reguleringsområdet berører i liten grad det kommunale ledningsnettet. Mellom Coop prix og Bygdasentralen, vegprofilnr. 710, går ei kommunal ledningsgrøft med 3 ledninger (spillvann, overvann og vann). Denne kan bli berørt når vegen senkes, og det kan bli aktuelt å legge isolasjon over ledningene for å kompensere for mindre overdekning, avhengig av hvor dypt de ligger. Høyde på kummene omkring vegen må justeres Kabler og ledninger Vegen krysses av to høyspentkabler, ved gangfeltet ved skolen og ved avkjøringen til Coop prix fra trafokiosken som står på motsatt side. Den sistnevnte kan bli berørt i forbindelse med senking av vegen. Ellers kan lavspentkabler bli berørt i forbindelse med etablering av fortau. Telekabler som ligger langs vegen kan komme i konflikt med anlegget. Forbi butikken og Bygdasentralen ligger langsgående telekabel på vegens høyre side som fortsetter ned mot brua. Mellom krysset til Dalbygdvegen og bensinstasjonen ligger en telekabel på venstre side av vegen som nok vil komme i konflikt med det nye fortauet.

18 side Riggområde Riggområde er regulert der det tidligere var snekkeri. Området er i kommunedelplanens arealdel (vedtatt ) avsatt til boligformål. I denne planen er arealet regulert til boligformål med midlertidig riggområde som hensynssone. 4.3 Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) I forbindelse med planlegging skal det tas hensyn til at planen er gjennomførbar med hensyn til helse, miljø og sikkerhet. 6 Grunnerverv 6.1 Generelt Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Grensen for regulert offentlig trafikkområde danner grunnlaget for hva som kan erverves til trafikkformål Anleggsfaser Følgende avbøtende tiltak forutsettes: Anleggsarbeidene planlegges slik at ingen byggeaktivitet i umiddelbar nærhet til Moldelva foregår i juni og juli, da dette er oppvandringsperioden for laks. Byggeplassen, lagringsplasser og riggområder avgrenses tydelig slik at kjøring/lagring utenfor de markerte områdene ikke forekommer. Det brukes rene masser for vegfylling, slik at utvasking av forurensende stoffer ikke kan forekomme. Uønskede arter som lupin, kjempebjørnekjeks og andre skal ikke spres som følge av veganlegget. Jfr. Norsk svarteliste 2007 (Artsdatabanken), Trafikanter Fotgjengere, spesielt barn og eldre, skal sikres god framkommelighet i anleggsperioden. Anlegget vil være i nærhet til Beitstad skole slik at sikring av skolevegen er viktig. Dialog med skolen før og underveis i anleggsperioden er viktig. Anlegg skal også ta hensyn til beboere langs vegen og det lokale næringslivet slik at de får minst mulig ulemper med anleggsperioden Miljø og forurensing Moldelva skal ikke berøres. Ingen fyllinger ved brua skal komme i berøring med elvebredder. Fuglefredningsområdet på Vellamelen kommer ikke i berøring med anleggsområdet Beredskap Ambulanser, brannbilerog ev. annen beredskap skal sikres framkommelighet i anleggsfasen. 5 Tidsplan 5.1 Tidsplan Målet er at reguleringsplanen skal være godkjent innen desember Antatt byggestart er vår 2011 med ferdigstillelse i løpet av høsten Oversikt over eiendommer som berøres Nedenfor er listet opp de grunneiere som berøres av reguleringsplanen: Gnr. Bnr. Grunneier Adresse KVAM PER KRISTIAN 7730 BEITSTAD TREVAREN BOLIG AS STOKMOVEIEN STJØRDAL OPDAHL FRIDTJOF JONHARD VELLAMELEN BEITSTAD ALMLI TERJE VELLAMELEN 104 B 7730 BEITSTAD HØYEM OLAV ASBJØRN HÅGENMELEN BEITSTAD HAUGNES MASKIN & TRANSPORT 7730 BEITSTAD OPDAHL FRIDTJOF JONHARD VELLAMELEN BEITSTAD HAMMER JOHN HANS 7730 BEITSTAD HAUGNES MASKIN & TRANSPORT 7730 BEITSTAD KVAM JORUNN LUTDAL LØSMARKA 4 A 7712 STEINKJER HAUGNES MASKIN & TRANSPORT 7730 BEITSTAD HAUGNES MASKIN & TRANSPORT 7730 BEITSTAD TREVAREN BOLIG AS Postboks STJØRDAL STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER OPDAHL FRIDTJOF JONHARD VELLAMELEN BEITSTAD HOLDER ADOLF 0 UKJENT AAKRE STIAN VELLAMELEN BEITSTAD BUSCH FRODE VELLAMELEN BEITSTAD TØRRING RUTH KRISTIN VELLAMELEN BEITSTAD RUUD HALVOR HÅGENMELEN BEITSTAD BERG MONA IRENE MYRSTADVEIEN GREÅKER STRAND AGNES HÅGENMELEN BEITSTAD VENNES KNUT ROBERT HÅGENMELEN BEITSTAD MALMO JOHNNY HÅGENMELEN BEITSTAD STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER AUNAN HEGE ANITA VELLAMELEN BEITSTAD ENGAN ELI-BIRGITTE STUBMO VELLAMELEN BEITSTAD MALMO OTTAR OLE HÅGENMELEN BEITSTAD NESODDEN EIENDOM AS 7730 BEITSTAD NYGÅRD ESKILD BENUM VELLAMELEN BEITSTAD BERGET TOR OVE VELLAMELEN BEITSTAD HARSVIK CHRISTIN VELLAMELEN BEITSTAD MALMO JOHNNY HÅGENMELEN BEITSTAD GRANDE KEN FRODE VELLAMELEN BEITSTAD RAVLO MAY BRITT VELLAMELEN BEITSTAD BERG LARS ARVE HÅGENMELEN BEITSTAD

19 side SENTRUMSGÅRDEN BEITSTAD AS VELLAMELEN BEITSTAD AAKRE TROND VELLAMELEN BEITSTAD BERGET TOR OVE VELLAMELEN BEITSTAD HARSVIK CHRISTIN VELLAMELEN BEITSTAD BEITSTAD MEK.INDUSTRI AS VELLAMELEN BEITSTAD BJØRK VERONIKA HOLDER RØNNE 7130 BREKSTAD BJØRK VERONIKA HOLDER RØNNE 7130 BREKSTAD MYRVOLD KRISTIAN VELLAMELEN BEITSTAD BJØRK VERONIKA HOLDER RØNNE 7130 BREKSTAD NORDGÅRD GISLE VELLAMELEN BEITSTAD NORDGÅRD ÅSE HILDE VELLAMELEN BEITSTAD AAKRE ODD MAGNE VELLAMELEN BEITSTAD AAKRE ODD MAGNE VELLAMELEN BEITSTAD STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER COOP STEINKJER BA SJØFARTSGATA STEINKJER KVAM ASBJØRN OLAV SLEIPNERSVEG 20 B 3946 PORSGRUNN KVAM EINAR JOHANNES PLASSBERGVEIEN 4 C 7160 BJUGN KVAM ODDGEIR VELLAMELEN BEITSTAD SEM OLE KRISTIAN VELLAMELEN BEITSTAD WENNEVIK SOLVEIG VELLAMELEN BEITSTAD MANDELID OLAV VELLAMELEN BEITSTAD VOLDEN GRETE PAULINE VELLAMELEN BEITSTAD VOLDEN MAGNE INGEMUND VELLAMELEN BEITSTAD HAMMERBECK TORBJØRN 7730 BEITSTAD FARBO ROY ARVE YTTERVIKVEGEN BEITSTAD BYGDASENTRALEN I BEISTAD B VELLA MELEN BEITSTAD DALING ODDVAR 7730 BEITSTAD BERG BJARNE LEO VELLAMELEN BEITSTAD STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER OLSEN KIRSTEN VELLAMELEN BEITSTAD VOLDEN BENTE MARIE WESTVIK VELLAMELEN BEITSTAD VOLDEN TOR HELGE VELLAMELEN BEITSTAD INGVALDSEN LARS EINAR VELLAMELEN BEITSTAD INGVALDSEN MONA THUN VELLAMELEN BEITSTAD ERTSÅS EVA IRENE VELLAMELEN BEITSTAD RØSEGG JON VELLAMELEN BEITSTAD STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER BJØRNDAL MARIUS ANDRE VELLAMELEN BEITSTAD HALLÅS SVEIN OLE VELLAMELEN BEITSTAD KVAM ODDGEIR VELLAMELEN BEITSTAD VOLDEN BENTE MARIE WESTVIK VELLAMELEN BEITSTAD VOLDEN TOR HELGE VELLAMELEN BEITSTAD STEINKJER KOMMUNE KONGENS GATE 39 RÅDHUSET 7713 STEINKJER RØSEGG OLA VELLAMELEN BEITSTAD FOOSNÆS ANN HELEN BRØNDBO VELLAMELEN BEITSTAD FOOSNÆS HANS VELLAMELEN BEITSTAD SEM ARVID SAGMESTERVEGEN 14 D 7725 STEINKJER * * *

20 REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for fv. 17 Vellamelen miljøgate Steinkjer kommune Reguleringsplankart datert: Reguleringsbestemmelser datert: GENERELLE BESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 12-7, gjelder disse reguleringsbestemmelser for det området som på plankartet er avgrenset med Planens begrensning. Planen består av 1 - ett - plankart i målestokk 1:1000, merket 1 av 1. Planområdet reguleres til følgende formål (Plan- og bygningslovens 12-5) Byggeområder - boligbebyggelse - forretning/kontor Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg - fortau - annen veggrunn tekniske anlegg - annen veggrunn grøntareal - kollektivholdeplass - parkeringsplass (P) Landbruks-, natur- og friluftsformål - Landbruksformål - Friluftsområde Hensynssoner i planen (jfr. plan- og bygningslovens 12-6) d) Båndlegging - midlertidig anleggsbelte (MA) - midlertidig riggområde FELLES BESTEMMELSER a) For boliger som får støynivå over Lden=65 db utendørs skal lokal skjerming og/eller fasadetiltak avklares i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. De lokale tiltakene skal for disse eiendommene bringe utendørs støynivå på uteplass under Lden=60 db og innendørs støynivå i oppholdsrom under LAekv,24h = 42 db. Eventuelle støyskjermingstiltak skal gjennomføres og ferdigstilles samtidig med veganlegget. b) Prinsippene for universell utforming skal følges ved videre detaljering av gang- og sykkelveger og bussholdeplasser innenfor planområdet. c) Utstrekningen av terrenginngrepene skal generelt begrenses. Skjæringer, fyllinger og andre restarealer som oppstår som følge av veganlegget, skal bearbeides og tilpasses omgivelsene med tilsåing/beplantning. Områder regulert til midlertidig veg skal istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig arealbruk. Dette skal ferdigstilles samtidig med anlegget forøvrig. d) Reguleringsbestemmelser gitt til Reguleringsplan for Beitstad skole skal fortsatt gjelde, såfremt de ikke er i strid med denne planen. BEBYGGELSE OG ANLEGG a) Området Forretningareal kombinert med kontor. Parkeringsplassen istandsettes og tilbakeføres til tilsvarende stand som området hadde før anleggstart. b) Boligbebyggelse: Nye boliger B1 Krav til dokumentasjon. Sammen med søknad om byggetillatelse skal det leveres situasjonsplan i bestemt målestokk som viser bebyggelsens plassering og utforming, gesimshøyder, adkomstforhold, parkeringsløsning, opparbeidelse av utearealer og renovasjonsenhet. Plan- og bygningsmyndighetene kan kreve supplerende materiale i form av snitt, oppriss og 3-dimensjonal framstilling (modell, aksiometri) som belyser planlagte tiltak i forhold til naboskap. Tomteutnyttelse og utforming. Området kan bebygges med inntil 12 boenheter med tilhørende carporter/ garasjer. Boliger og carporter/ garasjer skal plasseres innenfor angitte byggegrense.tillatt bebygd areal (BYA) for området er maksimum 25%. Boligene oppføres i 2 etasjer med tillatt maksimal gesimshøyde 6,5m målt fra gjennomsnittlig bakkeplan for boligene og 2,8m for carporter/garasjer. Tillatt maksimal mønehøyde er 8,2m og for carporter/garasjer 4,0m. Bygningene skal ha pulttak med takvinkel mellom 2 og 10 grader alternativt saltak med takvinkel mellom 18 og 23 grader. Takvinkel og takform skal være ens for alle boligene. Bygninger og uteareal skal i form og materialbruk gis et helhetlig uttrykk og gis slektskap med nabobebyggelse. Uteoppholdsarealer. Felles uteoppholdsarealer skal være ferdigstilt før boligene tas i bruk. For leke-/oppholdsarealer legges Husbankens retningslinjer om minimum 50m2 per enhet til grunn. Parkering.For boligene kreves min. 1,5 parkeringsplass per boenhet. Av disse skal en plass kunne være i carport/garasje. Støy For boligene skal ekvivalent støynivå innendørs og for utendørs oppholdsarealer ikke overstige Miljøverndepartementets retningslinjer. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR a) Området med formålet veg skal benyttes til offentlig kjøreveg Det skal anlegges kjøreveg med tilstøtende arealer til bussholdeplasser, gang- og sykkelveger og fortau, samt avkjørsler, området innbefatter også nødvendige arealer for anlegg og sikring av vegen.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for fortau og kurveutbedring langs riksveg 356 i Flakvarp Reguleringsplanen sist datert : 15. april 2005 Reguleringsbestemmelser datert: 15. april 2005 1. Generelt

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. Forslagsstiller: Letnes arkitektkontor/ Planstyring for I. K. Lykke eiendom. Planforslagets dato:

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013.

1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket PLAN arkitekter AS og datert 28.06.2013. Byplankontoret Planident: r20130040 Arkivsak:12/45873 Detaljregulering av Gamle Oslovei 1, 3, 5, 5B og Breidablikveien 136 Offentlig ettersyn Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅKRYSSET 2. GANGS BEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅKRYSSET 2. GANGS BEHANDLING Ark.: L12 61 Lnr.: 7052/11 Arkivsaksnr.: 10/790-16 Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR LINFLÅKRYSSET 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert 21.06.2011. 2. Plankart M 1:1000

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA Utarbeidet av Plan og oppmåling ved Trond Berntsen 12.05.2008. Bearbeida av Ringerike kommune, miljø- og arealforvaltning

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune

Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna. Fall Søndre Land kommune Forslag til reguleringsplan for fortau fv. 114, Holmevegen - Sliperilinna Fall Søndre Land kommune Statens vegvesen Region øst Vestoppland distrikt - februar 2008 Forslag til reguleringsplan fortau fv.

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN Detaljregulering Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 18. november 2014. 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune

Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR Gnr 30 /Bnr 23, 30,104 og 112. Underlia i Vestfossen Øvre Eiker Kommune Dato for siste revisjon av plankartet: 11.04.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN. Fv. 766 Fløanskogen - fortau. Prosjekt: Flatanger kommune. Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart

REGULERINGSPLAN. Fv. 766 Fløanskogen - fortau. Prosjekt: Flatanger kommune. Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart REGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 766 Fløanskogen - fortau Flatanger kommune Planbeskrivelse Planbestemmelser Plankart Region midt Steinkjer kontorsted Dato: 10.04.2012 INNHOLD FORORD... 2 1 PROSJEKTETS OMFANG

Detaljer

BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli. Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956. Sist revidert:

BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli. Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956. Sist revidert: HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nordre del av Vangli Arkivopplysinger: Saksbeh.: Per Johansen Arkivsaknr.: 10/1956 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 10.05.10 Sist revidert: Opplysninger

Detaljer

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn

BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg Re g u l e r i n g s p l a n Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg HP01 km 0,084-0,323 Gol kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0-320 Fartsgrense: 50 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT): 2300 Kartdatum: Euref89

Detaljer

Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy»

Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy» Levanger kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy» 2013-10-18 Planbeskrivelse Reguleringsplan «Kv.81 omlegging Myr, Ytterøy» 1 Rev. 1 Dato: 18.10.13 Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl.

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 12/1218 Planforslag er datert: 12.11.2012 Dato for siste revisjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING «REINSHOLM VEST» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 21.01.2013 Reguleringsbestemmelser datert: 21.01.2013 1 1 AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

REGULERINGSPLAN RV 30 EIDET MOSLETTA. PROFIL 41800-43600

REGULERINGSPLAN RV 30 EIDET MOSLETTA. PROFIL 41800-43600 REGULERINGSPLAN RV 30 EIDET MOSLETTA. PROFIL 41800-43600 Rev. 25.05.09 PLANBESKRIVELSE 1.1 Dagens situasjon Eksisterende rv 30 på den planlagte vegparsellen har dårlig kurvatur, vegen er smal og har dårlige

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser OMRÅDEREGULERING FOR ANDEBU SENTRUM Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150003 Revidert dato: 19.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for 1. gangs behandling i formannskapet : 21.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 26.09.2014 Dato for godkjenning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 08.03.2012 12/38 Kommunestyre 21.03.2012 12/38

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 08.03.2012 12/38 Kommunestyre 21.03.2012 12/38 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 08.03.2012 12/38 Kommunestyre 21.03.2012 12/38 Arkivsaksnr: 2011/1879 Klassering: L12 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN

DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LEILIGHETER I KRØDEREN Dato for bestemmelsene: Forslag 28.9.2015 1. GENERELT 1.1 Området reguleres for følgende formål Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313

KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313 Forslag til Bestemmelser til reguleringsplan for: KIWI SEMSMOEN, Semsmoveien, Røren: gnr. 73, bnr. 112, 163, 178, 275, 298, 313 Plankode: xxxx Sonekode: xxxxx Sist revidert 20.11.2014 Reguleringsplan vedtatt:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Plan-ID 2013P152E07 REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er sist revidert:

Detaljer

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 2014 VEGER I NYBUÅSEN Søndergaard Rickfelt AS 13.08.2014 Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Utredningen... 3 1.2 Lokalisering... 3 2.0 Forutsetninger... 3 2.1 Omfang... 3 2.2 Trafikktall... 3 2.3 Fartsgrenser:...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR RISTUNET BOLIGOMRÅDE. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.06.2014

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR RISTUNET BOLIGOMRÅDE. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.06.2014 Dato: 27.06.2014 Saksnr/løpenr: 2013/3816-1731/2014 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR RISTUNET BOLIGOMRÅDE. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.06.2014 Forslagsstiller: Ristunet AS

Detaljer

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR E6 TANA BRU

BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR E6 TANA BRU Nasjonal arealplan-id: 20252012001 BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR E6 TANA BRU Detaljreguleringen ble vedtatt av Tana kommune i møte. den 2013. Detaljreguleringen legger til rette for etablering

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE

FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER OMRÅDEREGULERING FOR DEL AV SANDNES ØVRE Dato for siste revisjon av plankart: 14.05.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning 1 AVGRENSNING Det regulerte

Detaljer

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 SANDE KOMMUNE Bestemmelser til detaljreguleringsplan for: HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 I medhold av 12-12 i Plan- og bygningsloven

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET

REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER nr. 0605_314-01, detaljregulering for BRUTORGET Sist revidert 28.09.2012 Kunngjøring av oppstart 05.03.05 1.gangs behandling i planutvalget 26.06.2006, sak 123/06

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen

PLANBESKRIVELSE. Statens Vegvesen Region Sør. Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan 20.02.2007. Forslagstiller: Statens Vegvesen Statens Vegvesen Region Sør PLANBESKRIVELSE Rv35 GS-kulvert Nakkerud Planbeskrivelse i forbindelse med detaljplan Side 1 av 10 Innhold: Side: 1 ORIENTERING...3 1.1 FREMLAGT PLANMATERIALE...3 2 TIDLIGERE

Detaljer

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune.

Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Bestemmelser til Detaljregulering for felt B2E, i Skytterhusfjellet, Sør-Varanger kommune. Dato: 15.12.09 Revidert; Vedtatt; I. Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 10.09.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

AVGRENSNING OG ANVENDELSE

AVGRENSNING OG ANVENDELSE PlanID: 1-120C Saksnr: 2013/1068-4 Planbestemmelser for Husbyåsen, etp.2. Planforslag er datert : 25.06.2013 Dato for siste revisjon av plankartet : 21.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del av/plan nr.

Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del av/plan nr. Stange kommune FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR 95/8 GIMLE REGULERINGSBESTEMMELSER Dato: 21.7.2011 Sist revidert: 5.3.2012 Plankart datert: 21.7.2011 Plankart sist revidert: 5.3.2012 Planen opphever del

Detaljer

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling

Reguleringsplan for Gjøla boligfelt, andre gangs behandling Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksframlegg Side 1 av 7 Saksbehandler Ingvill Kanestrøm Dato 07.01.2014 Arkivreferanse 2012/7368-25 Saksgang Saknsnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg forvaltning 15.01.2014

Detaljer

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Gran kommune Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Godkjent av Gran kommunestyre i møte 9. september 2010 (sak 83/10) 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn BUL idrettspark Arkivsak 05/01042 Arkivkode 20050012 Vedtatt 29.01.07 Oppdatert etter MVE 27.10.09 Oppdatert etter mindre endring 11.11.10 1 Planens intensjon Plankart og

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

1 GENERELT. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål:

1 GENERELT. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: Fauske kommune PLANBESTEMMELSER til reguleringsplan for Sulitjelma skole SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Kunngjøring om igangsatt planlegging 23.02.2010 RHB 1.gangs behandling i

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN E 134 SKJOLDAVIK SOLHEIM, VINDAFJORD KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN E 134 SKJOLDAVIK SOLHEIM, VINDAFJORD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN E 134 SKJOLDAVIK SOLHEIM, VINDAFJORD KOMMUNE 1 Generelt, reguleringsformål Formålet med reguleringsplanen er å legge gjennomgangstrafikken på E134 utenom bebyggelsen

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN Planbestemmelser Prosjekt: Fv. 22/ 103 gang- og sykkelveg Lensmann J. Knudsens veg - Øberg skole Plan nr: G-664 Kommune: Halden Region øst Moss kontorsted Bestemmelser er datert:

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127

BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 BESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for boligfelt på Bogafjell, Kjempeholen 5 PLAN 2013 127 2 1 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg

Detaljer

LØSBERGA 2 - BOLIGOMRÅDE

LØSBERGA 2 - BOLIGOMRÅDE STEINKJER KOMMUNE REGULERINGSPLAN - Detaljregulering REGULERINGSBESTEMMELSER LØSBERGA 2 - BOLIGOMRÅDE Plankartet er datert: 29.08.2011 Saksbehandling: Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn Offentlig

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM Plan id: Trondheim kommune: r20130015 Planforslaget er datert: 10.09.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES Dato:..14.11.11 Dato for siste revisjon:...29.08.12 Dato for kommunestyrets

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL LOSJEVEGEN 3 OMFATTER 92/24, 92/56, 92/27, 1742/1, 92/45 PLANID 2014007 Planen er vedtatt i Kommunestyret 16.6.15 som sak 46/15 Innenfor reguleringsgrensene er området regulert

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser 1 DETALJREGULERING Fv. 44, ny Flekkefjord bybru Flekkefjord kommune Planid: 10042014004 Forslagstiller: Statens vegvesen Region Sør Dato for siste revisjon: 24.04.2015 etter vedtak i SU 21.04.2015 Kommunestyrets

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR KROKEN Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: 20.08.14 Dato for siste revisjon av planen: 18.07.14 Dato for kommunestyrets vedtak om egengodkjenning:

Detaljer

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DUNIHAGEN Gnr/bnr 116/136 og del av 116/1,2 og del av 116/149 Sande kommune

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DUNIHAGEN Gnr/bnr 116/136 og del av 116/1,2 og del av 116/149 Sande kommune 1 FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR DUNIHAGEN Gnr/bnr 116/136 og del av 116/1,2 og del av 116/149 Sande kommune Vedlegg 2 Dato: 20.02.2013 Revisjon A: Justert etter offentlig ettersyn

Detaljer

Reguleringsbestemmelser. Detaljreguleringsplan, Nodeland Syd Delfelt 1 og barnehage, i Songdalen kommune

Reguleringsbestemmelser. Detaljreguleringsplan, Nodeland Syd Delfelt 1 og barnehage, i Songdalen kommune Reguleringsbestemmelser. Detaljreguleringsplan, Nodeland Syd Delfelt 1 og barnehage, i Songdalen kommune PlanID: 201404 Plankart dato: Rev A 22.08.2014 Reguleringsbestemmelser dato: Rev A 22.08.2014 1

Detaljer

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN MAXBO, SØRUMSAND Planen er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Bestemmelsene er datert 15.11.2010, sist revidert 24.3.2011 Planen med

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER 2015 Høgtuns Plankontor AS Sommersetlia 39, 9143 Skibotn e-mail: shogtun@hotmail.com Tlf.: +4790834114 Steinar Høgtun REGULERINGSPLAN FOR SKIBOTN SYKEHJEM, STORFJORD KOMMUNE Tromsø Olderdalen Lyngseidet

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging...

TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER OG FURULUND IDRETTSANLEGG. 1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 1. 3 Planlagt utbygging... Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 532975 Reguleringsplan Furulund - Brevikåsen Dato: 2014-04-02 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud TRAFIKKVURDERING FOR NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Reguleringsplan Sørsileiret reguleringsbestemmelser.

Reguleringsplan Sørsileiret reguleringsbestemmelser. STEINKJER KOMMUNE Avdeling for plan og natur Dato: 01.03.04 Saksnr/Løpenr: 2003/412-14073/2005 (jfr lnr. 15256/03). Klassering: L12 Revisjoner: Behandling: Det faste utvalg for plansaker 22.04.04 Offentlig

Detaljer

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811)

2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til: - Bebyggelse og anlegg Forretning/kontor/industri (1811) Byplankontoret Planident: Arkivsak:12/426 Detaljregulering av Torbjørn Bratts veg 11 og Nardovegen 4 og 6 Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 03.06.2013 Dato for godkjenning

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Riksveg 22 Gang- og sykkelveg Trømborg kirke Eidsberg kommune Region øst Moss kontorsted 17.03.2015 Riksveg 22 Gang- og sykkelveg, Trømborg kirke Nasjonal planid: 20140001 1. FORMÅLSPARAGRAF

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGFELT PÅ EIENDOMMENE LUNDBERG 48/94 OG SNEVE 48/4 M. FL., STORSTEINNES Dato:..14.11.11 Dato for siste revisjon:.. Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:

Detaljer

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL.

SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN 01 FORMÅL. SANDØY KOMMUNE Gnr/bnr 10/83 DETALJREGULERING FOR SMIHAUGEN REGULERINGSBESTEMMELSER (PBL 2008) 01 FORMÅL. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: 1.1 Å sikre en kontrollert og

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR REINBAKKAN BOLIGOMRÅDE Planen er datert: 04.10.2010 Bestemmelsene er datert: 04.10.2010 Sist revidert i hht til kommunestyrets vedtak: 30.05.2011 Vedtatt av

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for nytt legesenter på Fagerstrand med tilliggende arealer

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014

DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 Plan nr. 1076D REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING FOR BJORLANDSMARKA, NÆRBØ 26.05.2014 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist innenfor plangrensen på kart, M=1:1000. Arealene skal nyttes til

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

PLANBESTEMMELSER til områderegulering for. Søbbesva

PLANBESTEMMELSER til områderegulering for. Søbbesva PLANBESTEMMELSER til områderegulering for Søbbesva SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Dato Sign. Oppstartsmøte 09.07.2014 R.H.B. Kunngjøring om igangsatt planlegging 26.07.2014 R.H.B. 1.gangs

Detaljer