Skrevet av. Idun Marie Ljønes Prosjektleder modellkommuneforsøket. Heidi Tessand psykolog, avd. barn og familier

Transkript

1 Skrevet av Idun Marie Ljønes Prosjektleder modellkommuneforsøket Heidi Tessand psykolog, avd. barn og familier

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for å bli forsøkskommune Organisering av prosjektarbeidet Utdrag fra mandatet Innhold i rapporten Overordnet modellbeskrivelse Rammeverk for kommunens modell Sentrale premisser for kommunens modell Sentrale elementene i modellen på de ulike nivåene Rapportering av prosjekterfaringer Status i utvikling, utprøving og evaluering av kommunens modell Justering av modellen etter utprøving og evaluering Viktige innsatser i prosjektet Viktig læringspoenger underveis Erfaringer fra arbeidet med modellkommuneforsøket Beskrivelse av tiltak og resultater Fange opp Følge opp Veien videre Plan for videreføring og finansiering av innsatsen Måldokument Vedlegg Handlingsveilederen Politisk vedtak Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 1

3 1. Innledning Vi har et felles ansvar for å legge til rette for at barns oppvekstsvilkår blir så gode som mulig. Barn og unges psykiske helse utvikles i flere relasjoner på ulike arenaer; i familien, i barnehagen og skolen, i nærmiljø og sosiale nettverk, og innsatsen må rettes mot alle områdene. Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å fange opp og følge opp barn som strever. Arbeidet krever trygge voksne med kompetanse til å observere, forstå det de ser, og samhandle. Godt tverrfaglig samarbeid forutsetter felles forståelse på tvers av fagområder og forvaltningsnivå, og er derfor et virkemiddel for å nå målet. Modellkommuneforsøket er en felles satsning mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fra Modellkommuneforsøket ble startet på bakgrunn av undersøkelser som viste at barn med psykisk syke og rusmisbrukene foreldre ikke fikk den oppfølgingen de trengte. Hensikten med prosjektet er å styrke innsatsen mot barn som lever med foreldre som har utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og vold. Modellkommunene skal utvikle modeller som sikrer helhetlig oppfølging av disse barna. 1.1 Bakgrunn for å bli forsøkskommune Skedsmo kommune har jobbet systematisk med barn og unges oppvekst siden 1999, og arbeidet er forankret i et forpliktende tverrsektorielt samarbeid (SAMBUS). Kommunen har et bredt utvalg av varierte tiltak for barn og unge, men i likhet med andre kommuner var det også utfordrende for Skedsmo å fange opp risikoutsatte barn i stor nok grad. Derfor ønsket Skedsmo kommune å være med i Modellkommuneforsøket. Modellen som er utviklet i løpet av prosjektperioden er lagt inn under SAMBUS. 1.2 Organisering av prosjektarbeidet Prosjektet startet i 2008, og arbeidsgruppa bestod av representanter fra helsestasjonsvirksomheten, barneverntjenesten, barne- og ungdomsbasen, pedagogisk-psykologisk avdeling og avdeling for rus og psykisk helse (voksne). En styrer som representant fra barnehagen ble inkludert i 2011, samt prosjektleder for tidlig intervensjon i barnehagene. Avdelingssjef for avdeling barn og familier var prosjektleder til og med Deretter overtok prosjektleder for tidlig intervensjon i barnehagene. Arbeidsgruppa rapporterer til tverrsektoriell styringsgruppe, som består av kommunaldirektør og assisterende direktør for utdanningssektoren, kommunaldirektør for helse- og sosialsektoren og avdelingssjef for avdeling barn og familier, kommunaldirektør for kultursektoren og avdelingssjef for fritids- og ungdomsavdelingen. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 2

4 1.3 Utdrag fra mandat gitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Tidsramme Mandat: Utvikle og prøve ut tiltak til barn som lever med psykisk syke og/eller rus- misbrukende foreldre, samt barn som lever med vold i nære relasjoner. Det etableres tverrsektorielle modeller for langsiktig oppfølging av barna. Tiltakene skal implementeres på de ulike tjenestestedene og på sikt etableres som en integrert del av kommunens eksisterende tjenestestruktur. Iverksette relevante kompetansehevingstiltak både for ansatte som involveres i tiltakene og for å styrke basiskunnskapen for ansatte i kommunen som arbeider med barn. Opprette delprosjekter for utforming av innholdet i ulike tjenestetilbud som blir en del av en helhetlig tiltakskjede. Framskaffe oppdatert litteratur og erfaringer på området. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for alle yrkesutøvere i kommunen. Målsettinger: Finne fram til gode modeller for helhetlig og systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, samt barn som lever med vold i nære relasjoner fra svangerskap opp til skolealder. Utvikle forpliktende samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten. Delta i følgeevalueringen som forskningskommune. 1.4 Innhold i rapporten Modellkommunenes oppdrag er å lage en helhetlig modell som illustrerer tidlig intervensjon og langsiktig oppfølging på tre nivåer; individ, etat og kommunalt nivå. Kapittel 2 forklarer modellens rammeverk, sentrale premisser og elementer. I tillegg beskrives kommunens «fange opp, følge opp» - prinsipper. Kapittel 3 handler om prosjekterfaringer. Kapittel 4 beskriver tiltak, resultater og kompetanseutviklingsarbeid. Kapittel 5 beskriver plan for videreføring, evaluering og justering av modellen. I tillegg har vi laget en handlingsveileder som beskriver hvordan fange opp og følge opp barn i målgruppa i Skedsmo kommune (vedlegg). Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 3

5 2. Overordnet modellbeskrivelse Modellen viser en ramme med komponenter som lovverk, kommuneplaner og interne samarbeidssystemer. Inni rammen vises de involverte aktører og hvilke hovedoppgaver de har. Hensikten med modellen er å lage en visuell fremstilling av hvilke aktører som er involvert i arbeidet med å fange opp og følge opp barna i målgruppa, hva oppgavene er regulert av, og hvilke aktører som samarbeider med hvem. Modellen sier lite om hvordan dette arbeidet skal organiseres. Dette er beskrevet i kommunens handlingsveileder for ansatte i kontakt med gravide og barn 0-6 år. I prosjektperioden er det igangsatt en rekke tiltak som til sammen danner en tiltakskjede. Kjeden går fra de aktørene som har som hovedoppgave å «fange opp» altså oppdage barna i målgruppa, til de som skal «følge opp» altså aktører som skal igangsette oppfølging og eventuelt behandling av de som er fanget opp. I tillegg finnes arenaer for tverrfaglig drøfting. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 4

6 2.1 Rammeverk for kommunens modell A. Ytre ramme Lovverk Arbeidet i modellkommuneforsøket er regulert av Forvaltningsloven, Barnevernloven, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven og Barnehageloven. Veiledere/retningslinjer Det finnes en rekke veiledere for kommunalt arbeid, som bør være retningsgivende for instansenes arbeid, for eksempel «Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og kommunehelsetjenesten» (IS 1154), «Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene» (IS 1405), «Fra bekymring til handling» (IS 1742), «Barn som pårørende» (IS 5/2010), Skedsmo kommunes egen handlingsveileder for hvordan fange opp og følge opp barn i risiko, og kommunens plan for vold i nære relasjoner. SAMBUS (Samarbeid om barn og unge i Skedsmo) SAMBUS er det interne samarbeidssystemet i kommunen, som beskriver forpliktende retningslinjer for et koordinert tverrfaglig samarbeid. SAMBUS har oversikt over tilbud til barn og ungdom, samt tiltak og beskrivelse av verktøy som brukes ved bekymring for barn og ungdom. Hensikten er å sikre at ansatte følger aktuelle lover, regler og riktig saksgang i saker med forpliktende samarbeid. Modellen er administrativt forankret i tverrsektoriell styringsgruppe. De har ansvar for igangsetting, gjennomføring og evaluering av tverrsektorielle tiltak/prosjekter, og følge opp det tverrsektorielle samarbeidet. Modellen for tverrfaglig samarbeid ble revidert i Endringene blant annet en effekt av erfaringene som er gjort i Modellkommuneforsøket Kommuneplaner SAMBUS-modellen er forankret i kommunens øvrige planverk. Kompetanse/forskning/kunnskapsgrunnlag De ulike instansene har et bredt utvalg av ansatte med ulik faglig bakgrunn, både på generalistnivå og spesialistnivå. Tjenestene skal utformes med grunnlag i prinsippene for kunnskapsbasert praksis. I modellkommuneforsøket har det vært fokus på å heve de ansattes kompetanse når det gjelder barn i målgruppa. Rutiner/prosedyrer/verktøy/metoder I kommunens rammeverk ligger en rekke kvalitetssikringsrutiner, blant annet lovenes forskrifter og avvikssystemer. Rammen illustrerer altså hva som regulerer oppgavene aktørene har. Pilene illustrerer at i tillegg til at rammen regulerer aktørene, så påvirker også aktørenes arbeid innholdet i rammen. På denne måten er ikke rammen statisk, men i bevegelse knyttet til den utviklingen som foregår på tjenestenivå. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 5

7 B. Innholdet i rammen I «fange opp foreldre» - boksen, vises hvilke aktører som er i posisjon til å fange opp foreldre som strever med vold, rus eller psykisk helseproblematikk. Når målgruppen er små barn, så er i praksis foreldrene en del av målgruppa. I «fange opp barn/familie» - boksen, vises hvilke aktører som er i posisjon til å fange opp barna i målgruppa. Det er naturlig nok flere av de samme aktørene i de samme boksene, blant annet har helsestasjonen og fastlegen stor grad av overlapping i sin klientgruppe. «Egget» i midten viser de tverrfaglige drøftingsarenaene de aktørene som fanger opp barn i målgruppa kan drøfte sin bekymring med. Hensikten med disse arenaene er å kartlegge bekymringen i en slik grad at det blir mulig å finne hvilke tiltak som egner seg. I den nederste delen av modellen vises hvilke aktører som kan være involvert i å «følge opp» barnet, både de som har daglige kontakt med barnet, som barnehagen, og ulike aktører som kan sette inn tiltak for å hjelpe familien, både på kommunalt nivå og spesialisthelsetjenestenivå. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 6

8 2.2 Sentrale premisser for kommunens modell To av de sentrale premissene for at modellen skal fungere, er kommunens samarbeidsavtaler internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten, samt avsatte ressurser. Samarbeidsavtaler Samarbeidsavtale mellom helsestasjonstjenesten og fastleger Hvis helsesøster avdekker en problemstilling av langvarig eller sammensatt karakter drøfter hun sin bekymring med helsestasjonslegen. Sammen vurderer de kontakt med fastlege og/eller videre tiltak. Samarbeidsavtale mellom foresatte/barnehage/helsestasjon om barn som trenger oppfølging Styrer/pedagogisk leder eller helsesøster bruker avtalen når det er behov for tverrfaglig samarbeid rundt barn/familier som vekker bekymring, og som ønsker hjelp på tidlig intervensjonsnivå. Rutiner og skjema for henvendelse og samtykke er utarbeidet. Samarbeid mellom Akershus universitetssykehus (Ahus) og Skedsmo kommune a) Samarbeidsavtale mellom Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og Skedsmo kommune Samarbeidsmøtene skal avklare ansvar og/eller arbeidsfordeling i saker med komplisert eller uklar problematikk, for eksempel: hvem har hovedansvar for sakene når skal BUP veilede kommunen hvilke saker BUP og kommunen kan samarbeide om samarbeid mellom kommune og BUP etter utskriving fra BUP Deltakere i møtet er utvalgte ledere i kommunen og fra BUP. b) Samarbeid om helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, - herunder jordmortjenesten Avtalen er inngått mellom Skedsmo kommune og Ahus. Formålet med denne avtalen er å sørge for at alle fødende kvinner/par og barn får et faglig forsvarlig og sammenhengende tilbud i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Tilbudet skal være i tråd med «Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen». Avtalen regulerer samarbeidet mellom helsepersonell/tjenestesteder i kommunene og helsepersonell/tjenestesteder ved Ahus. Ressurser og koordinering Arbeidet i modellkommuneforsøket har i hovedsak vært drevet under ordinær drift og økning av stillinger i eksisterende budsjett. I tillegg har innsatsen for 0-6 års gruppa blitt styrket med en koordinator i 60 % stilling som har rapportert til tverrsektoriell styringsgruppe. Årlige prosjektmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (stimuleringsmidler, ca. kr ) har vært benyttet til kompetansehevende tiltak. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 7

9 2.3 Sentrale elementer i modellen på de ulike nivåene Den strukturelle dimensjonen viser til formaliserte rammer for arbeidet med modellkommuneforsøket, for eksempel rutiner, prosedyrer og møtearenaer. Den kulturelle dimensjonen viser til prosesser, samspill og relasjoner mellom ansatte og instanser. Elementene innen de to dimensjonene beskrives på kommune-, etats- og individnivå. Strukturdimensjon Kommunenivå Den politiske ledelsen har vedtatt satsing på tidlig intervensjon for barn i risiko, inkludert en 60% koordinatorstilling Modellkommuneprosjektet er forankret i kommunenes toppledelse, representert i en tverrsektoriell styringsgruppe Samarbeid om barn og unge i Skedsmo kommune er vedtatt gjennom det interne samarbeidssystemet SAMBUS Sektor/avdelingsnivå Arbeidsgruppa har ansvar for kontinuerlig forbedringsarbeid regulert av måldokumentet Det finnes en rekke samarbeidsavtaler for å synliggjøre hvem som har ansvar Arbeidsgruppen jobber med å lage en kompetanseplan som skal deles mellom faginstanser Det arrangeres SAMBUS- kurs for ansatte som er i kontakt med barn og unge Individnivå Det er etablerte mange tiltak for å fange opp å følge opp barn i risiko, samt tverrfaglige drøftingsarenaer (se s. 11) Prosjektet Tidlig innsats er etablert i barnehagene De ansatte har høy utfyllende kompetanse, både formell utdanning og erfaringskompetanse Det er etablert rutiner og prosedyrer for å kartlegge barn i risiko, særlig på helsestasjonen (TWEAK og EPDS). Ansvaret er forankret i funksjoner, og prosedyrer for koordinering ferdigstilles i 2014 Kulturdimensjon I forbindelse med lanseringen av modellen og handlingsveilederen arrangerte kommunen fagdag i Lillestrøm kulturhus med både interne og eksterne samarbeidspartnere, blant annet politikere og administrativ ledelse Dette førte til en delt forståelse av at vi har et felles ansvar for barna i målgruppa Ansatte i kommunen er enige om samarbeid på tvers er en viktig suksessfaktor. Mange opplever økt ansvar for målgruppa, som blant annet skyldes kurs og kjennskap til Handlingsveilederen Det er utfordrende å sikre at samarbeidsavtalene fungerer etter hensikten Kompetansetiltak på tvers har ført til flere møteplasser for de ansatte som jobber med barn i målgruppa Det jobbes med å sikre koordinering og lage rutiner som skal hindre at den langsiktige oppfølgingen ikke «glipper» (sikkerhetsnett). Flere med mye kompetanse danner en plattform av felles forståelse for egen og andres rolle i arbeid med barn i risiko Det er lav terskel for å kontakte kollegaer om oppfølging av enkeltsaker, gjensidig forpliktet gjennom SAMBUS Ansatte som jobber med målgruppa har blitt bedre kjent gjennom tverrfaglige sammensatte fora Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 8

10 3. Rapportering av prosjekterfaringer 3.1 Status i utvikling, utprøving og evaluering av kommunens modell Arbeidsgruppa har utviklet et måldokument for å kvalitetssikre at tiltakene fungerer etter planen (se side 26). Modellen brukes som en påminner for å sjekke status når det gjelder hvor langt virksomhetene har kommet i sitt arbeid. Dermed blir modellen brukt retningsgivende for hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres, og holdes levende. I 2014 har flere av elementene i modellen blitt evaluert, og resultatene brukes for å avgjøre videre innsats. 3.2 Justering av modellen etter utprøving og evaluering I løpet av arbeidet med å teste ut modellen har det fremkommet behov for å evaluere de ulike prosjektelementene, for eksempel: - Samkjøring av prosjekter som var overlappende eller supplerende - Inkludert Pedagogisk-psykologisk avdeling og avdeling Psykisk helse og rus i arbeidet - Prøvd ut og avviklet tiltak som ikke har fungert etter hensikten - Kvalitetssikret igangsatte tiltak hva gjelder forankring, dokumentasjon og tilhørende lovverk - Etablert styringsgruppe for prosjektet - Tilført ytterligere prosjektlederkompetanse i sluttfasen av prosjektet 3.3 Viktige innsatser i prosjektet En av de viktigste innsatsene har vært tiltakene for å fange opp og følge opp barn i målgruppa, beskrevet i kapittel fire. Det har også vært et samlet, tverrfaglig og tverrsektorielt ønske om å satse på de minste barna. Prosjektet er forankret i ledelsen, politisk vedtatt, og det har vært avsatt øremerkede midler i prosjektperioden. Videre har vi både hevet basiskunnskapen og spesialisert noen av de ansatte, slik at kompetansen om barn i målgruppa samlet sett er høyere. Medarbeiderne har vært uredde hva gjelder å sette i gang nye tiltak. Det har vært fokus på koordinering av innsatsen. Utvikling av egen handlingsveileder for barn i risiko har også vært en viktig innsats. 3.4 Viktige læringspoenger underveis Strukturelt nivå: 1. For å kunne drifte et så stort prosjekt på en tilfredsstillende måte, bør en del forutsetninger være på plass på forhånd. Ved oppstart av prosjektperioden ble vi forespeilet følgeforskning fra oppdragsgivers side, noe som ikke kom i stand. Det meste av arbeidet har vært i ordinær drift, og evalueringer har ikke vært etterspurt. Med fortløpende evalueringer kunne kommunene fått sterkere anbefalinger vedrørende tiltak. Vi opplever dette som en mangel fra oppdragsgivers side, og stiller oss undrende til at et så stort og ressurskrevende statlig prosjekt har vært gjennomført uten fortløpende følgeforskning. 2. Arbeidet har dermed vært mer «ildsjeldrevet» enn det som er heldig for å sikre god kvalitet. Arbeidstakere uten lederansvar har til en viss grad fått for mye ansvar og rapporterer om for Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 9

11 lite oppfølging i utprøvelse av nye tiltak. Resultatene hadde vært mer valide og kvalitetssikret dersom både kommunen og oppdragsgiver hadde hatt mer kontroll. 3. Det burde vært et overordnet måldokument fra oppdragsgiver på forhånd, som kunne fungert retningsgivende ved oppstart av prosjektet. 4. Krav til dokumentasjon fra oppdragsgiver de første 5 årene har vært fraværende, med unntak av budsjettrapportering. Først det siste året har dokumentasjon vært etterspurt. Det har derfor vært utfordrende å samle informasjon om det som har vært gjort, og en del informasjon har forsvunnet ut av kommunen med ansatte som har sluttet. Samtidig er det kommunens eget ansvar å dokumentere, samt kvalitetssikre arbeidet til enhver tid. Erfaringen vi tar med oss videre er at vi selv må sikre dette på en bedre måte, samtidig som vi vil stille andre krav til tydeligere mandat ved et lignende prosjekt fra statlig hold. Kultur/prosessnivå: 1. En viktig suksessfaktor har vært kontakten med den regionale koordinator fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det har vært avgjørende at koordinator ikke kun har hatt kompetanse på prosjektarbeid, men at hun også har bred kompetanse hva gjelder gravide og små barn i risiko, og dermed bidratt med kompetanseheving blant ansatte. Hun har også arrangert svært relevant kurs og samlinger på regionalt og nasjonalt nivå, noe som også har bidratt til ny kunnskap på feltet. 2. Tverrfaglig arbeid krever tid og en felles forståelse for hva vi skal oppnå. For best å kunne utnytte den tverrfaglige kompetansen er det en fordel å gjøre forventningsavklaringer på forhånd, slik at man spisser hva den enkeltes oppgaver skal være. En erkjennelse har vært at vi trodde vi kjente til hverandres arbeid, uten at det nødvendigvis stemte. 3. Utviklingen og lanseringen av handlingsveilederen førte til en samhørighet på tvers av nivå og linjer i organisasjonen. Vi har fått tilbakemeldinger på at flere ting ble synliggjort; sped- og småbarnsfeltet, barnehagenes viktige rolle og opplevelsen av å dele ansvaret for barn i risiko. Tilbakemeldingene kom fra både enkeltansatte, kommunaldirektører og ordfører. 3.5 Viktige erfaringer fra arbeidet med modellkommuneforsøket Arbeidet må forankres i ledelse for å kunne skape endring, og man må kjenne hverandres arbeid. Midler må følge med økte oppgaver, og plan for arbeidet inkludert målsetning må utarbeides i forkant. Prosjektet har vært viktig for å øke fokus på en av de mest sårbare målgruppene i samfunnet, og det har tilført de ansatte mer kompetanse og forbedret samarbeidet på tvers av virksomheter. Prosjektet har gjort at vi har et felles faglig fundament og «språk» som alle kan relatere seg til, og det er økt fokus på kvalitet i tjenestetilbudene. Samkjøring av innsatsen i ulike prosjekter var en stor forbedring. Organisasjonen oppleves som mer lærende enn tidligere, modellen fungerer retningsgivende fordi den er en påminner om hvilke aktører som bør være involvert. De ansatte har høyere kompetanse på psykisk helse nå enn før prosjektstart. Kulturen går i retning av at ansatte har blitt mer kritiske til eget arbeid. Vi har flere diskusjoner på prinsipielt nivå enn tidligere. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 10

12 4. Beskrivelse av tiltak og resultater De siste 8 årene har vi hatt fokus på å oppdage barn (0-6 år) i risikofamilier på de arenaene barn er; i barnehagen og på helsestasjonen. Vi har utviklet tiltakskjeder fra svangerskap til skolestart som skal sikre de sårbare barna riktig hjelp og gode overganger. Tiltakene beskrives i dette kapittelet. I sluttfasen av prosjektet har vi innhentet statistikk og gjennomført flere resultatundersøkelser, både spørreundersøkelser blant ansatte (kvantitativ metode) og dybdeintervjuer med brukere (kvalitativ metode). Målene med undersøkelsene har vært å få kunnskap om hvordan ansatte og brukere opplever samarbeid og tjenestetilbudet, og om de ansatte opplever å ha kompetanse til å fange opp og følge opp barn i målgruppa. Resultatene gir retning for utforming av tiltak. 4.1 «Fange opp» Barnehagen Den største innsatsen i Skedsmo kommune når det gjelder kompetanseheving og arbeidet med å fange opp barn i risiko har vært rettet inn mot barnehagene. Denne prioriteringen har vært nødvendig og viktig fordi de aller fleste barn går i barnehagen fra de er 1 år, de ansatte er sammen med barna opptil 10 timer hver dag, og de ser daglig samspill mellom barn og foreldre. Dette gjør barnehagen til en unik arena for å fange opp og følge opp barn som strever. I Skedsmo har vi 19 kommunale barnehager, 16 private og 13 familiebarnehager. Nasjonale tall viser at barnehagene melder forholdsvis lite til barneverntjenesten. Dette har Skedsmo kommune ønsket å gjøre noe med. Innsatsen for å heve de ansattes kompetanse om barn i risiko startet i 2008 i tre prosjektbarnehager, og har deretter blitt implementert trinnvis i de øvrige barnehagene. Metode Barnehageansatte har fått systematisk opplæring gjennom Tidlig intervensjons-prosjektet. Blant kompetansehevingstiltakene er undervisning om hva som kjennetegner barn i risiko, tilknytningsteori, barns psykiske helse, samt samtaler med barn og foreldre om vanskelige tema. Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA) har hatt en viktig rolle i de kompetansehevende tiltakene, både når det gjelder tilknytning mellom barn og foreldre, og tilknytning mellom barn og barnehageansatte. Som sertifiserte i Circle of security parenting (cos-p) tilbyr ansatte i PPA kurs til Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 11

13 alle barnehager i kommunen. Flere ansatte i barnehagene har også tilegnet seg mer kunnskap om Cos gjennom kommunens interne kurssystem. Innføring av Tvers team Ressurser: Deler av koordinatorstilling (0-6 år) + 5% stilling i PPA, helsestasjonstjenesten og barneverntjenesten. I løpet av de siste årene har Skedsmo kommune etablert et tverrfaglig team bestående av aktuelle representanter med relevant kompetanse fra helsestasjonen, PPA og barneverntjenesten. Små barn viser ikke alltid symptomer på at noe er galt, og ansatte kan ha behov for å drøfte videre saksgang. Det kan også være foreldre som trenger hjelp til å identifisere problemene og bli veiledet videre til riktig instans. Målet er å komme tidlig inn med riktig tiltak til barn og familier som trenger hjelp for å sikre adekvat utvikling hos barnet. Typisk for sakene i Tvers Team er at det er behov for tverrfaglig drøfting, og at de ikke kan løses av en tjeneste alene. Grad av risikofaktorer og behov for tiltak varierer. Sakene varierer også med tanke på om det er størst bekymring knyttet til barnets utvikling og trivsel, eller om årsaken hovedsakelig ligger i barnets omsorgssituasjon. Koordinator for det tverrfaglige samarbeidet (0-6 år) er tilgjengelig for de ansatte i barnehagen for råd og veiledning. Resultater: Antall meldinger til barneverntjenesten fra barnehager har hatt en jevn økning fra 11 meldinger i 2010 til 29 i 2013, og 29 hittil i 1014 (pr ). Evaluering: I 2013 ble 33 barn henvist til Tvers team. Ca. halvparten av sakene har blitt løst ved veiledning i møtet og/eller tiltak i barnehagen, resten foreslått videre henvist. Resultatene fra evalueringen viser at foreldrene har god opplevelse av møtene, opplever å blir tatt på alvor, at antall representanter i møtet var ok, at de vil anbefale tilbudet til andre og at de vil ta kontakt ved senere anledning dersom det blir nødvendig. Foreldrene uttrykker at de var skeptiske til deltakelse før møtet, men fornøyde i etterkant og lettet over å kunne drøfte sine bekymringer. Evalueringene viser også at mange er ukjente med tilbudet og at det må markedsføres bedre. En metodisk svakhet ved evalueringene er at de gjøres i etterkant av møtet, og blir kun en evaluering av møtet, og ikke barnets utvikling i etterkant av møtet. Undersøkelser viser i midlertid sammenheng mellom grad av fornøydhet og effekt av tiltak. Av statistikken ser vi at noen få barnehager sjelden eller aldri tar i bruk Tvers Team. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 12

14 Svangerskapsomsorgen Ressurser: Jordmortjenesten består av 2,34 årsverk Jordmødrene innførte i juli 2014 kartlegging av gravides alkoholbruk gjennom kartleggingsverktøyet TWEAK (Tolerance, Worries, Eye-opener, Amnesia og C(K)ut down). TWEAK ble opprinnelig utviklet for bruk på gravide kvinner, men er også testet og brukt i en generell befolkning. Hittil er 174 gravide kvinner kartlagt. Erfaringene så langt viser at ingen gravide svarer at de drikker alkohol i svangerskapet. Noen rapporterer i midlertidig om en så høy alkoholbruk før svangerskapet, at teamet tas opp igjen på et senere tidspunkt i svangerskapet. Til tross for at det foreløpig ikke avdekkes alkoholbruk gjennom screeningen, rapporterer jordmødrene at kartleggingsverktøyet fører til at alkoholbruk i svangerskapet blir satt på dagsorden, samt at foreldrene får mulighet til å reflektere rundt temaet etter at barnet er født. Verktøyet kan med andre ord sees på som et ledd i holdningsskapende rusmiddelforebyggende arbeid, snarere enn å fange opp alkoholbruk i svangerskapet. Fordi screeningen omfatter alle, fører det til at jordmor opplever at det er lettere å gjennomføre, og dermed sikrer økt kvalitet på tjenesten. Jordmor kartlegger også kvinnens erfaringer med vold og psykisk helseproblematikk. De har opplæring i Edinborogh postnatal depression scale (EPDS), men benytter ikke skjemaet som et screeningverktøy (det benyttes av helsesøstre 6 uker etter fødsel, se s. 14). Jordmødrene bruker kartleggingsverktøyet ved behov i samtalene med kvinnene. Jordmor rapporterer at det er stadig økende antall gravide som trenger ekstrakonsultasjoner/lengre samtaler, fordi de sliter med sammensatte og psykososiale problemer, og benytter seg av henvisningsrett til andre instanser. Risiko- gravide team Ressurser: Teamet møtes hver sjette uke Kommunen har et konsultativt team for ansatte som er bekymret for om en gravid kvinne misbruker alkohol eller andre rusmidler, er utsatt for vold eller har psykiske vansker. Teamet skal bistå hjelpeapparatet slik at kvinnen får nødvendig hjelp til å beskytte seg selv og barnet slik at barnet sikres best mulig start i livet. Temaet møtes hver sjette uke, og saker kan drøftes anonymt. Representanter: Fastlege, jordmor og helsesøster fra helsestasjonen, familiekonsulent fra småbarnsteamet på barne- og ungdomsbasen, barneverntjenesten, sosialkonsulent og psykolog fra avdeling psykisk helse og rus, rådgiver og jordmor i spesialisthelsetjenesten (Ahus). Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 13

15 Helsestasjonen Ressurser: 10,2 årsverk (pr ) o Utførte hjemmebesøk for nyfødte: 401 (2013) o Antall konsultasjoner hos helsesøster (helsestasjonstjenesten, barn 0-6 år): (2013) o Antall konsultasjoner hos lege i helsestasjonstjenesten: (2013) Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeid ved å: a) fremme psykisk og fysisk helse b) fremme gode sosiale og miljømessige forhold c) forebygge sykdom og skade Kartlegging av mors psykiske helse Helsesøstrene benytter EPDS 6-8 uker etter fødsel for å kartlegge kvinnens psykiske helse. EPDS er et nasjonalt anbefalt verktøy for å kartlegge barselkvinners depresjonssymptomer, med tanke på å komme tidlig inn med hjelp ved behov, og er innført på alle helsestasjoner i Skedsmo kommune. I 2013 ble 378 kvinner kartlagt for depresjonssymptomer. Av disse skåret 48 kvinner innenfor et området som indikerer oppfølging av mors psykiske helsetilstand utover ordinært helsestasjonstilbud, for eksempel samtaler med psykiatrisk sykepleier eller psykolog. Dette er i tråd med nasjonale forekomsttall av mild/moderat depresjon i befolkningen, og kan dermed vurderes som et godt funn hva gjelder å fange opp de som strever. 26 kvinner ble henvist videre til annen instans for oppfølging. Helsesøstrene rapporterer om en økning i depresjoner, rusproblemer og kompliserte samlivsproblemer mellom foreldrene som får konsekvenser for barnet. Dette gjenspeiles i økningen av barnevernsuttalelser. Barna kartlegges med SATS (screening av toåringenes språk). Barnets fungeringsevne og samspill observeres i denne kartleggingen. Dette gjelder også på 4 års kontroll hvor Språk 4 gjennomføres. Familiesituasjon, mors psykiske helse, alkohol og annet rusmiddelbruk blir tatt opp som temaer gjennom ulike konsultasjoner i løpet av barnets seks første leveår. Kompetanse Ansatte på helsestasjonen (jordmødre, helsestasjonslege og helsesøstre) deltok på opplæringsprogrammet «Tidlig inn» i 2011, som i stor grad rettet seg mot bruk av kartlegging av foreldre på helsestasjonen. Av statistikk ser vi at de ansatte på helsestasjonen hyppig henviser til relevante instanser ut i fra gitt behov, men at de i liten grad sender bekymringsmeldinger til barneverntjenesten (5 meldinger i 2013). Det lave antallet barnevernmeldinger er et bekymringsfullt funn. Det vil bli igangsatt tiltak i 2015 for se nærmere på dette. Rapport fra Modellkommuneforsøket Skedsmo kommune 2014 Side 14