Rapport for 4. prosjektår Den Kulturelle Bæremeisen (høst 2009/ vår 2010)

Transkript

1 Rapport for 4. prosjektår Den Kulturelle Bæremeisen (høst 2009/ vår 2010) 1. Videreføring av DKB etter avsluttet 3 årig forsøksprosjekt Den Kulturelle Bæremeisen (DKB) vedtatt i Bystyret sak 307/05 avsluttet våren 2009 sin første prosjektperiode på 3 år. DKB kan sies å være en suksess med gode resultater, og prosjektet har fått god oppmerksomhet. To av prosjektets pilotbarnehager har vunnet den nasjonale barnehageprisen (2008 og 2009). DKB ble videreført i en ny treårsperiode med 10 nye pilotbarnehager etter de planer som er vedtatt for DKB. Det ble utarbeidet en særskilt avtale mellom Fagavdeling skole og barnehage og Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett om oppfølging av de 10 barnehagene som har deltatt i prosjektets 3 første år. Disse barnehagene omtales i de neste 3 årene som "DKB tilknyttede kompetansebarnehager". Byrådet fattet følgende vedtak: 1. Byrådet vedtar videreføring av Den Kulturelle Bæremeisen med 10 pilotbarnehager i perioden i henhold til vedtatt plan for DKB. 2. Kompetansebarnehagene fra DKB`s første prosjektperiode følges opp som "DKB tilknyttede kompetansebarnehager" fra Fagavdeling barnehage og skole. 3. Byrådsavdeling barnehage og skole og Byrådsavdeling kultur, næring og idrett inngår samarbeidsavtale om oppfølging av kompetansebarnehagene. 2. Status DKB- tilknyttede kompetansebarnehager Fagavdeling barnehage og skole, Seksjon barnehage vurderte tidlig på barnehageåret ni prosjektsøknader fra barnehagene som tidligere har fullført tre år som pilotbarnehager i regi av Den Kulturelle Bæremeisen (DKB), og fordelte midler etter vurdering av omfang og andre kriterier. Støtten gikk til samarbeid med profesjonelle kunstnere, som ble formidlet og godkjent av prosjektleder DKB. Prosjektene som kompetansebarnehagene fikk tildelt økonomisk støtte til, var: Morvikbotn barnehage: "Å danse en vev". Kunstner: Elizabeth Guino- O. Ladegården barnehage: "Stemmene i veggen". Kunstner: Vidar Magnussen. Sandsli barnehage: "Kropp og krefter - Vinterleker 2010". Kunstnere: Casiokids.

2 Akrobaten barnehage: "Er alle engler hvite?". Kunstner: Anne Knutsen. Klosteret barnehage: "Jeg!". Kunstner: Anne Knutsen. Skjoldtun barnehage: "Trom som du er". Kunstner: Lars Kolstad. Arnatveit barnehage: "Føtter". Kunstner: Vibeke Harild. Solbakken barnehage: "Kartlegging i nærmiljøet". Kunstner: Kikki Reckeweg, Marianne Moe. Bortigard barnehage: "Lille Blink - en audiovisuell opplevelse for de yngste barna". Kunstner: HC Gilje. Kompetansebarnehagene var torsdag 30. september 2010 samlet for å presentere hvordan de arbeider med kunst- og kulturprosjekter i sin barnehage. Hensikten med arrangementet på VilVite-senteret var kompetanseoverføring, dialog med pilotbarnehagene og styrking av samarbeidet mellom barnehager og fagmiljøer. I en nærmest fullsatt sal fikk førskolelærerstudenter, ansatte på Høgskolen i Bergen, barnehageansatte og fagpersoner som arbeider med kunst i barnehagen, høre og se hvilke prosjekter barnehagene har arbeidet med det siste året. Klosteret barnehage vant "Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur 2010", utdelt av det nasjonale Senteret for kunst og kultur i utdanningen. Styrer Janne Kristoffersen i Morvikbotn barnehage ble kåret til årets arbeidsgiver av fagforeningen Delta, blant annet med begrunnelse i barnehagens kompetanseutviklingsarbeid. 3. Prosjekter pilotbarnehager 3.1 Høsten 2009 Ytrebygda barnehage Fokusområde: Dans Tema: Vind/ luft Tittel: "Sommerfuglene møter Tordenfuglene" Kunstner: Elisabeth Guino- O Innhold/ metode: Det ble laget en rammefortelling som inviterte barna med til å videreutvikle. Man laget kostymer og kulisser, skapte egnet lyssetting med følgespot og blinkende fargelys. Dansepedagogen la opp til både koreograferte og improviserte bevegelser både under for- øvelsene og selve danseleken. Et mangfoldig og tverrkunstnerisk prosjekt der man benyttet ulike estetiske uttrykksmåter parallelt (lyd, lys, bevegelse, språk, visuell kunst, musikk). Gyldenpris barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Lydspor

3 Tittel: "Tre røde ryttere" Kunstner: Terje Isungset Innhold/ metode: Man jobbet med rytme, bevegelse, lyd og musikk. Barnehagen jobbet med dikt og farger, og musiker satte sammen lyder til diktene. De tegnet og malte røde ryttere, og diverse andre røde effekter. Salhus barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Foto Tittel: "Fotomorgana" Kunstner: Line Olaissen Innhold/ metode: Fotomorgana er et fotoeventyr for barn der opplevelsen av eventyret står i folkus. Barna får se seg selv og andre barn i en helt ny sammenheng, og i et fantastisk og urealistisk eventyr. I Fotomorgana er alle helter, og barna får spille de rollene de ønsker seg. En mulighet til å være noe annet enn det man er til daglig, eller sagt på en annen måte; hente fram sider ved seg selv som sjelden får komme til uttrykk. Barna ble fotografert imot en Cromeakey - bakgrunn. Denne er intens ensfarget, og gjør det lettere å frilegge barna i fotoshop senere. I fotoseansen fikk barna entre scenen, og spilte seg selv så mye/ lite de selv ønsket. Fotoseansen foregikk i to omganger. Ute uten kostymer, og inne med kostymer. Etter fotoseansene fikk barna være med på å bygge opp sitt bilde med seg selv i hovedrollen. De fikk velge bakgrunn; bilder av sjøreiser eller øde planeter, seile i en lysende papirbåt, bestemme om det skulle være dag eller natt, sol eller måne, skape en gylden stemning eller en litt skummel en. Kunstneren hadde forberedt bildemateriale slik at barna hadde mye å velge mellom både som bakgrunn og tilbehør. I tillegg til å oppleve prosessen, eventyret og rollemulighetene, fikk barna også innblikk i hvor lett det er å manipulere noe usant til å være sant. Sluttresultatet ser sanne ut, selv om vi vet de ikke er det. Dette kan være med på å bygge opp kritisk sans til medier, men også vise vei til mulighetenes medier. Vappus Christinegård barnehage Fokusområde: Film Tema: Friluftsliv Tittel: "Drømmeturen" Kunstner: Semaforfilm Innhold/metode: Det ble laget film der barna var delaktige i ide - myldringen, som intervjuobjekter, aktører i filmen og selv som filmskapere. Filmen ble vist under BarneBIFF Vappus Øvsttun barnehage Fokusområde: Film

4 Tema: Drømmer Tittel: "Drømmebarnehagen" Kunstner: Semaforfilm Innhold/ metode: Prosjektet tok utgangspunkt i barnehagens flytteprosess. Barna tok turer til gammel/ ny barnehage, undret seg over hva en barnehage er og hvordan den blir til. Her fikk de snakke med arbeiderne om selve rivingsprosessen. De satt sammen i ring og fortalte om sine drømmer. Semaforfilm intervjuet barnegruppene, og skrev ned drømmene. Det ble tatt bilder og video underveis. Barna fikk prøvefilme og intervjue hverandre, to og to sammen. De tegnet drømmebarnehagen, og laget modell av den utenfor. De fikk møte arkitekten på hennes kontor. Spørsmål og svar ble filmet også her. Filmen ble vist under BarneBIFF Nordåsgrenda barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Eventyr Tittel: "Se hva jeg kan" Kunstner: Boris Hauck Innhold/ metode: Prosjektet var basert på eventyret "Reven som gjeter" med hovedfokus på musikk. Samtaler om reven førte til en sang, og barnas tolkninger av revens bevegelser ble til en dans. Søre Skogvei barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Afrikanske dyr Tittel: "Mini- BOM" Kunstner: Abu Adonada Innhold/metode: Fast trommeopplegg med barn og voksne i 4 uker. Musiker hadde laget et program med tekster til sangene han lærte barna. Olsvikåsen Kanvas barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Kunstnerisk identitet Tittel: "Lek med leire" Kunstner: Siri Haaskjold Innhold/ metode: Man jobbet skulpturelt. Barnehagen har eget atelier der man jobbet med prosjektet. De minste laget fat ved å trykke på og skjære i leiren. De eldste laget bilder. De var også på besøk i verkstedet til kunstner. Her ble de vist ovnen, temperaturmåler, og barna fikk prøve seg med dreieplaten. Midtunhaugen Kanvas barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Natur, mystikk, farger Tittel: "Musiske vintersprell"

5 Kunstner: Terje Isungset Innhold/ metode: Første konsert inspirerte barna til å gå ut i naturen og finne lyder. Noe ble funnet i pinner og steiner, andre lyder var i vann, flasker og sand. Det ble etter hvert laget 4 grupper med fokus på vann, tre, stein og glass. Det ble laget arbeidstegninger og etter hvert instrumenter i gruppene. Musiker kom tilbake, prøvde ut instrumentene sammen med barna, og kom med forslag til videre arbeid. Avslutningsvis hadde de konsert med musiker; "Rytmeklang i vinterland". For å skape den riktige stemningen ble det laget et flott vinterlandskap der barna var pyntet som snøfnugg. Fagertun barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Lys og farger Tittel: "Lys i mørke" Kunstner: Kristin Dyb Innhold/ metode: Tegne og maleoppgaver med utgangspunkt i barna sitt nærmiljø. Lot barna la seg inspirere av utsikten fra vinduet i barnehagen. Spesielt variasjoner av blåfarger på himmelen. Barna lærte å se hvordan lys og farger forandret seg i naturen på denne årstiden. Knyttet prosjektet opp til Nikolai Astrup sine bilder som skildrer hjembygda Jølster med mektig natur, frodig blomstring, gamle tun og folk i arbeid. Prosjekter pilotbarnehager 3.2 Våren 2010 Vappus Christinegård barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Drømmer Tittel: "Drømmestein" Kunstner: Kirsten Reckeweg Innhold/ metode: Temaet drømmer ble introdusert i form av en forestilling der dramaelementer og dialog var sentrale elementer. Her ble drømmer koblet til boble-drømmebobler. Det ble snakket om farger og hvordan man kan knytte farger og følelser sammen. Barna undersøkte ulike maleredskaper som lerret, palettkniv, pensel, gummipensel, oljepastellkritt og sjablonger. De brukte primærfargene til å blande til sekundærfargene. Etter å ha eksperimentert på papir fikk barna hvert sitt lerret som de malte drømmeboblen sin på. Salhus barnehage Fokusområde: Film Tema: En røverhistorie med rot i virkeligheten

6 Tittel: "No er vi på veien til gamle dager" Kunstner: Anne Søyseth Innhold/ metode: "I 1923 kom det tyver inn sjøveien med robåt. De gikk i land og tok seg til Salhus tricotagefabrikk. Der lurte de seg inn og stjal lønningene til alle arbeiderne. Hele kroner". Dette er essensen i filmen, men man har også valgt å skildre litt av miljøet og livet i og rundt fabrikken for 100 år siden, da det var et yrende liv der ute. Salhus tricotagefabrikk var i over 100 år selve livsgrunnlaget for bygden. Mange av nåtidens barn i Salhus har ikke familie der. Dermed forsvinner overføringen av historien, om ikke barnehage og skole tar rollen som historiefortellere. Barnehagen har jobbet med et forprosjekt, der man har gjort barna kjent med historien og miljøet rundt Salhus tricotagefabrikk for 100 år siden. De har vært på en historisk vandring sammen med en lokal historieforteller, og de har vært på besøk i fabrikken, som nå er museum. Man har også jobbet med barna i forhold til innhold i filmen. Dette er blitt videreformidlet til kunstner, som har laget manus. Det har vært jobbet med grupper av barn under selve filmprosessen. Filmingen ble innledet med et besøk i museet, der barna fikk tove ull og se mange av maskinene. Man har vekslet mellom nåtid og fortid. Innspillingen av filmen foregikk inne i fabrikken og i miljøet rundt. Filmen ble vist under BarneBIFF Nordåsgrenda barnehage Fokusområde: Drama og film Tema: Kultur og reise Tittel: "Den ville babyreisen" og "Ulveindianerne" Kunstner: Kari Thorkildsen og Gabriel Grude Innhold/ metode: Den ville babyreisen: Inspirert av bl.a. bøkene om "Den ville ungen" av Barbro Lindgren, har barna reist rundt i en stor pappeske. Man har øvd på å være i en felles fiksjon ved hjelp av ulike dramametoder. På veien har barna møtt ulike karakterer, og dagligdagse situasjoner som barna måtte mestre. I pappesken har man samlet minner fra turene. Ulveindianerne Ved hjelp av en tidsmaskin har man reist tilbake i tid til da indianerne levde fritt i ett med naturen. Barna har blitt venn med ulveindianeren, Hvite Ulv, og gjennom han har de møtt folk og dyr, samt blitt kjent med indianernes levesett, språk og filosofi. De har også blitt innlemmet i ulveindianerstammen og fått hvert sitt navn. Basert på barnas inntrykk har de diktet en historie om dem selv på eventyr i indianerverdenen. Etterpå har de tegnet karakterene fra eventyret, og laget et landskap i pappmasje. Dette dannet basisen for animasjonsfilmen som ble laget i samarbeid med filmskaper Gabriel Grude. Han har veiledet i kamerabruk, fortellerteknikk og gitt tips underveis. Han har også klippet filmen, som ble vist under BarneBIFF 2010.

7 Olsvikåsen Kanvas barnehage Fokusområde: Dans Tema: Eventyr Tittel: "Snøfolket" Kunstner: Ane E. Gjøvåg Innhold/ metode: Det ble vist ulike bilder av dans som en inspirasjon til improvisasjon. Kunstner danset tre ulike typer dans (klassisk ballett, moderne og hiphop) iført kostymer som hører til dansestilen. Barna fikk en liten innføring i de tre dansestilene, og ble utfordret på å finne forskjeller og likheter. Danser valgte ut ulike musikksjangre, og barna fikk improvisere det de mente passet best til musikken. Det ble vist en film hvor danser blant annet var med, og barna fikk komme med innspill til innholdet, og hva de kunne bruke i sitt prosjekt med bakgrunn i filmen. Barnas laget rytmer, som kunstner satte sammen til en liten sekvens. Man jobbet med bevegelser til frysposisjoner, der de brukte elementer fra flere dansesjangre. Man brukte dramaleker med imitasjon/ speiling for hverandre. Barna valgte ut bevegelser som danser satte sammen til en helhetlig dans. Danser hadde valgt ut/ spilt inn musikk og kjøpt kostymer. Det ble også laget rekvisitter av personalet i barnehagen. Barna var delt inn i grupper med dyr og eventyrfigurer. Danser laget en koreografi til en forestilling, som ble vist for foreldrene. Søre Skogvei barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Lyd Tittel: "Gi meg en lyd" Kunstner: Nils Are Drønen og John Hegre Innhold/ metode: Barnehagen har hatt fokus på ulike lyder i nærmiljøet. Hva er menneskeskapte lyder, og hva er naturskapte lyder? Hva er støy? Barnehagen ligger midt imellom Danmarksplass og Løvstakken, så det har vært fokus på å finne disse kontrastene. Man har også hatt fokus på vulkaner som barna har vært opptatt av for tiden. Barna har vært i studio med musikerne og spilt inn resultatet. Midtunhaugen Kanvas barnehage Fokusområde: Film Tema: Identitet Tittel: "Dragehulen" Kunstner: Semaforfilm Innhold/ metode: Barna laget et rom om til dragehule. De eldste barn var prosjektledere. Det ble laget dokumentarfilm om prosessen med å lage dragehulen, barnas fantasi, tanker, ideer og forestillinger rundt drager og prinsesser. Barna fikk fortelle historien på sin måte gjennom intervju, film og lyd. Filmen ble vist under BarneBIFF 2010.

8 Ytrebygda barnehage Fokusområde: Teater Tema: Gode og vonde drømmer Tittel: "Skyggedrømmeri" Kunstner: Adele Duus Innhold/ metode: Inspirert av forestillingen "Ofelias skyggeteater" av Adele Duus og Annicke Gill som har vært vist for barnehagen tidligere. Samtale om innholdet etter kunstmøtet. Grunnleggende øvelser med hennes figurer. Øvelser både foran og bak skjermen en rekke ganger. Mye bruk av barnas egne innspill, men også direkte opplæring i å holde figurene tett opp mot lerretet for best effekt. Deretter forming av diverse figurer etter barnas idèer. Tre ulike skyggeteaterskjermer med ulikt innhold. Projiserte malerier som barna har malt vha akvarellmaling (nattehimmel og diverse vakre abstrakte mønstre i gult, oransje og rødt). Musikken og lydkulissene er samplet med barna og arrangert/ originalkomponert av assistent, unntatt Dum Dum Boys- sangen ("Stort og svart") som barna sang til gitarakkompagnement innledningsvis. Fagertun barnehage Fokusområde: Visuell kunst Tema: Form og keramikk Tittel: "Fat og fliser" Kunstner: Siri Haaskjold Innhold/ metode: Man jobbet med leire, glasur og trykk av former. De yngste barna laget felles fat, og større barn laget egne fliser. Vappus Øvsttun barnehage Fokusområde: Musikk Tema: Gjenbruk Tittel: "Gjenbruksmusikk" Kunstner: Terje Isungset Innhold/ metode: Barnehagens flytteprosess i fokus også her. Man gikk på oppdagelsestur og fanget opp gjenbruksgjenstander og lyder fra prosessen gammel- ny barnehage. Musiker laget musikk ved hjelp av samlet materiale sammen med barn og voksne i barnehagen. Gyldenpris barnehage Ikke gjennomført. Kunstnerhonorar er flyttet til neste semester. 4. Erfaringer/ tilbakemeldinger fra barnehagene Omorganisere barnehagen/ skape et fysisk miljø for dans.

9 Sørge for at det alltid er barnehagepersonale til stede når kunstner jobber. Sette av en ekstra ressurs til dokumentasjon underveis. Jobbe med kunstprosjektet før og etter kunstneren er inne. Det er ikke kunstneren som skal gjøre et prosjekt for barnehagen. Personalet skal være delaktig, og ta ansvar. Finne en balansegang mellom hva som forventes av kunstner og egen kreativitet. Ha alltid møte med kunstner i planleggingsfasen. Sette av personalmøte til direkte arbeid med kunstner. Fin måte å bli bevisst teknikker, bli kjent med materiale, og en god måte å tenke kompetanseoverføring på. Dette gjør også at alle får et eierforhold til prosjektet, arbeidet blir mer integrert, og det øker motivasjonen. Musikk er en god kommunikasjonsform, og passer spesielt godt for barnegrupper med mange fremmedspråklige, og yngre barn uten verbalspråk. Bruk alltid 4- åringene når man jobber med film som skal vises under BarneBIFF. Da unngår man at deltakerne har sluttet i barnehagen når filmen skal vises. Fint og lærerikt å komme på verkstedbesøk til keramiker. Bra med progresjon i prosjektet og at kunstner klarer å ta barnas innspill på alvor. Omgjøre negative situasjoner (eks ombygging) til kunstprosjekter. Rive ned/ bygge opp er en stor del av barns lek, og kan lett overføres til hverdagssituasjoner. Knytte arkitektur til kunstprosjektene. DKB bør bruke de samme kunstnerne flere ganger. Dette er ny og upløyd mark for dem, og de trenger også erfaring å bringe med seg videre. Når det gjelder interne visninger i barnehagene, skal det sendes ut invitasjoner til prosjektleder og samtlige pilotbarnehager (gjerne også kompetansebarnehager). Dette som et ledd i ønske om kompetansespredning og ide- myldring. Prosjektleder har laget avtale mellom kunstner og barnehage. Denne er delt ut og gjennomgått på nettverksmøte. Dette også som et hjelpemiddel i lik praksis, og en kvalitetssikring i evalueringsarbeidet. Prosjektleder har laget mal for prosjekter på web. Etiske kjøreregler for websiden er delt ut til pilotbarnehager og kompetansebarnehager.

10 Innlastingsarbeidet for websiden er i gang, men det er stort stykke arbeid som må gjøres for å få websiden oppe å stå. 5. Oversikt over profesjonelle møter Det er svært få som produserer kunst for små barn. Vi har problemer med å fylle prosjektet med den tilgangen som finnes på "markedet". Derfor må prosjektleder være aktiv og inngå i veilednings- og utviklingssamtaler med kunstinstitusjoner og kunstnere for å initiere utvikling av prosjekter og en kvalitativ kobling av barnefaglig og kunstfaglig kompetanse. Initiativ tas overfor store deler av byens kunst - og kulturliv: kunstinstitusjoner, festivaler, kunstnergrupper og kunstnere. DKB- rapporter til Byrådet for prosjektårene 2007, 2008 og 2009 viser den store bredden av kunstlivet prosjektet har maktet å nå ut til. Dette gjelder ikke bare Bergen. Norsk Kulturråd erfarer også at det kommer inn for få søknader om midler til kunst for barn i førskolealder enn hva behovet tilsier. Blant dem som søker er kvaliteten ofte for lav. DKB mener det er viktig å skille mellom underholdning og kunst. Kunst for barn trenger en faglig anerkjennelse og DKB prøver å løfte fram eksemplene hvor dette fungerer. Etableringen av prosjektet er ment å skulle samle erfaringer, samt skape nettverk for forgreining. Når barn er vårt publikum, bør vi reflektere over: Forståelse av kunst- hva bør kunstmøter gi barn? Forståelse av barndom - hvordan ser den moderne barndommen ut? Synet på barn og deres kultur styrer synet på barnekulturformidlingen. Forståelse av læring - kan noen lære noen noe? Hvordan foregår læring? Hva er gode metoder for læring? Hvor skal læring skje? Hvem skal formidle hva, hvor og på hvilken måte? Hvordan vår forståelse av dette er, vil ha stor betydning for våre valg. 5.1 Høsten 2009 Bergen Kunstmuseum Ludvig Eikaas- retrospektiv Tradisjonsbærer og innovatør innenfor grafikk, maleri og skulptur, men også som en tidlig eksponent for konseptuelle og performative uttrykk. Det er det siste (konseptuelle og performative) det ble fokusert på og samarbeidet om. Mange av hans selvportretter bar slips, noe vi valgte å jobbe med i den skapende prosessen med pilotbarnehagene. Etter omvisning der man har fokus på verk

11 han er minst profilert i, ble det lagt opp til slipsverksted med utradisjonelt materiale. DKB ønsker at det alltid skal være verksteder knyttet til omvisningene i kunstinstitusjonene. Gjennomført 10 verksteder Heavykatten Barnas Kulturhus Heavykatten har vært brukt tidligere som et tilbud til pilotbarnehager i et samarbeid med Bergenfest på Logen Teater våren 2008, og med like stor suksess rettet mot barnefamilier under Barnas Kulturhelg samme sted høsten Nå prøver vi ut en mindre arena for et nytt publikum/ nye piloter. Samarbeid med Barnas Hus Barnekultursenter (arena, markedsføring og mottak) Gjennomført 4 forestillinger Dukkenikkerne Månefabler Scenografien skapes som en del av forestillingen. Forestillingen handler om to menn langt mot nord som fordriver tiden med å fortelle hverandre gamle historier og skrøner om rosa rever og reinsdyr i vill flukt over fjellvidder. Forestillingen er inspirert av Hanne Grete Einarsens malerier, og er en blanding av forteller-, friluft- og figurteater! Det hele er krydret med Dukkenikkernes lune humor og fantasi- eggende syn på tilværelsen utenfor teltduken. Gjennomført 4 forestillinger til nye pilotbarnehager Dukkenikkerne "Og det skjedde i de dager" Teaterforestillingene foregår i Barnas katedral/ Nykirken Her er stjernen over Betlehem, de tre vise menn fra Østen, hyrdene på marken og det lille Jesusbarnet - alle er med. Her er levende skuespillere og dukker om hverandre i en fengende og engasjerende forestilling. Ide/ konsept:jack Markussen Skuespillere: Gabrielle Barth, Jan Holden og Jack Markussen Samarbeid med Barnas Katedral, Nykirken om påmelding og mottak Gjennomført 2 forestillinger De Flygende Muldvarper Rød tråd En rød tråd ruller inn på scenen. Den kikker seg rundt. Den er nysgjerrig og har lyst til å utforske verden. En katt hopper inn på scenen. Den kikker seg rundt.

12 Den er nysgjerrig og har lyst til å utforske verden. De to treffes. Det er starten på en grenseløs lek der hver opplevelse er en uventet overraskelse! "Rød Tråd" er en assosiasjonslek med figurer, tråder og tau. Regi: De Flygende Muldvarper Skuespillere: Stein Ove Øygardslia og Roseane dos Reis Gjennomført 10 forestillinger Kristine Klubben Instrumenttyven Tutti Musikkteater Tutti drømmer om å få dirigere sitt eget orkester. Hun elsker instrumenter, musikk og dans. Men hun har ingen instrumenter selv. Så hun stjeler andre sine... Men hvor lurt er egentlig det? Hun alene kan bare spille på ett instrument om gangen. Det blir det ikke noe orkester av! Forestillingen har to deler. Første del er en ren forestilling, der vi blir kjent med Tutti gjennom musikk, dans og miming. Hun beveger seg til både klassisk musikk og salsa. Fem kosedyr, instrumenter og et musikkanlegg fungerer som rekvisitter og medspillere. Når Tutti skal ut for å stjele, forlates scenerommet en kort stund. I andre del oppdager Tutti publikum, etter å ha forlatt scenen gråtende av ensomhet. Hun inviterer da publikum inn som musikere, og får drømmen sin oppfylt: Å dirigere sitt eget orkester. Barnehagens instrumenter brukes i denne delen. Gjennomført 10 forestillinger Teater Uno og Lys levende Adele Ofelias skyggeteater Basert på et manus av Michael Ende Teater og skyggeteater Samarbeid med Bergen offentlige bibliotek DKB betalte kunstnerne, og bibliotekene tok mottak Gjennomført 4 forestillinger TeateratelieretPåFjellet Piken med svovelstikkene Skuespiller: Marielle Wolfe. Musikk: Boris Hauck Forestillingen er i fortellertradisjonen. To skuespillere kommer på scenen med to kofferter. Én full av musikkinstrumenter, den andre full av små rekvisitter. Den ene skuespilleren begynner å fortelle eventyr. Ut av kofferten tar hun svovelstikkene, snøfnugg, små dukker og andre rekvisitter. Med disse illustrerer hun dette vakre eventyret og skaper mange små overraskelser. Den andre skuespilleren tar rytme/ musikkinstrumenter og en liten spilledåse ut av kofferten. Han skaper den atmosfæren som dette eventyret trenger.

13 Marielle Wolfe er utdannet skuespiller fra Bergen Teaterskole. Sist aktuell i produksjonen "Farlige forbindelser" ved DNS. Hun er nå frilanser. Boris R. Hauck er skuespiller, musiker og manusforfatter. Han er frilanser og produserte sist "Bymusikantene i Bremen" og "Kaspar og dei meksikanske røvarane". Nå aktuell med "Eg, Ole Bull". Gjennomført 10 forestillinger Festivalsamarbeid 1 Meteorfestivalen Casiokids og Digitalteatret Gomurskogen Norsk Kulturråd dekker selve produksjonen. DKB kjøper forestillinger, og inviterer pilotbarnehager til Barnas Kulturhus Kunstnerne tar teknisk ansvar. Meteor/ BIT Teatergarasjen tar markedsføringen. Barnas Kulturhus tar publikumsmottak. Scenografisk samarbeid med billedkunstner Sveinung Unneland og tekstilkunstner Borghild Unneland, som begge har jobbet i pilotbarnehager tidligere. Gjennomført 4 forestillinger Festivalsamarbeid 2 Mini- midi- maxi Karstein Solli kompani Readymade baby I Karstein Sollis danseforestilling knyttes begrepet readymade først og fremst til en forståelse av barnet som rede til å delta i møtet med kunstuttrykk. Spesiallagde objekter, en dukke og kostymer, utgjør sammen med andre readymades som paraplyer, megafoner og skurekluter de formale og visuelle rammene for forestillingen. Det sanselige trer fram gjennom berøring, dans, sang og andre musikalske uttrykk. Forestillingen er utarbeidet i samarbeid med utøverne og i et nært samspill med barn i alderen 0-3 år Tid: 30 min. + interaktiv lek. Omfang: 80 barn på scenen Sted: Studio Bergen Gjennomført 2 forestillinger Festivalsamarbeid 3 Mini-midi-maxi Cirka Teater Løvebrøl Dette er historien om en liten løve som liker å leke. På sin jakt etter noen å leke med treffer han Kubbe og Kasse og Kule, Rull og Tårn og Bjelke. Kan de leke? Den lille løven kryper og klatrer og hopper. Plutselig velter Kubbe. Bjelke sklir og Rulle er et svart hull. Den lille løven blir skremt helt flat. Da kjenner han at

14 han må brøle, men det store brølet kommer ikke av seg selv. Sted: DNS, Lille Scene Alder: Fra 3 år Festivalsamarbeid 4 BarneBIFF Barn lager film I løpet av våren har fire utvalgte barnehager innen Den Kulturelle Bæremeisen laget film i samarbeid med filmskaper. Filmer fra Klosteret, Salhus, Morvikbotn og Bortigard barnehager ble vist under BarneBIFF sammen med et utvalg av kortfilmer for barn. I tillegg fikk barna se to filmer med tittelen "Drømmer" laget av det bergensbaserte selskapet Semaforfilm. Etter begge "drømmefilmene" ble barna invitert til å fortelle om sine egne drømmer. Høsten 2009 skal filmskaperne jobbe ut i nye barnehager med å lage film om barnehagebarn sine drømmer. STED: Cinemateket USF, Verftet TID: Mandag 26. tirs 27. ons 28. oktober ALDER: fra 3 år PROGRAM: Barnehagefilmer "Plask"- Klosteret barnehage i samarbeid med Aslak Helgesen og Digitalteatret "Den vesle larven Aldrimett" - Salhus barnehage i samarbeid med Anne Ree "Små føtter setter store spor" - Morvikbotn barnehage i samarbeid med Frøken Hellesøy Film "En tur på månen"- Bortigard barnehage i samarbeid med Turid Rogne Profesjonelt kortfilmprogram "Olavs første skitur" (5 min) "Filmen om Bodil" (8 min) "For et svin" (8 min) "Det opprørske alfabetet" (8 min) Visning av to stk filmer "Drømmer" (20 min) Samtale om filmene ved filmskaperne fra Semaforfilm 2. Seminar "Å fortelle i levende bilder" STED: Cinemateket, USF Verftet TID: Torsdag 29. oktober kl (inkludert pause med lunsj) Målgruppe: Personalet i pilot og kompetansebarnehager Kursholder: Elin Sander- produsent og daglig leder I løpet av fire timer ga filmprodusent Elin Sander deltakerne en grunnleggende innføring i filmfortellingens oppbygning og virkemidler, samt kunnskap i å tolke film som sammensatt tekst. Vi fikk se hvordan film bruker et sett av koder for å formidle sitt budskap, og hvordan de ulike fortellerelementene virker sammen. Det var også innføring i grunnleggende dramaturgi. Kurset tok utgangspunkt i praktiske eksempler fra kortfilmer produsert på Vestlandet, og formålet er å gi deltakerne kunnskap om filmmediet og økt motivasjon til å bruke det mer aktivt i arbeid med barn. Samarbeid Høgskolen i Bergen Konferanse november 2009

15 "Når det surrealistiske faller naturlig" Kunstfagenes møte med barns estetiske hverdag Arrangører: Høgskolen i Bergen, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKK), Den Kulturelle Bæremeisen og teaterfestivalen Mini- midi- maxi Konferansen gikk over to dager, og bestod av innlegg fra ulike foredragsholdere, kunstneriske innslag samt parallelle workshops. DKB sitt bidrag var å delta i planlegging av konferansen, skaffe foredragsholdere, skaffe kunstnere fra kunstnerbanken i DKB til å holde workshop og finansiering av kunstbidragene. Konferansen må sies å ha vært svært vellykket både når det gjelder program, publikumsantall og gjennomføring. Dette er enda et godt eksempel på hvordan utdanningssystemet og praksisfeltet kan samarbeide kreativt. Mange av deltakerne var fra høgskolesystemet i hele landet. 5.2 Våren 2010 Absence Forestillingen er en musikalsk og danseteatralsk framføring. Den begynner med en historie om en robot som kommer til jorden og tar til seg bevegelser som den observerer, deretter kommer det en annen som tar til seg lyder. Her er det masse humor, dans, instrumenter som etterlignes, lydeffekter og sang. Videre fortelles det et eventyr (Bukkene Bruse) med musikk og dans. Deretter kommer interaktivitet med barna og det hele avsluttes med en danseforestilling kombinert med live a capella musikk og en laget musikkmiks på cd. Samarbeid med Barnas Kulturhus om arena, påmelding og mottak. Gjennomført 4 forestillinger Bergen Kunstmuseum Stenersen "Utenfor mitt vindu" Blodig alvor - norsk kunst på 80- tallet Bli med på en busstur til fjells. Barna tas med inn i Marianne Heskes buss, som er en kunstinstallasjon. Hva ser vi og hvor skal vi reise? Vi drar tilbake år i tid og tar barna med rundt i utstillingen som viser ulike typer kunst fra tallet. Kanskje møter vi på et fugleskremsel, en rosa elefant og en ildsprutende vulkan. Barna får med seg et oppgavehefte som blir brukt underveis og som de kan ta med seg hjem etter museumsbesøket. Besøket avsluttes med tegneoppgaven: "Utenfor mitt vindu ser jeg:" Tilbudet ble sendt ut til alle barnehagene i Bergen kommune, men uten verkstedstilbud. Alle fikk med seg brosjyren til etterarbeid i barnehagen. Gjennomført 20 omvisninger og verksteder

16 Hordaland Teater Ljudmil Nikolov og Tiril Engelstad Papir Dette er en ordløs forestilling, men gjennomgående klassisk musikk åpner opp sanser og setter i gang fantasien til barn. I dette nye teaterstykket møter vi forfatteren som har fått skrivesperre. Han leter etter nye idéer, og en dag når han åpner vinduet og ser ei jente som springer etter en fugl, får han mange nye tanker i hodet. Jenta dukker opp på skrivebordet til forfatteren og blir venn med fuglen. Så kommer fuglefangeren som vil sette fuglen i bur. Fordi han selv ikke kan fly, vil han nekte andre å gjøre det også. Her er det duket for spenning og den klassiske konflikten mellom det gode og det vonde. I denne spennende, dramatiske og poetiske forestillingen vil Ljudmil Nikolov og Tiril Engelstad lage en historie ved hjelp av ulike raffinerte teaterteknikker. Gjennomført 4 forestillinger for 20 barnehager Siv Ødemotland og Katrine Heggstad Isa og Bella og festen Isa og Bella har hatt bursdagsfest. De leker seg gjennom minnene. Gjestene kommer, overraskelser dukker opp, og sjørøveren og dansedamen oj, oj, oj! Det blir hurlumhei, med både krangel og grining, latter og moro med Isa og Bella på festen. Skuespillere: Siv Ødemotland og Katrine Heggstad. Gjennomført 10 forestillinger Festivalsamarbeid 4 BarneBULL Ide/ konsept og prosjektleder: Greta Evjen Arrangør: Den Kulturelle Bæremeisen "Ole idolet Bull" Ole Bull Jubileet 2010 Den Kulturelle Bæremeisen engasjerte Bergen Byspill til å utvikle en forestilling om Ole Bull som barn. Forestillingen "Ole idolet Bull" ble framført for 20 barnehager innen DKB våren 2009 og to åpne forestillinger for barnefamilier i Teaterparken lørdag 5. juni. Hurra for Ole Bull! I år feirer vi at det er 200 år siden fiolinisten Ole Bull ble født i Bergen. Bull var Bergens og Norges store internasjonale superstjerne. Han var kunstneren som damene dånte for og som konger og dronninger beæret. Ole idolet Bull er forestillingen om en far som aldri var hjemme, barns lengsel, drømmen om pappa, det store idolet som tilhørte hele verden, bare ikke seg selv og sin egen familie. Kommunikasjon gjennom visuelle tablåer, fysisk teater, lydbilder og musikkstykker. Gjennomført 10 forestillinger a 70 stk barnehagebarn= 700 stk Gjennomført 2 åpne forestillinger= ca 200 stk

17 Festivalsamarbeid 5 BergenfestBarn 2010 Absence Forestillingen er en musikalsk og danseteatralsk framføring. Den begynner med en historie om en robot som kommer til jorden og tar til seg bevegelser som den observerer, deretter kommer det en annen som tar til seg lyder. Her er det masse humor, dans, instrumenter som etterlignes, lydeffekter og sang. Videre fortelles det et eventyr med musikk og dans. Man jobber interaktivt og avslutter med en danseforestilling kombinert med live a capella musikk og en laget musikkmiks på cd. Samarbeid med BergenfestBarn om arena, teknikk og mottak. Tilbudet gikk ut til både pilot og kompetansebarnehager. Gjennomført 2 forestillinger Filosofi- tegneseriehefter "Tenk det - et filosofisk barneblad" Anders Peter Petersen (filosof) og Anne Ree (illustratør) Kjøp av 200 hefter til pilot og kompetansebarnehager Heftene er delt ut til barnehagene med oppfordring om videre abonnement Abonnementsordning for både barnehagen og foreldre. 6. Kunstnerbanken Prosjektleder går ut i felten og rekrutterer fortløpende til kunstnerbanken, og alle aktører som er interessert i å arbeide med små barn blir derved registrert. I planleggingsmøter med pilot og kompetansebarnehagene kommer barnehagen og prosjektleder fram til fokusområde og tema for arbeidet det aktuelle semesteret. Fra kunstnerbanken velger så prosjektleder ut kunstnere som kommer inn under den valgte kunstsjangeren. Prosjektleder har også møter med kunstnerne. Disse er av varierende omfang; noen kunstnere har kun infomøter/oppstartmøter, mange av kunstnerne har fortløpende oppfølging og evalueringsmøter. Her diskuteres metoder for arbeidet og innhold i gjennomføringen. Her knyttes det kunstfaglige til det barnefaglige. 6.1 Kunstnere som har jobbet internt i barnehagene Visuell kunst: Line Olaissen, Siri Haaskjold, Kristin Dyb, Kirsten Reckeweg Musikk: Terje Isungset. Boris Hauck, Abu Adonada, Nils Are Drønen, John Hegre Film: Semaforfilm (Linda Hellevik og Gunnbjørg Hage), Anne Søyseth, Gabriel Grude Dans: Elisabeth Guino- O, Ane E. Gjøvåg Teater: Adele Duus, Annicke Gill

18 6.2 Kunstnerevaluering Den Kulturelle Bæremeisen er ikke en ordinær tilskuddsordning. Det stilles krav til evaluering og rapportering. Rapporteringsskjema fylles ut av kunstner etter gjennomføring. Siden kunst ikke er et spørsmål om eksakt vitenskap og det ikke finnes noen fasit, er vi langt inne i fenomenologi og tolkning. Barn lever i en estetisk virkelighet både i forhold til form og fantasi. Likevel har vi en målgruppe som ikke er kunstvant og som ikke kjenner kunstens konvensjoner, men som forhåpentligvis vil bli mer kompetent etter hvert. Når man snakker om kvalitet i DKB, omfatter dette kunstnerisk, kommunikativ, pedagogisk og organisatorisk kvalitet/ kompetanse. Som vedlegg til rapporten følger et eksempel på rapportering fra kunstner- det viser også hvordan en kan knytte en profesjonell forestilling til et internt skapende arbeid i barnehagen. 7. Dokumentasjon på web Barnehager verden over lar seg inspirere av barnehagefilosofien fra den italienske byen Reggio Emilia. Der er dokumentasjon en integrert del av virksomheten og et utgangspunkt for et stadig pågående endrings og utviklingsarbeid. Her snakker de om rommet som den tredje pedagog. Det betyr at rommene blir gitt en vesentlig betydning for virksomheten. Rommene og materiellet kommuniserer til barna hva som kan gjøres og ikke. Det som kjennetegner denne filosofien er at den ikke er ferdig utarbeidet med faste metoder og løsninger, og det eksisterer heller ingen håndbok eller utarbeidet materiale. De hyller prosjektarbeid, da barn og voksne her kan skape sammen. Den handler ikke om å kopiere en metode, men om en bevegelig praksis der man lar barna få mulighet til å delta aktivt i planlegging og vurdering. Det er satt av midler til en 3- årig rapportering av store mengder tekst, erfaringer og ideer knyttet til prosjektet ( ). Det ble leid inn teknisk kompetanse som i samarbeid med prosjektleder jobber med innlasting og publisering av tekst, film, video, CD' er etc. Man ønsker å opprette en webside, en såkalt temaside, med linker til Barnas Kulturhus og Fagavdeling barnehage. Denne skal ivareta behovet for presentasjon DKB , samt muliggjøre fortløpende dokumentasjon framover. Det 4. året har man jobbet mye med innsamling av kunstprosjektinfo og billedmateriale til bruk på DKB sin webside. Denne prosessen har tatt lang tid, da det er et enormt koordineringsarbeid som skal til for å få inn data. Websiden er avhengig av at de involverte (barnehagene, kunstnerne, kunstinstitusjonene, høgskole etc.) leverer, og at man hele tiden oppdaterer.

19 Pilotbarnehager i DKB er pålagt å dokumentere arbeidet i form av loggskriving, praksisfortellinger, foto/ video, gjenstander og annet. Barnehagens hverdag er innholdsrik, og ulike dokumentasjonsformer kan få fram de mange dimensjonene i arbeidet. Det er krevende å produsere tekster og samle inn dokumentasjon i en travel hverdag. Det er viktig at den pedagogiske dokumentasjonen gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon, og at den berører personalets tenkning og praksis. Dette skaper større faglig trygghet og bevissthet. Alle typer dokumentasjon kan sees på som språklige uttrykk for barnehagens virksomhet, og det er derfor viktig å tenke igjennom hva man ønsker å representere/ presentere. Det er ikke antall dokumentasjoner som avgjør om man mestrer å gjennomføre pedagogisk dokumentasjon. Derimot er det måtene personalet arbeider med dokumentasjonen på i ettertid som er avgjørende! Utviklingspsykologer hevder at mye av det små barn gjør, ligner på det voksne forskere gjør. Det vil si at barn skaper "teorier" som om de var forskere. Barn er nysgjerrige, de undersøker, reflekterer og konkluderer. Rammeplanen understreker at barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Dette krever at de voksne har evne til å samtale med barna, men også evne til å "lese" deres kroppsholdning, mimikk og følelsesuttrykk. Planlegging og organisering av virksomheten i barnehagen må derfor gjøres på en slik måte at barn medvirkning får tid og rom. Neste skritt blir å se dette i forhold til teori. Barn er ikke en enhetlig gruppe, men sammensatte mennesker som krever å bli møtt med reflektert faglighet og etisk bevissthet. Ved å vise hvordan hverdagen i barnehagen byr på etiske dilemma og sammensatte utfordringer, kan faglighet løftes til noe mer enn ryggmargsreflekser. Det er vanskelig å måle hvordan barn leser kunst. Man kan ikke ta i bruk ferdighetsmål eller karakterskala. Det er komplisert å vurdere glede, konsentrasjon, refleksjon, samvær, sosialitet og læring. Barn utforsker, beskriver og tolker sin omverden. Barnet er kreativt, nysgjerrig og fra første stund i gang med å kommunisere med og forstå verden. DKB legger vekt på barnets enorme potensial og evne til å uttrykke seg. Dialog og samspill er grunnlaget for all læring. Barna skal sosialiseres, læres til å fungere i et fellesskap, samtidig med at de skal utvikle sin egen identitet. I møte med skapende kunst kan en få opplevelser som sporer til kritisk gjennomgang av egne oppfatninger og til brudd med gamle former. Nettopp dette er også innholdet i surrealismen. Vekk med automatiske vaneforestillinger, la de underbevisste forestillinger slippe til. Barn eier denne kraften og evnen til å kunne assosiere og uttrykke impulser som kommer innenfra gjennom drømmer, mareritt og fantasier. De kan også billedgjøre sine indre opplevelser. Vi lever i en tidsalder hvor lek, fantasi og følelser får større plass. Evnen til å leke og improvisere er viktig å bevare i en verden hvor

20 mulighetene veksler fra år til år. DKB har fungert og skal fungere som et kontinuerlig utviklingsprosjekt. Man har ikke ønsket flotte rapporter på hvor vellykket pilotbarnehagene er, eller store avisoverskrifter på antall besøkende i kunstinstitusjoner. Det har vært lagt vekt på undring og refleksjon også i rapporteringen, og gjerne med innlagte frustrasjoner, hjertesukk og framtidige utfordringer. Man er hele tiden underveis, i en prosess og med et uforutsigbart læringspotensiale.