Stranda prestegård. Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse av undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Stranda prestegård Referansedata Sammendrag Området ligger på østsiden av Storfjorden, rett nord for Stranda sentrum. Området består av svært bratte lisider med bergvegger, skrenter, rasmark og blokkmark. Skogen er dominert av lauvskog i den søndre delen og furuskog i den nordre. I furuskogen veksler det mellom bærlyngskog og rikere partier med hassel i busksjiktet og mindre innslag av lågurtvegetasjon. I furuskogen i nordre del finnes også lauvskog i tre øst-vestgående mindre drog i terrenget med rikere vegetasjon som høgstaudeskog og lågurtskog. Lauvskogen er variert og består av både rene bjørkebestand og blandingsskog dominert av bjørk, men med innslag av varierende andeler rogn, selje, ask og lønn. Furuskogen er fleraldret, men ikke spesielt gammel og alderen ligger rundt 100 år, men det fantes enkelttrær langs befaringsruta rundt 150 år. Spredt i furuskogen og i lauvskogen finnes spredt med gamle og grove bjørketrær. Ellers er lauvskogen ikke spesielt gammel. Det er spredt med død ved av furu i området og dette er hovedsakelig nyere vindfall. Død ved av lauvtrær utgjøres hovedsakelig av bjørk som stedvis er grov. Det var ingen synlige hogstspor langs befaringsruten, men tidligere hogstpåvirkning vises gjennom relativ lite død ved og få gamle trær. Området vil bidra med et mindre areal med kystnær og oseanisk furuskog. Området er variert og stedvis rikt med partier med rikere vegetasjonstyper som lågurtskog og høgstaudeskog. Den rikeste lauvskogen er ikke gammel, men kan stedvis karakteriseres som eldre høgstaudeskog. Dette er en prioritert skogtype for vem i sør- og mellomboreal vegetasjonssone på Vestlandet, men arealet er relativt lite. Det er tidligere registrert en rik karplanteflora i området og rike lobarionsamfunn på bergvegger. Lauvskogen er variert og dominert av bjørk. KystbjørkeskPg er også en prioritert skogtype for vem på Vestlandet. Furuskogen er variert og ikke påvirket av skogbruk på lang tid og det har begynt og dannes død. Furuskogen har et restaureringspotensiale og vil på sikt utvikle naturskogkvaliteter i et kystnært og oseanisk område. Området vurderes som klart lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Tidsforbruk: 5 timer Området er svært bratt med en gjennomsnittlig helning på ca 1:1,4. Bare deler av området opp til ca 250 moh. er befart og kun rundt stien i den sørlige delen av området Utvelgelse av undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet ble valgt ut på grunnlag av treff i Naturbasen på en svært viktig naturtype av kystfuruskog, Nakkane-Øygardsnakken. Det er tidligere foretatt registreringer av naturverdier i området, og hele den skogkledte delen av den utvalgte teigen ned mot Storfjonien inngår i den registrerte naturtypen. Siden Nakkane- Øygardsnakken utgjør et langt større areal enn prestegårdsteigene, er det uklart hvilke naturverdier som er registrert innenfor prestegårdsskogen, og hvilke som er registrert på naboeiendommer. Tidligere undersøkelser Området er beskrevet i DNs Naturbase: Naturtype BN , Nakkane-Øygardsnakken. Beskrivelsen gjelder hele naturtypeavgrensningen (se kart): Området er avgrensa frå hamrane ved Øygardsnakken nordover til bergveggane ved Nakkene, med ei strandline på om lag 3km. Eksponeringa er beint mot aust. Heile området er berglendt, med store bergveggar, hamrar og skoltar, innslag av små rasmarker og blokkmark. Skogen er i hovudsak gammal, særleg fureskogen, og her er døme på gamle furetre som er om lag ein meter i tverrmål. Her er sjølvsagt spor etter tidlegare hogst, men etter skogstrukturen å døme må det vere mange tiår sidan sist det har vore teke ut særleg med tømmer. Hist og her er det innslag av lauvtre, t.d. alm, ask, bjørk, morell, osp, platanlønn og flekkvis bra med hasselkratt. Den varierte 156

2 topografien gjer at vegetasjonen vekslar mellom lågurt- og høgstaudeskog (t.d. mykje kranskonvall, kratthumleblom og mjødurt, spreidd også storklokke), gjerne også med røsslyng- og bærlyngskog på framstikkande rabbar. Gadd og læger finst, men berre spreidd. Den oseaniske påverknaden er tydeleg, og dette er eitt av dei få områda i Stranda kor ein finn eit godt utvikla lungeneversamfunn, særleg på skuggefulle berg. Her finst m.a. den sjeldsynte rund porelav (to funn i Stranda, det andre er under Preikestolen i Geirangerfiorden) i lag med grynfiltlav, kystvrenge, lungenever, skrubbenever, sølvnever (generelt sjeldsynt på midtre og indre Sunnmøre) og vanleg blåfiltlav m.fl. Av karplantane vit bjønnkam, heiblåfjør og storfrytle oa. vere gode indikatorartar for eit kystnært miljø. Området er overmåte artsrikt. Sjølv om skogen skulle vore betre undersøkt, vart det likevel funne om lag 160 karplantar. Av sjeldsynte eller sparsame artar, somme av dei gode signalartar for baserik grunn, kan nemnast slike som bergmynte, breiflangre, brudespore, furuvintergrøn (typisk for tørre, rike fureskogar og sjeldsynt i ytre og midtre strok på Sunnmøre), gjeldkarve, grov nattfiol, kvitkurle (DC), myske, nattfiol, ramslauk, raudsildre, sanikel, skoggrønaks, skogmarihand, storklokke, stortviblad (svært sjeldsynt i midtre og indre fiordstrok), vårerteknapp og vårmarihand m.fl. Når ein legg flekkmadhand og småtviblad attåt orkidéane, vart det funne i alt ni ulike slag av desse (i Stranda vart det funne totalt 12 orld~rtar), mellom del også den sjeldsynte, raudlista kvitkurla (største, kjende førekomsten i fylket er på garden Espehjelle) vart den sjeldsynte furufåresoppen (DC) funnen to stader i Hasselvika. Av andre raudlisteartar ser det ut til at gråspetten (DC) held seg jamt i fureskogane her, og ein skal ikkje sjå bort frå at han er fast hekkefugl. Dette er utan tvil den viktigaste fureskogen av denne typen i Stranda og fjordstroka (det må likevel seiast at områda mellom Skjorteneset og Skotet i Stordal er ikkje undersøkte, her er det også innslag av kalkrik grunn). Dei andre undersøkte områda er i hovudsak soleksponerte og svært tørre, medan her er det ein råmerik variant. Same kva ein legg til grunn, er det klart at ein står andsynes eit svært viktig område (A1). Beliggenhet Området ligger på østsiden av Storfiorden, rett nord for Stranda sentrum. Naturgrunnlag Topografi Området består av en svært bratt østvent liside med mange bergvegger, skrenter og urer. I den nordligste delen av verneforslaget stiger det fra havnivå til øverste del_av kjemeområdet (600 moh.) på en strekning på ca 800 rn. Geologi Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Vegetasjonsgeografi Vegetasjonsone: Sørboreallmellomboreal Vegetasjonseksjon: 02 Klart oseanisk Klima Arsnedbør: 1315 mm. Middeltemperatur 5,9 C Målestasjon: Stranda-Helsem (84 moh.) Vegetasjon og treslagsfordeling Den søndre, smaleste delen av området opp til Kastargylet (ca. halvveis nordover i området langs fjorden) består hovedsakelig av variert lauvskog dominert av bjørk, men med innslag av rogn, selje, ask og lønn. Nord for Kastargylet dominerer eldre furuskog med innslag av hovedsakelig bjørk. Bergrunnen er fattig, men bratthet, rasmark og blokkmark gir grunlag for rik vegetasjon. Det er stor lokal variasjon i vegetasjonstypene i området I furuskogen veksler det mellom bærlyngskog og dkere partier med hassel i busksjiktet og mindre innslag av lågurtvegetasjon. I furuskogen nord for Kastargylet finnes også lauvskog i tre øst-vestgående mindre drog i terrenget med rikere vegetasjon som høgstaudeskog og lågurtskog. Lauvskogen er variert og består av både rene bjørkebestand og blandingsskog dominert av bjørk, men med innslag av varierende andeler rogn, selje, ask og lønn. Det er partier med åpen ur, rasmark og blokkmark i hele området. Skogstruktur og påvirkning Alder. Furuskogen er fieraldret, men ikke spesielt gammel og alderen ligger rundt 100 år, men det fantes enkelttrær langs befaringsruta rundt 150 år. Det er også mulig at eldre trær kan forekomme lenger opp i liene. Spredt i furuskogen og i lauvskogen finnes spredt med gamle og grove bjørketrær. Ellers er lauvskogen ikke spesielt gammel. Død ved: Det er spredt med død ved av furu i området og dette er hovedsakelig nyere vindfau. Død ved av lauvtrær utgjøres hovedsakelig av bjørk som stedvis er grov. Hogstspon Det var ingen synlige hogstspor langs befaringsruten, men tidligere hogstpåvirkning vises gjennom 157

3 relativ lite død ved og få gamle trær. Tekniske inngrep: Det går en kraftlinje i nedre del av lia langs hele vestkanten av området. Annet: Det finnes noen større graner langs stien i søndre del av området. Kjerneområder Det er ikke avgrenset kjerneområder innenfor vemeforslaget og hele området er beskrevet ovenfor. Lobada pulmonaria Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt ant. status av art Ar Otivenfittlav VU 1 I 1999 Lungenever Avgrensning og arrondering Hele OVF-eiendommen opp til tregrensen er inkludert i avgrensningen. Arronderingen er god og inkluderer en sammenhengende gradient fra fjord til høyrjell. Vurdering og verdsetting Representativitet: Området representerer et en variert og stedvis rik furuskog med naturlig treslagsammensetning som har stått urørt over lang tid. Det representerer også en høydegradient fra fiorden til høyfiell og eldre, intakt kystnær og oseanisk furuskog. Sjeldenhet: Det finnes tilsynelatende tilsvarende områder i de bratte liene langs fjordenel områdetet, men ihht. naturtyperegistreringene i kommunen er området karakterisert som spesielt for kommunen og fjordstrøkene i området. Det er tidligere gjort funn av rødlistearter av lav og det er funnet rike lobarionsamfunn på bergvegger. Området har også en rik karplanteflora. Sjeldne veg. typer. Mindre partier av furuskogen kan karakteriseres som lågurtfuruskog og i de rikere lauvskogdrogene finnes høgstaude- og lågurtskog. Det er ikke registrert sjeldne eller truete vegetasjonstyper i området. Størrelse: Vemeforslaget omfatter isolert sett et relativt lite areal. Naturtyperegistreringen Nakkane- Øygardsnakken fortsetter nord for OVF-teigen og i vernesammenheng bør hele området vurderes i sammenheng. Mangler ved skogvernet: Området vil bidra med et mindre areal med kystnær og oseanisk furuskog. Området er stedvis rikt og variert med partier med rikere vegetasjonstyper som lågurtskog og høgstaudeskog. Den rikeste lauvskogen er ikke gammel, men kan stedvis karakteriseres som eldre høgstaudeskog. Dette er en prioritert skogtype for vem i sør- og mellomboreal vegetasjonssone på Vestlandet, men arealet er relativt lite. Lauvskogen er variert og dominert av bjørk. Kystbjørkeskog er også en prioritert skogtype for vem på Vestlandet. Furuskogen er variert og ikke påvirket av skogbruk på lang tid og det har begynt og dannes død. Furuskogen har et restaureringspotensiale og vil på sikt utvikle naturskogkvaliteter i et kystnært og oseanisk område. Området vurderes som klart lokalt vemeverdig (*). Tabell: Kriterier og verdsettingfor hele området (jf. Verneforslag' på karf). (0): Verdien av kriteriet er fraværende/ube deli - : Ikke relevant. Se metodeka ittel for kriterier for sremesettin ø ø Ved dr e e'rele 4Gå e a s13, ø e ø - n 0 3 Totalt ** 0 ** * * * * *** Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave s. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T. E Evaluering av skogvernet. NINA Fagrapport s. Framstad, E., Øktand, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T. E Liste over prior=iterte mangler ved skogvernet. NINA Oppdragsmelding s. Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA.Temahefte s. 158

4 Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie NTNU Vitenskapsmuseet. 231 s. Kålås, JA., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, Norge. Meterologisk institutt Klimastatistikk Norge: http//met.no/observasjoner/index.html Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. NGU 2007a. Bergrunnen I Norge N250: NGU 2007b. Kvartærgeologisk kart: 159

5 Stranda prestegård `Furn:Tki <:en 479 ) mane--1 / ' _,,- Siætra 53 7 Bodaolsvika ; Naustvika.n\S (SkU:17rda'N;i: I4 n'elti) )); '1(1 t )(6')? 7 vtia r Hattevika Trollvardegg )j \ brda s riakkdh øy?d Eregriciva ) n. 4,- il// 1 Stranda, ornet) 71) --ellane Oshammare ramhu agen 168 1=1. ita6.. SI- gsta /? /i Naturfaglige Kjerneomrader,., -,,- :tk registreringer Verneforslag -11 Kjb Altematb, grense... / øykjebe (Z2..) 25igard Gisk hinci.. av skog på Opplysningsvesenets fonds eiendommer Naturtyper prmal 2007 Dmr for vurdering IDN 2006i ej N Malestokk: Kartografi: Juni 2007 Rutenett: 2 km Kartgrunniag: N5OR Ekvidistanse. 20 m WGS84 UTM32N r4prevista Verneomrader pr mai 2037,--,,, f., 't ' / Hel