KAP. 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET / MÅLSETTING...

Transkript

1 INNHOLD KAP. 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET / MÅLSETTING HISTORIKK PROBLEMSTILLING MÅLSETTING PROSJEKTETS OMFANG OG BEGRENSNINGER STYRINGSSTRUKTUR: FRAMDRIFTSPLAN FINANSIERINGSPLAN... 4 KAP. 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING PROSJEKTMETODER: Samarbeid og ledelse Nettverksbygging Markedsføring Eget multimediautstyr / anskaffelse og anvendelse: Evaluering underveis i prosjektperioden: PROSJEKTPERIODENS TILTAK JFR. VIRKEMIDLENE: SANG / MUSIKK OG LOKALHISTORIE: Kompetansehevende tiltak Felles miljøarrangement Behovstilpassede og individuelle miljøtiltak Lokalhistorie og erindringsarbeid Sang/musikk og erindringsarbeid Musikk og bevegelse Individuelt musikktilbud Pust ut musikk og avspenning Velvære på hjul KAP. 3. RESULTAT OG RESULTATVURDERING UTVIKLING AV UTSTYR OG METODER EVALUERING VED SLUTTEN AV PROSJEKTPERIODEN VIDEREFØRING KAP. 4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG

2 KAP. 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET / MÅLSETTING 1.1. HISTORIKK Feviktun bo- og omsorgssenter ble åpnet i mars Ved senteret bor det 56 beboere fordelt på 8 boenheter. Noen beboere tilbys korttids-/ avlastningsopphold, men langt de fleste har vedtak på langtids botilbud. Det er en egen avdeling for beboere med aldersdemens. Hjemmebaserte tjenester har tilhold i senteret og det drives også et dagsenter. Feviktun har en beliggenhet sentralt i lokalmiljøet der målsettingen er å være en åpen institusjon der lokalmiljøet inkluderes. Bygget er moderne, funksjonelt og smakfullt innredet med utsmykning av lokale kunstnere. På alle enheter er det bilder fra gamle dager i Grimstad kommune ( hentet fra Aust Agder arkivet). Personalet ble håndplukket ved intervju, og består av fagpersonell som ønsker å arbeide i et visjonært fagmiljø. Senterets ideologi/ driftsfilosofi og kvalitetsstandarder ble presentert søkerne før tilsetting. Filosofien innebærer faglig kunnskap, beboernes rett til medbestemmelse, tett samarbeid med pårørende og nettverk og inkludering av lokalmiljøet slik at Feviktun kan være et treffsted for Feviks befolkning. Det har vist seg at det finnes mye entusiasme og initiativ med tydelige ildsjeler i miljøet PROBLEMSTILLING Da vi startet prosjektet var det gått tre år siden åpningen, og som i alle servicetilbud så vi slitasje. Stram økonomi ga høyt arbeids- og effektivitetspress, og liten mulighet for faglig påfyll. Det var behov for å frigi tid til å systematisere og realisere ideer, reflektere og evaluere. Bakgrunnen for igangsetting av prosjektarbeid, var ønsket om å vedlikeholde engasjementet og begeistringen blant ansatte, beboere, pårørende og lokalmiljø. Vi tror at gode fellesskapsopplevelser utløser energi og virkelyst, og gledet oss over muligheten til i større grad enn før å kunne legge til rette for slike opplevelser MÅLSETTING Øke beboernes livskvalitet og livsglede ved å vekke opp gode minner fra fortiden. Øke personalets, pårørendes og frivilliges kunnskap innen lokalhistorie, og hvordan bruke sang og musikk i hverdagen sammen med de eldre, og de aldersdemente særlig. Knytte sterkere bånd mellom institusjonen og lokalmiljøet. Vi ville drive et miljøstimulerende prosjekt, som tar sikte på å styrke kommunikasjonen mellom de ulike aktørene på senteret, og gjøre Feviktun enda mer attraktiv som møteplass i lokalmiljøet. 2

3 Beboerne har en rikdom av levd liv, og vi ønsket å legge til rette for fortsatt levende liv. Med det mener vi at meningsfulle opplevelser og aktiviteter vil kunne vedlikeholde selvfølelse og identitet, og gi beboerne mestringsopplevelser som forhåpentligvis skaper tilhørighet og fellesskap. Aldersdemens er en sykdom som gradvis bryter ned mentale funksjoner grunnet tap av hjerneceller. Den svekkede hjernekapasiteten går ut over hukommelsen, orienteringsevnen og dømmekraften. Symptomer som angst, sinne og forvirring kan følge med sykdommen, og kan være vanskelig å håndtere for omgivelsene. Livet kan likevel romme mange gode opplevelser for mennesker som rammes av demens. Best mulig livskvalitet for den demente avgjøres i stor grad av hvordan samspillet med andre mennesker fungerer. I samme grad som alle andre har demente behov for å inngå i meningsfulle relasjoner og bli behandlet med respekt. (Cars & Sander 2002) 1.4. PROSJEKTETS OMFANG OG BEGRENSNINGER Som målgruppe valgte vi å konsentrere oss om alle eldre beboere på Feviktun og brukere av husets dagsenter (d.v.s. ikke hjemmeboende primært). Beboere med diagnosen aldersdemens ble særlig fokusert idet disse fikk tilleggstiltak innen sang og musikk og særlig tilpassede hjelpemidler og utstyr med tanke på innføring av erindringsarbeid som metode. Ettersom det var drevet prosjektvirksomhet og forskningsarbeid med fokus på bruk av sang og musikk overfor eldre aldersdemente tidligere, valgte vi å støtte oss til / prøve ut andres kunnskap, erfaring og metoder. Særlig har vi hatt stort utbytte av metoden Individualisert musikk for helsearbeidere og metodeboka utgitt i forlengelsen av prosjektet Musikk i siste livsfase støttet av Helse og rehabilitering i regi av Kirkens bymisjon Oslo. (Se litteraturliste) 1.5. STYRINGSSTRUKTUR: En 100 % stilling er frikjøpt til drift av prosjektet fordelt på: Prosjektleder: 40 % stilling. Kari Ø. Røyset er sykepleier på Feviktun, har lang erfaring som lærer i videregående skole/ helsefag, og i tillegg prosjekterfaring fra ulike opplæringsprosjekt. Hennes ansvarsområde i prosjektet er lokalhistorie utover prosjektlederfunksjonen. Musikkterapeut: 40 % stilling. Kristin Hafell Rosseland er også utdannet sykepleier, og i tillegg musikkterapeut fra Musikkhøyskolen i Oslo. Hun har sykepleiererfaring fra avdeling for aldersdemens her ved Feviktun. Hennes ansvarsområde i prosjektet er sang og musikk som virkemiddel i tillegg er hun multimedia-kontakt i prosjektet. Fagutvikler: 20 % stilling. Karin Pettersen er fagutviklingssykepleier som sammen med enhetsleder og seksjonsleder utgjør den lokale ledergruppen ved Feviktun. Hun har vært sentral i planlegging og igangsetting av senteret. Hun har økonomiforvaltningsansvar og rolle som observatør i prosjektet. 3

4 Vi valgte en litt uvanlig inndeling av en 100 % prosjektstilling. Dette, fordi hadde ønske om et prosjektteam med variert kompetanse. Å implementere nye tanker, ideer i en ellers travel pleiehverdag tar tid. Det tar tid å endre holdninger. Å arbeide i team gir trygghet, motivasjon, inspirasjon og samhold. Demensforeningen i Aust-Agder ble oppløst i februar Det ble da opprettet egen demensforening i Arendal og Grimstad. Foreningen i Grimstad er siden blitt drevet av et interimsstyre. Demensforeningen har hele tiden blitt orientert om prosjektets fremdrift FRAMDRIFTSPLAN I forhold til vår opprinnelige framdriftsplan ser vi med glede at flere av de planlagte tiltak er framskyndet og igangsatt noe tidligere enn planlagt. Planen er konkretisert og småjustert noe underveis jfr. den opprinnelige prosjektsøknaden. Viser her til kap. 2.2, Oversikt over prosjektperiodens fokus, satsingsområder og progresjon FINANSIERINGSPLAN Med stor nøyaktighet er prosjektet gjennomført innenfor de totale budsjettrammer. Det er kun foretatt små korrigeringer på enkeltposter fra det ene budsjettåret til det andre. Dette er godkjent av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helse og rehabilitering. Vikarutgiftene har vært lønnsutgifter til vikarer når det har vært arrangert temadager og studieturer. Ellers har info om prosjektet vært tema på personalmøter,- og gruppemøter har vært lagt til arbeidstiden. Dette har medført at innleie av vikarer ikke har vært nødvendig. Lokalhistoriehefte har blitt utgitt som planlagt og budsjettert, men utgitt et år tidligere enn opprinnelig planlagt. Dette fordi vi synes heftet var en klar oppfølger etter temadagen med lokalhistorie. Modellheftet som var planlagt utgitt i siste fase av prosjektet ble etter vedtak i møte i styringsgruppen desember 2004 omgjort til minnebok. Det flotte modellheftet Impulser var allerede utgitt av stiftelsen Kirkens bymisjon som et resultat av prosjektet LEVE- ikke bare overleve, med økonomisk støtte fra stiftelsen Helse og rehabilitering. Vi så ikke noe poeng i å lage et nytt hefte da mange av idéene og tiltakene har mange likhetstrekk. Minneboka er et minnealbum som er blitt utformet av prosjektteamet ut ifra erfaringer vi hadde med bruk av album hos noen demente beboere ved senteret. Pårørende bidrar med å samle, lime inn bilder, skrive kommentarer etc. slik at kommunikasjonen med denne gruppen beboere blir mer meningsfull- med fokus på fortid og hyggelige begivenheter. Kvalitet har vært prioritert ved layout og trykking av både lokalhistorieheftet og Minneboka. Det har derfor blitt en høyere kostnad enn planlagt, men ved hjelp av inntekter ved salg av lokalhistorieheftet, salg av annonseplass i heftet til lokale bedrifter og bruk av budsjettposten materiell/ trykksaker har dette latt seg realisere. 4

5 Feviktun inngikk en 3- årig leasingavtale av multimediautstyr med et lokalt firma i oppstartfasen av prosjektet. Det var derfor ikke behov for innkjøp av videokamera. Prosjektet har derfor betalt en leie av utstyret med tilsvarende beløp. Istedenfor ekstern evaluering er evalueringen blitt foretatt av prosjektteamet. Dette ble avklart både med saksbehandler Inga Gjersøe i Nasjonalforeningen for folkehelsen og fagsjef Jan Gulbrandsen i Helse og rehabilitering. Dette er blitt gjort fordi vi opplever at en intern evaluering ville gi det mest matnyttige resultatet, og at vi ville få mer ut av midlene på denne måten. For oss har det vært viktig med plan og systematikk i evalueringsfasen, og har fordelt oppgavene på oss tre involverte. 5

6 KAP. 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING Fra prosjektstart har vi lagt stor vekt på å gjøre prosjektet kjent og forankret i informasjons- og samarbeidsfora i egen kommune. Informasjon om prosjektet er lagt på kommunens hjemmeside (vedlegg 1), skrevet i den kommunale internavisa for ansatte, muntlig og visuelt presentert overfor ordfører såvel som kommunalsjef Helse og sosial, samt arbeidstakerorganisasjonenes representanter. Endatil sosial- og helseminister Ansgar Gabrielsen er orientert i forbindelse med et besøk i kommunen PROSJEKTMETODER: Samarbeid og ledelse Prosjektleder og / eller fagutvikler har fra starten av deltatt på de ukentlige ledermøtene på omsorgssenteret, prosjektinformasjonspermer er lagt ut og jevnlig supplert på de respektive felleskontor / personalrom og de fleste personalmøter har hatt kortere eller lengre innslag fra prosjektdriften. Fagutvikler deltar regelmessig i brukerrådsmøtene. Prosjektet har innkalt til samarbeidsmøter med de ulike gruppeledere (gruppeverter, dagsenteransvarlig). Egne arbeidsutvalg har vært etablert på senterets to avdelinger. Lederteam (=prosjektansatte) har hatt plan og samordningsmøter annenhver uke. Vi har benyttet en noe uformell samarbeidsmodell med hyppige kontakter mye grunnet delt kontorfellesskap. Alle prosjektansatte har fortløpende skrevet arbeidslogg med felles innsyn, slik har vi kunnet holde hverandre orientert om aktiviteter og framdrift. Vi har tilstrebet at alle tre prosjektansatte har hatt minst en sammenfallende arbeidsdag i uka. En del prosjekttiltak er gjennomført av to fra lederteamet. Slik har vi kunnet veilede hverandre underveis i prosessen. For øvrig har vi som nevnt hatt en overordnet arbeids- og ansvarsfordeling gjennom hele prosjektperioden. Halvårsplaner med tidfestede tiltak, ang. felles miljøarrangement, kompetanseheving, utvikling og utprøving av utstyr og metoder, samarbeid med frivillige hjelpere, markedsføring, visualisering gjennom multimediautstyr og løpende evaluering har vært fordelt etter prinsippet: tilgjengelighet, inspirasjon og talent. Vi har lagt vekt på at prosjektarbeidet skal være lystbetont og gøy, - en del av vårt arbeidsfelt der kreativitet, humor og spontan intuisjon skal kunne anvendes som viktige motivasjonsfaktorer. Å gi hverandre tilbakemeldinger på gjennomførte tiltak har vært prioritert. Det har ikke vært benyttet formell veiledning. Fylkesleder i Nasjonalforeningen har spontant og på oppfordring vært benyttet som veileder i særlige situasjoner / overfor konkrete arbeidsoppgaver til stor nytte. 6

7 2.1.2 Nettverksbygging Vedlikehold og kvalitetssikring av allerede etablerte samarbeidspartnere og tiltak: Senteret hadde innarbeidede arrangement basert på frivillige hjelpere, administrert av fagutvikler som hadde eneansvar for planlegging og gjennomføring. I prosjektperioden er det blitt utarbeidet en prosedyre for vertsfunksjon overfor besøkende. Dette har vist seg å være nyttig for å forebygge misforståelser og sikre at de frivillige bidragsyterne som gjester senteret på kveldstid har opplevelsen av å være ventet, også når ledere/ fagutvikler har fri. Vertsfunksjonen er ansvarsfordelt til en av sykepleierne på kveldsvakt og er klargjort fra mnd. til mnd. En månedsplan for planlagte fellesarrangement og aktiviteter utarbeides av leder ved dagsenteret, og på de ukentlige ledermøter orienteres det om ukas program. Det er ønskelig at så mange som mulig av senterets ansatte kjenner medansvar og engasjement også for det som skjer på senteret av miljømessig karakter. Enhetssykepleierne har i sin arbeidskontrakt månedsvis øremerket tid for sosiale miljøtiltak. Gruppeverter (hjelpepleiere), har hovedansvar for planlegging av miljøarbeidet på den enkelte boenhet (7 beboere). Herunder nevnes tiltak som allerede før prosjektperioden var iverksatt: - 1.søndag i advent samles hele lokalmiljøet for å tenne julegranen utenfor senteret. Det er fakkeltog, tale av ordførerer, skolemusikkorpset spiller, gang rundt juletreet, overrekkelse av gaver fra konfirmantene til beboerne og servering av gløgg ved sanitetsforeningen desember kommer Fevik barneskoles småbarnstrinn med lærere i Luciaopptog til senteret. - Fevik skole inviterer de eldre ved senteret til halvårlige sanglinger i skolens aula mai går barnetoget m/ skolemusikkorps gjennom gaten som går gjennom hele senteret. - Kirken har andakter og gudstjenester på formiddagstid to ganger pr. mnd. - Kristne foreninger besøker senteret med sang / musikk og andakter. - Demensforeningen lager hyggekveld en gang i året. - Røde Kors besøkstjeneste er jevnlig innom Etablering av nye samarbeidspartnere og samarbeidsformer ble deretter prioritert: Frivillige samarbeidspartnere må følges opp med informasjon, tilbakemeldinger og anerkjennelse. En ressurskrevende oppgave som må prioriteres. På denne bakgrunn valgte vi å etablere en begrenset, oversiktlig gruppe frivillige som vi i størst mulig grad kunne bygge opp et nært forhold til. Naboer i lokalmiljøet, kantinebrukere, pårørende og ansatte som av ulike grunner var ute av sin vanlige arbeidsfunksjon ble prioritert fordi disse allerede hadde et tilknytningsforhold til senteret. Disse personer har i løpet av prosjektperioden utgjort: torsdagsklubben unge mannlige pensjonister som bidrar med praktisk hjelp av vaktmesterkarakter, bidrar med lokalhistoriske innslag og er bindeledd til bridgeklubben som ukentlig samler flere spillebord i senterets kantine. representant til styringsgruppa fra lokalmiljøet medhjelpere for igangsetting av dans på Sang-og-dans-kvelder musikkbidragsytere ved fellesarrangement kontaktperson for utarbeidelse av lokalt historiehefte 7

8 kontaktperson for utlån av erindringseffekter til erindringsrom Utvidede samarbeidsformer med allerede etablerte samarbeidspartnere: - Sanitetsforeningen lokalt hjelper nå også til ved den årlige sommerfesten. - Brukerrådet bidrar ved sommerfest og arbeider for bedre tilgjengelighet med tanke på uteaktiviteter. - Pårørendekaffe er innarbeidet som et miljø- og samarbeidstreff på de respektive boenheter. - Skolesamarbeidet er utprøvd nå også som en alternativ undervisningsform. (Kap Felles miljøarrangement / sommerpiknik). Vi vektlegger interesse for å ta imot frivillige lag / foreninger som ønsker informasjon og omvisning. I slike samlinger er vi tydelige på også å presentere ønskelister for utstyr og tjenester som vi mener vil være en berikelse for de eldre på senteret. Dette har bl.a. ført til nyttige gaver som gitarer til bruk på de respektive boenheter, lokalhistoriske bøker og gamle bruksgjenstander til bruk i erindringsarbeidet Markedsføring Lokalavisene Oppslag i lokalavisene Grimstad Adressetidende og Agderposten har regelmessig synliggjort prosjektarbeidet og Feviktun. Hele 17ganger er prosjektet profilert gjennom pressen. ( vedlegg 2) Faglige artikler Faglige artikler er skrevet til: Årbok Forum for eldreomsorg ( faglig interessegruppe i geriatri og eldreomsorg, knyttet til Høyskolen i Agder. FGD-Nytt (fagtidsskrift for NSF`s faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens). Extrabladet spt hadde innslag om prosjektet etter besøk av fagsjef for rehabilitering: Jan Gulbrandsen Informasjonsarbeid og erfaringsspredning: Utadrettet informasjonsvirksomhet på oppfordring: - Info. v/ årsmøte i Nasjonalforeningens fylkesutvalg- jan04 - Info. v/ Nasjonalforeningens regionalsamling på Hisøy vår05 - Info. v/ Nasjonalforeningens medarbeiderkonferanse for Aust- Agder, Vest Agder, og Telemark okt04 - Info v/ demenskafe på Plankemyra bo- og servicesenter Arendal kommune juni 04 - Info. v/ landsforeningen til pårørende for psykisk syke( LPP), samling i Grimstad okt.04 - Info. v/lillesand kommunes personalsamling for ansatte ved Dovreheimen helsesenter høst04 - Info i forbindelse med kultur- og miljødagene i Grimstad kommune høst04 8

9 - Programdeltagere v/arendalskonferansen vår05 ( vedlegg 3) - Deltagere ved seminardag HIA / Forum for eldreomsorg Agder vår05. Informasjon og omvisning gitt etter henvendelse fra interesserte: - Dovreheimen helsesenter- Lillesand aktivitør og ansatte fra skjermet enhet høst04 - Kragerø kommune- sektor for omsorg juni Representant fra Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens i Vestfold / Aud Johannesen som særlig ønsket å studere den lokalproduserte minneboka (kap og vedlegg 18). Informasjon og omvisning gitt ifølge egen markedsføring (vedlegg 4 ): - Songdalstunet undervisningssykehjem i Vest Agder høst05 (2 besøk med ulike personalgrupper) - Vågsbygdtunet, Vest Agder høst05 - Åmli pleie- og omsorgssenter Aust Agder høst05 - St. Hansåsen sykehjem, Porsgrunn, Telemark høst05 - Frivolltun bo og omsorgssenter, Grimstad kommune høst05 Erfaringskonferanse ble gjennomført i samarbeid med Fylkesmannen i Aust Agder okt.05. og hadde 41 påmeldte (vedlegg 4). Prosjektet tok ansvar for konferansens programinnhold, samt utstilling / stand. Fylkesmannen stilte fritt lokaler til disposisjon (fylkestingsalen), tok ansvar for markedsføring og påmelding. Kursavgiften var kr.200 pr. deltager som dekket lunch, foredragsholder og musikkbidrag fra jenteband ved Dahlske videregående skole / musikklinje i Grimstad. Konferansens foredragsholder var Ingrid Sløgedal / musikkterapeut og leder av prosjektet: Musikk i glemselens skoger / hovedsakelig et musikkprosjekt som tilrettela for bruk av musikk til beboere ved demensavd. på Trysil sykehjem. Foredraget var et godt supplement til vårt eget prosjektarbeid, og tilbakemeldingene fra øvrige konferansedeltagere var svært positive Eget multimediautstyr / anskaffelse og anvendelse: Multimediautstyret som er leaset sammen med senteret er mye brukt. Utstyret innbefatter prosjektor, lerret, høytalere, forsterker, bærbar PC og digitalt videokamera, og er installert i senterets storstue. Her er også installert en dvd- og video-spiller I tillegg ble det kjøpt et digitalt kamera. En annen viktig installasjon i storstua var teleslyngeanlegget som kom på plass våren Dette bedret forholdene betraktelig for hørselshemmede beboere. Vi har tatt bilder og video underveis i prosjektet. Dette er brukt i presentasjoner som er blitt vist når vi har informert om prosjektet og ved sosiale arrangementer på huset. Den mest omfattende presentasjonen vi har laget er Visuelle glimt, som er lagt ved rapporten. Vi fikk god hjelp av en representant fra brukerrådet til å lage denne presentasjonen. Bilder og video blir vist med 9

10 muntlig samtykke fra de som er avbildet, og fra deres pårørende. Vi har lagt vekt på å vise beboerne fra deres beste side i disse presentasjonene. Erfaringene vi har gjort oss er positive. Det er virkningsfullt å gi visuelle glimt av de gode øyeblikkene vi har opplevd. Beboere får se seg selv på storskjerm til stor begeistring. Alt i alt ser vi at tiden vi har investert i dette arbeidet har vært vel verdt det. Utstyret er også blitt mye brukt av andre på Feviktun. Dagsenteret viser jevnlig filmer på storskjerm. Storstua blir også mye brukt til kursvirksomhet for ansatte i kommunen. Fra høsten 2005 blir rommet i tillegg brukt til undervisning i videreutdanning innen demens og alderspsykiatri. Det har i den forbindelse blitt installert interaktivt utstyr som tar imot og viser forelesninger fra Tromsø Evaluering underveis i prosjektperioden: Stiftelsen Helse og rehabilitering hadde følgende kommentar i forbindelse med søknadsbehandlingen for prosjektet vårt da denne ble behandlet og godkjent i 2003: Det må fra starten i prosjektet tilrettelegges for evaluering både underveis og til slutt i perioden! Dette har vi tilstrebet å ivareta på følgende måte: Etter fire mnd. prosjektdrift oppfordret vi senterets 8 gruppeverter, samt brukere / beboere og deres pårørende til å besvare evalueringsskjema (vedlegg 5 og 6). Vi hadde på det tidspunktet igangsatt tre direkte brukerrettede tiltak for til sammen ca. 30 eldre. Tiltakene hadde da pågått ukentlig i ca to mnd. Feviklosjen = erindringsgruppe se kap Individuelt musikktilbud se kap Musikk og bevegelse se kap Resultat: 9 skjema innlevert. Brukere / beboere og deres pårørende hadde alle (så nær som en) gitt sin evaluering indirekte via sine respektive gruppeverter. Noen utvalgte sitater: Ang. Feviklosjen: Veldig positive reaksjoner fra damene i Feviklosjen som venter på hvert nytt møte, trist at Feviklosjen ikke er hver tirsdag, de eldre er svært glade og fornøyde etter samlingene, de ser ut til å like å få denne personlige responsen, noen som lytter og er interessert i deres liv. Ang. Individuelt musikktilbud: det virker angstdempende, han forteller om det og sier han har hatt det bra, han ser ut til å føle ro / velbehag når han lytter til musikk. Ang. Musikk og bevegelse: Ser at både personal og beboere trives med dette, beboerne beveger seg og blir varme, det sprer glede til beboerne, det gir personalet en god følelse av å gjøre noe beboerne setter pris på, et artig innslag i hverdagen. På spørsmål til ansatte gruppeverter om tiltakene synes å være umaken verdt, fikk vi tilbakemeldinger som signaliserte både ros og ris. Her er noen utvalgte sitater: Vi har knapt med tid, Det at tre av beboerne på gruppa får anledning til å delta samtidig på Feviklosjen og mimre litt, og at jeg som gruppevert får være med, gjør at jeg gjerne yter en ekstra innsats for å få det til, og slik blir det mindre ekstrabelastning for pleiepersonalet jeg samarbeider med. Arbeidsutvalgene har vært knyttet til hver sin avd. i senteret. Arbeidsutvalg A. m/ Kari(prosjektleder) har konsentrert seg primært om etablering av erindringsgrupper med 10

11 hovedfokus på lokalhistorie. Arbeidsutvalg B.(skjermet avd. for beboere med diagnosen aldersdemens), m/kristin (musikkterapeut), har konsentrert seg primært om sang og musikk. Tanken var å prøve ut, og etablere tiltakene i et begrenset omfang først, for senere å benytte erfaringen til også å starte opp tilbudene i den resterende delen av husets beboerenheter. (Med unntak av individuelt musikktilbud som vi ville forbeholde en utvalgt gruppe beboere med diagnosen aldersdemens). Tilbudene måtte naturligvis tilpasses de enkelte beboergruppers ressurser og behov. Tilbakemeldinger underveis i prosessen fra Arbeidsutvalgene medførte endringer s.s. tidspunkt for samlingene, struktur på samlingene, personaldeltakelse i gjennomføring, ansvarsfordeling Det har vært nyttig å ha løpende kontakt med pleiepersonale som observerer beboerne både før, under og etter tilbudene. Spontane reaksjoner / evalueringer fra medarbeidere, pårørende, besøkende underveis har vært overveiende positive s.s. kommentar fra tilsynslege etter legevisitt: hva i all verden har dere gjort med fru N.N.? hun er jo ikke til å kjenne igjen, så overraskende glad? De øvrige spørsmålene i evalueringsskjemaene som ble utdelt underveis i prosjektperioden vil bli kommentert under Kap. 3 Resultat og resultatvurdering. 2.2 PROSJEKTPERIODENS TILTAK JFR. VIRKEMIDLENE: SANG / MUSIKK OG LOKALHISTORIE: Oversikt over prosjektperiodens Fokus / Satsingsområder / Progresjon: Fase 1 Planlegging (tidsrom: ca januar - februar 2004) Fastsette styrings- og samarbeidsstruktur Knytte kontakter, nettverk Utforme modeller og tiltak Fase 2 Iverksetting og gjennomføring (tidsrom.ca mars juni 2005) Kompetansehevingstiltak Etablering og utprøving av metoder, arbeidsredskap/verktøy Fase 3 Videreføring, Evaluering og Erfaringsspredning (tidsrom: august desember 2005) Kompetansehevingstiltak Informasjon og dokumentasjonsarbeid 11

12 Oppsummering av prosjektperiodens ulike gjennomførte tiltak: Kompetansehevende tiltak: Målgruppe: ansatte / pårørende / frivillige Fase: År:04 Fase: År:05 Plan januar I verk- januar Legging februar setting februar mars Foredrag: mars I verksetting lokalhistorie Workshop: musikk ( ansatte) og april april Gjennom føring mai juni juli august sept. oktober Studietur Oslo (ansatte) Pust ut avspenning og musikk for ansatte Lokalhistoriehefte Pust ut (ansatte) Lokalhistorisk vandring Foredrag: musikk Pust ut (ansatte) -Tre ansatte deltok på 2-dagers seminar ved Norsk erindringssenter på Madserud i Oslo Videreføring Evaluering mai juni juli august sept. okt. Veiledningsmateriell klargjort for erindringsarbeid Studietur København (ansatte) Gitarkurs (ansatte) Erfaringskonferanse (ansatte i Aust- Vest Agder og Telemark) Gitarkurs (ansatte) Gruppevise samlinger med pårørende nov. Pust ut (ansatte) nov. Studiebesøk des. Samling for pårørende Pust ut (ansatte) des. Studiebesøk Tilleggskommentar: I hele prosjektperioden har informasjon, undervisning og holdningsskapende arbeid vært presentert i form av smådrypp på personalmøter og andre samarbeidsmøter i senteret. Felles miljøarrangement: Fase: År:04 Fase: År:05 Plan januar I verk- januar Legging februar setting februar I verksetting og Gjennom føring mars mars Sang og dans / hyggekveld april april Sang og dans / hyggekveld mai mai juni Sommerfest juni Sommerfest Piknik med gamle badedrakter juli august sept. oktober Vi lager kaffefløte ved hjelp av separator nov. Sang og dans / hyggekveld Lefsebaking des. Videreføring Evaluering juli august sept. okt. Sang og dans / hyggekveld Kunstutstilling Kirkeskyss nov. des. Kirkeskyss 12

13 Behovstilpassede og individuelle miljøtiltak. Etablering og utprøving av utstyr og metoder: Fase: År:04 Fase: År:05 Plan Legging januar I verksetting januar -Erindringsgrupper 4 stk. forts -Individuelt musikktilbud februar -Musikk og bevegelse -Individuelt musikktilbud februar -Erindringsgrupper 4stk.forts -Individuelt musikktilbud I verksetting og mars -Musikk og bevegelse -Erindringsgrupper 2 stk. starter opp -Individuelt musikktilbud mars -Erindringsgrupper 4 stk. forts. -Individuelt musikktilbud Gjennom føring april -Erindringsgrupper 2 stk. forts. -Individuelt musikktilbud april -Erindringsgrupper 4stk. forts. -Individuelt musikktilbud mai -Erindringsgrupper 2 stk forts. -Individuelt musikktilbud mai -Erindringsgrupper 4 stk. forts. -Individuelt musikktilbud -Planlegging og bygging av erindringsrom juni -Erindringsgrupper 2 stk. forts -Individuelt musikktilbud juni -Erindringsgrupper 4 stk. forts. juli Videreføring august sept. -Velvære på hjul -Erindringsgrupper 4 Evaluering august sept. stk igang -velvære på hjul oktober -Erindringsgrupper 4 okt. stk. forts -velvære på hjul nov. -Erindringsgrupper nov. 4stk.forts -Velvære på hjul des. -Erindringsgrupper des. 4stk. forts -Velvære på hjul juli -Skattkammeret med erindringskasser klargjøres -Minneboka ferdigprodusert Kompetansehevende tiltak Kompetansetiltak har som det fremgår av skjema over vært prioritert gjennom hele prosjektperioden. I starten foregikk dette som foredrag / undervisning. (vedlegg 7). Senere som studieturer, kurstilbud for utvalgte ansatte, erfaringslæring og utprøving gjennom deltagelse og veiledning. Interesserte ansatte kan nå ved slutten av prosjektperioden veilede seg selv gjennom tilrettelagt veiledningsmateriell. 13

14 Lokalhistorie ble vektlagt som aktuell kompetanse hos ansatte for å kunne kvalitetssikre de gode samtaler der de eldre føler seg delaktige, interessante og iblant som ressurspersoner. Det egenproduserte historieheftet ble gitt alle ansatte som en sommerhilsen med oppfordring til å lese. Etter ferien fikk vi en oppfriskning av kunnskapen gjennom et foredrag på personalmøte av den frivillige medhjelperen som hadde samlet og skrevet innholdet i heftet. Deretter hadde vi historisk vandring i lokalmiljøet der frivillige fra historielaget guidet oss, og endte opp på Feviks eldste nåværende hotell der den 83 år gamle direktøren fra oppstartperioden fortalte om Strand hotell i den første storhetstiden. (vedlegg 7) På alle grupper ligger en utfyllende lokalhistoriebok, utgitt og tildelt oss fra Fevik båtforening. Kompetansehevende tiltak fokusert på Sang / musikk er gitt med tanke på å oppfordre ansatte til å ta i bruk den musikaliteten vi alle har iboende, og for å øke forståelsen av musikkens virkning og betydning. Denne kompetansen har vært tilbudt vekselvis med lokalhistorie. Ansatte ved senterets demensavdeling har vist størst interesse for tiltakene: Workshop / musikkens virkninger, foredrag av Bengt Ole Nordstrøm / sang og musikk i eldreomsorgen og erindringsarbeidet, gitarkurs for ansatte og foredraget v/musikkterapeut Ingrid Sløgedal. En naturlig følge av at musikkterapeutens arbeidsfelt fokuserte aldersdemente beboere og dermed også personalet knyttet til disse. 13 ansatte (gruppeverter, dagsenteransatt, ledere og prosjektansatte i egen institusjon) besøkte vår: 04 Vålerenga bo- og servicesenter, Solfryd G. Lyngroth i Gerias lokaler på Ullevål og Norsk Erindringssenter på Madserud v/ Liv Karin Hulteng. (vedlegg 8) 16 ansatte (gruppeverter, sykepleiere, ledere og prosjektansatte fra egen og lignende institusjon i egen kommune), besøkte København høsten 05: Lotte sykehjem v/ Thyra Frank, Betania sykehjem v/ Laust Sørensen og Dansk Erindringscenter v/ Ove Dahl. (vedlegg 9) Felles miljøarrangement Balansegangen mellom å arrangere underholdningspregede felles miljøarrangement og andre mer faglige behovstilpassede og individuelle miljøtiltak, har vært preget av et ønske om å svare med: ja takk, begge deler! Felles har vært at vi tilstreber å iverksette tiltak med varighet / gjentagelser fremfor engangsstunt, og et ønske om å prøve ut, og etablere nye samarbeidspartnere og samarbeidsformer. - Sommerfest på Feviktun er nå blitt en tradisjon etter å ha vært gjennomført to ganger. - Sang- og dansekvelder / Hyggekvelder arrangeres 1-2 ggr. i semesteret. Beredskapsliste med frivillige musikere er laget for disse tilstelningene. Danseglade pensjonister stiller opp, og sangglade ansatte er forsangere til allsang. - Kirkeskyss er utprøvd i samarbeid med Kirka på Fevik. To ganger er dette gjennomført i løpet av siste prosjekthalvår. Den ene gangen deltok en gruppe på 12 beboere og ansatte ved gudstjenesten. - Lefsebakedag er arrangert med stort engasjement. - Separatorbruk med nysilt melk og derpå kaffedrikking med egenprodusert fløte var populært. - Besøk ved kunstutstilling i lokalmiljøet frister også til gjentagelse. - Sommerpiknik med visning av gamle badedrakter som barneskoleelever og senere dramaelever fra videregående skole benyttet, var en spennende samarbeidsform som gav 14

15 mersmak både fra skolenes og eldresenterets side. Det lokalhistoriske foredraget om Storesanden på 50-tallet ble filmet, og benyttes av lærerne i undervisningen på barnetrinnet. (vedlegg 7) Behovstilpassede og individuelle miljøtiltak Lokalhistorie og erindringsarbeid De eldre sykehjemsbeboere i dag er gjerne født på 20-tallet, har sin første skolegang fra 30-årene, sin ungdomstid og etableringstid på 40-tallet, familieliv med småbarn i 50-årene osv. I denne generasjonen har mange av nødvendighet verdsatt nøysomhet, hatt begrenset tilgang på utdanning og opplevd økonomiske trange tider. De har hatt få hjelpemidler i husholdningen og hatt lange arbeidsdager med sparsom fritid. Mange av dem har mye kunnskap og erfaring om hvordan utnytte ressursene i det lengste både m.h.t. mat og råvarer, klær, hagebruk, økonomi osv. De eldre har gjennomgått en veldig samfunnsutvikling m.h.t. samferdsel, industri, teknologi, kommunikasjon, helsemessige og sosiale samfunnsgoder osv. Når de kommer på sykehjem har de naturlig nok mistet mye av sitt sosiale nettverk, og blir i stor grad prisgitt de ansattes evne til å kunne møte deres ulike behov (fysisk, psykisk og sosialt). På Feviktun er vi privilegerte som kan si at ansatte innehar kompetanse i form av god grunnleggende helsefaglig utdanning, så de eldres fysiske behov dekkes gjerne på en faglig kvalitetsmessig god måte. I utdanningen har alle lært gode prinsipper for kommunikasjon og profesjonell sosial omgang. Allikevel kan kulturkræsj mellom ansatte og beboere forspille de gode møtene og hindre igangsetting av samtalene som kunne styrket de eldres psykiske helse, og dermed også deres totale allmenntilstand. Noen eksempler på dette som illustrerer hvordan de eldre kan oppleve fremmedgjøring i sitt nye hjem: bli sittende foran TV med MTV- versjoner av bilde og musikk, sitte ved kaffebordet og høre de ansatte beskrive for hverandre deres siste reiser til utlandet, høre elever / studenter beklage seg over hvor slitsomt det er å gå på skole Ikke så uvanlig. Heller ikke så graverende uheldig, men når dette blir de eldres vanligste sosiale impulser, kan det bli helseskadelig. Refleksjoner som dette gjorde at vi bestemte oss for at kunnskap i lokalhistorie er prioritert kompetanseområde for ansatte på Feviktun. Å kjenne til Feviks tidligere historie når man har sitt daglige virke her er nyttig, særlig når mange beboere også har levd og virket her. Kompetansen vil medføre kunnskap med generelt historisk preg, og være like verdifullt i samtale med innflyttede eldre. Med lokalhistoriekunnskap vekkes interesse og nysgjerrighet for de eldres forhistorie. På den måten får ansatte og eldre en fellesinteresse som lett kan gi gode opplevelser og bekreftelser for begge grupper. Alle ønsker å bli sett, minner kan hjelpe oss godt på vei med dette. På Feviktun har vi en visjon: se og bli sett. Samtaleformen vi ønsket å fremme på Feviktun er beskrevet i litteraturen som erindringssamtaler / reminisenssamtaler. Reminisens er det engelske ordet for erindring. Ken Heap brakte begrepet og metoden fra USA til Europa og Skandinavia. Vi siterer fra en av hans bøker Samtalen i eldreomsorgen : I forståelsen av minnenes betydning bør reminisens betraktes som et høyt prioritert mentalhygienisk arbeid. Vi må lære oss å betrakte en slik samtale som interessant og lytte med oppmerksomhet på den eldres minner, tillegge dem betydning og dermed bekrefte den eldre i sin oppfatning av at hans fortid og dermed han selv er viktig. I og med at eldre mennesker 15

16 benytter så mye av sin tid og tanke til å gjenkalle minner, må vi lære å utvikle hensiktsmessige måter å gi respons på dette. En skjerpet forståelse av reminisens, og en mer bevisst og målrettet bruk, bør kunne representere en betydelig økning i vår verktøykasse i eldreomsorgen totalt sett. (Ken Heap) Dette var vår faglige begrunnelse for etablering av erindringsgruppene Feviklosjen som startet våren04 med to grupper bestående av seks kvinnelige eldre beboere i hver. Disse var ikke rammet av aldersdemens og var kognitivt ressurssterke. Hørselshemning, afasi, angst og depresjon var aktuelle problemområder for noen av deltakerne. De to gruppene møttes ca. annenhver tirsdag. Gruppene hadde faste medlemmer, men frammøte varierte etter medlemmenes dagsform, medisinske behandlingsprogram og lignende. 3-5 beboere og 1-2 pleiere møtte gjerne til losjesamlingene. Vi hadde halvårlige møteplaner der beboerne ble bedt om å forberede seg ved å samle minner. (vedlegg 10) Erindringsarbeid passer for alle eldre, men for eldre som lider av aldersdemens kan denne metoden virkelig medføre synlige tegn på økt livsglede og livskvalitet. Aldersdemens gir nedsatt hukommelse og nedsatt evne til å ta kontroll over seg selv. Det er sagt: jeg lever men har mistet livet et uttrykk for en følelse av å ha mistet sin egen identitet. Reminisens er en god teknikk for å kompensere den eldres opplevelse av identitetstap. Antall nordmenn med demens er økende - 7 av 10 beboere ved norske sykehjem er aldersdemente. De eldre med demenssykdom må ha ekstra hjelp for å settes på sporet av sine gode minner. Sanseopplevelser aktiverer minnespor s.s. musikk, lukt, smak, berøring av kjente gjenstander, bilder osv. Gjenkjennelsens aktiverende energi gjør at vi kan oppleve øyeblikk med god kontakt, og føre gode samtaler, selv med eldre som har lite språk. Å kjenne forhistorien / livshistorien til den eldre aldersdemente er avgjørende for å oppnå de ønskede kvaliteter. Evnen til selv å presentere sine minner er gjerne helt eller delvis tapt. Vårt mål er å gi den eldre verdighet og identitet, da må vi (ansatte) kjenne den enkeltes historie tilstrekkelig for å sette vedkommende på sporet med spørsmål og kommentarer som ikke gir den aldersdemente opplevelsen av å være en taper. To grupper av Feviklosjen / erindringsgrupper beregnet på aldersdemente, startet opp etter et halvtårs erfaring med erindringsarbeid fra de kognitivt funksjonsfriske eldre. Vi erfarte at erindringsgruppene med aldersdemente måtte tilpasses i form og innhold. Disse var særlig ømfintlige for avbrytelser, responderte godt på gjenkjennelige rutiner (åpningssang, hilseog presentasjonsmåte, navnelapper..), gruppestørrelsen ble redusert (max. 4 beboere), tema måtte begrenses i omfang, det ble lagt økt vekt på sansestimuli, særlig gode forkunnskaper krevdes om den enkelte deltaker (resymé` av deltakernes livshistorie ble dokumentert). Pårørende ble invitert til å delta. De 4 erindringsgruppene pågikk med prosjektansatte som ansvarlige for driften fram til sommeren 05. Da hadde vi gjennomført 76 erindringssamlinger. Ansatte hjelpepleiere og elever / studenter har hele tiden deltatt som medhjelpere med tanke på evaluering av metoder, og med det formål å gi opplæring / motivasjon for erindringsarbeid. Planene våre var å tilrettelegge for erindringsarbeid på pleiernes eget initiativ fra høsten05. 16

17 Sang/musikk og erindringsarbeid Sang og musikk ble brukt mest bevisst i de erindringsgruppene hvor deltagerne hadde demenssykdom. Det ble mest brukt allsang i erindringsgruppene, men vi lyttet også noen ganger til musikk på cd. Musikk kan ha flere funksjoner i erindringsarbeid: Musikk som trygghetsskapende faktor. Det å synge kjente sanger skaper en god og gjenkjennbar atmosfære. Musikk kan brukes til å ramme inn en erindringstime ved at man bruker faste åpning- og avslutningssanger. Dette ble brukt i en av gruppene, som et initiativ fra en av de pårørende som deltok. Det er særlig for deltagere som har demenssykdom at den trygghetsskapende virkningen av musikk er viktig. De kan mangle oversikt over tid og sted, og det kan derfor hjelpe å ha faste rammer på timen. Musikk til tema. Det å finne sanger til temaet som tas opp i erindringstimen er med på å skape helhet i timen. Det vil også stimulere hukommelsen, kjente toner gjør at de minnes ting, personer eller episoder fra fortiden. Musikk kan bidra til økt deltagelse og initiativ fra deltagerne. De kan komme på en sang de husker fra tidligere og dele den med de andre. Dette bidrar til mestringopplevelser for deltagerne, som igjen kan styrke selvfølelsen. Utgitte sangbøker har ofte den ulempen at det er liten skrift som kan gjøre det vanskelig for svaksynte å lese. Vi vet at det finnes sangbøker spesielt tilpasset svaksynte på markedet, men vi valgte å lage vårt eget sanghefte med stor skrift i A4- format. På den måten ble dette noe "eksklusivt" kun til bruk i gruppa, som var med på å bidra til følelsen av at dette var noe spesielt å være med på. Sangene i heftet skulle passe til temaene på samlingene. Et par sanger hadde enkelte beboere et særlig forhold til. Disse ble alltid sunget når de var til stede Musikk og bevegelse Høsten 2003, altså før prosjektstart fikk to av sykepleierne på avdeling for demens, i oppgave å lage et gruppetilbud til beboerne som ble kalt "musikk og bevegelse". Målet var at dette skulle kunne brukes av alle på avdelingen. Musikkterapeuten arbeidet på det tidspunktet som sykepleier i avdelingen, og var da med på å utforme tilbudet. Det å bevege seg har mange gevinster, både fysisk og psykisk. Det å jobbe med grupper er også positivt i den forstand at beboerne får tilbud om å være med i en sosial sammenheng. Kombinasjonen musikk og bevegelse er ikke noe nytt innen eldreomsorgen. Ofte er det fysio- og ergoterapeuter som leder et slikt tilbud. Disse faggruppene var imidlertid ikke daglig tilstede på Feviktun. Hanne Mette Ochsner Ridder skriver i sin bok Musik og demens at bevegelsene i aktiviteten har til formål å stimulere til fysisk aktivitet og/eller motivere til sosial deltagelse, hvor det dras fordel av en grunnleggende impuls til å være synkrone i rytmisk bevegelse (Ridder s.43, fritt oversatt). Videre skriver hun at målet med bevegelsesaktivitetene er stimulering til bevegelse, avspenning, veltilpasshet, gruppeinteraksjon og sosialisering (Ridder, s.46, fritt oversatt). Dette er i tråd med våre målsettinger. Programmet vi gjennomførte på samlingene er inspirert fra en stensil utdelt på musikkterapistudiet som var laget i samarbeid med fysioterapeut (vedlegg 11). Vi plukket ut det vi 17

18 trodde ville fungere hos oss, og fant selv ferdig innspilte sanger vi mente kunne egne seg til de forskjellige bevegelsene. Sangene ble lagret på en egen cd. Både bevegelser og sanger ble forandret eller tatt bort i utprøvingsfasen, og vi fant til slutt ut noe vi syntes fungerte bra for alle. Da prosjektet Vi blar i minneboka startet opp i 2004, fant vi det naturlig å videreføre Musikk og bevegelse. Tilbudet ble gitt til hver av de fire gruppene på demensavdelingen. Vi laget en skriftlig veiledning som lå ved CD-platen. Det ble lagt ut ett eksemplar på hver gruppe. Her var det også skjema for loggføring av tilbudet. I februar og mars 2004 hadde musikkterapeut hovedansvar for å lede gruppene en gang/uke, Det var viktig at personalet også deltok, for at de etter hvert kunne overta ledelsen av gruppene. Personalet fikk så selv ansvaret for å gjennomføre tilbudet på det tidspunkt de fant best Individuelt musikktilbud Dette tilbudet er inspirert av et prosjekt som ble gjort i Oslo kommune gjennom Geria, Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri. Prosjektet kalles Individualisert musikk i eldreomsorgen, og ble ledet av lege/musikkterapeut Audun Myskja og sykepleier/nestleder i Geria Solfryd R. Lyngroth. I tillegg til å lese prosjektrapporten og andre utgivelser som har kommet i kjølvannet av prosjektet, har vi besøkt Solfryd G. Lyngroth i Gerias lokaler på Ullevål sykehus. Dette gav oss et godt grunnlag for å prøve ut og tilpasse dette til vår hverdag. Målgrupper og mål for tilbudet Målgruppen for dette tiltaket var beboere med demenssykdom som i perioder har utfordrende atferd og /eller som har problemer med nattesøvn. Bruk av ikke - medikamentelle metoder som musikk har vist seg å bidra til redusert bruk av beroligende midler og innsovningsmedikamenter (Myskja). Målet for dette tilbudet var å dempe utfordrende atferd, øke velvære og få beboere til å sove uten bruk av medikamenter. I tillegg var en målsetting å øke de ansattes bevissthet på bruk av ikke - medikamentelle metoder. Utformingen av tilbudet Tilbudet gikk ut på å gi beboeren en individuell musikkstund hvor beboeren sammen med en fra personalet og evt. pårørende lyttet til musikk som er kjent for beboeren. Det ble gjort en kartlegging på beboerens musikkpreferanser på forhånd (vedlegg 12). Her lyttet vi til musikk fra forskjellige sjangre, og det ble plukket ut sanger som ble lagret på en egen cd. Det er en styrke om pårørende deltar på denne kartleggingen, særlig hvis beboerens språkfunksjon er svekket.. De har ofte kunnskap om hva slags musikk beboeren har likt. Vi la opp til lyttestunder på min, og tilstrebet å gi tilbudet to ganger i uka. Det er viktig at det er ro rundt beboeren slik at oppmerksomheten kan rettes mot musikken. Som oftest hadde beboeren musikkstunden på rommet sitt. Det ble kjøpt inn 2 cd-spillere og en discman til bruk i musikkstundene. Gjennomføringen av tilbudet gikk i flere faser: Februar - Juni 2004: Tilbudet ble gitt til 4 beboere, hvor musikkterapeuten hadde hovedansvaret for oppfølging. Personalet fikk tilbud om å delta, prosjektleder og fagutvikler deltok som observatører enkelte ganger. Februar - Juni 2005: Tilbudet ble gitt til 4 nye beboere, hvor musikkterapeut delvis deltok, men beboerens primærkontakt hadde hovedansvaret for oppfølging av tilbudet. 18

19 August - desember 2005: Avdelingen hadde selv ansvar for å gi tilbudet til beboere som kunne ha behov for det, 2 beboere har til nå fått sin egen cd. Musikkterapeut bisto med kartlegging og klargjøring av cd. Pårørende fikk informasjonsbrev med tilbud om å delta i kartlegging av musikkpreferanser i de to første fasene. Informasjon til personalet ble gitt via informasjonpermene på teamene. Primærkontakter og sykepleiere på avdelingen fikk både muntlig og skriftlig informasjon. Alle sa seg villige til å delta i tilbudet. I de to første fasene ble beboers atferd observert og nedtegnet på egne skjema, flere typer skjema ble utprøvd. Dette blir ikke gjort som en fast rutine på beboere som får tilbudet videre, det vurderes enkeltvis. I tråd med prosjektets målsetting fikk de ansatte mer ansvar etter hvert som de fikk økt kunnskap og erfaring med bruken av dette tilbudet Pust ut musikk og avspenning Dette tilbudet ble gitt til personalet. Det var en todelt målsetting bak dette tilbudet Personalet har en hektisk hverdag, og kan trenge å senke skuldrene en gang i løpet av en arbeidsdag. Dette kan også bidra til motivasjon til å yte litt ekstra, f.eks. ved å bruk de redskap som er utviklet i prosjektperioden Gjennom egenerfaring kan personalet lære hvordan avspenning virker på kroppen, og bruke dette i sitt arbeid med beboere På musikkterapistudiet var det innbakt første utdanningstrinn i den musikkterapeutiske metoden Guided Imagery and Music (GIM). Dette er en egen utdanning som man kan ta de videre trinnene på hvis man ønsker det. I denne metoden brukes klassisk musikk og ens egne lytteopplevelser som hjelp til forandring i eget liv. Musikkterapeuten brukte en modifisert utgave av GIM. Det vil si at hun gav en induksjon, som er en avspenningsøvelse, etterfulgt av en lyttesekvens med klassisk musikk. Hver sesjon tok ca. 15 min, og personalet fikk bruke av sin arbeidstid til å delta på dette. Tilbudet ble gitt først hver 14.dag, så en gang/uke, frem til utangen av Velvære på hjul Dette er et tilbud til våre beboere, især aldersdemente, uti fra inspirasjon fra heftet Impulser utgitt av Kirkens bymisjon, finansiert med Extramidler fra stiftelsen Helse og rehabilitering. Tiltaket ble iverksatt høsten 2004, med velværetilbud x 1 per uke i høstsemesteret. Vi har benyttet en tralle på hjul som navnet tilsier, med diverse velduftende rensekremer, hudkremer, håndkremer, neglelakk, parfymen 4711, duftende lys etc. Med andre ord en duft av velvære og stimulering av sansene. Parallelt med dette tilbudet ble det gjennomført internundervisning for personalet i håndmassasje ved aromaterapeut og enhetsleder Anni Særnmo. Vi har opplevd flotte møter med beboerne, der de har gitt tydelig uttrykk for velvære, de har satt seg på første rad under filmfremvisninger i Storstua og viftet med sine nylakkerte negler og det har vært samtaletema under måltider. Vi har også opplevd at disse stundene er fine å kombinere med erindring Vi ser hver enkelt beboer, og de har tydelig en opplevelse av å bli sett. 19

20 KAP. 3. RESULTAT OG RESULTATVURDERING 3.1. Utvikling av utstyr og metoder Erindringsrom: Allerede i første prosjekthalvår fant vi behov for etablering av et eget rom beregnet på minnearbeid. Senteret er moderne innredet med vekt på kvalitet, noe som gjør interiøret vakkert, lyst og smakfullt. Like fullt vet vi at de eldre som flyttet inn var fremmede i sine nye omgivelser. Vi vet, fra litteratur og egen erfaring, at når eldre flytter til nye, fremmede miljø, kan prosessen virke desorienterende og truende. Da kan minner / festepunkter for identiteten, være nyttige hjelpemidler både for eldre, pårørende og ansatte. Med hjelp av frivillige ( torsdagsklubben ) sto vårt erindringskjøkken med blåmalt panel, gamle sprossevindu, vedkomfyr og den enkle taklampa, klar for innvielse til sommerfesten 04. Gaver og lån fra frivillige venner av institusjonen, medførte kjøkkeninnredning og div. kjøkkenutstyr av gammel dato. At rommet er lite, og faktisk et rom i rommet (tre vegger uten tak, som et avlukke i senterets storstue), har sine fordeler: Senteret signaliserer at erindringsarbeid har prioritet hos oss, et tydelig emaljeog smijernsskilt markerer erindringsrom. I tillegg finnes en plakat der det informeres om rommet og erindringsarbeid som metode (vedlegg13). Det er også gledelig at ansatte selv har tatt initiativ til etablering av flere erindringspregede rom på senteret. Nå ved slutten av prosjektperioden er to rom (bruksendret fra henholdsvis kontor og røykerom), klargjort til tapetsering med tapeter i gammel stil. Hver avdeling ønsker sitt erindringsrom! Skattkammeret med erindringskasser: Vi sendte ønskelister for innsamling av gamle bruksting til pårørende og frivillige. Gaver og lån har gjort det mulig å samle 9 erindringskasser med ulike tema (vedlegg 14). Kassene har i tillegg til gjenstander, også temabaserte spørsmålsstillinger, sanger og aktivitetsforslag, ment som en idebank for de som ønsker å benytte kassene til en erindringsstund (vedlegg 15). I tillegg finnes i hver kasse enkelt veiledningsmateriell: modell for erindringstime (vedlegg 16) og en generell veiledning til gjennomføring (vedlegg 17). Kassene er til utlån (ansatte og pårørende er oppfordret til å benytte disse, enten i erindringskjøkkenet, eller på de respektive boenhetene. Utlånsbok ligger framme. Feviklosjens sanghefte oppbevares i skattkammeret. Der finnes også diverse filmer og musikk i tillegg til litteratur innen lokalhistorie og erindring. Lokalhistorieheftet Dette var primært tiltenkt ansatte, men vi ser at dagsenterbrukere, pårørende og besøkende også er interessert. Særlig har gamle annonser fra Feviks ulike bedrifter innen servicenæring på 1950-tallet medført stort engasjement. Minneboka Med tanke på dokumentering av de eldres forhistorie, da særlig i forhold til senterets aldersdemente beboere, ble en egenprodusert minnebok utviklet og ferdigstilt høsten 05 (vedlegg 18). Denne skal dekke funksjonen til et fotoalbum med bilder fra de ulike livsfaser, og gi et resymé med dokumentasjon av: sentrale navngitte steder og personer, konkretiserte interesser og evner, verdsatte opplevelser osv. Slik tror vi minneboka kan bli et hjelpemiddel som kan være 20