Dette er mitt liv. Barneskoleelever lager minnebok sammen med beboere på sykehjem

Transkript

1 Barneskoleelever lager minnebok sammen med beboere på sykehjem Sluttrapport til Extrastiftelsen på området Forebygging for 2013 og 2014 et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo/St.Halvardshjemmet og Gamlebyen Skole 1

2 Forord I denne rapporten skal vi se på hvordan «Dette er mitt liv» har bidratt til å skape vennskap mellom mennesker, utveksle verdier mellom generasjoner, og vært en arena for læring og vekst. Dette prosjektet hører inn under forebygging, og har vært et prosjekt som har skapt en arena for samvær mellom beboere på et sykehjem og elever på en barneskole. Prosjektet har strukket seg over to år og vi har arbeidet kontinuerlig med planlegging, gjennomføring og evaluering. Det har vært et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo/St.Halvardshjemmet og Gamlebyen skole. Disse to institusjonene ligger i umiddelbar nærhet til hverandre og har videreutviklet et allerede godt samarbeid. I dette prosjektet ble det opprettet en prosjektgruppe bestående av ansatte på sykehjemmet, lærerne og frivillige. Det ble ti beboere på sykehjemmet som deltok og fikk hver sin unike bok. Alle tretti elevene som gikk i sjette trinn (da prosjektet startet opp) var med, og de var ferdige i syvende klasse da bøkene sto ferdig. Vi ønsker å rette en takk til Gamlebyen skole for et fantastisk samarbeid, og til Extrastiftelsen som muliggjorde hele prosjektet. 2

3 Bakgrunn for prosjektet/målsetting 2012 var det europeiske året for aktivitet og solidaritet mellom generasjoner. Dette fokuset anskueliggjør en samfunnsutvikling der generasjonene i den vestlige del av verden lever mer og mer adskilt fra hverandre. Dette er en negativ trend vi bør gjøre hva vi kan for å endre, da kontakt mellom generasjoner er en forutsetning og svært betydningsfullt for gjensidig forståelse og positiv utvikling i et samfunn. Gjennom Kirkens Bymisjons åpne sykehjemsmodell er det naturlig å søke kontakt og samarbeid med folk og organisasjoner i nærmiljøet. I dette prosjektet har vi jobbe kreativt for å bedre kontakt og forståelse mellom barneskoleelever ved Gamlebyen skole og beboere på St.Halvardshjemmet (sykehjem). Ved at elevene har blitt utfordret til å lage en minnebok for den enkelte beboer ser vi hvilken gjensidig glede og nytte dette har skapt for elever og beboere (samt pårørende og ansatte). Dette prosjektet utfordrer eventuelle fordommer og skaper gode verdier. Kirkens Bymisjon har den senere årene hatt en rekke utviklingsprosjekter i eldreomsorgen der kulturelle, eller ikke-medikamentelle metoder har blitt anvendt. Disse erfaringene har gitt oss en sterk tro på at kultur gir helse og livskvalitet, og bidrar til at den enkelte beboer opplever å bli møtt og ivaretatt som det unike individ det faktisk er. Dette prosjektet føyer seg inn i denne rekken og vi tror vi her har funnet et spennende og meningsfullt konsept. Gamlebyen skole og St.Halvardshjemmet ligger i umiddelbar nærhet til hverandre i Gamlebyen i Oslo. Det er allerede opprettet samarbeid og samhandling mellom de to virksomhetene i forbindelse med ulike arrangementer på sykehjemmet, og dette har bidratt til gjensidig positive ringvirkninger for begge parter I dette arbeide har vi ønsket å utfordre fordommer hva angår eldre beboeres ressurser på sykehjem og hvordan mestring og aktivitet er med på å ivareta det autonome mennesket. Vi har også sett hvordan skolelever er i stand til å, uten fordommer, ta innover seg og lære av eldres historier og nærvær. Dette samspillet har vist seg å være svært fruktbart for alle, hvor mennesker i samspill har fått frem sine individuelle egenskaper. Mål Dette prosjektet hadde to hovedmålsettinger, en i forhold til beboerne på St.Halvardshjemmet og en i forhold til barneskoleelevene ved Gamlebyen skole. 1) Utvikle en minnebok for beboere på sykehjem som kan styrke deres identitet, dialog og samvær med pårørende, ansatte og frivillige, og som kan bidra til at man ser den enkelte beboer i lys av hele livet man har levd. Det vil øke livskvaliteten og dette kan nyttiggjøres positivt i hverdagen. 2) Elevene skal ved å lage en minnebok for sykehjemsbeboere øke sin forståelse av hvordan det er å bli gammel i Norge, og i tillegg øke sine ferdigheter i grafisk design, digital behandling av bilder som scanning, fotoshop etc.. Målgruppe Sykehjemsbeboere på St.Halvardshjemmet og 6. klasseelever ved Gamlebyen skole i Oslo 3

4 Prosjektgjennomføring Vår 2013 Definerte samarbeidet mellom Gamlebyen skole og St.Halvardshjemmet ved å utarbeide en samarbeidsavtale Ansatte ved St.Halvardshjemmet laget et enkelt undervisningsopplegg til bruk for elevene ved Gamlebyen skole. Aktuelle tema: om å bli gammel, holdninger til eldre, om det å begynne å glemme, hva kan vi gjøre for at livet blir best mulig på sykehjemmet? Presenterte konkret ideen om minneboka; hvorfor kan den være viktig for de gamle på sykehjemmet? Motiverte til deltakelse Elevene begrunnet og bevisstgjorde sin interesse for å delta Det ble utarbeidet kriterier for hvilke beboere som kunne delta Aktuelle beboere på St.Halvardshjemmet ble presentert for prosjektet og motivert til deltakelse Pårørende ble informert og godkjente deltakelse fra de beboerne som evt. ikke hadde samtykkekompetanse Endelig deltakerliste på beboere og elever ble klargjort Elevene undertegnet taushetspliktskjema Elevene jobbet 3 og 3 og fikk tildelt en beboer som de skulle lage minnebok for Høst 2013 og vår 2014 gjennomførings- og produksjonsfase Enkel undervisning om erindringsarbeid for eleven og hvorfor bilder og korte tekster fra livene til beboerne er viktig/nyttig. (Hvilken funksjon minneboken kan ha). Elevene jobbet i samarbeid med prosjektgruppa om hvilke temaer som kunne være viktige. Samtidig fant vi i samråd med pårørende og beboere bilder, om for eksempel barndom, skole og utdanning, arbeidsliv, viktige personer som foreldre, ektefelle/samboer, søsken, barn, barnebarn, nærmeste venner, kollegaer, ferier, favorittstedet, bryllupet, fritidsinteresser. Elvene møtte sin beboer over flere ganger. De ble etter hvert godt kjent og elevene forberedte seg til hvert møte. De bearbeidet stoffet i etterkant på skolen. Innsamling av materiale Utvelgelse av bilder og bestemme enkel tekst til hvert bilde. Etter møtene var avsluttet fikk elevene opplæring i «in-design», et dataverktøy for billedbehandling. Her fikk de undervisning av kyndige grafiske designere. Sendte det endelige materialet til trykking Elever og beboere ser sammen på det endelige resultatet Lansering: Med elevene og beboerne i spissen ble minnebøkene lansert sammen med beboere, pårørende, ansatte på sykehjem og skole og frivillige 4

5 Høst 2014 utprøvings- evalueringsfase og dokumentasjonsfase Vi har jobbet med erfaringer med bruken av og funksjonen til minnebøkene på sykehjemmet både fra beboerne selv, elevene, pårørende, ansatte og frivillige. Tilbakemeldingene danner grunnlag for eventuelle forbedringer både på prosessen og selve produktet; minneboka. Det har blitt arrangert et halvdagsseminar med erfaringene fra prosjektet der andre sykehjem og skoler fikk høre om hvordan prosjektet har fungert og hvilke erfaringer vi har gjort oss. Det utarbeides i skrivende stund et lite idèhefte om prosjektet: Hva, hvordan og hvorfor. Dimensjonen med møtet mellom generasjonene vil selvsagt bli vektlagt, og verdien av prosjektet vil bli belyst fra de ulike aktørenes ståsted (skole, sykehjem, elever, beboere, pårørende og ansatte) Prosjektets resultater og vurdering Vi har i denne prosessen blitt overrasket over hvor mange positive implikasjoner dette prosjektet har medført. Det har oppstått frukter av dette arbeide som vi ikke nødvendigvis hadde tenkt over i forkant. Under lister vi opp de mest sentrale målene som vi nådde, i tillegg til de erfaringer som vi opplevde. Verdi for beboerne: Kontakt med barn og jobbe sammen frem mot et felles mål Fortelle om sitt liv og en annen tid være en ressurs for elevene. I arbeidet har vi gjort oss sterke erfaringer om hvordan det å spille på de ressursene som fremdeles er inntakt hos beboeren, til tross for at man har begynt å glemme, er med på myndiggjøring av individet Minneboka har blitt et redskap som styrker beboerens mulighet til dialog og kommunikasjon med pårørende, ansatte og frivillige Minneboka er identitetsstyrkende for den enkelte beboer ved at den bidrar til at de lenger vil kunne holde fast i og huske hvem de er når minnet blir svekket grunnet for eksempel utvikling av demens. Reelle vennskap med «sine» elever der sterke bånd knyttes Verdi for elevene: Kontakt med den eldste generasjonen er en verdi i seg selv for ungdommene i et samfunn hvor det er lite kontakt mellom generasjonene. Elever som kan oppleve utfordringer i en teoretisk skolehverdag, har her muligheten til å involvere seg i et praktisk felt hvor de kan oppleve mestring og modning i en ny situasjon. Lære om hvordan det er å bli gammel i Norge i dag om det å bo på sykehjem, at eldre ofte begynner å glemme, får ulike sykdommer og trenger hjelp, og hvordan vi kan tilrettelegge for at de skal få et best mulig liv. Spesielt har de fått kunnskap om folkesykdommen demens og hvordan man kan jobbe med minner/erindring for å bedre beboerens livskvalitet og kontakt med eget liv og de nære menneskene rundt 5

6 Læring om en annen tid i Norge (viktig kultur- og historiekunnskap, kanskje spesielt for skoleungdom med ikke etnisk norsk bakgrunn som det er mange av på Gamlebyen skole). I prosessen frem til en minnebok har elevene vært igjennom samtaler, historier, bilder og via små og store minner fra den enkelte beboer, få et unikt innblikk i hvordan man levde både før og etter krigen helt frem til vår tid. Det unike her er at denne kunnskapen blir til i et samspill med virkelige personer som bor på sykehjemmet. Relasjoner vil bli bygget, og historiekunnskapen og kulturforståelsen blir mer relevant og virkelig når den kan knyttes mot enkeltpersoner Et prosjektarbeid på alvor, hvor resultatet er viktig for andre mennesker. Elevene lærer seg å samarbeide med eksterne samarbeidspartnere. Elevene har fått bedret sine dataferdigheter ved å bli utfordret på grafisk design, digital behandling av bilder med scanning, fotoshop og in- design. Verdi for samfunnet Skape kontakt, forståelse og toleranse mellom generasjoner. Prosjektet har overrasket oss i forhold til hvor sterke relasjonene mellom menneskene har blitt, og hvor meningsfull dialogen har vært. Prosjektet er viktig i forhold til å vise de unge hvor sårbart et menneske er og vår felles forpliktelse til i ivareta mennesker i denne fasen av livet. Dette handler om verdier og menneskesyn. Press med tanke på ressurser i eldreomsorgen viktig å utvikle stadig nye, kreative og lite kostnadskrevende tiltak Prosjektet skaper interesse for å jobbe med eldre hos barn og unge det er viktig i en fremtid der behovet for arbeidskraft i eldreomsorgen blir stadig økende. Pårørende har hatt en aktiv del, og opplever verdien av å bruke erindring i kommunikasjon og samvær med sine. Dette er med på å skape en plattform som hjelper til i forhold til dialog og samvær mellom beboere og deres pårørende. Ansattes holdninger blir også influert av at individene trer frem på en enda tydeligere måte. Man blir oppmerksom på og lærer nye ting ved de mennesker man omgås i det daglige. 6

7 Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Etter å ha så mange positive erfaringer, samt tilbakemeldingene fra alle involverte ønsker vi å jobbe videre med dette prosjektet. Vi er nå i en fase hvor vi ønsker å spre prosjektet på landsbasis, samtidig som vi vil forankre det i egen organisasjon. Vi har laget en film som dokumenterer både arbeide, prosessen og som også viser hvor viktig dette prosjektet er. En utfordring fremover er hvordan man skal finansiere det, og dette er et felt som vi må jobbe med videreutvikling på. Det viser seg at det er stor interesse og begeistring knyttet til prosjektet og det gir oss stor inspirasjon videre i arbeide vårt. Kreditering Vi ønsker å rette en stor takk til ExtraStiftelsen og deres uvurderlige bidrag. Uten de midler som vi fikk disponert til «Dette er mitt liv» kunne ikke prosjektet blitt gjennomført. Vi har opplevd de som en god støttespiller og en samarbeidspartner som har vært med på å muliggjøre arbeide. 7