Skrevet av. Idun Marie Ljønes Prosjektleder modellkommuneforsøket. Heidi Tessand psykolog, avd. barn og familier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skrevet av. Idun Marie Ljønes Prosjektleder modellkommuneforsøket. Heidi Tessand psykolog, avd. barn og familier"

Transkript

1 Skrevet av Idun Marie Ljønes Prosjektleder modellkommuneforsøket Heidi Tessand psykolog, avd. barn og familier

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for å bli forsøkskommune Organisering av prosjektarbeidet Utdrag fra mandatet Innhold i rapporten Overordnet modellbeskrivelse Rammeverk for kommunens modell Sentrale premisser for kommunens modell Sentrale elementene i modellen på de ulike nivåene Rapportering av prosjekterfaringer Status i utvikling, utprøving og evaluering av kommunens modell Justering av modellen etter utprøving og evaluering Viktige innsatser i prosjektet Viktig læringspoenger underveis Erfaringer fra arbeidet med modellkommuneforsøket Beskrivelse av tiltak og resultater Fange opp Følge opp Veien videre Plan for videreføring og finansiering av innsatsen Måldokument Vedlegg Handlingsveilederen Politisk vedtak Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 1

3 1. Innledning Vi har et felles ansvar for å legge til rette for at barns oppvekstsvilkår blir så gode som mulig. Barn og unges psykiske helse utvikles i flere relasjoner på ulike arenaer; i familien, i barnehagen og skolen, i nærmiljø og sosiale nettverk, og innsatsen må rettes mot alle områdene. Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å fange opp og følge opp barn som strever. Arbeidet krever trygge voksne med kompetanse til å observere, forstå det de ser, og samhandle. Godt tverrfaglig samarbeid forutsetter felles forståelse på tvers av fagområder og forvaltningsnivå, og er derfor et virkemiddel for å nå målet. Modellkommuneforsøket er en felles satsning mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fra Modellkommuneforsøket ble startet på bakgrunn av undersøkelser som viste at barn med psykisk syke og rusmisbrukene foreldre ikke fikk den oppfølgingen de trengte. Hensikten med prosjektet er å styrke innsatsen mot barn som lever med foreldre som har utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og vold. Modellkommunene skal utvikle modeller som sikrer helhetlig oppfølging av disse barna. 1.1 Bakgrunn for å bli forsøkskommune Skedsmo kommune har jobbet systematisk med barn og unges oppvekst siden 1999, og arbeidet er forankret i et forpliktende tverrsektorielt samarbeid (SAMBUS). Kommunen har et bredt utvalg av varierte tiltak for barn og unge, men i likhet med andre kommuner var det også utfordrende for Skedsmo å fange opp risikoutsatte barn i stor nok grad. Derfor ønsket Skedsmo kommune å være med i Modellkommuneforsøket. Modellen som er utviklet i løpet av prosjektperioden er lagt inn under SAMBUS. 1.2 Organisering av prosjektarbeidet Prosjektet startet i 2008, og arbeidsgruppa bestod av representanter fra helsestasjonsvirksomheten, barneverntjenesten, barne- og ungdomsbasen, pedagogisk-psykologisk avdeling og avdeling for rus og psykisk helse (voksne). En styrer som representant fra barnehagen ble inkludert i 2011, samt prosjektleder for tidlig intervensjon i barnehagene. Avdelingssjef for avdeling barn og familier var prosjektleder til og med Deretter overtok prosjektleder for tidlig intervensjon i barnehagene. Arbeidsgruppa rapporterer til tverrsektoriell styringsgruppe, som består av kommunaldirektør og assisterende direktør for utdanningssektoren, kommunaldirektør for helse- og sosialsektoren og avdelingssjef for avdeling barn og familier, kommunaldirektør for kultursektoren og avdelingssjef for fritids- og ungdomsavdelingen. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 2

4 1.3 Utdrag fra mandat gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Tidsramme Mandat: Utvikle og prøve ut tiltak til barn som lever med psykisk syke og/eller rus- misbrukende foreldre, samt barn som lever med vold i nære relasjoner. Det etableres tverrsektorielle modeller for langsiktig oppfølging av barna. Tiltakene skal implementeres på de ulike tjenestestedene og på sikt etableres som en integrert del av kommunens eksisterende tjenestestruktur. Iverksette relevante kompetansehevingstiltak både for ansatte som involveres i tiltakene og for å styrke basiskunnskapen for ansatte i kommunen som arbeider med barn. Opprette delprosjekter for utforming av innholdet i ulike tjenestetilbud som blir en del av en helhetlig tiltakskjede. Framskaffe oppdatert litteratur og erfaringer på området. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for alle yrkesutøvere i kommunen. Målsettinger: Finne fram til gode modeller for helhetlig og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, samt barn som lever med vold i nære relasjoner fra svangerskap opp til skolealder. Utvikle forpliktende samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten. Delta i følgeevalueringen som forskningskommune. 1.4 Innhold i rapporten Modellkommunenes oppdrag er å lage en helhetlig modell som illustrerer tidlig intervensjon og langsiktig oppfølging på tre nivåer; individ, etat og kommunalt nivå. Kapittel 2 forklarer modellens rammeverk, sentrale premisser og elementer. I tillegg beskrives kommunens «fange opp, følge opp» - prinsipper. Kapittel 3 handler om prosjekterfaringer. Kapittel 4 beskriver tiltak, resultater og kompetanseutviklingsarbeid. Kapittel 5 beskriver plan for videreføring, evaluering og justering av modellen. I tillegg har vi laget en handlingsveileder som beskriver hvordan fange opp og følge opp barn i målgruppa i Skedsmo kommune (vedlegg). Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 3

5 2. Overordnet modellbeskrivelse Modellen viser en ramme med komponenter som lovverk, kommuneplaner og interne samarbeidssystemer. Inni rammen vises de involverte aktører og hvilke hovedoppgaver de har. Hensikten med modellen er å lage en visuell fremstilling av hvilke aktører som er involvert i arbeidet med å fange opp og følge opp barna i målgruppa, hva oppgavene er regulert av, og hvilke aktører som samarbeider med hvem. Modellen sier lite om hvordan dette arbeidet skal organiseres. Dette er beskrevet i kommunens handlingsveileder for ansatte i kontakt med gravide og barn 0-6 år. I prosjektperioden er det igangsatt en rekke tiltak som til sammen danner en tiltakskjede. Kjeden går fra de aktørene som har som hovedoppgave å «fange opp» altså oppdage barna i målgruppa, til de som skal «følge opp» altså aktører som skal igangsette oppfølging og eventuelt behandling av de som er fanget opp. I tillegg finnes arenaer for tverrfaglig drøfting. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 4

6 2.1 Rammeverk for kommunens modell A. Ytre ramme Lovverk Arbeidet i modellkommuneforsøket er regulert av Forvaltningsloven, Barnevernloven, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven og Barnehageloven. Veiledere/retningslinjer Det finnes en rekke veiledere for kommunalt arbeid, som bør være retningsgivende for instansenes arbeid, for eksempel «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og kommunehelsetjenesten» (IS 1154), «Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» (IS 1405), «Fra bekymring til handling» (IS 1742), «Barn som pårørende» (IS 5/2010), Skedsmo kommunes egen handlingsveileder for hvordan fange opp og følge opp barn i risiko, og kommunens plan for vold i nære relasjoner. SAMBUS (Samarbeid om barn og unge i Skedsmo) SAMBUS er det interne samarbeidssystemet i kommunen, som beskriver forpliktende retningslinjer for et koordinert tverrfaglig samarbeid. SAMBUS har oversikt over tilbud til barn og ungdom, samt tiltak og beskrivelse av verktøy som brukes ved bekymring for barn og ungdom. Hensikten er å sikre at ansatte følger aktuelle lover, regler og riktig saksgang i saker med forpliktende samarbeid. Modellen er administrativt forankret i tverrsektoriell styringsgruppe. De har ansvar for igangsetting, gjennomføring og evaluering av tverrsektorielle tiltak/prosjekter, og følge opp det tverrsektorielle samarbeidet. Modellen for tverrfaglig samarbeid ble revidert i Endringene blant annet en effekt av erfaringene som er gjort i Modellkommuneforsøket Kommuneplaner SAMBUS-modellen er forankret i kommunens øvrige planverk. Kompetanse/forskning/kunnskapsgrunnlag De ulike instansene har et bredt utvalg av ansatte med ulik faglig bakgrunn, både på generalistnivå og spesialistnivå. Tjenestene skal utformes med grunnlag i prinsippene for kunnskapsbasert praksis. I modellkommuneforsøket har det vært fokus på å heve de ansattes kompetanse når det gjelder barn i målgruppa. Rutiner/prosedyrer/verktøy/metoder I kommunens rammeverk ligger en rekke kvalitetssikringsrutiner, blant annet lovenes forskrifter og avvikssystemer. Rammen illustrerer altså hva som regulerer oppgavene aktørene har. Pilene illustrerer at i tillegg til at rammen regulerer aktørene, så påvirker også aktørenes arbeid innholdet i rammen. På denne måten er ikke rammen statisk, men i bevegelse knyttet til den utviklingen som foregår på tjenestenivå. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 5

7 B. Innholdet i rammen I «fange opp foreldre» - boksen, vises hvilke aktører som er i posisjon til å fange opp foreldre som strever med vold, rus eller psykisk helseproblematikk. Når målgruppen er små barn, så er i praksis foreldrene en del av målgruppa. I «fange opp barn/familie» - boksen, vises hvilke aktører som er i posisjon til å fange opp barna i målgruppa. Det er naturlig nok flere av de samme aktørene i de samme boksene, blant annet har helsestasjonen og fastlegen stor grad av overlapping i sin klientgruppe. «Egget» i midten viser de tverrfaglige drøftingsarenaene de aktørene som fanger opp barn i målgruppa kan drøfte sin bekymring med. Hensikten med disse arenaene er å kartlegge bekymringen i en slik grad at det blir mulig å finne hvilke tiltak som egner seg. I den nederste delen av modellen vises hvilke aktører som kan være involvert i å «følge opp» barnet, både de som har daglige kontakt med barnet, som barnehagen, og ulike aktører som kan sette inn tiltak for å hjelpe familien, både på kommunalt nivå og spesialisthelsetjenestenivå. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 6

8 2.2 Sentrale premisser for kommunens modell To av de sentrale premissene for at modellen skal fungere, er kommunens samarbeidsavtaler internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten, samt avsatte ressurser. Samarbeidsavtaler Samarbeidsavtale mellom helsestasjonstjenesten og fastleger Hvis helsesøster avdekker en problemstilling av langvarig eller sammensatt karakter drøfter hun sin bekymring med helsestasjonslegen. Sammen vurderer de kontakt med fastlege og/eller videre tiltak. Samarbeidsavtale mellom foresatte/barnehage/helsestasjon om barn som trenger oppfølging Styrer/pedagogisk leder eller helsesøster bruker avtalen når det er behov for tverrfaglig samarbeid rundt barn/familier som vekker bekymring, og som ønsker hjelp på tidlig intervensjonsnivå. Rutiner og skjema for henvendelse og samtykke er utarbeidet. Samarbeid mellom Akershus universitetssykehus (Ahus) og Skedsmo kommune a) Samarbeidsavtale mellom Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og Skedsmo kommune Samarbeidsmøtene skal avklare ansvar og/eller arbeidsfordeling i saker med komplisert eller uklar problematikk, for eksempel: hvem har hovedansvar for sakene når skal BUP veilede kommunen hvilke saker BUP og kommunen kan samarbeide om samarbeid mellom kommune og BUP etter utskriving fra BUP Deltakere i møtet er utvalgte ledere i kommunen og fra BUP. b) Samarbeid om helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, - herunder jordmortjenesten Avtalen er inngått mellom Skedsmo kommune og Ahus. Formålet med denne avtalen er å sørge for at alle fødende kvinner/par og barn får et faglig forsvarlig og sammenhengende tilbud i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Tilbudet skal være i tråd med «Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen». Avtalen regulerer samarbeidet mellom helsepersonell/tjenestesteder i kommunene og helsepersonell/tjenestesteder ved Ahus. Ressurser og koordinering Arbeidet i modellkommuneforsøket har i hovedsak vært drevet under ordinær drift og økning av stillinger i eksisterende budsjett. I tillegg har innsatsen for 0-6 års gruppa blitt styrket med en koordinator i 60 % stilling som har rapportert til tverrsektoriell styringsgruppe. Årlige prosjektmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (stimuleringsmidler, ca. kr ) har vært benyttet til kompetansehevende tiltak. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 7

9 2.3 Sentrale elementer i modellen på de ulike nivåene Den strukturelle dimensjonen viser til formaliserte rammer for arbeidet med modellkommuneforsøket, for eksempel rutiner, prosedyrer og møtearenaer. Den kulturelle dimensjonen viser til prosesser, samspill og relasjoner mellom ansatte og instanser. Elementene innen de to dimensjonene beskrives på kommune-, etats- og individnivå. Strukturdimensjon Kommunenivå Den politiske ledelsen har vedtatt satsing på tidlig intervensjon for barn i risiko, inkludert en 60% koordinatorstilling Modellkommuneprosjektet er forankret i kommunenes toppledelse, representert i en tverrsektoriell styringsgruppe Samarbeid om barn og unge i Skedsmo kommune er vedtatt gjennom det interne samarbeidssystemet SAMBUS Sektor/avdelingsnivå Arbeidsgruppa har ansvar for kontinuerlig forbedringsarbeid regulert av måldokumentet Det finnes en rekke samarbeidsavtaler for å synliggjøre hvem som har ansvar Arbeidsgruppen jobber med å lage en kompetanseplan som skal deles mellom faginstanser Det arrangeres SAMBUS- kurs for ansatte som er i kontakt med barn og unge Individnivå Det er etablerte mange tiltak for å fange opp å følge opp barn i risiko, samt tverrfaglige drøftingsarenaer (se s. 11) Prosjektet Tidlig innsats er etablert i barnehagene De ansatte har høy utfyllende kompetanse, både formell utdanning og erfaringskompetanse Det er etablert rutiner og prosedyrer for å kartlegge barn i risiko, særlig på helsestasjonen (TWEAK og EPDS). Ansvaret er forankret i funksjoner, og prosedyrer for koordinering ferdigstilles i 2014 Kulturdimensjon I forbindelse med lanseringen av modellen og handlingsveilederen arrangerte kommunen fagdag i Lillestrøm kulturhus med både interne og eksterne samarbeidspartnere, blant annet politikere og administrativ ledelse Dette førte til en delt forståelse av at vi har et felles ansvar for barna i målgruppa Ansatte i kommunen er enige om samarbeid på tvers er en viktig suksessfaktor. Mange opplever økt ansvar for målgruppa, som blant annet skyldes kurs og kjennskap til Handlingsveilederen Det er utfordrende å sikre at samarbeidsavtalene fungerer etter hensikten Kompetansetiltak på tvers har ført til flere møteplasser for de ansatte som jobber med barn i målgruppa Det jobbes med å sikre koordinering og lage rutiner som skal hindre at den langsiktige oppfølgingen ikke «glipper» (sikkerhetsnett). Flere med mye kompetanse danner en plattform av felles forståelse for egen og andres rolle i arbeid med barn i risiko Det er lav terskel for å kontakte kollegaer om oppfølging av enkeltsaker, gjensidig forpliktet gjennom SAMBUS Ansatte som jobber med målgruppa har blitt bedre kjent gjennom tverrfaglige sammensatte fora Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 8

10 3. Rapportering av prosjekterfaringer 3.1 Status i utvikling, utprøving og evaluering av kommunens modell Arbeidsgruppa har utviklet et måldokument for å kvalitetssikre at tiltakene fungerer etter planen (se side 26). Modellen brukes som en påminner for å sjekke status når det gjelder hvor langt virksomhetene har kommet i sitt arbeid. Dermed blir modellen brukt retningsgivende for hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres, og holdes levende. I 2014 har flere av elementene i modellen blitt evaluert, og resultatene brukes for å avgjøre videre innsats. 3.2 Justering av modellen etter utprøving og evaluering I løpet av arbeidet med å teste ut modellen har det fremkommet behov for å evaluere de ulike prosjektelementene, for eksempel: - Samkjøring av prosjekter som var overlappende eller supplerende - Inkludert Pedagogisk-psykologisk avdeling og avdeling Psykisk helse og rus i arbeidet - Prøvd ut og avviklet tiltak som ikke har fungert etter hensikten - Kvalitetssikret igangsatte tiltak hva gjelder forankring, dokumentasjon og tilhørende lovverk - Etablert styringsgruppe for prosjektet - Tilført ytterligere prosjektlederkompetanse i sluttfasen av prosjektet 3.3 Viktige innsatser i prosjektet En av de viktigste innsatsene har vært tiltakene for å fange opp og følge opp barn i målgruppa, beskrevet i kapittel fire. Det har også vært et samlet, tverrfaglig og tverrsektorielt ønske om å satse på de minste barna. Prosjektet er forankret i ledelsen, politisk vedtatt, og det har vært avsatt øremerkede midler i prosjektperioden. Videre har vi både hevet basiskunnskapen og spesialisert noen av de ansatte, slik at kompetansen om barn i målgruppa samlet sett er høyere. Medarbeiderne har vært uredde hva gjelder å sette i gang nye tiltak. Det har vært fokus på koordinering av innsatsen. Utvikling av egen handlingsveileder for barn i risiko har også vært en viktig innsats. 3.4 Viktige læringspoenger underveis Strukturelt nivå: 1. For å kunne drifte et så stort prosjekt på en tilfredsstillende måte, bør en del forutsetninger være på plass på forhånd. Ved oppstart av prosjektperioden ble vi forespeilet følgeforskning fra oppdragsgivers side, noe som ikke kom i stand. Det meste av arbeidet har vært i ordinær drift, og evalueringer har ikke vært etterspurt. Med fortløpende evalueringer kunne kommunene fått sterkere anbefalinger vedrørende tiltak. Vi opplever dette som en mangel fra oppdragsgivers side, og stiller oss undrende til at et så stort og ressurskrevende statlig prosjekt har vært gjennomført uten fortløpende følgeforskning. 2. Arbeidet har dermed vært mer «ildsjeldrevet» enn det som er heldig for å sikre god kvalitet. Arbeidstakere uten lederansvar har til en viss grad fått for mye ansvar og rapporterer om for Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 9

11 lite oppfølging i utprøvelse av nye tiltak. Resultatene hadde vært mer valide og kvalitetssikret dersom både kommunen og oppdragsgiver hadde hatt mer kontroll. 3. Det burde vært et overordnet måldokument fra oppdragsgiver på forhånd, som kunne fungert retningsgivende ved oppstart av prosjektet. 4. Krav til dokumentasjon fra oppdragsgiver de første 5 årene har vært fraværende, med unntak av budsjettrapportering. Først det siste året har dokumentasjon vært etterspurt. Det har derfor vært utfordrende å samle informasjon om det som har vært gjort, og en del informasjon har forsvunnet ut av kommunen med ansatte som har sluttet. Samtidig er det kommunens eget ansvar å dokumentere, samt kvalitetssikre arbeidet til enhver tid. Erfaringen vi tar med oss videre er at vi selv må sikre dette på en bedre måte, samtidig som vi vil stille andre krav til tydeligere mandat ved et lignende prosjekt fra statlig hold. Kultur/prosessnivå: 1. En viktig suksessfaktor har vært kontakten med den regionale koordinator fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det har vært avgjørende at koordinator ikke kun har hatt kompetanse på prosjektarbeid, men at hun også har bred kompetanse hva gjelder gravide og små barn i risiko, og dermed bidratt med kompetanseheving blant ansatte. Hun har også arrangert svært relevant kurs og samlinger på regionalt og nasjonalt nivå, noe som også har bidratt til ny kunnskap på feltet. 2. Tverrfaglig arbeid krever tid og en felles forståelse for hva vi skal oppnå. For best å kunne utnytte den tverrfaglige kompetansen er det en fordel å gjøre forventningsavklaringer på forhånd, slik at man spisser hva den enkeltes oppgaver skal være. En erkjennelse har vært at vi trodde vi kjente til hverandres arbeid, uten at det nødvendigvis stemte. 3. Utviklingen og lanseringen av handlingsveilederen førte til en samhørighet på tvers av nivå og linjer i organisasjonen. Vi har fått tilbakemeldinger på at flere ting ble synliggjort; sped- og småbarnsfeltet, barnehagenes viktige rolle og opplevelsen av å dele ansvaret for barn i risiko. Tilbakemeldingene kom fra både enkeltansatte, kommunaldirektører og ordfører. 3.5 Viktige erfaringer fra arbeidet med modellkommuneforsøket Arbeidet må forankres i ledelse for å kunne skape endring, og man må kjenne hverandres arbeid. Midler må følge med økte oppgaver, og plan for arbeidet inkludert målsetning må utarbeides i forkant. Prosjektet har vært viktig for å øke fokus på en av de mest sårbare målgruppene i samfunnet, og det har tilført de ansatte mer kompetanse og forbedret samarbeidet på tvers av virksomheter. Prosjektet har gjort at vi har et felles faglig fundament og «språk» som alle kan relatere seg til, og det er økt fokus på kvalitet i tjenestetilbudene. Samkjøring av innsatsen i ulike prosjekter var en stor forbedring. Organisasjonen oppleves som mer lærende enn tidligere, modellen fungerer retningsgivende fordi den er en påminner om hvilke aktører som bør være involvert. De ansatte har høyere kompetanse på psykisk helse nå enn før prosjektstart. Kulturen går i retning av at ansatte har blitt mer kritiske til eget arbeid. Vi har flere diskusjoner på prinsipielt nivå enn tidligere. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 10

12 4. Beskrivelse av tiltak og resultater De siste 8 årene har vi hatt fokus på å oppdage barn (0-6 år) i risikofamilier på de arenaene barn er; i barnehagen og på helsestasjonen. Vi har utviklet tiltakskjeder fra svangerskap til skolestart som skal sikre de sårbare barna riktig hjelp og gode overganger. Tiltakene beskrives i dette kapittelet. I sluttfasen av prosjektet har vi innhentet statistikk og gjennomført flere resultatundersøkelser, både spørreundersøkelser blant ansatte (kvantitativ metode) og dybdeintervjuer med brukere (kvalitativ metode). Målene med undersøkelsene har vært å få kunnskap om hvordan ansatte og brukere opplever samarbeid og tjenestetilbudet, og om de ansatte opplever å ha kompetanse til å fange opp og følge opp barn i målgruppa. Resultatene gir retning for utforming av tiltak. 4.1 «Fange opp» Barnehagen Den største innsatsen i Skedsmo kommune når det gjelder kompetanseheving og arbeidet med å fange opp barn i risiko har vært rettet inn mot barnehagene. Denne prioriteringen har vært nødvendig og viktig fordi de aller fleste barn går i barnehagen fra de er 1 år, de ansatte er sammen med barna opptil 10 timer hver dag, og de ser daglig samspill mellom barn og foreldre. Dette gjør barnehagen til en unik arena for å fange opp og følge opp barn som strever. I Skedsmo har vi 19 kommunale barnehager, 16 private og 13 familiebarnehager. Nasjonale tall viser at barnehagene melder forholdsvis lite til barneverntjenesten. Dette har Skedsmo kommune ønsket å gjøre noe med. Innsatsen for å heve de ansattes kompetanse om barn i risiko startet i 2008 i tre prosjektbarnehager, og har deretter blitt implementert trinnvis i de øvrige barnehagene. Metode Barnehageansatte har fått systematisk opplæring gjennom Tidlig intervensjons-prosjektet. Blant kompetansehevingstiltakene er undervisning om hva som kjennetegner barn i risiko, tilknytningsteori, barns psykiske helse, samt samtaler med barn og foreldre om vanskelige tema. Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA) har hatt en viktig rolle i de kompetansehevende tiltakene, både når det gjelder tilknytning mellom barn og foreldre, og tilknytning mellom barn og barnehageansatte. Som sertifiserte i Circle of security parenting (cos-p) tilbyr ansatte i PPA kurs til Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 11

13 alle barnehager i kommunen. Flere ansatte i barnehagene har også tilegnet seg mer kunnskap om Cos gjennom kommunens interne kurssystem. Innføring av Tvers team Ressurser: Deler av koordinatorstilling (0-6 år) + 5% stilling i PPA, helsestasjonstjenesten og barneverntjenesten. I løpet av de siste årene har Skedsmo kommune etablert et tverrfaglig team bestående av aktuelle representanter med relevant kompetanse fra helsestasjonen, PPA og barneverntjenesten. Små barn viser ikke alltid symptomer på at noe er galt, og ansatte kan ha behov for å drøfte videre saksgang. Det kan også være foreldre som trenger hjelp til å identifisere problemene og bli veiledet videre til riktig instans. Målet er å komme tidlig inn med riktig tiltak til barn og familier som trenger hjelp for å sikre adekvat utvikling hos barnet. Typisk for sakene i Tvers Team er at det er behov for tverrfaglig drøfting, og at de ikke kan løses av en tjeneste alene. Grad av risikofaktorer og behov for tiltak varierer. Sakene varierer også med tanke på om det er størst bekymring knyttet til barnets utvikling og trivsel, eller om årsaken hovedsakelig ligger i barnets omsorgssituasjon. Koordinator for det tverrfaglige samarbeidet (0-6 år) er tilgjengelig for de ansatte i barnehagen for råd og veiledning. Resultater: Antall meldinger til barneverntjenesten fra barnehager har hatt en jevn økning fra 11 meldinger i 2010 til 29 i 2013, og 29 hittil i 1014 (pr ). Evaluering: I 2013 ble 33 barn henvist til Tvers team. Ca. halvparten av sakene har blitt løst ved veiledning i møtet og/eller tiltak i barnehagen, resten foreslått videre henvist. Resultatene fra evalueringen viser at foreldrene har god opplevelse av møtene, opplever å blir tatt på alvor, at antall representanter i møtet var ok, at de vil anbefale tilbudet til andre og at de vil ta kontakt ved senere anledning dersom det blir nødvendig. Foreldrene uttrykker at de var skeptiske til deltakelse før møtet, men fornøyde i etterkant og lettet over å kunne drøfte sine bekymringer. Evalueringene viser også at mange er ukjente med tilbudet og at det må markedsføres bedre. En metodisk svakhet ved evalueringene er at de gjøres i etterkant av møtet, og blir kun en evaluering av møtet, og ikke barnets utvikling i etterkant av møtet. Undersøkelser viser i midlertid sammenheng mellom grad av fornøydhet og effekt av tiltak. Av statistikken ser vi at noen få barnehager sjelden eller aldri tar i bruk Tvers Team. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 12

14 Svangerskapsomsorgen Ressurser: Jordmortjenesten består av 2,34 årsverk Jordmødrene innførte i juli 2014 kartlegging av gravides alkoholbruk gjennom kartleggingsverktøyet TWEAK (Tolerance, Worries, Eye-opener, Amnesia og C(K)ut down). TWEAK ble opprinnelig utviklet for bruk på gravide kvinner, men er også testet og brukt i en generell befolkning. Hittil er 174 gravide kvinner kartlagt. Erfaringene så langt viser at ingen gravide svarer at de drikker alkohol i svangerskapet. Noen rapporterer i midlertidig om en så høy alkoholbruk før svangerskapet, at teamet tas opp igjen på et senere tidspunkt i svangerskapet. Til tross for at det foreløpig ikke avdekkes alkoholbruk gjennom screeningen, rapporterer jordmødrene at kartleggingsverktøyet fører til at alkoholbruk i svangerskapet blir satt på dagsorden, samt at foreldrene får mulighet til å reflektere rundt temaet etter at barnet er født. Verktøyet kan med andre ord sees på som et ledd i holdningsskapende rusmiddelforebyggende arbeid, snarere enn å fange opp alkoholbruk i svangerskapet. Fordi screeningen omfatter alle, fører det til at jordmor opplever at det er lettere å gjennomføre, og dermed sikrer økt kvalitet på tjenesten. Jordmor kartlegger også kvinnens erfaringer med vold og psykisk helseproblematikk. De har opplæring i Edinborogh postnatal depression scale (EPDS), men benytter ikke skjemaet som et screeningverktøy (det benyttes av helsesøstre 6 uker etter fødsel, se s. 14). Jordmødrene bruker kartleggingsverktøyet ved behov i samtalene med kvinnene. Jordmor rapporterer at det er stadig økende antall gravide som trenger ekstrakonsultasjoner/lengre samtaler, fordi de sliter med sammensatte og psykososiale problemer, og benytter seg av henvisningsrett til andre instanser. Risiko- gravide team Ressurser: Teamet møtes hver sjette uke Kommunen har et konsultativt team for ansatte som er bekymret for om en gravid kvinne misbruker alkohol eller andre rusmidler, er utsatt for vold eller har psykiske vansker. Teamet skal bistå hjelpeapparatet slik at kvinnen får nødvendig hjelp til å beskytte seg selv og barnet slik at barnet sikres best mulig start i livet. Temaet møtes hver sjette uke, og saker kan drøftes anonymt. Representanter: Fastlege, jordmor og helsesøster fra helsestasjonen, familiekonsulent fra småbarnsteamet på barne- og ungdomsbasen, barneverntjenesten, sosialkonsulent og psykolog fra avdeling psykisk helse og rus, rådgiver og jordmor i spesialisthelsetjenesten (Ahus). Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 13

15 Helsestasjonen Ressurser: 10,2 årsverk (pr ) o Utførte hjemmebesøk for nyfødte: 401 (2013) o Antall konsultasjoner hos helsesøster (helsestasjonstjenesten, barn 0-6 år): (2013) o Antall konsultasjoner hos lege i helsestasjonstjenesten: (2013) Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeid ved å: a) fremme psykisk og fysisk helse b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) forebygge sykdom og skade Kartlegging av mors psykiske helse Helsesøstrene benytter EPDS 6-8 uker etter fødsel for å kartlegge kvinnens psykiske helse. EPDS er et nasjonalt anbefalt verktøy for å kartlegge barselkvinners depresjonssymptomer, med tanke på å komme tidlig inn med hjelp ved behov, og er innført på alle helsestasjoner i Skedsmo kommune. I 2013 ble 378 kvinner kartlagt for depresjonssymptomer. Av disse skåret 48 kvinner innenfor et området som indikerer oppfølging av mors psykiske helsetilstand utover ordinært helsestasjonstilbud, for eksempel samtaler med psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Dette er i tråd med nasjonale forekomsttall av mild/moderat depresjon i befolkningen, og kan dermed vurderes som et godt funn hva gjelder å fange opp de som strever. 26 kvinner ble henvist videre til annen instans for oppfølging. Helsesøstrene rapporterer om en økning i depresjoner, rusproblemer og kompliserte samlivsproblemer mellom foreldrene som får konsekvenser for barnet. Dette gjenspeiles i økningen av barnevernsuttalelser. Barna kartlegges med SATS (screening av toåringenes språk). Barnets fungeringsevne og samspill observeres i denne kartleggingen. Dette gjelder også på 4 års kontroll hvor Språk 4 gjennomføres. Familiesituasjon, mors psykiske helse, alkohol og annet rusmiddelbruk blir tatt opp som temaer gjennom ulike konsultasjoner i løpet av barnets seks første leveår. Kompetanse Ansatte på helsestasjonen (jordmødre, helsestasjonslege og helsesøstre) deltok på opplæringsprogrammet «Tidlig inn» i 2011, som i stor grad rettet seg mot bruk av kartlegging av foreldre på helsestasjonen. Av statistikk ser vi at de ansatte på helsestasjonen hyppig henviser til relevante instanser ut i fra gitt behov, men at de i liten grad sender bekymringsmeldinger til barneverntjenesten (5 meldinger i 2013). Det lave antallet barnevernmeldinger er et bekymringsfullt funn. Det vil bli igangsatt tiltak i 2015 for se nærmere på dette. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 14

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samordningsprosjektet

Samordningsprosjektet Samordningsprosjektet Arbeidsgruppe - tverrfaglig Samarbeid jordmor/lege/helsesøster Åpen helsestasjon felles, tverrfaglig veiledningstjeneste for gravide og foreldre Felles kartleggingsopplæring for barnevern/helsestasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009:

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: 1. Status med bakgrunn i framdriftsplan: Informasjonsrunde til kommunale enheter, politisk komité og brukerorganisasjoner: Modellkommuneforsøket

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten HELSESTASJON PLUSS Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 05.02.2016 Marne Naper Nymoen, helsesøster, Helsestasjon- og

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

MODELLKOMMUNEFORSØKET

MODELLKOMMUNEFORSØKET Modellkommuneforsøket Hva har vi oppnådd så langt i prosjektet? Alkohol/ rus i svangerskapet Kartleggingsverktøyet Tweak Veien videre BAKGRUNN FOR SATSNINGEN MODELLKOMMUNEFORSØKET Regjeringens satsning

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

BHL-Tidlig Inn i Valdres

BHL-Tidlig Inn i Valdres BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 19 / 2015 Regelverk for tilskudd til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølgning av barn av psykisk syke

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13

Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune. En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 Åpen helsestasjon i Vestre Toten kommune En liten del av samhandlingen rundt barnefamiliene våre Sillongen 26.09.13 ÅPEN HELSESTASJON Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien På Sagatunet Møteplass for

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn

Velkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016

Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016 Plan for svangerskaps- og barselomsorg i Tydal kommune 2013-2016 Vedtatt i utvalg for helse, oppvekst og kultur 13.06.13. Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning :... 3 2.0 Svangerskapsomsorgen i Tydal:...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer