SPIQ. TKL 7 ledelsesteknikker. Software Process Improvement for better Quality

Transkript

1 SPIQ Software Process Improvement for better Quality SAMMENSTILL ANALYSER GJENNOMFØR KARAKTERISER SETT MÅL PLANLEGG TKL 7 ledelsesteknikker Versjon:...V1.0 Dato: Status:...Godkjent Forfatter:...Kari Juul Wedde Tilgjengelighet:...SPIQ intern

2 REVISJONSHISTORIKK Versjon Prod av Dato KS av Dato Overlev Dato Godkj. av Dato Distribuert Dato Endring Foreløpig versjon NBM Innarbeidet kommentarer TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING HVORDAN KOMBINERE TEKNIKKENE? AFFINITETSDIAGRAM (KJ-METODEN) RELASJONSDIAGRAM SYSTEMATISK DIAGRAM MATRISEDIAGRAM MATRISE DATAANALYSE PROSESS BESLUTNINGSDIAGRAM PILDIAGRAM TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 3

4 1. Innledning De syv teknikkene for kvalitetsledelse dukket opp på 80-tallet. Strengt tatt er det ikke bare syv teknikker, men tallet syv er valgt fordi det har en spesiell betydning i Japan. Oversikter over de syv teknikkene kan derfor variere noe etter som forskjellig forfattere har gjort noe ulike valg i listen over aktuelle teknikker. Dette gjelder også for vårt utvalg. Kjernemetodene fire, fem stykker - er imidlertid med i alle lister, også vår. Våre syv utvalgte er: Affinitetsdiagram (KJ-metoden) brainstormingsteknikk med spesiell vekt på konsensus. Relasjonsdiagram teknikk for å påvise sammenhenger mellom problemer og årsaker til problemer. Overlapper funksjonelt med Ishikawa-diagram. Systematisk diagram eller tre-diagram - teknikk for logisk å bryte et bredt formulert mål ned i aktiviteter som må utføres for å nå målet. Matrisediagram - finnes i mange former. Brukes til å beskrive relasjoner mellom faktorer, årsaker, mål osv. Et viktig eksempel er kvalitetshuset som blir brukt i Quality Function Deployment (QFD). QFD er imidlertid en så sentral teknikk i TKL at den er beskrevet i et eget bruksnotat. Matrise dataanalyse - kvantifisering av data i matrisediagrammet og kvantitative analyser. Prosess beslutningsdiagram teknikk for å dokumentere alternative prosesser og ved hjelp av gitte kriterier bestemme hvilken prosess som bør velges for å utføre en bestemt oppgave. Pildiagram - teknikk for å beskrive prosessutførelse. Hver teknikk er enkel og har sitt spesialområde. Potensialet og styrken i TKL ligger ikke først og fremst i bruk av enkeltteknikker, men i å kombinere teknikker. Teknikkene stammer fra Japan, der konsensus er viktigere enn i vesten. Affinitetsdiagrammer skiller seg for eksempel fra andre brainstormingsteknikker ved at det hele veien skal være konsensus. Vi har ikke en problemeier som har ansvaret for å gjøre valg under veis. Et annet kjennetegn ved flere av metodene er at de benytter kort eller klistelapper som henges opp på ei tavle. Detter kan ved første øyekast virke noe merkelig, men det har vist seg å være en fleksibel fremgangsmåte når oppgaver skal løses av grupper. Denne fremgangsmåten fungerer også godt når deltakerne ikke kjenner hverandre på forhånd. Teknikkene er i utgangspunktet gruppeteknikker selv om de også kan brukes av enkeltpersoner, men for enkeltpersoner kan nok et generelt tegneverktøy eller et spesialverktøy være mer effektivt. Formålet med dette bruksnotatet er å gi en oversikt over hvilke teknikker som inngår i TKL og hvordan de brukes. Etter som mange av teknikkene er velkjente eller varianter av velkjente teknikker, har vi her kun gitt en kort beskrivelse av hver teknikk. For de fleste teknikkene vil dette være nok til å komme i gang. TKL syv ledelsesteknikker er gruppeteknikker for problemløsning basert på konsensus TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 4

5 2. Hvordan kombinere teknikkene? Felles for teknikkene er at de starter med verbal informasjon og omformer denne til kvalitative data. Lista nedenfor gir en karakteristikk av hva hver teknikk kan brukes til. Disse karakteristika kan hjelpe oss til å finne ut hvilken teknikk vi skal bruke og hvilke teknikker det er fornuftig å kombinere. Affinitetsdiagram er f. eks. en HVA-teknikk for å komme fram til HVA vi skal gjøre. Affinitetsdiagram (KJ-metoden) HVA Relasjonsdiagram - HVORFOR Systematisk diagram HVORDAN Matrisediagram HVILKEN Matrise dataanalyse - QFD Prosess beslutningsdiagram HVIS Pildiagram - NÅR Eksempel Affinitetsdiagram er normalt den første teknikken som anvendes. Å kunne besvare HVA er ofte grunnlaget for å kunne gå videre. Dersom vi tar tak i problemstillingen Hva hindrer oss i å innføre TKL i vår bedrift kan vi gå gjennom følgende trinn: 1. Affinitetsdiagram (KJ-metoden) HVA Identifiser problemer som hindrer oss i å innføre TKL og grupper disse. 2. Relasjonsdiagram HVORFOR Sett opp årsaks-virknings relasjoner mellom gruppene som er identifisert i punkt 1 for å finne ut hvilke grupper som påvirker mest og hvilke som har mest innflytelse. 3. Systematisk diagram HVORDAN Beskriv hvordan vi kan innføre TKL, dvs hvilke aktiviteter som må utføres og hvordan de henger sammen. 4. Prosess beslutningsdiagram HVIS Med utgangspunkt i diagrammet i punkt 3 ser vi på hva som kan gå galt, dvs. identifiser risiko-momenter ved å innføre TKL. 5. Pildiagram - NÅR Når alt er klarlagt sett opp et aktivitetsdiagram med tidsestimater. Dette eksemplet er detaljert videre sammen med beskrivelsene for hver teknikk. TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 5

6 3. Affinitetsdiagram (KJ-metoden) Hva er affinitetsdiagram? Affinitetsdiagram er en teknikk for å definere og klargjøre upresise eller uklare problemstillinger ved å organisere kvalitative data som ideer og tanker. Teknikken er særlig nyttig når det er nødvendig med nytenkning og når det er nødvendig å oppnå enighet konsensus. Hva kan det brukes til? Generere et stort antall ideer for deretter å organisere disse i naturlige grupper. Forstå essensen av et problem og å komme fram til løsninger Hva kan vi oppnå? Oppmuntre til kreativitet hos gruppemedlemmer. Oppmuntre til å se på utradisjonelle koblinger mellom ideer/tanker. Gi kollektivt eierskap til de resultatene som fremkommer i prosessen. Dette oppnåes ved at alle er med på å gi input og på å forme de endelige resultatene. Bidra til å komme over beslutningsvegring i tilfeller der antall muligheter er stort og det i utgangspunktet ikke er konsensus i gruppa. Hvordan bruke det? 1. Problemformulering Formuler problemområdet i en hel setning. Sørg for at det er enighet om og at alle har forstått problemformuleringen på samme måte. Tips: Start med å bli enige om sentrale ord og begreper i setningen. Tips: Å beskrive problemområdet som et hinder eller barriere fungerer best. Hva hindrer oss i å starte TKL-opplæringen fungerer bedre enn Hva trenger vi for å starte TKLopplæringen. 2. Brainstorming registrering av tanker og ideer Samle minst 20 tanker/ideer. Vanlige regler for brainstorming benyttes. Hver ide skrives ned på en klistrelapp. Bruk store bokstaver slik at teksten kan leses på avstand. Bruk minimum ett verb og ett substantiv. Unngå klistrelapper med enkle stikkord. Tankene/ideene skal være faktabaserte og presise og abstraksjonsnivået så lavt som mulig. Heng opp lappene på ei tavle (gjerne en flip-over). Tips: Et typisk affinitetsdiagram har ideer. Det er imidlertid ikke uvanlig med opp til 200 ideer. TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 6

7 3. Vasking av ideene Sørg for at alle har forstått tankene/ideene på samme måte. Det videre arbeidet er avhengig av at det eksisterer en felles oppfatning av det som står på lappene. For hver lapp gjør vi følgende: Pek på lappen og les høyt hva som står på den. Diskuter innholdet til alle oppfatter det på samme måte. Fjern vurderinger og følelsesmessige utsagn. Fjern antagelser og enten-eller -formuleringer Tips: Unngå blir ikke setninger. Vi mangler en standard utviklingsprosess er bedre enn Systemene blir ikke konstruert i følge en standard utviklingsprosess 4. Gruppering av ideer Sorter ideene i 5-10 grupper. Alle skal delta i sorteringsarbeidet. Ingen diskusjon eller prat mens sorteringen pågår. Sorteringen skjer mer på grunnlag av intuisjon enn på grunnlag av logisk tenking Hver deltaker flytter klistrelapp til den gruppen han eller hun synes at de tilhører. Flytteaktiviteten vil avta etter hvert som deltakerne blir fornøyd med resultatet. Tips: Dersom en ide blir flyttet frem og tilbake mellom grupper, så forsøk å se bakgrunnen for at andre personer gjør et andre valg enn deg før du flytter klistrelappen tilbake. Dersom flyttingen ikke avtar, lag en duplikat og plasser ideen i begge grupper. Tips: Det er greit at noen klistrelapper står alene. 5. Formulering av overskrifter Lag overskrift eller oppsummering for hver gruppe. Sørg for å oppnå konsensus om overskriftene. Overskriftene må angå temaet og ligge et trinn opp i abstraksjonsnivå. Overskriftene må ikke tilføre nye meninger eller være en gjentagelse av en enkeltlapp. Sørg å komme fram til konsensus om et ord eller formulering som dekker den sentrale ideen. Skriv formuleringene ned på klistrelapper og plasser de over klistrelappene i den gruppa de skal oppsummere. Denne vil fungere som en foreløpig arbeidstittel. Utarbeid en endelig tittel i form av en veldefinert setning som dekker gruppens sentrale ideer. Hvis nødvendig, del store grupper i subgrupper med hver sin tittel. Tips: Ta den tida som trengs for å lage gode overskrifter. 6. Vurdering Alle deltakerne vurderer gruppene etter viktighet Bruk en tredelt vurderingsskala, f.eks rød(3 poeng, viktigst), blå(2 poeng) og grønn (1 poeng) Alle deltakerne gir gruppene vekt, f. eks ved å klistre rød, blå eller grønn lapp på de. Tell opp poengene for hver gruppe og noter de sammen med overskrifta. Dato, sted og navnene på gruppemedlemmene skrives i nederste høyre hjørne TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 7

8 Eksempel Hva hindrer oss i å innføre TKL i vår organisasjon Ressursproblemer Kommunikasjons problemer Ledelse Har ikke tid For opptatt med brannslukking på eksisterende prosjekter Mangler midler til opplæring Klarer ikke å selge ideen til alle i bedriften Ulike meninger om godheten av TKL Ledelsen mangler visjoner Ledelsen forstår ikke sin rolle Ingen har gjort dette i vår bransje Ingen ledig for å planlegge Figur 1 Eksempel - utdrag fra et affinitetsdiagram TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 8

9 4. Relasjonsdiagram Hva er relasjonsdiagram? Et relasjonsdiagram er en grafisk fremstilling av alle faktorer i et problem eller system. Diagrammet benyttes til å klargjøre og forstå relasjoner mellom faktorene, og er ofte brukt sammen med andre ledelsesteknikker. Et eksempel er å bruke affinitetsdiagram til i identifisere grupper av problemer og så bruke disse gruppene som utgangspunkt for relasjonsdiagrammet. Teknikken overlapper funksjonelt med Ischikawa-diagram som er en av de syv kvalitetsteknikkene. Hva kan det brukes til? 1. Analysere komplekse problemer med et stort antall avhengige faktorer. 2. Å finne det virkelig problemet når det foreliggende problemet antas å være et symptom. 3. Identifisere de problemene som det er viktigst å løse når antall problemer er så stort at vi ikke har ressurser til å løse alle. 4. Identifisere årsaken til eksisterende problemer. 5. Identifisere nøkkelfaktorer som er nødvendig for å kunne ta en beslutning når vi ikke har nok informasjon til å kunne ta en beslutning basert på dataanalyse. Hvordan bruke det? 1. Definer tema eller problem Lag en klar formulering av temaet eller problemet. Skriv det på en klistrelapp og heng det midt på ei tavle. 2. Identifiser relevante faktorer Identifiser faktorer relatert til temaet. Disse vil ofte kunne være overskrifter fra et tidligere affinitetsdiagram. Skriv de ned på klistrelapp og plasser de i en ring rundt klistrelappen med temaet. 3. Identifiser årsak-virksningsrelasjoner Identifiser årsak-virkningsrelasjoner mellom faktorene. Trekk piler fra årsak til virkning for alle identifiserte relasjoner 4. Analyser relasjonene Faktorer som har flest piler ut har en tendens til å være hovedårsak (root cause) Faktorer som har flest piler inn påvirker mest (root effect) TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 9

10 Eksempel I dette eksemplet er det Ledelse som er hovedårsak (flest piler ut) og Opplæring som påvirker mest (flest piler inn). Har ikke tid Kompatibilitet med nåværende system Kommunikasjonspr oblemer Utdanningsnivå Hva hindrer oss i å innføre TKL i vår organisasjon Ledelse Opplæringskapasitet Tillit Ressursproblemer Figur 2 Relasjonsdiagram TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 10

11 5. Systematisk diagram Hva? Et systematisk diagram også kalt et tre-diagram - er en teknikk for logisk å bryte et bredt formulert mål ned i aktiviteter som må utføres for å nå målet. Diagrammet er en hierarkisk grafisk representasjon av de aktiviteter som må gjennomføres. Når skal det brukes? 1. Når vi har en sekvens av trinn som er avhengige av hverandre og som utgjør løsningen på et problem. 2. Når det er kjent at gjennomføringen av en oppgave vil bestå av en kompleks sekvens av hendelser og oppgaver. 3. Når det kan få alvorlige følger dersom vi glemmer et trinn ved gjennomføring av en oppgave. 4. Når vi trenger å få fram ideer om hvordan vi kan løse et problem. 5. Når vi ønsker å finne ut hva som trengs for å fjerne hovedårsaken til et problem. Hvordan bruke det? 1. Problemformulering Formuler et tema, problem eller mål. Skriv det ned på en klistrelapp. Plasser lappen til venstre på ei tavle (helst flip-over slik at det er lett å ta med seg etterpå) 2. Utvikle treet Utvikle nivåer ved å definere hendelser eller oppgaver som må være fullført for å kunne løse problemet fullstendig eller for å kunne nå målet. Oppgavene eller hendelsene vil typisk bli mer spesifikke og veldefinerte etter hvert som vi beveger oss mot høyre. Stille spørsmålet Hvordan kan dette skje? for alle hendelsene på et nivå. Skriv svarene ned på klistrelapper og plasser de i forgreininger ut fra klistrelappen på forrige nivå Avslutt når et tilstrekkelig detaljnivå er nådd. 3. Analyser diagrammet Dersom du leser diagrammet fra venstre til høyre kan du besvare spørsmålet Hvordan kan jeg oppnå. Lest fra høyre til venstre kan du besvare spørsmålet Hvorfor skal jeg utføre følgende aktivitet?. Tilordne oppgaver slik at problemet kan løses eller målet nåes. TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 11

12 Eksempel Innføre TKL Motiver ledelsen Motiver de ansatte Skape tillit hos de ansatte Stille midler til disposisjon Opplæring av de ansatte Planlegg med slakk TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 12

13 6. Matrisediagram Hva? Et matrisediagram er en teknikk som brukes til systematisk å organisere informasjon hvor vi skal sammenligne flere karakteristika for å kunne foreta et valg. Det finnes mange varianter av matrisediagrammer. Her har vi beskrevet den enkleste for å vise hva matrisediagrammer kan brukes til. Hva kan det brukes til? 1. Tilordne oppgaver i et prosjekt 2. Foreta sammenligninger mellom konkurrerende alternativer når hvert alternativ har flere karakteristikker. 3. Prioritere mellom kombinasjoner av gamle og nye aktiviteter for å kunne nå et maksimalt antall mål. 4. Få fram nye ideer. Dette er ikke målet med teknikken, men en vanlig sideeffekt. 5. Identifisere mønstre i avhengigheter. Hvilke aktiviteter har mange avhengigheter og hvilke har ingen? Hvordan bruke det? 1. Identifisere faktorene som er viktige for å kunne foreta et riktig valg eller en riktig tilordning av oppgaver. 2. Velg matrisetype Matrisetype vil avhenge av antall faktorer, om vi ønsker å vise både indirekte og direkte relasjoner eller om vi kun ønsker direkte relasjoner. Direkte relasjoner er relasjoner mellom faktorer, indirekte er relasjoner mellom elementer innen en faktor. 3. Velg symboler for ulike relasjoner. 4. Fyll inn i matrisa ved å bruke de riktige faktorene og symbolene. 5. Analyser matrisa og trekk konklusjoner. TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 13

14 Eksempel Matrisa i eksemplet skal hjelpe oss å tilordne løsninger til et sett med krav ved at den gir en oversikt over hvilke løsninger som ivaretar hvilke krav. Vi har to faktorer, Behov/Krav og Løsninger. Vi velger da en enkel L-matrise. Navnet L-matrise kommer av formen på matrisa. Formen er ikke så lett synlig i eksemplet, men hadde vi hatt lengre navn på Behov/krav og Løsninger, ville formen vært en omvendt L. L-mariser viser kun direkte relasjoner mellom to faktorer. I denne enkle formen gir matrisa en oversikt over hvilke løsninger som ivaretar gitte krav. Matrisa kan brukes til å dokumentere sammenhenger og til å velge løsningssett. Løsninger med ingen relasjoner trenger vi ikke, mens løsninger med mange sterke relasjoner må være med. Hva? Behov/Krav Hvordan? Løsninger a b c d e f g h i Relasjoner A o + B o - + Sterk C + o Middels D o + - Svak E o - F G - o + H - I + - Figur 3 Enkel L-matrise uten prioritering Dersom vi ønsker å prioritere Behov/Krav, kan vi sette inn en ekstra kolonne hvor vi vektlegger hvert krav på en skala, f.eks 1 5. Hva? Behov/Krav Hvordan? Løsninger Vekt a b c d e f g h i Relasjoner A 1 o + B 5 o - + Sterk C 3 + o Middels D 2 o + - Svak E 4 o - F 4 G 1 - o + H 1 - I Figur 4 Enkel matrise med prioritering Dersom vi ønsker å kvantifisere faktorene, anbefales imidlertid bruk av QFD. QFD er beskrevet i et eget bruksnotat. TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 14

15 7. Matrise dataanalyse Hva? Matrise dataanalyse benyttes til å identifisere klynger av relaterte enheter i en større gruppe. Teknikken bruker to notasjoner, en matrise med data og et diagram for plotting av dataene. Diagrammet er et spredningsdiagram, men benyttes her til å se etter klynger i dataene. Hva kan det brukes til? 1. Benyttes til å undersøke to faktorer som innvirker på flere enheter for å se om faktorene har fellestrekk. 2. Benyttes til å finne ut hvorvidt logisk beslektede enheter også har samme effekt. 3. Benyttes til å finne enheter som er logisk forskjellige, men som har samme effekt Hvordan brukes det? 1. Bestem formålet med analysen og identifiser enheter som skal sammenlignes. 2. Identifiser målbare faktorer som karakteriserer enhetene. 3. Utfør målinger og sett dataene inn i matrisa. 4. Plot dataene i matrisa i diagrammet. Dette kan du få gjort automatisk dersom du registrerer dataene i et regneark. 5. Se etter klynger av verdier og fremhev slike klynger ved å ringe de inn. 6. Tolk diagrammet og sett i gang tiltak basert på resultatet. Eksempel I eksemplet har vi sammenlignet produkter av samme type for å se om det er noen sammenheng mellom pris og hvor fornøyd kunden er. Vi har et sett med produkter karakterisert med faktorene pris og en vurdering av hvor fornøyde kundene er. Hvor fornøyd kunden er, er angitt på en skala fra 1 til 5. Resultatet gir to klynger, et med fornøyde kunder og et med lite fornøyde kunder. Alle som var fornøyd hadde kjøpt et produkt i midtre prisklasse. De som var lite fornøyd hadde kjøpt produkter i alle prisklasser. Konklusjonen er at vi generelt ikke kan si noe om sammenhengen mellom pris og fornøyde kunder. Produkt Pris Fornøyde kunder A B C D E F G Fornøyde kunder Pris A B C D E F G TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 15

16 8. Prosess beslutningsdiagram Hva? Prosess-beslutningsdiagram er en teknikk for å forbedre prosjektgjennomføringen ved å bruke risikoplanlegging. Diagrammet dokumenterer de alternativene og usikre hendelsene som det er mulig å påvise i forkant slik at man kan utvikle en tiltaksplan for disse. Prosess beslutningsdiagram benyttes ofte sammen med affinitetsdiagram, relasjonsdiagram eller trediagram. En årsak identifisert i et relasjonsdiagram vil være et naturlig utgangspunkt for et prosess-beslutningsdiagram. Hva kan det brukes til? 1. Avdekke usikre hendelser eller den risiko som kan oppstå ved implementasjon av en ny og uprøvd plan. 2. Avdekke flaskehalser i et prosjekt. 3. Identifisere alvorlige feilkonsekvenser. 4. Utarbeide tiltak når tidsfristene er så tette at det ikke er tilstrekkelig tid til å håndtere problemer etter hvert som de oppstår. Hvordan bruke det? Et prosess beslutningsdiagram er et trediagram. Det er imidlertid flere mulige måter å konstruere diagrammet på. To av de vanligste er: 1. Bunn-opp analyse Tar utgangspunkt i et problem og beskriver hvordan denne kan påvirke systemet som helhet. Denne tilnærmingen til problemet er beslektet med Failure Mode and Effect Analysis - FMEA. 2. Topp-ned analyse Tar utgangspunkt en bestemt uønsket situasjon og søker etter direkte feilårsaker. Teknikken er beslektet med Fault Tree Anlysis - FTA. Eksempel Slakk på prosjekter Problemer på andre prosjekter Spist opp av forsinkelser Feilretting Mangler ressurser Ikke-planlagt fravær Mer arbeid enn beregnet Nye krav fra kunden TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 16

17 9. Pildiagram Hva? Pildiagram er en grafisk beskrivelse av de trinnene som må utføres for å kunne gjennomføre et prosjekt. Pildiagram er en forenkla versjon av PERT (Program Evaluation and Review Technique). Det er en teknikk for å definere rekkefølgen på aktivitetene og legge de ut i tid. En av fordelene ved diagrammet er at vi kan beskrive hvilke aktiviteter som kan utføres i parallell samt hvor flaskehalsene ligger. Hva kan det brukes til? 1. Prosjektplanlegging, inklusive det å finne optimal gjennomføringsrekkefølge 2. Prosjekt oppfølging og styring 3. Kommunisere prosjektinformasjon og status til andre. Hvordan bruke det? 1. Velg ut en gruppe som har gode kunnskaper om prosjektet og det som skal gjøres 2. Skriv ned alle oppgaver som må utføres for å kunne gjennomføre prosjektet 3. Finn en fornuftig utføringsrekkefølge for oppgavene, spesielt se på hvilke oppgaver som kan gå i parallell. 4. Tilordne tid for hver oppgave, f. eks antall ukeverk eller timeverk 5. Beregn kortest mulig gjennomføringstid ved hjelp av en metode for å beregne kritisk vei. 6. Beregn tidligste start og slutt-tidspunkt for hver oppgave 7. Finn oppgaver hvor det er slakk og beregn total slakk 8. Omdefiner rekkefølgen på oppgavene dersom det er mulig og ønskelig 9. Revider planen underveis TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 17

18 Eksempel Hver boks beskriver en oppgave og inneholder følgende informasjon Nummer og navn på oppgaven Estimat for antall ukeverk Tidligste start og slutttidspunkt Seneste start og slutttidspunkt Dersom tidligste og seneste tidspunkt ikke er den samme, har vi slakk. Vi ser i eksemplet at aktivitet nummer 5 har en slakk på 2 uker. 2: Aktivitet 1 3: Aktivitet 2 4: Aktivitet 3 4 uker uker uke : Oppstart 1 uke : Aktivitet 5 uker Figur 5 Pildiagram TKL 7 ledelsesteknikker SPIQ Side 18