Vestfjorddalen *** Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Vestfjorddalen *** Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2008 Kommune: Tinn Inventør: SRE Kartblad: 64 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 872 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkt areal ligger de sørvendte liene over Rjukan sentrum i området rundt Gamlenut i Vestfjorddalen, Tinn kommune. Over brekket i øvre deler av lia dominerer lågurtgranskog i mosaikk med fattigere blåbær- og småbregnegranskog. Noe høgstaudeinnslag finnes i søkk. Varmekrevende arter som blåveis finnes i granskogen helt opp til 800 moh. Bjørk finnes jevnt i granskogen, sammen med en del osp og furu. Død ved av gran er vanlig, stedvis rikelig forekommende. Mest finnes på ustabil mark og på den mest produktive lågurtskogen rundt bratthengene nederst. Ferske til midlere nedbrutte læger dominerer. Videre ned, i bratthengene, er det mye nakent berg og rasmark med en del knausfuruskog på skrinne hyller og noe lågurtfuruskog i skrenter. Varmekjær sørboreal blandingskog vegetasjon dominerer nedre halvdel av lisiden. Flere truede vegetasjonstyper er representert deriblant alm-lindeskog (LR), gråor-almeskog (LR), kalkskog (VU), høgstaudeskog (LR), rikt hasselkratt (EN) og rik rasmarkvegetasjon (LR). Sjiktningen er god og det er mye død ved av både løvvirke og av gran. Særlig mye død ved finnes av gran, bjørk, hegg og gråor, mer spredt av osp, hassel, selje og alm. Kontinuiteten virker god på løvvirke, noe svakere på gran. Partier med ungskog finnes lengst vest i lia under Bøen NR og i en stripe øst for sykehuset. Variert løvoppslag dominerer disse partiene, bare stedvis er det plantet inn gran. Totalt sett er disse vurdert som velegnede restaureringsareal. Den velutviklede blandingsskogen sentralt i område fremviser et sjeldent rikt artsmangfold med flere regionale upostforekomster av sørlige arter. Flest krevende arter ble registrert på løvvirke, deriblant lys hårkjuke (EN) (på både osp og hegg), Oligoporus undosus (VU) (hegg), almekullsopp (VU) (alm) ferskenkjuke (DD) (rogn). Den nokså krevende pelsblæremose (VU) finnes spredt på stammen av eldre hassel og enkelte lind på noe skyggefulle lokaliteter. På gammel alm ble flere rødlistede arter observert, deriblant Gyalecta truncagena (VU). Flere krevende arter ble også registrert på død ved av gran i undersøkelsesområdet. I tilegg til mer vanlige naturskogsarter for regionen ble den mindre vanlige barksoppen Pseudomerulius aureus (NT) og den krevende gul snyltekjuke (VU) funnet. Hakkemerker etter hvitryggspett (NT) er vanlig forekommende og området er uten tvil et viktig leveområde for denne krevende spettearten. Den rike løvskogen er trolig også viktig som leveområde for andre spettefugl og spurvefugl. I tilegg til registrert artsmangfold har området et stort potensial for krevende arter innen markboende sopp og insekter. For markboende sopp er det først og fremst areal med lågurtgranskog, samt områder med rikt hasselkratt og lind som har størst potensial. Sopphøsten 2008 var ikke særlig velutviklet på registreringstidspunktet og elementet ble dårlig fanget opp. For insekter er elementer som død ved i kombinasjon med solvarm sørvendt eksposisjon positivt med tanke på et rikt artsmangfold. Noen få tilfeldige innsamlinger i gamle fruktlegemer av vedboende sopp ga funn av den nokså sjeldne Cis lineatocribratus i knuskkjuke på bjørk og den rødlistede Cis dentatus (NT) i rekkekjuke på gran. Registrerte skogarealer på Hydros eiendommer i Vestfjorddalen skiller seg først og fremst ut som en regional utpostlokalitet av velutviklet varmekjær blandingsskog. Området fremstår som det mest verdifulle delområdet i et mer eller mindre sammenhengende areal med vernet eller verneverdig skog registrert i Vestfjorddalen i senere år (Bøen NR, Glupen, Ingulfsland og Øverland). Undersøkt areal sammen ned nærliggende verneareal vurderes som meget velegnet til langsiktig ivaretakelse av biologisk mangfold. Det er riktignok viktig å påpeke oppslag og spredning av platanlønn som en alvorlig trussel i deler av området. Problemet er nokså omfattende allerede i dag og vil trolig bare øke på sikt. Området scorer høyt på mange delkriterier og har isolert sett kvaliteter som tilsier nasjonal verdi (***). Umiddelbar nærhet til andre vernede og verneverdige områder med lignende skogkvaliteter styrker denne verdien ytterligere. Området oppfyller flere kriterier påpekt i mangelanalysen av skogvern (Framstad 2002, 2003). Av de generelle mangler oppfyller store deler av arealet rike skogtyper og lavereliggende skog. Av regionale mangler oppfyller området i første rekke rik lågurtskog, boreal naturskog, edelløvskog, boreal løvskog og gråor-heggeskog. Mangelindekkingen regnes som meget god. Feltarbeid Hovedbefaringen av området ble foretatt av Sigve Reiso 20-2.oktober I tilegg er det gjennomført flere korte besøk av delområder på datoene 29. juli, 06., 3., 20. november Undertegnede kjenner også deler av området nokså godt fra tidligere. Tidspunktene for befaring var gunstig for de fleste ettersøkte artsgrupper, men noe sent for flere karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er meldt inn av grunneier (Norsk Hydro Produksjon A.S ) til Fylkesmannen i Telemark som et mulig verneområde. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet omfatter Hydros eiendommer i de sørvendte lisidene (fra brekket mot fjellskogen ned til bebyggelsen) nord for Rjukan sentrum, mellom Bøen naturreservat og ca 2 km videre østover (ekskl. en smal stripe eid av Statskog kalt Ingulfsland, som tidligere er vurdert som vern i 2007).

2 Tidligere undersøkelser Området er i senere år naturtypekartlagt (Reiso in prep.) og registrert i forbindelse med kartlegging av leveområder for hvitryggspett i kommunen (Reiso og Heggland upubl.). Karplantefloraen er kartlagt i deler av området i forbindelse med Botanisk forening- Østlandsavdelingens sommerekskursjon til Tinn i 2005 (Berg 2006). Beliggenhet Området ligger de sørvendte liene over Rjukan sentrum i området rundt Gamlenut i Vestfjorddalen, Tinn kommune. Naturgrunnlag Topografi Topografien i området er nokså ensartet med dominans av nokså bratte sørvendte lisider. Typisk utforming er et slakt hellende topparti, bratte heng, noe ur og lodrette bergvegger i midtpartiet, og et noe slakere parti mot bunn av dalen. Noe småskala variasjon finnes i form av flatere hyller og enkelte små bekkesøkk og raviner ned langs lisiden. Geologi Berggrunnen domineres av metarhyolitt og metamorf tuff, med et nokså stort felt av amfibolitt og metagabbro rundt Gamlenut (NGU 2008a). I øvre og midtre deler av lia er løsmassedekket tynt, med mye nakent berg i brattskrenter. Under skrentene blir løsmassedekket raskt tykkere med mye nokså finkornet morene i veksel med en del grovere forvitringsmaterialer. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 80% mellomboreal 5% nordboreal 5%. I følge Moen 998 ligger området i overgangsseksjon. Mye varmekjær flora langt opp lisiden indikerer dominans av sørboreal sone, med tynne striper av mellom- og nordboreal sone øverst i lia. Økologisk variasjon Vegetasjonsmessig er variasjonen i området stor fra fattige barskogstyper til rik varmekjær blandingsskog. Topografisk er variasjonen noe mer begrenset med dominans av sørvendte nokså monotone lisider, en stor høydegradient er riktignok fanget opp. Vegetasjon og treslagsfordeling Over brekket i øvre deler av lia dominerer lågurtgranskog i mosaikk med fattigere blåbær- og småbregnegranskog. Noe høgstaudeinnslag finnes i søkk. Varmekrevende arter som blåveis finnes i granskogen helt opp til 800 moh, samt noe spisslønn og hassel rett før brekket. Bjørk finnes jevnt i granskogen, sammen med en del osp og furu. Stedvis finnes gjengrodde halvåpne voller rundt gamle støler. Videre ned, i bratthengene, er det mye nakent berg og rasmark med en del knausfuruskog på skrinne hyller og noe lågurtfuruskog i skrenter. Langs bergrøttene nederst i denne sonen (ca. 400 moh) finnes en del rik rasmarkvegetasjon der flere varmekjære og næringskrevende arter kommer inn. Eksempelvis finnes lind, dvergmispel, brudespore, breiflangre, myske, blåveis, kantkonvall, flekkgrisøre og lundgrønaks i dette området. På løsmassene videre ned lia er vegetasjonen jevnt over rik men svært mosaikkartet. Her veksler det raskt mellom glissent tresatte rasmarker med lind, bjørk og osp, til tettere skogbestand. Lågurt-blandingsskog vekselvis dominert av borealt løv (mest bjørk), gran og hassel sammen med alm-lindeskog dominerer tørre areal. De rikeste lågurtpartiene med furu og gran på finkornet skredjord grenser opp mot kalkskog. Gråor-heggeskog og gråor-almeskog inngår langs fuktsig. I tilegg til allerede nevte karplanter er tysbast, trollhegg, kranskonvall, liljekonvall, vårerteknapp, leddved og skogsalat typiske. Svært negativt er et stort oppslag av platanlønn i nedre del av lisidene. Arten sprer seg hissig opp liene fra flere store parktrær plantet rundt i Rjukans bykjerne, flere store frøtrær finnes også langs stien fra sykehuset i bunn av lia. På sikt vil denne innførte arten kunne utkonkurrere stedegen vegetasjon, og være en trussel for verneverdiene. Skjøtselstiltak bør iverksettes for å redusere dette skadeomfanget. Enkelte andre fremmede arter som gullregn og blankmispel finnes også, men spredningen av disse er av mindre omfang. Skogstruktur og påvirkning I barskogen over berghengene dominerer eldre granskog i aldersfase og stedvis i oppløsningsfase. Alderspredningen er nokså liten og sjiktningen er svak til moderat. Trolig har store deler skogen vært utsatt for nokså omfattende hogster for år siden. Det er også spor etter tidligere setervirksomhet i området. Bjørk finnes jevnt i undersjiktet, mer spredt osp og furu. Død ved av bjørk finnes stedvis rikelig, trolig som resultat av fortetting av granskogen. Død ved av gran er vanlig, stedvis rikelig forekommende. Mest finnes på ustabil mark og på den mest produktive lågurtskogen rundt bratthengene nederst. Ferske til midlere nedbrutte læger dominerer. Gamle rester av grove furulæger på bakken i ren granskog tyder på en mer dominans av furu i tidligere tider. I skrentene og bratthengene sentralt i lia står en del gammel furu med grov bark og krokete kroner. Disse står svært utilgjengelig og har trolig overlevd tidligere hogstinngrep.lengst i øst også en del eldre strukturfattig furuskog i aldersfase. Under berghengene er skogen svært mosaikkartet. Velutviklet blandingsskog står på storparten av arealet. Trolig er skoge-

3 ne rester etter tidligere åpen beiteskog/høstingskog som de siste årene har grodd gradvis igjen skogen blitt tettere. Et oversjikt av gammel bjørk i nedre deler, samt spredte gamle edelløvtrær (hassel, lind og alm) er trolig rester etter disse kulturpregede skogene. Sjiktningen er derfor i dag god og det er mye død ved av både løvvirke og av gran. Særlig mye død ved finnes av gran, bjørk, hegg og gråor, mer spredt av osp, hassel, selje og alm. Kontinuiteten virker god på løvvirke, noe svakere på gran. Som nevnt i vegetasjonskapitelet er det stedvise store oppslag av platanlønn i undersjikt i nedre halvdel av lia. Disse har trolig en negativ påvirkning på foryngelsen av stedegne treslag. Enkelte gamle grove platanlønn finnes også helt nederst, disse er trolig viktige frøtrær og bør snarest mulig fjernes. Partier med ungskog finnes lengst vest i lia under Bøen NR og i en stripe øst for sykehuset. Variert løvoppslag dominerer disse partiene, bare stedvis er det plantet inn gran. Totalt sett er disse vurdert som velegnede restaureringsareal, men negativt også her er et ganske massivt oppslag av platanlønn. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vestfjorddalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Gamlenut S Naturtype: Rik blandingsskog i lavlandet - Sørboreal blandingsskog BMVERDI: A Hoh: moh Eldre og svært variert barblandet løvskog i bratt liside. Åpen rasmark i veksel med skogkledd blokkmark og stedvis finere morene dominerer. Lågurt-blandingsskog (stedvis dominert av borealt løv, stedvis hassel) og alm-lindeskog dominerer tørre areal. Gråor-heggeskog og gråor-almeskog inngår langs fuktsig. Bjørk, hassel, gråor og gran dominerer med varierende innslag av lind, selje, hegg, osp, spisslønn, platanlønn og alm. Mange bjørk er grove og tidligere lauvet. Det finnes mye død ved særlig av bjørk (flere grove læger og gadd), gran, hassel, hegg og gråor. En rekke krevende arter er registrert på løvvirke, deriblant lys hårkjuke (EN), Oligoporus undosus (VU), almekullsopp (VU), narrepiggsopp (NT) og Antrodiella americana (NT). Tre rødlistede sopp er også dokumentert på gran. Pelsblæremose (VU) finnes spredt på hassel og lind. På alm er lavartene bleikdoggnål (NT), Gyalecta truncagena (VU) og almelav (NT) dokumentert. Hakkemerker og gammelt hekkehull etter hvitryggspett (NT) er påvist i området. Området har stort potensial for både krevende insekter og markboende sopp, men dette er dårlig ettersøkt. Rik og variert skogtype med mye død ved, samt en rekke høyt rødlistede arter gir verdi svært viktig (A). 2 Gamlenut V Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: moh Sørvendte skrenter med eldre barskog, mest gran men også noe furu på grunnlendte knauser. Mest lågurtvegetasjon, med overganger mot blåbær og høgstaudemark. Stedvis mye blåveis helt opp til over 700 moh. Skogen er ensaldret og tidligere hardt hugstpåvirket, men er i ferd med å bryte sammen. Sammen med ustabil mark i skrenter gir det partier med svært mye fersk død ved, særlig av gran. Her er gode forekomster av rosenkjuke, rynkeskinn og granrustkjuke, samt enkelte godt nedbrutte stokker med svartsonekjuke. Mye død ved og på nokså produktiv lågurtmark gir godt utviklingspotensial for biologisk mangfold. Området gis verdi viktig B. 3 Rjukan kirke NØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: A Hoh: moh Sørvendt sørboreal grandominert blandingsskog på løsmasser. Gran dominerer i tresjiktet med rikelig innslag av furu og borealt løv. Noe hassel finnes i busksjikt. Platanlønn er på spredning inn i området. Øvre deler er mer grunnlendte med økt furudominans. Vegetasjonen veksler mellom tørr-frisk lågurtskog i mosaikk med noe friskere høgstaudeskog, gråor-heggeskog og vegetasjonsfattig ur og rasmark. Død ved av gran finnes jevnt, stedvis rikelig, mer spredt av furu og løv. Ferske til middlere nedbrytningsstadier dominerer. Flere krevende arter er registrert på død ved av gran som rosenkjuke (NT) (vanlig), svartsonekjuke (NT), Skeletocutis kuehneri (NT), granrustkjuke, beversagsopp og gul snyltekjuke (VU). Billen Cis dentatus (NT) ble funnet i rekkekjuke. Det er også et godt potensial for krevende markboende sopp og flere krevende insekter i området. Området er dominert av høyproduktiv lavlandsskog med stort innslag av rike vegetasjonstyper. Mye død ved med flere krevende arter gir verdi A. Artsmangfold De høyereliggende barskogene i området har et noe begrenset artsmangfold, med spredte forekomster av vanlige naturskogsarter for regionen. Den velutviklede blandingsskogen sentralt i område fremviser derimot et sjeldent rikt artsmangfold med flere regionale upostforekomster av sørlige arter. Flest krevende arter ble registrert på løvvirke, deriblant lys hårkjuke (EN) (på både osp og hegg), Oligoporus undosus (VU) (hegg), almekullsopp (VU) (alm), narrepiggsopp (NT) (alm) ferskenkjuke (DD) (rogn), Antrodiella americana (NT) (hegg) og Antrodia mellita (NT) (hegg og selje). Av krevende epifytter på løv fantes den nokså krevende pelsblæremose (VU) spredt på stammen av eldre hassel og enkelte lind på noe skyggefulle lokaliteter. På gammel alm ble lavartene bleikdoggnål (NT), almelav (NT) og Gyalecta truncagena (VU) observert. Sistnevnte er svært sjelden forekommende i innlandet og har totalt et tyvetalls funn her i landet (Artskart 2008). Flere krevende arter ble også registrert på død ved av gran i de produktive nedre lisidene. Her fantes bl.a. de rødlistede rosenkjuke (NT) (vanlig), rynkeskinn (NT), svartsonekjuke (NT), Skeletocutis kuehneri (NT) og gul snyltekjuke (VU). Gul snyltekjuke snylter på stokker angrepet av den vanlige rødrankjuke, og er avhengig av store bestander av vertsarten. Arten er i all hovedsak knyttet til lavereliggende og produktive granskoger med mye død ved og er av den grunn nokså sjeldent forekommende. Forekomsten er første funn av arten så langt inn i Telemark som Tinn, med nærmeste kjente forekomst i Sauherad kommune (Artskart 2008). Interessant var også funn av den mindre vanlige og varmekjære barksoppen Pseu-

4 domerulius aureus (NT) på en soleksponert låg. Hakkemerker etter hvitryggspett (NT) er vanlig forekommende og området er uten tvil et viktig leveområde for denne krevende spettearten. Den rike løvskogen er trolig også viktig som leveområde for andre spettefugl og spurvefugl. I tilegg til registrert artsmangfold har området et stort potensial for krevende arter innen markboende sopp og insekter. For markboende sopp er det først og fremst areal med lågurtgranskog, samt områder med rikt hasselkratt og lind som har størst potensial. Sopphøsten 2008 var ikke særlig velutviklet på registreringstidspunktet og elementet ble dårlig fanget opp. Tidligere har undertegnede dokumentert den noe krevende skarlagen vårbeger fra området. For insekter er elementer som død ved i kombinasjon med solvarm sørvendt eksposisjon positivt med tanke på et rikt artsmangfold. Noen få tilfeldige innsamlinger i gamle fruktlegemer av vedboende sopp ga funn av den nokså sjeldne Cis lineatocribratus i knuskkjuke på bjørk og den rødlistede Cis dentatus (NT) i rekkekjuke på gran. C. lineatocribratus er tidligere ikke kjent fra indre deler av Østlandet (Artskart 2008). Tabell: Artsfunn i Vestfjorddalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Cis lineatocribratus Biller Cis dentatus NT 3 Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 7 6 Orkidéfamilien Epipactis helleborine Breiflangre 2 2 Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU 7 6 GamlenutS Busk- og bladlav Collema flaccidum Skjellglye 5 4 Collema nigrescens Brun blæreglye Leptogium cyanescens Blyhinnelav 2 2 Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Peltigera collina Kystårenever 3 3 Skorpelav Chaenothecopsis debilis Gyalecta truncigena VU Gyalecta ulmi Almelav NT Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Sopp markboende Sarcoscypha austriaca Skarlagen vårbeger Sopp vedboende Antrodia mellita NT 2 3 antrodiella americana Broddsopp-snyltekjuke NT Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU Antrodiella romellii Climacocystis borealis Vasskjuke 2 Coriolopsis trogii Lys hårkjuke EN 2 2 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Hypoxylon vogesiacum Almekullsopp VU 2 2 Kavinia himantia Narrepiggsopp NT 4 3 Lentinellus castoreus Beversagsopp oligoporus undosus VU 3 3 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus ferruginosus Rustkjuke 7 7 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT pseudomerulius aureus NT Skeletocutis kuehneri NT 3 Tyromyces kmetii Ferskenkjuke DD

5 Avgrensing og arrondering Grensene for de to vurderte teigene følger stort sett langs grensene for tilbudt areal. Hele lisidegradienten med et stort høydespenn er fanget opp. Avgrensede områder på Hydros eiendommer utgjør naturlige utvidelser av Bøen naturreservat i vest og binder dette sammen med det foreslåtte verneområdet Ingulfsland beliggende sentralt i undersøkelsesområdet. Ses alle disse områdene i sammenheng utgjør de et velarrondert areal med dominans av rik lavlandsskog med et totalareal på over daa. Andre inngrep Øst for sykehuset er det rester etter et nedlagt klebersteinsbrudd og det går flere stier gjennom området. En hytte står ved Peisen øverst i lia. Det finnes ellers små mengder søppel og skrot, men overraskende lite med tanke på nærheten til Rjukan. Ingen av disse inngrepene regnes som noen vesentlig trussel for naturverdiene. Vurdering og verdisetting Registrerte skogarealer på Hydros eiendommer i Vestfjorddalen skiller seg først og fremst ut som en regional utpostlokalitet av velutviklet varmekjær blandingsskog. Området fremstår som det mest verdifulle delområdet i et mer eller mindre sammenhengende areal med vernet eller verneverdig skog registrert i Vestfjorddalen i senere år (Bøen NR, Glupen, Ingulfsland og Øverland). Det er påvist en flere høyt rødlistede arter, både knyttet til borealt løv, edelløv og gran under feltarbeidet. Potensialet for flere krevende arter regnes som stort, særlig av dårlig undersøkte grupper som insekter og markboende sopp. Flere truede vegetasjonstyper er representert deriblant alm-lindeskog (LR), gråor-almeskog (LR), kalkskog (VU), høgstaudeskog (LR), rikt hasselkratt (EN) og rik rasmarkvegetasjon (LR). Undersøkt areal sammen ned nærliggende verneareal vurderes som meget velegnet til langsiktig ivaretakelse av biologisk mangfold. Det er riktignok viktig å påpeke oppslag og spredning av platanlønn som en alvorlig trussel i deler av området. Problemet er nokså omfattende allerede i dag og vil trolig bare øke på sikt. Området scorer høyt på mange delkriterier og har isolert sett kvaliteter som tilsier nasjonal verdi (***). Umiddelbar nærhet til andre vernede og verneverdige områder med lignende skogkvaliteter styrker denne verdien ytterligere. Området oppfyller flere kriterier påpekt i mangelanalysen av skogvern (Framstad 2002, 2003). Av de generelle mangler oppfyller store deler av arealet rike skogtyper og lavereliggende skog. Av regionale mangler oppfyller området i første rekke rik lågurtskog, boreal naturskog, edelløvskog, boreal løvskog og gråor-heggeskog. Mangelindekkingen regnes som meget god. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vestfjorddalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Dødved mengde Dødved kont. Urørthet Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamlenut S *** *** *** ** *** ** *** ** *** *** - *** 2 Gamlenut V *** *** ** ** ** 0 ** ** ** ** - ** Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vege- ta.- variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Samlet verdi 3 Rjukan kirke NØ Totalt for Vestfjorddalen *** *** ** ** ** * *** ** *** *** - *** *** *** *** ** *** *** *** *** ** *** *** *** *** *** Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Berg, T Østlandsavdelingen, Ekskursjonsreferater 2005, juli: Sommertur til Tinn. Blyttia 64: Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250:

6 Vestfjorddalen (Tinn, Telemark). Areal.872daa, verdi *** Landset- 65 hovda Lislestaul Øvrestaul 066 Briskroi Dalstaulen Storestaul Gamlenut 2 Rjukan R37 R37 R mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2008 Verneverdig område Alternativ grense Verneverdig Kjerneområder område Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2008) Tidligere Eksisterende registreringer verneområder Målestokk :3 000 Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Kartgrunnlag N50 Produsert Rjukan mE mE

7 Bilder fra området Vestfjorddalen Sentrale deler av lisiden tatt fra dalbunnen. Sykehuset ses i nedkant av lia. Foto: Sigve Reiso Velutviklet løvskog med gamle trær og mye død ved. Fra KO Foto: Sigve Reiso Gamle hasselkratt fra nedre del av KO Foto: Sigve Reiso Sammenbrudd av gran med mye død ved fra KO3. Foto: Sigve Reiso